ARKEOLOGISK REGISTRERING E39 FARDAL-OSESTAD

Transkript

1 NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING E39 FARDAL-OSESTAD LINDESNES KOMMUNE GNR 102, 103, 104, 105, 106, 107, 108, 10, BNR DIV Rapport ved: Ghattas Sayej, Jenny Kalseth og Rune Fredriksen 0

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Lindesnes Gårdsnavn: E39 Fardal-Osestad Gårdsnummer: 102, 103, 104, 105, 106, 107, 108, 109 Bruksnummer: Diverse Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Statens vegvesen region sør Sørvisboks 723, 4808 Arendal Navn på sak: Reguleringsplan for E39 Fardal-Osestad, Lindesnes kommune Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: august sept okt Ved: Jenny Kalseth, Astrid Brønseth Lorentzen, Rune A. Fredriksen og Ghattas Sayej Rapport utført: okt nov Ved Ghattas J. Sayej, Jenny Kalseth og Rune Fredriksen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: ja ja Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad X Videre reg. Nødvendig Tilrår spesialområde Reg. Fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: En del av område er i konflikt med kulturminneloven 1

3 Innholding 1.0) Innledning: ) Bakgrunn: ) Begrunnelsen: ) Metode: ) Naturmiljø: ) Kulturmiljø: ) Tidligere arkeologiske registreringer: ) Gravhaug Vestre Udland: ) Hulvei Udland: ) Tradisjonslokalitet Tveiten ødegård: ) Stedsnavn: ) Osestad: ) Udland: ) Steinsland: ) Fardal: ) Haugenes: ) Nye arkeologiske registreringer høst 2007: ) Felt 1 (Fardal): ) Felt 2 (Steinsland): ) Østlig del: ) Vestlig del: ) Felt 3 (Udland): ) Østlig del: ) Vestlig del: ) Felt 4 (Osestad): ) Prøvestikking: ) Prøvestikkområde 1: ) Prøvestikkområde 2: ) Prøvestikkområde 3: ) Prøvestikkområde 4 og 5: ) Prøvestikkområde 6: ) Prøvestikkområde 7 og 8: ) Prøvestikkområde 9: ) Prøvestikkområde 10: ) Prøvestikkområde 11: ) Prøvestikkområde 12: ) Prøvestikkområde 13: ) Prøvestikkområde 14: ) Prøvestikkområde 15: ) Prøvestikkområde 16 og 17: ) Overflateregistreringen: ) Gravrøys: ) Hulvei 1, ved Steinsland: ) Melkeplass 1: ) Melkeplass 2: ) Kvernhus: ) Konklusjon: 39 5) Vedlegg:

4 1.0) Innledning 1.1) Bakgrunn Bakgrunn for arkeologisk registrering av automatiske fredete kulturminner er reguleringsplan for E39 Fardal-Osestad. Kart over planområdet er vist på forsiden av rapporten. 1.2) Begrunnelsen Begrunnelsen for arkeologisk undersøkelse er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredete kulturminner. 1.3) Metode Undersøkelsen ble foretatt ved hjelp av befaring, prøvestikking, sjakting med gravemaskin, samt søk i arkiver, Oldsaksamlingens tilvekstkatalog, bygdebok for Sør Audnedal og Askeladden. Arkeologisk registrering i planområdet ble gjennomført fra 13 til 17. august 2007 av Rune A. Fredriksen og Ghattas J. Sayej og fra 3. september til 12. oktober 2007 av Jenny Kalseth og Astrid Brønseth Lorentzen. 1.4) Naturmiljø Reguleringsplanen for E39 Fardal-Osestad omfatter et vidstrakt område avgrenset i nord av Fardal, Tveita, område Surtemyra på Udland og område Sandvika i Osestadvatnet. Mot sør er planområdet avgrenset av Haugenestjønn, Steinslandstjønna og Udlandsvatnet. Mot øst er planområdet avgrenset av Turvatnet og mot vest Osestad. Gårdene som inngår i området er Gnr. 102, 103, 104, 105, 106, 107, 108, 109. Under gårdene inngår diverse bruk. Planområdet består av en vid øst-vestgående dal avgrenset mot nord og sør av blandingsskogbevokste heier med større og mindre nord-sør-vendte daler. En del flater, myrer, bekkefar og vann imellom. Heiene er ofte avrundete og urlendte. Planområdet er vist på kartutsnittet på forsiden av rapporten. 1.5) Kulturmiljø Planområdet består av et godt bevart kultur- og jordbrukslandskap. Det er tidligere registrert to automatisk fredete kulturminner i selve planområdet; en gravhaug på Vestre Udland (ID # 58912) og en hulvei på Udland (ID # 40173). I tillegg finnes en del nyere tids kulturminner. Disse finnes ofte i tilknytning til bruk i området: åkre, steingjerder, buhaver, rydningsrøyser, hustufter, kvernhus, melkeplasser og andre ruiner og steinstrukturer. Enkelte gårdsgrenser og steingjerder krysser gamle åkre. 2.0) Tidligere arkeologiske registreringer Det er tidligere registrert en gravhaug og en hulvei i planområdet. Under følger en kort redegjørelse for de to kulturminnene. Begge registreringer er vist på kartutsnitt (Kart 1). GPS er tatt av begge kulturminnene. Det er i tillegg tradisjon om ødegård på Tveiten. 2.1) Gravhaug Vestre Udland (ID # 58912, GPS-punkt: N Ø395408): På Vestre Udland Gnr 107/2 ligger en tidligere registrert gravhaug. Gravhaugen er vist på kart 1 og foto 1 under. På toppen av en knaus ca 20m øst for en høyspentmast. Gravhaug er rund og har åpning mot vest. Bredden i åpningen er ca. 4m. Det er enkelte steiner i haugens sentrum. Bevokst med gran ved åpningen, ellers småbjørk, blåbær og gress. Haugen er ca. 3

5 10m i diameter og 1m i høyden. Gravhaugen er ikke berørt av ny bebyggelse på toppen av kollen. Terrengbeskrivelse: Fjellknaus i beite som ligger inntil og syd for E39. Orientering: 30m sør for det sted gårdsveien tar av fra E39. Foto 1. Gravhaugen på Udland. Foto mot NØ. 2.2) Hulvei Udland (ID # 40173, GPS-punkt: N Ø395825): På Udland Gnr 106/2 ligger en tidligere registrert hulvei. Hulveien er vist på kart 1 og foto 2 under. Fra kanten av rasteplassen og opp til steingjerdet går en hulvei i retning øst-vest. Opp til 46m av hulveien er bevart mellom nydyrkning og E39. Svake spor sees 20m inn på dyrket mark og frem til en steinblokk som måler 1x1m. Flere utydelige hulveisspor kan sees i terrenget (46m i lengden, 2-4m i bredden og 1m i dybden). Terrengbeskrivelse: øst-helling ned mot rasteplass ved E39. Gjennom den lange og brede dalen mellom Fardal og Osestad har det mest sannsynlig gått veifar fra forhistorisk tid av. Det finnes skriftlige beretninger fra middelalderen som omhandler veifar i Audnedalen. Blant annet finnes en 1500 talls tekst (1557) som handler om samferdsel i Audnedalen, og en ulykke ved Hage bru. Ellers så finnes det veilover i Gulatingsloven for området. Fardal har i følge tradisjonen sitt navnlige opphav fra den gamle trafikken som gikk igjennom den øst- vestgående dalen mellom Fardal og Osestad. Ferdafolk skal ha fartet gjennom dalen siden den var eneste alternative øst- vest- gående vei i området. Etter hvert ble også det gamle veifaret gjennom dalen nyttet som postvei. I dag går derfor E39 i god tradisjon gjennom dalen. Rester av det gamle veifaret gjennom dalen kan sees på Udland. Der finnes det flere hulveispor. Den registrerte hulveien i dalen (Udland) er beskrevet over. 4

6 På gårdene Fardal Gnr 103 og Stubakken Gnr 108 ble det i forbindelse med veifaret opprettet skysskifter og kongelige postgårder. Foto 2. Hulveien på Udland. Foto mot V. Kart 1. Kartutsnittet viser beliggenheten til gravhaugen (ID# 58912) og hulveien (ID# 40173) slik de ligger langs E39. 5

7 2.3) Tradisjonslokalitet Tveiten ødegård: Tveiten gård Gnr 105 ligger like nord for Steinsland Gnr 104. Opprinnelig skal Tveiten ha vært en ødegård. Navnet Tveit betyr mest sannsynlig et jordstykke som er skilt ut eller gjerdet inn. Tveitgårdene ser ut til å ha vært ryddet mot slutten av jernalderen/vikingtid, før kristendommen. Tveiten ble mest sannsynlig lagt øde engang i middelalderen for siden å bli bosatt igjen i senmiddelalder eller etter reformatorisk tid. Når gården ble bosatt på ny sto den lenge i matrikkelen under Steinsland. Tveiten gård er vist på kartet på forsiden av rapporten. 2.4) Stedsnavn 2.4.1) Osestad Gnr 109 (Hovåsen): Navnet hov viser tilbake til gudehov der de gamle norrøne gudene ble dyrket. Populær tro mener at i vikingtiden var et hov et hus der det ble ofret og bedt til gudene. Hovene var sannsynligvis dels også utendørs og knyttet til bygdas mest fremstående mann ) Udland Gnr 106: Knaben 2.4.3) Steinsland Gnr 104: Valbakkan og Husefjellet (bygdeborg) 2.4.4) Fardal Gnr 103: Bjønndalen 2.4.5) Haugenes Gnr 102: Haugenestjønn og Haugenes 3.0) Nye arkeologiske registreringer høst 2007 I områder med dyrka mark ble det foretatt registrering ved hjelp av maskinell flateavdekking. Denne metoden innebærer fjerning av matjorden i sjakter for å kunne avdekke eventuelle forhistoriske kulturminner under matjordlaget. Disse viser seg som nedgravinger i den gamle markoverflaten, og eksempler på dette kan være flatmarksgraver eller bosetningsspor som stolpehull, ildsteder eller kokegroper. I områder utenom dyrka mark, ble det undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av prøvestikking. Denne undersøkelsesmetoden innebærer at man graver prøveruter på omtrent 40 x 40 cm. Dybden rutene graves i varierer, vanligvis graver man seg ned til steril undergrunn. Hele området som berøres av veiutbyggingen ble også undersøkt ved hjelp av visuell overflateregistrering. Kulturminner som er synlige over markoverflaten ble målt inn, tatt bilde av og beskrevet. Områdene med dyrka mark langs den planlagte veitraseen ble undersøkt ved hjelp av maskinell flateavdekking i sjakter. Prøvesjaktene ble lagt på åkerflater i til sammen 4 felt; (1) Fardal, (2) Steinsland, (3) Udland og (4) Osestad. Samtlige åkre/områder ligger kloss inntil eksisterende E39 mellom Fardal og Osestad. Prøvesjaktene er markert på kartutsnittet under, kart 2. Til sammen ble det åpnet 13 sjakter av varierende lengde. Sjaktenes bredde var på mellom 3 og 4 meter. Alle sjaktene er beskrevet og målt inn med håndholdt GPS. Strukturer som ble funnet i sjaktene er dokumentert med foto i plan og evt. snitt, og med tegning i målestokk 1:10 og/eller 1:20. Alle synlige strukturer fikk eget strukturnummer (S-nr). 6

8 Kart 2: Oversikt over prøvesjaktene i undersøkelsesområdet. ØK- kart, Statens Kartverk. 3.1) Felt 1: Fardal (gnr 103/3,5,6,10) Kun en sjakt ble tatt på Fardal, sjakt 1. Sjakt 1 Lengde Ca 12 meter Bredde Ca 3,7 meter Dybde - Retning Ca øst-vest Strukturer Ingen Funn Ingen Undergrunnen virket veldig omrotet, og det ble derfor tatt et jafs godt nedi med grabben i vestlig ende av sjakta for å undersøke. Massene viste seg å være omrotet over en meter ned i undergrunnen, trolig grunnet årlige oversvømmelser fra Tarvatnet i øst. Videre undersøkelser ble derfor stoppet i dette området. 7

9 Bilde 3: Vestlig ende av sjakt 1. Viser de omrotede massene 1 m ned i undergrunnen. Foto: Jenny Kalseth 3.2) Felt 2: Steinsland (gnr 104/4, 105/3,4) På Steinsland ble det til sammen tatt 5 sjakter, i 3 av disse ble det funnet bosetningsspor i form av forskjellige typer strukturer (sjakt 2, 4 og 13). Området kan deles i en østlig og en vestlig del. Kart 3: Omtrentlig plassering av sjakt 2 og sjakt 13 i terrenget. ØK-kart, Statens Kartverk Sjakt 2 Lengde Bredde Dybde Retning Strukturer Funn Ca 200 meter Ca 3,5-4 meter cm Sørøst-nordvest 56 strukturer 3 funn 8

10 3.2.1) Østlig del: Sjakt 2 og 13 ble lagt i østlig del av jordene på Steinsland. I sjakt 2 ble det registrert flere typer bosetningsspor i form av kokegrop, nedgravinger, stolpehull, kullflekker og flere ukjente strukturer. De fleste strukturene konsentrerer seg i den østlige delen av sjakt 2, kalt område 1. Terrenget hvor sjakt 2 er lagt, er noe ulendt. Når matjorden var fjernet, ble det tydelig det skilte seg ut 4 tørre partier med sand, mens områdene mellom er preget av fuktig, siltlignende sand, steiner og flere dreneringsgrøfter. De tørre partiene er kalt område 1-4, nummerert fra øst mot vest. Det er registrert strukturer i alle områdene. Sjakt 13 ble tatt på samme flate som område 1 ligger, og vil derfor presenteres sammen med område 1 i det følgende. Deretter presenteres område 2, 3 og 4. Foto 4: Oversikt over de tørre områdene i sjakt 2. Bilde tatt mot øst. Foto: Jenny Kalseth Område 1 I område 1 og sjakt 13 er det registrert nedgravinger, mulige stolpehull, mulig grophus, kullflekker og flere ukjente strukturer (Område 1: S1-20, 31, 32, 36-44, 63, 64, 74, 93, 94, 96-99, 101). Hele det avdekkede området er tegnet i plan, målestokk 1:20 (tegning nr 1,2,3,4,5,6,14, 16,17). 9

11 Figur 1: Plantegning over område 1 av sjakt 2, og sjakt 13. Noen av de mulige stolpehullene (S1 - S14) i område 1 danner et mønster; en oval form på ca 3,5 x 2,5 meter. Årsaken til at de kan tolkes som stolpehull, er formasjonen de ligger i. De mulige stolpehullene er grunne, kun 3-5 cm dype. Disse er merket med hus 1 i strukturlista. I den lille utvidelsen av sjakt 2 som sees på figur 1 over, dukket det opp en ukjent struktur, kalt bamsestruktur, se foto 5 under. Strukturen består av en stor runding (ca 1,5 meter i diameter) med gulaktig sand som skjærer gjennom 3 mørke flekker (0,5-1 m i diameter) som ligger rundt. I vestlig ende ligger et rundt ildsted. Vest for ildstedet ligger ytterligere to mørke flekker, av samme type og størrelse som de 3 tilknyttet hovedstrukturen. To prøvesjakter ble tatt for å undersøke om det var noen sammenheng mellom de ulike strukturene. Prøvesjaktene viste at det utvilsomt er sammenheng, og at nedgravingene er dype (over 50 cm). Det er altså et omfattende anlegg det her dreier seg om. Foto 5: Ukjent struktur, kalt bamsestruktur. Omtrentlig sted for prøvesjakter tegnet inn. Område 1, sjakt 2. Målestokken er på 1 meter. Bilde tatt mot øst. Foto: Jenny Kalseth 10

12 En annen ukjent struktur (S31) ble også registrert i område 1. Den lå et stykke sørvest for bamsestrukturen. Det ble funnet fragment av en krittpipe og keramikk med lys glasur i strukturen, som dermed trolig er fra nyere tid. Verd å notere er at sanda i midten av struktur 31 (se foto 6) er av samme type som den som er i magen på bamsestrukturen. Sanda er gulaktig og mer grovkornet enn sanda i området ellers. Foto 6: S31 i plan. Sjakt 2, område 1. Målestokk: 1 meter. Foto: Jenny Kalseth. Sjakt 13 Lengde Bredde Dybde Retning Strukturer Funn Ca 13 meter 3,5-4,5 meter cm Sørøst- nordvest 5 stk Ingen I sjakt 13 ble det funnet en samling/haug med leire. Formen etter fremrensking fremsto som tilnærmet rektangulær (3x2 meter). Flere steiner lå spredt i strukturen uten noe synlig mønster. En prøvesjakt avslørte av leira går langt ut til sidene, utenfor kanten av sjakta. Det ble forsøkt å grave nedover i prøvesjakta for å måle dybde på leira, men den var så hard/ugjennomtrengelig at det ville krevd alt for mye tid. 11

13 Foto 7: S98 med prøvesjakt. Sjakt 13. Bilde tatt mot øst. Foto: Jenny Kalseth I sørøstlig ende av sjakt 13 dukket det opp deler av en voll som fortsatte inn i sjaktkanten, mulig tilhørende et grophus (S96). En liten prøvesjakt bekreftet at det dreier seg om en oppbygd voll. Foto 8: S96, mulig del av grophus. S 97, en mulig nedgraving skimtes bak til høyre. Sjakt 13. Bildet tatt mot nord. Foto: Jenny Kalseth. 12

14 Område 2 I område 2 er det registrert en kullflekk og mulige stolpehull (område 2: S35, 45,47,48,49,50,52,55,57,58,59,61,66,67,68). Området er tegnet i plan, målestokk 1:20 (figur 2 og 3). Figur 2: Tegning nr. 7, område 2. Figur 3: Tegning nr. 8, område 2. Det som er registrert som mulige stolpehull i område 2, fremsto i plan som mørke flekker i bakken på hver side av en lang smal grøft ( hus 2), se foto 7. Snitting viste av de mulige 13

15 stolpehullene ikke var spesielt dype (opptil 9 cm), men om at de ligger i system er de vanskelige å avskrive. Type struktur og mulig datering på denne er ukjent. Foto 9: Hus 2 i område 2, sjakt 2. Målestokk: 1 meter Bilde tatt mot vest. Foto: Jenny Kalseth Område 3 I område 3 er det registrert en kokegrop, stolpehull og nedgravinger (område 3: S25-30). Området er tegnet i plan, målestokk 1:20 (se figur 4 og 5). Radiokarbon datering ble foretatt fra kokegropen og viste at området kan datters til 90 kalibrert år før Kristus til 120 kalibrert år etter Kristus (BP 2040 to 1830), som er en del av forromersk jernalder i Norge. Figur 4: Område 3, tegning nr. 9 14

16 Figur 5: Område 3, tegning nr.10 Foto 10: S25, kokegrop. Område 3, sjakt 2. Foto: Jenny Kalseth. VP17 radiokarbon datering (BP 2040 to 1830), førromersk jernalder. 15

17 Foto 11: S28 stolpehull, snitt. Område 3, sjakt 2. Foto: Jenny Kalseth Område 4 I område 4 er det registrert tre stolpehull (område 4: S21,22,23). Området er ikke tegnet. Foto 12: S21 og S22 stolpehull, snitt. Område 4, sjakt 2. Foto: Jenny Kalseth 3.2.2) Vestlig del Sjakt 3, 4 og 5 ble lagt i vestlig del av området på Steinsland. 16

18 Kart 4: Kartet viser omtrentlig plassering av sjakt 3, 4 og 5 i terrenget. Sjakt 3 Lengde Bredde Dybde Retning Strukturer Funn Ca 51 meter Ca 3,8 meter cm Ca øst- vest Ingen Ingen Undergrunnen i sjakt 3 består av brun sand og en del stein. En mulig stolpehull-lignende struktur ble registrert her (S72), men denne ble avskrevet etter snitting. Sjakt 4 Lengde Ca 13 meter Bredde 0 3,6 meter Dybde cm Retning Ca øst- vest Strukturer 2 stk Funn Ingen Undergrunnen bestod av brun sand med steiner av varierende størrelse. Det ble registrert bosetningsspor i form av to runde nedgravinger (S71 og S72). Hele sjakten ble tegnet i plan (se figur 6 og 7) i målestokk 1:20. I tillegg ble snittet av S71 tegnet i målestokk 1:10 (figur 7). 17

19 Figur 6: tegning 12, sjakt 4 Figur 7: tegning 13, sjakt 4 Foto 13: Snitt, S71 i sjakt 4. Foto: Jenny Kalseth. 18

20 Sjakt 5 Lengde Bredde Dybde Retning Strukturer Funn Ca 73 meter Ca 3,5 meter cm Ca øst- vest Ingen Ingen Sjakt 5 er tatt på et jorde hvor det er en forhøyning i den midtre delen (se foto 14 under). I den østlige delen av sjakta var det mye grus og store steiner. Oppå flaten vekslet det mellom grå finkornet grus og oransje finkornet grus (jernutfelling). Skråningen i vestlig del besto av grus og store steiner. En mulig stolpehull-lignende struktur ble registrert her (S73), men denne ble avskrevet etter snitting. Foto 14: Sjakt 5. Bilde tatt mot vest. Foto: Jenny Kalseth 3.3) Felt 3: Udland (gnr 106/1,2 107/2,3) På Udland ble det til sammen tatt 6 sjakter. Det ble funnet bosetningsspor i en av disse; sjakt 10. Området kan deles i en østlig og en vestlig del ) Østlig del: Omfatter sjakt 10 og 12. Sjakt 10 Lengde Bredde Dybde Retning Strukturer Funn Ca 62 meter Ca 3,5 meter cm Ca øst-vest Ingen Ingen 19

21 Kart 5: Omtrentlig plassering av sjakt 10 og 12 i forhold til hulveien (ID # 40173) som går opp fra rasteplassen ved E39. ØK-kart, Statens Kartverk. Sjakt 10 ligger som en fortsettelse av den tidligere registrerte hulveien som går fra rasteplassen ved E39 opp mot jordet (se kart 5). Fire mulige strukturer ble registrert, men disse ble avskrevet ved snitting. I S89 ble det funnet en teglstein. S90, 91 og 92 tolkes som steinopptrekk. Jordet sjakta er tatt på ligger på en liten nordvendt terrasse som ikke er ca 15 meter bred og ca 80 meter lang. I østlig del av sjakta var det meget fuktig og mye stor stein. I vestlig ende var det tørr undergrunn bestående av brun sand. Strukturene ble tegnet i plan i målestokk 1:20 (figur 8). Figur 8: tegning nr 22, Felt 3 20

22 Foto 15: S89, plan. Foto: Jenny Kalseth Sjakt 12 Lengde Bredde Dybde Retning Strukturer Funn Ca 23 meter Ca 3,5 meter cm Sørvest -nordøst Ingen Ingen Under et tynt lag med torv, dukket det over hele sjakta opp mengder med stor stein ) Vestlig del omfatter sjakt 7, 8, 9 og 11 I dette området ligger den tidligere registrerte gravhaugen (ID # 58912, GPS: N Ø395408), og en gravrøys (GPS: N Ø395533) som ble registrert ved befaringen i forbindelse med registreringen i 2007 (se side 36). Kart 6: Kartet viser omtrentlig plassering av sjakt 7, 8, 9 og 11 i forhold til gravhaugen og gravrøysa som er registrert i området. ØK-kart, Statens Kartverk. 21

23 Sjakt 7 Lengde Bredde Dybde Retning Strukturer Funn Ca 51 meter Ca 4 meter cm ca. øst- vest Ingen Ingen Sjakt 7 ble besluttet tatt etter at prøvestikk viste av undergrunnen i området så lovende ut (prøvestikkområde 6, se side 28). I østlig ende starter sjakta ca 17 meter vest for gravrøysa. I denne delen er undergrunnen siltlignende og meget våt. En dreneringsgrøft med pent opplagt stein ble observert her (se foto 16). Midtre del består av mye stor stein. I den vestlige delen av sjakta er det et tørrere parti med rødgul sandjord. Det var i denne delen prøvestikkene var tatt. Foto 16: Dreneringsgrøft i østlig ende av sjakt 7. Målestokken er på 1 m. Foto: Jenny Kalseth Sjakt 8 Lengde Ca 20 meter Bredde Ca 4 meter Dybde cm Retning ca øst- vest Strukturer Ingen Funn Ingen Undergrunnen besto av store mengder stor stein og grus. Sjakt 9 Lengde Bredde Dybde Retning Strukturer Funn Ca 11 meter Ca 3,5 meter 2 meter ca nord- sør Ingen Ingen 22

24 Først i en dybde av 1,7 meter dukket den sterile undergrunnen i sjakt 9 opp. Årsaken kan kanskje være at det har blitt fylt på med masser i området. Bl.a. av sikkerhetsmessige årsaker ble gravingen av sjakta avsluttet allerede etter 11 meter (våt og ustabil undergrunn, dyp sjakt). Foto 17. Sjakt 9. Tatt mot nord. Foto: Jenny Kalseth. Sjakt 11 Lengde Bredde Dybde Retning Strukturer Funn 122 meter Ca 3,5 meter cm Ca øst-vest Ingen Ingen Undergrunnen i de første 90 meterne av sjakta, målt fra vestlig ende, består av grålig leireblandet sand med jernutfelling i enkelte områder. I den østlige enden er sjakta preget av store steiner. I sjakt 11 ble det registrert 14 strukturer, hvorav 13 ble avskrevet ved snitting. Trolig dreier det seg om steinopptrekk. S79 er tolket til å være en nedgravd rydningsrøys fra nyere tid. Bonden fortalte at det var vanlig å grave ned rydningssteinen fra jordene. 23

25 Foto 18: østlig ende av sjakt 11. Bilde tatt mot vest. Foto: Jenny Kalseth 3.4) Felt 4: Osestad (gnr 109/4,5) Kun en sjakt ble tatt på Osestad, sjakt nr 6. Sjakt 6 Lengde Bredde Dybde Retning Strukturer Funn Ca 78 meter Ca 3,5 meter cm ca sørøst- nordvest Ingen Ingen Undergrunnen i sjakt 6 besto av grus med en god del stein av varierende størrelse. Mange dreneringsgrøfter fra nyere tid i den nordvestlige delen av sjakta. Kart 7: Kartet viser omtrentlig plassering av sjakt 6 i terrenget. ØK-kart, Statens Kartverk 24

26 3.5) Prøvestikking Til sammen i undersøkelsesområdet ble det gravd 74 prøvestikk fordelt på 16 prøvestikkområder. Hvert prøvestikkområde er målt inn med håndholdt GPS. Det er spesielt spor etter steinbrukende tid man søker etter ved bruk av prøvestikking som metode. Hele undersøkelsesområdet ligger over marin grense, dvs. kystbundne lokaliteter finnes ikke her. Derimot er det 2 innsjøer i undersøkelsesområdet; Udlandsvatnet og Osestadvatnet. Flest prøvestikk er tatt i områder i tilknytning til disse vannene, men også andre bobare flater er undersøkt. Prøvestikkene er benevnt med initialer til den som tok stikket (JK: Jenny Kalseth, ABL: Astrid B. Lorentzen) og de ble nummerert forløpende. Kun et prøvestikk (JK 33) i hele undersøkelsesområdet var positivt; 4 flintavslag ble funnet et i prøvestikk tatt i en skråning med rullestein på østsiden av Osestadvatnet (prøvestikkområde 15). I det følgende presenteres prøvestikkområdene i nummerrekkefølge. I de tilfellene prøvestikkene er markert på kart, er plasseringen på kartet markert omtrentlig med svarte firkanter for negative prøvestikk og rød firkant for positivt prøvestikk. Kart 8: Oversikt, prøvestikkområder. ØK-kart, Statens Kartverk ) Prøvestikkområde 1 Prøvestikkene ble tatt i dyrka mark for å undersøke om området kunne være aktuelt for sjakting. Prøvestikkene viste at massene var omrotet helt ned til 60 cm. Bonden som eier 25

27 jordet kunne fortelle at hele åkeren ofte ble oversvømt ved flom. Dette forklarer sandsjiktene som dukket opp i flere av prøvestikkene. Området ble vurdert som lite egnet for permanent bosetning og ingen sjakting ble foretatt. Kart 9: Prøvestikkområde 1, ØK-kart, Statens Kartverk 3.5.2) Prøvestikkområde 2 Prøvestikkområde 2 ligger i en liten nordvendt flate i bunnen av en skråning, ned mot en bekk. Kart 10: Prøvestikkområde 2, ØK-kart, Statens Kartverk 3.5.3) Prøvestikkområde 3 Prøvestikkområde 3 ligger i en flatere del av en nordvendt skråning. Området er preget av mange steiner, enkelte deler av det flatere partiet er dekket av stein på over 0,5 m i diameter. 26

28 Kart 11: Prøvestikkområde 3, ØK-kart, Statens Kartverk 3.5.4) Prøvestikkområde 4 og 5 Prøvestikkområde 4 ligger på en liten flate på toppen av en knaus, 120 m.o.h. Prøvestikkområde 5 ligger ved en bekk i den lille dalen nordvest for prøvestikkområde 4. Kart 12: Prøvestikkområde 4 og 5, ØK-kart, Statens Kartverk 3.5.5) Prøvestikkområde 6 To prøvestikk (JK 7 og ABL 12) ble tatt i dyrka mark for å sjekke om undergrunnen og området var egnet for sjakting; vurdert som egnet, sjakt nr 7 ble senere tatt her (se beskrivelse av sjakt nr 7 side 22). Grunneieren av Gnr 107, Bnr 4 funnet i eiendommen mange bryner, bakstehelles, tobakk piper og en stålspiss som er mest sannsynlig fra vikingtid (se bildet 19a - 19e nedenfor). 27

29 Bilde 19a: stålspiss, vikingtid? Bilde 19b: Bryne (ukjent datering) Bilde 19c: Bryne (ukjent datering) Bilde 19d: bakstehelles (ukjent datering) Bilde 19e: Tobakk pipe (ca tallet) ) Prøvestikkområde 7 og 8 Prøvestikkområde 7 er en svakt skrånende skogkledd terrasse like ovenfor sjakt 4. I JK9 dukket det opp en kullflekk, som ble forsøkt avgrenset med en utvidelse av prøvestikket til 70 x 80 cm. Dette lyktes ikke, kullflekken fortsatte inn i profilen. Ytterligere to prøvestikk (JK11 og ABL15) ble tatt i nærheten. Stratigrafien i disse var helt annerledes enn i JK9, og kullflekken ble på grunnlag av dette tolket som natur. Prøvestikkområde 8 ligger på en liten østvendt flate like nedenfor en berghammer. 28

30 Kart 13: Prøvestikkområde 7 og 8, med sjaktene i nærområdet tegnet inn. ØK-kart, Statens Kartverk 3.5.7) Prøvestikkområde 9 Området er en fuktig flate like nedenfor en berghammer og ligger i dyrka mark. Muligens oppdyrket myr. To prøvestikk ble tatt for å sjekke om undergrunnen var egnet for prøvesjakting. I begge prøvestikkene virket massene omrotet, og ca 40 cm ned i bakken seg det inn masse vann. Området ble vurdert som lite egnet for mer permanente bosetningsspor og ingen sjakting ble foretatt. Kart 14: Prøvestikkområde 9. Sjakt 8 og 11, og omtrentlig sted for prøvestikkene fra prøvestikkområde 10 (nordøst for sjakt 11) også markert på kartet. ØK-kart, Statens Kartverk ) Prøvestikkområde 10 Sjakt 11 ligger i dyrka mark som er eid av Normann Vigeland. Eieren fortalte felt arkeologene at han hadde funnet masse flint og en steinøks på åkeren i områdene nordvest for sjakta. Eieren var ikke interessert i å levere inn funnene, men arkeologene fikk anledning til å se på funnene og tokk bilde av dem (se foto 20a-20j). 29

31 Foto 20a: grønnsteinsøksa Foto 20b: flint avslag Foto 20c: Flint avslag Foto 20d: Flint avslag Foto 20e: Flintavslag Foto 20f: Flintavslag Foto 20g: Flintavslag Foto20h: flintavslag 30

32 Foto 20i: Rullestein Foto 20j: Grønnstein! Blant flinten fantes det ingen diagnostiske gjenstander/avslag fra gjenstandsproduksjon, funnene kan dermed vanskelig dateres nærmere enn til steinbrukende tid. Flere av bitene hadde spor etter sekundær bearbeiding i form av retusj og/eller bruksspor. Grønnsteinsøksa ble funnet i samme område som flinten. Den er tydelig slått med tosidig teknikk, kun eggen og deler av bredsidene slipt. Øksa har ikke smalsider, men den har likevel et klart neolitisk preg. Området ble på grunnlag av opplysninger om hvor flinten og øksa var funnet prøvestukket intensivt. Massene ble i utgangspunktet ikke såldet, men forsiktig gravd med graveskje, inkludert dyrkningslaget. Ingen flint funnet. Alle prøvestikkene tatt i dyrka mark, unntatt JK21 og ABL22. Kart 15: Prøvestikkområde 10, ØK-kart, Statens Kartverk ) Prøvestikkområde 11 (dyrka mark) Ligger på en høyde 161 m.o.h. sørvest for Osestadvatnet med utsikt utover store områder. Nærheten til vannet og beliggenheten gjorde at vi satte 5 prøvestikk på høyden. Alle negative. 31

33 Foto 21: Prøvestikkområde 11. Bildet tatt mot sørvest. Astrid graver i prøvestikk ABL24. Foto: Jenny Kalseth. Kart 16: Prøvestikkområde 11, ØK-kart, Statens Kartverk ) Prøvestikkområde 12 Ligger helt nede ved vannet på nordøstsiden av Osestadvatnet. Grusveien som går langs vannet på denne siden, tar opp mesteparten av flaten ned mot vannet. Foto 22: Prøvestikkområde 12. De svarte firkantene markerer omtrentlig sted for prøvestikk. Fra venstre: JK26, ABL26, JK25, ABL25. Neset til høyre i bildet besto kun av rullestein, og ble ikke prøvestukket i. Bildet tatt mot nordvest. Foto: Jenny Kalseth 32

34 3.5.11) Prøvestikkområde 13 Dyrka mark område i nordlig ende av Udlandsvannet. Kart 17: Prøvestikkområde 13. ØK-kart, Statens Kartverk ) Prøvestikkområde 14 Ligger i et lita vik på østsiden av Osestadvatnet. Det var kun helt nede mot vannet at det var mulig å prøvestikke, og iom at vannstanden var såpass høy, var det ikke mulig å grave spesielt dypt. Foto 23: Prøvestikkområde 14. De grå firkantene markerer omtrentlig sted for prøvestikk. Fra venstre: JK32, JK31, ABL30. Bildet tatt mot øst. Foto: Jenny Kalseth ) Prøvestikkområde 15 Prøvestikkområdet ligger i en vestvendt skråning ned mot Osestadvatnet bestående av rullestein av varierende størrelse. Noe slakere helling noen steder, med løsmasser 33