Videreutdanning i veiledet selvhjelp og internettbehandling

Transkript

1 Videreutdanning i veiledet selvhjelp og internettbehandling Revidert mars 2016

2 Innledning Mål for utdanningen Utdanningens mål er å gi fagfolk innenfor psykisk helse kompetanse i veiledet selvhjelp og internettbehandling. Deltakerne lærer kognitiv teori og praktiske, terapeutiske ferdigheter ved bruk av veiledet selvhjelp og internettbehandling, spesielt ved depresjon, sosial angstlidelse og panikklidelse. Veiledet selvhjelp med bruk av internett som metode vektlegges gjennom hele utdanningen. Målgruppe Videreutdanningen er tverrfaglig og er rettet mot psykologer, leger/psykiatere og helsepersonell med utdanning i helse- og sosialfag på bachelorgradsnivå. Omfang Utdanningen omfatter 64 timer undervisning og strekker seg over to semestre. Denne tiden kan fordeles ut fra hva som passer for de lokale forhold. I tillegg kommer boostersamling på 4 timer 4-6 måneder etter avsluttet kurs. Utdanningen gir en teoretisk innføring i grunnleggende prinsipper for kognitiv terapi, også kalt atferdsterapi, og den praktiske anvendelse av denne ved bruk av veiledet selvhjelp og internettbehandling for depresjon og angstlidelser. Kurset veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, rollespill, videodemonstrasjoner, summegrupper, plenumsdiskusjoner og fremleggelse av egne terapier. Brukerperspektivet er representert gjennom forelesninger basert på brukererfaringer. Pris Kursavgift er kr pr. semester, totalt kr Godkjenning Godkjent kursbevis fra NFKT forutsetter 100 % deltakelse på undervisning. Fraværslister vil bli ført. I undervisningen legges det stor vekt på egenaktivitet. For å få godkjent kursbevis skal hver kursdeltaker: Levere en kasuistikk (en maskinskrevet side med enkel linjeavstand) Levere et refleksjonsnotat om bruk av veiledet selvhjelp (2-3 maskinskrevne sider) Bestå skriftlig avsluttende prøve som går over to timer. Fremmedspråklige og personer med lese- og skrivevansker kan få tre timer. Prøven består av fire 2

3 oppgaver som skal besvares. Dersom kandidaten ikke består prøven første gang, får man mulighet til å gå opp til ny avsluttende prøve en gang til. Undervisningssamlingene Undervisningssamlingene omfatter totalt 64 timer à 45 minutter. Innholdet veksler mellom forelesninger, kliniske demonstrasjoner og egenaktivitet. Målet er å gi en teoretisk og praktisk innføring i grunnleggende prinsipper i kognitiv terapi, spesielt rettet mot veiledet selvhjelp og internettbehandling ved depresjon og angstlidelser. I tillegg kommer en boostersamling på fire timer. Brukerperspektivet er representert med undervisning ved brukerrepresentant. Det anbefales at en danner kollokviegrupper for litteraturgjennomgang, ferdighetstrening og rollespill mellom samlingene. Kompetanse Utdanningen formidler fagkompetanse som er viktig for å kunne gi god behandling ved bruk av veiledet selvhjelp og internettbehandling som metode. Dette inkluderer kunnskap om hva som er «god nok» veiledning fra behandler når pasienter benytter selvhjelpsmateriell via internett, video eller bøker. Kompetansebeskrivelsen forutsetter basis kunnskap om psykologisk behandling. Målet med opplæringen er å gi terapeuter mulighet til å integrere kunnskap, ferdigheter, og holdninger knyttet til bruk av veiledet selvhjelp og internettbehandling i psykisk helsevern. Boostersamling 4-6 måneder etter avsluttet utdanning er det en oppfølgingsdag på fire timer. Målet er å gi kandidatene inspirasjon til å videreutvikle sine kunnskaper i kognitiv terapi og av veiledet selvhjelp og internettbehandling, og mulighet til å drøfte problemstillinger fra praksis. Kriterier for deltakelse Embedseksamen som lege eller psykolog, eller bachelorgrad i helse- og sosialfag. 3

4 Utdanningsprogram DEL 1: Innføring i veiledet selvhjelp og internettbehandling i kognitiv terapi: 2 dager Terapeutferdigheter Bruke veiledet selvhjelp som behandlingsmetode Utvikle kasusformulering i samarbeid med pasienten Utvikle en terapeutisk relasjon Sette behandlingsmål Bistå pasienten med arbeidet med tanker Bistå pasienten med eksponering Bistå pasienten med atferdseksperiment Håndtering av kriser ved veiledet selvhjelp Bruk av selvrapport som klinisk verktøy Suicidrisiko (lav risiko, medium risiko, høy risiko) Bistå pasienten med hjemmeoppgaver Terapeutens etterlevelse og fleksibel bruk av veiledet selvhjelp og internettbehandling Introduksjon Hva er veiledet selvhjelp? Hva er veiledet selvhjelp via internett? Definisjoner, Historikk Evidensgrunnlaget for veiledet selvhjelp og internettbehandling Nasjonale og internasjonale forskningsfunn Hvem er veiledet selvhjelp effektivt for? Hva sier nasjonale retningslinjer? Norske, Svenske, Engelske Organisering av veiledet selvhjelp, internettbehandling i klinikken Som supplement til annen behandling Som selvstendig behandling Selvhjelp som en del av en trinnvis behandlingsmodell 4

5 Behandlingsforløp Informasjon om tilbudet, rammer for veiledet selvhjelp Forventningsavklaring Innledende kartlegging Selvrapportering Diagnostisk intervju: diagnose, rusmiddelproblemer, leseferdigheter, sosial støtte, motivasjon, mål Behandling Lese tekst Gjennomføre øvelser Hjemmeoppgaver Veiledning (tid/ omfang/ fokus), Bruk av e-post, Bruk av SMS, Bruk av telefon Kartlegging underveis i behandlingen Selvrapport som behandlingsveileder Hvordan engasjerer pasienter i veiledet selvhjelp og internettbehandling? Presentasjon av kognitiv terapi (fordeler/ ulemper) Presentasjon av veiledet selvhjelp (fordeler/ ulemper) Relasjonen Følge opp øvelser Hvordan strukturere terapeutstøtte? Omfang Tema Når skal vi supplere med telefon? Når skal vi supplere med ansikt til ansikt? Tema ved terapeutstøtte Sette agenda Tilbakemelding på selvrapport Følge opp hjemmearbeid Problem med øvelser 5

6 Sette mål for neste uke Oppsummere modulen Neste modul Når bør veiledet selvhjelp avsluttes/ settes på pause? Når og hvordan avslutter vi veiledet selvhjelp? Sikkerhet Sikkerhetsnivå Risiko Undervisningsmetode Rollespill med å presentere veiledet selvhjelp. Øvelser med å sette behandlingsmål og planlegge eksponering per telefon/ epost. Hjemmeoppgaver Hvordan bruke veiledet selvhjelp på din arbeidsplass? Lese pensum. DEL 2: Veiledet selvhjelp ved panikklidelse: 2 dager Terapeutferdigheter Terapeuten må forstå den kognitive modellen for panikklidelse, særlig: tendensen til å feiltolke kroppsfornemmelser på en katastrofepreget måte hyperårvåkenhet, spesielt for skremmende kroppsfornemmelser, katastrofetanker og forestillingsbilder trygghetssøkende strategier (sikringsatferd) og unngåelsesmønstre som bidrar til å opprettholde de negative tolkningene 6

7 Terapeuten omsetter kunnskapen om den kognitive modellen i praksis i behandlingen, rettet mot å hjelpe pasienten med å: identifisere katastrofetolkninger av kroppsfornemmelser etablere alternative ikke-katastrofale tolkninger teste ut gyldigheten av katastrofale og ikke-katastrofale tolkninger Kartlegge panikkanfall Avgjøre om panikklidelse er det primære problemet Få en detaljert beskrivelse av panikkanfallene Hyppighet og styrkegrad, Tilknyttede kroppsfornemmelser, Fryktpregede tanker og sikkerhetsatferd Utforske kraftige panikkanfall som nylig har funnet sted: Negative tanker, Forestillingsbilder, Kroppsreaksjoner Sammenhengen mellom spesifikke kroppsfornemmelser og spesifikke tanker Trygghetssøkende strategier (sikkerhetsatferd) rettet mot å unngå eller minske katastrofepreget frykt. Situasjoner og aktiviteter knyttet til panikkanfallene Unngåelsesmønstre forbundet med ulike situasjoner og aktiviteter, både aktiv og passiv unngåelse Hvor kraftige panikkanfallene er lettere eller vanskeligere bedrer eller forverrer Pasientens egne antakelser omkring problemet, og hvilken betydning disse kan ha for motivasjonen for behandling Behandlingsforløp Bistå med å ha utforske katastrofepregede feiltolkninger (i stedet for å prøve å kontrollere fryktede situasjoner og kroppsreaksjoner) Diskutere observasjoner pasienten bruker som bevis for sine panikkrelaterte antakelser Hjelpe pasienten med å finne frem til eksempler på hendelser som er i strid med panikkrelaterte antakelser, og til å forstå hvorfor eksemplene er så viktige Planlegge atferdseksperimenter rettet mot å påvirke katastrofepreget feiltolkning av kroppsreaksjoner Følge opp hjemmeoppgaver og sikre at oppgavene gjøres relevante, hensiktsmessige, konkrete, gjennomførbare og målbare 7

8 Forebygging av tilbakefall ved å oppmuntre pasienten til å tenke igjennom strategier for å takle eventuelle tilbakefall Undervisningsmetode Kasusformulering, rollespill med å gjennomføre atferdseksperiment der pasienten fremkaller fryktede sansefornemmelser. Øvelser med «fjernbehandling». Hjemmeoppgaver Gjennomføre atferdseksperiment med en pasient der de blir bedt om å fremkalle sansefornemmelser som de frykter. Lese pensum. DEL 3: Veiledet selvhjelp ved sosial angst: 2 dager Terapeutferdigheter Terapeuten må forstå den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet, opplevelse av selvet som sosialt objekt og sikkerhetsatferd. Terapeuten skal fange opp problemer knyttet til sosial angst som svekker den terapeutiske relasjonen. Terapeuten tilpasser sin terapeutiske stil til pasientens sosiale vansker og overdrevne selvbevissthet. Kartlegging Avgjøre om sosial angstlidelse er det primære problemet Utviklingen av problemet, forløpet og tidligere behandling Informasjon om pasientens sosiale nettverk Bruk av medikamenter og rusmidler, og eventuelt hvordan dette påvirker den sosiale angsten Standardiserte spørreskjemaer for sosial angst og evaluering av resultater Informasjon om situasjoner der angsten oppstår, og om hvilke situasjoner pasienten unngår 8

9 Behandling Negative automatiske tanker og angstpregede forventninger om sosial samhandling Kartlegge angstsymptomene som utløses av negative automatiske tanker Hvordan økt selvfokusert oppmerksomhet fremtrer i fryktede situasjoner Avdekket forestillingsbildene og kroppsfornemmelsene som bidrar til å forme pasientens bilde av hvordan han/hun fremstår i andres øyne i de fryktede situasjonene Identifisere sikkerhetsatferden som kommer til uttrykk i forbindelse med negative automatiske tanker Arbeide med negative tanker og forestillingsbilder pasienten opplever før en fryktet sosial situasjon Arbeide med negative tanker og bilder som oppstår etterpå, og som pasienten i etterkant bruker til å evaluere og vurdere sosiale opplevelser Avdekke problematiske sosiale antakelser, for eksempel overdrevent høye standarder ( Jeg må ), betingede antakelser ( Hvis jeg, så vil de ) og kjerneoppfatninger ( Jeg er.) Kartlegge pasientens antakelser om hva det er mulig å endre på Oppmerksomhetstrening Bistå i planleggingen av atferdseksperimenter Vurdere standarder for sosial atferd, teste ut hvor realistiske disse standardene er. Kognitiv restrukturering for å hjelpe pasienten til å revurdere antakelsen og danne et alternativt og mer realistisk og konstruktivt perspektiv Følge opp hjemmeoppgaver sikre at oppgavene gjøres relevante, hensiktsmessige, konkrete, gjennomførbare og målbare Forebygging av tilbakefall ved å oppmuntre pasienten til å tenke igjennom strategier for å takle eventuelle nederlag. Undervisningsmetode Kasusformulering, rollespill med å gjennomføre atferdseksperiment og øvelser med «fjernbehandling» Hjemmeoppgaver Utvikle kasusformulering for sosial angstlidelse i samarbeid med en pasient. Lese pensum. 9

10 DEL 4: Veiledet selvhjelp ved depresjon: 2 dager Terapeutferdigheter Terapeuten må ha kunnskap om depresjonens symptomer, forløp og konsekvenser, sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og vedlikeholdende faktorer; og kjennetegn på risiko for selvmord. anvende kunnskap om den kognitive triade (tanker og kjerneantakelser om en selv, verden/andre og fremtiden) anvende kunnskap om kognitive skjemaer (strukturell organisering av depressiv tenkning) avdekke og få oversikt over vanlige skjevheter og feil i informasjonsbearbeidingen, som forhastede slutninger, tankelesning, selektiv utvelgelse, emosjonell resonnering, svart-hvitt-tenkning og overgeneralisering anvende kunnskap om mellommenneskelige forholds betydning for utvikling og opprettholdelse av depresjon, for eksempel tendensen til å fremkalle reaksjoner fra andre som bekrefter negative forventninger en har om seg selv og andre, og som fører til selvoppfyllende profetier Kartlegging Terapeuten bør kunne: avgjøre om depresjon er det primære problemet hjelpe pasienten med å identifisere de viktigste problemområdene og innvirkning disse har på arbeidsliv, familieliv, sosiale aktiviteter og nære personlige forhold innhente informasjon om diagnoser, forhistorie og nåværende livssituasjon få overblikk over pasientens forhistorie, nåværende livssituasjon, belastninger og sosial støtte identifisere, vurdere og reagere på tegn på selvmordsrisiko utforske pasientens holdning og motivasjon i forhold til behandling Behandlingsforløp Terapeuten bør kunne: bistå pasienten med å lage en problemformulering på bakgrunn av informasjon fra kartlegging 10

11 bruke problemformuleringen for å komme frem til behandlingsmål hjelpe pasienten med å se at forbindelsen mellom tenkning, følelser og atferd er relevant for egne problemer, ved å vise til konkrete eksempler hjelpe pasienten til å se sammenheng mellom manglende deltakelse i aktiviteter, nedsatt energi og depressiv grubling bruke aktivitetsplaner for å hjelpe pasienten med å motvirke passivitet, unngåelse og isolasjon avdekke de forskjellige formene for kognitive skjevheter og feiltolkninger som underbygger pasientens tenkemåte hjelpe pasienten med å åpne opp for flere nyanser og perspektiver på egen erfaring, ved å undersøke holdepunkter og datagrunnlag, vurdere alternativer og veie fordeler og ulemper opp mot hverandre hjelpe pasienten med å undersøke og utforske datagrunnlaget for antakelser ved hjelp av atferdseksperimenter bistå med å etablere selvregistrering som terapeutisk verktøy følge opp hjemmeoppgaver sikre at oppgavene gjøres relevante, hensiktsmessige, konkrete, gjennomførbare og målbare hjelpe pasienten med strategier for problemer med konsentrasjon og hukommelse tilbakeforebygging Undervisningsmetode Kasusformulering, rollespill med å gjennomføre atferdseksperiment. Håndtering av selvmordstanker. Øvelser med «fjernbehandling» Hjemmeoppgaver Planlegge, gjennomføre og evaluere aktivitetsplaner med pasient. Lese pensum. Boostersamling: 4 timer innen 6 måneder etter avslutning Bruk av veiledet selvhjelp på arbeidsplassen Positive og negative erfaringer Vanskelige situasjoner 11

12 Relasjonen i veiledet selvhjelp Andre problemområder som ved behov kan integreres i undervisningen Søvnproblemer Ved langvarige søvnvansker bør terapeuten kunne iverksette tiltak for: søvnhygiene med råd om hvordan søvnen kan forbedres avspenningsteknikker rettet mot aktivering som forstyrrer søvnen kognitive intervensjoner rettet mot kartlegging og endring av tanker om søvn og søvntap som er uforenelige med å få sove stimuluskontroll for å styrke assosiasjonen mellom søvn og seng og soverom søvnrestriksjon, der tiden som er tillatt for opphold i sengen begrenses, for så å økes gradvis idet søvnkvaliteten bedres Rusmiddelproblemer Rusmiddelproblemer, angst og depresjon vil inngå i et gjensidig forsterkende samspill, med forlenget depresjon, problemer knyttet til familie, arbeid og økonomi, og økt selvmordsrisiko. Terapeuten bør kunne: bruke et enkelt selvrapporteringsskjema for å identifisere rusmiddelproblemer, for eksempel AUDIT (the Alcohol Use Disorder Identification Test) gjennomføre kartlegging av rusmiddelbruken, og her vise en ikke-moraliserende og ikke-konfronterende holdning bruke denne informasjonen som grunnlag for diskusjon av veivalg og mål 12

13 Pensum Obligatorisk Bennett-Levy, J., Butler, G., Fennell, M., Hackmann, A., Mueller, M. & Westbrook, D. (2004). Oxford guide to behavioural experiments in cognitive therapy. Oxford: Oxford University Press. Bennett-Levy, J., Richards, D. A., Farrand, P. et al. (red.). (2010). Low intensity CBT interventions. Oxford: Oxford University Press. Berge, T. & Repål, A. (red.), Håndbok i kognitiv terapi (2015). Oslo: Gyldendal Akademisk. Berge, T. & Repål, A. (2012). Veiledet selvhjelp ved depresjon. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, Berge, T. & Karlsen, K. E. (2010). Bruk av telefon i terapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, Hedman, E., Carlbring, P., Ljotsson, B., & Andersson, G., (2014). Internetbaserad psykologisk behandling. Natur og Kultur Anbefalt Richardson, R., Richards, D. A. & Barkham, M. (2008). Self-help books for people with depression: A scoping review. Journal of Mental Health, 17, Gellatly, J., Bower, P., Hennessy, S., Richards, D., Gilbody, S. & Lovell, K. (2007). What makes self-help interventions effective in the management of depressive symptoms? Meta-analysis and meta-regression. Psychological Medicine, 37, Helsedirektoratet (2009). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten Oslo: Helsedirektoratet. Khan, N., Bower, P. & Rogers, A. (2007). Guided self-help in primary care mental health. Meta-synthesis of qualitative studies of patient experience. British Journal of Psychiatry, 191, Menchola, M., Arkowitz, H. & Burke, B. L. (2007). Efficacy of self-administered treatments for depression and anxiety: A meta-analysis. Professional Psychology: Research and Practice, 38, Nordgreen, T. & Havik, O. E. (2011). Use of self-help materials for anxiety and depression in mental health services: A national survey of psychologists in Norway. Professional Psychology: Research and Practice, 42,

14 Redding, R. E., Herbert, J. D., Forman, E. M. & Gaudiano, B. A. (2008). Popular self-help books for anxiety, depression, and trauma: How scientifically grounded and useful are they? Professional Psychology: Research and Practice, 39, Yeung, A., Feldman, G. & Fava, M. (2010). Self-management of depression. A manual for mental health and primary care professionals. Cambridge: Cambridge University Press. Spek, V., Cuijpers, P., Nyklicek, I., Riper, H., Keyzer, J. & Pop, V. (2007). Internet-based cognitive behaviour therapy for symptoms of depression and anxiety: a metaanalysis. Psychological Medicine, 37, Andersson, G. & Cuijpers, P. (2009). Internet-based and other computerized psychological treatments for adult depression: a meta-analysis. Cognitive Behaviour Therapy, 38,