ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Transkript

1 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Samfunnsfag 6 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Samfunnsfag 7 benyttes for 7. klasse av Libæk, Mathiesen, Mikkelsen, Stenersen J.W.Cappelen Forlag AS, Oslo 2006 Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal ha tilegnet seg etter 7. trinn. Dette skoleåret tar vi utgangspunkt i utvalgte kompetansemål som er tilpasset for 6.- og 7. årstrinn. 1

2 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei er ein del av og medverkar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter. Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål. Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å utforske nettstader, søkje etter informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Ferdigheitene omfattar òg å bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt. Digitale ferdigheiter vil vidare seie å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglege tema, og å følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, medrekna personvern og opphavsrett. Utvikling av digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å lære seg å 2

3 bruke digitale verktøy og medium for å tileigne seg fagleg kunnskap, uttrykkje eigen kompetanse og forsterke faglege bodskapar. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gje att samfunnsfagleg innhald. Vidare blir evna til å bruke varierte søkjestrategiar utvikla, til å gjere kritiske val og til å uttrykkje fagleg refleksjon. VURDERINGSKRITERIER FOR SAMFUNNSFAG PÅ TRINN 5. og 6. trinn (rullere med plan over 2 år) (Globus 6) 7. trinn (Globus 7) Utforskeren: Formulere et samfunnsfaglig spørsmål, foreslå mulige forklaringer og belyse spørsmålet gjennom en undersøkelse, diskutere samfunnsfaglige tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagbegrep og skille mellom meninger og fakta, lese 3

4 tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelser ulikt og plassere en hendelsesrekke i historie og samtid på tidslinje og kart. Utforskeren: Gjennomføre og presentere undersøkelse som krever telling og regning ved å bruke informasjon fra tabeller og diagram Historie: Fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge fra vikingtida til slutten av dansketida, og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden Gjøre greie for hvordan de nordiske statene og Russland trakk grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdel av 1800-tallet, og hvordan dette påvirket kulturen og levekårene til samene og forholdet samene hadde til statene Gjøre greie for nasjonale minoriteter som finnes i Norge, og beskrive hovedtrekk ved rettighetene, historia og levekårene til de nasjonale minoritetene Gjøre greie for sentrale trekk ved middelalderen i Europa Geografi: Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere de tradisjonelle samiske områdene på kart Sammenligne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdsdeler Beskrive hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres Samfunnskunnskap: Gi eksempel på og diskutere hvordan kommersiell påvirkning fra ulike medium kan virke inn på forbruksvaner og personlig økonomi Gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge og deres hovedoppgaver, og diskutere forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati Gjøre greie for hva et politisk parti er, og diskutere noen sentrale motsetninger mellom partiene i Norge Gjøre greie for hvilke muligheter, plikter og rettigheter barn og unge har til medvirkning Gjøre greie for hovedtrekk ved samiske samfunn i dag Presentere en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning Utforskeren: Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funnene og følge regler for nettvett og nettetikk Bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følge regler for personvern og opphavsrett Skrive samfunnsfaglig tekst ved å bruke relevante fagbegrep og flere kilder Historie: Fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge fra vikingtida til slutten av dansketida, og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden Beskrive utviklinga i kvinners og menns levekår og framveksten av likestilling i Norge Gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepokene renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere grunner til denne tidsinndelinga Framstille oppdagelsesreiser europeere gjorde, skildre kulturmøter og samtale om hvordan dette kunne oppleves Geografi: Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere de største landene i verden på kart Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetning og levevis Gjøre greie for klima- og vegetasjonssoner i verden og hvordan mennesker gjør seg nytte av dem Beskrive hvordan Norge bruker ressurser fra andre steder i verden Registrere flyktningstrømmer, forklare hvorfor noen rømmer fra hjemlandet sitt, og drøfte hvordan det kan være å komme til et fremmet land som flyktning Samfunnskunnskap: Drøfte spørsmål omkring og konsekvenser av bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel Gi eksempel på ulike kulturelle symbol og gjøre greie for hva vi mener med begrepene identitet og kultur Diskutere formålet med FN og annet internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid, og gi eksempler på den rollen Norge har i samarbeidet Tempoplan Mnd Uke Aug 34 Emner, læringsstrategier og mål for det elevene skal lære i: Globus Samfunnsfag 6 Globus Samfunnsfag 7 4

5 Sep Kapittel 2: Hvordan blir landet vårt styrt? (VALG 2013) I dette kapitlet skal du lære om: Hva Stortinget og regjeringen gjør, Hvilke politiske partier vi har i Norge, Om nasjonale og lokale valg, Om hvordan lov og rett fungerer, Hva den fjerde statsmakt er. (VALG 2013) Kapittel 1: Identitet og kultur I dette kapitlet skal du lære: Hva vi mener med identitet, Hva som er med på å forme vår identitet, Hva vi mener med kultur, Hvordan kultur kan forandre seg. Kompetansemål: 27 Kompetansemål: Kapittel 1: Samfunn med og uten demokrati I dette kapitlet skal du lære om: Hva demokrati betyr, Kjennetegn på et demokrati, Hva ytringsfrihet betyr, Hvordan det kan være å leve i et samfunn uten demokrati. Kompetansemål: 27 Kapittelprøve for kapittel 1 Kapittel 2: Rusmidler I dette kapitlet skal du lære: Hva rus, rusmidler og avhengighet er, Hvilke rusmidler som fins, Hvilke skadevirkninger rusmidler kan ha, Forskjellen på lovlige og ulovlige rusmidler, forskjellen på bruk og misbruk av rusmidler. Kompetansemål: 25 Okt Kapittelprøve for kapittel 2 40 Planleggingsdager og høstferie. (Kommunale planleggingsdager for lærerne, 3. og 4. oktober) 41 Kapittelprøve for kapittel 1 og 2 Kapittel 3: Internasjonalt samarbeid Kapittel 3: Samene I dette kapitlet skal du lære: Hva vi mener med internasjonalt samarbeid, Hvordan internasjonalt samarbeid foregår, Om FN og 5

6 Nov Des I dette kapitlet skal du lære: Om samenes kamp for sine rettigheter, Hvordan samene lever i dag, Hva sametinget er. Kompetansemål: 7, 12, 29 Kapittelprøve for kapittel 3 Kapittel 4: Våre forbruksvaner I dette kapitlet skal du lære om: Hva forbruk er, Hva forbruksvaner er, Hva reklame er, Hvordan våre forbruksvaner blir påvirket av reklame og massemedier. Kompetansemål: 22 Kapittelprøve for kapittel 4 Kapittel 5: Middelalder i Europa I dette kapitlet skal du lære om : Karl den store, Kilder som forteller om Karl den store, Hvordan kongen styrte et land, Hvordan bøndene og folk i byene levde, Hva korstogene var. Kompetansemål: 1, 2, 3, 10 andre internasjonale organisasjoner, Hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid, Om internasjonalt urfolksarbeid. Kompetansemål: 31 Kapittelprøve for kapittel 3 Kapittel 4: Renessanse og opplysningstid I dette kapitlet skal du lære: Hva ordet renessanse betyr, Om kunstnerne Michelangelo og Leonardo da Vinci, Hva vitenskapen fant ut om naturen og universet, Hvordan kong Ludvig 14. styrte Frankrike, Nye ideer som kom i opplysningstiden Kompetansemål: 10 Kapittel 5: Oppdagelsesreiser og kulturmøter I dette kapitlet skal du lære: Om portugisernes oppdagelsesreiser, Hvordan Bartholomeu Dias og Vasco da Gama fant sjøveien til India, Hvordan Colombus oppdaget Amerika, Hvordan europeerne erobret store deler av Amerika fra indianerne, Om handelen mellom Europa, Afrika og Amerika, Om møter mellom europeerne og folk fra andre kulturer 6

7 Kapittelprøve for kapittel 5 før jul. Kompetansemål: 11 Kapittelprøve fra kapittel 4 og 5 50 Juleverksted og juleavslutning Juleferie fra og med fredag 20/12 til tirsdag 6/1 Jan 1 2 Kapittel 6: Vikingtid I dette kapitlet skal du lære om : Kilder som forteller om vikingene, Vikingskipet fra Oseberg, Hvordan vikingene levde, Vikingenes reiser til fremmede land, Hvordan Norge ble samlet under én konge, Hvordan Norge ble kristnet. Kompetansemål: 4, 5, 6 Kapittelprøve for kapittel 6 Kapittel 6: Svartedauden forandret Norge I dette kapitlet skal du lære: Hva svartedauden var, Hvordan folk levde etter svartedauden, Om hanseatene i Bergen, Om dronning Margrete og Kalmarunionen, Hva reformasjonen i Norge var. Kompetansemål: 1, 2 Kapittelprøve for kapittel 6 7

8 3 Kapittel 7: Middelalder i Norge I dette kapitlet skal du lære om: Hvorfor kong Olav Haraldsson ble helgen, Kong Sverre og birkebeinerne, Kongesagaene som historiske kilder, Hvordan kongen styrte landet, Hvordan bondefamiliene og folk i byene levde, Samene som levde på Nordkalotten. Kompetansemål: 3, 10 Kapittel 7: Danmark og Norge i union I dette kapitlet skal du lære: Hvorfor kong Kristian 4. var viktig for Norge, Om gruvedrift og trelasthandel, Hvorfor husmannsvesenet vokste fram, Om nye folkegrupper som kom til Norge, Hvordan samene ble kristnet, at alle barn måtte gå på skole, Om den store nordiske krigen Kompetansemål: 5, 6 4 Feb Kapittelprøve fra kapittel 7 Kapittelprøve for kapittel 7 Kapittel 8: Kildene forteller I dette kapitlet skal du lære: Om forskjellige historiske kilder, Om kilder som forteller om kulturmøter, Hva en fransk filosof mente om oppdragelse av barn på 1700-tallet, Hvordan du kan bruke kilder til å skrive din egen historiefortelling Kompetansemål: 11, 4 Kapittelprøve for kapittel 8 8

9 8 Kapittel 9: Jorda vi bor på I dette kapitlet skal du lære om: Fordelingen av land og hav på jorda, Hvor vanskelig det er å tegne riktige verdenskart, de viktigste storformene i verden, hvor i verden storformene fins, hva lengde- og breddegrader er, hvordan jorda kan deles inn i tidssoner. Kompetansemål: 15 Kapittelprøve fra kapittel 9 Mar 9 Fri mandag, tirsdag og onsdag i uke 9. Kapittel 8: Europa vår verdensdel I dette kapitlet skal du lære : Navnene på de seks verdensdelene, Europas lokalisering og grenser, Hvordan været og vegetasjonen er i Europa, Om Europa som tettbefolket verdensdel, Landskap i Europa å kjenne, Geografiske hovedtrekk i Eurpoa. Kompetansemål: 12, 16, 20 Kapittelprøve for kapittel 8 Fri mandag, tirsdag og onsdag i uke 9. Kapittel 10: Natur og landskap I dette kapitlet skal du lære: Hva naturtyper er, Hvordan nedbør og temperatur bestemmer naturtyper, Hvordan store skoger er blitt til jordbruksareal og bebyggelse, Hva som kjennetegner gressletter og ørkener, og hvor de ligger, Hvorfor det er nødvendig å redde regnskogen. Kompetansemål: 16 Kapittelprøve fra kapittel 10 9

10 Kapittel 9: Produksjon, forbruk og miljø i Europa Kapittel 11: Bosetting, flytting og flukt I dette kapitlet skal du lære: Hvor i verden det bor mange mennesker, Hva folketetthet er, Hvor og hvorfor mange mennesker flytter, Hva en flyktning er og hvorfor folk flytter, Hvilke rettigheter flyktninger har, Hva som menes med asyl, Hvordan det kan være å være flyktning i Norge Kompetansemål: 19 Kapittelprøve fra kapittel 11 10

11 13 I det kapitlet skal du lære: Om ressurser i Europa, Om forskjellige typer næringer og produksjon, Hva forbruk dreier seg om, Hva økosystemer og miljø er, Hvordan forurensing kan forhindres og repareres. Kompetansemål: 16, 17, 18 Kapittelprøve fra kapittel 9 Kapittel 12: Likheter og forskjeller på Jorda Apr 14 Kapittel 10: Bosetting og levevis i Europa Fortsette kapittel 12 11

12 15 I dette kapitlet skal du lære om: Hvor folk bor spredt og tett i Europa, Hva de folkerikeste landene i Europa heter, Hvorfor Europa er en tettbefolket verdensdel, Hva Europas storbyer heter, Kjennetegn på levevis, Noen forskjeller på levevis. Kompetansemål: 12 Kapittelprøve fra kapittel 10 I dette kapitlet skal du lære: Hvordan naturen skaper ulike leveforhold på jorda, Hva det betyr at ressurser er ulikt fordelt, Hvordan vi bruker ressurser fra andre land, Om rike og fdattige mennesker og land, Hvordan leveforhold kan måles, Hvordan leveforholdene på jorda varierer. Kompetansemål: 15 Kapittelprøve fra kapittel Påskeferie hele uke 16 til og med mandag 21. april Mai Jun Kapittel 11: Regioner og utvalgte land i Europa I dette kapitlet skal du lære: Navnene på regionene i Europa, Hvilke land som ligger i de ulike regionene, Navn på hovedsteder i Europa, Hovedtrekk i utvalgte land i Europa, Hvordan dere kan planlegge en reise i Europa. Kompetansemål: 12, 20 Kapittel 13: Verdensdelene og utvalgte land I dette kapitlet skal du lære: Geografiske hovedtrekk ved verdensdelene Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania., Geografiske hovedtrekk og levevis i utvalgte land, Å sammenligne landskap i forskjellige land, Å sammenligne folketall og folketetthet i forskjellige land, Å bruke tall til å beskrive og sammenligne næringer, leveforhold og levevis. Kompetansemål: 15, 20 Kapittelprøve fra kapittel 11 Kapittelprøve fra kapittel 13 12

13 23 Repetisjon av læringsmål Repetisjon av læringsmål Siste skoledag fredag i uke 25 13