Fagseminar november 2006, Colorline til Fredrikshavn

Transkript

1 Fagseminar november 2006, Colorline til Fredrikshavn Naboloven og gjerdeloven Forholdet til plan- og byggesak Hilde Grevskott Larsen Sivilarkitekt i Frogn kommune

2 Privatrettslige lover Lov om rettshøve mellom grannar , sist endret Lov om grannegjerde , sist endret

3 Naboloven: LOVENS FORMÅLSPARAGRAF, 2: Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

4 Krav på erstatning når: Du har vært utsatt for unødig eller urimelig skade eller ulempe. Vurdering: Kunne skaden vært redusert ved å gjøre tingene litt annerledes? Finnes det tekniske muligheter/ hjelpemidler som reduserer skaden? Er tiltaket nødvendig å gjennomføre?

5 Hvem gjelder loven for? Du er beskyttet av grannelova uansett om du eier eller leier en bolig, og du trenger ikke bo vegg i vegg for å kalles nabo.

6 Grensesnittet mot pbl - virksomhet Pbl 78 nr.1: I boligstrøk må ikke føres opp bedrifter og anlegg eller drives virksomhet som etter kommunens skjønn vil medføre særlig brannfare eller være til vesentlig ulempe for beboerne i strøket. Opplag og lager kan forbys i boligstrøk.

7 Grensesnittet mot pbl - trær Nabolovens 3 fastsetter at man ikke må ha trær som er nærmere hus, hage, tun eller dyrket mark enn tredjeparten av trehøyden med mindre det er veldig viktig for eieren.

8 Grensesnittet mot pbl - trær forts. Hvilken lov gjelder hvis naboarealet i reguleringsplan har bestemmelser om at vegetasjon skal bevares?

9 Grensesnittet mot pbl - trær forts. "Spesialområde - bevaring" i medhold av pbl 25,1.ledd nr 6 og være særskilt tegnet inn på plankartet.

10 Grensesnittet mot pbl - trær forts. Hekk som er lavere enn 2 meter er ikke ulovlig etter denne nabolovens 3.

11 Grensesnittet mot pbl - trær forts. Trær, greiner, og røtter som stikker inn på naboeiendom, har nabo etter 12, rett til å kutte i grenselinjen dersom de er til skade eller ulempe Hva skjer med tujahekken når det skal graves en grøft langs med denne?

12 Grensesnittet mot pbl - bygning I nabolovens 4 fastsettes det at ingen må bygge slik at takdrypp eller snøras faller ned på naboeiendom til skade eller ulempe for nabo.

13 Grensesnittet mot pbl - bygning forts. 4. Annet ledd: Dør og likeins vindauga eller annan gjennomsynleg opning i vegg mot granne må ikkje vera nærare granneeigedomen enn 1,25 meter. Har veggopning som nemnt serleg heimel, må grannen ikkje byggja nærare opninga enn 1,25 meter.

14 Grensesnittet mot pbl - sikring 5: Ingen må setja i verk graving, bygging, sprenging eller liknande, utan å syta for turvande føregjerder mot utrasing, siging, risting, steinsprut, lufttrykk og anna slikt på granneeigedom. 100: Ingen må utføre byggeeller rivningsarbeid, graving, sprenging, eller fylling uten at de nødvendige tiltak på forhånd er truffet for sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk.

15 Grensesnittet mot pbl - nabovarsel Nabolovens 6: Når nokon vil gå i gang med planting, graving, bygging, industriverksemd eller anna tiltak som kan verta til skade eller ulempe på granneeigedom, skal han varsla grannen i rimeleg tid føreåt.

16 Grensesnittet mot pbl - grenser Dersom hus eller annet byggverk ulovlig blir plassert inne på nabogrunn, kan nabo kreve at tiltaket fjernes. Dette fastslåes i 11. Er eier selv skyld i feilen? Står kostnadene ved retting i misforhold til det naboen tjener på at det fjernes? Hva gjør vi med eiendomsgrensene dersom bygningen skal bli stående?

17 Grensesnittet mot pbl - sikring 15. Er byggverk eller anna til fare for alvorleg skade på granneeigedom, kan grannen få syta for turvande tryggingsrådgjerder på kostnaden til eigaren. Avgjerda høyrer under granneskjøn. Pbl. 77 fastsetter et krav om fagmessig utførelse av byggverk og tilfredsstillelse av HMS-krav i pbl. Pbl. 89 fastsetter eierens plikt til å vedlikeholde og utbedre eksisterende byggverk.

18 Erstatning 9 Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje.

19 Ekstraomkostninger 13 Den som fremjar eit tiltak, er ikkje skyldig til å koste omframrådgjerder som vert turvande av di byggverk eller anna på granneeigedom tòler mindre enn det som elles lyt tòlast i grannehøve. Men når slike rådgjerder høver til å fremjast i samband med tiltaket elles, skal han setja dei i verk, såframt han har visse for at grannen ynskjer det og ber utlegga. Når ein av partane skjønar at omframrådgjerder er turvande, skal han varsla den andre utan tarvlaus dryging.

20 Tvisteløsninger Naboloven er privatrettslig, og tvister avgjøres av domstolene. Naboskjønn avgjøres av skjønnsretten - dette må avgjøres før arbeidene igangsettes. Skade etter allerede utført arbeid, avgjøres av domstolene etter vanlige rettsregler.

21 Tvisteløsninger forts. Alternativ tvisteløsning: Meklingsmann Konfliktråd

22 Lov om grannegjerder FORMÅL OG INNHOLD: Lov om grannegjerde styrer den økonomiske fordelingen mellom naboer som har felles gjerde når det ikke foreligger en egen avtale. Loven gir ikke rett til å avtale eller kreve gjerde som er i strid med annet lovverk.

23 Grensesnitt mot pbl. Pbl. 103 fastsetter gjerdeplikt mot vei i tettbygde strøk. Eventuelt også mot nabo eller mot vei uten for tettbebyggelsen. Lov om grannegjerde fastsetter fordeling av utgifter.

24 Utforming og plassering I 4 i lov om grannegjerde står det beskrevet konkret noe om hvordan gjerder kan utformes og plasseres: Grannegjerde skal vera såleis laga og vedlikehalde at det ikkje er uturvande eller urimeleg til ulempe eller lyte på granneeigedom. Det skal setjast i delelina, ikkje lenger inn på grannegrunnen enn på eigen grunn, og ikkje lenger inn enn 0,50 meter. Denne føresegna råkar ikkje steingard som lovleg står lenger inne på grannegrunn når denne lova tek til å gjelda. Der det fell serleg vanskeleg eller dyrt å ha gjerdet i delelina, kan det setjast ved sida mot skadebot til grunneigaren.

25 Grensesnitt mot pbl. 5 i SAK unntar søknadsplikt for innhegning mot vei som er under 1,5m høyt og som ikke hindrer noen frisiktslinjer. Planbestemmelser og vedtekt til pbl. 103 kan ha regler om innhegning som går foran reglene i SAK 5.

26 Vedtekter Kommunestyret kan etter lovens 18 lage vedtekter som styrer følgende: Sette forbud mot visse typer gjerder og gi nærmere bestemmelser om hvordan gjerder skal være. Fastsette andre krav til høyder, styrke og tetthet på jordbruksgjerde enn det som er fastsatt i 15. Fastsette når på året marka skal regnes for egnet til beiting, jfr. 15.

27 Grensesnitt mot pbl. forts. Pbl. 104 pålegger en eier å holde ubebygd areal i ordentlig stand. Lov om grannegjerde 5 styrer ansvar og fordeling av utgiftene. Lovens 6 fastsetter retten til å sette opp gjerde. Men NB. Planbestemmelser kan si noe annet. 7 til 13 handler om tvang til å holde gjerde og hvem som skal bære hvilke utgifter.

28 Tvistespørsmål Stridsspørsmål etter lov om grannegjerde blir avgjort av gjerdeskjønn eller jordskifteretten. Gjerdeskjønnet er styrt av: lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.

29 Kommunens veiledningsplikt Privatrettslige lover forvaltes ikke av kommunen. Vær varsom med å gi råd. Henvise til jurister med ekspertise i aktuelle lov. Eventuelt ta kontakt med meklingsmann. Eventuelt bruke kommunens konfliktråd. Søk informasjon på internett eller ta for eksempel kontakt med Huseierforeningen.