Klagesak nr Klager. Kl nr Klagenemndas avgjørelse i møte den 27. april 2009, vedrørende Klager, org nr xxx xxx xxx.

Transkript

1 Klagesak nr Klager Ingress: Kl nr Klagenemndas avgjørelse i møte den 27. april 2009, vedrørende Klager, org nr xxx xxx xxx. Saken gjelder: Klagers virksomhet som skribent for en lokalavis ble ansett som lønn og ikke en del av hans avgiftspliktige næringsvirksomhet som regnkapsfører. Det ble ilagt tilleggsavgift med 20 % etter merverdiavgiftsloven 73. Klagenemnda opphevet tilleggsavgiften. Stikkord: skribent / journalist lønn / næring Tilleggsavgift Bransje: Regnskap Mval: 55 første ledd nr

2 Innstillingsdato: 26. februar 2009 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g: Avgjørelse i møte 27. april 2009 i sak 6319 vedrørende Klager. Klager, org. nr. xxx xxx xxx, blei registrert i avgiftsmanntalet frå 1. termin Klager er eit enkeltmannsforetak som er registrert for Regnskap og bokføring. Før avgiftsreforma i 2001 var registreringa basert på den no oppheva forskrift nr. 44 om frivillig registrering av regnskapsbyråer og revisjonsbyråer. På bakgrunn av eit bokettersyn i verksemda gjorde fylkesskattekontoret den 5. oktober 2007 vedtak om etterrekning av meirverdiavgift, tilleggsavgift og renter. Klage fra verksemda er motteke 2. november Klagefristen er overholdt. Påklaga beløp utgjer: Termin Utgående Inngående Tilleggsavgift avgift avgift , , , , , ,- Sum , ,- Det er berekna renter i samsvar med meirverdiavgiftslova 37. Eit utkast til innstillinga har vore lagt fram for klagaren. Klagaren sine kommentarer er innarbeidde i innstillinga. Kopi av følgende dokument er vedlagt innstillinga: 2

3 Dok. nr. Dokument Dato 1 Rapport Vedtak ligningsnemnd 3 Vedtak Klage Brev fra skattekontoret Klagers merknader til innstillingen Vedtak skatteklagenemnda Klaga gjeld Klaga omfattar følgende 2 forhold: 1. Unnlatt fordeling av inngående avgift på anskaffingar som ikkje var til bruk i den avgiftspliktige del av verksemda. Påklaga beløp utgjer kr ,- 2. Bruk av tilleggsavgift på 20 % vedr. forhold nemnt under pkt Unnlatt fordeling av inngående avgift 1.1 Faktum i saka Klager, er registrert for regnskap og bokføring. Under eit bokettersyn utført av A Likningskontor blei det stilt spørsmål ved korvidt også mottekne honorar frå Bbladet for journalistisk verksemd var ein del av klagaren si avgiftspliktige næringsverksemd. Likningsnemnda la til grunn at det mottekne vederlag skulle sjåast på som lønn ved likninga. Frå likningsnemndas vedtak: Likningsnemnda viser til ovennevnte vedtak vedrørende Bbladet AS. Fra vedtak av hitsettes følgende utdrag: (...) Moment som må vurderast med omsyn til om klager er lønnstaker eller næringsdrivande: Oppdragets omfang! fleire oppdragsgjevarar Arbeidet for Bbladet AS tilsvarar i timetal ca 100% normal arbeidsstilling for åra 2003 og Timane er relativt jamnt fordelt på arbeidsdagar/veker/månader. Inntekta i næringsoppgåva til Klager for desse 2 åra tydar på at eventuelt andre oppdragsgjevarar utgjer ein svært liten del av inntektsgrunnlaget. Sum driftsinntekter for åra 2003 og 2004 er kr og kr Tilsvarande er det fakturert til Bbladet for dra 2003 og 2004 kr og kr Få eller ingen oppdrag utanom arbeid for Bbladet er moment som trekker i retning av lønnstakarforhold. 3

4 Betalingsmåte og satsar Utbetalinga til oppdragstakaren er basert på timelister pr månad. Satsen som er brukt tilsvarar satsen til andre lønnstakarar i Bbladet AS. Dette tydar på at satsen ikkje tek sikte på å dekke andre kostnader til Klager. Dette er også moment som tyder på lønnstakarforhold. Bruk av driftsmidlar og materialar Klager viser til at han bruker delvis eige kontorutstyr og driftsmidlar i samband med oppdraga til Bbladet AS. Driftsmidlane er opplyst til å vere fotoutstyr, pc, telefon og eigen bil. Utgifter til bil er utbetalt av Bbladet AS etter statens satsar medan utgifter til telefon vert refundert etter avtale. Då utgiftene vert refundert etter bruken og ikkje inngår i fakturert timesats er dette moment som ikkje kan vektleggast i høve til næringsverksemd. Fast forretningsstad Det blir opplyst at Klager har heimekontor i tillegg til at han bruker Bbladet sine kontor når dette er det mest praktiske. Med bruk av kontorplass på begge stadane vil ikkje dette være eit viktig moment med omsyn til næringsdrift. Registrering i meirverdiavgiftsmanntallet Klager er registrert i meirverdiavgiftsmanntallet. Dette er i seg sjølv ikkje avgjerande om det ligg føre næringsverksemd. I dette tilfellet har registreringa skjedd på næringa Rekneskap og bokføring og vil derfor ikkje ha innverknad på vurdering av næringsverksemda i denne saka Konklusjon Med omsyn til vurderingane over finn likningsnemnda at Klager ikkje driv næringsverksemd for eiga regning og risiko, men har hatt eit arbeidstakartilhøve som tilsett i Bbladet AS i åra 2003 og Utbetalingane til Klager vert ut frå dette å sjå på som løn. (...) Likningsnemnda slutter seg til ovennevnte vurdering. Forholdet vil måtte vurderes på samme måte for 2005, og skattytar si inntekt fra Bbladet AS skal dermed sjåast på som lønnsinntekt for inntektsåra 2003, 2004 og Likningsnemnda sitt vedtak ble påklaga til skatteklagenemnda som i vedtak 19. februar 2009 stadfesta likningsnemnda sitt vedtak om at det mottatte vederlaget frå Bbladet as i åra skal vurderast som lønn. Skatteklagenemnda uttalar i sitt vedtak: Skattytaren er i Einingsregisteret registrert som forretningsførar for C Vassverk. Fakturaene syner og at det utførte arbeidet er kontorarbeid og rekneskapsføring. Det er heller ikkje noko i fakturaene til dei andre kundane som tyder på at han har utført noko arbeid som journalist for dei. Skatteklagenemnda legg til grunn at oppdraga utanfor Bbladet AS skriv seg frå næringa som rekneskapsførar. Fakturane til Bbladet AS syner at skattytaren leverer timeliste og får overtidsbetaling, helgetillegg, refundert utlegg i samband med kurs, bilgodtgjørelse, dekt telefon og avis. Dette syner etter skatteklagenemnda si oppfatning at skattytaren må sjåast på som lønnstakar i Bbladet. Skatteklagenemnda sluttar seg til likningsnemndas vurdering av skattyters arbeidsforhold og finn at utbetalingane frå Bbladet AS i åra 2003, 2004 og 2005 må sjåast på som lønn. 4

5 I tillegg til å vise til at dei mottekne vederlag ikkje var å sjå på som omsetning i ei avgiftspliktig næringsverksemd, la avgiftsmyndigheitene til grunn at slik verksemd under eit kvart omstende var omfatta av unntaket i meirverdiavgiftslova 5 første ledd nr. 1a. Den tilbakeførte inngående avgift er fullt ut basert på dei utrekningar klagar sjølv foretok før avgiftsmyndigheitene gjorde vedtak i saka. 1.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving Det framgår av vedtaket: Da Deres aktivitet i hovedsak ikke skal regnes som en avgiftspliktig virksomhet, må det foretas en skjønnsmessig fordeling av den fradragsførte inngående avgift, jfr. mval. 23, jfr. forskrift nr. 18. Inngående merverdiavgiftsoppgaver viser at det er ført fradrag for inngående merverdiavgift med følgende beløp: 2003: kr : kr : kr Vi forstår av Deres brev av at De for 2003 nå krever fradrag for inngående merverdiavgift med kr I Deres brev av krever De fradrag for inngående merverdiavgift med kr i 2004 og kr i I den skjønnsmessige fordeling av inngående merverdiavgift finner vi å kunne legge Deres krav om fradrag til grunn. Vi vil således tilbakeføre inngående avgift med følgende beløp: 2003: kr : kr : kr Inngående avgift reduseres med kr Beløpene henføres til årsterminene. 1.3 Klagaren sine merknader Klagar har anført: Innleiingsvis vil eg skrive dette: Svaret blir ei blanding av saksgangen skatt/mva. Men dei to sakene heng nøye i hop, fordi opphavet er at skatteetaten ikkje godkjenner godtgjersla i Bbladet AS som næringsinntekt, men meiner det er lønn. Dermed må alt gjerast om, og ein må byrje på null. Både eg og andre veit, og skattetaten bør vite at det er svært vanleg at personar arbeider for ei bedrift, og på ei bedrift i staden for å vere tilsette der. Dei har som eg eit heimekontor og skriv rekningar på bedrifta og arbeider eindel frå heimekontoret. Dette gjeld ofte eldre arbeidstakarar, som dermed kan stå lenger i arbeidet sitt før dei tek ut pensjon. Ut i frå dette meiner eg etaten opptrer vilkårleg i denne saka. Bbladet AS er eit revisjonspliktig selskap, der autorisert revisor reviderer rekneskapen. Eg hadde ingen grunn til å tru at eg ikke 5

6 kunne sjåast som næringsdrivande, eller ikkje kunne krevje mva, når ikkje vedkommande revisor varsla om det. Meirverdiavgift: De påstår at meirverdiavgift som feilaktig er oppkrevd og innberetta ikke vil bli tilbakefort. Samstundes skriv de at de fører attende mva. med ,-. Saka gjeld to forhold, lønn-/næring,dessutan tolking av lov om mva. Skattetaten hevdar at eg er ansatt, og ikkje kan krevje opp mva. Dermed vil eg påstå at alt må starte på null. Det har betydning, for mva, skatt, og pensjonen min. Revisor i Bbladet har ikkje hatt merknader til rekningane mine. Det betyr at kunnige folk i skatt / mva meiner at dette har vor ok. Eg sjølv har aldri tvilt på at eg var næringsdrivande. Dersom eg var lønnstakar ville det sjølsagt vore gunstigare for meg enn om eg var næringsdrivande. Og staten har tent og ikkje tapt på at eg var næringsdrivande. Skattetaten kan ikkje hevde at den avgifta som staten har fått for mykje ikkje skal attendebetalast til meg, på grunn av at forutsetningane for skatt/avgift er totalt endra. Påstand: For 2004 skal eg ha attendebetalt kr 35581,- i for mykje innbetalt mva kr 5086,- i samsvar med brevet mitt av I tillegg skal det betalast renter. For 2005 skal eg ha attendebetalt kr 54573,- i mva, - mva 4644,-. I tillegg skal det betalast renter. Til eit utkast til innstillinga seier klagar: Vedr lønn/næring. Etter å ha diskutert saka med sakførar, skjønar eg at det er langtifrå sikkert at skattekontoret si vurdering om at arbeidet mitt for Bbladet er lønn og ikkje næring er rett. Eit moment er mellom anna at Bbladet ikkje er einaste oppdragsgivaren min, sjølv om det er langt den største. Også revisor for Bbladet har vurdert dette på same måte. Eg ber om av de vurderer dette på nytt. Økonomien min er slik at eg ikkje kan gå til retten for å få avgjort dette. Men som journalist kan eg jobbe med saka for meg sjølv for å finne fram eit resultat. 1.4 Skattekontoret si vurdering av klaga Etter skattekontoret si oppfatning er der ikkje grunnlag for å innrømme frådrag for inngående avgift på klagaren sine anskaffingar til bruk som journalist for Bbladet. 2. Tilleggsavgift 2.1 Faktum i saka Skattekontoret har nytta 20 % tilleggsavgift vedr. unnlatt fordeling av inngående avgift, jfr. punkt 1 ovenfor Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving Det framgår av vedtaket: 6

7 Etter merverdiavgiftsloven 73 kan det ilegges tilleggsavgift til den som forsettelig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift. I dette tilfellet er det for det første innberettet for lite merverdiavgift i forhold til fakturert merverdiavgift. For det andre er det uriktig krevd fradrag for inngående avgift. Staten er på bakgrunn av begge forhold påført et tap, og det objektive vilkår for tilleggsavgift er oppfylt. Etter vår oppfatning fremstår differansen mellom fakturert og innberettet merverdiavgift i det minste som et uaktsomt forhold. Videre vil vi påpeke at beregningen av merverdiavgift vedrørende Bbladet i alle tilfeller vil være uriktig, da vanlig nyhetsjournalistikk er omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven 5. Etter vår oppfatning gjelder forholdet et sentralt unntak fra merverdiavgiftsloven. Da næringsvirksomheten blant annet består av regnskapsføring, mener vi dette skjerper kravet til aktsomhet med hensyn til å orientere Dem nærmere om regelverket vedrørende Deres virksomhet. På bakgrunn av ovennevnte mener vi også at den uriktige beregning av merverdiavgift i det minste fremstår som uaktsom. I henhold til foreliggende praksis, ilegges tilleggsavgift på 20 prosent av det beløp som er unndratt statskassen. 2.3 Klagaren sine merknader I klaga er tilleggsavgifta ikkje særskilt nemnt. Skattekontoret legg imidlertid til grunn at dei samme anmerkningane som for tilleggsskatten i realiteten også vert anmerka vedr. den fastsette tilleggsavgift på 20 %: Slik eg forstår brevet, blir eg ilagt tilleggsskatt med 30 prosent med kr 5696,-. På grunn av at dette er ei skjønsmessig sak, vedrørende næring/lønn vil eg påstå at tilleggsskatt i dette tilfelle ikkje skal ileggast. Eg synest elles at likningsnemnda si forklaring og slutning er forvirrande, og lite egna til til å forstå både for meg og for andre. Eg påstår at tilleggsskatt ikkje skal ileggast. Til eit utkast til innstillinga seier klagar: De skriv at de meiner det ikkje er urimeleg å nytte 20 prosent tilleggsavgift. Min påstand er dette er svært urimeleg. Sjølv utan tilleggsavgift har staten fått sitt, fordi den held attende utgåande avgift. Eg synest og det er urimeleg å få ei straff, som gjer det totale kravet så høgt at heile alderspensjonen min dette året går med til å betale kravet. Det er ei straff som ikkje står i forhold til verken inntekt eller det tvisten handlar om. Det er langt verre enn om eg skulle ha overfalle ein person og skada han eller ho alvorleg. Kravet sender meg på sosialen. Er det rimeleg? 2.4 Skattekontoret si vurdering av klaga 7

8 Etter skattekontoret si oppfatning er det vanskeleg å legge til grunn at ei verksemd som i mange år har gjort seg til næring å føre regnskap for andre ikkje skal vere kjent med dei reglar som gjeld for eiga verksemd. I tråd med fast praksis i tilfeller av unnlatt fordeling av inngående avgift ved delt verksemd framstår det såleis ikkje som urimeleg å nytte tilleggsavgift med 20 % av det beløp som urettmessig er krevd utbetalt frå statskassa. Skattekontoret si innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det vert fatta slikt v e d t a k : Den påklaga del av etterberekninga vert stadfesta. KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlem Langballe har avgitt slikt votum: Uenig. Klager har regnet inntekt fra Bbladet AS som avgiftspliktig omsetning. Han har innbetalt utgående MVA og trukket fra inngående MVA. Dette er etter bokettersyn endret, idet inntekten fra Bbladet AS er omdefinert til lønnsinntekt. På grunn av dette må deler av fratrukket inngående Mva tilbakeføres, men jeg kan ikke se at det er noe grunnlag for tilleggsavgift så lenge klager faktisk har beregnet og innbetalt utgående Mva på sin omsetning. Nemdas øvrige medlemmer Rivedal, Omdal, Kloster og Nordkvist har alle sluttet seg til Langballes votum. Det ble etter dette fattet slikt V e d t a k: 8

9 Tilleggsavgiften oppheves Berit Kveldstad underdirektør Rett avskrift 9