Prestegård (gbr. nr. 77/1) og Eikertun Sykehjem, Hokksund, Øvre Eiker k., Buskerud, Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prestegård (gbr. nr. 77/1) og Eikertun Sykehjem, Hokksund, Øvre Eiker k., Buskerud, Norge"

Transkript

1 Gradiometerundersøkelse ved Eikertun Prestegård (gbr. nr. 77/1) og Eikertun Sykehjem, Hokksund, Øvre Eiker k., Buskerud, Norge av Richard Binns RB GeoArk 2008

2 2 Omslagsbildet: Den nordvestlige delen av åkeren mellom Rv 35 og Eikertun Sykehjem der det ble funnet mulige spor etter en rekke langhus og graver ved gradiometerkartlegging høsten Husene 1-3 befinner seg langs området med brunlig vegetasjon rett nedenfor skråningen som er dominert av grønn vegetasjon. Nordenden av disse husene befinner seg inne i skogen omtrent ved et større grantre på åkerkanten. Foto: Kari Støren Binns.

3 3 INNLEDNING Undersøkelsen ble foretatt etter oppdrag fra Buskerud fylkeskommune (v/rådgiver/arkeolog Bernt-Egil Tafjord) og Øvre Eiker kommune (v/arealplanlegger Anders Stenshorne). Sistnevnte var den primære kontaktpersonen i undersøkelsesperioden. Kartleggingen og relatert arbeid foregikk daglig i perioden september 2008 og ble utført av Richard Binns. Arkeolog Kari Støren Binns har bistått i arbeidet med foreliggende rapport. Fylkesarkeologene hadde foretatt arkeologisk registrering og begrenset maskinell sjakting i august 2008 i forbindelse med igangsetting av reguleringsplanarbeid knyttet til kommunale planer om å plante en rekke nye eiketrær langs Rv 35 som løper langs områdets nordøstkant, og å bygge nye boliger knyttet til Eikertun Sykehjem som ligger like vest for området. I sjakt 3, lagt ved siden av riksveien, ble det funnet mer eller mindre sikre stolpehull og veggrenner etter kanskje tre langhus (Lorentzen 2008). Det ble derfor bestemt at en større del av en kornåker mellom riksveien og sykehjemmet skulle kartlegges med gradiometer i håp om å kunne følge disse antatte jernalderhusene innover i åkeren samt å identifisere flere hustufter og andre fomminner. Åkeren hører under Eiker Gamle prestegård (gbr. nr. 77/1), hvis bygninger avgrenser det undersøkte området i sør. Blandingsskog avgrenser området i nord. GEOLOGISKE OG MILJØMESSIGE FORHOLD Det finnes trolig ingen berggrunnsblotninger i nærheten av det undersøkte området siden dette befinner seg på en mektig sand- og grusrygg mellom Drammenselva og Vestfosselva. Den øverste delen av området ligger ca. 18 m o.h. og den nedre delen er 4-5 m lavere. Ut fra generell kunnskap om den postglasiale landhevningen på Østlandet vil det si at havet trakk seg tilbake fra dette området for ca år siden. Fornminner i området kan derfor antagelig være både fra yngre bronsealder, fra hele jernalderen og fra middelalderen. Frem til rundt slutten av 1000-tallet var dette området del av et nes som stakk sørøstover mot den nåværende Vestfosselva som den gang var en del av fjorden der Drammenselva har sitt nåværende løp. Med lettdrevet jord og bra oversyn utover fjorden ville dette derfor ha vært et ettertraktet bosetningsted for jernalderbønder. Åkerens øverste del er en lang og ganske bred flate som også rommer riksveien og den eldre delen av kirkegården (øst for veien) ved Haug (Eiker) kirke (Fig. 1), som befinner seg ca. 80

4 4 m lenger sørøst. Terrenget skråner moderat ned mot vest-sørvest til et mindre NNV-SSØ orientert dalsøkk for så å stige litt i retning sykehjemmet. Overgangen fra flaten til der skråningen begynner for alvor (Fig. 5) kommer tydelig frem som et skifte i det magnetiske målingsbildet i enkelte av fremstillingene her (Fig. 2, 3, 6, 9). Opplysninger fra sjaktgravingsrapporten (Lorentzen 2008) og spredte jordborstikk indikerer at matjorden på åkeren er ca. 30 cm tykk på flaten øverst, men tykkelsen øker til vel 50 cm i skråningen og i det flatere terrenget i vest. Den er meget sandrik og er underlagt av lys, finkornig sand. Grus og stein (bl.a. leirskifer så vel som magnetisk gabbro) synes å forekormme sparsomt, men det fmnes relativt mange skjørbrente (kok)steiner, samt fragmenter av mur- og teglstein. Koksteinene og teglsteinene er tildels ganske kraftig magnetiske og utgjør feilkilder r. Figur 1. Arealet på åkeren vest for Rv 35 som ble kartlagt med gradiometer. A) De 30 feltene på 20 x 20 m som ble undersøkt med en målingstetthet på 0,25 x 0,25 m. B) De to arealene som ble undersøkt med en målingstetthet på 0,125 x 0,25 m.

5 5 for tolkning av positive magnetiske utslag, til og med antatte stolpehullrekker dersom steinene tilfeldigvis forekommer i linjer. Mursteinfragmentene synes å være lite magnetiske. Ved rekognosering av området den 25. august, med en del gradiometerskanning (se omslagsbildet), ble det avslørt store magnetiske forstyrrelser langs sørvestsiden av Rv 35, mellom denne og sjakt 3 som var blitt gravd der. Det ble antatt at dette dreide seg om en vann- og/- eller kloakkledning. Da et kart over slike ledninger kom fra kommunen en uke etter at kartleggingen hadde begynt, viste det seg at det var en hovedvannledning. De fleste målingene var allerede blitt innsamlet der på en søndag i forsøk på å unngå magnetiske forstyrrelser spesielt fra tungtrafikken langs den sterkt trafikkerte Rv 35. Det hadde da vist seg å være et ca. 10 m bredt belte med svære magnetiske forstyrrelser sørvest for der vannledningen ligger, dvs, tvers over sjakt 3 og det meste av plassen der jordhaugene fra denne hadde ligget. Trafikken spilte derfor liten rolle. Vannledningen gjorde at det i praksis nesten ble umulig å knytte stolpehull- og veggrenneregistreringene som ble gjort i sjakt 3 til de gradiometerregistrerte avvikene, noe som var ett av oppdragsgivernes hovedmål med oppdraget. Kommunens kart viste også en vannledning som går fra hovedvannledningen gjennom åkeren og frem til sykehjemmet. Denne ledningen gir et noe mindre bredt og kraftig avviksfelt, samt forstyrrelser i nordkanten (Fig. 2-4, 6, 9, 11). De kraftige avvikene knyttet til hovedvannledningen synes ikke å være de eneste magnetiske forstyrrelser i nærheten av sjakt 3. Flere steder, spesielt på felt 8, 14 og 22, viser bl.a. figur 2 sorte N-S løpende striper. Disse er antagelig forårsaket av gravemaskinen som tilbakeførte jordmassene ned i sjakt 3 kort tid før kartleggingen begynte. Felt 16, som er feltet som ligger nærmest sykehjemmet (SV-hjørnet ligger omkring 5 m fra veien like øst for bygningene og knapt 10 m fra den nærmeste bygningen) er delvis preget av et avrundet, kraftig avviksfelt. Hadde dette forekommet i et annet miljø der det var rikelig tilgang på løse steiner hadde det vært naturlig å tenke at et slikt avviksfelt var forårsaket av en gravrøys. Men her hvor det antagelig bare er sand i undergrunnen og stein var vanskelig tilgjengelig er det langt mer sannsynlig at dette avviksfeltet har noe med byggingen av sykehjemmet å gjøre. Antagelig markerer det et sted hvor skrot som kanskje inneholdt mange spiker ble brent. Dette er også sannsynliggjort av de mange høye spissene som forekommer

6 6 her på figur 11 (s. 24), noe som tyder på utslag av moderne jern. Sjenerende, regelmessige Ø- V striper forekommer på figur 2-4, 6-8 på en rekke sentrale felt. Disse er forårsaket av en teknisk feil som dataprogrammet ikke synes å være i stand til å håndtere. Geoploi Gradiometer Dala - c:\geoplot \comp\eiker\s.crup 1/Hta!Nel: ""`"" "'"er " 5( Il Displx Paraineters,t_ hp) Iffirinurn lasimum 9 h,1111,1,1 2 2 litt,1 les!'aleile gre pti Palelle I Iplittit \ wnlal Pluning Sistle 7:' ( Pr e, Re,olui \ ( 011,1p Pr (,, Remultulion i ( 1 * _ : ; 4,, 1A**-4, k.,,.4111,11>", Figur 2. Sammensatt skyggeplott over hele det kartlagte området som viser begge vannledninger med sine svært kraftige magnetiske utslag, samt magnetiske forstyrrelser knyttet til sjakt 3.

7 7 Figur 8a viser stedvis en hel del meget smale, omtrent NV-SØ-løpende, striper. Disse antas å skyldes moderne jordbruksaktivitet, antagelig pløying, spesielt siden de løper parallelt med åkerkanten i nordøst. METODER Instrumentet som ble benyttet er et FM 36 gradiometer spesielt konstruert av Geoscan, Bradford, England, til å foreta forholdsvis raske, ikke-destruktive undersøkelser av områder, primært i arkeologisk sammenheng. Apparatet kan måle små variasjoner i jordens magnetfelt ned til 1-2 m under overflaten. Når de magnetiske forholdene ligger til rette, er instrumentet i stand til å registrere avvik som kan være forårsaket av blant annet hustufter, gravminner, objekter av jern og keramikk, steinkonstruksjoner, ildsteder, ovner, koke- og kullgroper, brannflak og lignende, grater, konsentrasjoner av fosfatholdig kulturjord, veifar og stier. Hele området ble kartlagt på basis av felt som målte 20 x 20 m med målinger foretatt automatisk for hver 0,25 m både i S-N og V-Ø retning, noe som gir 6400 målinger pr. felt. Ved automatisk kartlegging stilles instrumentet inn på en bestemt ganghastighet og antall målingspunkter pr. meter i S-N retning. Det ble kartlagt 30 slike felt, hvorav 7 bare delvis ble dekket fordi de ble avskåret av Rv 35 i nordøst, skogen i nord eller prestegårdstunet i sør. To deler av dette området (benevnt Eiker 1 og 2) ble også kartlagt med større tetthet mellom målingspunktene i S-N retning, nemlig 0,125 m, og fortsatt 0,25 m i Ø-V retning. Dette gir målinger pr. 20 x 20 m felt. Et av disse arealene (Eiker 1) talte 5 felt og det andre (Eiker 2) 2 felt. Dette skulle kunne avdekke bl.a. flere (evt, mindre) stolpehull i tillegg til dem som synes å komme frem med primærkartleggingen, men det viste seg at få eller ingen flere avvik ble registrert. Denne detaljkartleggingen ga imidlertid bedre deflnisjon av en del avvik, spesielt i Eiker 1. En avstand mellom målepunkt på 25 cm regnes som det minimale for å ha en rimelig bra sjanse til å kjenne igjen et stolpehullsystem. Figur 1A viser hele området som ble kartlagt, og figur 1B viser de to arealene som ble kartlagt i større detalj. Et areal på inntil 140 m i både S-N og V-Ø retning ble dekket med til sammen 30 felt. Skogen utgjør grensen i nord, Rv 35 grensen i nordøst og gårdstunet grensen i sør. Feltene ble lagt opp ved bruk av målbånd og kompass. Ståle Lødemel fra kominunens tekniske etat brukte GPS med en nøyaktighet på ca. 1 cm for å måle inn felthjørnene etter at

8 8 gradiometerkartleggingen var fullført. Han kartfestet også en del av de antatte langhus-, gravog kokegropfunnene. RESULTATER Målingene ga gruimlag for å tolke noen usikre og andre sikre spor etter rundt 9 langhus, 20 kokegroper, 2 veifar og kanskje 13 gravminner. Figur 2-4, samt figur 5, viser alle disse antatte funnene, og en del er også illustrert i figur 6-9. Langhus I følge Johansen (1994, 206, ) lå en sentral urgård, Haug, i nærheten her allerede før år 0, og gravfunn viser at en storbonde og krigshøvding bodde her rundt 400 år e.kr. Det er derfor rimelig å tro at gradiometerkartleggingen ville kunne avdekke flere spor etter j ernalderbosetning, kanskje også spor fra bronsealderen. I august 2008 ble det også funnet spor etter kanskje tre hus i sjakt 3 (Lorentzen 2008). Syv forholdsvis sikre langhus (merket H 1-7 på figur 5) er da også tolket frem, primært på grunnlag av lange positive magnetiske lineære avvik. Disse punktavvikene antas å stamme fra magnetisk kontrast mellom hull etter tildels takbærende stolper og den omkringliggende sanden. Hullene er da antatt å være fylt med organiske rester etter stolpene, samt tildels skoningsstein og brent sand. Sistnevnte kan skyldes husbrann eller kan muligens stamme fra en delvis brenning av stolpefoten umiddelbart før stolpen ble satt på plass, i forsøk på å hindre tidlig forråttelse. En rekke av disse linjene synes å markere husenes yttervegger, men en god del innvendige takbærende stolper kan antagelig også gjenkjennes. I noen tilfeller gir de magnetiske signalene grunnlag for å antyde at husene er blitt nedbrent. I enkelte tilfeller kan det gjenkjennes mer eller mindre tydelige buete, eller omtrent rette, gavlvegger som knytter langveggene sammen, og dette styrker tolkningen av disse avviksmønstre som spor etter langhus. I et par tilfeller sees også tegn til veggrenner. Mulige ildsteder innenfor enkelte av husene synes også å være tilstede blant de magnetiske utslagene, men ildsteder er mindre åpenbare enn man kanskje kunne forvente. Langhusene varierer i lengde fra omtrent 20 m til minst 60 m. Tre av husene, blant dem den lengste, fortsetter inn i skogen nord for det kartlagte området, og har derfor en ukjent lengde. De fleste av de forholdsvis sikre langhusene har en antatt ytterbredde på omtrent m. I tillegg til disse langhusene viser kartleggingsresultatene et par temmelig usikre langhus (H 8, 9) samt en rekke avvik som kan gi grunnlag for tolkning

9 9 av flere stolperekker som kan være fragmenter etter enda flere langhus. Husene 1-3, samt 9, skiller seg fra de andre ved forskjellig lokalisering, orientering og konstruksjonsform, noe som kan tyde på en forskjell i alder. Geoplat Gradionteter Data - c:\geoplot\conip\eiker\7.entp +++ Data Set: l'orner X.Y: I Ilmom RigIP Corner X,Y: 560, 560 Display Parameters Shade l'iot ((hp) Minimum -2 Maxamm 0 ) Conlrasi 2 Units Dev Palene, gren,55.pn Palene Option. Norwal PIowng 1cale Printer Resolown (X) 600dw Protter 12esolulion ( Y 600dpi 6,13 5,33 4, ,71 1 I , ,03-7,17 ' -12, ' vk'f, Z41 < ;r1"..- 4a, ~4# 4-7p#4,, t- t #4 k, 4.- '", :7>, #4t\N'44/44't 44"1,P+11 Figur 3. Sammensatt skyggeplott over hele det kartlagte området, unntatt fire felt nærmest Rv 35 som var sterkt påvirket av magnetiske utslag fra hovedvannledningen og tilbakeføring av jordmassene som var blitt gravd ut av sjakt 3.

10 10 Groplot 3.1I - Gradiometer Dala - c:\gt oplot \comp \eiker\7.tnip +++ Data Set: I op 1.efi onter N,Y: I. I Botiont Rigla Corner X,1" 56P, Display ParaineferN Ylad, hp) Mlainpan -2 anam Conirost I Uni+, Std De, Paleue. Palelte Oppou \ounlal Plowng ",cale 7.-;(1 iiiici ISe-aataam taakip, Printer Remaui11in I , , P ' ils., I e 1j: 4a ' 1. 7 ' INIV' ', ' " _ ". ".9 Figur 4. Fargeutgave av et sammensatt skyggeplott over hele det kartlagte området, unntatt de fire feltene nærmest Rv 35. Hus 1 H 1-3 overlapper hverandre (Fig. 5) slik at det tildels er vanskelig eller umulig å si hvilke stolpehull-lignende punktavvik hører til hvilket hus. H 1 befinner seg på feltene 4 og 10, og er blant de tydeligste og sikreste i området, siden dets sydlige gavlvegg avtegner seg tydelig i

11 11 avviksmønstret (Fig. 2-4, 6, 7, 9). Huset er N-S orientert. Det synes å ha litt buete sidevegger, og gavlveggen mot syd er noe spissbuet. Avviksmønsteret er synlig i omtrent 24 m sørover fra skogkanten, og formen på stolpehullmønstret kan tyde på at huset kan ha en totallengde på omkring 30 m og en maksimum innvendig bredde på rundt 8 m. Begge langveggene synes å markeres av et lignende antall stolpehullavvik, men den vestre langveggen er mindre bra definert i nord, nær skogkanten, fordi de vestre langveggene til H 1-3 overlapper der. En del punktavvik forekommer innenfor de ytre langveggene, og disse kan muligens markere indre stolperekker men de er vanskelig å skille ut fra vestre langveggene til H 2 og 3. Ingen tydelig(e) ildsted(er) kommer frem i avviksmønstret. ø,4,/, G1 G2.... cy, 0 k ' M3,, ( y',,,., *-', I., G \ G8 \/ // /Ci 6/ / I H3 /!45 / 1 i,. ' / /144* ' *., i r in G / I -,cq / 7 t v *...\ a ' I d'. i. \\"" --C12. Qi _ '. s. GI5\., - s. 1 Figur 5. Tolkningskart som viser langhusene (H 1-9), ildsteder (I), graver (G 1-17), kokegroper (ol.) (fylte markinger) og veifar (kortstiplete linjer) som mer eller mindre sikkert ble påvist ved gradiometerkartlegging av åkeren vest for Rv 35. Hovedvannledningen, sykehjemsvannledningen, sjakt 2 og 3, samt overgangen til skråningen mot vest er også inntegnet.

12 12 l;e0p1, Cradiunieler Data - c:,ropiplwomp\eikvr \7.enip Data 'Net: I op I ( orner X.1 I I 130(10111 Right Coinci X. N 560 i(,u I)iNpIa) Parameter, 1)i0 1)cihii l'ioi ((.1,111111C,,) lirighiness -.5 DmIt Idli/ l'isel. ilillirig 'Neal,: I 7', ) Re,oinnon 61.11)(11), intei icuuiui ion (,111/dpi Figur 6. Sammensatt prikktetthetskart over hele det kartlagte området unntatt fire felt nærmest Rv 35 som blant annet viser veifarets (Kongeveien?) tras&r. Hus 2 H 2 er mindre åpenbart i avviksmønsteret når man vurderer gradiometerkartene 'ovenfra'. Men når kartene studeres nedover papiret i nordlig retning avtegner det seg ganske tydelig to

13 13 parallelle linjer med små punktavvik som løper i nesten NNV-SSØ retning. Dette mønstret strekker seg over feltene 4, 5, 10, 11 og 18 (Fig. 2-4, 6, 7, 9) og fortsetter trolig uavbrutt ved skogkanten i nord. Gavlveggens plassering mot SSØ er litt uklar. Et mulig gavlveggsmønster kan skimtes ca. 8 m inn i felt 18 fra nord, og et annet synes å forekomme omtrent på sydgrensen til felt 18 eller litt utenfor (Fig. 2-4, 6, 7, 9). Den siste kan være en forlengelse eller forskyvning av huset mot sør. Huset kan ha hatt en lengde på bortimot 60 m innenfor åkeren, med ukjent fortsettelse inn i skogen i nord. Den mulige alternative søndre gavlvegg vil eventuelt gjøre det rundt 12 m kortere. I forbindelse med en eventuell ombygging av huset må det også nevnes at sikting langs husets lengde (i hvert fall på figur 2-4 og 7) også viser to parallelle linjer med punktavvik innenfor disse ytre linjene over en lengde på minst 30 m. Den vestligste av disse lineære avvikene forekommer ca. 3 m innenfor husets vestre yttervegg i felt 10 91,. r a: ;6,111 ;r 4 "., a,, T d-. 1,»,.h.,.,. A't 4' '1 _ 8,..1 _,,.., ' 12 ' -,t.....p. - e' --'.. I( _..;_:!..; 44 ih h, *ør drå I. 11. '. 4r. ', t *., N. ',. s., t. 4..'., ' I.'r. 111 å ' 4..,.4.. '..,.,46 4 dr ' 1 t * kte T ' II. t ' ' 4 1 '.1 ' ; '.1.1 ø i 8...'. : 14 s.,.... i gi i..,..? t. ' i.1.*.2h d... Alr ' '. 1 f 41 k ' -. '.." ø ' ''' h ',,, ø t # '. 1 t ' a I ". 4, ik,. #', ': - di # 'w -, h 1 4 "I- 4, * Nr * a '. i,.... J ' år, ', ' t. i d I P A.. 4..". > t.. *, 4,. a. b. Figur 7. Sammensatte skyggeplott over de syv feltene som dekker området der hus 1-3 befinner seg. a. gråskalaplott, b. Fargeplott.

14 14 og 18, og en motsvarende stolperekke synes å forekomme ca. 2 m innenfor den østre langveggen i feltene 11 og 18. Disse representerer antagelig indre stolperekker til H 2, men de kan muligens markere et særskilt, formodentlig eldre, hus som i så fall var ca. 5 m bredt og minst 30 m langt. Langveggene til 112 er rette og avviksmønstret som indikerer antatte stolpehull tyder på en bredde på omtrent 10 m. Avviksmønstret som markerer husets VSV-lige langvegg krysser gavlveggen til H 1 like sør for felt 4 (Fig. 5). Et par litt kraftige avvik langs husets midtlinje i felt 10 og 18, samt et enda kraftigere avvik i felt 4, kan markere ildsteder, men sistnevnte ligger nær den østre vegglinjen til H 1 og kan derfor være et stolpehull. Den østre langveggen til 112 synes å ha forstyrret gavlveggen til H 3, noe som indikerer at H 2 er yngre enn H 3. Den passerer også tett inntil et par antatte ildsteder i H 3. Hus 3 H 3 danner det siste i denne klyngen av H 1-3 og overlapper med H 1 og 2 mot skogkanten i nord (Fig. 2-7, 9). H 3 er orientert mellom NNV-SSØ og NV-SØ og strekker seg over felt 4, 5 og 11. Omtrent midt i sistnevnte felt avtegner det seg en mulig gavlvegg som har en buet form og synes å bestå av 5 forholdsvis store stolpehull like innenfor en veggrenne som er markert av en negativ avvikslinje (Fig. 2-4, 6, 7, 9). Den befinner seg omtrent 40 m i husets lengderetning fra skogkanten. Basert på formen på de meget svakt buete langveggene viser figur 5 at den nordvestre gavlveggen antas å befinne seg ca. 7-8 m inn i skogen, slik at huset muligens har en totallengde på rundt 43 m. Langveggene til FI 3 er noe mindre bra definert enn dem som tilhører H 1 og 2, med større avstand (minst 3-4 m) mellom tilsynelatende stolpehullavvik. Husets vestre langvegg er særlig diffus, delvis fordi den overlappes både av H 2 og H 1, slik at det er vanskelig å avgjøre hvilket av de antatte stolpehullavvikene hører til hvilket hus. Den østre langveggen til H 2 synes å ha forstyrret gavlveggen til 113 i sørvest. Stolpehullmønstret tyder på at H 3 er vel 13 m bredt. Fire ganske kraftige avvik ligger langs en linje rundt 3 m sørvest for husets nordøstre langvegg. Jordborstikk her viste ingen tegn til trekull slik at disse avvikene heller kan tolkes som markering av større takbærende stolper enn ildsteder. Et par forholdsvis kraftige positive avvik henholdsvis ved grensene mellom felt 4 og 5 og felt 5 og 11 tolkes derimot som mulige ildsteder, selv om jordborstikk heller ikke har konstaterte trekull. Men her viste det seg umulig å presse jordboret gjennom de 50 cm med matjord og ned i underliggende sand uten å miste sanden samt eventuell trekull fra jordboret. Den sydligste av disse mulige ildstedene utgjør sentrum på et større 'slørete' og uregelmessig avviksfelt, og hele dette avviket kan tenkes å markere en langstrakt grue omtrent langs husets midtlinje.

15 15 Hus 4 Figur 2-4, 6, 8, 9 viser ganske tydelige tegn til ett langhus nord på det flate området vest for Rv 35. Antydning til minst et par hus til er også tilstede (se nedenfor). H 4 (og de andre mulige husene) er orientert omtrent NØ-SV; det vil si at de har sine sørvestlige gavlvegger orientert mot den antatte dominerende vind- og regnvær-retningen slik som tilfellet er med langhusene på Veien ved Hønefoss. Figur 5 viser den mest sannsynlige tolkningen av avvikene her. Den tydeligste og derfor sikreste av disse husene (H 4) ligger vesentlig på felt 13, men fortsetter såvidt inn i felt 12, 19 og 20. Under forholdene i felten ble H 4 feiltolket som to særskilte, parallellstilte hus (4 og 5), som derfor bare var 4-5 in brede. Dels på grunnlag av bedre datautstyr er det imidlertid nå blitt ganske klart at avviksmønstret tegner kun ett hus her. I følge denne tolkningen markeres begge langveggene til H 4 av ytre og indre linjer med punktavvik. Mellom disse ytre og indre vegglinjene finnes et generelt positivt magnetisk areal som kanskje kan tolkes som indikasjon på at husets vegger er blitt utsatt for brannskader (vegger bestående av leire, jord, kvister og halm, samt brent sand i undergrunnen). f.«-/.+,' 4 t Itt".,v_ H-r- «elr't ".!V Ø."T-,. f ' v v, ' -.., jr, "::# ", '' 1..,,e '"4'..,, Y..,--A. 4i, 11..,,,I,11 1.", *: il i ' ',. ' ;,. 1...,,lifi ". I:.., h, 1.4..< h.1 *,i,.#''', 4. Qr,. lb. -1:"...f*-9, P',.,' :;:" i,, j, r ii, ',..k.a1,.".4 kz--r.i ir- rat "41* '." ifilf;.; r,... ' _.. ;r.4f 4,.:1 1 ;,64:74/1ki," _ah..._ a $1 a. b. Figur 8. Sammensatt skyggeplott over de fem feltene som ble undersøkt i størst detalj på åkerens øverste del; a. gråskalaplott, b. fargeplott.

16 16 Huset har en ganske tydelig og buet gavlvegg mot nordøst, mindre tydelig mot sørvest, i begge tilfellene vesentlig markert med generelt forhøyet magnetisme fremfor et stolpehulllignende mønster. Langveggene er svakt buet. Avviksmønsteret tyder på at huset utvendig var bortimot 30 m langt og rundt 12 m bredt på det bredeste. Det sentrale gulvarealet innenfor de indre vegglinjene registrerer jevn, nøytral til svak negativ magnetisme avbrutt av 3-4 positive punktavvik omtrent langs husets midtlinje. De sydvestligste og nordøstligste av disse er mest markert og kan muligens tolkes som markering av mindre ildsteder (Fig. 2-4, 8, 9). Hus 5 H 5 ligger umiddelbart nordvest for H 4 og husene synes å ha en felles langvegg. Huset ligger vesentlig på felt 12, men strekker seg også inn på felt 6, 7 og 13. Det er betydelig mindre klart markert og noe mer usikkert enn H 4, men de magnetiske uttrykkene ligner hverandre. Huset er kanskje litt mindre, ca. 26 m langt og 10 m bredt. Husets form er hovedsaklig markert ved to parallelle konsentrasjoner av magnetisk positive avvik som antas å markere arealet mellom ytre og indre langvegger som er blitt utsatt for brann, slik som ble beskrevet under H 4. Antydning til en buet gavlvegg er tydeligst i nordøst. Hus 6 To tettløpende "veggriller" fylt med trekull ble funnet i sjakt 3 noen meter nord for sykehjemmets vannledning (Lorentzen 2008). Disse kan kanskje knyttes opp mot en kurvelineær rad bestående av ca. 6 prikkavvik som krysser den nordlige delen av felt 25 (Fig. 2-4, 6, 9). I hvert fall den østligste av disse avvikene (kanskje de to østligste) må ligge innenfor sjakt 3 og et par andre innenfor der jordmassene fra sjakt 3 var plassert (Fig. 5). Det er derfor en viss risiko for at de dreier seg om tilfeldige magnetiske kilder (skjørbrent stein, teglstein eller spiker). Avviket som ligger klart innenfor sjaktens areal bør rimeligvis svare til struktur som ble karakterisert som 'mulige stolpehull' men som ikke ble nættnere undersøkt (Lorentzen 2008). Figur 9 viser at dette avviket er betydelig kraftigere enn det man skulle tro struktur ville ha ført til, og dette gir god grunn til å tvile på om avviket dreier seg om et stolpehull. Det er likevel fristende å tro på en sammenheng mellom disse indikasjonene på husrester. Det kurvelineære avviket ligner uttrykket til gavlveggen hos H 3. Dette eventuelle (men ganske usikre) huset ser ut til ha en bredde på ca m. Omtrent langs midtlinjen befinner det seg imidlertid en avvikslinje som løper ca. 7 m (kanskje 11 m dersom to prikkavvik tas med Fig. 2-5, 9) i nesten NNØ-SSV retning. Denne linjen ble først antatt å representere en veggrenne der innholdet i rennen var blitt magnetisert enten ved brenning av

17 17 Genplot 3.0-6radiometer Data - e:\geoplotkomp\eiker\s.etnn +++ Figur 9. Sammensatt skyggeplott over hele det kartlagte området med de kraftigste positive avvikene farget i rødt. Dette gir en antydning om plassering av kokegroper, men langt fra alle de røde merkene er kokegroper, noen dreier seg om moderne jernobjekter og de mindre kan f.eks. være tilfeldige stein eller teglstein, eller de kan være ildsteder. underliggende sand eller ved tilførsel av, for eksempel, matjord. Siden den løper omtrent parallelt med 'veggrillene' i sjakt 3 ble det videre antatt at disse to sett med avvik svarte til

18 18 hver sin langvegg i ett hus. Men den tilsynelatende gaviveggen passer ikke inn i denne teorien. Om disse forholdene kan tyde på overlappende hus eller ombygging av hus, eller om den sydlige?veggrennestrukturen egentlig skyldes forstyrrelse forårsaket av gravemaskinarbeid, er umulig å ha en klar formening om. Det bør også legges til at både de 3-4 østligste prikkavvikene og?veggrennen egentlig burde ligge innenfor arealet som er magnetisk forstyrret av hovedvannledningen og/eller tilbakeføring av jordmassene i sjakt 3 dersom man sammenligner med de respektive avstandene nordvestover. Hus 7 Det er mulig å skimte minst ett antatt langhus lengst sør i det kartlagte området, hovedsakelig i feltene 26 og 29 (Fig. 2-6, 9). Det er orientert mellom NØ-SV og NN0-SSV, altså omtrent parallelt med H 4 og H 5. I likhet med disse er dette huset markert ved både svake lineære punktavvik som antas å markere stolpehull i litt buete ytre og indre langvegger, og felt mellom disse som har generelt forhøyet magnetisme som kanskje indikerer at veggene var blitt brannskadet. Klare tegn til gavlvegger mangler, men i nordøst synes II 7 å ende i en avrundet gavlvegg såvidt inn i felt 23 og 24. Ut fra formen på langveggene er det rimelig å tolke husets lengde til vel 40 m, og at det har en maksimum bredde på rundt 16 m, men disse målene er muligens gjort noe overdrevet på grunn av måten ytterveggene har falt på. Et midtstilt ildsted synes å være tilstede omtrent midt i huset (Fig. 5). Andre mulige hus En rekke fragmentariske lineære avvik bestående av stolpehull-lignende prikkavvik forekommer spredt i det meste av det undersøkte området, men få eller ingen av dem synes å kunne knyttes sammen til å danne huslignende former. Men i hvilken grad slike former kommer frem i det hele tatt er tildels avhengig av parametrerne som blir valgt når man arbeider med programvaren. En del av disse linjene kan tilhøre hus der resten av stolpehullene har gitt utilstrekkelige magnetiske utslag for å bli registrert av gradiometeret eller programmet. En del kan ha tilhørt hus der de andre stolpehullene er blitt ødelagt, kanskje på grunn av forhistorisk dyrking på stedet. En del kan egentlig være stakehull og ikke stolpehull, og derved for eksempel tilhøre inngjerdinger eller hesjer. Og atter en del kan skyldes rent tilfeldige lineære avvik forårsaket av tegistein, kokstein mv. De mest prominente av disse lineære avvikene er kort omtalt her.

19 19 Et omtrent ovalformet avviksmønster som kommer frem på felt 2 og 6 kan muligens representere et nytt langhus (H 8) (Fig. 2-4, 8, 9). Dette synes å være rundt 18 m langt og 8 m bredt, og det er også orientert omtrent parallelt med H 4 og II 5. Figur 2-4 og 9 viser antydning til minst ett langhus (H 9) som vesentlig ligger på felt 9 og 16, men som fortsetter såvidt inn i felt 17 (Fig. 5). To kurvelineære veggrennelignende avvik og et lineært avvik befinner seg lengere vest på felt 9 og 16 (Fig. 2-5, 9), og disse kan muligens også markere langhusfragmenter. Felt 9 og 16 var de to feltene som ble lagt til i slutten av undersøkelsen for å se hvorvidt det fantes spor etter fornminner i nærheten av den funntomme sjakt 2 og de planlagte nye sykehjemshusene. fl 9 betraktes som betydelig mindre sikker enn H 1-4 og II 7, dels fordi det delvis ligger innenfor området som er forstyrret av graving av sjakt 2. Husets sørvesthjørne ligger dessuten i kanten av den delen av felt 16 som er påvirket av et stort og kraftig avviksfelt som antas å ha oppstått under bygging av sykehjemmet. I likhet med nabohusene 2 og 3 er dette mulige huset orientert omtrent NNV-SSØ. Hustolkningen baserer seg på tre tydelige rekker med stolpehulllignende avvik godt utenfor det moderne avviksfeltet. Det østligste, og særlig det vestligste, av disse består delvis av forholdsvis kraftige positive avvik. Disse kan muligens være ytre stolperekker, mens en tredje rad med mindre tydelige avvik forekommer mellom disse og kan muligens markere en indre stolperekke eller ombygging av et hus. En annen mulighet er at den vestligste raden tildels representerer ildsteder, og at husets vestlige langvegg ikke er identifisert. Dette mulige huset har en mer rektangulær form enn de fleste andre hus i området, men en mulig gavlvegg mot SSØ er litt buet. Husets utstrekning mot NNV er ganske uklar. Langveggen i NNØ synes å fortsette minst 7 m lenger enn SSV-veggen, i retning sittegruppen like utenfor åkeren (der de nye sykehjemshusene er tenkt plassert). Men fiere av disse stolpehullaktige avvikene forekommer i så fall innenfor det arealet som er berørt av sjakt 2 eller jorddeponeringsplassen tilhørende sjakten, og kan derfor godt være knyttet til nyere tids virksomhet. Husets bredde mellom stolperekkene synes å være ca. 6,5 m (Fig. 2-5, 9). På felt 27 og 30, øst for H 7, befinner det seg flere parallelle avviksmønstre som synes rimeligst å tolke som markering av husrester (Fig. 2-4, 9). De løper alle i omtrent NNØ-SSV retning, omtrent parallelt med H 7 og de andre antatte husene på det flate området vest for Rv 35.

20 20 Graver Et rikt utstyrt gravfunn som ble gjort i 1700-tallet viser at en storbonde og krigshøvding bodde på Haug rundt 400 år e.kr. og en stor gård lå antagelig her allerede før år 0 (Johansen 1994, 206, ). En skriftlig beretning fra 1700-tallet omtaler "mange sandhauger" her ved Eiker prestegård (Johansen 1994, s. 206), og det var i en av disse at gravfunnet ble gjort. Det er derfor naturlig å forvente at gradiometerkartlegging vil kunne avdekke spor etter bunnrester av opptil flere gravminner som er blitt slettet fra overflaten ved moderne jordbruksdrift og andre virksomheter. De fleste må nødvendigvis være yngre enn hustufter som de ligger oppå. Et flybilde som ble mottatt fra fylkesarkeolog Bernt-Egil Tafjord i forbindelse med planleggingen av dette oppdraget, viser tildels tydelige vekstspor på åkeren. Sporene, som kan se ut til å markere gravrester, i ett tilfelle eventuelt et brannflak eller en kokegrop, skyldes forskjeller fuktighets- og vekstforhold. Figur 10 viser en forstørrelse av den sentrale delen av dette flybildet, der minst 11 slike vekstspor kommer frem som (hovedsakelig) runde flekker, eller i et par tilfeller ringer, som er mørkere enn omgivelsene. Det antas at forskjellene i fuktighets- og vekstforhold skyldes at det her er mindre lett drenerbart underjordsforhold grunnet fet kulturjord, (eller) rester etter likbrenning eller rituellehandlinger. Flybildet er ikke helt loddrett, noe som gjør det litt vanskelig å sammenligne med gradiometerkartene, og det er nødvendigvis noe forskjell i målestokk mellom figur 10 og de magnetiske kartene. Men de fleste av vekstsporene kan allikevel sannsynligvis identifiseres som identisk med magnetiske utslag som kommer frem i figur 2-4, 6 og 9. Det kan tilføyes at en Hokksundmann som oppsøkte meg under feltarbeidet fortalte om observasjoner av vekstspor under en tur med seilfly i distriktet for en tid tilbake. Flyveren hadde fortalt at han ofte hadde sett slike spor. Dette er noe som bør følges opp. Ti av de elleve vekstsporene som vises ganske tydelig på figur 10 befinner seg i to grupper, en nord og en midt i området. Det finnes også enkelte tvilsomme antydninger til vekstspor, blant annet to N-S orienterte båtgravformete spor på flaten, rundt m øst for sykehjemmet og m sør for et grantre ved åkerkanten. Det ene av disse sporene 'forsvant' imidlertid når flybildet ble forstørret for å lage figur 10, men det andre (det ellevte på figur 10) er så vidt synlig lengst vest, på tvers av det fjerde traktorsporet. Antydning til en lignende struktur kan såvidt sees også på figur 2-4 og 9 (se Fig. 5), men den ansees som ganske tvilsom som fom-

Gradiometerundersøkelser ved. Nordsand (g/br.nr. 28/4 og 13), Sandsøya, Bjarkøy k., Troms

Gradiometerundersøkelser ved. Nordsand (g/br.nr. 28/4 og 13), Sandsøya, Bjarkøy k., Troms Gradiometerundersøkelser ved Nordsand (g/br.nr. 28/4 og 13), Sandsøya, Bjarkøy k., Troms av Richard Binns M.Sc. RB GeoArk, Rapport 2011-2 1 Forsidebilde Steinheimhusene og den sydlige delen av det undersøkte

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Arkivsak nr.: 12/5696 Befaringsdato: 21.24.5., 27.29.5., 30.5. og 4.6.2013 Kommune: Meløy Gård: Sørfore Øvre og Dalen Gnr. 67 og 70 Formål: Områderegulering gang og sykkelveg FV17

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGE YTRE GNR..168 BNR.386 LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica Jensen Bueklev 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skollevoll Gnr 36 Bnr 343 Farsund kommune Rapport ved Yvonne Olsen R A P P O RT F R A K U LT U R H

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER 1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING ROM ØSTRE GNR..155 BNR.4 LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica Jensen Bueklev 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner Vår ref.: 10/8505 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Rykkinveien 100 gbnr 94/23, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn.

Detaljer

Ved/dato: Hans Marius Johansen 09.12.2010 Ad: Maskinell søkesjakting og befaring i forbindelse med ny veg Sveberg- Hommelvik, Malvik kommune

Ved/dato: Hans Marius Johansen 09.12.2010 Ad: Maskinell søkesjakting og befaring i forbindelse med ny veg Sveberg- Hommelvik, Malvik kommune KREVTIVETRONDELAG Arkeologisk Kommune: Malvik Rapport Gårdsnavn: Grønberg, Halstad Gårdsnr./bnr.: 48/-, 49/- Ref.: Arkivsaksnr. 200901523-15 Kopi: NTNU Vitenskapsmuseet, Malvik kommune Vedlegg: 1 kart

Detaljer

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N K YRKJEBYGD. Gnr 4, Bnr 8. Kokegroplokalitet. Foto tatt mot nord. Rapport ved Ghattas Sayej

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N K YRKJEBYGD. Gnr 4, Bnr 8. Kokegroplokalitet. Foto tatt mot nord. Rapport ved Ghattas Sayej N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K E R E G I ST R E R IN G E R K YRKJEBYGD Gnr 4, Bnr 8 Å SERAL KOMMUNE

Detaljer

Røyken kommune Spikkestad Nord B4

Røyken kommune Spikkestad Nord B4 KULTURHISTORISK REGISTRERING BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Spikkestad Nord B4 GBNR.: 6/5 SAKSNR: Oversiktsbilde over planområdet. Spikkestad Gård sees i enden av åkeren. Navn på sak: Spikkestad Nord 6/5 Kommune:

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ROSSELANDSVEIEN 46 SONGDALEN KOMMUNE GNR 75 BNR 5,6 Rapport ved:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann

Detaljer

Reguleringsplan Bingeplass 11/2607, Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Reguleringsplan Bingeplass Saksnavn Saksnummer 11/2607 Kommune Gårdsnavn Reguleringsplan Bingeplass

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Arkeologisk Rapport II

Arkeologisk Rapport II Arkeologisk Rapport II Kommune: Melhus Bruksnavn: Holem, Molykkja, Buan Gårdsnr./bnr.: 44/1, 49/8, 48/3 Ref.: Arkivsaksnr. 200910089-13 Kopi: Berørte grunneiere, Melhus kommune, Trondheim kommune, Riksantikvaren,

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

2012/4788 Hurum kommune

2012/4788 Hurum kommune 2012/4788 Hurum kommune Nordlig del av planområdet, sett mot SØ Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2013 Saksnavn Søndre Sætrevei Saksnummer 2012/4788 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SKIEN KOMMUNE BUERFLATA PÅ ÅKRE GNR. 75, BNR. 1-1 - RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Åkre

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting

Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting Kulturarvenheten Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken 1 2860 HOV Norge Vår ref.: 201402889-2 Lillehammer, 3. februar 2014 Deres ref.: Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport

Detaljer

Vedlegg: Voll, gnr. 28/1. Askeladden idnr. 136250 ENK ID BESKRIVELSE Kokegrop, tilnærmet sirkulær med diameter 1,40x1,30m. Skjørbrent stein og kull i overflaten, ellers brungrå 1 sandblandet silt i

Detaljer

2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune

2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune 2015/407 Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2015 Saksnavn Saksnummer 2015/407 Kommune Gårdsnavn 2015/407 Gesellveien Kongsberg kommune Gårds- og 7416/26, 27, 28, 29 og

Detaljer

Sjakt med funn av tre kokegroper Id 178710. Bilde tatt mot sørøst.

Sjakt med funn av tre kokegroper Id 178710. Bilde tatt mot sørøst. Arkivsak.nr: 13/8937 Befaringsdato: 22.-26.9., 29.9.-3.10. og 6.-7.10.2014 Kommune: Bodø Gård: Mørkved Gnr: 42, Bnr: 1-5, 7, 9, 35 m/flere Formål: Arkeologisk registrering i forbindelse med oppstart av

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K R E G I ST R E R IN G, DY N GVO L L FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27,

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Svensejordet, på Venstøp GNR. 8, BNR. 22,28,57 Figur 1: Ildstedet i sjakt D, tatt mot sør RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal

Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal Dette bildet, som ble fremskaffet av Sigmund Heldal fra Sannidal Historielag, viser området rundt Sannidal stasjon

Detaljer

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg . Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg Gårdsnr./bnr.: 69/9 Arkivsaksnr.: 201410959-8 Kopi: Forsvarsbygg, Ørland kommune, NTNU Vitenskapsmuseet Vedlegg: utdrag fra dateringsrapport

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Øvre Kvåle Gnr 140 Bnr 5 Farsund kommune

Øvre Kvåle Gnr 140 Bnr 5 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Øvre Kvåle Gnr 140 Bnr 5 Farsund kommune Rapport ved Bente Isaksen R A P P O RT F R A A R K E O L O

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SKIEN KOMMUNE ØSTRE KJELLEMO - TOLLNES GNR. 221, BNR. 350 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn:

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

Arkeologisk Rapport. Kommune: Trondheim. Gårdsnavn: Ranheim vestre Gårdsnr./bnr.: 23/1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling

Arkeologisk Rapport. Kommune: Trondheim. Gårdsnavn: Ranheim vestre Gårdsnr./bnr.: 23/1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Arkeologisk Rapport Kommune: Trondheim Gårdsnavn: Ranheim vestre Gårdsnr./bnr.: 23/1 Ref.: Arkivsaksnr. 200105748, 200203799, 200505129 Kopi: Riksantikvaren, NTNU - Vitenskapsmuseet, Bachke Grande bygg,

Detaljer

Skien kommune Kongerød skole

Skien kommune Kongerød skole TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Kongerød skole GNR. 223, BNR. 16 M.FL. Bilde 1: Kongerød skole, Skien. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G /

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Notodden kommune Høymyr

Notodden kommune Høymyr TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Høymyr GNR. 90, BNR. 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Høymyr Gardsnummer: 90 Bruksnummer:

Detaljer

Skien kommune Larønningen

Skien kommune Larønningen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Larønningen GNR. 221, BNR. 2, 3, 2138 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Larønningen/Bybakken Gardsnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER SKINNARSMOEN Gnr 103 Bnr 4,5,23,42 SONGDALEN KOMMUNE Figur 1: Flyfoto over Skinnarsmoen Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport S.nr. 13/6079 4. februar 201 4 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Borgen vest Ullensaker kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Innhold

Detaljer

Skien kommune Bergan gnr 268 07-4112

Skien kommune Bergan gnr 268 07-4112 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Bergan gnr 268 07-4112 GNR. 268, BNR. 9 OG 44 Bilde 1 P8310116 Utsikt fra grunneier Oppebøens gård, tatt mot Norsjø i nordøst. R A P P

Detaljer

Vikersund Bad. 2013/3609 Modum

Vikersund Bad. 2013/3609 Modum 2013/3609 Modum Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Saksnavn Vikersund Bad Saksnummer 2013/3609 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer Tiltakshaver Modum 95/86, 74/8, 95/82, 95/353, 623/3018

Detaljer

Figur 1: Planområdet. Retning NØ. Foto: Kim Thunheim

Figur 1: Planområdet. Retning NØ. Foto: Kim Thunheim RAPPORT 38 2012 REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN Sømme GNR.15 BNR.3 og 46 SOLA KOMMUNE Figur 1: Planområdet. Retning NØ. Foto: Kim Thunheim Kulturseksjonen ved Fylkeskommunen er førsteinstans

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologisk rapport ved Stian Hatling Seksjon for ytre kulturminnevern

Detaljer

Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1. R e i d u n M a r i e A a s h e i m

Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1. R e i d u n M a r i e A a s h e i m s.nr 14/26849 9.mars 2015 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1 Ullensaker kommune R e i d u n M a r i e A a s h e i m Arkeologisk feltenhet,

Detaljer

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark GNR. 38, BNR. 5 Kullgrop, ID 127580 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn:

Detaljer

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen REGIONALAVDELINGEN F YLKESKK ONSERV ATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Andabeløy Gnr 109 Bnr 10 Flekkefjord kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Flekkefjord

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Radarmåling ved Avaldsnes

Radarmåling ved Avaldsnes Radarmåling ved Avaldsnes Pål-Aanund Sandnes og Egil Eide 3d-Radar AS Dato: 3. september 004 Oppdragsgiver: Avaldsnesprosjektet, v/marit Synnøve Vea. Innledning Denne rapporten inneholder data fra georadarmålinger

Detaljer

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R117067.

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R117067. Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med VA-ledning fra 42/7 Ås kirkegård II til 41/1 Norderås i Ås kommune, Akershus. ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CO039-5-1

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.99/17 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LØYNINGA, HOLUM GNR.99/17 MANDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

Porsgrunn kommune Gravaveien - Heistad

Porsgrunn kommune Gravaveien - Heistad TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Gravaveien - Heistad GNR. 65, 66, 67, 69, BNR. 3, 8, 9, 13, 85, 116 Figur 1. Oversikt over planområdet. Gravemaskinen fyller igjen sjaktene.

Detaljer

B 2015/6. Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg

B 2015/6. Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg B 2015/6 Arkeologiske undersøkelser av treskipet hus og øvrige bosetningsspor fra eldre jernalder. Del 2: vedlegg Einargården, Sande gnr. 33, bnr. 8, Sola kommune, Rogaland. Florence Aanderaa AM saksnummer:

Detaljer

RAPPORT: Arkeologisk overvåkning

RAPPORT: Arkeologisk overvåkning RAPPORT: Arkeologisk overvåkning Sak Nøtterøy kirkegård, utskifting av gjerde Gbnr 126/1 Kommune Nøtterøy Saksnummer 201211630 Rapportdato 12.02.2013 www.kulturarvvestfold.no Tiltakshaver: Adresse: Nøtterøy

Detaljer

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad . Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Røstad Gårdsnr./bnr.: 81/2 og 10 Arkivsaksnr.: 201509112-7 Kopi: Ørland kommune, NTN U Vitenskapsmuseet Vedlegg: Kartvedlegg Ved/dato: Ingvild Sjøbakk,

Detaljer

Bamble kommune Trosby - Kjøya

Bamble kommune Trosby - Kjøya TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Trosby - Kjøya GNR. 88, BNR. 3 OG 48 Figur 1: Maskinfører Halvor Rogn Stokke i planområdet og Sjakt 1 i forgrunnen. Tatt mot SV. RAPPORT

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Løkka Skinsnes Gnr 39 Bnr 123, 130 Mandal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1 R A P P O RT F R A

Detaljer

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland

Vågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art

Detaljer

Rapport, arkeologisk registrering

Rapport, arkeologisk registrering Rapport, arkeologisk registrering Lindhøy barnehage Gbnr 52/3,19,27,159 Kommune Tjøme Saksnummer 201506010 Rapportdato 08.03.16 www.vfk.no/kulturarv Tiltakshaver: Adresse: Registreringsdato: utført: Rapport

Detaljer

Figurer... 2. 1.0 Sammenfatning og vurdering av undersøkelsene på Fremste Teigane, Hareid Kommune, Møre og Romsdal... 4

Figurer... 2. 1.0 Sammenfatning og vurdering av undersøkelsene på Fremste Teigane, Hareid Kommune, Møre og Romsdal... 4 Figurer... 2 1.0 Sammenfatning og vurdering av undersøkelsene på Fremste Teigane, Hareid Kommune, Møre og Romsdal... 4 2.1 Bakgrunn for undersøkelsene... 6 2.2 Tidligere funn i området... 8 3.0 Topografi...

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål.

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål. SNITTSKJEMA Dato Initialer Prosjekt Gård Gnr/bnr Kommune Fylke Sjaktnr Plantegning: 1: Anleggsnr Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: Dybde: 14 c prøve nr Profiltegning:

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER ÅROS Gnr 20 Bnr 4,92 m.fl SØGNE KOMMUNE Lokalitet A, id:115566, foto tatt mot øst. Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Fleskhus, gnr/bnr 3/1 Verdal kommune Nord Trøndelag T- 24144

Fleskhus, gnr/bnr 3/1 Verdal kommune Nord Trøndelag T- 24144 Fleskhus, gnr/bnr 3/1 Verdal kommune Nord Trøndelag T- 24144 Figur 1: Oversikt felt mot sør. (Ruth Iren Øien) Figurliste... 2 Vedlegg... 2 Sammendrag... 3 Deltakere... 4 Bakgrunn for undersøkelsen... 4

Detaljer

Rapport ved: Silje Hauge

Rapport ved: Silje Hauge N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, AGNEFEST, HOLMSUNDET, ROSFJORD LYNGDAL KOMMUNE Ill. Utsikt mot

Detaljer