Naturtypelokaliteter i Pasvik registrert i 2013

Transkript

1 SABIMA kartleggingsnotat Naturtypelokaliteter i Pasvik registrert i 2013 Av Rein Midteng, Geir Gaarder, Tom H. Hofton Gammel furuskog i avgrenset naturtype Underbakkvatnet-Lyngklumpen, Sør-Varanger kommune. Foto: Rein Midteng Side 1 av 30

2 Naturtypelokaliteter i Pasvik registrert i 2013 Med støtte fra SABIMA har det blitt kartlagt flere verdifulle naturtyper innenfor Finnmarkseiendommen (FEFO) i Pasvik i Sør-Varanger kommune. Fem områder med gammel furuskog som ikke tidligere har vært avgrenset som naturtyper, er nå avgrenset på kart og gitt en beskrivelse basert på skogstruktur og forekomst av rødlistearter, spesielt sopp. Alle lokalitetene er gitt A-verdi (svært viktig naturtype). Emneord: naturtyper, gammelskog, Sør-Varanger Underbakkvatnet-Lyngklumpen Lokalitet Naturtype Utforming Areal Verdisetting (1051) Underbakkvatnet-Lyngklumpen (1) Gammel barskog (1) Gammel furuskog 5256 dekar Svært viktig (A) Innledning: Dette er en ny lokalitet, og beskrivelsen er basert på feltarbeid utført i forbindelse med privat tur av Rein Midteng, Geir Gaarder og Tom Hellik Hofton , Rein Midteng og Olli Manninen sommeren Til hjelp ved avgrensningen har det blitt benyttet bestandskart fra 2013 samt nye flybilder. Beskrivelsen er skrevet av Rein Midteng i mars 2013 med bidrag fra Gaarder og Hofton. Det aller meste av lokaliteten er befart i felt, minus noe areal i sørvest. Beliggenhet og avgrensning Lokaliteten ligger om lag midt i Pasvikdalføret grensende mot skogsbilveier og flatehogd skog. Unntaket er imot øst hvor den stedvis grenser mot skrinn, uproduktiv skog opp mot selve Lyngsklumpen og mot eldre, men såpass hardt hogd skog at den ikke kvalifiserer til å inkludere i lokaliteten. Lokaliteten er nesten delt i to av flatehogster. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Berggrunnen består av gneis og glimmerskifer, med tykke morenemasser over denne. Lokaliteten ligger delvis i et gammel eskerområde da det i nordvest er mange mindre markerte morenehauger. Enkelte steder er det steinurer og halvgrov stein er vanlig. Et mindre bekkedrag renner gjennom området. I tilknytning til dette er litt myrer, ellers er det lite myr i området. Myrtypene ble i liten grad undersøkt, men trolig er det mest intermediær fastmattemyr og myrkantmark. Et fåtall mindre tjern og putter finnes. Lavfuruskog og kreklingfuruskog er dominerende vegetasjonstyper som veksler etter tilgangen til fuktighet og næring, hvor lavfuruskog særlig forekommer i tilknytning til morenehaugene. Disse typene er typisk for disse mer tørre kontinentale delene av Pasvikdalføret. Furu er klart dominerende treslag. Spredt finnes litt bjørk, men treslaget spiller en underordnet rolle i lokaliteten. Ei og anna hengebjørk finnes. Andre treslag foruten litt vier langs myrkanter ble ikke registrert foruten et fåtall gamle men små seljer. Side 2 av 30

3 Artsmangfold: Ingen krevende karplanter er funnet og lite krevende arter som krekling, røsslyng, tyttebær, reinlavsarter og kvitkrull dominerer i felt- og bunnsjiktet. Finnmarkspors vokser sparsomt i fuktigere områder. Furuskogen har en rik funga av krevende arter knyttet til biologisk gammel furuskog og sandfuruskog, og det er gjort 159 funn av rødlistearter. Artsmangfoldet vurderes tilnærmet å være komplett i forhold til hvilke arter man kan finne i urskogsnær skog i Pasvik. Vedsoppfungaen utmerker seg som særlig interessant. I tillegg til basissettet i gammel furuskog som flekkhvitkjuke (Antrodia albobrunnea), nær truet (NT), taigapiggskinn (Odonticium romellii), (NT), furuplett (Chaetodermella luna), (NT), tyrikjuke (Sidera lenis), (NT) og svartsonekjuke (phellinus nigrilomatus), (NT), har området også forekomster av enda mer kravfulle arter som langkjuke (Gloeophyllum protractum) sårbar (VU), taigasnyltekjuke (Antrodiella pallasii), (VU), kelokjuke (Dicomitus squalens), kritisk trua (CR), med tre funnsteder, taigahvitkjuke (Antrodia infirma), sterkt trua (EN), urskogshvitkjuke (Antrodia primaeva), (EN) og krittkjuke (Antrodia crassa), (CR). Funnet av korallpiggsopp (Hericium coralloides), (NT), på bjørkelåg var også interessant, da dette var det første funnet av arten i Sør-Varanger. I tillegg har lokaliteten en rik funga av jordboende sandfuruskogsarter og med artsdokumentasjonen som ble gjort i 2013, er dette den viktigste lokaliteten for slike arter i Pasvik (og kanskje i hele Nord-Norge). En god del typiske og til dels sjeldne sandfuruskogssopper er påvist, hvorav noen har meget rike forekomster (kanskje av de rikeste som er kjent i Norge). Dette gjelder furugråkjuke (Boletopsis grisea), sårbar (VU), med 22 funnsteder, kransmusserong (Tricholoma matsutake), nær trua (NT), med 27 funnsteder og besk storpigg (Sarcodon scabrosus), (VU), mens lurvesøtpigg (Bankera fuligineoalba), (NT), skyggebrunpigg (Hydnellum gracilipes), (VU), med (ni funnsteder) og huldresølvpigg (Phellodon secretus), sterkt trua (EN), (med tre funnsteder) finnes spredt til sparsomt. Et par steder ble også lakrismusserong (Tricholoma apium), (NT), funnet, en art som tidligere ikke var kjent lenger nord enn Møre og Romsdal og i Finland kun til midtre deler av landet. En del funn gjenstår å mikroskopere og vil senere bli lagt ut på Artskart ( Det er kanskje gjort et funn av en ubeskrevet art (Hofton pers. medd.) Selv om lokaliteten er temmelig godt undersøkt mht. dets mangfold av poresopp og bakkelevende sopp, gjenstår utvilsomt en del interessante arter å finne av sopp og andre organismegrupper. Det reelle antall av krevende sopparter er ganske opplagt langt større enn det som så langt er funnet, blant annet fordi vestre deler kun stedvis er overfladisk undersøkt. Området har også verdi for arealkrevende gammelskogsarter som lavskrike og lappmeis, spesielt sett i sammenheng med eldre skog nord for lokaliteten. Side 3 av 30

4 Tabell 1 Funn av rødlistearter og signalarter i den foreslåtte naturtypen Underbakkvatnet- Lyngklumpen, Sør-Varanger kommune Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall 2010 læger/mycel Vedb. sopp Antrodia infirma taigahvitkjuke EN Flere 1 Antrodia albobrunnea flekkhvitkjuke NT 33 Antrodia crassa krittkjuke CR 1 Antrodia primaeva urskogshvitkjuke EN Flere 1 Antrodiella pallasii taigasnyltekjuke VU 1 Crustoderma corneum hornskinn NT 3 Chaetoderma luna furuplett NT 9 Gloeophyllum protractum langkjuke VU 1 Hericium coralloides korallpiggsopp NT 1 Sidera lenis tyrikjuke NT 3 Dicomitus squalens kelokjuke CR 3 Junghuhnia luteoalba okerporekjuke NT 1 Odonticium romellii taigapiggskinn NT 6 Phellinus pini furustokkjuke signal fåtallig Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 3 Trichaptum laricinum lamellfiolkjuke NT 6 Markb.sopp Boletopsis grisea furugråkjuke VU 22 Hydnellum gracilipes skyggebrunpigg VU 9 Tricholoma matsutake kransmusserong NT 27 Tricholoma apium lakrismusserong NT 1 Bankera fuligineoalba lurvesøtpigg NT 9 Sarcodon scabrosus besk storpigg VU 3 Phellodon secretus huldresølvpigg EN 3 Hydnellum aurantiacum oransjebrunpigg signal spredt Hydnellum caeruleum blå brunpigg signal spredt Lav Cladonia parasitica furuskjell NT 11 Fugl Perisoreus infaustus lavskrike signal Flere Apus apus tårnseiler NT Artskart Sturnus vulgaris stær NT Artskart 1 =Antallet er først kjent etter at mikroskopieringsarbeidet er ferdig. Side 4 av 30

5 Figur 1. Korallpiggsopp (NT) ble funnet på et bjørkelæger i Underbakkvatnet-Lyngklumpen. Dette er det første funnet i fra Sør-Varanger, og det tredje funnet i fra Finnmark siden arten ble funnet for første gang i Finnmark i Foto Rein Midteng. Figur 2. Furugråkjuke (VU) er en krevende art som er avhengig av kombinasjonen grunnlendte humusfattige furuskoger og gammel skog. Arten har en av sine rikeste kjente forekomster i naturtypelokaliteten Underbakkvatnet-Lyngklumpen i Sør-Varanger. Foto Rein Midteng. Bruk, tilstand og påvirkning: Ingen tekniske inngrep er registrert, men vei grenser stedvis mot lokaliteten. Lokaliteten består i all hovedsak av funksjonell urskog, men også ekte urskog i Side 5 av 30

6 vestre deler. Den funksjonelle urskogen er tidligere urskog som siden har blitt utsatt for én begrenset dimensjonshogst grovt anslått til å omfatte 10 % av stående trær. Da skogen før hogst i liten grad bestod av grove trær, medførte dimensjonshogsten bare at de spredte trærne som hadde store nok dimensjoner til at de var aktuelle for hogst ble tatt ut. Denne hogsten skjedde trolig for mer enn hundre år siden å dømme etter de skråstilte stubbene som er felt med svans eller øks og som mangler felleskår. Etter denne dimensjonshogsten har trærne lagt på seg noe, men fortsatt dominerer en noe småstammet skog. I enkelte partier i vest hvor skogen ennå er mer småstammet enn ellers ( stavatallskog ) og hvor innslaget av grov stein er større enn ellers, finnes urskog. Skogen i området har forynget seg samtidig og etter en hard brann som i temmelig stor grad drepte all stående skog selv om det stedvis er et brukbart innslag av gamle overstandere, trær som ikke ble dimensjonshogst pga. skjev vekst, råte eller av andre årsaker. Dagens skog er i hovedsak er ensjiktet til svakt flersjiktet. Et mindre undersjikt av småfuruer er på vei opp, men høyst sannsynlig har hardt elgbeite forhindret etterveksten på tross av gode foryngelsesforhold. Det er uvisst hvor lenge siden skogen ble forynget, men det må høyst sannsynlig være >150 år siden. Det er kjent fra Sverige at på tross av moderate dimensjoner er slik énsjiktet tettstamma furuskog ofte svært (flere hundre år) gamle. I den senere tid er det blitt dannet noe småstammet liggende og stående død ved som følge av selvtynninger i herskende tresjikt pga. konkurranse mellom trærne. Det finnes også spredt med gamle delvis nedbrente lægre fra tidligere tregenerasjoner. Nesten samtlige av de fåtallige gamle overstanderne av levende furuer fra forrige generasjon, samt de nokså fåtallige gamle gaddene og gamle lægre som finnes, har brannspor. Slike liggende og stående døde trær er gjennomgående grovere enn dagens herskende tresjikt og er trær som enten var læger når brannen gikk over området eller brannskadde trær og gadd som ikke ble hogd og som siden har falt ned på bakken. Herskende dimensjoner er oftest cm i brysthøydediameter og sjeldent grovere, og mye av skogen befinner seg i aldersfase med svak sjiktning, men det er også partivis bledningsfase med god sjiktning og en del gamle, grove trær i oversjiktet. Oppover mot Lyngsklumpen er det større innslag av grovere og eldre trær. Senere snøsmelting kombinert med stedvis nokså mye grov stein har her etter all sannsynlighet begrenset brannens intensitet. Skogen er her også mer flersjiktet enn ellers. Side 6 av 30

7 Figur 3. For trolig >150 år siden gikk en nokså hard brann igjennom mye av Underbakkvatnet-Lyngklumpen-området i Sør-Varanger og de aller fleste av de stående trærne ble drept. Gamle liggende og stående døde trær har merker etter denne brannen. Dagens herskende skog har blitt forynget samtidig og er ensjiktet og har nylig begynt å produsere liggende og stående død ved som følge av selvtynninger. Herskende dimensjoner er oftest cm i brysthøydediameter og skogens utseende virker kanskje ikke spesielt imponerende da gamle grove trær i stor grad mangler. Hele lokaliteten består av funksjonell urskog eller urskog som på dette bildet. De små dimensjonene har trolig gjort at skogen ikke har vær attraktiv for hogst. Foto Rein Midteng. Skjøtsel og hensyn: Hvis en skal bevare de høye naturverdiene vil det være nødvendig å unnta skogen for alle former for hogst. Selv en begrenset gjennomhogst vil ha klart negative virkninger på forekomsten av rødlistearter og vil særlig ramme de mest sjeldne og truede artene. Eventuell skogbrann vil være positivt for naturverdiene da skogbrann er en naturlig del av økologien til furuskogene i Pasvik og viktige deler av artsmangfoldet er tilpasset dette. Verdibegrunnelse: Det vurderes at dette er en svært viktig (A) naturtypelokalitet. Dette da lokaliteten oppnår høy verdi på størrelse (over 5000 dekar), artsmangfold (flere arter med status CR og EN, samt flere arter med status VU i gode bestander), påvirkning (innslag av urskog, generelt urskogsnær tilstand) og habitatkvaliteter (gammelskog, mye dødt trevirke i ulike stadier). Samlet er hittil 25 rødlistearter ihht rødlista så langt påvist (2 CR, 3 EN, 5 VU, 15 NT). Antallet kan øke når mikroskoperingsarbeidet er ferdig. Samlet sett gir dette en klar verdi som svært viktig A. Lokaliteten har videre også i både nord-norsk og nasjonal sammenheng svært høye kvaliteter knyttet til sandfuruskog som følge av kombinasjonen urskogsnær tilstand og velutviklet sandfuruskogsutforming. Dette er meget sjeldent nasjonalt. Side 7 av 30

8 Figur 4. Overstander som overlevde brannen og påfølgende hogst i naturtypeområdet ved Underbakkvatnet-Lyngklumpen i Sør-Varanger. Legg merke til brannsporet i lægeret. Foto Rein Midteng. Figur 5. Lokaliteten ved Underbakkvatnet-Lyngklumpen i Sør-Varanger er nesten delt i to og er avgrenset med grønt polygon. Naturtypelokalitet 2011 ses øverst til venstre. Side 8 av 30

9 Figur 6. Vestre deler av lokaliteten ved Underbakkvatnet-Lyngklumpen i Sør-Varanger. Figur 7. Østre deler av lokaliteten ved Underbakkvatnet-Lyngklumpen i Sør-Varanger. Side 9 av 30

10 Litteratur: Brandrud TE og Bendiksen E, 2012: Sandfuruskog og sandfuruskogsopper. En oversikt over områder som er viktige for biologisk mangfold, inkludert ny kartlegging på Østlandet i NINA Minirapport. Hofton TH, Gaarder G og Midteng R, 2014 (in prep): Soppkartlegging i furuskoger i Pasvik Rapport. Midteng R og Gaarder G, 2010: Registrering av naturtypelokaliteter i Sør- Varanger kommune i s. Asplan Viak rapport Side 10 av 30

11 Vann 154 m.o.h. Lokalitet Naturtype Utforming Areal Verdisetting (1052) Vann 154 m.o.h. (1) Gammel barskog (1) Gammel furuskog 139 dekar Svært viktig (A) Innledning: Dette er en ny lokalitet, og beskrivelsen er basert på feltarbeid utført i forbindelse med privat tur av Rein Midteng, Geir Gaarder og Tom Hellik Hofton Beskrivelsen er skrevet av Rein Midteng i februar 2014 med bidrag fra Gaarder. Til hjelp ved avgrensningen har det blitt benyttet bestandskart fra 2013 samt nye flybilder. Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger om lag midt i Pasvikdalføret i hovedsak grensende mot flatehogd skog. Unntaket er mot øst hvor den grenser mot eldre furuskog. Det er her avgrenset et MiS-område, men vår avgrensning omfatter kun mindre deler av denne. Dette skyldes kombinasjonen av at dette arealet i hovedsak ikke er registrert av oss og at kvalitetene i den delen vi studerte er svakere enn i naturtypelokaliteten. Areal med eldre skog sørøst for avgrensningen av naturtypelokaliteten har lavere kvaliteter, slik at dette ikke er tatt med innenfor lokaliteten. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Berggrunnen består av gneis og glimmerskifer og med tykke morenemasser over denne. Lokaliteten ligger i et eskerområde og består i hovedsak av en markert eskerrygg. Lavfuruskog og en kreklingdominert bærlyngfuruskog er dominerende vegetasjonstyper i lokaliteten. Disse typene er typisk for disse mer tørre kontinentale delene av Pasvikdalføret. Artsmangfold: Ingen krevende karplanter er funnet og lite krevende arter som krekling, røsslyng, tyttebær, reinlavsarter og kvitkrull dominerer i felt- og bunnsjiktet. Furuskogen har en rik funga av krevende arter knyttet til biologisk gammel furuskog og sandfuruskog. Av krevende arter som er registrert kan nevnes furugråkjuke (Boletopsis grisea), sårbar (VU), kransmusserong (Tricholoma matsutake), nær trua (NT), huldresølvpigg (Phellodon secretus), sterkt trua (EN), lurvesøtpigg (Bankera fuligineoalba), (NT), og skyggebrunpigg (Hydnellum gracilipes), (VU). Av vedboende arter ble flekkhvitkjuke (Antrodia albobrunnea), (NT), og furuplett (Chaetoderma luna), (NT), registrert. Side 11 av 30

12 Tabell 2. Funn av rødlistearter og signalarter i den foreslåtte naturtypen «Vann 154 m.o.h.», Sør-Varanger kommune Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Vedb. sopp Antrodia albobrunnea flekkhvitkjuke NT 4 Chaetoderma luna furuplett NT 1 Markb.sopp Boletopsis grisea furugråkjuke VU 3 Hydnellum gracilipes skyggebrunpigg VU 3 Tricholoma matsutake kransmusserong NT 4 Bankera fuligineoalba lurvesøtpigg NT 1 Phellodon secretus huldresølvpigg EN 1 Figur 8. Fra østligste deler av eskerryggen ved «Vann 154 moh.» i Sør-Varanger som på bildet hever seg opp i høyre bildehalvdel. Bruk, tilstand og påvirkning: Ingen tekniske inngrep er registrert. Lokaliteten består av urskogsnær naturskog, dvs. tidligere urskog, men som siden har blitt utsatt for mest sannsynlig kun én dimensjonshogst. Denne hogsten skjedde trolig for mer enn hundre år siden å dømme etter de skråstilte stubbene som er felt med svans eller øks og mangler felleskår. Etter denne dimensjonshogsten har trærne lagt på seg, samtidig som ny skog har kommet opp. Skogen i området er for det meste flersjiktet og har en del gamle overstandere, trær som ikke ble dimensjonshogd pga. skjev vekst, råte eller av andre årsaker. Innslaget av liggende død ved varierer, men lægre finnes i alle nedbrytningsstadier selv om mengden er begrenset pga. lav bonitet, brann- og hogsthistorikk. Herskende dimensjoner er oftest cm i brysthøydediameter og sjeldent grovere, og skogen befinner seg i aldersfase. Side 12 av 30

13 Figur 9. Fra sørligste del av den foreslåtte naturtypen «Vann 154 m.o.h.» i Sør-Varanger, hvor innslaget av død ved skiller seg merkbart i fra areal sørover som ikke er avgrenset som en del av lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et landskap med nokså høy andel gammel naturskog og dette øker verdien pga. bedre langsiktige muligheter for artene å overleve i lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Hvis en skal bevare de høye naturverdiene vil det være nødvendig å unnta skogen for alle former for hogst. Selv en begrenset gjennomhogst vil ha klart negative virkninger på forekomsten av rødlistearter og vil særlig ramme de mest sjeldne og truede artene. Eventuell skogbrann vil være positivt for naturverdiene da skogbrann er en naturlig del av økologien til furuskogene i Pasvik og viktige deler av artsmangfoldet er tilpasset dette. Verdibegrunnelse: Det vurderes at dette er en svært viktig (A) naturtypelokalitet. Dette da lokaliteten oppnår høy verdi på størrelse (grensa er på 50 dekar), artsmangfold (flere arter med status VU og EN), påvirkning (generelt urskogsnær tilstand) og habitatkvaliteter (gammelskog, del dødt trevirke i ulike stadier). Positivt er dessuten forekomsten av lite påvirka sandfuruskog som er en truet og sjelden skogtype i Norge samt nærhet til en stor og også svært viktig naturtypelokalitet i sør. Side 13 av 30

14 Figur 10. Lokaliteten «Vann 154 m.o.h.» i Sør_Varanger er avgrenset med grønt polygon. Naturtypelokalitet Underbakkvatnet-Lyngklumpen ses så vidt nedenfor med grønn strek. Litteratur: Brandrud TE og Bendiksen E, 2012: Sandfuruskog og sandfuruskogsopper. En oversikt over områder som er viktige for biologisk mangfold, inkludert ny kartlegging på Østlandet i NINA Minirapport. Hofton TH, Gaarder G og Midteng R, 2014 (in prep): Soppkartlegging i furuskoger i Pasvik Rapport. Midteng R og Gaarder G, 2010: Registrering av naturtypelokaliteter i Sør-Varanger kommune i s. Asplan Viak rapport Side 14 av 30

15 Gjøkvatnet Lokalitet Naturtype Utforming Areal Verdisetting (1048) Gjøkvatnet (1) Gammel barskog (1) Gammel furuskog 293 dekar Svært viktig (A) Innledning: Dette er en ny lokalitet, og beskrivelsen er basert på feltarbeid utført i forbindelse med privat tur av Rein Midteng, Geir Gaarder og Tom Hellik Hofton Beskrivelsen er skrevet av Rein Midteng i februar 2014 med bidrag fra Gaarder. Til hjelp ved avgrensningen har det blitt benyttet bestandskart i fra 2013 samt nye flybilder. Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger sør i Pasvikdalføret grensende enten mot sterkt gjennomhogd skog i sør og øst og vann i vest. Avgrensningen mot nord er usikker, og muligens fortsetter også verdifull skog videre nordover. Det er ikke avgrenset MiS-områder innenfor lokaliteten. Figur 11. Interiør fra lokaliteten Gjøkvatnet, Sør-Varanger Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Berggrunnen består av gneis og glimmerskifer og med tykke morenemasser over denne. Dels lavfuruskog og særlig en kreklingdominert bærlyngfuruskog er dominerende vegetasjonstyper i lokaliteten. Disse typene er typisk for disse mer tørre kontinentale delene av Pasvikdalføret. I tillegg var det mindre innslag av mer fuktig furuskog (overgang mot furumyrskog). Side 15 av 30

16 Artsmangfold: Ingen krevende karplanter er funnet og lite krevende arter som krekling, røsslyng, tyttebær, reinlavsarter og kvitkrull dominerer i felt- og bunnsjiktet. Furuskogen har en rik funga av krevende arter knyttet til biologisk gammel furuskog og sandfuruskog. Furu er dominerende treslag. Spredt finnes bjørk, og stedvis i fuktigere partier er treslaget dominerende sammen med furu. Krevende arter som er funnet er kelokjuke (Dicomitus squalens), kritisk trua (CR), som er funnet på tre lægre, langkjuke (Gloeophyllum protractum), sårbar (VU), samt fire nær trua (NT) vedboende arter (furuplett, flekkhvitkjuke, taigapiggskinn og tyrikjuke). Av sandfuruskogsarter er kransmusserong (Tricholoma matsutake), nær trua (NT), og besk storpigg (Sarcodon scabrosus), sårbar (VU), og lurvesøtpigg, (NT), funnet. Tabell 3. Funn av rødlistearter og signalarter i den foreslåtte naturtypen Gjøkvatnet, Sør- Varanger kommune. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Vedb. Sopp Antrodia albobrunnea flekkhvitkjuke NT 1 Chaetoderma luna furuplett NT 1 Gloeophyllum protractum Langkjuke VU 1 Odonticium romellii taigapiggskinn NT 1 Skeletocutis lenis tyrikjuke NT 1 Dichomitus squalens kelokjuke CR 3 Markb.sopp Tricholoma matsutake kransmusserong NT 1 Bankera fuligineoalba lurvesøtpigg NT 2 Sarcodon scabrosus Besk storpigg VU 2 Bruk, tilstand og påvirkning: Ingen tekniske inngrep er registrert. Lokaliteten består av urskogsnær naturskog, dvs. tidligere urskog men som siden har blitt utsatt for mest sannsynlig kun én dimensjonshogst. I kantsonene mot vann i sentrale og sørlige deler, ble ikke hogstspor sett og her finnes trolig urskog. Skogen i området er for det meste flersjiktet og har en del gamle overstandere, trær som ikke ble dimensjonshogst pga. skjev vekst, råte eller av andre årsaker. Innslaget av liggende død ved varierer, men lægre finnes i alle nedbrytningsstadier. Herskende dimensjoner er oftest cm i brysthøydediameter og sjeldent grovere. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et landskap med nokså høy andel gammel naturskog og dette øker verdien pga. bedre langsiktige muligheter for artene å overleve i lokaliteten. Side 16 av 30

17 Figur 12. Kelokjuke (CR) ble funnet på flere furulægre i lokaliteten Gjøkvatnet, Sør- Varanger. Skjøtsel og hensyn: Hvis en skal bevare de høye naturverdiene vil det være nødvendig å unnta skogen for alle former for hogst. Selv en begrenset gjennomhogst vil ha klart negative virkninger på forekomsten av rødlistearter og vil særlig ramme de mest sjeldne og truede artene. Eventuell skogbrann vil være positivt for naturverdiene da skogbrann er en naturlig del av økologien til furuskogene i Pasvik og deler av artsmangfoldet er tilpasset dette. Verdibegrunnelse: Det vurderes at dette er en svært viktig (A) naturtypelokalitet. Dette da lokaliteten oppnår verdi på størrelse (grensa er på 50 dekar), artsmangfold (flere arter med status CR og VU), påvirkning (generelt urskogsnær tilstand inkl. trolig mindre partier med urskog) og habitatkvaliteter (gammelskog, del dødt trevirke i ulike stadier). Litteratur: Hofton TH, Gaarder G og Midteng R, 2014 (in prep): Soppkartlegging i furuskoger i Pasvik Rapport. Midteng R og Gaarder G, 2010: Registrering av naturtypelokaliteter i Sør-Varanger kommune i s. Asplan Viak rapport Side 17 av 30

18 Figur 13. Lokaliteten Gjøkvatnet i Sør-Varanger er nesten delt i to og er avgrenset med grønt polygon. Naturtypelokalitet 2011 ses øverst til venstre. Side 18 av 30

19 Rømlingåsen Lokalitet Naturtype Utforming Areal Verdisetting (1049) Rømlingåsen (1) Gammel barskog (1) Gammel furuskog 116 dekar Svært viktig (A) Innledning: Dette er en ny lokalitet, og beskrivelsen er basert på feltarbeid utført i forbindelse med privat tur av Rein Midteng, Geir Gaarder og Tom Hellik Hofton Beskrivelsen er skrevet av Rein Midteng i februar 2014 med bidrag fra Gaarder. Til hjelp ved avgrensningen har det blitt benyttet bestandskart i fra 2013 samt nye flybilder. Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger sør i Pasvikdalføret grensende enten mot sterkt gjennomhogd skog i nord, sør og øst samt mot vann i vest. Avgrensningen er nær identisk med avgrenset MiS-område, men tar med litt mer areal i nord da det også her er lignende skog. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Berggrunnen består av gneis og glimmerskifer og med tykke morenemasser over denne. Lokaliteten ligger i et eskerområde og består av en markert eskerrygg. Lavfuruskog og en kreklingdominert bærlyngfuruskog vegetasjonstypene i lokaliteten. Disse typene er typisk for disse mer tørre kontinentale delene av Pasvikdalføret. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag, men spredt finnes bjørk. Ingen krevende karplanter er funnet og lite krevende arter som krekling, røsslyng, tyttebær, reinlavsarter og kvitkrull dominerer i felt- og bunnsjiktet. Furuskogen har forekomster av krevende arter knyttet til gammel furuskog, deriblant langkjuke (Gloeophyllum protractum), sårbar (VU), og de nær trua (NT) artene tyrikjuke (Skeletocutis lenis), lamellfiolkjuke (Trichaptum laricinum) og flekkhvitkjuke (Antrodia albobrunnea). Tabell 4. Funn av rødlistearter og signalarter i den foreslåtte naturtypen Rømlingåsen, Sør-Varanger kommune Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Vedb. sopp Antrodia albobrunnea flekkhvitkjuke NT 1 Gloeophyllum protractum langkjuke VU 3 Skeletocutis lenis tyrikjuke NT 1 Trichaptum laricinum lamellfiolkjuke NT 1 Side 19 av 30

20 Figur 14. Urskogssiluetten nord for tjernet i Rømlingåsen, Sør-Varanger. Figur 15. Innslaget av dødved er begrensa i Rømlingåsen, Sør-Varanger, på tross av urskog, noe som skyldes lav bonitet. Bruk, tilstand og påvirkning: Det finnes spor i form av roting i løsmassene etter relativt fersk (trolig fra siste par tiår) mineralskjerp-aktivitet. Lokaliteten består av urskog. Ingen hogstspor finnes og struktur tilsier at skogen ikke har vært påvirket av hogst. Skogen i området er for det meste flersjiktet. Innslaget av liggende dødved er nokså lavt pga. lav bonitet, men lægre finnes i alle nedbrytningsstadier. Herskende dimensjoner er oftest cm i brysthøydediameter. Side 20 av 30

21 Skjøtsel og hensyn: Hvis en skal bevare de høye naturverdiene vil det være nødvendig å unnta skogen for alle former for hogst. Selv en begrenset gjennomhogst vil ha klart negative virkninger på forekomsten av rødlistearter og vil dessuten ødelegge ett av landets få området med urskog. Eventuell skogbrann vil være positivt for naturverdiene da skogbrann er en naturlig del av økologien til furuskogene i Pasvik. Verdibegrunnelse: Det vurderes at dette er en svært viktig (A) naturtypelokalitet. Dette da lokaliteten oppnår høy verdi på størrelse (>50 dekar), middels på artsmangfold (én VU), og høy på påvirkning (urskog). Samlet sett gir dette en klar verdi som svært viktig A. Figur 15. Avgrensning av lokaliteten i Rømlingåsen, Sør-Varanger. Veien til Tommamyra ses til høyre. Litteratur: Hofton TH, Gaarder G og Midteng R, 2014 (in prep): Soppkartlegging i furuskoger i Pasvik Rapport. Midteng R og Gaarder G, 2010: Registrering av naturtypelokaliteter i Sør- Varanger kommune i s. Asplan Viak rapport Side 21 av 30

22 Speldraget-Steinfjellet-Brannvatnet Lokalitet Naturtype Utforming Areal Verdisetting (1007) Speldraget-Steinfjellet-Brannvatnet (1) Gammel barskog (1) Gammel furuskog 7702 dekar Svært viktig (A) Innledning: Dette er en ny lokalitet, og beskrivelsen er basert på feltarbeid utført av Rein Midteng Asplan Viak A.S. og Halvor Dag Rinde sommeren 2009, Sini Saarela i august 2010 og Rein Midteng i oktober I tillegg er den besøkt i forbindelse med privat tur av Rein Midteng, Geir Gaarder og Tom Hellik Hofton Beskrivelsen er skrevet av Rein Midteng i februar 2013 med bidrag fra Gaarder. Mindre deler ble studert i 1986 av Harald Korsmo hvor vekten ble lagt på utviklingstrinn i urskog. Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger sør i Pasvikdalføret, og starter i nordvest om lag 100 m sør for parkeringsplassen ved Sortbrysttjern. Den grenser mot Øvre Pasvik nasjonalpark hele veien til Steinfjellet og ellers mot flatehogd/hardt gjennomhogd skog. Den grenser mot annen naturtypelokalitet i nord mot Stabbursfjellet. Lokaliteten er gått opp nøyaktig ved hjelp av GPS, men da den har en feilmargin på om lag 5-10 m, er det lagt til en buffer på om lag 20 m utenfor den grensen GPSen viser mellom urskog/hogstkant, for å være sikker på at all urskog ligger innenfor avgrenset naturtypelokalitet. Sentralt i området vest for Steinfjellet forekommer det ei større hogstflate. På denne er det stedvis satt igjen enkelte urørte parti samt generelt noen flerbrukshensyn. Av arronderingsmessige grunner, at omkringliggende skog er urskog som behøver buffer samt at hogstflata har visse naturverdier, er dette arealet inkludert i lokaliteten. Grensen mellom urskog og hogd skog er for øvrig her også gått opp med GPS og punkter fra dette finnes. Naturtype, utforminger og vegetasjonstyper: Berggrunnen er fattig og løsmassene består av tykke morenematerialer. Det er en del ansamlinger av stein i form av flate gryter/urer (blokkhav) i lokaliteten. Topografien preges av halvlange lisider og koller med små dalforsenkninger. I nord er terrenget slakt. Flere mindre vann og et fåtall myrer forekommer, der sistnevnte for det meste virker fattige. Lavfuruskog og kreklingdominert bærlyngfuruskog er dominerende vegetasjonstyper som veksler etter tilgangen på fuktighet og næring. Disse typene er typisk for disse mer tørre kontinentale delene av Pasvikdalføret. Vegetasjonen er lavvokst noe som skyldes et kontinentalt klima, kanskje forsterket av reinsdyrbeite. Artsmangfold: Furu er klart dominerende treslag. Spredt finnes litt bjørk, men treslaget spiller en underordnet rolle i lokaliteten. Av andre treslag ble det sett et fåtall gamle, men små seljer. Ingen krevende plantearter ble registrert. Furuskogen har en rik funga av krevende arter knyttet til biologisk gammel furuskog og sandfuruskog. Side 22 av 30