EIDSIVATING LAGMANNSRETT. Årsmelding

Transkript

1 EIDSIVATING LAGMANNSRETT Årsmelding 2015

2

3 Innhold Historie... 2 Ankedomstol for tingretter og jordskifteretter... 2 Lokalisering... 3 Økonomi... 4 Ansatte... 5 Dommere... 5 Administrasjon... 6 Saksbehandlere... 6 Rettsbetjenter... 6 Rettsbetjent hva er det?... 7 Saksavviklingen... 7 Saksbehandlingstid Restanser Noen straffesaker fra året Anke over kjennelse/beslutning Litt om behandlingen av sivile saker i lagmannsretten Hva slags sivile ankesaker behandler lagmannsretten? Noen sivile saker fra året Anker til Høyesterett... 16

4 Eidsivating lagmannsrett med hovedsete på Hamar er en av landets seks lagmannsretter. Lagdømmet omfatter fylkene Hedmark og Oppland (unntatt Jevnaker) og 13 kommuner i Akershus, alle på Romerike. Det bor mennesker i embetskretsen. Eidsivating lagmannsrett ønsker med årsmeldingen for 2015 å gi en kort presentasjon av domstolen og hva den har arbeidet med det siste året. Målgruppen er i første rekke det alminnelige publikum, men også meddommere, lagrettemedlemmer, parter, vitner, skoleklasser og andre som kommer i kontakt med oss. Lagmannsretten har egen hjemmeside under portalen Historie Eidsivating lagmannsrett har en litt annen historie enn de andre lagmannsrettene i Norge. Lagmannsrettene, slik vi kjenner dem i dag, ble organisert i forbindelse med straffeprosessreformen i 1887 da juryordningen ble innført. Landet ble inndelt i seks lagdømmer. I tiden etter ble det foretatt flere endringer i lagdømmeinndelingen, og fra 1936 var det fem lagmannsretter: Eidsivating med sete i Oslo, Gulating med sete i Bergen, Frostating med sete i Trondheim, Agder med sete i Skien og Hålogaland med sete i Tromsø. Da det i 1995 ble foretatt større endringer i straffeprosessen omtalt som «toinstansreformen» ble tidligere Eidsivating lagdømme delt i to: Borgarting og Eidsivating. Det er Borgarting med sete i Oslo som formelt er fortsettelsen av gamle Eidsivating, mens Eidsivating ble navnet på den nyopprettete lagmannsretten, lagt til Hamar. Både Borgarting og Eidsivating lagmannsrett fikk navn etter de gamle lagtingene i middelalderen. Det gamle Eidsivatinget var knyttet til Mjøsa. På Magnus Lagabøters tid, ca. 1274, ble Eidsivatinget holdt på Eidsvoll og omfattet i stor grad samme område som dagens Eidsivating lagmannsrett. Navnet Borgarting er tatt fra det gamle lagtinget for området rundt Oslofjorden som hadde tingsted ved Sarpsborg. Ankedomstol for tingretter og jordskifteretter Lagmannsretten er først og fremst en ankedomstol. Det vil si at nesten alle de sakene lagmannsretten behandler, først er behandlet i tingretten eller i jordskifteretten. Saken er så anket til lagmannsretten av den parten som mener avgjørelsen i førsteinstansdomstolen er uriktig. Ankene kan gjelde tre ulike forhold: 1. saksbehandlingen saken ankes fordi en part mener at det er begått feil under saksbehandlingen, f.eks. fordi en dommer i tingretten har vært inhabil, eller at saken ble avgjort uten at parten fikk komme tilstrekkelig til ordet, 2. bevisvurderingen saken ankes fordi en part mener tingretten har lagt feil faktum til grunn, 3. rettsanvendelsen saken ankes fordi en part mener førsteinstansen har misforstått den lovbestemmelsen som regulerer det aktuelle forholdet. Ofte kan en anke være begrunnet med flere forhold, f.eks. både feil bevisbedømmelse og feil rettsanvendelse. 2

5 I trygdesaker er lagmannsretten førsteinstans. Det er saker der en part har fått avslag på en klage i Trygderetten, f.eks. på en søknad om uføretrygd eller yrkesskadedekning som Nav har avslått. Da kan parten reise sak for lagmannsretten. Det er 10 tingretter i vårt lagdømme: Hedmarken tingrett Glåmdal tingrett Sør-Østerdal tingrett Nord-Østerdal tingrett Sør-Gudbrandsdal tingrett Nord-Gudbrandsdal tingrett Gjøvik tingrett Valdres tingrett Øvre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett I tillegg til anker fra tingrettene, er lagmannsretten ankeinstans for noen avgjørelser som treffes av jordskifteretten. Det er 7 jordskifteretter i vårt område: Akershus og Oslo jordskifterett Glåmdal jordskifterett Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett Nord-Østerdal jordskifterett N ord-gudbrandsdal jordskifterett Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett Valdres jordskifterett Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker som gjelder rettigheter og bruk av fast eiendom, herunder særlig spørsmålet om bedre arronderte eiendommer ved ombytte av arealer mellom naboeiendommer. Et annet viktig område for jordskifteretten er utarbeidelse av regler for bruk av fellesressurser, som en privat veg med mange oppsittere, eller oppløsning av et sameie. I 2015 var det også en jordskifteoverrett i vårt distrikt: Eidsivating jordskifteoverrett. Mens jordskifterettens avgjørelser av rettslig art i hovedsak kan ankes til lagmannsretten, skulle avgjørelser av jordskiftefaglig art, ankes til jordskifteoverretten. Eidsivating jordskifteoverrett hadde sete i Hamar. Fra 1. januar 2016 trådte en ny jordskiftelov i kraft, og jordskifteoverretten er fra samme tidspunkt «fusjonert» inn i lagmannsretten. Lagmannsretten er derfor nå eneste ankeinstans, og det jordskiftefaglige vil bli ivaretatt ved at alle lagmannsrettene får en jordskiftelagdommer med særlig ansvar for jordskiftesakene. I tillegg får også alle lagmannsrettene en utrederstilling med jordskiftefaglig kompetanse. Lokalisering Lagmannsrettens hovedkontor er i Hamar tinghus, som sto ferdig i mars Besøksadressen er Østregate 41. Tinghuset ligger meget sentralt i Hamar, halvannet kvartal unna jernbane- og busstasjon. Lagmannsretten deler tinghuset med Hedmarken tingrett. I tinghuset er det 9 rettssaler som er delt mellom tingretten og lagmannsretten. Rettssalkapasiteten i tinghuset er god. Lagmannsretten har også egne lokaler på Eidsvoll; i Gamle Eidsvoll stasjonsbygning som ble ombygd for våre behov i Her er det bl.a. rettssaler og møterom. Det er primært ankeforhandlinger i saker fra Romerike som blir behandlet der. 3

6 Lagmannsretten har videre tilgang til en rettssal i Lillehammer tinghus. Lagrettesaker og andre straffesaker med meddommere, der saken kommer fra en av domstolene i Oppland, blir gjerne behandlet der. Lagmannsretten disponerer dessuten en rettssal i Gjøvik tinghus. Rettsforhandlingene kan også bli holdt andre steder i lagdømmet hvis det er hensiktsmessig, f.eks. på grunn av behov for befaring. Lagmannsrettens hus, Eidsvoll Økonomi Eidsivating lagmannsrett hadde i 2015 et budsjett på 24,5 millioner kroner. Den største utgiftsposten, dvs. om lag 22,8 millioner, er lønn inkludert arbeidsgiveravgift. Vel 1,7 millioner kroner gikk til investeringer og andre driftskostnader. Eidsivating lagmannsrett er tillagt administrasjonen av Hamar tinghus og Lagmannsrettens hus på Eidsvoll. Til driften av disse ble det i 2015 bevilget til sammen drøyt 10,4 millioner kroner. 4

7 Ansatte Eidsivating lagmannsrett hadde ved utgangen av 2015 i alt 22,4 årsverk. Dette er fordelt på én førstelagmann, én lagmann, 12 faste lagdommere, én administrasjonssjef og 7,4 saksbehandlerstillinger. Dommere I 2015 hadde domstolen følgende ansatte: førstelagmann Sverre Nyhus lagmann Torolv Groseth lagdommer Fritz Ingar Borgenholt lagdommer Bernt Krohg lagdommer Ørnulf Røhnebæk lagdommer Bjørn Eirik Hansen lagdommer Kjersti Lund lagdommer Bodil Thorp Myhre lagdommer Johannes Høy lagdommer Terje Hoffmann lagdommer Dagny Raa lagdommer Nina Sollie lagdommer Randi Egge lagdommer Bjørn Olav Aspelund Lagdommer Aspelund (46) tiltrådte 7. september Han ble cand. jur. i 1997 og har yrkeserfaring bl.a. som advokatfullmektig, dommerfullmektig, advokat, seniorrådgiver hos Sivilombudsmannen og statsadvokat. Tingrettsdommer Ola Rambjør Heide var konstituert lagdommer ved embetet i 2015 frem til 15. august. Følgende pensjonerte jurister har for en kortere eller lengre periode vært ekstraordinære lagdommere i Eidsivating lagmannsrett i 2015: lagdommer Berit Haga lagdommer Fridtjof Mohr politimester Bernt Fredrik Moe sorenskriver Gunnar Hansen lagdommer Inger Marie Dons Jensen lagdommer Reidar Vigen sorenskriver Einar Thomesen sorenskriver Ståle Hovden tingrettsdommer Reidar Otto Weng 5

8 Administrasjon Lagmannsrettens administrasjonssjef gjennom alle år; Ove E. Engen, gikk av med pensjon sommeren Han arbeidet over 18 år i domstolene; først som kontorsjef i Hedmarken tingrett før han i forbindelse med etableringen av ny lagmannsrett på Hamar i 1995, ble administrasjonssjef i lagmannsretten. Der fikk han en sentral oppgave ved å være med på etableringen av en helt ny domstol og gjennom bygging av nytt tinghus. Engen var i alle år en viktig medarbeider i lagmannsretten og satt mange år i styret i Domstoladministrasjonen. Jan Ferger (44) tiltrådte som ny administrasjonssjef den 17. august Han er utdannet diplomøkonom og har erfaring fra offentlig og privat virksomhet bl.a. innen ledelse, økonomiforvaltning, IKT og personaladministrasjon. Saksbehandlere rådgiver Anne-Carine Skarstad Hagen rådgiver Unni Svanheim rådgiver Kristin Habberstad førstekonsulent Inger Elise Myrvold førstekonsulent Anne-Signe Schriwer førstekonsulent Tone Skaugen førstekonsulent Marion Rønning (sluttet 28. februar 2015) førstekonsulent Orlaug Kjærland rådgiver Astrid Leidal Vold Vold (49) ble ansatt fra 7. april 2015 og kom fra Direktoratet for økonomistyring. Rådgiver Linda Johannessen har permisjon for å arbeide for Domstoladministrasjonen for utvikling av domstolens elektroniske saksbehandlingssystem LOVISA. Rettsbetjenter Hans Glorvigen Kåre Egil Roko Torbjørn Rønningen Helge Andreas Larsen Erland Arstad 6

9 Rettsbetjent hva er det? Rettsbetjenten er den av rettens representanter som aktørene i rettssalen særlig lagrettemedlemmer, meddommere og vitner først kommer i kontakt med. Rettsbetjenten klargjør, veileder og bidrar til at alle parter finner seg til rette, og kommer på rett plass. Han er også kontaktperson mellom dommerne og alle andre aktører, og håndterer praktiske problemer som måtte oppstå. 4 av våre 5 rettsbetjenter er pensjonerte polititjenestemenn. Rettsbetjent Erland Arstad. Saksavviklingen Eidsivating lagmannsrett mottok totalt 930 nye saker i 2015 og avgjorde 939 saker. Av de saker lagmannsretten behandler, går det et hovedskille mellom straffesaker og sivile saker. Et annet skille går mellom anke over dom (i det vesentlige materielle realitetsavgjørelser) og anke over kjennelse/beslutning (i det vesentlige prosessuelle avgjørelser, dvs. avgjørelser som har med saksbehandlingen å gjøre eller foreløpige avgjørelser av materielle spørsmål). I tillegg til dette kommer begjæringer om overskjønn, stevninger i trygdesaker og gjenåpningsbegjæringer. 7

10 Vågåmo Nord-Gudbrandsdal tingrett Nord-Gudbrandsdal jordskifterett Tynset Nord-Østerdal tingrett Nord-Østerdal jordskifterett

11 Jordskiftekontor - embete 8 Øvre Romerike tingrett Valdres tingrett Sør-Østerdal tingrett Sør-Gudbrandsdal tingrett Nord-Østerdal tingrett Nord-Gudbrandsdal tingrett Nedre Romerike tingrett Hedmarken tingrett Glåmdal tingrett Gjøvik tingrett Grense, jordskiftesogn Tingrett_embete Lagmannsrettens hus Eidsivating lagmannsrett 9 ; ; Kartet viser kontorsted og sogn for tingretter og jordskifteretter i Eidsivating lagdømme. Fagernes Valdres tingrett Valdres jordskifterett Lillehammer Gjøvik tingrett Gjøvik Hamar Elverum Akershus og Oslo jordskifterett Nedre Romerike tingrett Lillestrøm Øvre Romerike tingrett Lagmannsrettens hus Eidsvoll Kongsvinger Glåmdal tingrett Glåmdal jordskifterett Sør-Østerdal tingrett Eidsivating lagmannsrett Hedmarken tingrett Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett SørGudbrandsdal tingrett Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett

12 Statistikken over antall innkomne og avgjorte saker de siste år, fordelt på straffesaker og sivile saker, ser slik ut: Saksavvikling Nye straffesaker Nye sivile saker 2013 Avgjorte straffesaker Avgjorte sivile saker Noen straffesaker blir avgjort i løpet av et par timer, mens andre saker blir avgjort etter muntlige forhandlinger som kan gå over flere uker, kanskje måneder. I statistikken er likevel én sak én sak, uavhengig av både antall dager i retten, antall tiltalte, antall vitner og hvor lang tid det tar å skrive avgjørelsen. Saksbehandlingstid En annen måte å vurdere lagmannsrettens arbeid på, er å se på saksbehandlingstiden, fra en sak kommer inn til retten til det foreligger en avgjørelse, i form av en dom eller en kjennelse. Stortinget har for mange år siden satt som mål at lagmannsrettene bør klare å ferdigbehandle en anke over en sivil dom på 6 måneder, mens en anke over kjennelse/beslutning bør kunne behandles innenfor 30 dager. For straffesaker er målet at anke over dom skal være ferdigbehandlet i løpet av 3 måneder, enten det er tale om en sak som skal gå for en lagrette/jury, for en meddomsrett eller kun for tre juridiske dommere (fagdommere). Tabellen under viser Eidsivating lagmannsretts gjennomsnittlige saksbehandlingstid i dager for ulike kategorier av saker de siste 5 årene, samt Stortingets målsettinger: 10

13 Tabell Mål Lagrette Meddomsrett begrenset anke Meddomsrett bevisanke Fagdommersaker Anke over kjennelse /beslutn Anke over sivil dom Anke over kjennelse /beslutn Straffesaker Sivile saker Det er ikke satt opp noe måltall vedrørende saksbehandlingstid for anker over kjennelser/ beslutninger i straffesaker. Om lag to-tredeler av disse sakene gjelder varetektsfengslinger, der enten siktede har anket fordi tingretten har besluttet fengsling eller politiet har anket fordi tingretten ikke fant at vilkårene for fengsling forelå. Fengslingssakene skal behandles umiddelbart, og det normale er at en sak som kommer inn med posten om morgenen blir avgjort i lagmannsretten samme dag. Anker over kjennelser/beslutninger i straffesaker omfatter ellers bl.a. midlertidige førerkortbeslag, besøksforbud og tvister om oppnevning av forsvarere og bistandsadvokater. Restanser Endringene i lagmannsrettens restanser framgår av følgende tabell (restanse ved årets utløp): Restanser Straffesaker Sivile saker

14 Litt om behandlingen av straffesaker i lagmannsretten I utgangspunktet kan alle de avgjørelsene tingretten treffer i straffesaker ankes til lagmannsretten. Lagmannsretten skiller mellom anker over tingrettens dommer i straffesaker og over tingrettens beslutninger og kjennelser i disse sakene. Anker over tingrettens dommer må først gjennom en såkalt ankesiling, dvs. at tre lagdommere (ankeutvalget) etter nærmere bestemmelser avgjør om anken skal henvises til ankebehandling eller ikke. Hvis domfelte anker, og saken gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, har tiltale krav på å få saken opp for lagmannsretten. I praksis gjelder dette i det vesentlige de aller groveste voldsforbrytelsene, drapssakene, de grove sedelighetssakene (typisk voldtekt) og grove narkotikasaker. I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått, og tingretten heller ikke har idømt annen reaksjon enn bot, inndragning eller tap av retten til å føre motorvogn, må ankeutvalget uttrykkelig samtykke i at saken behandles for lagmannsretten. For å gi slikt samtykke, må det foreligge særlige grunner. For alle andre saker gjelder den regel at saken ikke blir henvist til ankeforhandling, dvs. realitetsbehandlet av lagmannsretten, dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Den vurderingen foretar ankeutvalget på grunnlag av tingrettens dom og det som er anført i anken og tilsvaret til denne. I tillegg kan ankeutvalget forholde seg til saksdokumentene. I 2015 ble 37,8 % av straffesakene som ble anket til Eidsivating lagmannsrett, henvist til ankebehandling. Lagmannsretten avsa i dommer i straffesaker. I 2015 har lagmannsretten behandlet 8 voldtektssaker, 2 drapssaker, 9 saker med overgrep mot mindreårige og 12 saker om grov narkotikaforbrytelse. Den straffesakstype som har økt mest i 2015 er saker om mishandling av nærstående. Noen straffesaker fra året 2015 En spesiell sak som vakte mye medieoppmerksomhet i 2015 var den såkalte «Sponsorlink»saken. I den saken var daglig leder og økonomiansvarlig i et reisebyrå tiltalt for medvirkning til grovt skattesvik og for overtredelse av regnskapslovgivningen. Sentrale spørsmål i saken var om fakturaene fra regnskapsbyrået var egnet til å gi mottakerne urettmessige skattemessige fordeler, og om fakturatekstene var uriktige eller mangelfulle i forhold til vilkårene i regnskapslov og bokføringslov. De tiltalte ble i tingretten dømt til lengre fengselsstraffer, men ble frifunnet i lagmannsretten. En annen straffesak litt utenom det vanlige som vakte stor oppmerksomhet, var en sak der et kommunalt eid avløpsselskap var tiltalte for brudd på forurensningsloven etter utslipp av nesten kubikkmeter råkloakk i Mjøsa utenfor Hamar, som også er drikkevannskilde for veldig mange. Selskapet ble frifunnet. Selv om utslippet var ulovlig, kom lagmannsretten til at ingen av de som hadde opptrådt på vegne av selskapet, hadde handlet uaktsomt. Selv om foretaksstraff også rammet kumulative og anonyme feil, måtte skyldgraden være oppfylt. Det var dissens når det gjaldt uaktsomhetsvurderingen. Selskapet ble imidlertid dømt til å betale kroner i bot for brudd på internkontrollforskriften. 12

15 3 fagdommere og 4 meddommere fra en av straffesakene i Foto: Lars E. Skrefsrud/ NRK Anke over kjennelse/beslutning I 2015 fikk lagmannsretten inn 289 anker over kjennelser og beslutninger. De aller fleste av disse gjaldt anke i saker om varetektsfengsling, men det var også mange saker som gjaldt førerkortbeslag og saker om besøksforbud. Alle disse sakene blir avgjort etter skriftlig behandling. Det ble i 2015 avsagt omtrent like mange kjennelser som saker som kom inn. I 2015 har lagmannsretten behandlet svært mange anker over kjennelser i den såkalte Limesaken. Saken omfatter 13 personer og skal være norgeshistoriens største menneskehandelssak der en rekke personer skal ha blitt utnyttet til tvangsarbeid. De tiltalte i saken har nær tilknytning til hverandre. Først og fremst har ankene dreid seg om spørsmålet om det har vært grunnlag for varetektsfengsling, men lagmannsretten har også fått seg forelagt mer prinsipielle spørsmål som bl.a. har dreid seg om lovligheten av avlytting under etterforskning, om sletting av avlyttingen av telefonsamtaler til en advokat som var siktet i saken og om medsiktedes rett til å være til stede ved behandling av fengslingsbegjæringer mot andre siktede i saken. De prinsipielle spørsmål som har vært reist, er alle anket inn for Høyesterett. Litt om behandlingen av sivile saker i lagmannsretten I 2015 kom det inn til lagmannsretten til sammen 194 anker i sivile saker over dommer fra tingrettene eller jordskifterettene. Samme år avsluttet vi behandlingen av 208 slike sivile saker. I 95 saker ble det avsagt dom. Nesten alle de sakene ble undergitt en ny realitetsvurdering ut fra det som anken gjaldt. I et par saker ble det avsagt dom på prosessuelt grunnlag, f.eks. fordi førsteinstansens dom måtte oppheves pga. saksbehandlingsfeil. 13

16 Av de 96 sivile ankesakene som ble avgjort ved dom, førte 24 saker frem, 17 saker førte delvis frem, og i 58 saker ble anken forkastet, dvs. den førte ikke frem. Av de ankesakene som ikke ble behandlet på ny i lagmannsretten, utgjorde barnevernssakene den største gruppen. I slike saker er hovedregelen at de ikke skal undergis noen ny behandling i lagmannsretten,. Disse sakene har allerede vært gjennom to instanser før de kommer til lagmannsretten: Fylkesnemnda for sosiale saker og tingretten. For at slike saker også skal undergis en behandling i lagmannsretten, må det gis samtykke til det. I 2015 kom det inn 58 slike saker, og det ble gitt samtykke til behandling av 6 slike saker. I saker som gjelder en formuesverdi på under kroner, kom det inn 15 saker, og det ble gitt samtykke til ankebehandling av 2 saker. En stor del av ankene i sivile saker for lagmannsretten blir ellers avgjort fordi partene inngår utenrettslig forlik under saksforberedelsen for lagmannsretten (13 slike saker i 2015), etter særskilt rettsmekling (4 slike saker i 2015), eller alternativt under ankeforhandlingen (6 slike saker i 2015). Lagmannsretten har også en snever adgang til å nekte en anke fremmet dersom de tre dommerne i ankeutvalget klart mener at anken ikke vil føre fram. Det er få saker som blir nektet fremmet på det grunnlaget. I 2015 gjaldt det 4 saker. Tallene ovenfor kan tyde på at enkelte anker blir inngitt for å komme i en forhandlingsposisjon, og at det kan virke. Tallene viser videre at mange parter oppnår enighet uten bistand fra lagmannsretten i perioden fram til ankeforhandling, jf. de 13 utenrettslige forlikene som ble inngått. Ofte ser lagmannsretten at enigheten oppnås tett oppunder berammet ankeforhandling kanskje fordi risikoen knyttet til fullt tap blir klarere og klarere for partene jo nærmere forhandlingene kommer. Da kan et magert forlik likevel være å foretrekke. Oversikten viser ellers at en del rettsforlik blir inngått under selve ankeforhandlingen. Hva slags sivile ankesaker behandler lagmannsretten? Lagmannsretten avsa dom i 96 saker i Oversikten nedenfor viser, etter en grovsortering, hva slags saksområder dette refererer seg til: 14

17 Emne/saksområde i anken Antall Barnelov 10 Entreprise og håndverkertjenester 2 Arbeidsrett 8 Fast eiendom (grenser, bruksrett) 14 Forsikring, erstatning, tingsskade 13 Arv, skifte, oppgjør mellom samboere 6 Avtalerett, avtaletolkning 2 Personskade 5 Mangler ved kjøp av bolig (avhendingsloven) 11 Pengekrav 8 Skatt, avgift 0 Psykisk helsevern 0 Barnevern 9 Annen kjøpsrett 0 Førsteinstanssaker - trygderettssaker 3 Annet 6 Selv om det de sivile ankesakene i hovedsak er konsentrert om visse sentrale rettsområder, er spennvidden stor når det gjelder de juridiske og faktiske spørsmål den enkelte sak reiser. Noen sivile saker fra året 2015 Lagmannsretten behandlet bl.a. en sak om tvangsadopsjon av en pike på 6 år som hadde bodd i beredskapshjem og fosterhjem siden rett etter fødselen. Fosterforeldrene ønsket å adoptere jenta etter at biologisk mor døde. Flertallet i lagmannsretten kom til at det var for tidlig å konkludere med at fordelene ved en adopsjon klart oppveide ulempene for jenta ved å miste kontakten med biologisk far, men et mindretall kom til at vilkårene for adopsjon var oppfylt. Saken ble anket til Høyesterett som var enig med flertallet i lagmannsretten om at det ikke forelå tungtveiende grunner for adopsjon. En annen sak som kan nevnes, er en erstatningssak mot en revisor. En bank hadde investert ca. 20 millioner kroner i et selskap, som senere gikk konkurs. Banken gikk til sak mot revisor med krav om erstatning. Lagmannsretten kom, i motsetning til tingretten, til at selskapets revisor hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å avdekke at selskapets regnskap var overvurdert. Det forelå årsakssammenheng mellom revisors handlinger og bankens investeringer, og revisor, revisorselskapet og deres forsikringsselskap ble dømt til å betale erstatning til banken. Under henvisning til bankens medvirkning ble erstatningskravet redusert med ca. 40 %. 15

18 I en arbeidsrettssak kom lagmannsretten til at avskjeden av fire polske arbeidstakere var ugyldig. Lagmannsretten la blant annet vekt på pliktbruddets art og alvor, holdningen til typen pliktbrudd blant flere ansatte, arbeidstakernes problemer på arbeidsmarkedet og svakheter ved bedriftens saksbehandling. Arbeidstakerne ble tilkjent erstatning og oppreisning. Anker til Høyesterett Lagmannsrettens sentrale oppgave er å kontrollere tingrettene når parter ber om det gjennom anker og rette opp eventuelle feil. Men også lagmannsretten blir overprøvd og kontrollert av Høyesterett. I 2015 ble totalt 215 av våre avgjørelser anket til Høyesterett. 5 av avgjørelsene ble endret og 8 opphevet. I de øvrige sakene ble lagmannsrettens avgjørelser stående. Det er vi fornøyd med. 16

19 Hamardomen på Domkirkeodden i Hamar Foto: Torolv Groseth

20 Foto Forside og bakside: Jiri Havran/statsbygg trykk: Printex trykkeri as Hamar