Årsmelding Om NOKUT side 2

Transkript

1 Årsmelding 2009 Om NOKUT side se frå syreleiar og direkør side 3 Norsk udanning side 4 Uanlandsk udanning side 8 Informasjon og samfunnskonak side 10 Organisasjon og rekneskap side 12 1

2 Om NOKUT NOKUT blei eabler som ei sjølvsendig kvaliessikringsorgan i 2003 som ein del av kvaliesreforma i høgre udanning. Myndigheia og verkemidla il NOKUT er reguler i lov om universie og høgskolar og lov om fagskoleudanning med ilhøyrande forskrifar gi av Kunnskapsdeparemene. NOKUT si faglege sjølvsende inneber a vedak i ilsynssaker og vedak om godkjenning av uanlandsk udanning ikkje kan overprøvas av deparemene. NOKUTs hovedoppgåver er å: føre ilsyn med og simulere il uvikling av kvalieen i udanninga ved norske universie, høgskolar og fagskolar godkjenne høgre uanlandsk udanning eer søknad frå enkelpersonar og informere om andre godkjennings- og auorisasjonsordningar for uanlandsk udanning NOKUT sine hovudsraegiar NOKUT har definer fem overordna uviklingssraegiar som gir hovudrening for korleis vi skal uvikle oss vidare: auke innsasen for å simulere kvaliesuviklinga ved insiusjonane vere meir heilskaplege, effekive og målrea i ilsynsarbeide gi bere informasjon og service il brukarane våre syrkje dialogen med sekoren og samfunne vidareuvikle ein profesjonell og heilskapleg organisasjon Vår overordna mål er å bidra il a samfunne kan ha illi il kvalieen på norsk høgre udanning, fagskoleudanning og godkjen uanlandsk udanning 2

3 2009 se frå syreleiar og direkør Vi vil oppsummere 2009 med ei ord: Fornying. Eer breie prosessar både inern og eksern gjekk NOKUT inn i 2010 med ny sraegi, ny organisasjonsmodell og ny profil på nesidene. Vår nye sraegiplan er ein endringssraegi der vi har følg opp dei ambisiøse målseningane for NOKUT som er uryk i den nye formålsparagrafen i Universies- og høgskoleloven. Loven undersrekar no vår odele rolle: Vi skal både bidra il å sikre a kvalieen i høgre udanning og fagskoleudanning ilfredssiller nasjonale sandardar, og simulere il bere kvalie i udanningane. For å få il dee ser vi a vi må forseje å syrke dialogen med insiusjonane. Samidig arbeider vi for å bli ei meir synleg organ og for å syrkje samfunnskonaken. De er vikig i lys av a vår overordna mål er å bidra il a samfunne kan ha illi il kvalieen i udanningane. Sraegien angir også reninga for arbeide med å uvikle vår rolle på fele godkjenning av uanlandsk udanning. Dee fele er i serk veks. Søknadsmengda har dei sise åra auka med prosen i åre, og vi passerer snar 4000 saker på årsbasis. De ar vi som ei eikn på a enesene våre er nyige for samfunne. Bere informasjon og brukarservice er senrale sikkord i sraegien, også på godkjenningsfele. Eablering av INVIA informasjonssener om godkjenningsordningar for uanlandsk udanning er ei vikig elemen i sraegien. Senere blei offisiel opna idleg i Sraegiplanen inneber ei sor løf for heile organisasjonen. Med ambisiøse målsejingar og serk veks i saksmengda skal vi ikkje underslå a de blir krevjande å gjennomføre sraegien. Sikring av ilsrekkeleg finansiering il dei il ein kvar id vikigase oppgåvene sår senral på agendaen il syre og leiinga i ida framover. Vi er allereie god i gang og gleder oss il forsejinga. Oslo, juni 2010 Peer Aaslesad Syreleiar Terje Mørland Direkør 3

4 Norsk udanning NOKUT skal både bidra il å sikre a kvalieen i norsk høgre udanning og fagskoleudanning ilfredssiller nasjonale sandardar og simulere il auka kvalie. NOKUT gjennomfører også eigne evalueringar, ugreiingar og analysar for å frambringe, samanlikne og formidle kunnskap som insiusjonane og syresmakene kan bruke i arbeide med å forbere kvalieen i udanningane. Evalueringar av kvaliessikringssysem Norske universie og høgskolar har sjølv ansvare for å sikre kvalieen i sudieilboda. Insiusjonane er pålagde å ha inerne sysem for kvaliessikring av udanninga. Kvaliessikringssysema skal sikre koninuerlege forberingar, dokumenasjon av arbeide og skal avdekkje svikande kvalie. De skal ikkje gå meir enn seks år mellom kvar evaluering av ein enkel insiusjon si sysem for kvaliessikring NOKUT gjennomførde i evalueringar av kvaliessikringssysema il høgre udanningsinsiusjonar. 12 av desse fekk godkjen si sysem, medan 4 insiusjonar ikkje har få godkjen kvaliessikringssyseme. 1 Høgre udanning NOKUT bruker følgjande ilsynsformer: insiusjonsakkrediering, evaluering av insiusjonane sine kvaliessikringssysem, akkrediering av nye udanningsilbod og ilsyn med eablere udanningar. Tilsynsmyndigheia er heimla i lov om universie og høgskolar og lov om fagskoleudanning. Tilsyne skjer med få unnak ved bruk av sakkunnige komiear. De primære formåle er å konrollere a udanningsverksemda har ilfredssillande kvalie. NOKUT gir også releiande råd om korleis insiusjonen kan vidareuvikle udanningskvalieen og kvaliesarbeide. Oversyn: Evaluering av kvaliessikringssysem hos høgre udanningsinsiusjonar i 2009 Insiusjoner Kommenar Kunshøgskolen i Oslo Godkjen Høgskolen i Telemark Godkjen Diakonhjemme høgskole Godkjen Rudolf Seinerhøyskolen Godkjen Bjørknes Høyskole Godkjen Forsvares Ingeniørhøgskole Godkjen Encefalon Godkjen Arkivakademie Godkjen Høgskolen i Lillehammer Godkjen Fjellhaug Misjonsskole Godkjen Høgskolen i Gjøvik Godkjen Universiee i Savanger Godkjen Eurymihøyskolen Ikkje godkjen sysem ny evaluering i 2010 Høyskolen for ledelse og eologi Ikkje godkjen sysem ny evaluering i 2010 Høgskolen i Saffeldsgae Ikkje godkjen sysem ny evaluering i 2010 Norsk høgskole for helheserapi Ikkje godkjen sysem ny evaluering i Dersom ei evaluering viser a kvaliessikringssyseme il ein insiusjon ikkje er ilfredssillande, får insiusjonen seks månadar il å ree opp dei akuelle forholda. NOKUT vil dereer gjennomføre ei ny evaluering. Insiusjonar som eer ei ny evaluering ikkje får godkjend kvaliessikringssyseme si, misar reen il å søkje NOKUT om akkrediering av nye sudieilbod. Akkrediere insiusjonar misar også den fullmaka dei eer lov om om universie og høgskular 3.3 har il sjølv å oppree nye sudieilbod. 4

5 Akkrediering Akkrediering av høgre udanning ek ugangspunk i a insiusjonane er plassere i kaegoriar med ulike fullmaker il å oppree udanningsilbod på dei forskjellige gradsnivåa bachelor, maser og ph.d. Insiusjonskaegoriane seier kva slags fullmak insiusjonen sjølv har il å oppree nye sudieilbod uan å måe søkje NOKUT om akkrediering: Høgskolar uan insiusjonsakkrediering må søkje NOKUT om akkrediering av alle nye udanningsilbod. Akkrediere høgskolar må søkje om maser- og dokorgradsilbod. Universie har sjølvakkredieringsfullmak il å oppree udanningsilbod på alle nivå uan å søkje NOKUT. Viskaplege høgskolar har same fullmaker som universie og høgskole på område dei har re il å ildele dokorgrad, elles er fullmakene som hos akkrediere høgskolar. Insiusjonsakkredieringar Ein insiusjon kan søkje insiusjonsakkrediering i ein annan kaegori og dermed få uvida fullmaker. NOKUT vurderer om insiusjonen ilfredssiller sandardar og krierium for akkrediering i den akuelle kaegorien. Dersom NOKUT finn a så er ilfelle, er de il slu Kunnskapsdeparemene som u frå ei heilskapleg vurdering avgjer om ein insiusjon blir flya over i den akuelle kaegorien. De er gjor berre ei vedak om insiusjonsakkrediering i Høgskolen i Molde er no akkredier som viskapleg høgskole i logisikk. Akkrediering av sudieilbod Dersom ein insiusjon ønskjer å oppree ei sudieilbod dei ikkje har fullmak il, må dei søkje NOKUT om akkrediering. NOKUT gjer ei fagleg vurdering av om sudieilbode fyller ei se av sandardar og krierium. Tal på søknader på korare sudium (dvs. sudium under 2 år) og masergradar har gå ned frå 2008 il 2009, medan søknader om akkrediering av bachelorgradssudium og ph.d. aukar i same periode. Tal på nye søknader svingar ein del frå år il år. De er derfor vanskeleg å lage gode prognosar for åra framover for korare sudium, bachelor- og masersudium. For dokorgradsudanningar er de ein einydig endens il auka saksvolum. Vi har indikasjonar på a denne endensen held fram i dei nærmase par åra, framfor al fordi mange høgskolar ønskjer å oppnå universiessaus. Tabell: Tal på søknader og vedak om akkrediering av sudieilbod for høgre udanning i perioden Korare sudium Bachelorgradssudium Masergradssudium Ph.d Nye søknader Vedak: akkredier Vedak: ikkje akkredier Tal på nye søknader og vedak samanfell ikkje nødvendigvis, sidan behandlingsida ikkje følgjer kalenderåre. Endringssøknader ikkje medrekna. 5

6 Gjennomsnileg neo saksbehandlingsid for søknader om akkrediering av korare sudium, bachelorgradssudium og masergradssudium var 27,5 veker. For ph.d.-søknader var gjennomsnileg saksbehandlingsid 60 veker. 3 Vi arbeider sysemaisk med å effekivisere saksbehandlinga og håper mellom anna a innføring av søknadsfrisar skal gi raskare saksbehandling. De er i 2009 gjennomfør fleire søkeseminar og sakkyndige seminar for å releie søkjarar og sikre ein heilskapleg behandling av søknader om akkredi-ering. Revidering av akkrediere sudium NOKUT kan på fri grunnlag revidere ei akkredier sudieilbod eller ein insiusjon med sike på å sjå om kvalieen framleis held mål eer NOKUT sine krierium. Ei anna sikemål med revideringa er å bidra il å vidareuvikle kvalieen. I revideringa blir de lag vek på de faglege nivåe i udanninga og dei dokumenere resulaa. I 2009 blei de ikkje igangse revideringar. Derimo var revidering av farmasi (maser og ph.d.) ved Universiee i Tromsø i ein avsluande fase. Endeleg vedak blei eke av syre i desember Vedake var posiiv for begge gradar. Fagskoleudanning NOKUT er ilsynsorgan for udanning ved alle norske fagskolar. NOKUT godkjenner fagskoleudanningar eer reglane i fagskolelova og forskrif om kvaliessikring og kvaliesuvikling i høgre udanning og fagskoleudanning. NOKUT fører også ilsyn med insiusjonen si inerne sysem for kvaliessikring av udanningane. De er berre ilbydarar som har få godkjen fagskoleudanning av NOKUT, som kan bruke nemninga fagskole. Godkjenning av udanningsilbod Alle som ilbyr udanning godkjen eer fagskolelova, er frå februar 2010 pålagde å ha ei inern sysem for kvaliessikring av udanninga. For fagskolar som søke om godkjenning av nye udanningsilbod, gjald krave frå og med februar Godkjenningane il NOKUT i 2009 skjedde på grunnlag av innsend dokumenasjon. De var seks fagskolesøknader il behandling ved søknadsfrisen 1. sepember Ein av søkjarane fekk ikkje si sysem for kvaliessikring godkjen. I 2009 bruke NOKUT mykje id på å releie søkjarane i fagskolesekoren om nye reningslinjer for godkjenning generel og de nye krave om kvaliessikringssysem spesiel. Dee var ei eige ema på NOKUT sine fagskoledagar våren 2009 og på søkjarseminare vår hausen NOKUT har også deleke på informasjonsmøe med enkelskolar og sekorens neverk og i ei landsomfaande seminar for lærarar i fagskolar. Godkjenning av fagskoleudanning Tabell: uviklinga av saksmengde på område i perioden År Nye søknader Endringssøknader Vedak NOKUT kom i 2009 à jour med søknadsbehandlinga eer mange år med høge søknadsbunkar. Alle søknader om godkjenning av fagskoleudanning var så god som avslua ved årsskife. Nokre få vedak vil likevel komme i Neo saksbehandlingsid for fagskolesaker var i 2009 i gjennomsni på 27 veker. Med neo saksbehandlingsid meinas den ida som gjekk med il saksbehandling i sakkunnige komiear og i NOKUT. De er ei mål a oal saksbehandlingsid skal ned il 26 veker i Overgangen il nye reningslinjer, o søknadsfrisar i åre og koordiner framdrif i saksbehandling av alle søknadene meinar vi har syrk likebehandling av søkjarane og effekiviser ressursbruken. De gjeld ikkje mins fordi saksbehandlinga av ufullsendige søknader blir raskare avslua ved a og søkjaren blir vis il nese søknadsfris. 3 Denne lange saksbehandlingsida er ei resula av a ein av søknadene hadde ei neoid på 85 veker. Den akuelle søknaden var hos sakkunnige fleire gonger og blei behandla o gonger av syre. Ingen av dei re vedaka er innanfor målale. Den nærase er 42 veker neo saksbehandlingsid. 6

7 Evaluering, ugreiing og analyse NOKUTs evaluerings-, ugreiings - og analyseakiviear har som formål å frambringe og samanlikne kunnskap som kan simulere insiusjonane og myndigheiene si arbeid med å auke udanningskvalieen. Ugreiingsverksemda skal også bidra il å vidareuvikle verkemidla il NOKUT. Desse akivieane er, i mosening il ilsynsakivieen, ikkje kopla il spørsmål om godkjenning eller evenuelle sanksjonar for insiusjonane som er involvere. Programevalueringar NOKUT kan eer lova a iniiaive il andre ypar evaluering for å vurdere kvalieen på uvalde område. Deparemene kan også påleggje NOKUT å gjennomføre slike evalueringar, og frå 2004 har NOKUT få i oppdrag å gjennomføre i al re programevalueringar. Analyserapporar De er uarbeida re analyserapporar i 2009: Tilpasning il kompeansekrav i sykepleierudanningen. Analysen beskriv korleis insiusjonane gjekk fram for å auke førsesillingskompeansen i sjukepleiarfagmiljøa i samband med NOKUT si revidering av akkredieringar innanfor sjukepleiarudanning. Å rapporere kvalie. Ei sudium av rapporar il syre om udanningskvalie og kvaliesarbeid for åra 2005, 2006 og 2007 i 18 insiusjonar. Praksissudier i sykepleierudanningen. Rapporen gjer greie for korleis praksissudia inngjekk i de samla opplegge for revidering av sjukepleiarudanningane. Senral i rapporen er ein gjennomgang av dei sakkunnige komieane sine beskrivingar og anbefalingar kny il kvalieen i praksissudia. Sraegiplanen legg opp il a NOKUT si verksemd innan ugreiing og analyse skal vere neverksbaser. NOKUT kjem i 2010 il å inngå ei samarbeid med Daabase for saisikk om høgre udanning (DBH). Samarbeide ek sike på å leggje il ree for bere unying av daabasen og å arbeide med vidareuvikling av indikaorar for sudiekvalie. NOKUT arbeider også med å syrkje samarbeide med andre akørar. Arbeide med å evaluere alle landes førskoleudanningar har pågå for full i heile Dee omfaar blan anna førebuing av sjølvevaluering og analyse av fagplanar og annan informasjon for alle udanningane. De er vidare gjennomfør insiusjonsbesøk ved alle dei 20 insiusjonane som er under evaluering. Førskolelærarevalueringa blir avslua med ein slukonferanse i sepember

8 Uanlandsk udanning NOKUT skal bidra il a personar med uanlandsk udanning får vurder denne i forhold il norsk udanning, og a arbeidsgivarar og læresader får korrek informasjon om uanlandsk kompeanse. Dee gjer vi ved å godkjenne høgre uanlandsk udanning eer søknad frå enkelpersonar, og ved å informere om andre norske godkjennings- og auorisasjonsordningar og uanlandske udanningssysem. Godkjenning av uanlandsk høgre udanning Godkjenninga il NOKUT er ein såkalla generell godkjenning der nivåe il og omfange av den uanlandske udanninga blir vurder i forhold il de norske udanningssyseme. NOKUT vurderer ikkje udanninga si faglige innhald, men gir ueljing i sudiepoeng og sudieår og kan godkjenne udanninga som likesil med norske gradar. Tal på søknader om generell godkjenning av uanlandsk høgre udanning. Nøkkelal for saksbehandling i perioden 2006 il Tale på søknader om generell godkjenning av høgre udanning har auka serk over fleire år. Frå 2008 il 2009 var auken i ale på nyregisrere søknader på 17 prosen (jf. abell over), og heile 59 prosen sidan De er ingening som yder på a denne veksen kjem il å minke, snarare ver imo. Med ein auke i ale på søknader på prosen også i 2010, yder de a forvena saksbehandlingsid blir lengre. NOKUT arbeider for å skaffe meir finansiering og ilsekkeleg kapasie il søknadsbehandling. Godkjende gradar Godkjen som jamsel med: Høgskolekandidagrad Bachelorgrad Masergrad Ph.d.-grad Ikkje gradslikesil 202 9% 8% 0,1% 13% 69% Søknadsvolum i forhold il udanningsland for 2009: Russland 250 Polen 210 Filippinane Sorbriannia Liauen Ukraina Irak Pakisan USA Saker frå dei i landa med fles søknader, ugjer ca. halvparen av saksvolume i Saksbehandlingsid Gjennomsnileg saksbehandlingsid har falle frå 3,0 mnd. i 2008 il 2,8 mnd. i 2009, rass i a volume av innkomne søknader og førespurnader har auka vesenleg. 82 prosen av sakene er ferdig behandla innan fire månader, som er Lisboakonvensjonens krav il saksbehandlingsid. De palesinske område ,6 2,5 3,0 2,8 Saksbehandlingsid (SBT gj.sni), i mnd. 8

9 Verifisering av og reaksjonar på søknader med misenkjeleg dokumenasjon NOKUT vurderer alle dokumen og kvalifikasjonar med anke på auenisie og vil prøve å verifisere informasjon som vekkjer misanke om a noko ikkje er rikig. Vi gir også råd og hjelp il læresadene i arbeide deira med informasjonsinnhening og verifisering. I 2009 har NOKUT meld ni personar for bruk av falske udanningsdokumen, o av desse har framlag dokumen frå falske universie. Vi har vore involver i re ressaker, o i Tingreen og ein i Lagmannsreen. Falske udanningsdokumen er ein felles ufordring for sekoren, og NOKUT bidrar gjerne med råd og releiing i arbeide il læresadene på dee fele. INVIA Informasjonssener for dei norske auorisasjons- og godkjenningsordningane INVIA er ei ny nasjonal informasjonssener som skal informere om dei norske auorisasjons- og godkjenningsordningane. Informasjonssenere skal represenere NOKUT, høgskolar, universie og auorisasjonskonor for sekormyndigheier. INVIA er også informasjonspunk for EU-direkiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjonar for regulere yrke. INVIA legg opp il å bli ei ope og ilgjengeleg sener som yer god service il brukarane. Alle som vender seg il senere, skal oppleve a dei blir svarde på ein profesjonell måe, og a dei får ilsrekkeleg og relevan informasjon. Arbeide med eablering av informasjonssener for uanlandsk udanning (INVIA) har vore i gang gjennom heile åre. Fire nye medarbeidarar er ilse, og nye lokale er bygd. Senere blei opna i april 2010 og neporalen for INVIA blei lanser. Anna arbeid NOKUT har også andre forvalningsoppgåver innafor område uanlandsk udanning. Ei arbeidsgruppe der også NOKUT var represener har i ein rappor som blei lever Kunnskapsdeparemene i januar 2009, gi råd om uberingar i nasjonal daabase for godkjenning av uanlandsk høgre udanning (NAGdaabasen) som er nødvendige for å dekkje dagens behov, sam kva som rengs for å eablere ein offenleg versjon av daabasen De er også behov for ei sørre omlegging av arbeide med lisa med generell sudiekompeanse for uanlandske søkjarar (GSU-lisa). Planleggingsarbeide og ilsejing av nye medarbeidarar for å syrkje arbeide har vore i gang gjennom 2009, både inern i NOKUT og i dialog med deparemene. Ny GSU-uval og nye ruinar for saksbehandling knya il endringar i lisa vil bli implemener våren

10 Informasjon og samfunnskonak Ein av hovudsraegiane for NOKUT er å auke dialogen med sekoren og samfunne. Dee beyr a vi skal syrkje dialogen med udanningsinsiusjonane. I møe med insiusjonane skal NOKUT vere oppmerksame på dobbelrolla vår som både ilsynsorgan og bidragsyar il insiusjonane si uviklingsarbeid. Innan godkjenning av uanlandsk udanning vil vi leggje meir vek på konak med søkjarar, arbeidsliv og andre godkjenningsakørar. Vi vil også syrkje samfunnskonaken og gjere arbeide vår meir allmen kjen i samfunne ved å vidareuvikle heimesidene og syrkje dialog og neverk med relevane samfunnsakørar. NOKUT sine nesider Ny publiseringsløysing og nye nesider i 2009 I løpe av førse halvår 2009 valde NOKUT ny publiseringsløysing. Andre halvår blei bruk il å implemenere den nye ekniske løysinga og uvikle nesidene, slik a dei sår fram som meir ilgjengeleg for brukarane våre. Dei nye nesidene il NOKUT blei lansere i byrjinga av desember. Arbeide med å uvikle sidene kjem il å forseje i Konferansar og seminar NOKUT-konferansen for høgre udanning og fagskoleudanning NOKUT-konferansen blei arranger 5. og 6. mai i Bergen. Konferansen rea seg både mo represenanar frå høgre udanningsinsiusjonar og fagskole. Vikige ema på konferansen i 2009 var vidareudanning i samarbeid med arbeidsgivar, høgskole og fagskole, benchmarking og kvaliessikring i praksis. De var omlag 500 delakarar på konferansen. Kunnskapsdeparemene sin udanningskvaliespris blir del u på NOKUT-konferansen. Universiee i Bergen blei ildel førsepremien i Andre- og redjeprisen blei ildel respekive Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Gjøvik. Prisane er på oal 1 million kroner. NOKUT arrangere også ei eige seminar i forlenginga av NOKUT-konferansen om Diploma Supplemen. Seminare blei arranger i samarbeid med Sener for inernasjonalisering av høgre udanning (SIU). Fagseminar om uanlandsk udanning De årlege fagseminare om godkjenning av uanlandsk udanning blir arranger for dei som jobbar i sekoren med oppak og godskriving, sam andre godkjenningsakørar. Seminare gjekk over o dagar og hadde 130 delakarar. Hovudema var idligare Sovjeunionen og arvakarsaane eer Seminar om ph.d.-udanninga NOKUT arrangere saman med Universies- og høgskoleråde (UHR) ei seminar i desember med ielen Hva kjenneegner god dokorgradsudanning?. Seminare var fulleikna og samla ca. 90 delakarar. Formåle med seminare var å inviere udanningsinsiusjonane, myndigheiene og andre relevane samfunnsakørar il å presenere og diskuere kva for fakorar som er særleg vikige for å skape ei god dokorgradsudanning. Innspela frå seminare kjem il å bli vikige i NOKUT si vidare arbeid med regelverk og oppfølging av ph.d.-udanninga. 10

11 Inernasjonal samarbeid NOKUT legg vek på å forankre arbeide si i inernasjonale sandardar for kvaliessikring og godkjenning av udanning. NOKUT har konsenrer de inernasjonale engasjemene si om senrale nordiske og europeiske neverk og organisasjonar, med illegg av nokre få mulilaerale og bilaerale samarbeidsprosjek med andre nasjonale kvaliessikringsorgan. Senrale neverk, organisasjonar og arenaer er: European Associaion for Qualiy Assurance in Higher Educaion (ENQA), som er den senrale samarbeidsorganisasjonen for europeiske kvaliessikringsorgan. European Consorium for Accrediaion in Higher Educaion (ECA), som opphavleg er ei prosjeksamarbeid mellom 13 kvaliessikringsorgan frå åe europeiske land. Måle er å oppnå gjensidig godkjenning av medlemsorgana sine akkredieringsvedak. Nordic Nework for Qualiy Assurance in Higher Educaion (NOQA) Inernaional Nework for Qualiy Assurance Agencies in Higher Educaion (INQAAHE), som er ein verdsomspennande medlemsorganisasjon med ca. 200 medlemsorganisasjonar, der dei flese er kvaliessikringsorgan. European Qualiy Assurance Forum (EQAF): Ein årleg konferanse i regi av E4-gruppa (ENQA), dei o sore insiusjonssamansluningane i Europa og den europeiske sudenunionen). European Higher Educaion Sociey (EAIR): Ein medlemsorganisasjon med formål å fremje forsking og kunnskap om høgre udanning og høgre udanningsinsiusjonar. For a NOKUT skal vere ei anerkjen kvaliessikringsorgan på høg inernasjonal nivå, krevs de a vi forankrar verksemda i inernasjonale sandardar for kvaliessikring og god forvalningsskikk, har rikig kompeanse, bruker anerkjene sakkunnige og har gode ruinar for syring og kvaliessikring av arbeide vår. Vi må også ha ei open haldning il omverda og akiv informere om prosessane og resulaa våre. Dee er ing vi har lag vek på i den nye sraegiplanen vår, og som vi arbeider koninuerleg med. 11

12 Organisasjon og rekneskap Tilsee Organisasjonskar 1. Tal på ilsee: Fas ilsee: 56 Årsverk: 52,6 STYRE KLAGENEMND 11% 13% 76% 2. Udanningsnivåe il dei ilsee: Høgre udanning, høgre grad og dokorgrad: 76 % Høgre udanning, lågare grad: 13 % DIREKTØR Anna: 11 % 3. Kjønnsfordeling i NOKUT: Andel kvinner er 58 %, menn 42 %. Kjønnsfordeling i leiinga er på 50 % kvinner og 50% menn. Sabsenheer: Kommunikasjon Juridisk rådgivning 4. Lønnsugifer Lønnsugifene (inkluder arbeidsgivaravgif) var i 2009 på 28,9 millionar kroner. De ugjorde 53 prosen av NOKUT sine oale bruo drifsugifer. 50% Adminisrasjonsavdelingen 5. Sakkunnige De blei ubeal honorar il 210 sakkunnige i Honorar og lønnsugifer kom på il saman 4,2 millionar kroner. De er 8 prosen av dei oale drifsugifene il NOKUT. Tilsynsavdelingen Avdeling for uredning og analyse Avdeling for uenlandsk udanning INVIA informasjonssener om godkjenningsorninger for uenlandsk udanning 12

13 Syre Syre er de øvse organe i NOKUT med ansvar for verksemda. Syre blir unemn av regjeringa for ein periode på fire år, sudenrepresenanane blir unemnde for o år. I 2009 har syre ha denne samansejinga: Medlemer: Professor Peer Aaslesad, leiar Høgskolelekor Per Tore Granrusen Professor Hanne Foss Hansen Direkør Per Arne Syrris Professor Inger Johanne Peersen Fagsjef Gunnar Visnes Suden Sine Halvorsen Seniorrådgjevar Wenche Froesad (val av dei ilsee) Varamedlemer: Professor Bård Mæland Forskar Karl Erik Brofoss Suden Solveig Tesdal Seniorrådgjevar Anne Karine Sørskår (val av dei ilsee) Varamedlemmen frå sudenane møer fas på alle syremøa uan forslags- og semmere. Klagenemnder Kunnskapsdeparemene har unemn o klagenemnder for vedaka il NOKUT, ei for høgre udanning og ei for fagskoleudanning. Samansejinga av dei o klagenemndene er delvis overlappande. Klagenemnda for høgre udanning har for perioden 1. januar 2007 il og med 31. desember 2010 denne samansejinga: Kjell Frønsdal, Gulaing lagmannsre (leiar) Margareh Chrisophersen, Gulaing lagmannsre (vara for leiar) Knu Ingar Weseren, Høgskolen i Nord-Trøndelag Ingrid Bergslid Salvesen, Universiee i Tromsø Heid Leganger-Krogsad, De eologiske Menighesfakulee Øisein Øsvei Svelle, Sudenenes landsforbund Jannicke Espeland, Norsk Sudenunion Klagenemnda for fagskoleudanning har for perioden 1. januar 2007 il og med 31. desember 2010 denne samansejinga: Kjell Frønsdal, Gulaing lagmannsre (leiar) Margareh Chrisophersen, Gulaing lagmannsre (vara for leiar) Knu Ingar Weseren, Høgskolen i Nord-Trøndelag Knu Erik Beyer-Arnesen, IT-akademie Asrid Krisin Moen Sund, Udanningsforbunde Eilin Bye Sævik, suden, Fagskolen i Gjøvik Vedak oppheva av klagenemnda for NOKUT Klagenemnda for høgre udanning hadde fem møe og behandla 98 saker. To av desse var klager frå norske høgskolar. I begge sakene held klagenemnda vedake il NOKUT ved lag. Dei reserande 96 sakene var klager på godkjenning av uanlandsk udanning. Klagenemnda bad om illeggsopplysningar i elleve av sakene. Tre av desse blei seinare omgjor i klagaren sin favør. Klagenemnda for fagskolesaker hadde si førse møe i Tre klager blei behandla. Vedake il NOKUT blei held ved lag i o av sakene, medan den redje blei send aende il NOKUT for ny behandling. 13

14 Rekneskap NOKUT si ildeling for 2009 var på kroner. Tildelinga blei øk frå 2008 il 2009 pga. eablering av INVIA-senere og andre nye oppgåver innan uanlandsk udanning. I illegg il dee blei de ildel følgjande: Overføring av ubruk ildeling frå 2008 på kroner. Tildeling på kroner il arbeide med evaluering av førskolelærarudanningane. I 2009 hadde NOKUT ei inneksside på il saman kroner. Dee er ikkje ordinære inneker, men ugifsrefusjonar. Drifsugifene for NOKUT i 2009 var kroner. Juser for refusjonar var neougifene il NOKUT på kroner. I 2009 har den ordinære drifa over kapiel 0281 (pos 01) gi ei meirforbruk på kroner. Årsaka il dee meirforbruke er hovudsakleg a NOKUT i 2009 måe gjere sore ombyggingsarbeid i konorlokala på grunn av skipinga av informasjonssener om godkjenningsordningar for uanlandsk udanning (INVIA), eablering av nye nesider sam kosnader kny il nyrekruering av personell. Tabellen under viser ugifene og innekene i NOKUT: Rekneskap (al i 1000 kroner) Lønnsugifer Syregodgjering Uvalsmedlemmer og lønna konsulenar Sluvederlag Norgesneråde Arbeidsgjevaravgif SUM lønnsugifer Teknisk usyr, invenar m.m Konoreneser (IT, forbruksmaeriell, rykkeugifer o.a.) Reiser, kurs, kompeanseuvikling, represenasjon Bøker og fagidsskrif Diverse (konsulenar, seminar, kanine, bedrifshelseenese, ombygging av lokale) Leige og drif av lokale SUM drifsugifer Andre inneker Moeke husleige Moeke ilsko Moekne konferanseavgifer Diverse lønnsrefusjonar SUM ilsko, avgifer og refusjonar Neougif