Registrering av biologisk mangfold i bynære områder, Oslo Supplerende naturtypekartlegging i Oslo kommune

Transkript

1 Registrering av biologisk mangfold i bynære områder, Oslo Supplerende naturtypekartlegging i Oslo kommune Fjeldstad H & Gaarder G Registrering av biologisk mangfold i bynære områder, Oslo. Supplerende naturtypekartlegging i Oslo kommune

2 Registrering av biologisk mangfold i bynære områder, Oslo S U P P L E R E N D E N AT U R T Y P E K A R T L E G G I N G I OSLO K O M M U N E

3 Rapport 2006:85 ISBN Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Oslo kommune Kontaktperson hos oppdragsgiver: Bård Øyvind Bredesen Referanse: Fjeldstad H & Gaarder G Registrering av biologisk mangfold i bynære områder, Oslo. Supplerende naturtypekartlegging i Oslo kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:85. Referat: Det er gjennomført supplerende kartlegging av naturtyper i Oslo kommune. Nye lokaliteter er identifisert og eksisterende lokaliteter er kvalitetssikret. Totalt er 35 lokaliteter vurdert 4 emneord: Biologisk mangfold Naturtyper Flora Planteliv

4 Forord har utført en supplerende kartlegging av naturtypelokaliteter i Oslo. Utvalgte lokaliteter er kvalitetssikret og nye lokaliteter er lagt til. Utredningen er utført på oppdrag fra Oslo kommune. Kontaktperson hos kommunen har vært Bård Øyvind Bredesen, som sammen med Frode Bye skal ha takk for hjelpa med rapporten. Også Arve Græsdal, Lars Ove Hansen og Jan Wesenberg har bidratt med verdifulle kunnskaper om lokaliteter og arter i forbindelse med prosjektet. Oslo Geir Gaarder Helge Fjeldstad

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE INNSAMLING AV INFORMASJON PRESENTASJON VERDSETTING NATURGRUNNLAGET NATURGEOGRAFI OG KLIMA GEOLOGI KULTURPÅVIRKNING NATURTYPER PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I KOMMUNEN KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER...46

6 Sammendrag Det er gjennomført supplerende kartlegging av biologisk mangfold i bynære områder i Oslo kommune. Nye lokaliteter er identifisert og et utvalg av eksisterende lokaliteter er kvalitessikret med hensyn på verdier og avgrensning. Totalt 35 lokaliteter er gjennomgått. Tabell 0-1 Oversikt over vurderte lokaliteter Navn Nummer Verdi Naturtype Arnjot Gelines vei U Artsrike veikanter Hekkveien C Store gamle trær Ullernveien B Kalkskog A Rasmark, berg og kantkratt Ulsrudvannet sørøst 3 B Gammel barskog Ulsrudvannet øst 5 B B Gammel barskog Ulsrudvannet nordøst 5 A Kalkskog Bremsrud 6 A Kalkskog Bremsrud øst 7 U Granskog Fjellstadputten øst 8 B B Kalkskog Bamseveien - Holmendammen Fjellstadbakken- Ødegården 8 U Kalkskog Løkken 1 A Kalkskog Sørli 2 B Gammel barskog Sandåsveien II C Rik sumpskog Abbortjernbekken C Gammel barskog Lørenskog B Naturbeitemark Lørenskog fukteng Ekebergåsen nordside Enebakkveien - Ryenbergveien C B Rik edelløvskog B Kalkskog Ljabrubakken B Kalkskog Ljabrubakken II U Småbiotoper Vingolfveien Økernveien v Hasle kirke B Rasmark, berg og kantkratt Grottenveien A Rasmark, berg og Rapport 2006:85 6

7 kantkratt Furubråtveien C Andre viktige forekomster Killingen nord II B Rasmark, berg- og kantkratt, kalkrike strandberg, slåtteeng Killingen nord I B Strandeng Johan Collets allê C Store gamle trær Langlia C Store gamle trær Blindernbekken B Rik edellauvskog Ødegården i Maridalen C Hagemark Grefsenkollveien B Sørvendte berg og rasmarker Gjeddetjern B Rikere sumpskog Grønlia B Gammel barskog Lutdalen 9 B Gammel barskog Ulsrudmyra 10 C Intakt lavlandsmyr Rapport 2006:85 7

8 1 Innledning I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Oslo kommune har gjennomført en slik registrering gjennom en systematisk naturfaglig kartlegging av kommunens arealer (Blindheim & Bendiksen 2004, Blindheim & Korbøl 2005, Biofokus under utarbeidelse, m.fl.). Det har imidlertid vært behov for oppdateringer av status på en del eldre registrerte områder med mangelfulle opplysninger, samt suppleringer av nye lokaliteter som følge av ny informasjon som kommunen har mottatt. Til å gjennomføre oppdateringen av en spesifisert liste med eksisterende og potensielle lokaliteter ble konsulentfirmaet engasjert. Rapport 2006:85 8

9 2 Metode Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt. I tillegg er lokalitetene avgrenset manuelt på økonomiske kartblad. Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt botanisk museum i Oslo. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.1 Innsamling av informasjon Friluftsetaten, Oslo kommune utarbeidet på forhånd en liste over lokaliteter/områder som skulle undersøkes. Dette omfattet dels lokaliteter som allerede lå inne i Oslo kommune sin database Natur2000, men der informasjonen av ulike årsaker ble ansett som for mangelfull eller usikker. I tillegg var en del lokaliteter valgt ut som følge av informasjon mottatt fra ulike hold om potensielt verdifulle naturtyper, i form av notat, brev og personlige meddelser. Vårt arbeid omfattet i første rekke nytt feltarbeid for å beskrive og vurdere naturverdiene innenfor de oppgitte lokalitetene bedre. I tillegg ble det innhentet og systematisert enkelte eksisterende data. 21 lokaliteter fra Oslo kommunes database er kartlagt på nytt (Oslo kommune 2006). For to lokaliteter (lokalitet Grottenveien og Ekebergskråningen) er først og fremst avgrensingen av lokalitetene kontrollert, men her er det også kartlagt noe. For andre lokaliteter er følgende utført: Lokalitet Biologisk kvalitet Tiltak Syd for Holmendammen Lodnefiol Ikke undersøkt Seterbråten v E6 Fagerrogn Enslig tre i skråningen, som ikke er undersøkt. Ikke vurdert som egen naturtypelokalitet Skullerudåsen Sølvdobla Solblom Spredte enkeltforekomster av solblom langs stier i området Sølvdobla-Dølerud, v Katisa S Nøklevann, og ved Sandbakken. Gjerne sterile rosetter på 0,5x0,5m (Jan Wesenberg pers. medd.). Ikke undersøkt. Ikke vurdert som egne naturtypelokaliteter. Sukkertoppen Myskemaure, trollurt, Ikke undersøkt. Rapport 2006:85 9

10 (UTM PM ) Ulsrudvann Rundtjern furuvintergrønn Gämle funn av myggblom Gannelt funn av vasstelg Vurdert lokalitet 10 Ikke undersøkt. Vasstelg er etter all sansynlighet utgått (JW pers. medd). Området er neppe en verdifull naturtypelokalitet lenger. Lutdalen Pannararia Rubiginosa Undersøkt - se lokalitet 9 Skraperudtjern nordøst Marklevende sopp Undersøkt se lokalitet 1 Mellom Bråten og Sørli Marklevende sopp Undersøkt - se lokalitet 2 Mellom Ulsrudvann og Bukkeberget Marklevende sopp Undersøkt - se lokalitet 3 Like sørøst for Ulsrudvannet Marklevende sopp (myrjordtunge) Undersøkt - se lokalitet 10 Øst for Ulsrudvannet Marklevende sopp Undersøkt - se lokalitet 5 og 5B Mellom Ødegården og Fjellstadbakken Marklevende sopp Undersøkt - se lokalitet 8 og 8B Skeletocutis carneogrisea 3 lokaliteter Områdene er befart men ikke vurdert som interessante naturtypelokaliteter. Soppen forekommer spredt i området der den tilsynelatende inngår som ordinær snylter på fiolkjuke. Soppen er ikke nevnt i den nye rødlista. 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i en rapport med vedlagt manuskart. 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system (revidert, ny utgave fra sommeren 2006 er benyttet), som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig. I håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hen- Rapport 2006:85 10

11 synskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) (Kålås m.fl 2006): EX utryddet (extinct) EW utryddet i vill tilstand (extinct in wild) RE regionalt utdødd (regionally extinct) CR kritisk truet (critically endangered) EN strekt truet (endangered) VU sårbar (vulnerable) V sårbar (vulnerable) NT nær truet (near threatened) DD datamangel (data deficient) LC livskraftig (least concern) NE ikke vurdert (not evaluated) NA ikke egnet (not applicable) For øvrig vises det til den nye rødlista (Kålås m.fl 2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer som de er utsatt for. Rapport 2006:85 11

12 3 Naturgrunnlaget 3.1 Naturgeografi og klima Det norske meteorologiske institutt, DNMI, har en målestasjon på Blindern. Her er den gjennomsnittlige årstemperaturen for perioden på 5,7 C, med minimum i januar på gjennomsnittlig 4,3 C og maksimum i juli på gjennomsnittlig 16,4 C. Nedbørsnormalen for samme periode er 763 mm/år, med mest nedbør i månedene juli-oktober (Kilde: DNMIs hjemmeside; met.no). Kommunen har variert topografi og dekker spekteret fra borenemoral vegetasjonssone der edelløvskoger inngår i sørvendte lier til sørboreal og mellomboreal vegetasjonssoner i de høyestliggende deler av kommunen. (Moen 1998). 3.2 Geologi Berggrunnen i kommunen er dominert av kalkrike kambro-silurbergarter nede i Oslogryta og fattigere grunnfjellsbergarter som gneiser i sør og øst. Nordmarka er dominert av forholdsvis harde og fattige dypbergarter som granitt og syenitt. Rik berggrunn sammen med et meget gunstig lokalklima legger forholdene til rette for å danne noen av Norges mest artsrike naturtyper. Figur 2 Berggrunnskart over Oslo kommune Kilde: Norges geologiske undersøkelse Rapport 2006:85 12

13 3.3 Kulturpåvirkning Kommunen er delt i en byggesone der utnyttelsen til bolig, veg og næringsvirksomhet er betydelige, mens markaområdene hovedsakelig er dominert av naturlige vegetasjonstyper. I byggesonen er det imidlertid større og mindre lommer med naturnær vegetasjon. Spesielt gjelder dette øyene i fjorden, enkelte strandområder samt grønne lunger omkring enkelte vann og vassdrag. Rapport 2006:85 13

14 4 Naturtyper Under følger en oversikt over registrerte lokaliteter. Til hver lokalitet er det utarbeidet manuskart som avgrenser områdene (vedlegg..). I parentes bak lokalitetsnavnet er kommunalt naturtypenummer oppgitt (hvis det er snakk om nye lokaliteter, så er det her bare startet på nummer 1 ). 4.1 Prioriterte naturtypelokaliteter i kommunen Arnjot Gelines vei ( ) UTM: NM ( ) Naturtype: Artsrike veikanter Verdi: Uproritert U Trusler: Gjødsling, gjengroing, nedbygging Feltsjekk: HF og GGA Eldre opplysninger: I Oslo kommune sin database Natur2000 var det bare oppgitt at dette var en lokalt viktig naturtype, med følgende tekst: Lokaliteten bør oppsøkes og undersøkes nærmere. Korrekt avgrensning mangler. I tillegg forelå et artsfunn av slåpetorn. Revidert områdevurdering: Beliggenhet: Tidligere avgrenset lokalitet ble vurdert å være feil. Vi fant i stedet et område med tørrbakke litt lengre vest i samme vei, samt et mindre område med flatsiv i vegkanten 70 vest for denne igjen (hører ikke til denne lokaliteten). Områdebeskrivelse: Sørvendt vegskråning langs vestre del av Arnljot Gelines vei. Området har preg av gammelt industriområde med for det meste noe til sterkt forstyrret mark. Avgrenset lokalitet har preg av tørrbakke på grunnlendt kalkrik mark. Lokaliteten ligger i utkanten av plen. I vegkant og dels inne på plenen vokser blant annet typiske tørrbakke- og skrotmarksarter som sølvmure, bitterbergknapp, hvitdodre, sandarve, stormaure, hvit legesteinskløver, smørbukk, samt en ubestemt starr i plenen. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Ingen kjente. Verdsetting: Tørrbakkeområdet er såpass lite, artsfattig og uten spesielt kravfulle eller sjeldne arter til at det er vanskelig å forsvare selv en verdi som lokalt viktig (C). Vi vil derfor sette verdi uproritert (U) her. Det kan likevel ikke utelukkes at tilfeldige forekomster av ulike skrotmarksarter gir grunnlag for høyere verdi, i det minste temporært. Rapport 2006:85 14

15 Skjøtsel og hensyn:. Tørrbakkeområdet ligger i utkant av plen og blir godt nok skjøttet. Hekkveien ( ) UTM: NM Naturtype: Store gamle trær Verdi: Lokalt viktig C Trusler: Gjengroing, nedbygging Feltsjekk: HF og GGA Eldre opplysninger: I Oslo kommune sin database Natur2000 var det oppgitt at dette var en viktig naturtype, med følgende tekst: Stor edelløvtre med kronediameter på 30 meter. Treet måler ca 1 meter i diameter og har forholdsvis grov sprekkebark. Revidert områdevurdering: Beliggenhet: Lokaliteten er noe utvidet mot sør for å fange opp spisslønn og hule epletrær som bl.a. kan ha potensial for kravfulle insektarter. Områdebeskrivelse: Lokaliteten ligger i et hageanlegg. Sentralt er ei stor eik på ca 1 meter i diameter. Eika har ikke grov sprekkebark eller hulrom og er i god vekst. I tillegg står det enkelte middelaldrende spisslønner og flere middels store, men delsvis hule epletrær i hagen. Plenen er artsfattig, trolig godt gjødslet og uten spesielle kvaliteter. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Ingen kjente. Verdsetting: Verdien som lokalt viktig (C) opprettholdes, fordi det er snakk om ei relativt grov eik, samt forekomst av hule epletrær. Det er vanskelig å forsvare høyere verdi, siden eika mangler grov sprekkebark og hulrom, og det heller ikke er påvist rødlistearter eller andre spesielt kravfulle arter her så langt. Skjøtsel og hensyn:. Treet bør pleies på en måte som gjør at det lever så lenge som mulig. På sikt kan det oppstå hulrom i treet, noe som er svært viktig for sjeldne insekter, og slike bør ikke fylles igjen eller på andre måter forringes når de oppstår. En bør beskjære krona dersom den blir for stor og tung, framfor å kappe ned treet. Det bør holdes relativt åpent rundt treet, med en god del solinnstråling. En bør unngå graving i nærheten av eika, og rydde eventuelt oppslag av kratt. Epletrærne bør få stå i fred fram til etter at de dør en naturlig død. Ullernveien 7 ( ) UTM: NM Naturtype: Kalkskog Rapport 2006:85 15

16 Verdi: Viktig B Trusler: Nedbygging, forsøpling Feltsjekk: HF og GGA Eldre opplysninger: I Oslo kommune sin database Natur2000 var det oppgitt at dette var en viktig naturtype, med følgende tekst: Lokaliteten ble observert høsten 2003 av Terje Blindheim. Kalkskog som ikke er undersøkt nærmere. Rest av tidligere større kalkrygg. Potensielt interessant for en rekke artsgrupper. Bør undersøkes nærmere. Revidert områdevurdering: Beliggenhet: Lokaliteten ligger på en liten åskolle, omgitt av boliger. Avgrensningen er ganske skarp mot sør, litt mer diffus mot vest, nord og øst (som følge av gradvis økende preg av parklandskap). Områdebeskrivelse: Det er snakk om en bratt østvendt kalkskog med grove furutrær beliggende i eiendomsgrensa mellom flere eiendommer. Det er innslag av lind, hassel, gran og spisslønn. Edelgran er i spredning. Det er noe rik bakkevegetasjon med liljekonvall og blåveis, noe som indikerer kalkskog. Det er fylt ut litt hageavfall etc fra tomtene på oversiden, men problemet er forholdsvis lite. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Kalkskog Noe truet (VU) Verdsetting: Området verdsettes til viktig (B), siden det dreier seg om en ganske typisk kalkskog med potensial for rødlistearter (primært marklevende sopp). Lite areal, noe negativ påvirkning og fravær av funn av høyt rødlistede arter tilsier at verdien ikke bør settes høyere. Skjøtsel og hensyn:. En bør oppfordre grunneiere til ikke å tømme hageavfall ned i skråningen. Innførte arter som edelgran bør fjernes. Eventuell hogst bør bare utføres som selektiv hogst av naturlig hjemmehørende treslag, der lind, hassel og grov, gammel furu spares. Hogst av de tre sistnevnte artene kan lett føre til at f.eks. forekomster av rødlistede marklevende sopp knyttet til disse treslagene går tapt. Bamseveien - Holmendammen ( ) UTM: NM Naturtype: Rasmark, berg og kantkratt Verdi: Svært viktig A Trusler: Nedbygging, forsøpling Feltsjekk: HF og GGA Rapport 2006:85 16

17 Eldre opplysninger: I Oslo kommune sin database Natur2000 var det oppgitt at dette var en lokalt viktig naturtype, med følgende tekst: Kalkrike berg med verdifull engflora typisk for kalkrike enger i Oslo. Området er i gjengroing. Forslag til Skjøtsel: Det er nødvendig å rydde omfattende oppslag av rosebusker med mer. Slått med års mellomrom er ønskelig. Karplanteregistreringer på lokaliteten: Aksveronika, gulllkløver, markmalurt, nakkebær, smaltimotei. Revidert områdevurdering: Beliggenhet: Lokaliteten ligger ute i et lite parklandskap, med et tjern på sørsiden (Holmendammen). Den er ganske skarpt avgrenset mot artsfattig plen på alle kanter. Områdebeskrivelse: Det er snakk om en kalkrik bergknaus med verdifull engflora av type Oslofjordutforming. Den mest artsrike delen ligger i sør, mens det i nord er tett kratt av bringebær og nyperoser. Området er truet av gjengroing, da det ikke ser ut til å ha vært gjennomført slått her i nyere tid (med et usikkert unntak av de sørligste partiene). Flere typiske og til dels kravfulle og rødlistede arter typiske for kalkrike, tørre enger forekommer, som smaltimotei, aksveronika, engtjæreblom, gjeldkarve, smørbukk, bitterbergknapp, tysk mure, blåklokke, gulmaure, sølvbunke, flerårsknavel, nakkebær og enghavre. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Smaltimotei (EN), aksveronika (VU). Bergknaus - Oslofjordutforming sterkt truet (EN) Verdsetting: Området verdsettes til svært viktig (A), siden det er en typisk forekomst av denne sterkt truede vegetasjonstypen, og enkelte høyt rødlistede arter opptrer. Lite areal og noe mangelfull skjøtsel trekker verdien noe ned. Verdien er oppjustert fra forrige vurdering, som følge av revidert nasjonal rødliste, der to av artene på knausen har fått forhøyet sin status vesentlig. Skjøtsel og hensyn:. Det bør utføres slått og rydding av hele lokaliteten, inkludert fjerning av busker, bringebær og rosekratt. Det er spesielt viktig å hindre gjengroing i søndre del. Gjødsling og forsøpling må unngås både på og inntil lokaliteten. Ulsrudvannet sørøst (lokalitet 3) UTM: PM Naturtype: Gammel barskog Verdi: Viktig B Trusler: Hogst Feltsjekk: HF og Arve Græsdal , AG 28 og , AG , AG , AG Rapport 2006:85 17

18 Beliggenhet: Lokaliteten utgjør toppen av en rygg mellom Ulsrudvannet og Nøklevann. Avgrensingen er skarp mot nord og øst men noe mer diffus mot sør og vest. Områdebeskrivelse: Lokaliteten er et fattig furuskogsområde med smådaler med litt rikere granskog, hovedsakelig blåbærgranskog. Det er røsslyngfuruskog og lavfuruskog på toppene. I smådalene er det naturskogpreg med læger av gran i ulike nedbrytningsgrader. Skogen er flersjiktet. Flere rødlistede sopparter er påvist her, og bl.a. ble vrangstorpigg (VU) registrert under befaringen i 2006 og Skeletocutis brevispora (VU) ble registrert I tillegg er det her registrert arter som rødskjellsopp, gulnende slørsopp, svart trompetsopp og røykmusserong. Det er få riktig gamle trær. Foruten gran og furu er det også innslag av bjørk og rogn. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Vrangstorpigg Sarcodon lundelli (VU) Skeletocutis brevispora (VU) Verdsetting: Området verdsettes til viktig (B), ikke minst fordi to ganske høyt rødlistet art forekommer, men også fordi det er funnet flere andre kravfulle, marklevende sopp. Skjøtsel og hensyn: Det bør ikke foretas noen former for hogst, og død ved bør få ligge i ro. Ulsrudvannet øst (lokalitet 5 B) UTM: PM Naturtype: Gammel barskog Verdi: Viktig B Trusler: Hogst Feltsjekk: HF og Arve Græsdal Beliggenhet: Lokaliteten utgjør et mindre fuktdrag på åsen mellom Nøklevann og Ulsrudvann. En bergvegg avgrenser området skarpt i vest, mens en mindre rygg avgrenser mot nord og øst. I sør avgrenses området mot hogstflate. Områdebeskrivelse: Lokaliteten omfatter en fuktig gammel gransumpskog i et søkk øst for en stor bergvegg. En natursti går gjennom området. Sumpskogen, som er forholdsvis fattig, har tidligere vært grøftet, men grøftesystemet fungerer antagelig ikke i dag. Det er mye død ved av gran, både av yngre og eldre alder. Den rødlistede barksoppen rynkeskinn (NT) ble påvist under befaringen på ei granlåg. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Rynkeskinn Phlebia centrifuga (DC) Verdsetting: Området verdsettes til viktig (B), ut fra naturtype, tilstand, samt funn av rødlisteart. Skjøtsel og hensyn:. Det bør ikke foretas noen former for hogst, og død ved bør få ligge i ro. Den gamle grøfta bør ikke renskes opp, men i stedet få gro helt igjen. Rapport 2006:85 18

19 UTM: PM Naturtype: Kalkskog Verdi: Svært viktig A Trusler: Hogst Feltsjekk: HF og Arve Græsdal , AG , AG , AG , AG Beliggenhet: Lokaliteten omfatter toppen av det småkuperte åspartiet mellom Nøklevann og Ulsrudvann. Lokaliteten er skarpt avgrenset mot lia i øst og veg/naturtype i nord. I sør avgrenses denne av hogstflate, mens avgrensingen i vest er mer diffus. Områdebeskrivelse: Det er snakk om et tilsynelatende fattig furuskogsområde med røsslyngfuruskog og lavfuruskog. Artsfunn av sopp tyder imidlertid på at det kan være en tørr mineralrik skog med ganske høy ph. Det er lite død ved og fravær spesielt gamle trær. Skogen er flersjiktet. I enkelte søkk på åsryggen er det innslag av litt rikere lågurtgranskog. Tidligere er det her gjort funn av en rekke uvanlige piggsopper, som svarthvit sølvpigg, svartsølvpigg (NT), rynkebrunpigg (DD) og beltebrunpigg, samt lakrismusserong (NT). Det er gjort følgende funn av kravstore og rødliste arter i området: Norsk navn Latinsk navn Rødlisteestatus Dato Navn Gulnende slørsopp Cortinarius rubicundulus Arve Græsdal Beltebrunpigg Blå brunpigg Fagerbrunpigg Hydnellom concrecens Hydnellum caeruleum Hydnellum geogenium Arve Græsdal Arve Græsdal Arve Græsdal Skarp rustbrunpigg Hydnellum pekeii Arve Græsdal Oransjebrunpigg Hynellum aurantiacum Arve Græsdal Svarthvit sølvpigg Phellodon mamaleucus Arve Græsdal Svartsølvpigg Phellodon niger NT Arve Græsdal Beltesølvpigg Phellodon tomentosus Arve Græsdal Ringsløs smørsopp Suillus granulatus Arve Græsdal Gråsvart kremle Crf.Russula albonigra NT Arve Græsdal Rynkebrunpigg Hydnellum scrobi- DD Arve Græsdal Rapport 2006:85 19

20 Svart trompetsopp culatum Craterellus cornucopioides Arve Græsdal Lakrismusserong Trichloma apium NT Arve Græsdal notat udatert Arve Græsdal Området benyttes mye til friluftsliv med bl.a. lavvo som er satt opp, og det er et nettverk av stier i området. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: rynkebrunpigg Hydnellum scrobiculatum (DD), svartsølvpigg Phellodon niger (NT), lakrismusserong Trichloma apium (NT), kalkskog (VU). Verdsetting: Funn av flere og rødlistede og kravfulle arte, og en sårbar vegetasjonstype, samt antatt godt potensiale for flere rødlistearter,gjør at vi samlet sett under litt tvil setter verdien til svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn:. Det bør ikke foretas noen former for hogst, og død ved bør få ligge i ro. Bremsrud (lokalitet 6) UTM: PM Naturtype: Kalkskog, edelløvskog Verdi: Svært viktig A Trusler: Hogst Feltsjekk: HF og Arve Græsdal , AG , AG Beliggenhet: Lokaliteten ligger vestvendt i lia med grense mot det gjengrodde kulturlandskapet ved Bremsrud. I nord og løst blir området raskt fattigere med større innslag av furu, mens i sør er grensen mer diffus, mot yngre granskog. Områdebeskrivelse: Lokaliteten er en rik granskog med innslag av edelløvtrær som alm, ask, lind og hassel. Bakkevegetasjonen er rik og lågurtpreget med liljekonvall, blåveis, knollerteknapp, trollhegg og teiebær. Området har lite død ved. Skogen er flersjiktet med åpne glenner med fravær av riktig gamle trær. Det er tidligere gjort funn av flere kravfulle og dels rødlistede marklevende sopparter som gråkjuke (NT), blek korallsopp, blå brunpigg, skarp rustbrunpigg, beltebrunpigg, vrangstorpigg (VU), skjeggfrynsesopp og liten fagervokshatt (Arve Græsdal notat udatert). I tillegg kommer blodkjuke på furu. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Gråkjuke Boletopsis leucomelaena (NT), vrangstorpigg Sarcodon lundelli (VU). Kalkskog er vurdert som noe truet (VU) og alm lindeskog er vurdert som hensynskrevende vegetasjonstype (LR). Rapport 2006:85 20

21 Verdsetting: Området verdsettes til svært viktig (A) som følge av et par funn av rødlistede sopper, deriblant en truet art. I tillegg er det forekomst av to rødlistede vegetasjonstyper. Skjøtsel og hensyn: Det bør ikke foretas noen former for hogst, og død ved bør få ligge i ro. Bremsrud øst (lokalitet 7) UTM: PM Naturtype: Granskog Verdi: Uprioritert Trusler: Hogst Feltsjekk: HF og Arve Græsdal Beliggenhet: Lokaliteten omfatter et flatere parti i den vestvendte skråningen øst for Nøklevann. Avgrenses i nord, øst og sør mot fattigere furuskogsområder. I vest er avgrensningen mindre klar. Områdebeskrivelse: Lokaliteten er en rik granskog som delvis har blitt flatehogd og delvis er tynnet i løpet av siste 1-2 år. Det ligger nå igjen mye hogstavfall fra felling av grantrær. Tidligere er det funnet sopper som praktslørsopp, gulnende slørsopp, gråkjuke (NT) og gulbrun storpigg (NT) (Arve Græsdal notat udatert). Innslag av furu i området. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Gråkjuke Boletopsis leucomelaena (NT), gulbrun storpigg Sarcodon verispellis (NT) Verdsetting: Området er vanskelig å verdisette som følge av ganske fersk hogstpåvirkning. Det settes derfor her bare uprioritert som verdi, og anbefales at lokaliteten oppsøkes på nytt i en god soppsesong innenfor en tidshorisont på 10 år, for å sjekke om noen av de kravfulle og rødlistede artene fortsatt forekommer her. Skjøtsel og hensyn:. Det bør ikke foretas noen ytterligere former for hogst her inntil naturverdiene er bedre klarlagt. Fjellstadputten øst (lokalitet 8 B) UTM: PM Naturtype: Rik sumpskog Verdi: Viktig B Trusler: Hogst Feltsjekk: HF og Arve Græsdal , AG Rapport 2006:85 21

22 Beliggenhet: Lokaliteten ligger inntil lysløypa som avgrenser denne mot sør. I vest nord og øst avgrenses lokaliteten av tørrere mark med generelt yngre granskog. Områdebeskrivelse: Lokaliteten er en rik gransumpskog som tidligere har blitt grøftet. Grøftene fungerer også i dag. Av andre treslag ble det registrert rogn. Skogen har mye død granved i ulik nedbrytningsfase. Skogen er ganske åpen med dårlig sjiktning. Noe plukkhogst har trolig vært foretatt tidligere. Arter som trollurt, hengeving, knollerteknapp, blåveis og teiebær indikerer relativt god næringsstatus. Mosen grønsko (VU) og soppen Skeletocutis carneogrisea ble registrert på granlæger. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: Grønsko Buxbaumia viridis (VU). Rik sumpskog er vurdert som sterkt truet (EN) Verdsetting: Området verdsettes til viktig (B), siden det er forekomst av en rødlistet mose samt rødlistet vegetasjonstype. Skjøtsel og hensyn: Det bør ikke foretas noen former for hogst, og død ved bør få ligge i ro. Grøfta som drenerer mot øst bør fylles for å gjenskape sumpskogen. Fjellstadbakken-Ødegården (lokalitet 8) UTM: PM Naturtype: Kalkskog Verdi: Lokalt viktig C Trusler: Hogst Feltsjekk: HF og Arve Græsdal , AG , AG Beliggenhet: Lokaliteten omfatter yngre granskog på begge sider av lysløypa. Avgrensingen i sør er gjort mot mer grunnlendt furuskog, mens den mot nord er diffus. Områdebeskrivelse: Lokaliteten omfatter en ensaldret granskog i hogstklasse III, sannsynligvis kommet opp etter en tidligere flateavvirkning. Granskogen er tett og det er tilnærmet fraværende feltsjikt. Vurdering av vegetasjonstyper er derfor vanskelig. Under feltarbeid august 2006 ble det gjort ett funn av signalarten duftbrunpigg. Tidligere er rødlistearten gulbrun storpigg (NT) registrert i området av Arve Graæsdal ( ). For øvrig er også oransjebrunpigg, fagerbrunpigg og rank korlallsopp registrert fra området (AG ). Ut fra artsfunnene på sopp er dette trolig en kalkskog. Rødlistearter og truete vegetasjonstyper: gulbrun storpigg Sarcodon vercipellis (NT), kalkskog er vurdert som noe truet (VU) vegetasjonstype. Verdsetting: Til tross for en skogstilstand med ensartet granskog er området vurdert til å ha lokal verdi(c) da det er funnet rødlistet sopp i området og kalkskog er en noe truet vegetasjonstype (VU). Rapport 2006:85 22