Registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen i Verdal.

Transkript

1 2011 Registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen i Verdal. Torstein Myhre Naturkontakten

2 Naturkontakten Epost: Forsidebilde: Perleugleunger fra en perleuglekasse i Ramsåsen som ble ringmerket våren Alle foto av Naturkontakten v Torstein Myhre. Anbefalt kildehenvisning: Myhre, T Registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen i Verdal. 1

3 Sammendrag Tromsdalen i Verdal har en av Europas største og reneste forekomster av kalkstein. Verdalskalk as ønsker å øke dagen uttak på ca tonn kalkstein tre til fire ganger. De foreslåtte planene med underjordisk brudd, utvidelse av dagbrudd, arealer for jorddeponi og etablering av et fyllittbrudd skal dekke virksomhetens behov i et 100-års perspektiv. Verdal kommune har igangsatt et arbeid med kommunedelplan for Tromsdalen, for..å avklare langsiktige arealmessige utfordringer knyttet til utnytting av berggrunnsressurser, og øvrig bruk av Tromsdalen som område, og legge føringer for hvordan en på best mulig måte skal håndtere disse. (Kommunedelplan Tromsdal Forslag til planprogram august 2010). Verdal kommune engasjerte Trondheimsfjorden Ramsarsenter til å gjennomføre en registrering av fuglelivet i Tromsdalen og skrive en rapport basert på DN-håndbok 11 Viltkartlegging. Naturkontakten ved Torstein Myhre har utført arbeidet for Trondheimsfjorden Ramsarsenter. Ornitologiske undersøkelser i 1978 ifm. Norcem sine planer om utnyttelse av området viste at Tromsdalen, tatt i betraktning området størrelse, har en rik og variert fuglefauna. Det ble påvist 111 fuglearter og av disse 81 hekkende og ytterlige 10 arter som ble antatt hekkende (Krogstad, K. 1979). Antallet registrerte arter er nå minimum 118 og det antas at antall hekkende arter er omtrent som på slutten av 1970-tallet. Arbeidet har bestått av befaring av foreslåtte utvinnigsområder, søk i databaser og litteratursøk, intervju av personer med kunnskap om fuglefaunaen i Tromsdalen og rapportskriving. Det har ikke vært tid og ressurser til å sjekke i felt opplysninger som har kommet fram under intervjuer, og heller ikke har det vært tid til gjennomgang av gamle innrapporterte fugleobservasjoner. Kunnskapen om Tromsdalen er likevel god, fordi kunnskapen sitter lokalt blant fugleinteresserte i Verdal Levangerdistriktet. Det er manglende kunnskap når det gjelder storfugl, om bestandsstørrelse og leiklokaliteter, og om en del spetter og vendehals. Det mangler også kunnskap om områdets betydning som rasteområde for trekkende fugl. DN-håndbok 11 Viltkartlegging beskriver metodikken som i all hovedsak er fulgt. Rapporten med kartvedlegg omhandler derfor ikke alle registrerte arter i Tromsdalen, men arter ut fra følgende kriterier: - Truede og sårbare arter - Ansvarsarter - Arter/ funksjonsområder med konfliktpotensiale - Alminnelige jaktbare arter - Artsgrupper og funksjonsområder Det er registrert 25 funksjonsområder, hovedsakelig hekkeområder, men også leveområder fordelt på 10 arter og to fuglegrupper. Kartvedlegget består av to kart. Et kart der alle funksjonsområder er inntegnet og et kart som viser områder som er vurdert som Svært viktig (2) og Viktig (1) for fuglelivet i Tromsdalen. Deler av kartet som omhandler alle funksjonsområder er unndratt offentlighet. Det gjelder 2

4 hekkeområder for hønsehauk og vandrefalk, jfr Retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold (DN). Prioritert fugleområde 1 Ramsåsen er vurdert som A Svært viktig fordi området har funksjon for flere arter med høg vekting. Det avgrensede prioriterte område som betegnes som Svært viktig, skal også ivareta økosystemet som artene i området og deres funksjonsområde er en del av. Det avgrensede området består av Kaldvassmyra med Kaldvatnet, Ramsåsen, elvekantene langs øvre del av Trongdøla og nedre del av Tromsdalselva og Ramsåa og løv-, blanding- og barskog, alt innen et relativt begrenset geografisk område. Området er kjernen i Tromsdalen for fuglefaunaen. Krogstad (1979) omtaler tre områder i Tromsdalen som viktige for fuglefaunaen, og hele eller deler av områdene han betegnet som viktige i 1979 inngår nå i prioritert fugleområde Ramsåsen. Innen området er det hekkebiotop for to arter som er unndratt offentlighet, hekkeområde for trane, tidligere hekkeområde for hettemåke, fiskemåke, dvergfalk, jerpe, perleugle, kattugle, skogdue, flere arter spurvefugl, sangere og spetter. Krogstad (1979) omtaler også områdets betydning som rasteplass under trekket: De dyrkede arealene, sup- og myrområdene ved Trongdøla og Kaldvassmyra ser ut til å være betydningsfulle rasteplasser for trekkende vadere. Prioritert fugleområde 2 Bjøllo er også vurdert som A Svært viktig. Områdets beliggenhet er fra Trongdøla, omkring gården Bjøllo og strekker seg et stykke opp lia øst for Tromsdalsvegen. Også her er det påvist flere arter med høg vekting. En art er unndratt offentlighet, vendehals er registrert hekkende flere ganger og det antas at gråspett og varsler hekker i området (Einar Tromsdal pers. medd.). Det antas at området Bjølloberget Bergugleberget er generelt viktig for spetter, i et område hvor det står flere grove osper. Prioritert fugleområde 3 Tromsdalen er vurdert som B Viktig. Innenfor det prioriterte, som omfatter deler av dyrkajorda og et beiteområde ovenfor gården, nær bruddkanten i dets sørøstre hjørne, står det store osper hvor det sannsynlig hekket svartspett i I tillegg ble det registrert et eldre svartspetthull i ei annen osp. Osper er viktige for flere arter spetter som hekkeplass, og for sekundære hulerugere som flere uglearter, skogdue og spurvefugler. På dyrkajorda på Tromsdal gård er en av de mest kjente spillplassene for orrfugl i Verdal. Spillplasser er nøkkelområder for skogsfuglene og derfor viktige å verne. Tidligere, rundt 1990, kunne det være orrhaner på leiken, men mengden har gått ned og i dag består leiken av 4 5 haner pluss hønene. I tillegg spiller orrhaner i et myrområdet like inntil og nord for krysset Tromsdalsvegen Svendsenvegen og delvis på Svendsenvegen. En større leik ligger utenfor det prioriterte området nær Trongdøla. I 2011 var det der et 10-talls orrhaner på leiken (Rolf Solvold pers. medd.).. Ved befaringen er det i hovedsak registrert trivielle fuglearter, men også mer sårbare arter. I et område med gammel granskog ble det observert varslende hønsehauk, en art som er svært sårbar i hekkelokaliteten og derfor er opplysninger om hekkelokalitet unndratt offentlighet. I nærområdet til hønsehaukens hekkeplass ble det registrert både hekkende flaggspett og varslende tretåspett, noe som indikerer hekking også for den. Ved befaring av nordsiden av Trongdøla ble det observert fire syngende gulsangere på en kort strekning langs elva, noe som må sies å være en høg tetthet. Høgere i lia nord for elva ble det observert jerpe med hekkeatferd. Ved besøk noen dager senere i en annen del av lia ble det også observert jerpe. Flere grunne søkk i lia med mindre bekker med blanding gråor og gran gjør området egnet for arten. Orrfugl ble registret flere steder. I området nord for Trongdøla 3

5 ble spill hørt og senere ble en orre sett. Ved Piksteinsmyra, i området for planlagt jorddeponi ble også en orrhane sett. Det må også nevnes at det ble gjort hekkefunn mellom vegen til Piksteinsmyra og bruddet. Området rundt Tromsdal gård og bruddet virker å være meget viktig for orrfuglbestanden i Tromsdal og nedre del av Verdal. Selv om en utvidelse av Verdalskalk as sin drift i liten grad direkte berører de to områdene som er vurdert til A Svært viktige, gir omfangets størrelse grunn til bekymring knyttet til konsekvensene for fuglelivet utenfor det planlagte utvinningsområdet deponiområdet. Hvilke erfaringer kunnskaper finnes om dette når det gjelder arealmessig så store inngrep av denne type virksomhet? Kan brudd- og aktivitetsområde bli så stort at det påvirker hele dalens økosystem? Det anbefales derfor sterkt at det utredes hvilke konsekvenser den foreslåtte utvidelsen har på fuglenes økosystem utenfor det planlagte utvinningsområdet i Tromsdalen. Tromsdalen med kalkbruddet fotografert i 2011 fra Ramsåsen. 4

6 Innhold Sammendrag... 1 Forord... 6 Innledning... 6 Metode og materiale... 7 Områdebeskrivelse naturgrunnlaget... 7 Berggrunnsressursene i Tromsdalen... 7 Datainnsamling... 8 Befaringer... 9 Utforming av viltkartet...11 Rødlisting...12 Resultat...14 Generelt...13 Prioriterte fugleområder...14 Prioritert fugleområde 1 Ramsåsen...15 Prioritert fugleområde 2 Bjøllo...17 Prioritert fugleområde 3 Tromsdalen...18 Rødliste arter i Tromsdalen...19 Fugler i viltkartet i Tromsdalen...20 Fuglegrupper i viltkartet i Tromsdalen...22 Fuglearter ikke avmerket på viltkartet...24 Referanser:

7 Forord Innherred Samkommune har igangsatt et arbeid med ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal. Bakgrunnen er Verdalskalk as sitt ønske om en betydelig økning av dagens uttak av kalkstein og uttak av bergarten fyllitt. Tromsdalen i Verdal har en av Europas største og reneste kalkforekomster. Forekomsten er drevet siden ca. 1970, og i dag er det Verdalskalk as som står for driften med et årlig uttak på i underkant av tonn kalkstein per år. Verdalskalk as ønsker å øke dette uttaket 3 4 ganger, bl.a. som grunnlag for nye investeringer i virksomheten. Når det gjelder fyllitt planlegges det et uttak på tonn pr år. Trondheimsfjorden Ramsarsenter fikk i mai 2011 i oppdrag av Innherred Samkommune å foreta registrering av ornitologiske verdier i Tromsdalen og skrive en rapport basert på metodikken for DN-håndbok 11 Viltkartlegging. Naturkontakten ved Torstein Myhre har utført arbeidet for Trondheimsfjorden Ramsarsenter. Resultatet av arbeidet har blitt en rapport med kartvedlegg. Hensikten er å registrere og kartfeste viktige fugleområder for spesielt truede og sårbare arter, arter/ funksjonsområder med konfliktspotensiale i planområdet. I feltarbeidet er befaringer i de foreslått fremtidige arealene for uttak av kalkstein, fyllitt og jorddeponier prioritert. Det er derfor i mindre grad foretatt befaringer i det resterende planområdet. Naturkontakten takker Trondheimsfjorden Ramsarsenter for oppdraget. En stor takk sendes også til alle som har delt sin kunnskap og har gitt gode bidrag til registreringene. Innledning Tromsdalen i Verdal har lenge vært kjent for et stort naturmangfold, og det er tidligere foretatt både botaniske og ornitologiske undersøkelser som har dokumentert flere sjeldne arter og verdifulle områder. (Moen, J. & Moen, A. 1977, Krogstad, K og Fremstad, E. 2000) Den rike berggrunnen i området sammen med stor topografisk variasjon og mange naturtyper gjør Tromsdalen egnet for mange fuglearter. Under fugleregistreringene sist på 1970-tallet (Krogstad, K. 1979) ble det påvist 111 fuglearter og av disse ble hele 81 arter funnet hekkende og ytterlige 10 arter antatt hekkende. Antall registrerte arter i området har siden 1970-årene økt. Sammenlignet med andre kjente fugleområder i regionen er dette høge tall, og sier noe om verdien av området for fuglefaunaen. Arters utbredelse er konstant i en dynamisk prosess. Noen arter virker å være stabile, noen øker i antall og andre minker. I dag er det klart at den store endringen for mange arter skjer pga. menneskelig aktivitet. De forskjellige artene har forskjellige krav til leveområder. Det kan være et krav til yngle- hekkeområde, et annet krav til leveområdet utenfor hekketiden og enkelte fuglearter har spesielle krav til rasteplasser under trekk. De forskjellige artene tåler inngrep svært forskjellig ut fra hvilke krav arten har og inngrepets art og omfang. Selv små reduksjoner i visse naturtyper vil kunne gi store konsekvenser (DN håndbok 11 Viltkartlegging). Hele 87 % av de truete og nær truete artene på Rødlista 2010 har blitt eller blir påvirket negativt av menneskeskapt arealendringer i arters leveområder. Av de 3682 truete og nær truete artene i Fastlands-Norge og norske havområder er 2061 arter antatt å være negativt påvirket av arealendringer forårsaket av omdisponering av areal i forbindelse med fysiske inngrep som ikke er knyttet til jordbruk eller skogbruk. Eksempel på slike omdisponeringer er boligutbygging, veier, næringsutbygging, masseuttak, utfylling, osv. (Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjelseth, S. og Viken, Å. (red.) 2010.) 6

8 I arbeidet med rapporten er DN-håndbok 11 Viltkartlegging som beskriver metodikken hovedsakelig fulgt. I registreringsarbeidet er det lagt vekt på befaring av arealene for utvidet drift og intervju med personer med spesiell kunnskap om fuglelivet generelt og om enkeltarter i Tromsdalen. Det er gjort søk i Naturbase, rapportsystemet for fugler ( og til en viss grad Norsk Ornitologisk Forening, avd. Nord- Trøndelag (NOF NT) sine gamle rapportsider for fugl. I rapporten beskrives de prioriterte områdene som er vurdert som svært viktige og viktige og artene som nytter disse. Kartvedlegget består av to kart, der det ene er et basiskart hvor alle arter og funksjonsområder er inntegnet og det andre viser områdene som er svært viktig og viktig for fugl i Tromsdalen. I tillegg omtales enkelte arter som har en mindre stabil utbredelse i planområdet, eller er mindre hensynskrevende. I planområdet er det fuglearter som er spesielt sårbare, og som skal unndras offentlighet, jfr. DN håndbok 11 Viltkartlegging. I kartvedlegget er funksjonsområdene for disse artene merket med rødt. Det hadde vært ønskelig med både lengre tid og større ressurser til registrering av fuglefaunaen og viktige fugleområder i Tromsdalen og til databasesøk. Kunnskapen om enkelte fuglearters bruk av planområdet er fremdeles mangelfull. Det gjelder spesielt gruppen spettefugler inkludert vendehals, skogsfuglartene og storfugl spesielt. Det er antatt at både orrfugl og storfugl har vært i tilbakegang i Tromsdalen og det er derfor viktig at leik-, hekke- og leveområder blir registrert og kommer inn i planarbeidet. Spillplasser og oppvekstområder for kyllingene er avgjørende funksjonsområder for disse artene. Spesielt er kunnskapen om spillplasser for storfugl dårlig. Metode og materiale Områdebeskrivelse naturgrunnlaget Tromsdalen ligger sør i Verdal kommune ved grensen til nabokommunen Levanger, og er en sidedal til Inndalen. Dalen strekker seg ca. ei mil sørvestover fra dalmunningen ved Levring - Stene. Området er kjent for sin store og rene forekomst av kalkstein. Berggrunnen består for øvrig av grønnstein og fyllitt, en annen næringsrik og lett for vitterlig bergart. De næringsrike bergartene påvirker naturgrunnlaget mye og gir et rikt artsmangfold. Næringsgrunnlaget sammen med landskapsmessig stor variasjon særpreger området. Området veksler mellom dyrket mark, skogarealer i forskjellige typer og stadier, mindre elv, små og større myrarealer, tjern og berg. Bunnen av dalen ligger på ca moh. Kvinnfjellet, 458 moh., på nordsiden av dalen og Ramsåsen, 487 moh., utgjør de høyeste punktene i området. For fuglefaunaen er den rike berggrunnen og variasjonen i landskapet viktig og en sannsynlig årsak til den høge artsmengden. Spesielt viktige for fuglefaunaen er området Ramsåsen, Kaldvassmyra og elvekantskogen langs Trongdøla, området ved Bjøllo og rundt Tromsdal gården. Berggrunnsressursene i Tromsdalen Tromsdalen har en av Europas største og reneste kalkforekomster. Overflata av kalkforekomsten i dalen dekker et areal på 6000 daa (Notat Naturvernforbundet i Verdal). Forekomsten følger dalen og strekker seg sørvestover inn i Levanger kommune. Nordover strekker forekomsten seg ut av Tromsdalen ( Ut fra undersøkelser i forbindelse med Norcem sine planer på 1970 tallet, beregnes forekomsten til større enn fire milliarder tonn ned til kote 0. Selv om mengden som kan drives anslås til ca. halvparten, er dette en ressurs av slik størrelse og kvalitet som må forventes utnyttet i et veldig langt 7

9 tidsperspektiv. (Kommunedelplan Tromsdal Forslag til planprogram august 2010). Forslag til planprogram august 2010). Berggrunnen på nordsiden av dalen i den sørvendte lia ned mot Trongdøla består av grønnstein og fyllitt ( I Verdalskalk as sine fremtidige planer for området, inngår det også et brudd av fyllitt på nordsiden av Trongdøla. Fordi kalksteinen i Tromsdalen er for rein til sementproduksjon, brukes fyllitt til å forurense den (Trønder Avisa). Planområdets beliggenhet i Verdal. Datainnsamling Datainnsamlingen har bestått av: - Befaring av utvinningsområder. - Søk i litteratur. - Søk i databaser. - Intervju med lokalkjente og personer med kunnskap om fuglefaunaen. På det tidspunktet oppdraget ble gitt Trondheimsfjorden Ramsarsenter og Naturkontakten, var våren allerede godt i gang. Det var derfor nødvendig å starte med befaring av utvinningsarealene med en gang. Det hadde vært ønskelig at prosessen startet med å intervjue personer med kjennskap til fuglefaunaen i Tromsdalen, slik at det hadde vært mulig å sjekke i felt spesielle opplysninger om f.eks. hekkeplasser for rovfugl, spillplasser for storfugl, hekkelokaliteter for spetter o.l. Av tidsmessige årsaker er derfor opplysninger av denne typen ikke blitt sjekket i felt. I forbindelse med Norcem sine planer på 1970-tallet om etablering av en sementfabrikk i Borgsåsen i Levanger, basert på de store og gode kalkstein- og fyllittforekomstene i Tromsdalen ble det i 1978 foretatt registreringer av fuglefaunaen i området. Registreringene i 1978 sammen med eldre opplysninger resulterte i en rapport om fuglefaunaen i Tromsdalen (Krogstad, K. 1979). 111 fuglearter ble registrert og av disse ble 81 arter funnet hekkende og 8

10 ytterlige 10 arter ble antatt hekkende. I rapporten blir også de viktigste fugleområdene beskrevet og avmerket på kart. Antallet fugleinteresserte på Innherred er stor. Jevnlig rapporter fugleinteresserte sine observasjoner, og Norsk Ornitologisk forening, avd. Nord-Trøndelag (NOF NT) hadde fra januar 1996 til januar 2007 sin egen hjemmeside på Internett for rapportering av fugleobservasjoner. Artsdatabanken opprettet i 2008 en landsdekkende nettportal for artsobservasjoner ( De aller fleste fugleobservasjonene legges i dag inn i rapportsystemet for fugler som er en del av artsobservasjoner.no hvor funn av andre arter også kan legges inn. Det er gjort søk i denne databasen samt innhentet data fra Lokal Rapport og Sjeldenhetskomite (LRSK) i NOF om funn i Tromsdalen. På grunn av noe tung tilgjengelighet har søket i den gamle rapporteringssiden til NOF NT blitt mangelfullt, men gjennom intervju og samtaler med personer, hovedsakelig i det lokale fuglemiljøet, er innsamlingen blitt tilfredsstillende. I tillegg til aktive fuglekikkere er noen personer som nytter Tromsdalen som turområde spurt om kjennskap til spesielt leveområder og spillplasser for skogsfugl. Basert på ovenfor stående er kunnskapen om fuglefaunaen i Tromsdalen god. Minst kunnskap er det om storfugl, om mengden, hvor det enda er levedyktige bestander og om spillplasser. Kunnskapen om de vanligste spettene er god, men for gråspett som det er grunn til å tro er blitt vanligere, er kunnskapen mangelfull. Det samme kan sies om vendehals og varsler. Vendehals er en art som trolig varierer i mengde fra år til år, men som er registrert hekkende i et begrenset område av Tromsdalen. For området for øvrig er det manglende kunnskapen om arten. Varsleren registreres oftest på høsten, men observasjoner også vår og sommer ved Bjøllo tilsier at arten hekker i nærområdet. Området sin betydning som rasteplass for trekkende fugler finnes det liten kunnskap om. Krogstad (1979) skriver: De dyrkede arealene, sump- og myrområdene ved Trongdøla og Kaldvassmyra ser ut til å være relativt betydningsfulle rasteplasser for trekkende vadere. Når det gjelder trekk hos andre fuglegrupper, er det vanskelig å holde fram bestemte områder som særlig betydningsfulle. Det foreligger ingen ny kunnskap om betydningen av området som rasteplass for trekkende fugler, men kombinasjonen sump- og myrområder, elvekantskog og nye dyrkede arealer nær Trongdøla er interessante i den sammenhengen. Befaringer Det er lagt vekt på å befare arealene som inngår i Verdalskalk as sine planer for fremtidig drift. Kun ei befaring er foretatt utenfor berørte arealer for fremtidig drift. Befaringene er gjennomført i perioden Følgende områder ble befart: 1) Området Tromsdalsgården sørøst for eksisterende kalkbrudd Tromsdalselva. 2) Området Svendsenvegen Trongdøla 3) Området Svendsenvegen Tromsdalselva. 4) Tømmersjøen området for fyllittbrudd. 5) Eksisterende kalkbrudd område for fyllittbrudd. 6) Område for jorddeponi. 7) Ramsåsvollen Nylundvollen Ramsåsberget. I all hovedsak var det trivielle fuglearter som ble registrert ved befaringene. Noen observasjoner må likevel nevnes. Ved befaring av området Tromsdal gård kalkbruddet, viste det seg at det var et lite bestand med store osper like inntil bruddkanten på 9

11 sørøstre kant av kalkbruddet. Osp er et treslag som er viktig for flere arter, både for spettene som hakker ut reirhull og hekker i osp, og for sekundære hulerugere som tar i bruk gamle spetteboliger. I ei av ospene på bruddkanten var det et nyhakket reirhull og ut av hullet kikket en svartspett. Med rimelig sikkerhet hekket den der i år. I ei annen osp var det et eldre svartspettreir uten at det ble registrert noe leieboer. På og ved dyrkajorda på Tromsdal gård ble fire viper og seks stær observert. Begge artene er rødlistet og i Norsk Rødliste for arter 2010 vurdert som NT Nær truet. Stær er antatt hekkende ved eller i nærheten av gården og vipe er registret hekkende der (Nils Georg Steinsli pers. medd.). Osp er et spesielt viktig treslag for spetter og sekundære hulerugere. Det er derfor avgjørende at både enkeltstående og tregrupper av osp vernes. Her, fra ospelunnen ved kalkbruddkanten, har svartspett hakket ut reirhull hvor den sannsynlig hekket i Ved befaringene av nordsiden av Trongdøla området for fyllittbrudd ble jerpe registrert på begge befaringene og hekking dokumentert i det ene tilfellet. Arten er registrert flere steder i Tromsdalen, men fåtallig. Nord for Trongdøla, er det flere fuktige søkk i terrenget, noen steder med en mindre bekk i bunnen. I disse søkkene langs de mindre bekkene som ofte er orientert i nord sør-retning, vokser det gråor. Gran med innslag av gråor og bjørk er viktig i jerpen sitt habitat. Trolig er det få forstyrelser på nordsiden av Trongdøla, og området virker å være egnet for arten. Områdene langs Trongdøla er ideelt for spesielt spurvefugler og sangere. Fire gulsangere ble observert på bare en kort strekning, noe som må ises å være en uvanlig tetthet av arten. I tillegg er munk en vanlig art og hagesanger registreres jevnlig. Ved befaring av området ved Trongdøla ble ei kvinand med fem kyllinger sett i elva. 10

12 Orrfugl ble registrert ved flere befaringer. En eller flere spillende orrhaner ble hørt på nordsiden av Trongdøla, og orrhane ble observert i dette område da området ble befart. Også ved Piksteinsmyra, ved befaring av området for jorddeponi ble en hane sett. Området rundt Tromsdal gård og bruddet virker å være svært viktig for orrfugl bestanden i Tromsdalen. Varslende hønsehauk ble registret på ei av befaringene. Hønsehaukhekkingen har vært kjent i dette skogområdet i tre år. I 2010 falt reiret ned under hekkingen og tre unger døde. I år var det også tre unger i reiret (Torgeir Nygård pers. medd.) Like ved hekket det flaggspett og trolig tretåspett. Tretåspett hekking ble ikke dokumentert, men atferden til et individ indikerte hekking. Tretåspett er kanskje den vanligste spetten i Tromsdalen og hekker sannsynlig årlig flere steder i Tromsdalen. Utforming av viltkartet Viltkartet er først og fremst et beslutningsgrunnlag i arealforvaltningen og skal gjøre det enklere for arealplanleggere og arealbrukere å ta hensyn til viltinteressene. DN-håndbok 11 Viltkartlegging beskriver metodikken ved viltkartlegging og valg av arter og områder. Utvalg av aktuelle arter og funksjonsområder skjer ut fra flere kriterier: - Truede og sårbare arter - Ansvarsarter - Arter/ funksjonsområder med konfliktpotensiale - Alminnelige jaktbare arter - Artsgrupper og funksjonsområder 11

13 Viltkartleggingen er bygd opp omkring den enkelte art og dens ulike leveområder, kalt funksjonsområder. Eksempel på funksjonsområder er beiteområde, yngleplass, rasteplass og spillplass. Ikke alle arter og arters funksjonsområder er like viktige og sårbare i arealforvaltningen. For å kunne vurdere og prioritere de forskjellige arters ulike funksjonsområder, må aktuelle områder få gitt en form for verdi. Hver art/ artsgruppe sine funksjonsområder verdsettes (vekting) ut fra en fast verdi eller en skala, der det er rom for skjønn. Verdien som gis er fra 1 5, der 1 beskriver at artens funksjonsområde har lokal verdi og 5 nasjonal/ internasjonal verdi. Avgrensing av funksjonsområder skjer etter to prinsipp kartlegging av nøkkelområder og av hele leveområdet. Bare et fåtall av registrerte arter er med i viltkartet. DN-håndbok 11 Viltkartlegging lister opp arter og artsgrupper som bør være med og hver art er gitt en skala for vekting, slik at lokale - regionale forhold kan påvirke verdsettingen. Når et område har en funksjon for flere arter og områdene overlapper hverandre, vil området totale verdi bli større. I et viltrikt område kan det være flere arter som har sitt nøkkelområde på samme sted, og når de forskjellige funksjonsområdene legges lagvis oppå hverandre kan den totale summen for et område bli urimelig høg. Selv flere arter med kun lokal verdi lav verdi kan gi høg totalverdi. Den totale summen skal i slike tilfeller korrigeres. Det gjøres ved å legge til et verdipoeng til den høyeste artsverdien, som blir områdets verdi, og vi får et vektsumkart. I viltkartet benyttes det tre begrep knyttet til vektsummene: Kategori/ Vektsummer Vektsumklasse Registrerte viltområder 1 Viktige viltområder (B) 2 3 Svært viktige viltområder (A) >3 Rødlisting Ved kartlegging av biologisk mangfold inngår det registrering av rødliste arter og Norsk rødliste for arter 2010 er fulgt (Kålås, J. A. m.fl. 2010) Norsk rødliste for arter er i dag blitt et kjent begrep. Rødlista er en liste over naturlig forekommende arter i Norge og en vurdering av risikoen for arters utdøing. Dvs.at det er trusselbilde mot arten som vurderes basert på kriterier som bl.a. bestandsendringer og kunnskapsnivå. For hver art er det vurdert hvilke type trusler artene er utsatt for. For mange arter er det trusler utenfor Norge som er avgjørende, for andre er endringer i arters leveområde arealendringer som er avgjørende. Vurderingen av arter er basert på kriterier utarbeidet av den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) ( Rødlistekategorier RE Regionalt utdødd En art er regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år CR Kritisk truet En art er kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing. EN Sterkt truet En art er sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sterkt truet er 12

14 oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing. VU Sårbar En art er sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing. NT Nær truet En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid. Resultat Generelt I 1978 ble det påvist 111 fuglearter og av disse 81 hekkende (Krogstad, K. 1979). Artslisten i dag teller minimum 118 arter. Noen av de hekkende har falt i fra, bl.a. hettemåke, og noen har kommet til, som skogdue, slik at antall hekkende arter kan være på omtrent samme nivå som på slutten av 1970-tallet. Krogstad (1979) trekker fram at Tromsdalen, innen et begrenset område har en spesiell rik og variert fuglefauna, som:.. forklares med den rike berggrunnen og stor variasjon når det gjelder vegetasjonstyper/ naturtyper. De landskapsmessige endringene i Tromsdalen siden slutten av 1970-tallet har ikke vært av en slik art at ikke de samme ordene kan brukes også i dag. Det gjenspeiler seg også i prioriterte områder (svært viktig viktig). I stor grad er de samme områdene som nå er vurdert til svært viktig de samme som Krogstad (1979) den gang omtaler som viktig for fuglelivet. Tre områder omtaler han spesielt: - Kaldvassmyra med Kaldvatnet. - Elvekantskogen langs Trongdøla. - Skogliene ved Trongdøla og Tromsdalselva. En stor del av disse tre områdene inngår nå i et område, kalt Ramsåsen, som er vurdert til svært viktig. Vurderingen er basert på flere enkeltarter med høg vekting sin bruk av området og området sin økologiske betydning for disse artene. Selv om en utvidelse av Verdalskalk as sin drift i liten grad berører de to områdene som er vurdert som A Svært viktig, vil økt dagbruddsdrift i et slikt omfanget som er skissert i planene, trolig ha negativ virkning på fuglelivet ut over det planlagte utvinningsområdet og gir derfor grunn til bekymring. Kan brudd- og aktivitetsområde bli så stort at det påvirker hele dalens økosystem? Hvor langt utenfor det planlagte utvinningsområdet vil driften ha negative konsekvenser for fuglefaunaen? Dette er spørsmål som rapporten ikke gir svar på. Det anbefales derfor sterkt at det utredes hvilke konsekvenser utvidelsen har på fuglenes økosystem utenfor utvinningsområdet i Tromsdalen. 13

15 Ramsåsen og Kaldvassmyra med Kaldvatnet. Trongdøla sees ikke, men renner ned langs Kaldvassmyra på hitre side. Prioriterte fugleområder I Tromsdalen er det registrert tre prioriterte fugleområder. To av disse har verdi A Svært viktig og et område verdi B Viktig. Det ene område som vurderes som Svært viktig ligger lengst sør i dalen og dekker et større område med stor variasjon når det gjelder landskaps, naturtyper og arter. Det andre område som har verdien Svært viktig er betydelig mindre, og ligger nord i dalen. Mellom disse to Svært viktige områdene ligger et mindre område som har verdien Viktig. Opplysninger om artene og funksjonsområdene er lagt inn i exelark. 14

16 Fra et parti ved Trongdøla. Elvekanten består hovedsakelig blanding av gråor, bjørk og gran. Prioritert fugleområde 1 Ramsåsen Verdsetting: A Svært viktig. Den geografiske avgrensingen er vid, og skyldes at det innenfor det avgrensede område finnes flere spredte funksjonsområder med høg vekting, og det avgrensede prioriterte område som betegnes som Svært viktig, skal ivareta økosystemet som disse artene og deres funksjonsområde er en del av. Det avgrensede området består av kaldvassmyra med Kaldvatnet, Ramsåsen, Tømmersjøen, elvekanter øvesrt i Trongdøla og nederst i Tromsdalselva og Ramsåa, løv- og blanding- og barskog, alt innen et relativt begrenset geografisk område. Artsmangfoldet i Tromsdalen er generelt stort når det gjelder fugl. Det avgrensede område kan også betraktes som svært viktig knyttet til mengden arter som opptrer i Tromsdalen. Området avgrenses i vest av kommunegrensen mot Levanger, i sør av nordsiden av Ramsåsen, i sørøst av den storvokste granskogen mot Svarttjønna. Nord- og vestover følger avgrensingen elva Ramsåa før den dreier nordover over Tromsdalselva. Vestover inngår de flate områdene på begge sider av Trongdøla, Klokkarholmen, Flystripa og Kaldvasskroken. I nordøst utgjør kantskogen langs Trongdøla yttergrensen og i nord inngår deler av den sørvendte lia nord for Trongdøla. I nordvest inngår Tømmersjøen. Flere sjeldne og sårbare fuglearter hekker i området, bl.a. hønsehauk og vandrefalk. Hønsehauk var i Rødlisten 2006 kategorisert som VU (Sårbar), men er i Rødlisten 2010 nedjustert til kategorien NT (Nær truet) pga. bedret bestandssituasjon. Innen det prioriterte området er det to kjente hekkelokaliteter. I det ene har det ikke vært hekking siden i 2008 hvor det var en unge i reiret. Vandrefalk var oppført i Rødlisten 2006 som NT (Nær tuet), 15

17 men er tatt ut av Rødlisten 2010 pga. bedret bestandssituasjon. Selv om bestandssituasjonen har bedret seg for begge artene, skal nøkkelområder fremdeles vektes høgt. Fiskemåke hekker årlig på Kaldvassmyra, og er i Rødlisten 2010 gitt statusen NT (Nær truet). I en årrekke var det en større hettemåkekoloni ved Kaldvatnet. I 1998 ble det registrert ca. 20 hettemåkepar, og i år 2000 ca. 50 individ. Året 2000 var det siste året med registreringer av hekkende hettemåke ved Kaldvatnet. Senere er det kun observeres streiffugler ved vannet. Ved en økning i hettemåkebestanden vil Kaldvatnet sannsynlig igjen være en potensiell hekkeplass for arten. Arten er oppført i Rødlisten 2010 og vurdert til NT (Nær truet). Det må også nevnes at storlom ble observert jevnlig i Kaldvatnet både i juli 2009 og i juli 2010, uten at den ble påvist hekkende. I Rødlisten 2006 hadde den status VU (Sårbar) og i Rødlisten 2010 NT (Nær truet). Arten er registrert hekkende like utenfor planområdet i Kvinnfjellet (Halvor Sørhuus pers.medd.) Trane har i en rekke år hekket ved Kaldvatnet. Krogstad (1979) skriver om trane i Tromsdalen: hekket tidligere ved Kaldvatnet/ Tømmersjøen. Fra midten av 1980-tallet har trane vært hekkefugl på Kaldvassmyra jevnlig, og i fra 1998 trolig årlig. Strandsnipe hekker vanlig i området, spesielt ved elvestrekningen Trongdøla Ramsåa/ Tromsdalselva. Arten er i Rødlisten 2010 gitt status NT (Nær truet). Skogdue er registrert de siste to årene, og i 2010 ble et par observert og et individ sett på veg inn gjennom reirhull i ei osp. Skogdue er sjelden i Trøndelag. Dvergfalk er flere ganger registret hekkende på og i nærheten til Kaldvassmyra. Arten er ikke rødlistet, men er relativt uvanlig som hekkefugl i lavlandet. Ut over de nevnte arter, hekker det stokkand, kvinand og krikkand og trolig laksand innen det prioriterte området. Ei kvinand med fem nyklekte unger ble sett i Trongdøla ved befaringen av området. 16

18 Prioritert fugleområde 1 Ramsåsen B Svært viktig. Prioritert fugleområde 2 Bjøllo Verdsetting: A Svært viktig Området strekker seg fra elva Trongdøla, med arealene omkring gården Bjøllo, østover over Tromsdalsvegen og omfatter deler av den vestvendte lia øst for Tromsdalsvegen opp til ca. kote 250. Området er viktig for spettefugler. Vendehals er registrert siden midten av 1990-tallet og enkelte år er flere par registrert hekkende i et begrenset område ved Bjøllo. I 2009 hekket det tre fire par i området (Einar Tromsdal pers. medd.). Det anses som sannsynlig at gråspett hekker i området Bjøllo Berguglebereget et område der flere hakkespettarter registreres. I dette området står det samlet et 20-talls store osper. Gråspett virker å være økende i antall og er registrert på våren og sommeren i området i tillegg til observasjoner om vinteren. 17

19 Prioritert fugleområde 2 Bjøllo A Svært viktig. Prioritert fugleområde 3 Tromsdalen Verdsetting: B Viktig Området består av en ospelund, grove trær, og deler av innmarka på gården Tromsdal. Store osper er viktige for flere spettefugler og sekundære hulerugere som perleugle og spurveugle, skogdue og spurvefugler. Ved befaring våren 2011 ble det observert en hekkende svartspett i en av de store ospene. I tillegg ble det registrert et gammelt svartspettehull i en annen osp, men ingen som hadde tatt reirplassen i bruk. Sørøst på dyrkajorda er det en årsikker orrhaneleik med 4 5 spillende haner. Antallet haner har gått ned vesentlig de senere år. Rundt 1990 kunne det være haner på leiken. I tillegg spiller ofte orrhaner på Kløvengsmyra inntil og nordvest for krysset Tromsdalsvegen og Svendsenvegen. Området rundt Tromsdal gård virker å være viktig og sentralt for orrfuglbestanden i Tromsdalen. 18

20 Prioritert fugleområde 3 Tromssal gård B Viktig. Kilde: Norge i bilder Rødliste arter i Tromsdalen Hønsehauk Accipiter gentilis: NT (Nær truet) Hønsehauk hekker to steder i Tromsdalen, og i et tredje område var det hekking frem til 2008 (Rolf Solvold pers. medd.). Det er antatt at hønsehauken på landsbasis har hatt en liten bestandsnedgang og at den reproduserende bestanden er lav. I Rødlisten 2006 ble arten vurdert til VU (Sårbar), men er nedjustert i Rødlisten 2010 til NT (Nær truet). Trusler - påvirkningsfaktorer: Høsting, påvirkning på habitat, landbruk skogbruk avvirkning. Strandsnipe Actitis hypoleucos: NT (Nær truet) Vanlig hekkefugl ved Trongdøla fra Inna og opp til Kaldvatnet, og videre oppover i Ramsåa og Tromsdalselva. Basert på tall fra Sverige, med en registrert bestandsnedgang på 15 %, har arten kommet inn i Rødlisten Trusler - påvirkningsfaktorer: Faktorer utenfor Norge. Hettemåke Chroicocephalus ridibundus: NT (Nær truet) Krogstad (1979) skriver: I Tromsdalen hekket arten på Kaldvassmyra både i 1967,1968, og i 1969 med ca. 6-7 par som det meste. De siste 2 3 åra har kolonien økt sterkt, og i 1978 omfattet den ca. 100 individ. Siste registrerte hekkeår for hettemåke ved Kaldvatnet var i Da ble det registrert ca. 50 rugende par. I 1999 var det maximum 5 par og i 1998 ble det registrert 20 rugende par. Etter den tid er arten registrert kun sporadisk ved Kaldvatnet. En kraftig reduksjon i stammen i flere deler av Norge, gjorde at arten ble vurdert til NT (Nær truet) i Rødlisten Ingen endring i status i Rødlisten Også i Sverige var det 19