Ferdigmelding nr. 670/2007 Prosjektnr Hus Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11, Oslo Tilbygg og ombygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ferdigmelding nr. 670/2007 Prosjektnr. 10004. 2. Hus Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11, Oslo Tilbygg og ombygging"

Transkript

1 Ferdigmelding nr. 670/2007 Prosjektnr Hus Norges musikkhøgskole Slemdalsveien, Oslo Tilbygg og ombygging

2 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen. 2

3 Historikk Da Norges musikkhøgskole i 989 innviet sitt lenge etterlengtede nybygg og fikk til rådighet et av de mest avanserte musikkhøgskolebygg i Europa, var det få som tenkte seg at høgskolen med 300 studieplasser snart skulle bli for liten til å løse sine nasjonale oppgaver og at den skulle bli involvert i en ny byggesak. På 90-tallet var all høyere utdanning i støpeskjeen. Små og middelstore institusjoner ble i løpet av få år samorganisert i store statlige høgskoler. Også kunstutdanningene ble omfattet av prosessen, og fra 996 ble Østlandets musikkonservatorium slått sammen med Norges musikkhøgskole. De øvrige kunstutdanningene gikk inn i Kunsthøgskolen i Oslo. Fusjonen av musikkutdanningene var sterkt ønsket fra begge institusjoner. En større enhet ville gi langt bedre muligheter for faglig utvikling. En viktig forutsetning fra begge parter var at virksomhetene måtte samlokaliseres slik at til sammen 465 studenter kunne gis samme gode arbeidsmuligheter som man hadde hatt ved Musikkhøgskolen siden 989. Umiddelbart etter sammenslåingen begynte derfor arbeidet for en utvidelse. Man utarbeidet et romprogram som tok utgangspunkt i et allerede vedtatt program for Østlandets musikkonservatorium. Parallelt ble ulike plasseringer utredet. I en periode var en overtakelse av Menighetsfakultets bygg på nabotomten svært aktuelt. Men det forutsatte at fakultetet fikk tomt til et nytt bygg på et egnet sted. Dette lyktes man ikke med. Leting etter andre alternativer fortsatte, og man ble oppmerksom på et uutnyttet areal på en nabotomt tilhørende Oslo Lysverker/Hafslund. Det ble bevilget midler til et forprosjekt for å utrede mulighetene for å innpasse romprogrammet på denne tomten. Konklusjonen var positiv, og Statsbygg fikk i oppdrag å reise et tilbygg til Musikkhøgskolen. Etter en lang byggeprosess tok skolen endelig i bruk nybygget i januar En lenge etterlengtet samlokaliseringen for alle ansatte og studenter ved skolen ble feiret med en storstilt festuke hvor ansatte, studenter og gjester deltok på konserter, faglige og sosiale arrangementer. Norges musikkhøgskole 3

4 Byggesakens gang tatsbygg fikk i 999 i oppdrag å vurdere tomtevalg for utvidelse av Norges musikkhøgskole. Oppdraget ble gitt på bakgrunn av de politiske føringene som lå til grunn for høgskolereformen av 994. Det viste seg å være nødvendig å utarbeide et forprosjekt før det kunne fastslås om Viken-tomten var en realistisk mulighet for innpassing av romprogrammet for Norges musikkhøgskoles nye tilbygg. Arbeidet med utredning og programmering ble igangsatt fra Statsbyggs side og byggeprogrammet ble godkjent i oktober Vinteren 200 ble prosjekteringsgruppe engasjert etter begrenset anbudskonkurranse med Arkitektgruppen lille frøen AS som arkitekt. Forprosjektet ble godkjent 27. februar Det ble i søknad om rammetillatelse søkt om dispensasjon fra gjeldende regulering på U-grad,5 og fem etasjer til ny utnyttelse på 2,68 og seks etasjers høyde. Rammetillatelse for utbygging ble gitt 0. januar Kostnadsrammen ble godkjent i Finansdepartementet 24. april 2002 og i brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet 22. april 2002 og Arbeids- og administrasjonsdepartementet 20. februar 2002 ble statlig innsigelse på alternativt tomteareal for prosjektet, den såkalte NRK-tomten, frafalt. Startbevilgning ble gitt i Statsbudsjettet for Byggearbeidene startet i desember 2004, og planlagt innflytting var januar Byggingen foregikk i ett byggetrinn på til sammen m 2 BTA nybygg og ca. 000 m 2 ombygging. Nybygget består av undervisningsrom, spesialrom for musikk, kontorer, fellesfunksjoner og konsertlokale for jazz-rock. Ombyggingen omfatter funksjonelle utvidelser av administrasjonen, bibliotek, studentgarderober og kantine. Under prosjektets gjennomføring ble det avholdt kontaktgruppemøter ved milepæler som tomtevalg, skisseprosjekt og forprosjekt. I byggeperioden ble det avholdt kontaktgruppemøter ved behov. Prosjektet er gjennomført innenfor avtalt framdrift og kostnadsramme. 4

5 Bygningsmessig beskrivelse Menighetsfakultetet STAMI Tilbygg Opprinnelig bygning Trafo Gydas vei Politihøgskolen N Prosjektet omfatter tilbygg til og ombygging av Norges musikkhøgskole ved Majorstuen. Den avsatte tomten er på ca. 350 m2. Lokaliseringen har muliggjort direkte forbindelse til den opprinnelige skolebygningen, dog ikke på bakkeplan som avskjæres av adkomsten til Menighetsfakultetet, Statens arbeidsforskningsinstitutt (STAMI) og grøntarealet på Tørtbergjordet. Bygningen omkranser Oslo Energis trafobygning på nordvest- og sørvestsiden og er synlig mot Gydas vei som fondmotiv i Trudvangveien og Hammerstadgaten. Eiendommen er regulert til tomt for offentlig bygning med tillatt U-grad,5 og tillatt høyde fem etasjer. Det ble i søknad om rammetillatelse søkt om dispensasjon fra disse begrensningene til ny utnyttelse på 2,68 og seks etasjes høyde. Begrunnelsen baserte seg på en analyse av den samlede bebyggelsen i området og areal- ene mellom og rundt dem. Søknaden om økt tillatt byggehøyde ble begrunnet med tomtens tilbaketrukne beliggenhet i forhold til Gydas vei. Prosjekteringen dokumenterte at disse dispensasjonene var avgjørende for at programmet lot seg løse på tomten. Det er lagt stor vekt på at prosjektet i volumoppbygging og materialbruk skal være tilpasset de omkringliggende institusjonene. Både Château Neuf, Menighetsfakultetet, STAMI, Politihøgskolens tilbygg og Musikkhøgskolen har sterke fellestrekk i form og materialbruk. Klare kubiske former, markante tårn samt tegl og betong som de viktigste fasadeelementene gir et enhetlig preg på denne nedre delen av den storslagne Universitetsaksen. Tilbygget er sammensatt av variert formede volumer som både tar opp i seg materialbruken og formspråket fra bygningene omkring og gir tilbygget et variert 5

6 uttrykk. Tårnet mot krysset Gydas vei/trudvangveien samt komposisjonen av skiver, frie betongkonstruksjoner og åpne fasadefelt skal synliggjøre tilbygget mot de ytre omgivelser. Ombygging Ombyggingen av høgskolen omfatter utvidelse av administrasjonen, bibliotek og kantine for å møte behovet ved økning av stab og samlinger. Det ble besluttet at de programmerte arealene for disse funksjonene skulle tilknyttes de opprinnelige arealene og at ombygde rom skulle erstattes i nybygget. På plan ble kantinen utvidet ved ombygging av eksisterende seminarrom mot vest. Biblioteket på plan 2 er utvidet ved et mindre tilbygg på taket av seminarrommene og ombygging av undervisningsrommene ved hovedtrapp. Administrasjonen er utvidet ved at teorirom på plan 3 er bygget om til kontorer. Intern organisasjon tilbygg Den trange, vinkelformede tomten la store bindinger på utformingen av tilbygget. Byggeprogrammets mange lukkede øve- og lærerrom lot seg bare løse ved en planløsning som baserte seg på midtkorridorprinsippet. For å oppnå et internt miljø som ikke ble for ensformig og som gir gode orienteringsmuligheter langs korridorer med flere retningsforandringer er det lagt stor vekt på lysinnslipp, møteplasser og pausearealer på strategiske punkter i bygningen. Hovedkommunikasjonsleddene som trapper og heiser er på denne bakgrunnen plassert i endene av tilbygget der man også får spennende utsikt. Tilbygget fordeler seg over sju plan, med en full kjelleretasje. Det er etablert forbindelse til opprinnelig bygning på underetasjen og på plan 3 via en lukket gangbro. Denne plasseringen gir optimal tilknytning til den opprinnelige bygningen på plan med administrasjonen. Underetasjen rommer store rom med krav til ekstra etasjehøyde, og blir av den grunn ikke liggende på plan med underetasjen i den opprinnelige bygningen. Kommunikasjonen er derfor løst med trapp og løftebord. Her ligger også ventilasjonsrom, fyrrom og sentraler for sterkstrøm og svakstrøm sentralt i bygningen. I nordenden ligger tre store undervisningsrom for kammermusikk. Plasseringen muliggjør samvirke med auditoriets fellesarealer som foajé og garderober. Mot nord ligger auditoriet, som er utformet for også å fungere som konsertlokale for jazz-rock. Man kommer inn i et romslig og lyst foajéareal med åpen forbindelse gjennom tre plan. Auditoriet er gitt en åpen og fleksibel planløsning med muligheter for adkomst i forkant og via en skjermet trapp til den bakre del av amfiet. Et galleri gir både mulighet for publikumsplasser og plass for teknisk utstyr. På plan 2, 3 og 4 ligger en blanding av store og små teorirom og nye lydstudioer, mens plan 5 og 6 i hovedsak inneholder mindre teori/øverom. 6

7 Materialer og detaljer Tilbygget har fasader av teglstein og eksponerte prefabrikkerte betongelementer, med innslag av glass og stål. Hovedkomposisjonen refererer seg til de omliggende bygningene med et stramt og kompakt L-formet hovedvolum med friere formede volumer som adderes til hovedkroppen. Et markant tårn med hovedtrapp og heis markerer tilbygget mot Gydas vei mens en åpen, lett fasade mot smuget i forlengelsen av Trudvangveien står i kontrast til skolens opprinnelige nordøstfasade. Et lavere, skrått volum adderes til fasaden vendt mot STAMI og tar opp retningen fra Musikkhøgskolens bakfasade og den gamle alléen som det finnes rester av gjennom området. Dette volumet har også fått en avvikende fasadebehandling i forhold til hovedkroppen. I fonden av Hammerstadgaten åpner fasaden seg i et stort motiv som markerer en inngang til nybyggets auditorium, seminarrom og pausearealer. Også på hjørnet mot den indre hagen er det uttrykt en henvendelse til det indre rommet med et utsiktspunkt og lysinnslipp til korridorene. Lydrommenes varierte størrelse og plassering i etasjene samt de innvendige akustiske bearbeidelsene gir begrensede muligheter for vindusplassering. Dette er utnyttet ved å plassere vinduene i en fri komposisjon som skal gi den kompakte bygningen et lettere preg. Interiører Tilbyggets interiører er prosjektert i samarbeid med interiørarkitekt. Bygningens kompakte planløsning med korridorer mellom de mange tette øverommene gir sterkt behov for pauserom og uformelle møtesteder. Disse er strategisk plassert på steder med utsikt og dagslysinnslipp. Her har interiørarkitekten bidratt med møblering og fargesetting. Utomhus Tilbygget fyller den tilgjengelige tomten. Landskapsarkitektens arbeid har derfor bestått i å reetablere de arealene mellom nybygget og de omliggende bygningene som berøres av byggeprosessen. Adkomsten til STAMI og Menighetsfakultetet over den nye underetasjen som føres helt fram mot musikkhøgskolens eksisterende underetasje får en variert detaljering med nivåer, murer og vegetasjon. 7

8 Plan underetasje Tegninger: Arkitektgruppen lille frøen AS Undervisning 2 Teknisk rom 3 Lager 4 Foajé 5 Garderobe 6 Tilknytning opprinnelige rom 0 m Plan. etasje Seminarrom 2 Metodikkrom 3 Sidescene 4 Auditorium 5 Vestibyle 6 Lager

9 Plan 2. etasje Lærerrom 2 Øverom 3 Gangbru 4 Auditorium øvre del Plan 3. etasje Lærerrom 2 Lydstudio 3 Data/musikkteknologi 4 Møterom 5 Gangbru 6 Tilknytning opprinnelige bygning 7 Øverom

10 Plan 4. etasje 0 m Lærerrom 2 Metodikkrom 3 Seminarrom 4 Pauseareal Plan 5. etasje Lærerrom 0

11 Plan 6. etasje Lærerrom 2 Øverom Takplan

12 Kunstprosjektet Glass og veggmaleri av Katrine Giæver. Kunst i offentlige rom (KORO, tidligere Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) har hatt ansvaret for kunsten i tilbygget til Norges musikkhøgskole. Budsjettrammen har vært på kr medregnet prosjekteringskostnader. Som Norges musikkhøgskole nå vil framstå, med en ny og en eldre del, ønsket kunstutvalget som ble nedsatt at kunsten skulle være med på å samle skolen fra begynnelse til slutt. Det var derfor viktig å understreke bindeleddet mellom det nye og det gamle. Kunsten skulle fungere som et kunstnerisk grep i forhold til de to bygningene. Kunstutvalget ønsket i utgangspunktet å fokusere på glassbrua mellom den gamle og den nye bygningen som et sted for kunstnerisk uttrykk. Brua danner selve adkomstkanalen til den nye bygningen, og er således en sentral portal og gjennomfartsåre. De kunstneriske konsulentene henvendte seg til flere kunstnere med spørsmål om å levere presentasjonsmateriale. Ut fra dette valgte kunstutvalget fire kunstnere som ble invitert til en konkurranse: Lisa Moland, Nils Olav Bøe, Katrine Giæver og Børre Sæthre leverte alle forslag til utforming av glassbrua. Av disse ble Sæthre og Bøe bedt om å videreutvikle sine forslag for en ny vurdering. Etter å ha forsøkt å gå videre med forslagene med lys og/eller lyd uten at det førte til egnede løsninger, besluttet utvalget imidlertid å gå bort fra bruk av en lysbasert kunstnerisk løsning i glassbrua. Kathrine Giæver ble derfor forespurt om å utarbeide et nytt forslag for dette området. Hennes utkast, som nå er virkeliggjort, betoner farger og utnytter glassets kvaliteter. Glassveggen framstår i to skikt der overlapping og fargeforandring er et poeng. Det er et kunstverk som har særegne kvaliteter og som skifter med døgnets lysforhold. På dagtid setter sollyset sitt spesielle preg og gir et sterkt fargeuttrykk. Kveld og natt gir lyset påsatt i glassbrua fargene andre toner, og fargespillet er godt synlig utenfra. Oppdraget har blitt praktisk gjennomført ved at entreprenør har stått for montering, mens kunstneren har fulgt opp utførelsen. Etter hvert som prosessen i tilbygget skred fram, utmerket den skråstilte veggen mellom foaje og konsertsal i nordre del av tilbygget seg som et viktig sted for kunstnerisk bearbeiding. Denne veggen danner som arkitektonisk grep et tilsvar til den monumentale veggen ved hovedinngangen, utført i 986 av Paul Brand. Fra arkitektens side var denne skråveggen opprinnelig tenkt behandlet med stucco lustro teknikk. Utvalget ønsket å utvikle dette utgangspunktet, og Katrine Giæver har her gjennomført et kunstverk basert på sine maleriske uttrykk, og fargemessig forbundet det med fargene i glassbrua. Uttrykket er lekent og musikalsk. Den praktiske utførelsen av den 94 m 2 store veggen har Lennart Puelli stått for. Videre utvidet utvalget området for kunst til også å omfatte vegger i fem etasjer ved heis og glassbru. Her har Giæver påført striper i ulike rytmiske variasjoner. Stripene har en klar referanse til glassbruas uttrykk og blir bindeleddet mellom glassbru og stucco-lustro veggen. 2

13 Byggeteknikk Byggegruben Den trange tomten og høye utnyttelsen som krevde dyp utsprenging helt inntil veggene på Majorstuen trafostasjon bød på spesielle utfordringer. Grunnundersøkelsene viste at det generelt er liten dybde til fjell. Stort sett ligger berget 0,5 til m under terreng. I nord-vest hjørnet av tomten var det opptil 4 m til fast fjell. Løsmassene består av matjord og leire, vesentlig tørrskorpeleire. I tillegg var det betydelige mengder omfyllingsmasser rundt kabeltraséer. Det ble registrert enkelte slepper under boring i berg. Bergartene hører til Oslofeltets kambro-silurbergarter, og består av leirskifer/knollekalk. Strøkretningen falt nesten sammen med lengdeaksen i det prosjekterte tilbygget. Dette medførte fare for utfall av blokker langs lengderetningen på tilbygget. For å minske omfaget av utfall mest mulig måtte det sprenges svært forsiktig inn mot opprinnelige bygninger. Utfall på de mest kritiske partiene ble hindret med bruk av forbolting bak prosjektert kontur, og boring av hullsøm før utsprengning. Det måtte ikke sprenges nærmere enn 2 m fra konturen, gjenstående berg inn mot kontur måtte pigges bort. Ved utføring av sprengningsarbeidene ble nabobyggene utsatt for rystelser. Det ble utarbeidet et notat om maksimalt tillatte grenseverdier for de enkelte bygg og det ble gjennomført en tilstandskontroll med videofilming av de nærmeste bygningene før byggestart. I byggeperioden ble det utført rystelses- og setningsregistreringer. Drenssystemet for eksisterende transformatorstasjon er ca. kote 52, dvs. ca. 3 m under terreng. Det ble derfor ikke forventet problemer med senkning av grunnvannsnivå, siden løsmassene har vært drenert over lang tid. Bunnplaten og vegger ble utført i vanntett betong opp til kote 52 for ikke å trekke til seg større mengder vann fra lednings- og kabelgrøfter i området, og av hensyn til eldre bygg som kan stå på såler. Det viste seg at metoden med sømboring og meisling som var beskrevet mot trafostasjon og opprinnelige bygg var gunstig i forhold til det trange riggarealet. Byggegropen ble derfor utført tilsvarende mot alle sider. 3

14 Fundamenter og vanntette betongkonstruksjoner Punktfundament direkte på rensket fast fjell ble etablert på de mest belastede stedene under bunnplaten. Det ble benyttet fjellbolter for å sikre mot forskyvning i byggeperioden, samt forankring mot vanntrykk der bunnplaten har behov for det. På fjellkonturene ble det hengt ned isolasjonsmatter av samme type som benyttes i fjelltunneler og ytterveggene ble utført med ensidig forskaling. I vertikale støpeskjøter ble det benyttet innstøpte rissanvisere med svellebånd. På grunn av noe ujevn fjellkontur ble det likevel en del opprissing, men ikke mer enn at moderat etterinjisering ga tilfredsstillende resultat. På bunnplaten ble det utlagt drensrør og løs lettklinker som underlag for betonggolv. Bæresystemer i tilbygg På bakgrunn av kvalitetene som ble oppnådd i den opprinnelige bygningen, ble det valgt i det vesentlige å benytte bærekonstruksjon av plasstøpt betong ved bruk av forskalingsdekkeelementer og innvendige bærende betongvegger. Fløyen nærmest den opprinnelige bygningen ( vestfløyen ) har avvikende rominndeling i underetasjen med behov for bjelkeutveksling av lastene fra etasjene over. For å begrense bjelkedimensjonen, ble det benyttet lette skillevegger med brannisolerte stål bærekonstruksjoner og hulldekkelementer. Den vinkelformede grunnflaten og avstanden mellom fløyenes skivetyngdepunkt gir spenningskonstruksjoner i koblingssonen mellom fløyene, som også er preget av store utsparinger i etasjeskillerne. Fløyene er derfor skilt med dilitasjonsfuge ned til dekke over underetasje. Fløyenes store høyde og lengde i forhold til bredde og de mange sjaktenes svekkelse av etasjeskillerne som horisontale skiver, skapte behov for minst en tverrgående vertikal skive pr. sjakt i tillegg til gavlveggene. Det store arealet i auditorium i. og 2. etasje krevde et søyle-/bjelke-system som ga føringer for bærekonstruksjon og søyleplasseringer i etasjene over og under. Bæresystemet i langfasadene består av stålsøyler brannisolert og innebygd i veggkonstruksjonene. Ved auditoriet er det benyttet betongfylte stålrørssøyler. Mellom søylene spenner UPE stålbjelker som kombinert kantsteng og bæreprofil for forskalingsdekkeelementene. Bæresystemet innvendig i nordfløyen består for øvrig av en frittstående betongvegg i langfasaden i 5. etasje for å gi maksimal fri høyde for tekniske føringer over himlinger og søylefrihet i 4. etasje. Bærende stålprofiler er branndimensjonert generelt til klasse RI 90. 4

15 Bæresystem i ombyggings- og påbyggingsdel i opprinnelig bygning I den opprinnelige bygningen måtte de skrå betongplatene med tilhørende sprang og bjelker som dannet takkonstruksjonene over de store seminarrommene fjernes for å gi plass til en ny 2. etasje. Teglfasadene i 3. til 5. etasje som hviler på betongplatene, måtte enten rives for gjenoppbygging eller understøttes midlertidig/permanent før betongrivingen startet. Det ble valgt å understøtte teglfasaden med permanente stålbraketter montert gjennom midlertidige utsparinger i teglfasaden. Membran og beslag for å sikre drenasje av hulrommet bak teglfasaden ble utført etappevis og koblet sammen etter at teglpartiene mellom brakettene var revet og erstattet med lecasokkel på den nye takkonstruksjonen. Som nytt dekke over. etasje ble det lagt hulldekkelementer på stålvinkler boltet til eksisterende betongvegger. I påbyggets bibliotekutvidelse i 2. etasje ble det saget/påskjøtt betongveggene til nivå UK hulldekk. Innvendig ble eksisterende betongbjelke erstattet med stålbjelker opplagt på stålsøyler boltet til eksisterende betongsøyle/vegg. I de øvrige ombyggingsarealer begrenset inngrepene i bærekonstruksjonene seg til saging av nye åpninger i betongvegger på steder hvor det kun var krav til mindre omfattende permanente oppstemplinger og utvekslinger. Yttervegger over grunn Gavlvegger i vestfløyen er utført som avstivende skiver i prefabrikkerte, isolerte betongelementer med ordinært tilslag og hvit sement. Tilsvarende utførelse er benyttet i trappetårnene. Langvegger på begge sider av nordfløyen er utført som 200 mm isolerte bindingsverksvegger med innebygde stålsøyler. Veggene ble isolert utvendig med ytterligere 50 mm mineralull og forblendet med tegl. Vestfløyens langvegg mot trafoens gavl ble oppført av isolerte prefabrikkerte betongelementer med faststøpt mineralullisolasjon. 5

16 Yttervegger i auditorium og øvre del av rommene under ble utført som glassvegger med integrert stål bæreprofilsystem. Utvendig betongskive og rasterkonstruksjon består av prefabrikkerte betongelement leddet til bygningskroppen. Bærende innervegger Bærende og avstivende innvendige vegger og vegger i forbindelse med trapper og heissjakt består av 220 mm armert betong. Etasjeskillere Dekkene er utført med bjelker og plater av plasstøpt betong på forskalingsdekkeelementer med ulike oppbygninger av lydgolv. I nordfløyens øvrige etasjeskillere er det benyttet forskalingsdekkeelementer med opplegg på stålbjelker utvendig. Dekker over. til 5. etasje i vestfløyen mellom trafo og opprinnelig bygning er utført av 265 mm tykke prefabrikkerte betong hulldekkelementer, som spenner mellom betongveggen mot trafoen og over bæresystem av underliggende stål HEA-bjelker/HUP-søyler plassert over inntrukket brystningsbjelke i. etasje. Dermed oppstår et kort utkraget felt som må overføre last fra fasaden som her er forsynt med et solavskjermende stålraster på utsiden. Gesimselementene bæres av utkragede stålbjelker forankret i utstøpte og armerte tilpasningssoner mellom hulldekkene. Alle dekker danner stive, horisontale skiver og utgjør sammen med betong veggskiver tilbyggets stabiliserende elementer. Tak under utvendige arealer Tak over undervisningsrom under Trudvangveiens forlengelse er utført av plasstøpte, kontinuerlige betongplater med opplegg på betongveggene og vanntett membran direkte på betongen. Over membrantekkingen er det lagt et beskyttelseslag av trykksterk skumplast av en kvalitet som virker drenerede og som tåler å ligge fuktig. På arealer med bærelagsoppbygning for vei ble det lagt ut løs leca avgrenset mot plantekasser i betong og lecamurer. Av lydisolasjonsmessige grunner ble det lagt ut 00 mm trykksterk mineralull-isolasjon som underlag for betongplate under veibanen. Tak over fyrrom og teknisk rom ble utført tilsvarende med oppbygning for grøntareal over fiberduken. 6

17 Flatt tak over betongdekke På horisontalt bærende betong elementdekke over 5. etasje i vestfløyen ble det lagt diffusjonssperre av underlagspapp med klebede skjøter og skråskåren skumplastisolasjon med fall til innvendig sluk. Skumplastisolasjon ble avdekket med 50 mm tung mineralullplate og takflaten tekket med to-lags membrantekking. Over tekkingen ble det lagt trykksterk, drenerende skumplastisolasjon og fiberduk som underlag for tørrkjølerfundament og grusbelegg. Galleri i auditorium Bærekonstruksjon består av ettbens stålrammer stabilisert av stiv dekkeskive og stag til dekke over 2. etasje. Adkomst fra spindeltrapp er av stål. Bru i foajé Bærekonstruksjonen består av stålbjelker med opplegg på stålkonsoller boltet til tilbyggets betongkonstruksjon. Dekket er utført som påstøp på korrugerte stålplater og belagt med linoleum. Dekke over 6. etasje i nordfløyen samt dekker over 4. etasje består av betong og stål tilsvarende etasjeskillerne under, belagt med diffusjonssperre, isolert og tekket med to-lags membran. Tak av betong elementdekke over 2. etasje i påbygg på opprinnelig bygning ble utført med diffusjonssperre av underlagspapp med klebede skjøter og skråskåren skumplastisolasjon med fall til innvendig sluk. Skumplastisolasjonen er dekket med minimum 50 mm tung mineralullplate og takflaten tekket med to-lags membrantekking. Lett tak over 6. etasje i vestfløyen Taket ble utført som flatt, kompakt varmt tak uten lufting. Den bærende konstruksjonen består av stålplater som spenner mellom stålbjelke og betongelement vegg. På stålplatene er det lagt skråskåren isolasjon for fall til innvendige renner/nedløp. Skumplastisolasjon er dekket med minimum 50 mm tung mineralullplate og takflaten tekket med to-lags membrantekking. Trapper av betong Trappene i begge fløyer inkl. mellomreposer er utført av prefabrikkerte betongelementer med opplegg i betongvegger og -dekker. Trinn og reposer er belagt med naturskifer som på tilstøtende arealer av dekker. Bru mellom vestfløyen og opprinnelig bygning Brua ligger i 3. etasje og er utført av etasjehøye stål fagverksbjelker, hvor påsveiste vinkelprofiler på undergurtene danner opplegg for korrugerte samvirkeplater av stål. Brodekket består av betongpåstøp belagt med linoleum. Stålplatene i golvet er isolert på undersiden. På gipsplatehimling med diffusjonssperre under avstivningsfagverket i taket ble det lagt mineralullisolasjon mellom formskårne trebjelker som underlag for diffusjonsåpne vindtettplater. Takflaten luftes med opplektede finerplater som buet underlag for båndtekking av kobber. 7

18 VVS-tekniske anlegg Sanitæranlegg I sanitæranlegget benyttes utstyr og komponenter av alminnelig, men god standard. Alle røropplegg er utført som skjult anlegg der dette er mulig. På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, er det avstengningsventiler. Servanter, klosetter og urinaler er i hvit porselen, mens utslagsvasker og kummer er i rustfritt stål. Alle blandebatterier er ett-grepsbatterier i forkrommet utførelse. Servanter er montert med vannbesparende batterier. Foran alle armaturer og utstyr er det avstengingsventiler. Varmt forbruksvann produseres i varmtvannsberedere plassert i teknisk rom. Varmtvannsledninger er utstyrt med selvregulerende varmekabel for stabil tappevannstemperatur. Rørføringer går i hovedsak i sjakter og korridorer. I områder der rørføringer krysser skillevegger er det isoleret/tettet forsvarlig mht. lyd og brann. Kaldt- og varmtvannsledningene er av kobber. Kaldtvannsledninger er kondensisolerte og diffusjonstette. Varmtvannsledninger er varmeisolerte. Det er generelt benyttet MA-rør til avløpsledninger. I kjelleren er det etablert en pumpekum for kjellerens spillvann og en for overvannn/drensvann. Alt annet spillvann fra overliggende etasjer samt takvann er ført ut over underetasjen og tilkoblet opprinnelige VA-ledninger med selvfallsledninger. Varmeanlegg Tilbygget blir oppvarmet ved hjelp av elektrisk varme, mens oppvarming av ventilasjonsluften samt tappevann besørges via fjernvarmeveksler i varmesentralen i underetasjen. Sekundærsiden har følgende dimensjonerende væsketemperaturer: Varme primærkurs: 70/50 C Ventilasjonskurs: 60/40 C Berederkurs: 55 C Det tekniske rommet fungerer som et lokalt varmefordelerrom der shuntgruppene og pumpene er plassert. Uteluften forvarmes gjennom luftbehandlingsaggregatets roterende varmegjenvinner. Deretter ettervarmes friskluften ved hjelp av varmtvannsbatteriet i aggregatet. Temperaturfølere regulerer vanntemperaturen til varmebatteriene og varmeavgivelsen via shuntgrupper. Samlet energibehov for vannbåren varme er beregnet til ca. 780 KW. Brannslukkingsanlegg Det er installert brannskap med 25 m slanger som dekker alle arealer iht. det lokale brannvesenets krav. 8

19 Luftbehandlingsanlegg Det er lagt opp til balansert ventilasjon i alle oppholdsrom. Friskluften tas inn via inntaksrister på nordfasaden. Friskluften filtreres, forvarmes, kjøles eller ettervarmes etter behov i aggregatene. Den behandlede luften transporteres via sjakter og fordeles ut i etasjene via korridorer. Bruktluften transporteres også via de samme sjaktene tilbake til tekniske rom og videre til avkasthetter på taket. Alle ventilasjonsanleggene er utstyrt med roterende varmegjenvinnere. Hovedprinsippet for ventilasjonen er tradisjonell omrøringsventilasjon, men mange små musikkrom har integrert fortrengingsventilasjon i de akustiske veggelementene. I auditoriet tilføres friskluften i trinnene under stolradene. For å begrense energiforbruket er lokaler med variert belastning utstyrt med behovsstyrt ventilasjon, dvs. luftmengdene er tilpasset romtemperaturen og CO2-konsentrasjonen i rommene, dette gjelder klasserom, øvingsrom, møterom og auditoriet. Når rommene ikke er i bruk ventileres de med ca. /3 luftmengde. Når rommene tas i bruk vil temperaturen og/eller CO2-konsentrasjonen i rommene øke, dette bidrar til at friskluftmengdene gradvis økes til tilfredsstillende forhold oppnås. Temperaturfølere regulerer vanntemperaturen til kjølebatteriene og kuldeavgivelsen via shuntgrupper. Ved for høy fuktighet på inntaksluften vil kjølebatteriene avfukte luften før de tilføres lokalene. Samlet energibehov for vannbåren varme er beregnet til ca. 740 KW. Utendørs VVS Det er etablert nye avløps- og overvannsledninger fra nybygget som er tilkoblet eksisterende ledninger fra naboeiendommen STAMI. Ledningene er lagt om og går nå via ny kulvert inn mot opprinnelig bygning, før de er ført inn på de kommunale VA-ledningene i Gydas vei. Videre er det etablert snøsmelteanlegg ved begge inngangene til høgskolen. For å sikre stabil luftfuktighet i øvings- og musikkrommene er ventilasjonsaggregatene utført med sentrale dampbefuktingsanlegg. Befukterne reguleres etter gjennomsnittlige fuktmålinger fra faste målepunkter/referansepunkter i avtrekkskanalene. Lokalenes gjennomsnittlige relative fuktighet er dimensjoneret for 45% RF +/- 5% året rundt. Under varme og fuktige sommerdager må kjøleanlegget avfukte inntaksluften før den tilføres lokalene. Det er installert tre ventilasjonsaggregater med roterende varmegjenvinner for maksimal energigjenvinning. Aggregatene er plassert i teknisk rom i underetasjen. Samlet luftmengde er ca m 3 /h (9,2 l/sek). Luftkjøleanlegg Det er installert en kjølemaskin i teknisk rom i underetasjen, mens tørrkjølerne er plassert på taket. Det tekniske rommet fungerer som et lokalt kjølefordelerrom der shuntgruppene og pumpene er plassert. Kjøleanlegget er prosjektert med følgende temperaturer: Ventilasjonskurs: 6/2 C Fancoil- og kjølebaffelkurs: 4/7 C Tørrkjølerkurs: 35/40 C (sommerdrift) 9

20 Elektrotekniske anlegg Bæresystemer Stigekabler er lagt på kabelbroer i himling i korridorer og vertikalt i sjakter. I rommene er det delvis innfelt installasjon og delvis lagt i elkanaler. Strømforsyning Egen hovedtavle med 400 V er etablert for tilbygget. Inntaks- og stigeledninger Det er lagt kabler inn til hovedtavlerommet fra nærliggende transformator. Fordelingsanlegget Spenningssystem 400 V er benyttet. Underfordelinger er montert i sjakter og i frittstående skap. På grunn av høye lydtekniske krav er lydtekniske rom spesielt isolerte for å hindre lyd fra rom til rom. Dette er gjort ved at kursopplegg er lagt på kabelbroer og i rør i korridorer med innstikk til hvert rom i stedet for fra rom til rom. I rommene er det benyttet elkanaler på vegger med mye installasjoner. Det er benyttet egen isolertransformator som forsyner lydanleggene. Belysningsanlegg Kursopplegg er i hovedsak lagt som skjulte anlegg, men det er åpent anlegg i sekundære rom. Retningslinjer fra Selskapet for lyskultur er benyttet for prosjektering av belysningen. Det er i stor utstrekning benyttet lysrørarmaturer og kompaktlysrør. Det er også benyttet lavvolt halogenlys. I auditoriet er det lagt opp egen effektbelysning med teaterlyskastere hengende i en hev-/senkbar lysbom i kombinasjon med innfelte downlights i tak. Styring av lyset i auditoriet skjer fra en egen lysmiksepult. I kontorer, lærerrom, øverom og seminarrom er det benyttet nedhengte lysrørarmaturer med både indirekte og direkte belysning. Driftstekniske anlegg VVS-anlegget har egne frittstående underfordelinger. Det er montert elektrisk styrte persienner i solutsatte rom som styres lokalt fra hvert rom med mulighet for sentral overstyring. Tele- og datakabling Tele- og datakabling er forlagt med 4-pars kabler NEK-EN 5073 klasse E med RJ45 kontakter. Dette mates fra sentrale patchepaneler i etasjene. Fiberkabler er lagt som stigekabler for datanettet. For stigeledninger til telefoni er det lagt parkaber. Audiovisuelt utstyr I lærerrom og seminarrom ol. er det anskaffet spesialbygde møbler for lyd og bildeanlegg. I møblene er det montert forsterker med CD-spiller, DVD-spiller osv. Det er også innpasset et dokumentkamera/videooverhead kamera. I toppen av møbelet er det innfelt en egen kabeltilkoblingsboks for tilkobling av portabelt utstyr som bærbar PC, MP3 spillere osv. I boksen er det også stikkontakt for 230V. Møblet har innmontert stasjonær PC-tastatur og LCD-skjerm. I en del seminarrom er det montert LCD-projektor i tak i 6/9 bildeformat. Egne separate store høyttalere er plassert på gulvet. I noen rom er det plassert mindre høyttalere på gulvstativ. I ett seminarrom er det montert videokonferanseutstyr i møbelet med projektorer for visning av bilder og kameraer foran og bak i rommet. I to tilliggende rom er det installert videokameraer og mikrofoner for å kunne betrakte og vurdere elevers sang og musikk. Et møterom er utstyrt med videokonferanseutstyr med LCD-TV er som monitor og kameraer. Det er også montert en stor TV som monitor for visning av PC-bilde, avspilling av DVD, video osv. Auditoriet Auditoriet har videokonferanseutstyr med visning på stort lerret på scenen samt kamera foran og bak i sal. Videre er auditoriet utstyrt med et omfattende lydanlegg med bl.a. 7. surround-lydanlegg. Anlegget kan også benyttes som taleanlegg. Det er en stor lydmikser plassert i salen med en monitormikser på scene i tilknytning til patchepanel/kontaktpanel for lyd/mikrofoner. I auditoriet er det også et lydmøbel for avspilling av DVD, video og lydopptak samt visning av PC for undervisning. En kraftig LCD-projektor er plassert bak i salen for projisering mot lerret på scenen. Det er lagt opp linjer i form av lydkabler mellom auditoriet og andre rom som for eksempel lydstudio for formidling av lyd og bilde begge veier etter behov, for eksempel opptak. Det er både lyd/mikrofonkabling. Studioer Det er tre studioer med digitalt opptaksutstyr med tilhørende teknisk rom hvor alle servere er plassert. samt patchepanel for kabelanlegget. Det er to servere for hvert studio. Det er en digital mikser i hvert studio med en større og to mindre LCD-monitorer som er hev-/senkbare. Lydanlegget i hvert studio er 7. surroundanlegg. 20

Sunndal ungdomsskole og kulturskole

Sunndal ungdomsskole og kulturskole Sunndal ungdomsskole og kulturskole HUS arkitekter as Tekst: Guri Fiskum, sivilarkitekt MNAL Foto: Arve Osen AS og Trond Opstad, Informasjonspartner HUS arkitekter AS ble etablert i 1993 og er nå et av

Detaljer

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner Tinghuset i Haugesund Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland Foto: Informasjonspartner Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS har i dag 12 ansatte med

Detaljer

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS

ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS PRESENTASJON ARENDAL KULTUR- OG RÅDHUS LPO arkitektur & design AS Tekst: LPO arkitektur & design AS Foto: Einar de Lange Nielsen Steinar Hesthag; lite bilde s. 4 og Kari Skoe Fredriksen; lite bilde s.10

Detaljer

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET

Detaljer

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER

NORDRE KVARTAL. siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo. Organisering LPO ARKITEKTER NORDRE KVARTAL siste byggetrinn i Vulkanområdet, Oslo LPO ARKITEKTER Tekst: arkitekt Gry Holter Foto: Finn Ståle Felberg og Tove Lauluten (nederst s. 33, s. 35) 30 Vulkan er betegnelsen på det gamle industriområdet

Detaljer

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland

Alfaset gravlund. Oslo. Tekst: Espen Eskeland. Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland Krematorium på Alfaset gravlund Oslo ARKITEKTENE AS - ESPEN ESKELAND og Dyrvik arkitekter as Tekst: Espen Eskeland Foto: nispe@datho.no og Espen Eskeland 14 MUR+BETONG 4 2009 Krematoriet skyter ut av terrenget

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

HÅLOGALAND TEATER. Tromsø PRESENTASJON

HÅLOGALAND TEATER. Tromsø PRESENTASJON PRESENTASJON HÅLOGALAND TEATER Tromsø VULKAN ARKITEKTER AS Tekst: Asbjørn Værnes Foto: Elmer Laahne, Ola Røe, arkitekten I 1998 vant vårt løsningsforslag den åpne, internasjonale konkurransen om nybygg

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237 238 19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 39/15 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/1048 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 26.05.2015 SAK 39/15: KJØSTERUD SKOLE, SLUTTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

6 Kostnader HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005

6 Kostnader HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005 HONNINGSVÅG SVØMMEHALL, OVERSLAG ALT. 2 DAT. 28.04.2005 REV. 06.05.2005 Overslaget er basert på dagens priser og satt opp i henhold til NS 3453. Finansieringskostnader og prisstigning er ikke inkludert

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Umbukta kontrollgarasje, Mo tollsted Tollregion Midt-Norge

Umbukta kontrollgarasje, Mo tollsted Tollregion Midt-Norge Umbukta kontrollgarasje, Mo tollsted Tollregion Midt-Norge Svenskeveien 1343, Umbukta Nybygg Ferdigmelding nr. 675/2008 Prosjektnr. 11447 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker,

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg Borealis ARKITEKTERas 231 232 Mulighetsstudie Rådhuskvartalet i Bodø 19.06.2012 4. Elektrotekniske anlegg Basisinstallasjoner

Detaljer

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

SANDEFJORD FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel

SANDEFJORD FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel SANDEFJORD FAGHANDEL Innhold Sandefjord Faghandel blir en del av en større kjede av sentre, med fokus på salg av volumvarer innen: Byggevare VVS Fliser Kjøkken Elektro Hagesenter Bil Bildeler Jernvare

Detaljer

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på www.bewi.com

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på www.bewi.com Bruksanvisning Slik skal fremtiden bygges Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong Kan lastes ned på www.bewi.com Grunnarbeidet Grunnarbeidet Side 2 Fleksibel bredde Side 3 Fleksibel høyde Side 4 Bankett/såle

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 201126035-18 Emnekode: ESARK-4430 Saksbeh: IVAL Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: Fra: Etat for utbygging

Detaljer

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER

FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN. Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER FEM ENEBOLIGER RUNDT ET TUN Gregers Grams vei, Ullern, Oslo R21 ARKITEKTER Tekst: Anders Melsom, Martin Smedsrud Foto: Henrik Beck Kæmpe og Arne Nicolai Schram 5 Fra gårdsplassen Situasjon 6 Martin Smedsrud,

Detaljer

4 2014 ur + m betong 30

4 2014 ur + m betong 30 30 KULTURFABRIKKEN Sortland LPO ARKITEKTER Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Arkitekten og Anita Hillestad (s. 28/29) 31 Kulturfabrikken Sortland er en samlokalisering av kommunens kulturtilbud og aktivitetslokaler.

Detaljer

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP Tekst: Magne Meland Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Birkeveien 42 Nesodden Byggherre: Unni Bergman / John

Detaljer

Levetid og kostnadsbetraktninger

Levetid og kostnadsbetraktninger Levetid og kostnadsbetraktninger Bygg: 30-50 år Føringsveier (Oppdateres ved hovedrenovasjon), typisk 20 år Kabling 10 år Utstyr 3 år Konklusjon: Prioriter og sørg for gode føringsveier! Viktigste feilkilder

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

KVÆRNERBYEN FRANCIS BORETTSLAG Oslo, 12. oktober 2012 Rev 1 Leveransebeskrivelse Generelt Denne beskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningenes viktigste bestanddeler og funksjoner. Beskrivelsen

Detaljer

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON

KAMPEN SKOLE, OSLO. ombygging og rehabilitering PRESENTASJON ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON PRESENTASJON KAMPEN SKOLE, OSLO ombygging og rehabilitering ARKITEKT: SIVILARKITEKT MNAL RICHARD ENGELBREKTSON Tekst: Richard Engelbrektson Foto: Jiri Havran 10 MUR /0 PRESENTASJON Adresse: Normannsgate

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 PULS ARKITEKTUR 6 / 2015 I FORM OG FARGE C5 Kristin Pallin Margunn Aksnes PROSJEKTBESKRIVELSE / I form og farge er et fireetasjes aktivitetssenter i tre som har en luftig foaje som deler bygget i to. På

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:

Detaljer

SKIEN FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel

SKIEN FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel SKIEN FAGHANDEL Innhold Skien Faghandel blir en del av en større kjede av sentre med fokus på salg av volumvarer innen: Byggevare VVS Fliser Kjøkken Elektro Hagesenter Bil Bildeler Jernvare Møbler Bredt

Detaljer

Norconsult AS 06.07.2013 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider

Norconsult AS 06.07.2013 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side AVF-5 Område:AVF AVFALLSBEHANDLING Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon 05 05.20 05.20.1 BETONGARBEIDER Bygning, generelt Generelle tekniske bestemmelser - Se kapittel 00 Generelle bestemmelser

Detaljer

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest Fasade vest KARMSUND PANORAMA Opus Arkitekter AS Tekst: Foto: Atle Strønstad Pål Stolt-Nielsen Reksten OPUS arkitekter as (stiftet 1997), er nå det største kontoret mellom Bergen og Stavanger, med 14 fulltidsansatte

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget

Detaljer

Servicebygg i Frognerparken

Servicebygg i Frognerparken Servicebygg i Frognerparken Oslo 4 div.a arkitekter as Tekst: Henriette Salvesen Foto: nispe@datho.no og Kirstin Bartels (s. 4 og 5) Den gamle bygningen med toaletter og kiosk ved Hundejordet i Frognerparken

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

K O S T N A D S O P P S T I L L I N G

K O S T N A D S O P P S T I L L I N G STAVANGER EIENDOM 28.01.2014 side 1 K O S T N A D S O P P S T I L L I N G prosjekt nr: 4852 prosjekt: type bygg: 5 avd. barnehage brutto areal BTA: 1 136 fase: forprosjekt ferdigst: % ENKELTPOST HOVEDPOST

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus

Etasjeskillere i betong. Spenncon Home. Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Etasjeskillere i betong Spenncon Home Etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Spenncon etasjeskillere i betong Det beste alternativet også i trehus Betong er et naturmateriale som

Detaljer

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ!

FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Til leie Kalnesveien 5 Gnr. 2047, bnr. 186, Oppdragsnr. 212048 Pris: kr. 1650,- pr. m²/år + omk. FREMTIDENS ARBEIDSPLASSER BYGGES NÅ! Østfolds hotteste kontorbeliggenhet akkurat nå! Eiendommen ligger helt

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE

ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE PRESENTASJON ENEBOLIG KLEVEN/STYRMOE Bærum ARKITEKT: KNUT HJELTNES AS SIVILARKITEKTER MNAL Tekst og foto: Knut Hjeltnes Enebolig Kleven/Styrmoe er vårt foreløpig siste forsøk på å tegne et enkelt lite

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer

Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2. Leveringsbeskrivelse:

Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2. Leveringsbeskrivelse: Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2 Leveringsbeskrivelse: ØVRE MYRLAND BORETTSLAG OMRÅDE / BELIGGENHET Beliggenhet: Øvre Myrland III, Elvebakken, Sortland Solrik beliggenhet, nært turterreng med lysløype,

Detaljer

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran ASKIM UNGDOMSSKOLE div.a arkitekter Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran 22 div.a arkitekter ble etablert i 1987 og jobber med alt fra enkeltboliger til byplan. De fleste av kontorets oppgaver er

Detaljer

Vuku oppvekstsenter. Byggetrinn 3 Forprosjekt 02.04.2008 LETNES ARKITEKTKONTOR AS AS PLANSTYRING RYJORD SIV.ING ARNODD GULLING 1

Vuku oppvekstsenter. Byggetrinn 3 Forprosjekt 02.04.2008 LETNES ARKITEKTKONTOR AS AS PLANSTYRING RYJORD SIV.ING ARNODD GULLING 1 Vuku oppvekstsenter Byggetrinn 3 Forprosjekt 02.04.2008 LETNES ARKITEKTKONTOR AS AS PLANSTYRING RYJORD SIV.ING ARNODD GULLING 1 Administrasjon Bibliotek Formidlingsrom Naturfag Skolekjøkken Foajè Garderober

Detaljer

Smykkeskrinet Lærernes Hus Utdanningsforbundets konferansesenter, Oslo

Smykkeskrinet Lærernes Hus Utdanningsforbundets konferansesenter, Oslo På kveldstid fremstår Smykkeskrinet som en stor lykt hvor mellomrommene mellom symbolene lyses opp og husets indre kommer til syne. Smykkeskrinet Lærernes Hus Utdanningsforbundets konferansesenter, Oslo

Detaljer

PUBLIKUMSBYGNING PÅ BJERKEBÆK

PUBLIKUMSBYGNING PÅ BJERKEBÆK Skissemodell Sigrid Undset, 1882-1949 PUBLIKUMSBYGNING PÅ BJERKEBÆK Sigrid Undsets hjem CARL-VIGGO HØLMEBAKK, SIV.ARK. Tekst: Carl-Viggo Hølmebakk Foto: Carl-Viggo Hølmebakk og Rickard Riesenfeld Carl-Viggo

Detaljer

Gommerud Boligsameie Vedlikeholdsplan. Fellesarealer - bygningsmessige arbeider og tekniske anlegg Tilstandsvurdering med vedlikeholdsplan

Gommerud Boligsameie Vedlikeholdsplan. Fellesarealer - bygningsmessige arbeider og tekniske anlegg Tilstandsvurdering med vedlikeholdsplan R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Gommerud Boligsameie Vedlikeholdsplan Fellesarealer - bygningsmessige arbeider og tekniske Tilstandsvurdering med vedlikeholdsplan Gommerud Boligsameie

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

KUNSTHØGSKOLEN I OSLO

KUNSTHØGSKOLEN I OSLO KUNSTHØGSKOLEN I OSLO KHIO i Seilduksfabrikken byggetrinn 1 ARKITEKT: SAMARK Tekst: sivilarkitekt MNAL Knut Østby. Foto: nispe@datho.no MUR 1 2006 23 Fra vestfasaden med terrassen ut mot Akerselva og Øvre

Detaljer

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan Trapp som fører opp til det indre gårdsrom skjærer inn i basen som en canyon Lille Bislett Oslo Dyrvik arkitekter as Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan www.dyrvik.no

Detaljer

Under følger forutsetningene som er benyttet ved kalkulasjon av investering og vedlikehold for de ulike bygningstypene.

Under følger forutsetningene som er benyttet ved kalkulasjon av investering og vedlikehold for de ulike bygningstypene. Under følger forutsetningene som er benyttet ved kalkulasjon av investering og vedlikehold for de ulike bygningstypene. Barnehage 806 m2 798 m2 806 m2 består av liggende panel på tradisjonelt bindingsverk.

Detaljer

VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON. Hasseldalen Brygge

VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON. Hasseldalen Brygge VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON Hasseldalen Brygge 2 3 Leveransebeskrivelse Bygg og teknisk anlegg 1.HOVEDKONSTRUKSJON For arkitektur, arealer, etc, henvises til vedlagte tegninger. Gjeldende byggeforskrift

Detaljer

ENEBOLIG HAFRSFJORD. Stavanger. 4mur+ HOEM + FOLSTAD ARKITEKTER AS. Tekst: Stig Folstad Foto: Jesper Ray (utlånt av Dinesen)

ENEBOLIG HAFRSFJORD. Stavanger. 4mur+ HOEM + FOLSTAD ARKITEKTER AS. Tekst: Stig Folstad Foto: Jesper Ray (utlånt av Dinesen) ENEBOLIG HAFRSFJORD Stavanger HOEM + FOLSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Stig Folstad Foto: Jesper Ray (utlånt av Dinesen) 4 Adresse: Arkitekt: Konsulenter: Entreprenører: Leverandører: Ragnhildsgate 84, 4044

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

ENEBOLIG I BÆRUM. bærende teglmurverk. 4mur+

ENEBOLIG I BÆRUM. bærende teglmurverk. 4mur+ ENEBOLIG I BÆRUM bærende teglmurverk KNUT HJELTNES SIVILARKITEKTER MNAL AS Tekst: Knut Hjeltnes Foto: Knut Hjeltnes og Nils Joneid 4 Knut Hjeltnes, Hans-Kristian Hagen, Sieglinde Muribø og Nils Joneid

Detaljer

DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG

DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Mobil: 986 20 621 Trondheim, 05.11.2015 Til aktuelle entreprenører DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter Voss kulturhus pka arkitekter Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter 10 Etter prekvalifisering ble vårt kontor, sammen med en lokal konsulentgruppe, engasjert

Detaljer

HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER -

HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER - HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER - City Steinhus huspakke Et individuelt steinhus Våre murhus planlegges individuelt og det er en arkitekt som sammen med deg skaper et hus til dine ønsker og behov.

Detaljer

Sandnes. Tekst: Kari Halvorsen. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

Sandnes. Tekst: Kari Halvorsen. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Enebolig Riis Sandnes Kari Halvorsen Tekst: Kari Halvorsen Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Øvrevollen 5a, 4019 Sandnes Angeline og Per Egil Riis Sivilarkitekter

Detaljer

PORSGRUNN FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel

PORSGRUNN FAGHANDEL. Utvikler gode arenaer for faghandel PORSGRUNN FAGHANDEL Innhold Porsgrunn Faghandel blir en del av en større kjede av sentre med fokus på salg av volumvarer innen: Byggevare VVS Fliser Kjøkken Elektro Hagesenter Bil Bildeler Jernvare Møbler

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Løten ungdomsskole, Auditoriet Løten kommune i Hedmark

Rapport fra Akustikk-måling Løten ungdomsskole, Auditoriet Løten kommune i Hedmark Rapport fra Akustikk-måling Løten ungdomsskole, Auditoriet Løten kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, 4.5.2012 Auditoriet på Løten ungdomsskole er bygget på begynnelsen av 2000-tallet. Salen

Detaljer

Mulighetsstudie Nylund skole - loft

Mulighetsstudie Nylund skole - loft Stavanger Kommune Mulighetsstudie Nylund skole - loft Tilstandskontroll inkl. vurdering av mulig bruksendring 2015-08-18 J01 2015-08-18 For bruk RSt Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

14 MUR+BETONG 4 2007. Danskehuset ble gjenreist i det nye forlagshuset. Styrerommet er plassert i Danskehusets 2. etasje.

14 MUR+BETONG 4 2007. Danskehuset ble gjenreist i det nye forlagshuset. Styrerommet er plassert i Danskehusets 2. etasje. 14 MUR+BETONG 4 2007 Danskehuset ble gjenreist i det nye forlagshuset. Styrerommet er plassert i Danskehusets 2. etasje. Situasjon Gyldendalhuset Sehesteds plass, Oslo arkitekt Sverre Fehn AS Tekst: sivilarkitekt

Detaljer

Søknad om endring i regulering.

Søknad om endring i regulering. Time Kommune Dato: 01.06.2015 V. Vetle Hommersand Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 60 00 plan@time.kommune.no Brim arkitektur V. Ingunn B. Waarum Hetlandsgata 12 4344 Bryne Tlf. 97036836 Søknad om endring

Detaljer

VÅTROMSDOKUMENTASJON

VÅTROMSDOKUMENTASJON VÅTROMSDOKUMENTASJON Arbeider utført i henhold til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Opplysninger om prosjektet: Kunde Adresse Telefoner Utførte arbeider Rehabilitering av baderom i 1. etg. inkl. prosjektering,

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Bacheloroppgave, Tilbygg Syljuåsen Kallerudlia 15 Gruppe 1. 21.05.2009: Ferdistiller rapporten og skriver ut.. FERDIG!!!

Bacheloroppgave, Tilbygg Syljuåsen Kallerudlia 15 Gruppe 1. 21.05.2009: Ferdistiller rapporten og skriver ut.. FERDIG!!! Bacheloroppgave, Tilbygg Syljuåsen Kallerudlia 15 Gruppe 1 21.05.2009: Ferdistiller rapporten og skriver ut.. FERDIG!!! 20.05.2009: Sitter og skriver rapport. Har begynt med konklusjon. Dimensjonerer detalj

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/66, 84, 237 503/66, 84 503/66,210,8,222,10,11 0,237 503/8, 10,

Detaljer

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse 25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse

Detaljer

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming VANNBÅREN GULVVARME Variant VVS Norge AS Narverødveien 47 3113 Tønsberg +47 95 11 41 70 firmapost@variantvvs.no variantvvs.no Innhold Vannbåren gulvvarme 4 Variant

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/191, 194, 1814 55/194 AskeladdenID: 131063 Referanse

Detaljer

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging. www.jackon.no

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging. www.jackon.no Monteringsanvisning Jackon våtrom V Å T R 0 M Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging 08-2007 erstatter 02-2007 Jackon våtrom Produktbeskrivelse Jackon våtromsplate består av: Platene leveres i tykkelse

Detaljer

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v.

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom Notat Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: OYSH Emnekode: BBE-1642 Til: Fra: Finans - Stab v. Ove Foldnes Etat for bygg og eiendom Dato: 26. april

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

1. Tilbudsskjema med sammendrag

1. Tilbudsskjema med sammendrag 1. Tilbudsskjema med sammendrag 1.0 Generelt Undervisningsbygg presiserer at det skal leveres et komplett utfylt tilbud med svar på alle forhold som er krevd i konkurransegrunnlaget. Forhold beskrevet

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Tune barnehjem STATSBYGG. Ugleveien 11 Grålum, Sarpsborg Nybygg. Ferdigmelding nr. 658/2006 Prosjektnr. 10999

Tune barnehjem STATSBYGG. Ugleveien 11 Grålum, Sarpsborg Nybygg. Ferdigmelding nr. 658/2006 Prosjektnr. 10999 STATSBYGG Tune barnehjem Ugleveien 11 Grålum, Sarpsborg Nybygg Ferdigmelding nr. 58/200 Prosjektnr. 10999 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter

Detaljer