Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
|
|
- Jonathan Olsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Dekanen Sakstype: Studier Saksnr: V-SAK 4 Møtedato: 14. januar 2016 Notatdato: 11. januar 2016 Saksbehandler: Tone Vold-Sarnes Forslag til endring i opptaksregelverket for grunnutdanningene Bakgrunn Universitetet i Oslo kan én gang i året overfor Kunnskapsdepartementet fremme endringsforslag til opptaksregelverket for grunnutdanningene. Universitetets forslag er som regel basert på innspill fra fakultetene. Fakultetet kan innen 10. februar i år fremme forslag om endringer til opptaksregelverket for grunnutdanningene, endringer som tidligst vil kunne tre i kraft fra og med opptak til studieåret 2017/2018, se vedlegg 1. Kjønnsbalanse på helseprofesjonsfagene ved UiO saksgang og historikk Skjevfordelingen blant mannlige og kvinnelige studenter på profesjonsutdanningen i psykologi har vært diskutert på fakultetet siden Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Anne-Kari Torgalsbøen ledet i 2011 en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Det medisinske, odontologiske og samfunnsvitenskapelige fakultet og tidligere Studieavdelingen ved UiO. Arbeidsgruppen skulle utrede de prinsipielle og praktiske sidene ved å gi kjønnspoeng, og resultatene er beskrevet i Utredning om tildeling av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til studieprogrammer i helseprofesjonene medisin, odontologi og psykologi ved Universitetet i Oslo, se vedlegg 2. Denne utredningen ble diskutert i fakultetets Forum for studiespørsmål med følgende oppsummering fra diskusjonen: I UiOs regi er det satt i gang en debatt om innføring av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn i enkelte studieprogram. PSI avventer resultatet av denne debatten før evt tilleggspoeng innføres på profesjonsstudiet. UiO valgte den gang å ikke søke Kunnskapsdepartementet om innføring av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til profesjonsprogrammet i psykologi. Psykologisk institutt og fakultetet har imidlertid hvert år siden søkt og blitt tildelt likestillingsmidler fra UiO sentralt for å gjennomføre en rekke tiltak med tanke på å bedre kjønnsbalansen på studiet. I begynnelsen av 2015 hadde fakultetet møter med ledelsen ved Det medisinske og odontologiske fakultet vedrørende kjønnsbalansen på helseprofesjonsfagene. Mars i år sendte fakultetet et notat til UiO sentralt med en oversikt over gjennomførte rekrutteringstiltak Psykologisk institutt har gjennomført de siste årene med tanke på å bedre kjønnsbalansen, inkludert tabeller med oversikt over andelen menn på helseprofesjonsutdanningene ved UiO, og endring i poenggrenser ved innføring av kvote. Ettersom kjønnsbalansen ikke er endret på bakgrunn av de gjennomførte tiltakene, understreket fakultetet i dette notatet behovet for mer strukturelle tiltak for å sikre en økt andel menn på profesjonsstudiet i psykologi, se vedlegg 3. Fakultetsadministrasjonen Kontoradr.: Eilert Sundts hus 3. et., Moltke Moes vei 31, 0851 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@sv.uio.no
2 2 Universitetet i Oslos koordineringsgruppe for likestilling diskuterte i sitt møte oppfølging av Handlingsplanen for likestilling og kjønnsbalanse , studentnivå. Til dette møtet hadde PSI utarbeidet et saksdokument om tiltak og vurderinger knyttet til underrepresentert kjønn på profesjonsprogrammet, se vedlegg 4. Referat fra møtet i koordineringsgruppen er publisert på UiOs nettsider, sak 2: Fakultetsstyret vedtok fakultetets årsplan for der ett av punktene under tiltak 4 lyder: - Følgje opp fakultetet sin søknad om å innføre kvotering ved opptak til profesjonsprogrammet i psykologi. Til diskusjon i fakultetsstyremøtet 1. Skal fakultetet be om at universitetet fremmer et endringsforslag om opptaksreglene for psykologiutdanningen? 2. Hvilken ordning skal fakultetet isåfall be om (kvote vs. tilleggspoeng)? Forslag til vedtak: Vedtak fattes i møtet. Nils-Henrik von der Fehr Dekan Vedlegg: 1. Notat om endringsinnspill til opptaksregelverket for grunnutdanningene 2. Utredning om tildeling av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til studieprogrammer i helseprofesjonene medisin, odontologi og psykologi ved Universitetet i Oslo 3. SV-fakultetets endringsinnspill til opptaksregelverket for grunnutdanningene av Notat fra PSI om tiltak og vurderinger knyttet til underrepresentert kjønn på profesjonsprogrammet
3 Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetene Studentparlamentet ved UiO Dato: Saksnr..: 2015/14908 KJERSTRU Endringsinnspill til opptaksregelverket for grunnutdanningene Opptaksregelverket for grunnutdanningene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) KD har i sin opptakskalender fastsatt frister for når lærestedene må melde inn eventuelle endringsforslag til opptaksforskriften opptak-til-hoyere-utda/id634677/ I henhold til opptakskalenderen må forslag til endringer være KD i hende innen 15. april. Denne fristen gjelder for alle forslag til forskriftsendringer i opptakskrav og rangeringsregler, både for etablerte og nye studier. Omsøkte endringer som blir vedtatt av departementet i 2016, vil tidligst tre i kraft fra og med opptak til studieåret 2017/2018. Vi gjør oppmerksom på at eventuelle planer om omlegging i struktur og studieløp vil kunne få konsekvenser i form av hvilke spesielle opptakskrav det er mulig å kreve ved opptak til det aktuelle studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med oss ved spørsmål knyttet til dette dersom det skulle være aktuelt. Kjønnsbalanse på helseprofesjonsfagene ved UiO Det har kommet tilbakemeldinger fra fagmiljøene om behov for å bedre kjønnsbalansen på helseprofesjonsfagene medisin, odontologi og psykologi. Etter anbefaling fra UiOs koordineringsgruppe for likestilling åpner rektoratet for at UiO kan søke departementet om å innføre tiltak rettet mot underrepresentert kjønn ved søknad om opptak til nevnte studier, som en forsøksordning over fem år. I opptaksforskriften er det hjemmel for å innføre egen kvote eller tilleggspoeng for underrepresentert kjønn, jf. 7-3 og 7-9. De aktuelle enhetene bes i denne forbindelse om å ta stilling til hvorvidt de ønsker å søke KD om tiltak, og hva som eventuelt er ønsket tiltak: Alternativ 1: Innføring av kvote for menn på 30 % (det bes i så fall om innspill til karaktergrense for opptak) Seksjon for opptak og tilrettelegging Kontoradr.: Lucy Smiths hus, Problemveien 7 Telefon: Telefaks: postmottak@admin.uio.no
4 2 Alternativ 2: Innføring av kjønnspoeng for menn (det bes i så fall om tilbakemelding på ønsket antall tilleggspoeng, 1 eller 2 poeng) Vi ber om at eventuelle tilbakemeldinger om behov for endringer i opptakskrav og rangeringsregler meldes til Seksjon for opptak og tilrettelegging innen 10. februar Med hilsen Hanna Ekeli konst. avdelingsdirektør Åshild Elsebutangen Lunde seksjonssjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Kjersti Rusten , kjersti.rusten@admin.uio.no
5 1 Utredning om tildeling av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til studieprogrammer i helseprofesjonene medisin, odontologi og psykologi ved Universitetet i Oslo. Ledelsen ved de tre fakultetene Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet, samt studiedirektør Monica Bakken har gitt oss i oppdrag å utrede spørsmålet om å ta i bruk tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn ved opptak på studieprogram med svært skjev kjønnsfordeling. I januar 2011 mottok UiO-enhetene en orientering fra studieavdelingen ved UiO der de ble minnet om den mulighet som lærestedene har til å foreslå tilleggspoeng for underrepresentert kjønn til studier der det er grunnlag for det. I henhold til regelverket kan det gis opp til to tilleggspoeng. Dette ble diskutert i forum for studiespørsmål på Det samfunnsvitenskapelige fakultet i februar d.å. På bakgrunn av svært skjev rekruttering til profesjonsstudiet i psykologi, meldte Psykologisk institutt at en anerkjenner at mangelen på mannlige psykologer vil bli et problem og ønsker en bedre utredning av problemstillingen. Et slikt behov har også Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet. Fakultetene mener at en slik utredning bør knyttes til opptak på helseprofesjonsprogrammer og har i brev datert den gitt komiteen følgende mandat: Gruppa skal vurdere tiltak for å bedre kjønnsbalansen på studieprogram i helseprofesjonene på SV, MF og OD. Den skal utrede de prinsipielle og praktiske sidene ved å gi kjønnspoeng, slik KD åpner for, ved opptak til programmer med svært skjev kjønnsbalanse. Gruppa skal også gi en anbefaling til fakultetene om hvordan de bør stille seg til tildeling av kjønnspoeng ved neste opptak (H-13). Gruppen kan også foreslå andre virkemidler som fakultetene kan ta i bruk for utbedring av kjønnsbalanse. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Leder, førsteamanuensis Anne-Kari Torgalsbøen (Det samfunnsvitenskapelige fakultet) Studiedekan, professor Knut Dahl-Jørgensen (Det medisinske fakultet) Førsteamanuensis Janicke Cecilie Liaaen Jensen (Det odontologiske fakultet) Rådgiver Elisabeth Lackner (Studieavdelingen, sentraladministrasjonen) Sekretær, rådgiver Brita Scheel Rey (Det medisinske fakultet) Sekretær, førstekonsulent Sigurd Tellum (Det medisinske fakultet). Overtatt for Brita Scheel Rey fra 11. oktober Studiekonsulentene Jannicke Hegdal Nilssen og Bjørnar Hjulstad ved Psykologisk institutt, SV har bistått med tallmateriale og utført simuleringsforsøkene. Arbeidsgruppen har til sammen hatt tre møter. Vi har også invitert representanter fra Likestillingsog diskrimineringsombudet (seniorrådgiver Claus Jervel og rådgiver Cathrine Sørlie) samt leder av Studentparlamentet (Stian Skaalbones) for å gi gruppen innspill. Dertil har vi innhentet uttalelser fra studentpolitisk utvalg ved de respektive studiene. Det er også innhentet omfattende statistikk fra studentopptakene fra fra de respektive studiene, samt statistikk fra Statens
6 2 autorisasjonskontor for helsepersonell,legeforeningen, Tannlegeforeningen, Norsk Psykologforening og Statens lånekasse for utdanning. Tolkning av mandatet Arbeidsgruppen ønsker å se denne utredningen i lys av signalene fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og Studentparlamentet som under våre møter begge var meget tydelige på at målet må være å oppnå kjønnsbalanse som en del av en helhetlig likestillingspolitikk. Helt siden begynnelsen av 1980-tallet har det vært en overvekt av kvinnelige studenter ved UiO. I dag er rundt 60 % av studentene ved UiO kvinner, og menn synes i økende grad å være underrepresentert i profesjonsfagene odontologi, medisin og psykologi. (Handlingsplan for likestiling mellom kjønnene, UiO). Dette er en bekymringsfull utvikling som ikke bare bør utredes lokalt ved UiO, men på nasjonalt universitetsnivå. Gjennom gruppens arbeid med utredningen har vi diskutert mulige årsaker til at både arbeidsliv og studier i Norge er kjønnsdelt, samt problemstillinger knyttet til opptakssystemet til helseprofesjonene. Vi anser imidlertid dette å ligge utenfor gruppens mandat, men vil likevel peke på noen aspekter som synes å bidra til den skjeve rekrutteringen. Alle de tre helseprofesjonsstudiene har store søkertall med kvalifiserte søkere av begge kjønn. Men ettersom kvinner gjennomgående har bedre resultater fra videregående skole enn menn, kommer ikke mennene inn på de tre helseprofesjonsstudiene. Det bør derfor diskuteres på et mer overordnet nivå om dagens opptakssystem, som utelukkende baserer seg på karakterer og eventuelle tilleggspoeng, er best egnet til å finne de beste kandidatene til studiene. Det er også mye som tyder på at kvalitetsreformen i videregående skole slår uheldig ut for menn (Lehre, 2009). Situasjonsbeskrivelse Fra opprinnelig å ha vært mannsdominerte yrker, har vi over tid sett en positiv utvikling når det gjelder kjønnsbalansen både i psykolog-, tannlege- og legeyrket. Nå ser vi imidlertid at flere av helsefagene er dominert av kvinnelige søkere. Det er spesielt at fagområder som før har vært dominert av mannlige studenter nå nærmest er overtatt av kvinner. Det kan jo tenkes på som positivt at fagområdet nå får en overrepresentasjon av et kjønn som tradisjonelt ikke har tilhørt helsefagene, og på en slik måte tar igjen for en årrekke med mannlig dominans. Men kontinuerlig skjev kjønnsfordeling er problematisk av to grunner. For det første fordi dette er profesjonsutdanninger hvor studentene etter endt utdannelse behandler pasienter, og disse ønsker mulighet til valg av lege eller psykolog, bl.a. basert på kjønn i tillegg til kvalifikasjoner. For det andre er det lite som tyder på at menn kommer til å gjøre det bedre på skolen framover slik at de kan konkurrere med kvinnenes karakterer (Lehre 2009). Dessuten synes det som det er en erfaring at dersom et fag eller profesjon overtas av kvinner, vil ikke menn gjenerobre dette. Dette vises med all tydelighet på Veterinærstudiet der 93 % jenter hadde dette studium som førstevalg i At andelen kvinner er større enn andelen menn ved opptak til studiene, gir grunn til å tro at ubalansen i kjønnssammensetningen i disse yrkene vil bli ytterligere forsterket i tiden fremover. Blant medlemmer i Norsk psykologforening (NPF) passerte kvinnelige medlemmer de mannlige i 1995, og tendensen har vært økende siden. I 2010 var det 64 % kvinner i NPF. Her må vi ta høyde for at kvinnene har noe større tendens til å være medlem enn menn. Tall fra Tannlegeforeningen og Legeforeningen viser for samme år respektive 45 % og 44 % kvinner, men med en rask økning for kvinneandelen i begge foreninger. Psykologi Ved profesjonsstudiet i psykologi er andelen kvinner og menn som søkte våren 2012 svært skjev med ca. 80 % kvinner og 20 % menn. Diagrammet nedenfor viser prosentvis andelen kvinner og menn som har fått tilbud om opptak til studiet. Tendensen er at andelen mannlige søkere går ned.
7 3 90,0 Psykologi - tilbud om opptak ,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Menn Kvinner 20,0 10,0 0, HØST 2010 VÅR 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST 2012 VÅR Den reelle skjevfordelingen på profesjonsstudiet i psykologi er imidlertid større enn statistikken ovenfor gir uttrykk for, siden det er en større andel av de mannlige søkerne takker nei til studieplassen enn de kvinnelige. Diagrammet nedenfor viser det reelle opptaket til studiet - altså andelen menn og kvinner som har takket ja til tilbud om studieplass. 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Psykologi - reelt opptak HØST 2010 VÅR 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST 2012 VÅR Menn Kvinner Medisin Ved profesjonsstudiet i medisin er ikke fordelingen mellom kvinner og menn like skjev. Ca 60 % av studieplassene blir tilbudt kvinner og 40 % blir tilbudt menn. Også ved medisinstudiet er den reelle skjevfordelingen større (ned mot 30 % menn og 70 % kvinner) fordi flere menn avslår tilbudet om studieplass. Dette illustreres i de to diagrammene nedenfor.
8 4 70,0 Medisin - tilbud om opptak ,0 50,0 40,0 30,0 Menn Kvinner 20,0 10,0 0, HØST 2010 VÅR 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST 2012 VÅR 80,0 Medisin - reelt opptak ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Menn Kvinner 20,0 10,0 0, HØST 2010 VÅR 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST 2012 VÅR
9 5 Odontologi Studiet i odontologi har også en svært skjev kjønnsfordeling hvor opp til 70% av plassene blir tilbudt kvinner, mens ned mot 30% blir tilbudt menn. Den reelle kjønnsfordelingen er imidlertid enda større (ned mot 20% menn og 80% kvinner), da kun en liten andel menn takker ja til tilbudet om studieplass. Dette illustreres i diagrammene nedenfor. 1 80,0 Odontologi - tilbud om opptak ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Menn Kvinner 20,0 10,0 0, HØST 2010 VÅR 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Odontologi - reelt opptak HØST 2010 VÅR 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST Menn Kvinner 1 Studiet i odontologi har f.o.m ikke lenger studentopptak i vårsemesteret. Derfor viser diagrammet kun studentopptaket
10 6 Begrunnelse for betydningen av kjønnsbalanse i helseprofesjonene medisin, odontologi og psykologi. Som en overordnet begrunnelse ønsker utvalget å understreke at kjønnsbalanse er et samfunnsmål i seg selv. Således står vi overfor likestillingspolitiske utfordringer når kjønnsskjevhetene blir store som f.eks. ved at rundt 60 prosent av studentene ved UiO er kvinner, men at så mange som 80 prosent av studentene tilknyttet Institutt for informatikk er menn. På motsatt side har vi helsefagene odontologi, psykologi og medisin som domineres av kvinner. Det er godt dokumentert at kvinner i større grad enn menn prefererer høyere utdanning. Dette gjelder særlig profesjonsfagene innen helse ( Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse UiB ). Vi står altså overfor en likestillingspolitisk utfordring som krever et friskt blikk på mulige tiltak. Det er vår vurdering at de ulike helseprofesjonene bør speile samfunnet. Menn og kvinner bærer med seg ulike erfaringer, noe som bidrar til en bredere og mer nyansert refleksjon rundt mange problemstillinger innen fagene. Læringsmiljøet styrkes når det er størst mulig bredde i studentenes interesser og erfaringer. Det har vært gjort lite forskning på effekter av kjønnsmessig fagsammensetning, men fra annen forskning på kjønnsammensetning ser man at arbeidstakere trives bedre i kjønnsblandede yrker (St. meld. 6, kap. 11 Kjønnsbalanse i utdanning og arbeid ). Av samme grunn er god kjønnsbalanse viktig i studiemiljøene. Studentene lærer mye av hverandre, og undervisningen er innrettet med mye gruppeundervisning. En god kjønnsbalanse gir en bredere og mer nyansert refleksjon rundt mange problemer innenfor både medisin, psykologi og odontologi, for eksempel innen kommunikasjon, adferd, diagnostikk og behandling. Læringsmiljøet styrkes også når det er større bredde i studentenes interesser og erfaringer. Kjønnsbalanse er av stor betydning for legeprofesjonen. Mange pasienter føler at de får bedre forståelse for sine individuelle problemer ved å treffe en lege av samme kjønn. Det blir lettere å opprettholde en døgnkontinuerlig tjeneste, da det observeres en tendens blant kvinner til å ønske seg bort fra fagområder med tung nattevaktsbelastning. Fagmiljøene får større bredde i kunnskap og forståelse samtidig som de faglige prioriteringene blir riktigere. Forskning og utviklingen av medisin som fag blir mer balansert i innhold og retning. Med en bedre kjønnsbalanse vil man også få større gjennomslagskraft i samfunnsdebatten og i kampen om ressursene. Ved det Odontologiske fakultet er kvinner i overtall både når det gjelder antall studenter, PhDkandidater og spesialistkandidater. På alle nivåer ved Det odontologiske fakultetet er kvinner overrepresenterte, bortsett fra på professornivå. Fakultet kan derfor med tiden komme til å fremstå som et rent kvinnefakultet. En viktig grunn til dette er lav lønn. Både i samfunnet for øvrig og i universitetssammenheng, er lønnsutviklingen for tannleger negativ. Flere kvinnelige utøvere medfører flere i deltid og flere i permisjoner ved barnefødsler. Ved høy prosentandel kvinner må det utdannes flere tannleger for å dekke befolkningens behov. Menn og kvinner utøver og forvalter yrket på ulikt vis. Som helhet er tannlegestanden, pasientene, studentene og odontologisk forskning best ivaretatt av at profesjonen er kjønnsbalansert. Med psykologutdanningen har Universitetet i Oslo et ansvar for å sikre det fremtidige tilbudet innen psykisk helse til befolkningen både på individnivå og ledelsesnivå. Psykologer utdannes for en virksomhet i samfunnet knyttet til psykiske vansker og relasjonsproblemer som svært ofte berører kjønnsrelaterte spørsmål. Om psykologen er mann eller kvinne, kan være av stor betydning for flere når de søker behandling. Forskning, fagutvikling og lønnsutvikling er også best tjent med en god kjønnsbalanse. Samtlige tre fakulteter, studenter og de respektive fagforeninger ser med bekymring på utviklingen fordi kvinnedominerte yrker generelt har lavere posisjon i samfunnet både når det gjelder prestisje og lønn. Selv om kjønnsbalansen blant dagens yrkesutøvere innen odontologi og medisin ikke er like skjev som ved opptak til studiene, er det grunn til å tro at dette vil forandre seg om relativt kort tid
11 7 når dagens hovedsaklig mannlige psykologer, leger og tannleger blir pensjonister samtidig som dagens studenter blir aktive yrkesutøvere. Utøvelse av rollen som lege, tannlege og psykolog krever faglig kompetanse på høyt nivå. Lønnsutviklingen i disse yrkene ivaretas derfor best med en god kjønnsbalanse. Hva sier lover og forskrifter I forskrift om opptak til universiteter og høyskoler hjemles bruk av tilleggspoeng i denne paragrafen: Tilleggspoeng for underrepresentert kjønn: Departementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning. Men hovedregelen i likestillingsloven sier at [d]irekte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. Loven åpner imidlertid for en adgang til positiv særbehandling i 3a der det heter at [u]lik behandling som i samsvar med lovens formål fremmer likestilling mellom kjønnene, er ikke i strid med 3. Dette må sees i sammenheng med aktivitetsplikten der lovens ordlyd sier at Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Hva aktivitetsplikten betyr, er nedfelt i forarbeidene til loven (Ot.prp.nr 44 ( , s. 210) der det fremgår følgende: For offentlige myndigheter vil aktivitetsplikten ikke bare innebære en plikt til å gjennomføre konkrete tiltak i forhold til likestilling uavhengig av etnisitet, religion mv og funksjonsevne. Det innebærer også å se til at hensynet til likestilling integreres i all offentlig virksomhet [ ]. Representantene fra Likestillings- og diskrimineringsombudet presiserte at likestillingsloven verner begge kjønn, og at UiO har en plikt til å hindre diskriminering og fremme likestilling der like muligheter for begge kjønn er formålet. Aktivitetsplikten innebærer at Universitetet i Oslo ikke bare har rett, men plikt til å treffe tiltak som fremmer likestilling. Det ble også understreket at de tiltakene som skulle igangsettes måtte være egnet til å fremme likestilling mellom kjønnene ved aktuelle studier og være rettet mot det underrepresenterte kjønn. Tiltaket må også opphøre når formålet er oppnådd. Bruk av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn kan oppfattes som en moderat form for positiv særbehandling. Det skulle således ikke være noen hindringer verken i lover eller forskrifter for å gi positiv særbehandling til det underrepresenterte kjønn. UiO har i dag ingen studier der det gis kjønnspoeng. Hva sier studentene Studentparlamentet ved leder Stian Skaalbones tok nylig til orde for aktiv bruk av kjønnspoeng ved opptak til studier i Universitas ( ). Fra innlegget siteres det som utvalget mener er mest relevant for profesjonsfagene: Studentparlamentet ønsker konkrete tiltak mot et kjønnssegregert akademia. På samme måte som vi angriper de strukturene som skaper manndominans på professornivå, må vi se på hva vi som universitet kan gjøre for å bedre kjønnsbalansen hos studentene. Kjønnspoeng ved opptak til studiene er et godt virkemiddel. Fag med over 70 prosent av ett kjønn må kunne kvalifisere til bruk av dette virkemiddelet. Men tiltaket må kun brukes i de tilfellene hvor det er høye karakterkrav og konkurranse om plassene. En forutsetning for kjønnsbalanse er at begge kjønn søker studiet [ ]. På fag som psykologi, medisin og odontologi har vi derimot store søkertall, og kjønnspoeng vil ha positiv effekt for kjønnsbalansen til studiene. Vi må ta i bruk virkemidler som har effekt, og kombinere disse med informasjons- og rekrutteringstiltak for å sørge for mannlige tannleger, leger og psykologer også i framtida. Studentutvalgene ved de tre profesjonsstudiene er også gjennomgående positive til å ta i bruk aktive virkemidler for å bedre kjønnsbalansen.
12 8 Diskusjon av mulige tiltak ved UiO Utvalget har merket seg at det synes å foreligge en restriktiv holdning til bruk av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn i Kunnskapsdepartementet (intervju med statssekretær Kyrre Lekve i forskning.no, og i Aftenposten). Likeledes tones effekten av bruk av tilleggspoeng ned ved å vise til erfaringer fra Veterinærhøyskolen. Her så det ut til at bruk av poeng hadde en umiddelbar effekt som økte andelen av mannlige studenter som fikk tilbud om studieplass, men at økningen ikke varte over tid. Man kan imidlertid ikke konkludere med at effekten av tilleggspoeng er helt fraværende siden man ikke har undersøkt opptakstallene. Utvalget mener at det er altfor tidlig å konkludere vedrørende den generelle effekten bruk av tilleggspoeng har, siden virkemidlet i liten grad er tatt i bruk, og at det heller ikke er gjort noen pålitelig evaluering av dette. Det gjenstår altså å se om det er en effekt av bruk av kjønnspoeng på studier der det er høye karakterkrav, konkurranse om plassene og begge kjønn som søker. Men erfaringene fra Veterinærhøyskolen kan tyde på at tiltaket med tilleggspoeng ble satt inn for seint, og at en tidlig igangsetting av tiltak er nødvendig før balansen blir for skjev. For å danne oss et bilde av hvordan bruk av kjønnspoeng ved de tre profesjonsstudiene ville slå ut på kjønnsfordelingen, har vi simulert opptak med både ett og to tilleggspoeng. Psykologi Diagrammet nedenfor viser andelen menn og kvinner som ville fått tilbud om opptak til studieplass på profesjonsstudiet i psykologi dersom det var gitt 2 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn. Merk at dette ikke er ensbetydende med andelen som faktisk begynner på studiet, da statistikken viser at en større andel menn enn kvinner avslår tilbudet om studieplass. 70,0 Psykologi - simulert tilbud om opptak med 2 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Menn Kvinner 10,0 0, HØST 2010 VÅR 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST 2012 VÅR For psykologi vil 2 tilleggspoeng føre til en kjønnsfordeling på 60 % kvinner og 40 % menn vår Ser vi på de foregående semestre vil bruk av 2 kjønnspoeng kun bidra til ca. 60 % menn. Dersom vi legger til grunn at vår 2012 er et unntak, og at de andre semestrene er mer representative for kjønnsfordelingen, vil 2 tilleggspoeng for psykologi kunne føre til et opptak med en anslagsvis fordeling av 50 % menn og 50 % kvinner. Dette vil imidlertid i liten grad korrigere for den store kjønnsubalansen som har vært de siste 20 årene der andelen av mannlige studenter har vært
13 9 betydelig underrepresentert. For å oppnå en 40/60 fordeling i psykologstanden, må det tas i bruk sterkere virkemidler enn det som nå er mulig innenfor gjeldende forskrift. Odontologi Diagrammet nedenfor viser andelen menn og kvinner som ville fått tilbud om opptak til studieplass på profesjonsstudiet i odontologi dersom det var gitt 2 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn. Med unntak av opptaket høsten 2009 hvor andelen menn ville blitt vesentlig høyere enn kvinner, ser det ut til at tilbud om opptak ville bli gitt til ca. 50 % kvinner og 50 % menn. Også ved odontologi er tendensen at flere menn enn kvinner avslår tilbudet om studieplass. Det er derfor sannsynlig at flere kvinner enn menn ville begynt på studiet, selv om tilbud om opptak ville blitt jevnt fordelt. 80,0 Odontologi - simulert tilbud om opptak med 2 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Menn Kvinner 20,0 10,0 0, HØST 2010 VÅR 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST Medisin Kjønnsfordelingen er ikke like skjev i medisinstudiet som ved de to andre profesjonsstudiene. Det kan derfor være aktuelt for medisinstudiet å gjøre bruk av både ett og to tilleggspoeng. Dersom man velger å gjøre bruk av to tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn vil andelen menn som får tilbud om studieplass ligge på i overkant av 70 %. Det er grunn til å tro at dette vil ha god effekt for å oppnå en balansert kjønnssammensetting i studentmassen, da menn har vært underrekruttert gjennom de årene vi har undersøkt studentopptaket (høst 2009 vår 2012).
14 10 80,0 Medisin - simulert opptak med 2 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Menn Kvinner 20,0 10,0 0, HØST 2010 VÅR 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST 2012 VÅR Dersom målet er at tilbudet om studieplass skal være balansert mellom kjønnene, er imidlertid ett tilleggspoeng å anbefale. Simuleringen viser at tilbud om plass på medisinstudiet ville ligget nærmere 50 % kvinner og 50 % menn, men med en liten overvekt av tilbud av plasser til menn. Også ved medisinstudiet avslår enn større andel menn enn kvinner tilbudet om studieplass. Det er derfor grunn til å tro at selv om tilbudet om studieplass er jevnt fordelt mellom kvinner og menn, vil en større andel kvinner enn menn faktisk takke ja og begynne på profesjonsstudiet. 70,0 Medisin - simulert tilbud om opptak med 1 tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Menn Kvinner 10,0 0, HØST 2010 VÅR 2010 HØST 2011 VÅR 2011 HØST 2012 VÅR
15 11 Andre tiltak Bruk av tilleggspoeng er ikke nok for å rekruttere menn til studiene, og derfor bør andre tiltak settes inn samtidig. Følgende tiltak kan, etter utvalgets vurdering, bidra til å utbedre kjønnsbalansen for aktuelle studieprogrammer: Følgende tiltak kan bidra til å utbedre kjønnsbalansen for aktuelle studieprogrammer: Undersøke hvordan studieprogrammet oppfattes i målgruppen og blant rådgivere i videregående skole. Undersøkelsene kan foretas i fokusgrupper med potensielle og/eller nye studenter. o I hvilken grad er studieprogrammet kjent? o Hva forbinder målgruppen og studieveiledere med studieprogrammet? o I hvilken grad er studieprogrammet attraktivt for begge kjønn? Eventuelt hvilke faktorer reduserer programmets attraktivitet hos underrepresentert kjønn? o Ta stilling til i hvilken grad studieprogrammet opplever at målgruppen har en riktig oppfatning av studieprogrammet. Dersom studieprogrammet vurderer at oppfatningen om programmet bør justeres, kan studieprogrammer iverksette tiltakene under. Iverksette tiltak for å spre kjennskap til studieprogrammer og til å motivere det underrepresenterte kjønn til å begynne på studiet. o Reklamefilm i samarbeid med profesjonsforeningene. Finansieres gjennom bruk av likestillingsmidler fra UiO og økonomisk støtte fra profesjonsforeningene. Tiltakene under er foreslått på bakgrunn av tilgang på ressurser til rekrutteringstiltak ved de aktuelle fakultetene gitt studieprogrammenes delvis ulike behov og utfordringer. Revidere studieprogrambeskrivelser på og, hvis mulig, i Studiekatalogen slik at fremstillingen av studieprogrammet er i tråd med slik programmet ønsker å bli fremstilt o Velge egnede begreper, bilder, innholdselementer (karriereintervjuer, sosiale foreninger og lignende) for å beskrive faget o Legge til innholdselementer som nyanserer oppfatningen av faget (videointervjuer med studenter, forskere, alumninettverk) Representasjon på utdanningsmesser o Fakultetene sørger for at studenter og/eller administrative studieinformatører deltar på aktuelle utdanningsmesser. Arrangementer o Fakultetene sørger for at det meldes inn flere forelesninger til Åpen dag, studieavdelingens årlige rekrutteringsarrangement på UiO. o Egne arrangementer rettet mot underrepresentert kjønn på de aktuelle studieprogrammene. Andre institusjoner har slike arrangementer og mener at disse har positiv påvirkning på søkertallene fra underrepresentert kjønn. Kunnskapsbyggende tiltak rettet mot rådgivere i videregående skole o Kunnskapsbyggende tiltak rettet mot det obligatoriske skolefaget utdanningsvalg i ungdomsskolen. o Eget informasjonsmateriell om helsefagene, fokus på utvikling av fagene, hvem fagene egner seg for Benytte rådgiverdagen under Åpen dag for å informere om helsefagene profesjon; hvem egner fagene seg for, faglig utvikling innen fagene, jobbutsikter, hvordan rådgi om fagene.
16 12 Anbefalinger: Bruk av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn På bakgrunn av vår utredning vil vi anbefale at fakultetene stiller seg positive til bruk av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved neste opptak (høsten-2013). Det blir imidlertid opp til de respektive fakultetene å vurdere om de vil følge våre anbefalinger vedrørende omfang av tilleggspoengene. Et slikt virkemiddel bør iverksettes sammen med andre tiltak. Det er også viktig at tiltakene monitoreres og evalueres etter en tid for å se om de har ønsket effekt. Arbeidsgruppen er blitt gjort kjent med at Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker å ta nasjonale hensyn når det treffer avgjørelser om å gi tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn for enkelte studier. Ved en søknad om bruk av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved helseprofesjonene ved UiO, vil trolig KD etterspørre tilsvarende tiltak for tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til mannsdominerte studier. Vår anbefaling er derfor at UiO utreder bruk av tilleggspoeng som tiltak også ved andre studieprogram hvor kjønnsrepresentasjonen er skjev. Dersom vi legger til grunn at bruk av flere tilleggspoeng vil kunne ha en korrigerende effekt, anbefales at KD åpner opp for bruk av flere tilleggspoeng der kjønnsfordelingen er svært skjev, som ved profesjonstudiet i psykologi. Dette vil imidlertid innebære en endring av forskriften om opptak til universiteter og høyskoler, Iverksettelse av andre tiltak Dersom motivasjonen blant underrepresentert kjønn for å akseptere tilbudene om studieplasser på de aktuelle helseprofesjonsstudiene skal øke, må også andre tiltak enn bruk av tilleggspoeng iverksettes. Tiltakene fordrer at det avsettes ressurser fra fakultetene til å gjennomføre dem, både administrativt og økonomisk. Samarbeid med de aktuelle profesjonsforeningene om finansiering av tiltak for å utbedre kjønnsbalanse kan bidra til å få realisert tiltakene. Oslo, den 22. november Anne-Kari Torgalsbøen, leder Knut Dahl-Jørgensen Janicke Cecilie Liaaen Jensen Elisabeth Lackner Sigurd Tellum, sekretær Dokumentet er elektronisk produsert og godkjent ved UiO i tråd med UiOs reglement for elektronisk godkjenning.
17 13 Kilder Aftenposten, intervju med statssekretær Kyrre Lekve, 27. august Forskning.no: intervju med statssekretær Kyrre Lekve, juni Lehre, Anne-Cathrine W.G., m.fl., Gender and the 2003 Quality Reform in higher education in Norway, Higher Education 2009; Volum 58.(5) s Skaalbones, Stian, For et mindre kjønnsdelt universitet, Universitas, : (Lastet ned ) St. meld. 6, kap. 11; Kjønnsbalanse i utdanning og arbeid : (Lastet ned ) Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse, Universitetet i Bergen 2007/2009: (Lastet ned ) Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene, Universitetet i Oslo,
18 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: AF SOT Seksjon for opptak og tilrettelegging Dato: Saksnr..: 2015/2393 TONEV SV-fakultetets endringsinnspill til opptaksregelverket for grunnutdanningene Vi viser til notat av (ephorte2015/2393), der rektoratet ønsker signaler fra de aktuelle fagmiljøene dersom det foreligger ønsker om tiltak knyttet til opptaksregelverket. Rektoratet foreslår at det legges opp til å drøfte virkemidler dette året, og at eventuelle konkrete endringsønsker kan spilles inn til departementet ved neste mulighet, i Det odontologiske, matematisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og medisinske fakultet opplever en kjønnsubalanse på profesjonsstudiene i odontologi, farmasi, ernæring, psykologi og medisin, dvs helseprofesjonsutdanningene ved UiO. Anbefaling De respektive fakultetene ønsker en dialog med rektoratet om ulike virkemidler som kan rette opp denne kjønnsubalansen. Det må i denne prosessen være opp til enkelte fakultet og fagmiljø å bestemme om og når hvilke tiltak skal innføres. Det samfunnsvitenskapelige og medisinske fakultet er imidlertid enige om å anbefale overfor rektoratet at det innføres en kvote som sier at det skal være minst 30 % menn ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi og medisin. Vedlagte oversikt viser at andelen menn på disse studieprogrammene er henholdsvis 20 og 35 % i Studieprogrammene har opplevd en viss nedgang i andelen menn fra 2007 og til i dag. Andelen menn er relativt stabil de siste tre årene. Psykologisk institutt har i vedlegget foretatt beregninger på kvoteringer og tilleggspoeng for disse utdanningene. Kvoter kan medføre at poengsnittet for opptak vil gå ned. Hvor mye poengsnittet går ned vil variere fra år til år. Våre beregninger viser at en kvotering på 30% menn vil føre til en marginal endring av poenggrensene for opptak. Gjennomførte rekrutteringstiltak Det er de siste årene satt i gang en rekke rekrutteringstiltak bl a på profesjonsstudiet i psykologi, med tanke på å bedre kjønnsbalansen. Psykologisk institutt har fått likestillingsmidler fra UiO sentralt og brukt av egne midler til spesifiserte tiltak rettet mot potensielle mannlige søkere. Eksempler på motiveringstiltak er: Film med fokus på gutter Det samfunnsvitenskapelige fakultet Kontoradr.: Eilert Sundts hus 3. et., Moltke Moes vei 31, 0851 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@sv.uio.no
19 2 Egen «guttedag» nå i mars, der mannlige videregående skoleelever fra hele Østlandet fikk sponset reise til instituttet og fikk presentert eksperimenter og foredrag Psykologilunsj i 2013 og 2014 for videregående skoleelever Skolebesøk Målrettede foredrag under Åpen dag. Kjønnsbalansen er til nå ikke endret, og vi mener det er nødvendig med strukturelle tiltak for å sikre en økt andel menn på disse studiene. Med hilsen Bjørn Erik Rasch studiedekan Tone Vold-Sarnes studieleder Vedlegg: Tabeller med oversikt over andelen menn på helseprofesjonsutdanningene ved UiO og endring i poenggrenser ved innføring av kvote Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Kopi til: SV ADM SV ADM SV PSI SV ADM SV PSI Fakultetsadministrasjonen Fakultetsadministrasjonen Psykologisk institutt Fakultetsadministrasjonen Psykologisk institutt Saksbehandler: Tone Vold-Sarnes, , tone.vold-sarnes@sv.uio.no
20 Kjønnsubalanse på profesjonsstudiene i odontologi, farmasi, ernæring, psykologi og medisin Oversikt over andel menn på programmene Tabellen viser at andelen menn totalt på de respektive studieprogrammene ved UiO er relativt stabil. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel menn på hele studiet medisin 39% 38% 39% 37% 37% 37% 37% 35% psykologi 24% 25% 22% 21% 20% 20% 20% 20% odontologi 32% 30% 27% 24% 24% 24% 25% 23% farmasi 23% 22% 21% 21% 24% 21% 23% 22% ernæring 12% 11% 8% 9% 13% 13% 5% 7% *Tallene er hentet fra DBH 1
21 Oversikt over mannlige søkere og andel menn som er gitt opptak Tabellen viser hvordan andelen mannlige søkere til studieprogrammene henger sammen med andelen menn som får opptak til studiet. Andel mannlige søkere medisin 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel menn opptak medisin % 35% 34% 34% 31% 31% 44% 33% 33% 39% 39% 32% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel mannlige søkere psykologi Andel menn opptak psykologi % 25% 25% 25% 23% 23% 19% 15% 20% 25% 23% 28% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel menn opptak odontologi Andel mannlige søkere odontologi % 22% 23% 28% 39% 27% 30% 31% 30% 28% 27% 28% Andel menn opptak farmasi Andel mannlige søkere farmasi 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% % 28% 32% 20% 23% 21% 25% 29% 31% 28% 25% 26% 2
22 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Andel menn opptak ernæring Andel mannlige søkere ernæring % 13% 16% 14% 5% 14% 16% 17% 14% 11% 11% 14% *Tallene er hentet fra DBH 3
23 Konsekvenser for innføring av kvote for menn ved opptak For å få en jevnere kjønnsfordeling på profesjonsprogrammene, vil et tiltak være å innføre kvoter. Dette vil si å sette et minimum antall mannlige studenter man skal ta opp hvert år. Kvoter vil medføre at poengsnittet for opptak vil gå ned da det ikke bare er de beste søkerne som vil få opptak. Hvor mye poengsnittet vil gå ned vil variere fra år til år. Hvor stor kvoten skal være kan derfor ses i sammenheng med konsekvensen for hvor mye poengsnittet for opptak vil gå ned. Nedenfor er en oversikt over konsekvensene for å innføre kvoter for menn på henholdsvis 50, 40 og 30 prosent. For studiene innen farmasi, odontologi og ernæring viser tabellen kun konsekvensen av kvoter på 30%. Oversikten tar utgangpunkt i tidligere opptak for både de som får opptak basert på kvote og. Ordinær kvote innebærer alle som søker på et studieprogram. Søkerne i denne kategorien kan ha fått tilleggspoeng for alder, verneplikt og tidligere studier. De som får opptak basert på får poengsnittet sitt beregnet ut fra karakterene fra videregående samt eventuelt tillegg for realfag og språk. Disse får altså ikke tillegg for alder osv. Opptaket fordeles likt mellom disse to kvotene, 50% med kvote og 50% med. Tabellene under viser endring i poenggrensene ved å innføre kvoter. I de tilfellene der det ikke er noen endring er det enten slik at kvoten tilsvarer antall menn vi hadde tatt inn på programmet uten kvote, eller vi hadde tatt inn flere menn enn kvoten skulle tilsi. I tilfeller hvor vi tar inn flere menn enn kvoten tilsier, vil ikke poengsnittet gå opp da vi heller tar inn færre damer. Kvoten er kun et minimum, ikke et tak for hvor mange vi tar inn. Studium: Profesjonsstudiet i psykologi Uten kvotering Med kvotering 50% menn Endring poenggrense Endring poenggrense vår ,2 58, ,9-1,2-2,5 høst ,7 60,8 67,2 59,8-0,5-1 vår ,6 58,3 65,6 56,4-1 -1,9 høst ,8 60,4 66,6 58,6-1,2-1,8 vår ,9 57,9 66,3 56,9-0,6-1 Gjennomsnitt for alle brukte sem= -0,9-1,64 4
24 Studium: Profesjonsstudiet i psykologi Uten kvotering Med kvotering 40% menn Endring poenggrense Endring poenggrense vår ,2 58,4 66,7 56,2-0,5-2,2 høst ,7 60,8 67,7 60,1 0-0,7 vår ,6 58,3 66,2 56,5-0,4-1,8 høst ,8 60,4 67,2 59,3-0,6-1,1 vår ,9 57,9 66,5 57-0,4-0,9 Gjennomsnitt for alle brukte sem= -0,38-1,34 Studium: Profesjonsstudiet i psykologi Uten kvotering Med kvotering 30% menn Endring poenggrense Endring poenggrense vår ,2 58,4 67,2 56,5 0-1,9 høst ,7 60,8 67,7 60,7 0-0,1 vår ,6 58,3 66,6 56,8 0-1,5 høst ,8 60,4 67,4 59,5-0,4-0,9 vår ,9 57,9 66,7 57,3-0,2-0,6 5
25 Gjennomsnitt for alle brukte sem= -0,12-1 Studium: Profesjonsstudiet i medisin Uten kvotering Med kvotering 50% menn Endring poenggrense Endring poenggrense høst ,4 61,8 68,2 61,6-0,2-0,2 vår ,4 61,1 68,2 60,3-0,2-0,8 høst ,5 61,9 68,3 61,1-0,2-0,8 vår ,4 61,2 68,2 60,3-0,2-0,9 Gjennomsnitt for alle brukte sem= -0,2-0,675 Studium: Profesjonsstudiet i medisin Uten kvotering Med kvotering 40% menn Endring poenggrense Endring poenggrense høst ,4 61,8 68,4 61,8 0 0 vår ,4 61,1 68,4 60,7 0-0,4 høst ,5 61,9 68,5 61,3 0-0,6 vår ,4 61,2 68,3 60,7-0,1-0,5 Gjennomsnitt for alle brukte sem= -0,025-0,375 6
26 Studium: Profesjonsstudiet i medisin Uten kvotering Med kvotering 30% menn Endring poenggrense Endring poenggrense høst ,4 61,8 68,4 61,8 0 0 vår ,4 61,1 68,4 61,1 0 0 høst ,5 61,9 68,5 61,6 0-0,3 vår ,4 61,2 68,4 61,2 0 0 Gjennomsnitt for alle brukte sem= 0-0,075 Studium: Profesjonsstudiet i farmasi Uten kvotering Med kvotering 30% menn Endring poenggrense Endring poenggrense høst ,2 57,1 61,2 54,3-2 -2,8 høst ,5 57, ,6-1,5-2,2 Gjennomsnitt for alle brukte sem= -1,75-2,5 7
27 Studium: Profesjonsstudiet i odontologi Uten kvotering Med kvotering 30% menn Endring poenggrense Endring poenggrense høst ,2 59,4 66,6 58,6-0,6-0,8 høst ,5 60,1 67,5 59,8 0-0,3 Gjennomsnitt for alle brukte sem= -0,3-0,55 Studium: Profesjonsstudiet i ernæring Uten kvotering Med kvotering 30% menn Endring poenggrense Endring poenggrense høst ,6 60,5 66,7 55,7-0,9-4,8 høst ,7 60,4 66,7 58, Gjennomsnitt for alle brukte sem= -0,95-3,4 8
28 Underrepresentert kjønn på profesjonsprogråmmet i Psykologi tiltåk og vurderinger Notat til koordineringsgruppen for likestilling, Ved Psykologisk institutt ble problemet med et tiltagende mindretall mannlige studenter på profesjonsprogrammet i psykologi første gang drøftet i 2010, i forbindelse med at SV-fakultetet ba om innspill til Samordna opptak i Underrepresentert kjønn i profesjonsutdanningene ble vedtatt utredet av rektoratet samme år, noe som resulterte i «Torgalsbøen-rapporten» i Selv om utvalgets hovedanbefalinger om å innføre tilleggspoeng til underrepresentert kjønn ikke ble tatt til følge, bestemte en at et bredt spekter av ikke-strukturelle virkemidler skulle tas i bruk for å gjøre programmet mer attraktivt for målgruppen skolesterke gutter. Instituttet har siden den gang, blant annet med hjelp av UiO- likestillingsmidler, arbeidet aktivt med dette. På forespørsel fra Koordineringsgruppen for likestilling ved UiO følger her en gjennomgang og vurdering av de tiltakene vi har gjennomført. Ved tiltak merket * foreligger det detaljerte interne rapporter og evalueringer som kan gjøres tilgjengelig ved behov. Workshop med idémyldring, og nettverksarbeid, innad og på tvers: Høsten 2012 ble det holdt en workshop i regi av rektoratet med fokus på tiltak og eventuelle erfaringer med problematikken rundt underrepresentert kjønn. Rekrutteringsnettverket på UiO har også vært involvert og har bidratt til å styrke bevisstheten på tvers i organisasjonen. Særlig har det vært nyttig med kontakt med de andre «profesjonsfakultetene» for å dele erfaringer, men også Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har gjort erfaringer med motsatt fortegn, med lav kvinneandel i søkermassen. I 2014 hadde instituttet også kontakt med både NTNU og Handelshøgskolen som har gjort mer målrettede rekrutteringstiltak enn det som hadde vært prøvd ut tidligere. Alt i alt finnes det mer kunnskap og en høyere beredskap i organisasjonen nå, slik vi oppfatter det. Fokusgrupper: Gutter i profesjonsprogrammet* Målet med dette tiltaket var å få en mer inngående kjennskap til hva som var opplevd som viktig av nåværende mannlige studenter i deres valg av studieprogram. Vi ville også få noen råd om hva de mente ville være viktige grep for å utjevne kjønnsbalansen. Guttenes erfaringer har vært veldig nyttige for måten vi har profilert PSI på, og innholdet i utadrettede kampanjer. Herunder satsning på skolen som viktig kontaktarena og fokus på psykologi som et «bredt» studium med mange muligheter. I har også fått klare advarsler mot å fokusere for tungt på psykologi som et «tekno-fag», da dette ikke reflekterer realitetene og fokus i programmet. Nettsidegjennomgang og oppgradering, sosiale medier og video Instituttet oppgraderte egne websider betydelig gjennom den aktuelle perioden, herunder en gjennomgang og utskifting av tekster og billedbruk på websider som er myntet på potensielle søkere.
29 I 2012 lagde PSI en rekrutteringsvideo til potensielle studenter som nettopp fokuserte på bredden og mulighetene i faget, med en overvekt av mannlige rollemodeller. I 2012 fikk instituttet facebookkonto. Denne har nå over 2000 «likere» og er et nyttig verktøy for å distribuere informasjon og holde kontakt med skolene. Disse grepene har vært nyttige for å profilere faget som «merkevare», instituttet har mottatt mye positive tilbakemeldinger og ser dette som ledd i en langsiktig strategi for å vedlikeholde og styrke bevisstheten om mangfold og muligheter i faget blant potensielle søkere. For å rekruttere fra den identifiserte målgruppen har imidlertid disse tiltakene begrenset effekt. Skolebesøksordning og «psykologilunsj» Målet med disse tiltakene har vært å styrke kontakten med potensielle kandidater i den videregående skolen. Siden 2013 har instituttet arrangert en årlig «psykologilunsj» med om lag 500 elever fra den videregående skolen i Oslo, hvor vi fokuserer på aktuelle temaer (faglig og samfunnsmessig) som forskere ved PSI er involverte i. Instituttet tar også imot skolebesøk, om lag 10 i året, fra ulike Akershus-skoler. Også i dette tiltaket har vi tenkt bredde i tematikken og brukt mannlige ansatte aktivt. Denne satsningen har gjort at vi nå har fått en god kontakt med skolene, at vi får formidlet hva universitetsfaget psykologi handler om, og at vi får en forståelse av hva som opptar videregåendeelever som velger psykologi, og hva det er interesse for. Oppringning av mannlige førsteprioritetssøkere* De siste tre år har vi, om sommeren når tilbud om studieplass er sendt ut, ringt mannlige førsteprioritetssøkere til profesjonsprogrammet for å sikre at de har den informasjonen de trenger for å treffe en beslutning. Hensikten med dette tiltaket har vært å sikre at usikre søkere skulle få hjelp og oppmuntring dersom de har etterlyst informasjon. Erfaringene fra ringerundene viser at de fleste setter pris på å bli oppringt for å få svar på praktiske spørsmål. Det er imidlertid lite som tyder på at tiltaket påvirker utdanningsvalget til førsteprioritetssøkerne. Guttedag* I 2015 gjennomførte instituttet en «guttedag», hvor skoleflinke gutter fra det nære østlandsområdet ble oppfordret til å søke om å bli med på en full dag på instituttet med alle kostnader dekket, slik at de skulle få et innblikk i psykologifaget og hvordan det er å studere psykologi. Den fikk mye oppmerksomhet i mediene. Erfaringene var i hovedsak positive i den forstand at deltakerne rapporterte om et enda bedre inntrykk av psykologifaget enn de hadde fra før, og økt interesse for å studere psykologi. Når vi skal videreutvikle dette rekrutteringstiltaket ser vi at det kan være behov for å treffe guttene enda tidligere. Vi kunne også se på muligheten for en felles rekrutteringsdag sammen med medisin og odontologi. I første omgang viderefører vi tiltaket omtrent uforandret våren 2016 og har mottatt likestillingsmidler til dette.
Leder, førsteamanuensis Anne-Kari Torgalsbøen (Det samfunnsvitenskapelige fakultet)
1 Utredning om tildeling av tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn ved opptak til studieprogrammer i helseprofesjonene medisin, odontologi og psykologi ved Universitetet i Oslo. Ledelsen ved de
DetaljerISS ønsker å redusere antall plasser på masterprogrammet i sosiologi fordi søkergrunnlag er for dårlig. Instituttet
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 24. september 2015 Notatdato: 10. september 2015
DetaljerOpptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)
Til Universitetets studiekomitè Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr: Sak 3 Møtenr. 2/11 Møtedato: 17.03.2011 Notatdato: 28.02.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Birgitte Eikeset Opptak
DetaljerUiO: Universitetet i Oslo
UiO: Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdjrektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: Møtenr.: 7/2011 Møtedato: 6.12.2011 Notatdato: 24.11.2011 Arkivsaksnr.
DetaljerDebattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi
Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 10. mars 2009. A mener X Barnehage diskriminerte
DetaljerSaksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister
Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir
DetaljerSvar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
DetaljerAdgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel.
1 av 6 Studieavdelingen Seksjon for studieadministrative støttesystemer 27.10.2015 Notat Til Arbeidsgruppe for ny studieforskrift NTNU Kopi til: Fra: Seksjon for studieadministrative støttesystemer Signatur:
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 26. september 2013 Notatdato: 16. september 2013
DetaljerHøring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger
Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Høring Publisert: 19.01.2015 Departementet ønsker å revidere forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings-
DetaljerLSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014
LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerKan være studiesjef, eventuelt må vedkommende samarbeide tett med studiesjefen på dette feltet Sikrer at studiesjef har oversikten, og er involvert i
Forbedringsprosessen: Studieplanarbeidet Smågruppearbeid på temaet Kommunikasjon og informasjonsflyt Medlemmer i arbeidsgruppen: Cecilie Andreassen (ansvar for innkalling), Ingvild Stock- Jørgensen, Hege
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerKARAKTERSNITT FOR MASTEROPPTAK
Studiestyresak: 21/11 Saksnr.: 2010/3834 Møte: 29. november 2011 KARAKTERSNITT FOR MASTEROPPTAK Karaktersnitt i reglementet Et av vurderingskriteriene for opptak til masterstudiet er karaktersnittet i
DetaljerRektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3
Handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2013-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
DetaljerFlere lærlingeplasser - oppfølging av vedtaket i formannskapet 12.04.16. Saksnr Utvalg Møtedato 16/23 Formannskapet 10.05.2016
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 02.05.2016 Referanse: 9845/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser - oppfølging av vedtaket i formannskapet 12.04.16 Saksnr Utvalg
DetaljerOrientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2009
Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: 512.1 Fak.sak: 4/2009 Sak nr.: 2009/9059 Møte: 22.09.2009 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet
DetaljerIdrett vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011
Idrett vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011 Alle fag som ligger på samme blokk (vannrett), går samtidig på timeplanen. Merk at elever på IDRETT kun kan velge fag fra blokk A, D og E. NB! Skolen
DetaljerMØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget
MØTEINNKALLING Dato: 31.08.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Helse- og omsorgsutvalget Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene
DetaljerJan Haaland, Iver Bragelien, Kirsten Foss, Carsten Bienz, Aasmund Eilifsen, Nora Guthe, Nikolai Belsvik
MØTEPROTOKOLL Programutvalget for masterutdanningen Dato: 01.02.2016 kl. 9:15 Sted: Kollegierommet Arkivsak: 14/00045 Tilstede: Forfall: Andre: Protokollfører: Jan Haaland, Iver Bragelien, Kirsten Foss,
DetaljerSøkertall videregående opplæring for skoleåret 2016-2017
Søkertall videregående opplæring for skoleåret 2016-2017 Fristen for å søke til videregående opplæring for skoleåret 2016-2017 gikk ut 1. mars i samtlige fylker. Til grunn for kommentarene her ligger søkingen
DetaljerHovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013
Elisabeth Staksrud, Undervisningsleder Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 3 (vedlegg studiekvalitetsrapporten 4) «[jeg vil] lære mer om mediene og hvordan de påvirker massene» Student på årsenheten
DetaljerTilleggspoeng for underrepresentert kjønn: Høringsuttalelse fra PSI
SV-fakultetet PSYKOLOGISK INSTITUTT Postboks 1084 Postboks 1094, Blindern 0316 OSLO N-0317 Oslo Harald Schjelderups hus. Forskningsveien 3A Telefon: +47 22 84 50 00 Dato: 07.02.2012 Telefaks: +47 22 84
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerStudentopptaket 2016/17
S T Y R E S A K # 33/16 STYREMØTE DEN 20.09.16 Vedrørende: Studentopptaket 2016/17 Opptak til BA- og MA programmene og PPU studiet Forslag til vedtak: Styret tar rapporten for studentopptaket 2016/17 til
DetaljerVår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.03.2015 Ref. nr.: 14/91757 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS â INNSTILLING
Detaljer3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste
Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Lars-Erik Kjellesvig - 22073232 2010/141853-022
DetaljerTiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo
Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Oslo, 12.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Nina Landvik Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Oslo Tilbakemelding
DetaljerDet odontologiske fakultet Universitetet i Oslo
Det odontologiske fakultet Universitetet i Oslo Høringsuttalelse fra instituttene 1. UiO har vedtatt Handlingsplan for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold 2018-2020, som har følgende fire hovedmål
Detaljer17. OKTOBER 2014. Veiledning til program- og instituttrapport
17. OKTOBER 2014 Veiledning til program- og instituttrapport Innhold Veilederen tar utgangspunkt i malene for program- og instittuttrapport og forklarer de ulike «boksene» i malen for de to rapportene
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsombudet, LDO
Samarbeidsprosjekt Utdanningsforbundet Akershus Utdanningsforbundet Oslo Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO Deltakere Lørenskog Asker Bærum Nesodden Akershus fylkeskommune Likestillings- og
DetaljerFRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET
SAK 17 FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET Til: Fakultetsstyret Fra: Dekan Frode Vartdal Sakstype: Vedtakssak Arkivsaksnr: Vedlegg: Sakspapir og vedtak fra instituttrådet på HELSAM Møtedato: 10.05.16 Sakstittel:
DetaljerKommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
DetaljerÅrsrapport likestilling 2015 og mål og styringskriterier for 2016. Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 15.03.2016 Referanse: 6183/2016 Arkiv: Vår saksbehandler: Heidi Kveen Brustad Årsrapport likestilling 2015 og mål og styringskriterier for 2016 Saksnr Utvalg Møtedato
DetaljerKarriereDagen SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV
SLIK FÅR DU STØRST UTBYTTE AV KarriereDagen Karrieredager er en gyllen anledning til å knytte kontakter og finne ut hvor din kompetanse er etterspurt. Bruk dagen for alt den er verdt, oppfordrer lederen
DetaljerUniversitetet i Oslo Universitetsdirektøren
Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr.: 3/2015 Møtedato: 5. mai 2015 Notatdato: 22. april 2015 Arkivsaksnr.:
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: 16.09.2015 Saksnr..: 2013/12113 CHRISSK Unntatt offentlighet: offl 13 jf fvl 13 Dekanvedtak- JF- Opptaksrammer for studieåret 2016/2017. Dekan Hans
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og
DetaljerStatsbudsjettet for 2016 kap. 280 post 51 Tildelingsbrev for BIBSYS
NTNU 7491 Trondheim BIBSYS 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 15/4429 18.12.2015 Statsbudsjettet for 2016 kap. 280 post 51 Tildelingsbrev for BIBSYS 1. INNLEDNING BIBSYS er organisatorisk en del av
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerVedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring
Vår saksbehandler: Mare Erdis Direkte tlf: 23 30 27 50 E-post: mare.erdis@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.11.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/2871 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks
DetaljerHøringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov
Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov Overordnede betraktninger Faglig Råd for PP-tjenesten støtter i all hovedsak forslagene
DetaljerRUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER
Personal og lønn RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER Vedtatt av fylkesrådmannen i sak nr 423/06 Iverksatt fra 1. august 2006 1 Bakgrunn Fylkesrådmannens vedtak er basert på en rapport fra en arbeidsgruppe
DetaljerWebversjon - uttalelse i sak om foreldrepermisjon og tiltredelse i stilling
Dok. ref. Dato: 07/1783-19/SF-511, SF-821, SF-900//AJB 27.08.2008 Webversjon - uttalelse i sak om foreldrepermisjon og tiltredelse i stilling Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse
DetaljerORDFØREREN I ØVRE EIKER,
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Fagkomite 4: Omsorg Dato: 04.06.2014 Tidspunkt: 15:00 Ulricehamn, Rådhuset, Hokksund Program: Kl 08:30 12:00 Fellessamling i kommunestyresalen med følgende
DetaljerNår foreldre møter skolen
Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap
DetaljerDet odontologiske fakultet Universitetet i Oslo
Det odontologiske fakultet Universitetet i Oslo Handlingsplan for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold Det odontologiske fakultet 2018-2020 Formålet med Tiltaksplanen er å fremme likestilling mellom
DetaljerINNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010
DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UNIVERSITETET I BERGEN INNKALLING EKSTRAORDINÆRT FAKULTETSSTYREMØTE 18. august 2010 Det innkalles med dette til møte i fakultetsstyre onsdag 18. august, kl.11:00 på styrerommet
DetaljerFormannskapet. Innkalles med dette til møte 18.01.2010 kl. 10.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE 3
Formannskapet Innkalles med dette til møte 18.01.2010 kl. 10.00 på Rådhuset, Mosjøen. SAKLISTE 3 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/10 09/2853 SØKNAD OM UTVIDELSE AV AVTALEHJEMLER FOR FYSIOTERAPEUTER/MANUELLTERAPEUTER
DetaljerBudsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000
Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Deres ref Vår ref Dato 11/3193 21.02.13 Oppdragsbrev om oppfølging av samfunnskontrakten Oppdragsbrev nr: 04-13 Tillegg nr. Oppdrag: Følge opp samfunnskontrakten
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerKjønnsbalanse i studier, tilleggspoeng for underrepresentert kjønn:
Universitetet i Oslo Studieavdelingen Notat Til: Universitetets studiekomité Fra: Studiedirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: Sak 3 Møtenr.: 3-2012 Møtedato: 15.03.12 Notatdato: 07.03.12 Arkivsaksnr.:
DetaljerOSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas
OSLO KULTURNATT 201 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE Kjersti Tubaas. september 2016 Bakgrunn I forbindelse med Oslo Kulturnatt 201 ble det gjennomført en publikumsundersøkelse. Respondentene ble rekruttert på de
DetaljerGratis lørdagsparkering i sentrum - evaluering
Gratis lørdagsparkering i sentrum - evaluering 1 Gratis lørdagsparkering i sentrum - evaluering Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Opplegg for evaluering... 3 3. Tilbakemelding fra Drammen Parkering... 3 4. Tilbakemelding
DetaljerØstfold 360. Vest-Agder 360. Rogaland 360
1 Desember 2012 Høringsnotat om forslag til endringer i privatskoleloven presisering av at det med anerkjent pedagogisk retning som grunnlag for godkjenning forstås at det pedagogiske opplegget må være
DetaljerVedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 620-06/021-002 Deres ref: 200504806-/INR Dato: 17.11.2006 Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Bioteknologinemnda
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerSaksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 01.12.2014 LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerForslag om endringer i Master Programme in International Social Welfare and Health Policy (MIS), 2013-2014
Notat Dato: 25.05.2012 Saksnr./arkivnr.: sak 19/12 Til: Fakultetsstyret Saksbehandlere: Marit Haldar/Stuart Arthur Deakin Forslag om endringer i Master Programme in International Social Welfare and Health
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus
DetaljerGrunnlagsdokument for overføringen av Det praktisk- teologiske seminar til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Grunnlagsdokument for overføringen av Det praktiskteologiske seminar til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1. Bakgrunn Rammer I brev fra kulturdepartementet 17. mars 2016 til Det praktiskteologiske
DetaljerOpphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016
Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Likestilling- og mangfoldsutvalget Flerkulturelt råd Utvalg for oppvekst og levekår
HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I INTRODUKSJONSLOVEN - FOR ØKT KVALITET OG BEDRE GJENNOMFØRING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET OG OPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Likestilling-
DetaljerVELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS
VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS "Mangfold, mestring, læring" Polarsirkelen videregående skole "STOR I NORD" VELKOMMEN SOM ELEV VED POLARSIRKELEN VGS Vi takker deg for at du har søkt skoleplass ved skolen vår,
Detaljeri grunnskoleopplæring
1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten
DetaljerFakultetsstyret vedtar dekanens forslag til opptaksrammer for studieåret 2017/2018.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Dekanen Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 15. september 2016 Notatdato: 1. september 2016 Saksbehandler:
DetaljerMØTEINNKALLING. Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra møte 15.06.09. Sendt på mail 15.06.
Rådmannen Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 22.09.2009 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14 eller e-post: Bodil.J.Kostamo@vadso.kommune.no
DetaljerInformasjon og medvirkning
Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Studieavdelingen Til: Fakultetsstyret Sak 8c til fakultetsstyremøte 2/2012 Dato: 26.03.2012 Vår ref.: 2011/13898 Innmelding av studietilbud for studieåret
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:
DetaljerStillinger: 2. Fra utlysning til mottak av søknad
1 [Godkjent av] [Revideres av] Formål og omfang Sikre at utlysning av ledige stillinger skjer på en korrekt måte. Begrepsavklaringer / ansvar og oppfølging Alle ledige stillinger i Åfjord kommune skal
DetaljerForlengelse av sensurfrist for nasjonal eksamen i årsregnskap 15 sp bachelorgradsstudiet regnskap og revisjon
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 24.04.15 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-14/15 Forlengelse av sensurfrist for nasjonal eksamen i årsregnskap 15 sp bachelorgradsstudiet
DetaljerEndringer i introduksjonsloven
Endringer i introduksjonsloven Loven ble endret ved Stortingets vedtak av 15. juni 2011 Endringene trer i kraft på forskjellige tidspunkter 1 1 Kort oversikt over endringene Personkretsen som har rett
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING
HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det medisinsk-odontologiske fakultet aug 2011-aug 2013 22 Strategiske punkter Tiltak Tidsplan 1. Vi skal ha et aktivt samarbeid med media, og vår formidling skal vekke nysgjerrighet
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerSAKSTITTEL: Videreutvikling av studieprogramporteføljen: rutiner og årshjul
Sakstype: Møtesaksnr.: Sak 3 Møtenr. 3/11 Vedtakssak Møtedato: 12.05.2011 Notatdato: 04.05.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Seksjonssjef Kristin Fossum Stene Til Universitetets studiekomité Fra Studiedirektøren
DetaljerUniversitetet i Oslo. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar dekanens forslag til opptaksrammer for studieåret 2018/2019.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Dekanen Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 29. september 2017 Notatdato: 15. september 2017 Saksbehandler:
DetaljerInformasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten
Detaljer«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold
«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved ansettelse
Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1639-28-AAS 05.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser
DetaljerFosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
DetaljerHERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
Utvalg: ANSETTELSESUTVALGET Møtested: Formannskapsalen på Rådhuset Møtedato: 05.08.2011 Tid: 08.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
DetaljerNTNU S-sak 57/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.09.2007 RE/JW Arkiv: 2006/12546 N O T A T
NTNU S-sak 57/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.09.2007 RE/JW Arkiv: 2006/12546 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: NTNUs internasjonale studieprogramportefølje 2008/2009 Tilråding:
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
DetaljerVedtak om avslag - Ny videregående skole etter friskoleloven - Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS (org.nr. 915645194)
Vår saksbehandler: Christina Mendicino Grønli Vår dato: Vår referanse: 22.01.2016 2015/4581 Deres dato: Deres referanse: 03.08.2015 Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen AS hans.moxnes@ebav.no Vedtak
DetaljerPrioritering på norsk
Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret Helsetjeneste på norsk Offentlig
DetaljerHøringssvar fra Universitetet i Oslo Endring i eforvaltnignsforskriften digital kommunikasjon som hovedregel.
Universitetet i Oslo Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo Dato: 1 2.09.2013 Deres ref.: 13/1249 Vår ref.: 13/7570 Høringssvar fra Universitetet i Oslo Endring
DetaljerKvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik
Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder
DetaljerSak 10 - Kjønnskvotering og andre rekrutteringstiltak for en jevnere kjønnsbalanse ved opptak til medisin
Til landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/1015 Dato: 07.05.2018 Sak 10 - Kjønnskvotering og andre rekrutteringstiltak for en jevnere kjønnsbalanse ved opptak til medisin Landsstyret 2017 har i oversendelsessak
DetaljerSAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016
SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.05.08 Ref. nr.: 07/18964 Saksbehandler: Helene Lang og Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 16/08 i tvisteløsningsnemnda,
DetaljerHØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN
DRAMMEN KOMMUNE Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse 13/11221/5/ANNPOR Arkivkode A00 &13 Deres referanse Dato 09.12.2013 HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG
DetaljerLÆRINGSMILJØARBEIDET VED UNIVERSITETET I TROMSØ STUDIEÅRET 2003-2004. Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU)
LÆRINGSMILJØARBEIDET VED UNIVERSITETET I TROMSØ STUDIEÅRET 2003-2004 Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 1. juni 2004 Del I: Presentasjon av LMU Nye lovbestemmelser om ansvar for læringsmiljø I samband
DetaljerVestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.
NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN
DetaljerLMU-sak 23/2011 Læringsmiljøtiltak 2012
1302 1901 LMU-SAK NR: 23/2011 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 23/2011 Læringsmiljøtiltak
Detaljer