J. Børve / Grønn kunnskap 9 (4) 113
|
|
- Marianne Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 J. Børve / Grønn kunnskap 9 (4) 113 Bitterròte i eple Jorunn Børve / jorunn.borve@planteforsk.no Planteforsk Ullensvang forskingssenter 5781 LOFTHUS Samandrag Angrep av bitterrote på eple etter ei tid på kjølelager er ikkje uvanleg og synest kanskje å vera meir vanleg no enn det var før. Dette kan skuldast endringar i fungicidbruk eller at sortane me dyrkar no er meir mottakelege for denne sjukdomen. Biologien til sjukdomen er ikkje undersøkt under norske tilhøve, men denne artikkelen gjev eit kort oversyn over kunnskap frå andre land. Bitterròtesoppen likar varme og fuktige tilhøve ved infisering og smitten vert spreidd med vassdropar. Hovudsmittekjeldene i andre land er kreftsår og mumifiserte eple. Tilrådde tiltak er fjerning av smittekjelder og sprøyting med fungicid heile sesongen. Sidan bitterròte-soppen er varmekjær vil slike sprøytingar i Noreg vera mest aktuelle frå bløming og fram mot hausting. Innleiing Gloesporiumròte var tidlegare eit samleomgrep på tre ulike soppar som gav fruktròte i eple. Namnet på desse soppane har no vorte endra, og Gloesporiumròte er ikkje lenger eit naturleg samleomgrep, sjølv om det stadig vert nytta. I Noreg nyttar me kjølelagersopp som namn på fruktsjukdomane frå to av desse soppane, medan den tredje har eit breiare vertsspekter. Denne soppen er årsak til sjukdomen bitterròte. Når me i seinare tid har byrja å snakka om angrep av bitterròte på eple så har mange trudd at dette er noko nytt. Det er det ikkje, bitterròte vart funne spreidd både på Aust- og Vestlandet i Noreg i tidlegare granskingar (Gjærum et al., 1967), men syntest då å vera meir vanleg på Vestlandet (Ramsfjell, 1951). Seinare undersøkingar synte at bitterròte på eple ikkje var vanleg korkje på Aust- eller Vestlandet (Landfald, 1983). Sjølv om det kanskje synest unødvendig å vita skilnad mellom desse soppane på lagra frukter, er det viktig at me veit kva som er den viktigaste årsaka til ròte i dei ulike felta for å kunne setja inn best mogelege tiltak både før og etter hausting. Bitterròte skuldast angrep av soppane Colletotrichum gloeosporioides eller Colletotrichum acutatum. Desse to soppane kan ikkje skiljast ved hjelp av
2 114 J. Børve / Grønn kunnskap 9 (4) symptom på fruktene og vanskeleg ved andre metodar enn molekylære. Ved bruk av molekylære metodar har alle isolata frå eple i Norge vorte karakteriserte som C. acutatum, dette tilliks med isolat frå andre fruktartar (Sonja Klemsdal, Planteforsk Plantevernet, pers. komm.). Biologi Bitterròte er utbreidd i alle kommersielle dyrkingsområde for eple (Sutton, 1990), men er spesielt viktig i søraustlege område av USA (Sutton & Shane, 1983; Biggs & Miller, 2001). I slike dyrkingsområde med varmt og fuktig klima vert dette rekna for å vera ein sommarsjukdom, dvs. at symptoma på sjukdomen utviklar seg før fruktene vert hausta (Sutton et al., 1994). Under våre klimatilhøve ser ikkje dette ut til å vera vanleg. Vanlegvis utviklar symptoma seg etter ei tid på kjølelager. På same måte som kjølelagersopp-infeksjonane viser bitterròte-infeksjonane seg som runde og brune nedsokne flekkar, men i motsetnad til kjølelagersopp som har ljos sporulering utviklar ofte bitterròteinfeksjonane ein fuktig, oransje sporemasse. Likevel er det vanskeleg å skilja desse berre ved å sjå på symptoma på fruktene. Soppen overvintrar som mycel, sporehus i daud ved, mumifiserte eple, kreftsår og gamle fruktstilkar (Burrill, 1907; Roberts, 1918; Taylor, 1971; Sutton, 1990). I tillegg er soppen funne på epleknoppar og seinare på blomedelar av eple i Brasil (Bernardi et al., 1983). Når det regnar vert sporane spreidde med vassdropar til mottakeleg vev. I forsøk i Georgia, USA fann Taylor (1971) og Noe & Starkey (1982) at infeksjonar av bitterrote kan etablerast heilt frå før bløming til hausting. I forsøk i North Carolina, USA vart det ikkje funne noko skilnad i mottakelegheit hjå epla gjennom sesongen (Shane & Sutton, 1981). Colletotrichum sp. krev varme og fuktige tilhøve for å angripa. Difor er 10 C sett som nedre grense for at det kan verta danna infeksjonar av C. acutatum på mandlar (Dieguez Uribeondo et al., 2004). Det manglar kunnskap om kor lang væteperiode som er nødvendig ved ulike temperaturar på grøne eple for å etablera infeksjonar. Men undersøkingar på grøne jordbær har vist at 35 timar med væte er naudsynt for å få 50% infeksjon ved 15 C. Ved 20 C var vætetida redusert til 20 timar (Wilson et al., 1990).
3 J. Børve / Grønn kunnskap 9 (4) 115 Tiltak mot bitterròte Å velgja ein sort som er lite mottakeleg for angrep av bitterròte er eit godt førebyggjande tiltak. Sortsskilnader i mottakelegheit er rapportert frå andre land, men ikkje undersøkt på dei vanleg dyrka sortane i Noreg. Fjerning av smitte er tilrådd tiltak i USA. Dette vil i hovudsak vera mumiefrukter, daud ved og kreftsår. Mumiefrukter er ikkje undersøkt for smitte under norske tilhøve, men frå USA vert det hevda at både frukter i trea og på bakken kan spreia smitte neste år (Roberts, 1918). Smitte på knoppar er vanskeleg å fjerna. Det lettaste er å unngå at infeksjonar vert etablert året før. Kva som er den viktigaste smittekjelda i norske epletre er ukjent. Somme stader held eit vanleg sprøyteprogram mot skurv også bitterròteangrepa nede, andre tilrår jamleg sprøyting mot denne soppen, dvs. med dagar mellomrom heile sesongen. Sesongen 2004 vart det registert sterkt angrep av bitterròte på eple i mange felt. Temperaturen var over normalen i mai, august og september, medan registrert nedbør var over normalen i mai, juni og september og under i juli (Tabell 1). Det var fleire periodar med nedbør i fleire påfølgjande dagar som truleg hadde høg nok temperatur til at bitterròte-soppen hadde god sjanse til å etablera infeksjonar. Sprøyteplanane i tre ulike felt med Aroma og periodane for når det var gode tilhøve for soppen vart samkøyrt i Det var ikkje råd å finna eit mønster i når infeksjonane kunne ha skjedd og når det var god dekning av fungicid. Dette heng gjerne saman med at tidspunktet for når infeksjonane vert etablert. For kjølelagersopp er det dei sist etablerte infeksjonane som gjev mest ròte på lager. Viss dette er tilfelle for bitterròte er det viktig å utføra ei førebyggjande sprøyting så nær opp mot hausting som mogleg. Tabell 1. Temperatur ( C) og nedbør (mm) i vekstsesongen 2004, registrert ved klimastasjonen på Planteforsk Ullensvang, Lofthus. Mai Juni Juli August September T( C) N(mm) T( C) N(mm) T( C) N(mm) T( C) N(mm) T( C) N(mm) , , , , ,5 150 Normal 10, , , , ,5 157 Av dei fungicida som er tilgjengelege på den norske marknaden har forsøk i Noreg synt at Delan (ditianon) har god verknad mot bitterròte på søt- og surkirsebær (Børve og Stensvand, upubl. data). Mest truleg vil også Euparen (tolylfluanid), Baycor (bitertanol) og Topsin (tiofanatmetyl)
4 116 J. Børve / Grønn kunnskap 9 (4) ha verknad mot bitterròte. I felt med smitte av bitterròte vil det vera nyttig å inkludera desse fungicida i skurvprogrammet. Sprøyting med ulike kalsiumsalt kan vera eit alternativ til fungicid. Forsøk i Virginia, USA har synt at slike sprøytingar reduserte bitterròte på fruktene (Biggs, 1999). Konklusjon I felt med kjent smitte av bitterròte i seine eplesortar bør fungicid med verknad mot bitterròte nyttast i skurvkampen. Sidan bitterròte-soppen er varmekjær vil slike sprøytingar vera mest aktuelle frå bløming og fram mot hausting. Det finst ikkje nok kunnskap til å tilrå eit spesielt sprøytetidspunkt eller varsla angrep. Heller ikkje er dei viktigaste smittekjeldene kartlagt i norske epletre og beste måte for å fjerna smitte er difor ukjent. Litteratur Bernardi, J., Feliciano, A. & De Assis, M Ocorr?ncia de Glomerella cingulata (Colletotrichum gloeosporioides) nas gemas florais e flores de macieira [Occurrence of Glomerella cingulata (Colletotrichum gloeosporioides) in dormant floral buds and flowers of apple.] Pesg. agropec. bras, Brasilia 18: Biggs, A.R Effects of calcium salts on apple bitter rot caused by two Colletotrichum spp. Plant Dis. 83: Biggs, A.R. & Miller, S.S Relative susceptibility of selected apple cultivars to Colletotrichum acutatum. Plant Dis. 85: Burrill, T.J Bitter rot of apples. Botanical investigations. Bulletin University of Illiois Agricultural Experiment station 118: Dieguez-Uribeondo, J., Förster, H. & Adaskaveg, J.E Temperature-wetness relationships for Colletotrichum acutatum infections on almond blossoms and leaves. APS meeting abstract. Phytopathology 94:S25. Gjærum, H.B., Landfald, R. & Hirvonen-Semb, A Sopper, nye eller lite kjente årsaker til råter i norske epler. Forskning og forsøk i landbruket 18: Landfald, R., Kjølelagersopp i norske epler. Meldinger fra Noregs landbrukshøgskole 62(19):8pp. Noe, J.P. & Starkey, T.E Relationship of apple fruit maturity and inoculum concentration to infection by Glomerella cingulata. Plant Dis. 66: Ramsfjell, T Soppsjukdommer på eplefrukt. Frukt og Bær 4: Roberts, J.W The sources of apple bitter-rot infections. Department of Agriculture. Bulletin pp.
5 J. Børve / Grønn kunnskap 9 (4) 117 Shane, W.W. & Sutton, T.B Germination, appresorium formation, and infection of immature and mature apple fruit by Glomerella cingulata. Phytopathology 71: Sutton, T.B Bitter rot. In: Jones, A.L. & Aldwinkle, H.S. (ed.), Compendium of apple and pear diseases, pp APS Press, USA. Sutton, T.B. & Shane, W.W Epidemiology of the perfect stage of Glomerella cingulata. Phytopathology 73: Sutton, T.B., Filajdic, N. & Brown, E Current status of the management of summer diseases of apples. Norwegian Journal of Agricultural Science. (Supplement No 17): Taylor, J Epidemiology and symptomalogy of apple bitter rot. Phytopathology 61: Wilson, L.L., Madden, L.V. & Ellis, M.A Influence of temperature and wetness on infection of immature and mature strawberry fruit by Colletotrichum acutatum. Phytopathology 80:
Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve
Work on storage diseases on apple by Bioforsk Jorunn Børve Apple storage in Norway Short time storage (until December 1 or February for juice) Ordinary cold storage MA and CA? Aroma main cultivar, new
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod
DetaljerLagersjukdomar i eple og pære. Arne Stensvand og Jorunn Børve Bioforsk Plantehelse
Lagersjukdomar i eple og pære Arne Stensvand og Jorunn Børve Bioforsk Plantehelse Epleskurv (Venturia inaequalis) Skurvflekkar på blad og frukter Greinskurv Skurvflekkar på blad viktig smitte for frukter
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerRutine for endring og omstilling i Samnanger kommune
Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune Vedteken av arbeidsmiljøutvalet 03.11.2014 Innhald 1 INNLEIING OG MÅLSETTINGAR... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Heimel for rutinen... 3 1.3 Målsettingar...
DetaljerTransport til slakteri kan vi bli betre?
NSG - Norsk Sau og Geit Transport til slakteri kan vi bli betre? Forfatter Inge Midtvei, spesialveterinær, Animalia Sammendrag Noreg har om lag like låg andel transportdøde sau og lam som Storbritannia,
DetaljerNy kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?
Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg? Litt om denne økta Intro og litt om tankane bak dette møtet Kva er stoda i dei ulike kommunane Moglege kommunemodellar i vårt
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerKryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004
Kryddertimian (Thymus vulgaris), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Åtte sortar av kryddertimin
DetaljerAlternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær
Alternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær Arne Stensvand, Belachew Asalf (), Aruppillai Suthaparan (NMBU), David Gadoury (Cornell University), Natalia Peres (University of Florida 18.03.2016
DetaljerTiltak for redusert bruk av kjemiske middel mot gråskimmel i jordbær
Tiltak for redusert bruk av kjemiske middel mot gråskimmel i jordbær ARNE STENSVAND GUNN MARI STRØMENG Planteforsk Plantevernet 79 Samandrag Gjennom eit 4-årig prosjekt ( Miljøvennlige tiltak mot gråskimmel
DetaljerPsykologisk Førstehjelp - barneskulen. Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar
Psykologisk Førstehjelp - barneskulen Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar 0 Psykologisk Førstehjelp Kan eg gjera noko sjølv for å bli meir trygg, modig og glad? Du kan læra deg
DetaljerÅ lykkast med økologisk fruktproduksjon
Å lykkast med økologisk fruktproduksjon Kva skal til for å lykkast med økologisk fruktproduksjon? Registreringar av avling, omsetting og arbeidstid gjev noko informasjon, men like viktig er økodyrkarar
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Ogna skule 2015 2018
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Ogna skule 2015 2018 Reglar mot mobbing 1) Me skal ikkje mobba andre 2) Me skal hjelpa andre som vert mobba 3) Me skal vera saman med elevar som er aleine 4) Viss me veit at nokon
Detaljer18. Har det vore stor interesse i bygda eller grenda for slike møte, og har slike val ført til bygdestrid? Kva galdt i tilfelle striden?
Norsk etnologisk gransking Bygdøy i mars 1962 Emne nr. 88 MØTESTADEN 1. Kor mange møtehus eller møtesalar er det i Dykkar bygd? Vi vil gjerne at De skal nemna talet så nøgje De kan. De skal ikkje rekna
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
Detaljer2. Stabilitet. Vikahammaren hyttefelt, Boggestranda Nesset Skredfarevurdering
For enklare oversikt er skjeringane nummerert frå 1 til 4, sjølv om det i utgangspunktet er ei kontinuerleg bergblotting. Overflata til bergskjering 1 og 3 går omtrent vinkelrett ut mot hamna og for 2
DetaljerNorsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt
Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Presentasjon og litt resultat frå prosjektet m/ delprosjekta: Utfordringar i økologisk fruktdyrking Informasjon
DetaljerKlimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,
Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre
DetaljerJordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge
132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har
DetaljerSkredproblem i varslingsregion Sunnmøre
Skredproblem i varslingsregion Sunnmøre Statistikk frå varsom.no og Regobs.no 2012-2015 Informasjon frå spørjeundersøking hausten 2015 Skredkonferansen 2015 Christer Lundberg Nes Presentasjonen Skredproblem
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)
DetaljerProsjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler»
Fastsetjing av haustetidsvindauge i norsk fruktdyrking Endre Bjotveit Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler» Systematisering av arbeidet med haustetidsprognosar Fastsetjing av haustetidsvindauge
DetaljerUsikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.
Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet
Detaljerwww.annebjorkedal.com
www.annebjorkedal.com Healing, telepati og trance. Korleis verkar det, og kvifor. Eg tek deg med inn i ei verd der vi ikkje berre fyk av stad på energiane sine venger, meir elle mindre forførte av vår
DetaljerVeterinærinstituttet Norwegian VeterfriItçIute
Norwegian VeterfriItçIute Kontaktpersonar for rådyrinnsamlinga 2002 RISOR KOMMUNE fjjli LO/"'H- 2 8 JUL 2011 Oslo Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum - 0106 Osto albord 23 21 60 00 - Faks 23 21 60 01
DetaljerTeknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008
Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for
DetaljerEr soppsjukdomar nokon trussel for juletreproduksjonen av edelgran?
93 Er soppsjukdomar nokon trussel for juletreproduksjonen av edelgran? Venche Talgø, Arne Stensvand / venche.talgo@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Innleiing På landsbasis kjem berre 50-60 % av
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.
Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerInntekt i jordbruket 2013
Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerVESLEFRIKK. Ingrid, Elvira, Adam, David, Elena, Sofie, Anita, Mathilda. Emil, Odin, Frida, Oda, Celine, Aurora, Alvin, Pernille, Jonathan
Månadsbrev september 2014 VESLEFRIKK Tida fyk fort og allereie er det godt ut i september. Denne fyrste tida har det vore mykje leik både ute og inne. Det har vore lagt opp til at barna skal få skapa gode
DetaljerRAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE
Arkivref: 2011/1036-18202/2011 Saksh.: Kari Nygard Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato Kommunestyret RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE Innstilling:
DetaljerStrategiar mot skurv i økologisk epledyrking. Arne Stensvand
Strategiar mot skurv i økologisk epledyrking Arne Stensvand Livssyklus til epleskurv-soppen (Venturia inaequalis) Overvintrar i gamle blad på bakken eller som greinskurv Askosporar spreidde over lange
DetaljerTRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?
Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?
DetaljerPlommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren
Plommedyrking og plantehelse i plomme Gaute Myren Lier 2006-12 Mars Mai Juli Oktober 26.10.2012 Gaute Myren 2 Klima i 2012 Oversikt over temperatur og nedbør 1.mai til 1.september i ulike fruktdistrikt.
DetaljerKvalitetsundersøking våren 2014
Kvalitetsundersøking våren 2014 Oppvekst og kultur 1 Innhaldsliste: Innleiing s. 3 Administrasjon medarbeidarundersøking s. 4 Medarbeidarundersøking s. 5 Brukarundersøking barnehagar s. 6 Brukarundersøking
DetaljerPrøving av nye jordbærsortar for konsum og industri
600 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd.
Detaljer8. MOTTAK AV NYTILSETTE OG SLUTTSAMTALE FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN
Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN 8.1 INFORMASJON / INTRODUKSJON AV NYTILSETTE Førsteinntrykket på arbeidsplassen vil prega oss i lang tid framover. Det er difor viktig
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerI klasserommet KLASSEROMSFORSKNING
I klasserommet av peder haug I denne artikkelen går Peder Haug i detalj inn på korleis aktiviteten i skulen varierer med tid og fag. Resultata tyder på at det faglege læringstrykket er moderat. Det kan
DetaljerSoppsjukdomen heggeflekk- eit litteraturoversyn
Soppsjukdomen heggeflekk- eit litteraturoversyn Jorunn Børve, Planteforsk Ullensvang forskingssenter jorunn.borve@planteforsk.no Samandrag Heggeflekk er den mest alvorlege soppsjukdomen på surkirsebær.
DetaljerInformasjonsgrafikk, Essay 2. Utvikling og design av skjema Håvard Hvoslef Kvalnes, 13hbmeda, 131051
Utvikling og design av skjemaer dreier seg om noe mer enn grafisk «blankettkonstruksjon» og tekniske løsninger tilpasset vår «digitale tidsalder». Hva menes med dette utsagnet? Grei ut og belys (ved bruk
DetaljerGråskimmel i jordbær
Gråskimmel i jordbær Kva har vi lært av tidlegare forsking og forsøk; og kva har vi gløymt? Arne Stensvand, Gunn Mari Strømeng og Håvard Eikemo, Bioforsk Linda Hjeljord og Arne Tronsmo, UMB Livssyklus
DetaljerRAPPORT FRÅ KONVERTERINGSPROSJEKT 2008, DET NORSKE INSTITUTT I ATHEN (NIA)
RAPPORT FRÅ KONVERTERINGSPROSJEKT 2008, DET NORSKE INSTITUTT I ATHEN (NIA) Bakgrunn: Ved NIA fins Professor Johannes Triantaphyllopous bibliotek, innlagt i Micromarc katalogsystem. Gjennom fleire år har
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerStatsråden. Deres ref Vår ref Dato
Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 14/3598-23 27.11.2015 Fjell kommune - motsegn til reguleringsplan for Snekkevika / Brattholmen, del av gnr/bnr 4/724,
DetaljerIvar S. Ertesvåg august 2002 Institutt for mekanikk, termoog
Fuktig luft Ivar S. Ertesvåg august 2002 Institutt for mekanikk, termoog fluiddynamikk, NTNU ivar.s.ertesvag@mtf.ntnu.no 1 Bakgrunn Føremålet med dette notatet er å forklare oppbygging og bruk av Mollier-diagrammet
DetaljerForfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.
Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshusa Dato: 12.06.2013 Tid: Kl. 11:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell
Detaljer. Vår dato Vår referanse Austevoll Kraftlag BA 01.12.2009 Revisjon
Side 1 av 6 Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag 3 6. Anleggsbidraget sitt innhald 4 6.1. Anleggsbidrag
DetaljerKorleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?
Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Arne Stensvand, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Plantehelse John-Erik Haugen og Frank Lundby, Nofima Divisjon Mat Trong for jordbær til norsk
DetaljerSeglingsprogram 2015
Seglingsprogram 2015 1. Reglar ISAF`s kappsseglingsreglar 2013-2016 (RRS), aktuelle klassevedtekter og dette seglingsprogrammet for Hjeltefjorden Eintypeserie 2015. 2. Tryggleik, ansvar og forsikring Regattaen
DetaljerSar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004
Sar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Sar (Satureja hortensis),
DetaljerRAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012
Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.
DetaljerKva kan vi læra av valdeltakinga ved lokalvalet i haust? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)
Kva kan vi læra av valdeltakinga ved lokalvalet i haust? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) 1 Politikk for meir demokrati Korleis gjera folkestyret betre? Kva for reformer trengst? Korleis auka den
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
DetaljerKvam herad. Samandrag: Denne saka gjeld tre moment i samband med årsavslutning for 2003.
Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 09.03.2004 KJHE Kvam formannskap 04.05.2004 076/04 KJHE Kvam heradsstyre 25.05.2004 059/04 KJHE Kvam
DetaljerPraktiske utfordringar ved forskingssamarbeid mellom industri og akademi. Frank Nilsen Institutt for Biologi
Praktiske utfordringar ved forskingssamarbeid mellom industri og akademi Frank Nilsen Institutt for Biologi Eigen bakgrunn Arbeid ca. 10 år ved Havforskingsinstituttet -Forsking & forvaltningsråd Ved UiB
DetaljerOptimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland
Optimal høgde og plantettleik ved produksjon av bringebær i veksthus Åge Jørgensen, Bioforsk Særheim Toppe-høgde friland Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg og Jørn Haslestad, 2006 1 Tal skot pr m rad Arnfinn
Detaljer657 000 tapte årsverk i 2012
// 657 000 tapte sverk i 2012 657 000 tapte sverk i 2012 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2012 var det 5 600 færre tapte sverk på grunn av dleg helse eller mangel på ordinært arbeid
DetaljerAlderspensjonistar som bur i utlandet
Alders som bur i utlandet Av: Od d b j ø r n Ha g a Samandrag Talet på alders som bur i utlandet har auka mykje dei siste åra. I 199 var dei færre enn 6, i 27 om lag 27. Talet veks jamt med knapt 1 5 i
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerVELKOMEN SOM FIBERKUNDE HOS TUSSA FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL.
VELKOMEN SOM FIBERKUNDE HOS TUSSA FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. TUSSAFIBER VELKOMEN SOM FIBERKUNDE Dette heftet vil gi deg litt informasjon om det arbeidet som skal gjerast for å få lagt fiber inn
DetaljerSJØPOSTEN. September 2012
SJØPOSTEN September 2012 Hei! Nå er me alt kome til september, og mange har kome godt i gang med innkøyringa. Me ser at dei aller fleste har byrja å bli trygge på sin avdeling og dei vaksne som er der.
DetaljerFylkesprognose Sogn og Fjordane 2014
Fylkesprognose Sogn og Fjordane 214 www.sfj.no Samandrag Fylkeskommunen har utarbeidd ein prognose over folketal og bustadbehov i Sogn og Fjordane fram til 23. Prognosen viser at det i 23 vil vera 117
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 99-9 var laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,
DetaljerJaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid».
Hei hå, no er det jul igjen! Jaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid». Me har no avslutta prosjektet «Familien min» og vil oppsummera litt.
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerVortemjølkrust i norske julestjerner i 2006
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 5 2007 Vortemjølkrust i norske julestjerner i 2006 Kartlegging og innleiande undersøkingar Brita Toppe, Venche Talgø, Maria L. Herrero, Halvor B. Gjærum og Arne Stensvand Bioforsk
DetaljerMånadsbrev for Oransje, mars 2016.
Månadsbrev for Oransje, mars 2016. Oppsummering/ evaluering av månad.. Språkutvikling Leik Prosjektarbeid 1. mars feira me Barnehagedagen 2016. Slagordet i år var «Les høgt for oss», noko som passa godt
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerLUNGEAVDELINGA VELKOMMEN
LUNGEAVDELINGA VELKOMMEN HELSE 1 BERGEN Haukeland universitessjukehus KJÆRE PASIENT OG PÅRØRANDE I dette heftet finn du informasjon som er aktuell for deg som er pasient på ein av våre sengepostar. Vi
DetaljerMineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.
Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret
Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje
DetaljerSvartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
DetaljerNAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sjukefråværet, styrkje jobbnærværet og betre arbeidsmiljøet
NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sjukefråværet, styrkje jobbnærværet og betre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartnar for eit inkluderande arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finst i alle fylke og
DetaljerSTIMULERINGSMIDLAR FOR 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, om lag tre gonger så mykje som
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.
Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av
DetaljerDykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012 Høyring - Forslag til
DetaljerKLAGE LØYVE TIL UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG TIL JULETREPRODUKSJON PÅ EIGEDOMEN GNR. 110, BNR 49 I KRISTIANSAND KOMMUNE
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Vest-Agder fmvapostmottak@fylkesmannen.no 20. januar 2015 KLAGE LØYVE TIL UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG TIL JULETREPRODUKSJON PÅ EIGEDOMEN GNR. 110, BNR 49 I KRISTIANSAND
DetaljerSAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
DetaljerPrøveutviklere omfatter både de som utvikler og administrerer prøver, og de som tar politiske beslutninger for bestemte prøver.
Norsk bokmål og nynorsk ALTEs Praksiskodeks Innledning I 1994 bestemte ALTE-medlemmene at det var nødvendig å innføre en formell Praksiskodeks som både ville definere kvalitetskrav som nåværende og framtidige
DetaljerFylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.
Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 19.04.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2016/3762 331.1 Dykkar referanse Odda kommune, Opheimsgata 31, 5750 Odda ODDA KOMMUNE - BUDSJETT
DetaljerTiltak mot epleskurv
Tiltak mot epleskurv Arne Stensvand og Håvard Eikemo, Bioforsk Plantehelse Livssyklus til epleskurvsoppen Overvintrar i gamle blad på bakken eller som greinskurv Askosporar spreidde over lange avstandar
DetaljerRutine for oppfølgingsmøte:
Rutine for oppfølgingsmøte: Oppfølgingsplan, seinast etter 4 veker: Oppfølgingsplan skal vere utarbeidd seinast etter 4 veker sjukemelding, uansett gradering. Denne skal utarbeidast av leiar og medarbeidar
DetaljerFrukt Plantevern. Frukttrekreft og risiko for fruktråte
1 Frukttrekreft og risiko for fruktråte Frukt Plantevern Resultat frå eit lite sprøyteforsøk med ulike kjemiske plantevernmidlar og tidspunkt rundt blomstring i 'Summerred' og 'Raud Gravenstein'. Frukttrekreft
DetaljerSynnøve Hunnes -einingsleiar Fellestenestene Tove Lilleås -fagleiar arkiv
Synnøve Hunnes -einingsleiar Fellestenestene Tove Lilleås -fagleiar arkiv Sykkylven www.skaparglede.no Organisasjonskart RÅDMANN Kommunalsjef -Kommunalsjef-Økonomisjef Fellestenestene - Rådmannens stab
DetaljerSJUKE BARN I BARNEHAGEN
SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å
DetaljerSkule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule
Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Innlegg ved: Innlandets utdanningskonferanse,
DetaljerSogn og Fjordane krets av NSF JOTA/JOTI
JOTA/JOTI Førde, mars 2008 Hei, speidarar, leiarar eller andre som no sit med dette vesle «heftet», enten i digital- eller papirform. På Sogn og Fjordane sin JOTA/JOTI i 2007, som var på Fagerneset, mellom
Detaljer