Oslo kommune. Slik styres Oslo

Transkript

1 Oslo kommune Slik styres Oslo

2 2

3 Innhold Kort om Oslo 4 Styringssystemet i Oslo 5 Parlamentarisme 5 Bystyret 5 Bystyrets komiteer 7 Bystyrets sekretariat 7 Ordføreren 7 Heltidspolitikere 7 Lovbestemte politiske utvalg 8 Styrer, råd og utvalg 8 Byrådet 9 Bydelene 10 Byens økonomi 10 Kommunale etater, foretak og aksjeselskap 11 Statlig tilsyn og kontroll 11 Sentrale årstall i Oslos historie 12 Ord og uttrykk 14 3

4 Kort om Oslo Oslo fikk sin første bymessige bebyggelse omkring år Det var Oslos naturlige havnemuligheter og et rikt oppland som gjorde at byen vokste frem nettopp her hvor den ligger i dag. Fremveksten av kongemakten og kirken bidro til å befeste bydannelsen. På slutten av 1200-tallet ble Oslo permanent hovedstad. I 1624 brant den gamle byen under Ekeberg. Kong Christian IV bygde opp byen igjen ved Akershus festning og kalte den Christiania. I 1925 fikk byen tilbake sitt gamle navn Oslo. I dag har Oslo rundt innbyggere. Byens samlede areal utgjør ca. 453 km 2, hvorav 75 prosent er skog, sjøer og elver. De store rekreasjonsområdene hovedstaden har, inkludert 40 øyer i Oslofjorden, legger til rette for et bredt spekter av friluftsaktiviteter. Industri, skipsverft og mekaniske verksteder utgjorde størstedelen av Oslos næringsliv etter andre verdenskrig. I dag er Oslo en by der de fleste jobber med forretningsvirksomhet eller tjenesteyting. Den fysiske utformingen av byen er under endring. Deler av Oslo åpnes mot fjorden. Området fra Frognerkilen i vest til Ormundsundet i sørøst endrer karakter. Her vil vi i de neste årene se nye boliger, parker og offentlige tilbud. Sentralt i Bjørvika bygges hele Norges opera, og på den gamle Vestbanetomten i Vika får byen et nytt kulturhus og hovedbibliotek. Veisystemet i byen har blitt utvidet kontinuerlig de senere år, blant annet med tunneler, omkjøringsveier og reguleringer for å bedre trafikkavviklingen, miljøet og sikkerheten. Årlig finner mange betydelige arrangementer sted i Oslo. Av de mest kjente er utdelingen av Nobels fredspris i Oslo rådhus. Oslo er en idrettshovedstad og vertsby for Holmenkollen Ski Festival, Bislett Games og Norway Cup. I 2011 arrangeres VM på ski i Oslo. 4

5 Styringssystemet i Oslo Parlamentarisme Bystyret er kommunens øverste styringsorgan. Det er Oslos parlament og består av 59 representanter valgt gjennom kommunevalg hvert fjerde år. Sakene som behandles i bystyret blir i hovedsak fremmet av byrådet, og behandlet i en av de fem komiteene som avgir innstilling til bystyret. I bystyrets første møte etter kommunevalget velges ordfører og varaordfører, medlemmer i forretningsutvalget, bystyrekomiteene, kontrollutvalget, valgstyret og klagenemnda. Byrådet er byens regjering og leder kommunens administrasjon. Ordføreren gir oppdraget med å danne byråd til den byrådslederkandidat som har størst mulighet til å få et flertall i bystyret bak sitt byråd. Når byrådet skal settes sammen, står byrådslederen fritt til også å velge personer som ikke er medlem av bystyret. Kravet er at vedkommende er valgbar til bystyret. Det enkelte medlem av byrådet har instruksjonsrett overfor sin administrasjon, og avgjørelsesmyndighet på sitt fagområde innenfor rammen av den myndighet han eller hun er delegert av byrådet. Tilsvarende ordninger gjelder for staten og den enkelte statsråd i regjeringen. Byrådet avgir innstillinger i de saker som fremmes for bystyret og iverksetter bystyrets vedtak. Avgjørelsesmyndighet er i mange saker i Oslo kommune delegert til byrådet, de kommunale etatene, bydelsutvalgene eller til styrene i de kommunale foretakene. Oslo kommune har en parlamentarisk styringsmodell med et byråd som er avhengig av bystyrets tillit. Dette til forskjell fra de fleste andre norske kommuner, som ledes på tradisjonell måte med et formannskap. Det parlamentariske styringssystemet ble etablert i Den tidligere rådmannsfunksjonen ble erstattet av byrådet, som overtok ledelsen av kommunens administrasjon. Det parlamentariske styringssystemet innebærer at bystyret kan stille mistillitsforslag til en av byrådene eller hele byrådet. Får forslaget flertall, må byråden eller byrådet gå av. Byrådet kan også be om bystyrets tillitt ved å stille kabinettspørsmål. Får ikke byrådet bystyrets støtte etter å ha stilt kabinettspørsmål, går byrådet av. Bystyret Valg Bystyret velges hvert fjerde år ved kommunevalg. Det nyvalgte bystyret trer i funksjon så snart som mulig etter valget i september, og senest 1. november samme år. Ansvar og oppgaver Bystyret handler på kommunens vegne i alle saker som ikke er delegert til andre kommunale organer. Bystyret fører overordnet tilsyn med kommunens samlede virksomhet. Det er også bystyret som vedtar kommunens budsjett, både hvor mye som skal bevilges til de ulike formål og hvordan dette skal finansieres. Kommunens inntekter består av skatteinntekter, statlige overføringer og kommunale avgifter. Bystyremøter Bystyret holder normalt sine møter den siste onsdagen i hver måned, fra kl til kl Bystyrets møter er åpne for publikum. Bystyremøtene starter med muntlig spørretime, og behandler deretter sakene som er ført opp på sakskartet. Bystyret kan også gjøre vedtak i saker som ikke er ført opp på sakskartet, forutsatt at møtelederen eller en tredel av de tilstedeværende representantene ikke motsetter seg dette. Vedtaksprotokoll, referat og sakskart fra bystyrets møter ligger på kommunens nettsider 5

6 Mandatfordeling i bystyret perioden : Parti Mandater Det norske Arbeiderparti 18 Sosialistisk Venstreparti 6 Kristelig Folkeparti 2 Venstre 5 Høyre 16 Fremskrittspartiet 9 Rødt (tidl. Rød Valgallianse) 3 Avstemning og vedtak For at bystyret skal kunne fatte et gyldig vedtak, må minst halvparten av representantene være til stede. De fleste saker blir avgjort ved alminnelig flertall. Muntlig spørretime Muntlig spørretime avholdes i begynnelsen av møtet, etter at møtet formelt er satt og dagsorden vedtatt. Her kan bystyrets medlemmer eller de vararepresentanter som deltar i møtet, stille spørsmål til byrådet eller ordføreren. Spørsmålene må gjelde saker som ikke står på det ordinære sakskartet, eller er til behandling i bystyrekomiteene. Innbyggerinitiativ Byens innbyggere har mulighet til å fremme forslag til saker som skal behandles i bystyrets møte. Det er et krav at saken omhandler forhold som gjelder kommunens virksomhet og at saken ikke allerede ligger til behandling i bystyrets organer, eller nylig har blitt behandlet av disse. I tillegg må 300 innbyggere stille seg bak et innbyggerinitiativ. Følgende større saker behandles av bystyret: Kommunens budsjett; herunder å bevilge kommunale midler, fastsette størrelsen på kommunale skatter og avgifter Kommunens økonomiplan Overordnet planlegging Bystyremeldinger Kontrollere og godkjenne kommunale regnskaper og årsberetninger Kommunale vedtekter og forskrifter Regulerings- og utbyggingsplaner Vurdere kommuneplanen en gang i valgperioden Føre tilsyn og kontroll med den kommunale virksomhet Gjennomføre valg eller oppnevninger til styrer, råd og utvalg Spørsmålene må også inngå i de saksområder som naturlig hører hjemme i bystyret. Hvem som er spørsmålsstillere, skal meldes ordføreren senest kl møtedagen. 6

7 Bystyrets komiteer Alle saker som blir tatt opp i bystyret er først behandlet i en av bystyrets komiteer, forretningsutvalget, valgstyret eller i kontrollutvalget. Bystyret avgjør hvor mange komiteer det til enhver tid skal være og hvordan oppgavene skal fordeles mellom dem. Med unntak av de bystyremedlemmene som eventuelt sitter i kontrollutvalget, er alle faste medlemmer i bystyret faste medlemmer i en av bystyrekomiteene. Tilsvarende er varamedlemmer til bystyret også varamedlemmer i en av komiteene. Komiteenes ledere og nestledere er heltidspolitikere. Ordføreren og byrådene har anledning til å møte og tale i komiteene, men har ikke stemmerett. Bystyrets komiteer Byutviklingskomiteen Finanskomiteen Helse- og sosialkomiteen Kultur- og utdanningskomiteen Samferdsels- og miljøkomiteen Publikumsdeltakelse i avgjørelsesprosessen Enhver som har interesser i en sak komiteen har til behandling, kan skrive til vedkommende komite og presentere sitt syn. Talspersoner for organisasjoner, spesielt interesserte grupper og andre parter, kan be om et møte for å presentere sitt syn. Henvendelse om slike deputasjoner rettes til komitesekretærene. Bystyrets sekretariat Bystyrets sekretariat er sekretariat for bystyret, bystyrekomiteene, klagenemnda, valgstyret og forretningsutvalget. Sekretariatet skal legge forholdene til rette for byens folkevalgte. En stor del av dette arbeidet er avvikling av møter, saksbehandling og informasjon. Bystyrets sekretariat er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av stortingsvalg, sametingsvalg, kommunestyrevalg og valg til bydelsutvalg i Oslo. Arbeidet i bystyrekomiteene Komiteenes oppgave er å foreta den forberedende politiske behandlingen av sakene og avgi innstilling til bystyret. Mye av den politiske tautrekkingen foregår i komiteene. Bystyret fatter sjelden vedtak som ikke samsvarer med flertallsinnstillingen fra vedkommende komite, når komiteens sammensetting avspeiler det politiske flertallet i bystyret. Forretningsutvalget bestemmer hvilken komite som skal behandle de enkelte sakene. Komitemedlemmene forbereder merknader og forslag på forhånd og presenterer dem i komitemøtet, eventuelt i merknadsmøter som avholdes før komitemøtet. I mer kompliserte saker kan komiteen oppnevne en arbeidsgruppe, som forbereder saken før endelig behandling i komiteen. Komiteen kan invitere personer til å redegjøre eller orientere i en sak. I tillegg har de anledning til å arrangere åpne eller lukkede høringer for å innhente opplysninger fra sakkyndige fagpersoner i enkeltsaker eller på saksområder. Medlemmene kan også selv ta opp saker i komiteen, med forslag om at komiteen ber byrådet fremme en sak om et bestemt emne. Ordføreren Ordfører og varaordfører blir valgt av og blant bystyrets medlemmer. Valget foregår på bystyrets konstituerende møte, normalt i oktober. Ordføreren har en særskilt stilling som byens fremste folkevalgte representant. Ordføreren leder møtene i bystyret og forretningsutvalget. Som møteleder er det ordførerens oppgave å påse at forhandlingene foregår i samsvar med forretningsorden, og sørge for at det blir truffet gyldige vedtak i henhold til gjeldende lover og bestemmelser. Ordføreren skal videre kontrollere at sakene er forberedt på forsvarlig måte, at partienes merknader og dissenser kommer frem og at forslag til vedtak foreligger. Heltidspolitikere Ordfører, samt ledere og nestledere i bystyrekomiteene er heltidslønnede politikere. Det samme gjelder byrådene. Bystyret og byrådet har i tillegg et støtteapparat som består av gruppesekretærer og byrådssekretærer. Komiteenes ordinære møter er åpne for publikum. 7

8 Lovbestemte politiske utvalg Styrer, råd og utvalg Kontrollutvalget Ifølge kommuneloven skal alle kommuner ha et kontrollutvalg valgt av kommunestyret eller bystyret. I tillegg skal klagebehandlingen enten håndteres av kommunestyret selv eller av en spesiell klagenemnd. Kontrollutvalgets hovedoppgave er på bystyrets vegne å føre tilsyn med kommunens samlede virksomhet. Utvalget skal se til at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte og føre kontroll med den økonomiske forvaltningen. I tillegg skal utvalget påse at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet og måloppnåelse ut fra bystyrets vedtak og forutsetninger. I medhold av kommuneloven og andre bestemmelser kan bystyret oppnevne komiteer eller faste utvalg for bestemte kommunale formål eller deler av den kommunale virksomheten. Bystyret fastsetter arbeidsområdet til utvalgene, og delegerer deler av sin beslutningsmyndighet. Avgjørelsen om å overdra blant annet ansvaret for primærhelsetjenesten og sosialtjenesten til de 15 bydelene, er et eksempel på slik delegasjon av myndighet. Bystyret har delegert sin myndighet til å oppnevne styrer for kommunale foretak til byrådet. Kontrollutvalget velges av bystyret for hele valgperioden, og består av representanter fra alle partier i bystyret. Minst ett av bystyres medlemmer skal være medlem av kontrollutvalget. Det er Kommunerevisjonen som forbereder kontrollutvalgets saker. Ordfører, varaordfører, medlemmer og varamedlemmer i kommunale nemnder med beslutningsmyndighet, medlemmer av byrådet og kommunalt ansatte kan ikke velges til kontrollutvalget. Klagenemnda Oslo kommunes klagenemnd behandler klager over alle enkeltvedtak i kommunen der det ikke finnes andre klageordninger. Det kan for eksempel gjelde opptak til videregående skoler, tildeling av kommunale boliger eller fordeling av tilskuddsmidler. Klagenemnda består av tre medlemmer hvorav minst en jurist, med varamedlemmer. I tillegg settes nemnda med ytterligere to medlemmer i personaljuridiske saker og i vederlagsutvalgssaker. Faglig sekretariat for Oslo kommunes klagenemnd er byrådsavdelingene og Helse- og velferdsetaten. Bystyrets sekretariat er faglig sekretariat når det gjelder klager over vedtak fattet av byrådsavdelingene. Forretningsutvalget Forretningsutvalget behandler saker om bystyrets indre forhold, valgsaker, de folkevalgtes arbeidsbetingelser, kommunens sentrale representasjon og andre saker bystyret bestemmer. Forretningsvalget fordeler innkomne saker blant bystyrets organer og har ansvar for tilsynet med Bystyrets sekretariat. Utvalget er dessuten kommunens valgkomite. 8

9 Byrådet Byrådet leder kommunens administrasjon, innstiller til bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av bystyrets vedtak. Byrådet har også myndighet til selv å bestemme i en rekke saker. Byrådet skal komme med forslag til kommunens forvaltning. Det er også byrådets oppgave å føre tilsyn med kommunens virksomhet. Byrådene kan ikke sitte både i byrådet og bystyret samtidig, men det er et krav at en byråd må være valgbar til bystyret. Dersom en bystyrerepresentant blir valgt til byråd, må vedkommende fratre sitt verv som medlem av bystyret og andre kommunale verv i den tiden han eller hun fungerer som byråd. Byrådene har møterett og møteplikt i bystyrets møter. De kan ta ordet og delta i debattene, men de har ikke stemmerett. Det enkelte medlem av byrådet har instruksjonsrett overfor sin administrasjon og avgjørelsesmyndighet på sitt fagområde, innenfor den rammen som er delegert av bystyret. I hastesaker kan byrådet fatte avgjørelser som ellers skulle vært avgjort av et annet organ, for eksempel bystyret, når vedtaket må fattes raskt og det ikke er tid til å innkalle det aktuelle organet. Byrådsavdelingene Hver byrådsavdeling blir ledet av et medlem av byrådet. I tillegg har den enkelte byrådsavdeling en administrativ leder en kommunaldirektør. Byrådsavdelingene, som tilsvarer departementene på regjeringsplan, forbereder saker som skal til behandling i byrådet og i bystyret. Det er byrådsavdelingenes ansvar å forsikre seg om at alle sider av en sak er tilstrekkelig belyst. Særlig gjelder dette økonomiske forhold. Videre skal byrådsavdelingene påse at alle med rett til å uttale seg, blir hørt og at saksbehandlingen skjer i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser. Byrådsavdelingene iverksetter avgjørelser og vedtak fattet av bystyret eller byrådet. Byrådet avgjør hvor mange og hvilke byrådsavdelinger det vil ha, og hvilke arbeidsområder den enkelte avdeling skal håndtere. Det er for tiden syv byrådsavdelinger med hver sin byråd. Denne inndelingen følger ikke helt inndelingen i bystyrekomiteene. Antall virksomheter og foretak under den enkelte byrådsavdeling vil også variere. Byrådet og det enkelte byrådsmedlem har instruksjonsmyndighet overfor underliggende etater. Byrådsavdelingene Byrådslederens avdeling Byrådsavdeling for finans og utvikling Byrådsavdeling for byutvikling Byrådsavdeling for barn og utdanning Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Byrådsavdeling for næring og kultur 9

10 Bydelene Oslo er inndelt i 15 bydeler. I hver bydel er det et bydelsutvalg som er et folkevalg organ, og en bydelsadministrasjon, ledet av en bydelsdirektør. Bydelsdirektøren er tilsatt av byrådet. Bydelsutvalgene Bydelsutvalgene består av 15 medlemmer. Ved kommunevalget i 2007 var det for første gang også valg til bydelsutvalg i alle Oslos bydeler. Tidligere ble bydelsutvalgene oppnevnt av bystyret. Møter i bydelsutvalgene er åpne for publikum, med mindre annet er bestemt ved lov. Innkalling og sakskart til møtene offentliggjøres. Bydelsutvalgene skal føre tilsyn med bydelenes virksomhet og fatte avgjørelser i saker som er delegert fra bystyret. Bydelens ansvar og oppgaver Ansvaret for behandling og forebygging innen helse- og sosialtjenesten er en av bydelenes viktigste oppgaver. Det er bydelene som administrerer helse- og sosialomsorg, barnevern, barnehager, kommunale kultur- og ungdomstiltak samt fritidsaktiviteter for barneskoletrinnet. Bydelene kan kjøpe og selge tjenester, og utveksle tilbud seg imellom. Fra 1. januar 2004 fikk bydelene en rekke nye oppgaver som skolefritidsordningen, forvaltning av lokale parker, økonomisk bostøtte og TT-ordningen. Byens økonomi Oslo kommune får hovedsakelig sine inntekter fra kommunale skatter og avgifter, overføringer fra staten og utbytte fra kommunale virksomheter. Den største inntektskilden er skatter og avgifter. Kommunebudsjettet Kommunebudsjettet skal omfatte alle kommunens utgifter og inntekter i vedkommende budsjettår, og er bindende for de kommunale myndigheter. I Oslo legger byrådet frem forslag til budsjett som deretter behandles i bystyrets komiteer. Finanskomiteen fremmer saken for bystyret til behandling og vedtak. Byrådets forslag til tallbudsjett skal bygge på aktivitetsplaner for det kommende år. Disse planene skal inneholde hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvilket omfang de skal ha. Bystyret understreker i sin instruks at tallbudsjettet er det overordnede styringselement i budsjettet, og tallbudsjettet skal overholdes. Gjennom budsjettet avgjør bystyret omfanget av kommunal service og hvilken kvalitet tjenestetilbudet skal ha, hvorvidt man må betale for tjenesten og hvor mye den eventuelt skal koste. Administrativ budsjettbehandling Kommunale etater og bedrifter utarbeider sine budsjettforslag med utgangspunkt i direktiver fra byrådet. Byrådet samler budsjettforslagene fra etatene og bedriftene og lager et samlet budsjettforslag, som vanligvis legges frem for bystyret i slutten av september. Politisk budsjettbehandling Den politiske behandlingen av kommunebudsjettet tar til i oktober med behandling i fagkomiteene og finanskomiteen. Fagkomiteene avgir sine budsjettinnstillinger til finanskomiteen, som foretar en samlet budsjettbehandling og fremmer sin innstilling for bystyret. Dette skjer vanligvis i slutten av november. Byrådet vil under budsjettbehandlingen ofte fremme en eller to tilleggsinnstillinger med justerte forslag, som følge av regjeringens forslag til statsbudsjett og andre forhold. Tilleggsinnstillingene inngår i finanskomiteens avsluttende budsjettbehandling. Bystyrets budsjettvedtak blir trykket som Dokument nr. 3. Regnskap og årsberetning Innen 15. februar må byrådet ha lagt frem et avsluttet regnskap for foregående regnskapsår. Dette sendes kommunerevisoren. Kommunale etater, bedrifter og aksjeselskaper må fremlegge en årsrapport om aktivitetene i året som er gått, og sammenligne dem med vedtatte budsjetter og handlingsplaner. Byrådet vil så utarbeide en samlet årsberetning, som beskriver alle aktivitetene i kommunen siste år. Bystyrekomiteene behandler regnskapet og årsberetningen sammen med Kommunerevisjonens rapport og kontrollutvalgets uttalelse. Finanskomiteen fremmer samlet innstilling til bystyret. Bystyret skal behandle årsoppgjøret innen utgangen av juni. Oslo kommunes regnskap trykkes årlig som Dokument nr

11 Kommunale etater, foretak og aksjeselskap Statlig tilsyn og kontroll Utenom de 15 bydelene er de fleste forvaltningsenheter i Oslo kommune organisert som etater, med en administrativ leder til å ivareta den løpende virksomheten. Virksomhetens omfang bestemmes hvert år gjennom budsjettet, som vedtas av bystyret. Noen virksomheter er organisert som kommunale foretak. Oslo kommune er dessuten helt eller delvis eier av en rekke aksjeselskap, som blant annet selskapene AS Oslo Sporveier, Oslo Vei AS, Oslo Nye teater A/S og Oslo Kinematografer AS. Ved siden av å være kommune, er Oslo kommune tillagt fylkeskommunale oppgaver og deler fylkesmann med det omkringliggende fylket Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus representerer staten overfor kommunene, og skal som statens tilsynsmann se til at kommunen driver sin virksomhet i samsvar med norsk lov, forskrifter og andre statlige retningslinjer. Bystyrets representanter kan bringe saker inn for fylkesmannen for lovlighetskontroll. Dette gjelder alle avgjørelser som er fattet av folkevalgte organ eller av administrasjonen. Minst tre av bystyrets medlemmer må stå bak et forslag om at en sak skal oversendes fylkesmannen. Fylkesmannen vil vurdere om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig, om den er truffet av noen som har myndighet til å treffe en slik avgjørelse, og om avgjørelsen er fattet på lovlig måte. Dersom det blir påvist vesentlige feil, blir vedtaket som hovedregel kjent ugyldig og opphevet. Fylkesmannen kan også etter eget initiativ ta opp enhver avgjørelse til lovlighetskontroll. 11

12 Sentrale årstall i Oslos historie ca Arkeologiske funn tilsier at byen vokser frem ca. år ca Ifølge Snorres kongesagaer lar kong Harald Hardråde «reise køpstad øst i Oslo». ca Oslo blir bispesete. ca Kong Håkon V bygger Akershus festning. ca Svartedauden Norge blir dansk provins Reformasjonen. ca Trelasthandelen begynner Oslo brenner. Den dansk/norske kongen Christian IV flytter byen inn under Akershus festning Borgerne av byen får bymarka i gave av kong Christian IV Den store pesten Storbrann. Kirken og 1/3 av byen legges i aske Vår Frelsers kirke (Domkirken) innvies Borgerrepresentasjon innføres Oslo Havnevesen opprettes Stilling som tolvmandsskriver (formannskapssekretær) innføres De gyldne år i trelasteksporten Universitetet grunnlegges Christiania (Kristiania) blir hovedstad Det kommunale selvstyre innføres i Norge. ca Industrialiseringen begynner Slottet står ferdig. Påbegynt Den første jernbanen (Østbanestasjonen) åpnes Den store sentrumsbrannen Første hestesporvei åpnes Elektrisk sporvei Første forstadsbane (til Holmenkollen) Norge blir selvstendig. Kong Haakon VII ankommer Oslo Første samlede kommunale byplan Magistratembete oppheves med virkning fra Rådmannsordningen innføres Byen skifter navn fra Kristiania til Oslo Grunnstein legges til det nye rådhuset Oslo Lufthavn Fornebu åpnes Byutvidelse. Oslo og Aker kommune slås sammen Det nye rådhuset innvies Oslo feirer 900-årsjubileum Byggingen på byens første drabantby, Lambertseter tar til De VI. Olympiske vinterleker arrangeres i Oslo. 12

13 1956 Frognerbadet åpnes Regjeringsbygget innvies Den Norske Opera åpnes Munch-museet åpnes Tunnelbanen åpnes Sentrum får de første gågater Bydelsutvalgene opprettes først 34, senere utvidet til Oslo Konserthus innvies NSBs jernbanetunnel under byens sentrum åpnes, samtidig med stasjonene Oslo Sentralstasjon og Nationaltheatret Fire prøvebydeler får forvaltningsansvar for egne helse- og sosialtjenester Nytt parlamentarisk styringssystem med byråd i Oslo. Byrådet tiltrer 5. februar Østlige og vestlige forstadsbaner knyttes sammen på Stortinget stasjon Antallet bydelsutvalg reduseres til 25. Bydelsutvalgene får ansvar for helse- og sosialforvaltningen Oslo Spektrum åpnes Bompengeringen rundt byen står ferdig Veisystemet Fjellinjen er ferdig bygd Kommunevalget 9. september gir sosialistisk flertall i bystyret etter 16 år med borgerlig styre Oslo får sin første kvinnelige ordfører Antall representanter i bystyret reduseres fra 85 til Byrådene får instruksjonsmyndighet over sine avdelinger Formannskapet legges ned Byrådet stiller kabinettspørsmål og går av, men gjenvelges 14 dager senere Forsøk med direkte valg på bydelsutvalg i 4 bydeler, de resterende utvalg velges av bystyret Kommunevalget 11. september gir borgerlig flertall, men Arbeiderpartiet danner mindretallsbyråd Byrådet går av etter å ha stilt kabinettspørsmål og et nytt byråd fra Høyre blir valgt Osloborger nr blir født 16. november Kommunestyrevalget 15. september gir borgerlig flertall Oslo feirer 1000-års jubileum Kommunevalget 15. september gir borgerlig flertall Antall bydeler reduseres fra 25 til Bydelsvalg i alle bydeler Kommunevalget 10. september gir borgerlig flertall. 13

14 Ord og uttrykk Bydel Oslo kommune er inndelt i 15 bydeler. I hver bydel er det et bydelsutvalg med 15 medlemmer og en bydelsadministrasjon ledet av en bydelsdirektør. Byråd Politisk organ som leder kommunens administrasjon. Byrådets oppgaver og ansvar kan sammenlignes med regjeringens på riksplan. Også betegnelse på enkeltmedlem i byrådet. Byrådsavdeling Tilsvarer departement på riksplan og blir ledet av en byråd. Forbereder saker som skal til behandling i bystyret og iverksetter avgjørelser og vedtak fattet av bystyret eller byrådet. Byrådet avgjør hvilke avdelinger det ønsker og hvilke områder de skal arbeide innenfor. Har ansvar for at alle sider av en sak blir belyst. Skal påse at saksbehandling skjer i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser. Byrådssekretær Hver enkelt byråd har sin egen politiske sekretær. Bystyre Kommunens øverste styringsorgan med 59 medlemmer som blir valgt i kommunevalg hvert fjerde år. Har faste møter normalt en gang per måned, ledet av ordføreren. Bystyrekomite Saker som blir behandlet i bystyret har først vært i en av bystyrets komiteer eller i forretningsutvalget. Komiteene fremmer saker med innstilling til bystyret. I komiteene sitter bystyrets faste medlemmer. Bystyrets sekretariat Utfører faglig og praktisk hjelp til ordfører, bystyre og bystyrekomiteene. Deputasjoner Representanter for foreninger, lag og lignende kan orientere en bystyrekomite i en spesiell sak som skal til behandling i bystyret. Kommunale etater, foretak eller aksjeselskap Betegnelse på ulike kommunale virksomheter eller administrative enheter som utfører oppgaver i kommunen. Den løpende virksomhet ledes av en administrativ leder eller styre som rapporterer til byrådet. Forretningsutvalg Fordeler saker som kommer fra byrådet til bystyrets fagkomiteer. Er kommunens valgkomite, har ansvaret for kommunens representasjon og de folkevalgtes arbeidsforhold. Fylkesmann Statens representant i fylkene. Påser at kommunene ikke handler i strid med lover og bestemmelser. Heltidspolitikere Betegnelse på de av kommunens politikere som arbeider med politikk på heltid; ordfører, ledere og nestledere i bystyrets komiteer, politiske sekretærer og fraksjonsledere, byråder og byrådssekretærer. Kommuneplan Samlet plan for alle aktiviteter innen byen med formål å planlegge for kommunens utvikling på lang sikt. Kontrollutvalg Et utvalg oppnevnt av bystyret som skal føre løpende kontroll med kommunens økonomi og forvaltning. Ordfører Byens fremste folkevalgte representant og leder av bystyrets møter. Økonomiplan Økonomisk plan som strekker seg over fire år. 14

15 15

16 TOTAL/F design Foto: Jarle Nyttingnes Oslo kommune Bystyrets sekretariat Telefon: