Netto ringverkningar i fire infrastrukturprosjekt Vista Analyse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Netto ringverkningar i fire infrastrukturprosjekt Vista Analyse"

Finn Pedersen
7 år siden
Visninger:

1 Netto ringverkningar i fire infrastrukturprosjekt Vista Analyse Prosjekta: 1. E10 Svolvær-Å + ny flyplass Gimsøy 2. Ny E39 Ålesund-Molde 3. Ny jernbane + ny E16 Voss-Arna 4. Ny jernbane Sandnes-Nærbø Dette innlegget: Element i meirnytteberekningane Metodar Eksempel Ålesund-Molde Samla resultat Vidare metodeutvikling 1

2 Delelement meirnytte 2

3 (1) Produktivitetsvirkningar Grunnlag: reduserte reisekostnader gir auka produktivitet gjennom deling læring matching Auke i produktivitet: mm XX = XX ss = ss=0 mm ss=0 EEEE ss TT ss TT ss XX ss Databehov reisetider for ulike transportmiddel, ventetider etc frå transportmodellane (GK) elastisitetar sysselsetjing, bruttoprodukt

4 Val av tettheits-elastisitetar Litteraturgjennomgang og drøfting Val av næringsspesifikke elastisitetar Usikkerheitsintervall 4

5 Val av tettheits-elastisitetar (elastisiteter x 100)

6 Eksempel: endring i tettheit i prosjekt E39 Ålesund-Molde Kommune Bruttoprodukt Endring i tetthet Endring bruttoprodukt Ålesund % 33,9 Molde % 23,0 Trondheim % 10,4 Kristiansund % 8,0 Vestnes % 5,7 Fræna % 5,2 Haram % 5,0 Midsund % 4,5 Aukra % 4,5 Sula % 4,1 Giske % 4,0 Sykkylven % 3,6 Skodje % 3,4 Herøy (M. og R.) % 2,7 Ulstein % 2,6

7 Størst virkning Ålesund-Molde Svolvær-Å Endring bruttoprodukt Ålesund- Molde Voss-Arna BANE E16 Sandnes- Nærbø Kommune Bruttoprodukt Endring i tetthet Vestvågøy % 5,2 Vågan % 3,6 Harstad % 0,9 Sortland % 0,4 Hadsel % 0,3 Flakstad % 0,2 Moskenes % 0,2 Ålesund % 33,9 Molde % 23,0 Trondheim % 10,4 Kristiansund % 8,0 Vestnes % 5,7 Fræna % 5,2 Haram % 5,0 Midsund % 4,5 Aukra % 4,5 Bergen % 21,8 Voss % 11,9 Vaksdal % 3,1 Ullensvang % 1,6 Sogndal % 1,3 Kvam % 1,1 Lindås % 1,0 Bergen % 5,7 Voss % 4,6 Årdal % 0,6 Vaksdal % 0,6 Hå % 1,1 Sandnes % 0,9 Stavanger % 0,6 Time % 0,5 Eigersund % 0,2

8 Netto makroøkonomiske ringvirkningar NOREG-modellen (1) Produktivitetsvekst og investeringar Produktivitetsveksten: +0,14 % i Møre og Romsdal, tilsvarande +0,0057% nasjonalt frå og med 2022 Investeringar: eks. Møre og Romsdal 31 mrd kr over åra (2) Inn i makromodulen simulering under ny likevekt (3) Endring i makro spreidd i regionalmodulen

9 Resultat frå likevektsmodellen : Investeringane gir auka produksjon og sysselsetting i Møre og Romsdal Lågare BNP dei første åra, høgare på lang sikt : Produktivitetseffekten bidreg eintydig positivt både lokalt og nasjonalt Langsiktig auke i sysselsetjing lokalt, omfordeling frå andre fylke Generelt: vekst i bygg og anlegg og i M&R, reduksjon i annan produksjon og i andre delar av landet

10 (2) Virkningar i arbeidsmarknaden Reduserte reisetider delvis teke ut i arbeidstid delvis i fritid Privat nytte av auka arbeidstid er inkludert i konsumentoverskuddet I tillegg: auka skatteinntekter Bruttoverdien av endra arbeidstid: Auke i skatteinntekter: hensyn tatt til intensiv og ekstensiv margin

11 Eksempel frå E39 Ålesund-Molde Ålesund- Molde Endring arbeidstilbud Andel endring arbeidstilbud Ålesund % Molde % Vestnes % Midsund 25 9 % Aukra 19 7 % Skodje 12 4 % Haram 11 4 % Kristiansund 8 3 % Fræna 8 3 % Sula 8 3 %

12 (3) Redusert marknadsmakt / auka konkurranse? Kun verbale beskrivelsar Relevant når transporttiltaket påvirkar reisetida til stader som utan tiltaket er noko isolert Konkurransen regional/global heller enn lokal, som fiske, eksportretta industri, finans mv., og i det offentlege Virkningar knytte til etableringsbarrierar og monopol vurdert som lite relevante Næringsstruktur Møre og Romsdal

13 Oppsummering

14 Kort-samandrag Prosjekt Beregnet mernytte i mill NOK Mernytte element(er) som er beregnet Mulig dobbeltelling (Ja, Nei) Analyse periode (ant. År) Svolvær Å E10 Ålesund Molde E Produktivitetsvirkninger Arbeidsmarkedsvirkninger Voss Arna E Voss Arna Jernbane 900 Ikke kjente dobbelttellinger Et spørsmål om hva som ligger i elastisitetene 40 år Voss Arna Kombi 2600 Sandnes Nærbø Jernbane 150

15 Kva er dei største svakheitene? Metodiske spørsmål for vidare drøfting, mellom anna..: Elastisitetar: treng betre empirisk grunnlag for norske forhold Avgrensing av analyseområdet er det ei grense for kor langt produktivitetseffektane spres? - Vi har inkludert heile området i den aktuelle RTM - Tettheita aukar med snevrare område (men ikkje nødvendigvis produktivitetsendringa) Vurdere alternative funksjonsformer Vekte GK med kun forretnings- og arbeidsreiser / ta ut fritidsreiser? Høg andel forretnigsreisande med bane: trekker i retning av undervurdering av bane versus veg Skalere produktivitetsvirkninga etter andelen forretnings- og arbeidsreiser - Ikkje gitt at all produksjon i større byar blir påvirka Kor viktig er produktivitetsvirkningane med framtidas kommunikasjon? - Stadig meir avanserte Skype-variantar for stadig fleire tidsavstandar mindre å bety endrar elastisitetane?

16 Kva er dei største svakheitene? (forts) Metodiske spørsmål for vidare drøfting, mellom anna..: Arbeidsmarknadsvirkningane: - Korrigere for skattefinansieringskostanden av auka proveny Endringar i etableringshindringar: - Kun verbalt drøfta - Større innsats for å avdekke evt effektar på endringar i konkurranseforholda, krev inngåande studie av lokale marknader Mulege feilkjelder i datagrunnlaget - Nokre eksempel på vanskeleg tolkbare endringar i GK for relasjonar langt borte frå utbyggingsområdet - Auke i reisetider for enkelte relasjonar

Like dokumenter

NTP 2018-2029 Regional utvikling

NTP 2018-2029 Regional utvikling KS/transportetatenes formidlingsseminar 11. mars 2016 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen 1 Regional utvikling =? Foto: Jan Fredrik Lund Byene vokser 2 Arbeidsmarkedet Måsøy