Gi meg verktøy, lærer slik at jeg kan utvikle meg skriftlig!

Transkript

1 Gi meg verktøy, lærer slik at jeg kan utvikle meg skriftlig! Harald Morten Iversen, HiST Hildegunn Otnes, PLU/NTNU LNU-konferansen, mars 2013

2 Gi meg verktøy, lærer slik at jeg kan utvikle meg skriftlig! Harald Morten Iversen, HiST Hildegunn Otnes, PLU/NTNU

3 (Fra Brenner, 2011: «Om å skrive»)

4 SYN PÅ GRAMMATIKK OG GRAMMATIKKUNDERVISNING

5 Michael Halliday Eva Maagerø Halliday, Berge, Coppock, Maagerø Bjørn Vigeland

6 Dikotomi eller kontinuum..? Systemgrammatikk < > funksjonell grammatikk Langue < > Parole (Saussures) Logisk-filosofisk < > etnografisk (Halliday) Formell < > funksjonell Strukturell < > Semantisk/pragmatisk Deklarativ < > prosedural «Språk» < > «språking» Figurativ kunnskap < > Operativ kunnskap

7 Funksjonelt grammatikksyn Funksjonell grammatikkundervisning Går utover setningsnivået Fokus på kontekst, funksjon, formål, semantikk LK06: Fagterminologi som sier noe om funksjon, ikke bare om system Språk er handling Tekstbasert undervisning; grammatikken i bruk i hele tekster Fokus på kontekst, funksjon, formål, semantikk Bruke funksjonelt metaspråk i respons på elevers tekster Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk i en rekke eldre og nyere tekstformer (Språk & kultur, generelt) Elevene skal kunne forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap (etter 7. trinn) Vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. (etter 10.trinn)

8 Evaluering, analyse, kreativitet Anvendelse Forståelse Kunnskap (Anderson og Krathwool)

9

10 Systemgrammatisk vs. funksjonell respons Systemgram. respons: Funksjonell respons:

11 Fagterminologi; metaspråk Eks. på systemgrammatisk fagterminologi Eks. på funksjonsgrammatisk fagterminologi

12 SYN PÅ SKRIVING OG SKRIVEUNDERVISNING

13 Skrivetrekanten

14 Skrivehandlinger Å samhandle, informere Framheving av funksjonelle sider ved skriving Å overbevise, uttrykke meninger, argumentere, drøfte, tilrå og overtale Å forestille seg, se for seg, fortelle, skape, underholde og teoretisere Påvirkning Konstruksjon av tekstverdener (fantasiverdener el. andre virtuelle verdener, f.eks. teorier) Utveksling av informasjon, holde kontakt Skriftlig mediering Kunnskapsutvikling Identitetsdanning og selvrefleksjon, metakommunikasjon og egenvurdering Å reflektere over egne erfaringer, tanker og følelser; vurdere og reflektere over eget arbeid Kunnskapsorganisering og lagring Å beskrive, organisere og strukturere stoff Formål med skrivinga Å utforske, drøfte, diskutere, analysere, forklare, tolke, resonnere Figuren er utviklet i forbindelse med Normprosjektet og utvalgsprøvene i skriving.

15 HVORDAN UNDERVISE I FUNKSJONELL GRAMMATIKK KNYTTET TIL SKRIVING?

16 Prinsipper for funksjonell undervisning (funksjonell grammatikk/funksjonell skriving) Form og funksjon hånd i hånd Utgangspunkt i systemkategorier? Utgangspunkt i funksjonskategorier? Gi elevene eksempeltekster Profesjonelle tekster (sakprosa, skjønnlitteratur), fritidstekster, medietekster m. fl. Elevtekster Kriteriebasert respons Dele et metaspråk (i undervisning, respons og vurdering) Gjerne fokus på visse aspekt (deltrening)

17 Ta utgangspunkt i systemkategorier eller funksjonskategorier? Setningsforbinder Dessuten er han alltid sen Derfor er han alltid sen Modale adverb muligens, sikkert, kanskje, vel, nok ++ Holdnings -markør Jeg er heldigvis i tide. Modale hjelpeverb kunne, burde, måtte, skulle Tids- og stedsmarkør Jeg kommer sent i kveld Prefiks kjempestor, ørliten, bitteliten, Demper Det er visst sent. Gradsadverb ganske liten, veldig liten, relativt liten,

18 Et par eksempeltekster Tekstmelding Nyttårstale «Kommer snart.» «Fint» «På kino i kveld?» «Veldig gjerne»

19 Noen eksempler på funksjonelle spørsmål: Hvordan uttrykke holdning og nyansering? Hvordan skape sammenheng? Hvordan skape tempo (evt. ro) i en tekst? Hvordan skape variasjon i teksten? Hvordan uttrykke et tenkt tilfelle? Hvordan abstrahere, skape distanse? Hvordan oppfordre, anmode, appellere? Hvordan framheve noe? Hvordan gi en instruksjon? +++ Vi trenger grammatiske kunnskaper (både om system og funksjon!) for å besvare disse spørsmålene.

20 Funksjon: Å uttrykke et tenkt tilfelle Å uttrykke ønskedrømmer, fantasier, det hypotetiske Om visse betingelser var til stede Hvis jeg hadde (preteritum) penger, ville jeg ha kjøpt (preteritum futurum perfektum) bil. Hvis jeg hadde hatt (preteritum perfektum) penger, ville jeg ha kjøpt (preteritum futurum perfektum) bil. Hadde jeg hatt (preteritum perfektum) penger, hadde jeg kjøpt (preteritum perfektum) bil. Bruk av tempus for å distansere fra virkeligheten.. Modal bruk av tempus Forslag til skriveoppgave; Hvis jeg hadde vunnet 1 million, ville jeg Forslag til skriveoppgave; Hvis vegger kunne tale, ville de fortalt om/at 20

21 Flere tenkte tilfeller Om jeg f. eks har hatt en hard dag på skolen og er sint og sur kan jeg skru på noe rocka og sint musikk, rive bøkene ut av bokhylla og kaste litt klær og skrot rundt meg. Da har jeg på en måte gjort meg ferdig med å være sint, så da kan jeg rolig og behersket putte bøkene tilbake i bokhylla. ( ) Om jeg et trist kan det være greit å høre på noe mer rolig musikk. Da setter jeg kanskje på en trist og småmelankolsk cd, og legger meg til å sove litt. ( ) Om jeg er i godt humør kan jeg tåle det meste, men om jeg er skikkelig morragretten og det første jeg hører om morgenen er hit me baby one more time kan du banne på at dagen er ødelagt. Utdrag fra «Thank you for the music», ungdomsskoleeksamen (KAL-prosjektet; Berge mfl 2005)

22 Funksjon: Å skape sammenheng Setningskopling Referentkopling (Illustrasjoner fra Zeppelin, 6.trinn, Aschehoug)

23 Oversikt over de vanligste forbinderne og deres funksjon FUNKSJON TYPE FORBINDER GRAMMATISK KATEGORI EKSEMPEL Å knytte fakta til fakta Additive forbindere Konjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: Og, samt Også, videre, dessuten Til og med, for eksempel Å organisere etter tid Temporale forbindere Subjunksjoner: Adverb: Adverbiale uttrykk: Då, når, mens, siden Så, etterpå, då, når Etter ei stund, på den tid Å uttrykke motsetninger Adversative forbindere Konjunksjoner: Subjunksjoner: Adverb: Men Enda, selv om Derimot, likevel Til tross for, tvert imot Adverbiale uttrykk: Å uttrykke alternativ Alternative forbindere Konjunksjoner: Adverb: Eller, enten eller Alternativt Å markere årsak virkningsrelasjoner Kausale forbindere Konjunksjoner: Subjunksjoner: Adverb: For, så Fordi, da, slik at, hvis Derfor, altså, dermed På grunn av, grunnen til Adverbiale uttrykk:

24 Setningsbindere i «Thank you for the music» 2. Avsnitt Musikken har blitt en viktig del av ungdomskulturen, men også av alle folks liv generelt. Vi hører på musikk mens vi trener, på fest og hjemme. Dessuten spilles det musikk i butikker og ellers i det offentlige rom. Men hva vi hører på når vi får velge selv, er vidt forskjellig fra person til person. 7. avsnitt Jeg liker veldig godt å høre på musikk når jeg er i bevegelse. Når jeg sykler, for eksempel, eller når jeg er på sjøen. Når du sykler og hører på musikk er det nesten som å fly, og når båten gynger i takt med musikken er det kjempedeilig..

25 Leksikalsk referentkopling kompenserer for mangel på setningskoplinger «Musikk er på mange måter som mat for meg. Jeg er nødt til å ha det for å overleve. Det går ikke en dag uten at cd-spilleren står på full guffe mens jeg skråler med. Med en gang jeg står opp, kommer hjem fra skolen eller skal vaske, er musikken et must.» Musikk det cd-spilleren skråler med musikken som mat nødt ikke en dag must

26 Struktur/komposisjon Avsnitt Sammenhengsmarkører

27 Hvordan skrive en fagtekst? Hvilke funksjoner og hvilke grammatiske redskaper..? 1) Hvordan dannes fagbegrep/abstraksjoner? 2) Skal man være personlig eller upersonlig? 3) Hvilke relevante funksjoner kan passivkonstruksjoner ha i en fagtekst? Vi ser også på noen eksempler fra et leserbrev skrevet ev en elev på VGS.

28 Hvordan skrive en fagtekst? 1) Hvordan dannes fagbegrep/abstraksjoner? Ved hjelp av sammensetninger, for eksempel: a) Substantiv+substantiv b) Substantiv+adjektiv c) Substantiv + verb d) Preposisjon+verb e) Prefiks+verb Ved hjelp av nominaliseringerav adjektiv og verb: -het, -skap, -itet -else, -ing, -sjon Ved hjelp av innpakninger Eksempler fra elevteksten: a) Tilsetningsstoffer b) sukkerholdig c) helsefremmende d) overvurdere e) prefabrikkert Eksempler fra elevteksten: undersøkelse, virkning, utvinning, forgiftning, konsentrasjon Eksempler fra elevteksten: gelatinbaserte søtsaker = søtsaker som er basert på gelatin sukkerholdige leskedrikker = leskedrikker som inneholder sukker Hjerterytmeforstyrrelse = når rytmen i

29 Hvordan skrive en fagtekst? 2) Å være personlig eller upersonlig.. Vurder om det passer å bruke de personlige pronomenene jeg og du i den teksten du skal skrive. Vurder om det er naturlig å hente fra ditt repertoar av upersonlige pronomen i denne teksten (man, en, noen, enkelte, mange, flere ) Hvis du bruker vi i teksten, sjekk hva pronomenet egentlig viser til.

30 Hvordan skrive en fagtekst? 3) Passivkonstruksjoner Vurder hvordan du vil variere mellom aktiv og passiv verbbruk. Det er vanlig å bruke passiv. når den handlende (agens) er ukjent: Han ble drept i krigen når den handlende er uinteressant, unødvendig, selvsagt og det er noe annet som er viktig å framheve: Publikum ble oppfordret til å skru av mobiltelefonene. Barn som skal reise alene bes henvende seg ved skranken. for å skjule/underslå den handlende: Rommet må ryddes! (skjult kommando) Flere barnehager skal bygges! (diffuse løfter)

31 Evaluering, analyse, kreativitet Anvendelse Forståelse Kunnskap Avsluttende tanker

32 Vi har i dette foredraget både via teori og praktiske eksempler prøvd å vise hvordan et funksjonelt syn på grammatikk og skriving er en egen måte å tenke på, både i forskning og undervisning. Har man kunnskap om og forståelse for det brukspotensialet som ligger i språket som system og klarer å anvende dette på en bevisst, funksjonell og hensiktsmessig måte DA kan grammatikk fungere som et verktøy i skriveundervisninga. LK06 har dette synet som en grunnpilar, men vi mener at planen ikke klarer å følge dette systematisk opp i kompetansemålene hverken i den nåværende planen eller høringsutkastet. Dette har vi gitt beskjed om til UDIR i høringsutkast som er sendt fra HiST og PLU/NTNU. (På videregående skoletrinn kan det snarere virke som det har blitt større fokus på formverk, siden det stadig oppfordres til sammenlikning mellom formverk på bokmål og nynorsk). Når det grammatiske er såpass tilfeldig plassert og formulert i kompetansemålene på ulike trinn, MÅ LÆRERNE TENKE SELV De må sørge for at de funksjonelle målsettingene som blir signalisert andre steder i norskplanen, følges opp kontinuerlig i det 13-årige skoleløpet.

33 Fra matriser til mening! Fra form til funksjon! Fra regler til repertoar! Fra språkkunnskap til skrivekompetanse!

34 Referanser i presentasjonen Anderson, L. & D. Krathwohl (red.) A Taxonomy for Learning, Teaching, and Assessing. A Revision of Bloom's Taxonomy of Educational Objectives. Pearson Education. Berge, K. L., P. Coppock & E. Maagerø: Å skape mening med språk. En samling artikler av M.A.K. Halliday, R. Hasan & J. Martin. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk forlag. Berge, K.L., Evensen, L.S., Hertzberg, F. & Vagle, W. (2005). Ungdommers skrivekompetanse (Bind 1 & 2). Oslo: Universitetsforlaget. Brenner, Hans Olav Om å skrive. Samtaler med norske forfattere. Oslo: Kurér forlag. Halliday, M.A.K. & Matthiessen, C. (2004). An introduction to functional grammar (3.utg.). London: Arnold. Maagerø, E. (2005). Språket som mening. Innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget. Vigeland, B Funksjonell grammatikk og tekstanalyse. Oslo: Unipubforlag

35 Annen aktuell litteratur om funksjonell grammatikk og skriving Hertzberg, F. (1998). Funksjonell grammatikkundervisning hva kan det være? Norsklæreren, nr. 5. Hertzberg, F. (2008). Grammatikk? I Nergård, M. E. & I. Tonne (red.): Språkdidaktikk for norsklærere mangfold av språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetslaget. Nergård, M. E. & I. Tonne (red.): Språkdidaktikk for norsklærere mangfold av språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetslaget. Skjelbred, D. (2006 ). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

36 Egne publikasjoner om funksjonell grammatikk og skriving Iversen, H. M., H. Otnes & M. S. Solem (2004/2011). Grammatikken i bruk. Oslo: Cappelen Akademisk. Iversen, H. M. (2008). En multimodal fortelling fra et fjerdeklasserom i Lorentzen, R. T. og Smidt, J. (red): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Iversen, H. M. (2009). Funksjonell grammatikk noen didaktiske og pragmatiske tilnærminger. I Smidt, Jon (red.): Norskdidaktikk ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. Iversen, H. M. (2011). La det svinge en analyse og vurdering av en tiendeklassetekst. I Solheim, R., J. Smidt, & A. J. Aasen (red.): På sporet av god skriveopplæring. Ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Iversen, H.M. & H. Otnes. (2011). Grammatikken i bruk i arbeid med tekster. Norsklæreren 3/2011. Iversen, H.M. & H. Otnes. (2012). Tekstkohesjon i lærerutdanning og skole. En begrepsdiskusjon. I Smidt, Jon, E. S. Tønnessen, B. Aamotsbakken (red.): Tekst og Tegn. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Iversen, H.M. & H. Otnes. (2012). Skriv en tekst! Skriveoppgaver i lærebøker for norskfaget på ungdomstrinnet. Norsklæreren 2/2012. Otnes, Hildegunn (2011). På oppdagelsesferd i forfeltet i norske setninger. I Guldal og Otnes (red.): Grammatikkundervisning. Idéhefter for lærere. Trondheim: Tapir.