Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert"

Transkript

1 Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert 1 Velkommen Hei, og velkommen til orienteringsmøte! (Innlederne presenterer seg kort) (Tips:Hvor mange her er det som vet hva dere skal neste år (håndsopprekning)? Og hvor mange vet hva dere skal om to år (håndsopprekning)? Er det noen som til og med ser for dere hva dere gjør om 10 år? I dag skal vi i alle fall se på mulighetene dere har, og noe av det som er viktig å vite om med tanke på de neste årene av livene deres.) Ut i verden - tankeprosessen Dere har nå bare noen måneder igjen som elever ved videregående skole, og skal snart ut og utforske verden! Innen russetiden er over og sommerferien står for døren skal dere gjennom en tankeprosess i forhold til deres egen fremtid som selvstendige mennesker, å finne ut hva og hvor dere vil til høsten. I den forbindelse må dere forholde dere til noen viktige datoer som markerer frister for opptak til de ulike utdanningsalternativene. De neste 30 minuttene skal vi prøve å få et overblikk over en del av disse. 2 Spørsmål til deg selv og spørsmål til andre Når du nå skal velge hvor veien går videre, er de viktigste spørsmålene de du stiller deg selv: Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hva kan jeg? Enkle spørsmål som kanskje ikke er så enkle å svare på, spesielt ikke når man er ung. Om det ikke blir enklere med alderen, så håper vi det kan hjelpe å få noen svar på de spørsmålene man tross alt kan stille andre: Hva er høyere utdanning? Hvilke muligheter har jeg (i Norge og i utlandet)? Hvilke (økonomiske) rettigheter har jeg? Hvordan søker jeg? Vi håper å gjøre det lettere for deg å velge. 1

2 3 Høyere utdanning hva er det? (Tips: Hvor mange kjenner til Samordna opptak (håndsopprekning hjelper også å kartlegge hvilket nivå elevene er på)? Hvor mange vet hva en bachelor og master er (håndsopprekning)?) Etter tre år på videregående skole kan dere søke på høyere utdanning, dvs. utdanning ved universitet og høgskole. Kanskje har dere et konkret studium, et yrke eller kanskje det er et fag på videregående dere trives med og kunne tenke dere å studere videre. Om det er engelsk, norsk, matte eller kjemi, så vil dere se at det er mange måter å gå videre med faget på. 4 Eksempler: Engelsk (matte) og ingeniør Engelsk kan man for eksempel ta som lærerstudent, man kan studere oversettelse med tanke på forretningslivet, man kan bli språkforsker eller fordype seg i engelskspråklig litteratur. Liker du matte, er det mange måter å bruke dette på; du kan undervise, forske eller utvikle kunnskapen innen økonomi eller revisjon, for å nevne noen eksempler. Det fine med høyere utdanning er at du får sjansen til å fordype deg i den delen av faget som interesserer deg mest. De ulike institusjonstypene har forskjellige perspektiver på fagområdene, og til og med innenfor samme type utdanningsinstitusjon finner man et utall måter å nærme seg fagene på. Og om du alt nå skulle ha ett spesielt yrke i tankene, er det ikke nødvendigvis bare én vei som fører deg til målet. For å utdanne deg til ingeniør kan du f eks gå via både universitet, høgskole og fagskole. Det kan være en utfordring å finne frem til den utdanningsmåten som best ivaretar det faglige engasjementet ditt, som i seg selv er gull verdt! 5 Gradsystemet Litt om de ulike gradsnivåene: 2

3 Grader, emner, studiepoeng, karakterer All høyere utdanning nå tilbys på tre hovednivå: Bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. Man kan også ta fag som årsstudium på ett år, og ellers velge enkeltemner, som de ulike studiene deles inn i, ganske fritt. Ett år med fulltidsstudier tilsvarer 60 studiepoeng, dvs. at man normalt tar 30 poeng i semesteret/halvåret. Enkeltemnene består oftest av poeng, noen mer og noen mindre. Resultater gis i bokstavkarakterer fra A til F, der F er strykkarakter. Studiene er altså bygd opp av enkeltemner, som tilsvarer det dere nå kaller «fag» - bare at det gjerne er flere bøker, og færre obligatoriske timer. Bachelorgrad: 3 år, fastere løp En bachelorgrad består vanligvis av tre år (Tips: Vis med tre fingre). Noen studieprogram følger en fast progresjon med fastlagte fag og få valgmuligheter mens andre igjen gir store valgmuligheter. Hvordan studiet du er interessert i er bygd opp kan du lese om på nettsidene til universitetet/høgskolen eller spørre en veileder ved institusjonene som tilbyr studiet, eller du kan spørre studentvertene våre etterpå. Etter at du har fullført en bachelorgrad har du oppnådd en grad. Nå kan du søke jobb innenfor området eller du kan velge å studere videre til mastergrad. Hvilken bachelorgrad du har avgjør hvilke mastergrader du kan søke. Mastergrad: 2 år, masteroppgave Mastergraden bygger på bachelorgraden og består vanligvis av to år (Tips: Vis med tommel og pekefinger). Man fullfører en mastergrad som regel ved å levere et produkt i form av en masteroppgave, en rapport eller lignende. På masternivå øker kravene til faglig selvstendighet, og man driver i realiteten med forskning. Noen studier gir bachelor og master i ett gjennom såkalt integrerte mastergrader og profesjonsutdanninger. (Tips: Vis da med de tre fingrene fra bacheloren, pluss de to fingrene fra master -> altså fem år. «Du kan altså ikke ta en toårig master uten å ha tatt en bachelor først». «Er det noen som husker hvor mange studiepoeng det er i et årsstudium? 60! Hvor mange studiepoeng er det i en bachelor? Og hvor mange studiepoeng har du hvis du har tatt en master?) Man trenger da ikke å søke om masterplass, men vær obs på at man ofte ikke kan hoppe av etter tre år og 3

4 ha en bachelorgrad. Man bør altså vite hva man vil innen man søker på et slikt program. Eksempler på utdanninger som kan følge et slikt løp er lærerutdanning, sivilingeniørutdanning, jus, medisin og psykologi. Doktorgrad: 3 år, doktoravhandling, forskerkarriere Dersom du ønsker deg en forskerkarriere, kan du gå videre å søke på en doktorgrad. Man skriver da en doktoravhandling over tre eller fire år. Doktorgrad tilbys normalt i alle fagområder ved utdanningsinstitusjonene. Som doktorgradskandidat er du som regel betalt av universitetet du er tilknyttet. Før lysbilde 6 Universitet eller høgskole? Disse står for mange som to av hovedalternativene etter videregående, uten at man nødvendigvis vet hvorfor man skulle velge det ene foran det andre. I dag finner man ofte de samme fagtilbudene både på universitet og høgskole. Dere har muligens en vag idé om ulike undervisningsformer og forskjellige grader og titler man kan utdanne seg til? Vi skal komme tilbake til dette når vi nå tar en titt på noen av de viktigste forskjellene mellom universitet og høgskole. 6 Universitetene Universiteter har vi åtte av i Norge: Universitetet i Oslo, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU i Trondheim), Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger, Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitetet (NMBU, tidligere UMB), Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland. Forskningsbasert Generelt kan man si at universitetsutdanning er forskningsbasert og forskningsrettet. I dette ligger hovedsakelig at universitetene skal drive betydelig egen forskning, samt at lærerne underviser med utgangspunkt i den nyeste forskningen og gjerne også sin egen forskning. Tradisjonelt henger studier, undervisning og forskningen som foregår ved universitetene tett sammen. På universitetene er fagtilbudet delt inn i ulike 4

5 fakulteter, eksempelvis humanistisk fakultet, samfunnsvitenskapelig fakultet og matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Ex. Phil og Ex. Fac Ex.phil og Ex.fac er forberedende fag i filosofi og vitenskapsteori som inngår i de fleste utdanningene ved universitetene i Norge. Disse studiene inngår i selve utdanningsløpet og er ikke noe du trenger å søke på. Vær obs på at disse fagene kan variere litt i innhold og størrelse ved de enkelte universitetene. 7 Vitenskapelig høgskole Vi har 8 vitenskaplige høgskoler. Betegnelsen vitenskaplig høgskole betyr at en høgskole har ekstra vitenskapelig kompetanse på et område. For eksempel NHH i Bergen som fokuserer på utdanning innenfor bedriftsøkonomiske fag. 8 Høgskoler I tillegg til de 8 vitenskapelige høgskolene har vi 19 statlige høgskoler i Norge. I tillegg finnes det flere private høgskoler i Norge. Disse er alle godkjente, dvs. at studenter kan søke om støtte fra Lånekassen for å gå der. Yrkesrettet Hvis man sammenligner med de forskningsbaserte universitetene, kan man si at høgskolene ofte er mer yrkesrettet. I dette ligger at studiene leder frem til en bestemt yrkestittel, som ingeniør, sykepleier, lærer eller fysioterapeut. Utdanningene som tilbys ved høgskolene er som regel bachelorgrader og går over tre år, noen går også over fire år. Høgskolene tilbyr gjerne mastergrad i noen fag ved sin egen institusjon. Fullført bachelor gjør deg uansett kvalifisert til å søke relevant mastergrad ved alle institusjoner. Du kan altså ta bachelor i sykepleie ved én høgskole og så ta master ved en annen om det ikke tilbys der du er. 5

6 9 Litt Forskjell I dag kan det være vanskelig å si hva som er forskjellene mellom universiteter og høgskoler, og både undervisningsopplegg og studieområder overlapper. Et tradisjonelt universitetsstudium er gjerne mer teoretisk og forskningsmessig orientert, mens et tradisjonelt høgskolestudium gjerne er mer praktisk og yrkesrettet. Det beste rådet vil derfor være å vurdere hva du er interessert i og hvordan du er interessert i å studere dette. Og så oppsøke hjemmesidene til institusjonene som tilbyr studiet og lese om det der. I dag er det også slik at alle studier skal ha utarbeidet læringsmål som sier noe om hensikten med studieprogrammet, hva man skal kunne jobbe med eller bidra med i samfunnet etter at man har fullført studiet. De nyeste universitetene i Norge har for øvrig tidligere vært høgskoler, og derfor har disse universitetene gjerne også flere av disse typene, praktisk rettede utdanninger (f eks ingeniør-, sykepleie, lærer eller fysioterapeututdanning). De tydelige forskjellene mellom universiteter og høyskoler er derfor i ferd med å viskes litt ut. 10 Studiehverdagen I dag har universitetsundervisningen på mange måter nærmet seg høgskoleundervisning, med mer oppfølging i form av oppgaveskriving med tilbakemelding fra lærer, mappevurdering, hjemmeeksamen og seminarundervisning i mindre grupper. Det oppfordres i større grad enn før til aktiv deltakelse, og flere aktiviteter er nå gjort obligatoriske. Dette skaper tettere bånd mellom student og lærested, både i forhold til lærere og medstudenter. Det gir også studentene skrivetrening frem til endelige innleveringer og trening i å forholde seg til fagfeller i en fremtidig jobbsituasjon. Forhåpentligvis medfører dette økt motivasjon og innsats og bedre eksamensresultater. Ved å gi en klarere oversikt over hva som kreves for en god og effektiv 6

7 studiegjennomføring, er ønsket og i større grad enn før forberede studentene på hva som forventes av dem i arbeidslivet. 11 Eksempel: Media Det er viktig å tenke gjennom hvordan du ønsker å tilegne deg kunnskapen innen faget du lurer på å søke dersom valget står mellom universitet og høgskole. Det samme fagområdet kan studeres på vidt forskjellige måter innen de to institusjonstypene. Kanskje har du tenkt på å studere noe innen media. Tenk da gjennom hva det er i fagområdet media som interesserer deg og som du kunne tenke deg å gå videre med. Dersom du vil bli journalist, fotografere, lage film eller reklame eller gjøre noe annet praktisk/teknisk, kan høgskolen være den rette veien å gå. Om du er mer interessert i å analysere film, forstå sammenhengene i mediebildet og teoriene som ligger til grunn for vårt samfunns måter å kommunisere på, kan universitetsstudier som medievitenskap være mer aktuelt. 12 Fagskoler Norge har også flere fagskoler, som tilbyr yrkesrettede utdanninger med et halvt til to års varighet. Fagskoler er ikke høyere utdanning hvor man kan oppnå en grad. Derfor er det viktig å sjekke om utdanningen er godkjent av staten, se hjemmesidene til Nokut (som godkjenner norsk utdanning). Se nokut.no. Hvorfor fagskole? Fagskoleutdanning kan være aktuelt for deg som ønsker fordypning i fag før du begynner på høgskole eller universitet. Fagskole kan være et alternativ dersom man ikke finner studiet man ønsker seg ved de høyere utdanningsinstitusjonene. Teknisk utdanning, kunstutdanning og sekretærutdanning ved godkjente fagskoler er eksempler på utdanninger. Dette gjelder også spesialiserte reklamestudier, bibelstudier og IKT-utdanning. Man finner også studier som retter seg direkte mot yrker som frisør, hudpleier og grafisk designer. 7

8 13 Forsvaret Dere forbinder kanskje ikke Forsvaret med utdanningsmuligheter. Likevel representerer Forsvaret flere utdanningstilbud som retter seg mot karriere innen en av Forsvarets mange avdelinger. Alle utdanninger i Forsvaret er gratis, og de fleste er også lønnede. De består gjerne av en klasseromsbasert teoretisk del og en praktisk del. Utdanningene tilbys innen vidt forskjellige arbeidsområder, som bygg- og anleggsteknikk, medier og kommunikasjon, teknikk og industriell produksjon og helse- og sosialfag, for å nevne noen. Man kan bli alt fra kokk, via bilmekaniker og ingeniør til flyger gjennom utdanning i Forsvaret. Flere av utdanningsalternativene som tilbys gir også gode muligheter for å studere og arbeide utenlands. 14 Folkehøgskole Flere av dere har kanskje vurdert folkehøgskole som neste stopp etter videregående. Et år på folkehøgskole er et annerledes år, uten eksamener og karakterer, og med gode muligheter for personlig utvikling i nær kontakt med både medelever og lærere. Det finnes mange forskjellige linjer å velge mellom. Se nettsidene til norske folkehøgskoler. Her får du informasjon om linjer, priser og søknadsfrist. 15 Studere i utlandet hvorfor? Noen av dere har kanskje alt vurdert å studere i utlandet? Da har dere sikkert også tenkt ut noen gode grunner til å gjøre det. Å studere i utlandet gir deg unike muligheter til å utforske et annet lands språk og kultur samtidig som du lærer masse om deg selv og dine evner utover det rent faglige. Spesielt som utvekslingsstudent kommer man lett inn i et miljø av likesinnede, altså studenter som også er nysgjerrige på verden og som er ute etter nye venner og en opplevelse for livet. Spørsmålene 8

9 Det er mange måter å reise ut på. Før du bestemmer deg for hvordan, bør du stille deg selv følgende spørsmål: Hvor ønsker jeg å dra? Hvilke fag har jeg lyst til å ta? Hvor mye ansvar ønsker jeg å ta selv før og under oppholdet mitt når det gjelder finansiering, bolig, faglig og sosialt nettverk? Andre kan så svare deg på hvilke fagtilbud du finner i de ulike landene og innen hvilke programmer, samt hvor det er lurt å reise mtp spesielle yrkesmuligheter. Dette kan f eks SiU hjelpe deg med, og de fleste universiteter og høgskoler har egne seksjoner som jobber med utveksling og internasjonalisering av utdanning. Utvekslingsprogrammer (frihet og trygghet) Den vanligste måten å reise ut på er gjennom etablerte utvekslingsprogrammer ved norske lærested, som Nordplus og Erasmus. Man må ha minst ett års heltidsstudier bak seg før man søker, og avtalene man inngår gjelder fra 3 til 12 måneder. Selve skoleplassen i utlandet er gratis, man betaler kun semesteravgift til det norske lærestedet man er tilknyttet. Mer informasjon om utvekslingsmuligheter finner du på beskrivelsen av studieprogrammene. En plass på etablerte utvekslingsprogrammer gir deg trygghet på flere måter: Utdanningen er godkjent av NOKUT, slik at du vet at studiepoengene du tar vil være gyldige i Norge, og at de gir rett til studiestøtte. I tillegg har du rukket å bli vant med å studere og forstår hva det innebærer, selv om utdanningskulturen i andre land kan være ulik den norske når det gjelder undervisningsformer og andre krav. Dette får du også muligheten til å lære mer om av andre utvekslingsstudenter som følger samme program som deg, enten fra Norge eller andre land. Som utvekslingsstudent blir man ofte raskt en del av et miljø av likesinnede som også er nysgjerrige på verden og ønsker et sosialt nettverk på det nye lærestedet. Tilknytningen til det norske lærestedet gir deg også et sosialt og faglig miljø å reise tilbake til når utvekslingsoppholdet er over. Hel grad ute stort ansvar Noen av dere har kanskje tenkt på å ta en hel grad ute? Det kan være flere gode grunner til det, f eks dersom utdanning du vil ta har begrenset antall studieplasser eller ikke tilbys i Norge. En hel grad i utlandet gir deg et langvarig og grundig 9

10 innblikk i et annet lands språk og kultur og samtidig en god øvelse i å bli selvstendig (og såkalt voksen). Denne øvelsen begynner alt før du drar, du må nemlig selv ta ansvaret for å organisere oppholdet ditt, blant annet er det svært viktig å sjekke om utdanningen du vil ta er godkjent av NOKUT. Dersom du vil bygge på utdanningen senere bør du høre med lærestedet du ønsker å gjøre dette ved om det er mulig. Studiefinansiering Lånekassen Tar du utenlandsk utdanning gjennom norsk institusjon får du lån og stipend fra Lånekassen. Tar du en hel grad i utlandet på må du sjekke med lånkassen om du får stipend og lån. Som student i utlandet vil du få stipend og lån samt reisestøtte og evt. lån til skolepenger. I tillegg til offentlig godkjenning, krever Lånekassen at du har generell studiekompetanse for å gi deg lån og stipend til utdanning i utlandet. Utdanningen må du ta som fulltidsstudent. Hvis du vil studere utenfor Norden må du også ha bodd her i minst 2 år før du søker. Generelt gis det ikke støtte til fjernundervisning, forkurs før fagutdanning, Freshman Year i USA og flygerutdanning, med unntak av offentlig godkjente trafikkflygerutdanninger i Norden. Dersom utenlandsoppholdet inngår i utdanningen du tar i Norge, må det norske lærestedet godkjenne dette, og det må ikke føre til forsinkelse i utdanningen din. En plass på et av de etablerte utvekslingsprogrammene gir i seg selv de nødvendige godkjenningene, slik at du slipper å selv sjekke at disse er i orden. Ved utdanning i utlandet blir den økonomiske støtten delt inn i basisstøtte, reisetillegg og ev. skolepengestøtte. (se lanekassen.no for konkrete beløp) 17 Støtte til utdanning i Norge Som norsk statsborger kan du få støtte til all offentlig godkjent høyere utdanning som gir studiepoeng, i tillegg kan du få støtte til å gå på folkehøgskole, fagskole, bibelskole, kunstskole, IT-skole og kortere yrkesrettede utdanninger ved private skoler. Militære skoler og etatsopplæring gir ikke rett til støtte. Fulltidsstudier 10

11 Som fulltidsstudent har du krav på både lån og stipend ( kr i basisstøtte for studieåret ) fordelt over ti måneder. Den største utbetalingen kommer den første måneden i hvert semester (et halvt studieår, da får du kr, mens 7080 kr overføres til kontoen din hver av de resterende månedene). Bor du hjemme hos foreldrene dine får du alt som lån, mens borteboere får 40 % av beløpet gjort om til stipend ved bestått eksamen. I tillegg til basisstøtten kan man også ha rett til reisestipend, forsørgerstipend og ekstra lån til skolepenger (se Lånekassens nettsider for reglement og konkrete beløp). Deltidsstudier For å få støtte til deltidsutdanning må studiebelastningen være minst 50 prosent. Uavhengig av hvor mye man søker om i støtte per semester/studieår, har man rett til støtte i maksimum åtte år. Ved langvarig sykdom kan man søke om å få støtteperioden forlenget. Om du av andre grunner, f. eks. stryk eller utsatt eksamen, ikke tar like mange studiepoeng som du har søkt om støtte til, blir du regnet som forsinket i utdanningen. Dersom du blir forsinket mer enn et år, mister du retten til mer støtte. Inntil ett års forsinkelse kan du ta igjen ved å ta utdanning uten støtte. Ved opphold i støtten vil rentene begynne å løpe på lånet ditt, om du planlegger å søke om støtte igjen senere eller ikke. Om du ikke ønsker å begynne å betale ned lånet, bør du da passe på å søke Lånekassen om betalingsutsettelse. Søk tidlig! Det er lurt å søke om lån en stund før man har fått bekreftet studieplass, da er sjansen stor for at du har pengene til studiestart. Ellers er søknadsfristen for høstsemesteret 15. november og for vårsemesteret 15. mars, så om du ikke er avhengig av å ha pengene i begynnelsen av semesteret har du god tid. Alle må søke på nett, du finner søknad og enkle instrukser på Lånekassens nettsider. Du kan følge behandlingen av søknaden din både her og via gratis oppdatering på mail eller mobil. 18 Mer informasjon studiesøk Mange av dere ønsker sikkert detaljerte svar på flere spørsmål som jeg ikke har kommet inn på nå. Og: Svarene finnes dere må bare være beredt på å lete litt aktivt 11

12 selv. Svarene på spørsmålene deres finnes der ute, det er bare et spørsmål om å vite hvor man skal gå, og også hvor man ikke bør gå. Som regel er det lurest å henvende seg til utdanningsinstitusjonenes egne nettsider (ev. andre informasjonskanaler ringe osv.) når man lurer på noe. Det er her man finner kvalitetssikret, oppdatert informasjon om studietilbud og hvordan dette er organisert ved de bestemte lærestedene. Offentlige sider om utdanning (utdanning.no, Kunnskapsdepartementets sider) er også sikre kilder til informasjon. Utdanning.no tilbyr f eks en god søketjeneste for utdanning i Norge (omformuler), og inneholder også lenker til andre pålitelige sider med utfyllende eller annen relevant informasjon. Fordelen med å søke via offentlige sider at de helt sikkert er oppdaterte mht hvilke studier som tilbys når og hvilken faglig inndeling de ulike lærestedene opererer med. Andre, kommersielle sider kan fungere ok som informasjonskilder bare inntil et visst punkt: Private aktører har ikke nødvendigvis tilgang til lærestedenes egen informasjon og hvordan de planlegger studietilbudet sitt. At det er penger inne i bildet kan også bety at enkelte studier kan kjøpes ekstra omtale og plass på de private sidene, og kommersielle aktører kan i utgangspunktet presentere studieprogrammer og fagområder i sin egen inndeling etter eget forgodtbefinnende. Man kan altså risikere å få presentert et ikke-representativt bilde av virkeligheten, i verste fall feilinformasjon. For å være sikker på at man søker en utdanning som faktisk finnes og som er godkjent som sådan (NOKUT) er det viktig å oppsøke de gode, pålitelige kildene. 19 Samordna Opptak: Hvordan søke? De aller fleste studiesteder i Norge søker du plass ved gjennom Samordna Opptak. Her må du også bruke nettsøknad (via koder fra MinID). Du finner en lettfattelig guide til utfylling av søknaden på nett sidene til Samordna Opptak. Søknaden er tilgjengelig f.o.m. 1. februar, dvs. at du fra da av kan fylle ut og også endre på søknaden så mange ganger du vil frem til leveringsfrist, som for de fleste av dere vil være 15. april. Merk imidlertid at dersom du vil søke Politihøgskolen eller luftfartsfag ved UiT, er fristen 1. mars. Denne fristen gjelder også om du har dokumentert grunn for 12

13 tidlig opptak eller særskilt vurdering, om du har IB eller videregående opplæring fra ikke-nordiske land, eller vil be om realkompetansevurdering. For alle andre er søknadsfristen 15. april. Det er viktig at du setter opp alle studiealternativene du vurderer, frem til 1. juli kan du omprioritere ønskelisten. I tilfelle datatrøbbel el.l., gjør ferdig søknaden og send den gjerne inn et par dager før den absolutte fristen, etter 15. april er det for sent! Du kan lagre og levere den 1. februar om du vil og likevel gjøre endringer fram til 15. april. Men etter 15. april kan du BARE GJØRE OM PÅ DE 10 STUDIENE DU HAR MED I SØKNADEN. Du vil få brev og oppfølging fra lærestedet du har på øverste plass. Husk at du ikke er garantert å få studieplassen du ønsker deg mest, så du bør sjekke om du har godt nok snitt til å komme inn dit du helst vil. Hør med lærestedet for å finne ut dette. 20. juli får du svar på søknaden din. Da vil du få et tilbud, som er det øverste studiet som du er kvalifisert for. Du bør imidlertid ha gjort deg tanker om det praktiske rundt en kommende studiesituasjon i forbindelse med bolig, lån osv. innen denne datoen. Uansett om du vet hvor du skal eller ikke er det lurt å sjekke boligmarkedet på de mest aktuelle lærestedene så tidlig som mulig. Da stiller du bedre forberedt om ikke alt går som planlagt. Innen seks dager/26. juli må du svare på om du vil ha studieplassen du har fått tilbud om. Fristen er absolutt, og det er ikke mulig å svare på forhånd. 20 Opptakskrav De fleste utdanninger som kan søkes gjennom Samordna Opptak krever generell studiekompetanse. Dere oppnår generell studiekompetanse ved blant annet å fullføre og bestå en 3-årig videregående opplæring. Noen utdanninger har i tillegg spesielle opptakskrav, som visse realfag. Noen læresteder har særegne opptakskrav (opptaksprøver), dette gjelder f. eks. enkelte vitenskapelige høgskoler og skoler for utdanning innen musikk og kunst. (En del private høgskoler (tar skolepenger og) har også det de vi kaller rullerende opptak, det vil si at man kan søke når man vil og ikke gjennom Samordna Opptak.) En liste over opptakskravene til de ulike utdanningene du kan søke finner du på Samordna Opptak. 13

14 Hvis du ikke finner svaret på det du lurer på her, f. eks. mer spesifikke/detaljerte opplysninger om opptakskrav for en bestemt utdanning, er det beste å ta kontakt direkte med lærestedet som tilbyr utdanningen. Noen høyskoler og universiteter tilbyr ulike måter å imøtekomme de spesielle opptakskravene til ingeniørutdanninger. Forkurs, realfagskurs, y-veien og tresordningen er ulike måter å komme inn på ingeniørstudier hvis man egentlig mangler studiekompetanse eller realfag for å komme inn. Om du mangler matematikk eller fysikk fra videregående skole, kan du altså ta dette på enkelte høyskoler/universitet før du begynner på ingeniørgraden. Ta kontakt med det aktuelle lærestedet om dette. 21 Studentsamskipnadene Når du har funnet studiet du vil ta og startet søknadsprosessen, bør du også begynne å tenke over det praktiske rundt en kommende studiesituasjon. For de fleste vil det være aktuelt å flytte når man begynner å studere, og mange lurer på hvordan de kommer til å bo ved det nye lærestedet. Også her er det viktig å være tidlig ute med å lete etter informasjon og undersøke boligtilbudet selv. Til dette er det god hjelp å hente i studentsamskipnadene. Vi har 25 studentsamskipnader i Norge, og de aller fleste læresteder er tilknyttet én av disse. Studentsamskipnadene skal legge til rette forhold i studenthverdagen som ikke har direkte med studiene å gjøre. De driver blant annet bokhandler, spisesteder, barnehager og treningsfasiliteter, og gir tilgang til helsestasjon, psykologtjeneste og studentrådgivning. Man får også refundert legeutgifter over en viss sum gjennom studentsamskipnadene. I tillegg driver de altså boligutleie til svært gode priser og med rimelige leiekontrakter sammenlignet med det private leiemarkedet. Du kan og bør søke en god stund før du har fått svar om studieplass, siden studentboligene oftest tildeles tidlig i sommerferien. Husk at det likevel ikke er noen selvfølge at du får tildelt studentbolig, da studentsamskipnadene ofte har ansvar for langt flere studenter enn de har boliger å tilby. Du bør derfor være minst like tidlig ute med å undersøke det private leiemarkedet for å finne et godt sted å bo. Uansett hvor man har tenkt seg som student, vil det være rift om de mest attraktive hyblene med hensyn til beliggenhet og standard. Tenk gjennom hvordan du har lyst til å bo og leve: Alene eller i kollektiv 14

15 sammen med andre? I sentrum eller litt utenfor? Å bo i kollektiv kan f eks gi deg et verdifullt sosialt nettverk og bedre plass enn man får for samme pris alene. Føler man seg mer klar for å bo alene kan det være lurt å lete utenfor de mest sentrumsnære områdene for å unngå blodpris på leien. Det viktigste er at du er ærlig med deg selv, og husk at du alltid kan flytte om det frister. Med en rimelig og redelig husleiekontrakt blir dette enklere. 22 Studentlivet Vær bevisst på at hvor du og ev. hvem du bor med i stor grad kan forme livet ditt som student, i forhold til avstand til kino, kafeer, utesteder og lignende, altså sosiale og kulturelle arenaer der studenter ofte møtes. Mange ønsker å bo nær slike arenaer, for å føle seg som del av studentlivet og studentkulturen ved sitt lærested. Flere kulturinstitusjoner gir studentrabatt på mat og drikke, inngangsbilletter til arrangementer, og lignende. Mange velger også å ta et lite steg lenger og bidra aktivt til utviklingen av denne kulturen. Dette er ofte et lurt valg. Om hjertet ditt brenner for en bestemt sak eller du bare lurer på hva de ulike studentorganisasjonene driver med og vil se det fra innsiden, kan det være nyttig og givende både sosialt og faglig å følge opp engasjementet ved å bli med i en form for organisert studentkultur. Det kan være alt fra studentradio og studentavis til frivillig arbeid ved kulturhus drevet av og for studenter, teatergrupper, idrettslag eller studentpolitikk. (Tilbudet varierer fra sted til sted, men det finnes alltid noe å engasjere seg i!) I tillegg til personlig utbytte vil det alltid lønne seg å ha engasjert seg i noe når du kommer så langt at du skal søke jobb. Om innsatsen din har vært direkte yrkesrelevant eller ikke, vil arbeidsgivere oftest sette pris på frivillig eller lønnet arbeid ved siden av studiene. Det viser bredde og fleksibilitet i dine interesser utenfor lesesalen, og gir deg verdifull erfaring. Å engasjere seg i lag med andre studenter gir deg en bevissthet om og innsikt i hva livet som student egentlig dreier seg om: Å utvikle og forberede seg til resten av livet, hva enn det måtte bringe. Å bli voksen, om du vil! 23 15

16 Avsluttende kommentarer/program for dagen Det er straks på tide å avrunde, og vi håper dere har fått en viss oversikt over mulighetene dere har om noen måneder, når russetid og eksamen er overstått. Husk de viktigste datoene fremover (repeter! 15. april, Samordna opptak, 10 valg, kan omprioritere disse 10, men umulig å legge til noen ekstra etter 15. april), tenk gjennom hva du aller helst vil, og gled deg! Dere har en spennende tid foran dere lykke til med valget, å ha en fin og informativ dag videre! (vis til program for resten av dagen) Kilder Liste over univeristeter og høgskoler i Norge: Om universitetet: Hyllseth, Berit (2001). Forskningsbasert undervisning. Norgesnettrådets undervisning. Om studiehverdagen: Michelsen, Svein og Aamodt, Per Olaf. Evaluering av Kvalitetsreformen. Sluttrapport. ormen.%20sluttrapport.pdf Om søknadsprosessen: 16

17 Søkerhandboka Samordna Opptak. Om fagskole: Generell informasjon: Utdanning.no Samordnaopptak.no Lanekassen.no Kunnskapsdepartementet.no Siu.no Nokut.no Annet: Blom, Kari. Profesjonsutdanning i Bergen. Utdanningslinja. Klarere skille mellom yrkesbachelor og akademisk bachelor. 17

Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert

Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert Ut i verden: En generell presentasjon av utdanningsmuligheter etter videregående skole - oppdatert 1 Velkommen Hei, og velkommen til orienteringsmøte! (Innlederne presenterer seg kort) Dere har nå bare

Detaljer

fagprøve, universitet, høyskole og studiefinansiering

fagprøve, universitet, høyskole og studiefinansiering fagprøve, universitet, høyskole og studiefinansiering forvirra? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon som mange opplever når de skal velge

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess

universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess FORVIRRA? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon. Mange er usikre på hva slags utdanning

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

ER UNGINFO PRESENTER

ER UNGINFO PRESENTER UNGINFO PRESENTERER 1. HVA SKAL DU VELGE? Forvirra? Usikker på hva du skal velge? Du er ikke alene! Det er vanskelig å finne veien videre når du har så mange alternativer. Forhåpentligvis kan vi i UngInfo

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Realfagsplanen og velgriktig.no

Realfagsplanen og velgriktig.no Realfagsplanen og velgriktig.no www.velgriktig.no Et nettsted for elever, rådgivere, foreldre og lærere som vil se hvilke muligheter realfag gir i studie- og yrkessammenheng. Hvor skal jeg gå nå? Layout

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

ER UNGINFO PRESENTER

ER UNGINFO PRESENTER UNGINFO PRESENTERER Møllergata 3, 0179 Oslo Tlf: 24 14 98 20 Man-Fre 11-17 Lør 12-17 Spør oss om alt! www.ung.info www.facebook.com/unginfo mail@ung.info UngInfo drives av UngOrg Barne og Ungdomsrådet

Detaljer

universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess

universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess universitet og høgskole, poengberegning og søknadsprosess IKONER: FORVIRRA? Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon. Mange er usikre på hva slags utdanning

Detaljer

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014 Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Universitetet i Oslo Oslo, 13. juni 2014 Innledning På oppdrag for Universitetet i Oslo har Opinion i

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

VEDLEGG TIL SØKNAD OM OPPTAK TIL BACHELORSTUDIUM FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE.

VEDLEGG TIL SØKNAD OM OPPTAK TIL BACHELORSTUDIUM FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE. www.hioa.no VEDLEGG TIL SØKNAD OM OPPTAK TIL BACHELORSTUDIUM FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE. SØKNAD OM OPPTAK 2013 Søknadsfrist: 1. mars 2013 Vennligst fyll ut søknadsskjemaet på datamaskin.

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus. Bachelor i læringspsykologi

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus. Bachelor i læringspsykologi STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Bachelor i læringspsykologi Her får du vite litt om: 1. Generell informasjon Hvorfor utveksling? Hva kan jeg gjøre i utlandet? Ulike typer utenlandsopphold

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Historie - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium Studieprogram B-HISTORIE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:18 Historie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

Farmasistudiene er en kombinasjon av kjemi, biologi, samfunnsfag og helsefag der pasienten er i sentrum.

Farmasistudiene er en kombinasjon av kjemi, biologi, samfunnsfag og helsefag der pasienten er i sentrum. FARMASI LÆREN OM LEGEMIDLER Farmasi er læren om legemidler og hvordan de forebygger, påviser, helbreder eller lindrer plager og sykdommer hos mennesker og dyr. Farmasistudiene er en kombinasjon av kjemi,

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

STEINERHØYSKOLEN OSLO VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013. Søknadsfrist 15.april 2012

STEINERHØYSKOLEN OSLO VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013. Søknadsfrist 15.april 2012 VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013 Søknadsfrist 15.april 2012 Steinerhøyskolen tilbyr spennende videreutdanninger som tildeler 30-60 studiepoeng og er utviklet for å styrke den steinerpedagogiske kompetansen

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2012-2013 Kroppsøving og Friluftsliv 2012-13 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato PROGRAMFAGORIENTERING Stikkord og dato Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Fagvalget til Vg2. Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11. Studiespesialiserende utdanningsprogram

Fagvalget til Vg2. Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11. Studiespesialiserende utdanningsprogram Fagvalget til Vg2 Valg av programområde og programfag for skoleåret 2010-11 Studiespesialiserende utdanningsprogram Om valg av programområde og fag. Det nærmer seg tiden for å velge programområde og programfag

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1.Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav

Detaljer

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013 Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret Lånekassen Rådgiverseminar 22.10.2013 Det er to sett regler i Lånekassen for støtte til utdanning i Norge En ordning

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011 Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011 1 Alle fag som ligger på samme blokk (vannrett), går samtidig på timeplanen. Merk at elever på IDRETT kun kan velge fag fra blokk A, D og

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

1 of 14 21.02.2013 10:57

1 of 14 21.02.2013 10:57 SN-sak 04/2013 1 of 14 21.02.2013 10:57 Vedlegg 1. Utkast til spørreundersøkelse. Frafall og gjennomføringsundersøkelse Hei. I vårt system har vi registrert at du begynte på bachelor i [studieprogram]

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014 PROGRAMFAGORIENTERING 14. januar 2014 Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett er en treårig utdanning som tilsvarer 180 studiepoeng. Opptakskravet er generell

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan

Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan Institut français de Norvège Oslo Holtegaten 29 0355 - Oslo 1 Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan Ofte stilte spørsmål 2 Innhold:

Detaljer

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Informasjonsmøte fritak og valgfag onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Dagens program Kriterier for fritak Hvordan søke fritak? Kan jeg korte ned studietiden? Noen gode råd Valgfag: hva er mulighetene

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2013-2014

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2013-2014 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2013-2014 Kroppsøving og Friluftsliv 2013-14 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Felles for alle utdanningsprogram:

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer