Saksframlegg. Saksnr. Utvalg Møtedato 122/2020 Utvalg for Samfunnsutvikling

Transkript

1 PLANID , Arkiv: PLANNAVN-Kvartal 17 - Nytorvet, FA-L13, GBNR-67/950 JournalpostID: 20/51835 Saksbehandlar: Tone Dullerud Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 122/2020 Utvalg for Samfunnsutvikling Førstegangsbehandling av detaljregulering for Kvartal 17 Nytorvet Rådmannens forslag til vedtak: Gjøvik kommune legger forslag til detaljregulering for Kvartal 17 Nytorvet (plan-id ) ut til offentlig ettersyn med endringer oppsummert i kap. 4 i saksfremlegget. Kommunen legger forslag om å oppheve Reguleringsplan for Kvartal 17 (vedtatt ) ut til offentlig ettersyn Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven 12-10, og Vedlegg i saken: Kvartal 17_ Plankart Kvartal 17_ Planbestemmelser Kvartal 17_ Planbeskrivelse Kvartal 17_ Situasjonsplan Kvartal 17_ Situasjonsanalyse Kvartal 17_ Planer sokkel U1.1 og U Kvartal 17_ Plan 1 og utomhusplan Kvartal 17_ Plan Kvartal 17_ Snitt B og C Kvartal 17_ Snitt B og C med eksisterende regulering Kvartal 17_ Fasader Kvartal 17_ Visualiseringer av prosjektet Kvartal 17_ Solstudier jevndøgn og Kvartal 17_ Fjernvirkning Kvartal 17_ ROS-analyse rev Kvartal 17_ Trafikkvurdering Kvartal 17_ Støyutredning Kvartal 17_ VA rammeplan_sweco Kvartal 17_Geoteknisk rapport Kvartal 17_ Brannteknisk notat Kvartal 17_ Snitt gateprofil Trondhjemsvegen og Øvre Torvgate Kvartal 17_ Profiltegninger Kvartal 17_ Referat fra medvirkningsmøte barn og unge

2 Utvalg for Samfunnsutvikling : Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig godkjent. SAM- 122/2020 Vedtak: Gjøvik kommune legger forslag til detaljregulering for Kvartal 17 Nytorvet (plan-id ) ut til offentlig ettersyn med endringer oppsummert i kap. 4 i saksfremlegget. Kommunen legger forslag om å oppheve Reguleringsplan for Kvartal 17 (vedtatt ) ut til offentlig ettersyn Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven 12-10, og Sammendrag Forslaget til detaljregulering for Kvartal 17 Nytorvet legger til rette for å oppføre ca. 135 nye boenheter innenfor kvartalet. Hovedprinsippet i planen er å definere den eksisterende kvartalsstrukturen i byen ved å legge blokkbebyggelse ut mot hjørnene av kvartalet, rundt et felles gårdsrom. Formålene fra gjeldene plan fra 2007 videreføres i stor grad. Planforslaget ønsker å utfordre på bebyggelsens høyder ift. gjeldene regulering. Utgangspunktet for planen var en tydelig punkthusstrategi med 4 høyhus, men etter innspill i tidlig fase fra bl.a. kirken på høyder, ble dette endret til lamellbebyggelse for kvartalet. Som nærmeste nabo til Gjøvik kirke skal bebyggelsen underordne seg kirkens betydning i bybildet, og maksimal høyde er derfor satt til å være mønet på kirkeskipet. Planen utløser krav om nærlekeplass og områdelekeplass. Nærlekeplassene løses innenfor planområdet. Områdelekeplassen kan mulig løses ved å utvikle eksisterende park foran Gjøvik kirke, ca. 100 m fra planområdet. Denne parken vil dekke et behov for en områdelekeplass sammen med andre nylig vedtatte reguleringsplaner i området. Reguleringsplanen for Kvartal 17 vil bidra til etablering av parken i form av et anleggsbidrag. 1 FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Planforslaget fremmes av Nytorvet Boligpark AS med Make Arkitekter AS som fagkyndig plankonsulent. Sweco Norge AS, Rambøll AS og Consto Øst har bistått med faglig grunnlagsmateriale. Forslagstiller har tidligere utviklet boligprosjektet Origo (oppført ) innenfor Kvartal 15 i Gjøvik, og bruker erfaringer herfra i denne planprosessen. 1.2 Hensikten med planen Kvartal 17 fremstår i dag med flateparkering ovenpå dekket, og med næringslokaler (tidligere bensinstasjon, bilverksted m.m.) under dekket. Formålet med den nye detaljreguleringen av Kvartal 17 er å legge til rette for en høyere utnyttelse innenfor kvartalet enn det gjeldene regulering tillater. Planen opprettholder eksisterende formål (med unntak av formålet kontor) fra gjeldene reguleringsplan vedtatt : Området reguleres til bebyggelse og anleggsformål; arealer for boligbebyggelse med underformål næring og parkering, samt arealer for offentlige vei- og gatearealer. Totalt bruksareal (BRA) er ca m2 bolig og ca. 550 m2 næring.

3 Parkeringskjelleren skal dekke boligenes og næringsarealenes parkeringsbehov, men også erstatte dagens offentlige parkeringsplasser (ca.70) innenfor kvartalet og langs gatene rundt kvartalet. Eksisterende bebyggelse og tilfluktsrom innenfor planområdet ønskes revet og er ikke planlagt erstattet. Det nye planforslaget består av ca. 135 leiligheter i forskjellige størrelser, parkering og næringslokaler, samt fellesskapsløsninger med utgangspunkt i strategien for Connected Living. Planforslaget ønsker å fortette og revitalisere Kvartal 17 i Gjøvik, som med sin sentrale beliggenhet er et attraktivt sted i byen. 1.3 Konsekvensutredning Planen er en detaljregulering som ikke kommer inn under forskriftens 6, første ledd bokstav a). Planen omhandler ikke nye boligområder etter forskriftens 6, første ledd bokstav b), jfr. vedlegg I pkt. 25. Planområdet er byggeformål i gjeldende regulering- og kommuneplan. 6, første ledd bokstav c) er ikke relevant for plansaken. Planen gjelder ikke tiltak etter forskriftens vedlegg II, og planen skal derfor ikke vurderes etter Planprosessen Det har vært to møter med administrasjonen i Gjøvik kommune i innledende fase. I tillegg er volumstudiene presentert i Utvalg for samfunnsutvikling i november 2019 med påfølgende befaring til det ferdig utbygde Origoprosjektet. Det ble holdt oppstartmøte mellom Gjøvik kommune og forslagsstiller den 13. juni Her ble hovedtrekkene i planen og planprosessen diskutert, samt behovet for utbyggingsavtale. Make Arkitekter AS varslet den 12. desember 2019 oppstart av planarbeidet. Innspillfristen var satt til og det er registrert 9 innspill. Planforslaget har blitt presentert i Planforum og Det har i tillegg til dette vært direkte dialog med Kulturarvmyndighetene i Fylkeskommunen, som ivaretar Kirkevergens interesser som direkte berørt part i saken. Det er utover dette avholdt møter mellom kommunen og forslagsstiller underveis i planarbeidet, der spesielt temaer som byggehøyder og forholdet til bevaringsverdige bygg, parkeringskrav og adkomst, fellesskapsløsninger, sol-/skygge og utforming av uteoppholdsarealer har blitt diskutert. Det har blitt orientert om plansaken 3 ganger i Utvalg for Samfunnsutvikling, , (inkludert befaring til Origo-prosjektet) og 16. september september ble det også avholdt et åpent informasjonsmøte i Gjøvikhallen i regi av forslagstiller. Det ble i forkant av møtet sendt ut invitasjoner til naboer/gjenboere til planområdet, og annonsert i Gjøviks Blad. Det var to fremmøtte. Det har i ettertid kommet innspill på at det gikk for kort tid mellom varsel av møtet til møtedato, se referat av eget telefonmøte vedlagt saken. Medvirkningsmøte med et utvalg av barn og unge var planlagt flere ganger ila november, men måtte flyttes pga. koronapandemien høsten Møtet ble avholdt 26. november i ByLab hos Gjøvik kommune. Det deltok 11 barn/ungdommer i alderen år på medvirkningsmøtet. Et eget notat fra møtet følger plansaken.

4 Kommunen mottok planforslaget 19. oktober Etter kommunens tilbakemeldinger ble dette komplettert 20. november Planområdet Beliggenhet Planområdet er en del av kvartalstrukturen i sentrum av Gjøvik, og omfatter eiendommene gnr/bnr 67/950 og 67/651. Kvartalet er avgrenset av Trondhjemsvegen mot øst, Kirkegata mot sør, Øvre Torvgate mot vest og Ibsensgate mot nord. Terrenget faller jevnt fra vest mot øst i retning Mjøsa med et fall på ca. 4-5 meter i kvartalets bredde. Kontekst Mot vest grenser planområdet til Gjøvik kirke og kirkeparken, og mot nord småskala, eldre trehusbebyggelse. Mot øst og sør grenser kvartalet til øvrig kvartalsbebyggelse i sentrum, som består av større bygningsvolumer (4-5 etasjer) av varierende karakter og alder, med en blanding av næringslokaler i 1. plan og boliger i de øvre etasjene. På grunn av de åpne arealene rundt kirken, får kvartal 17 gunstige solforhold mot vest. Kirken omtales i eget avsnitt i planbeskrivelsen. Planavgrensning Planområdet er på 5,9 dekar, hvorav ca. 3,7 daa er utbyggingsområde, og det resterende utgjør fortau og kjøreveger. Plangrensen er i hovedsak videreført fra gjeldene plan (vedtatt 2007) og går til senterlinje veg i gatene som omgir kvartalet. I planforslaget er plangrensen mot vest (kirken) foreslått utvidet til å innlemme hele gatebredden i Øvre Torvgate, for å kunne regulere for en ønsket visuell grønn forbindelse mellom kirkeparken og uteoppholdsarealer i Kvartal 17. Eierforhold Eiendommen gnr/bnr 67/ 950 er eiet av Nytorvet Boligpark AS, og eiendommen gnr/bnr 67/ 651 er tilhørende Gjøvik kommune. Eiendommens funksjon Kvartalet benyttes i dag til privat og offentlig leid parkering på dagens dekke (ca. 120 plasser). Parkeringsplassene er i dag reservert til ansatte på Sykehuset Innlandet på hverdager, mens det er åpent mot betaling i helgene. Dekket holdes oppe av en underliggende betongkonstruksjon med næringslokaler i forkant og et tidligere tilfluktsrom i bakkant mot terrenget (vest) Mot øst krager dekket ut og danner et overdekt areal foran næringslokalene. Næringslokalene (1870 m2) har tidligere vært bilrelatert (bensinstasjon, bilverksted, dekkutsalg m. m), men er i dag lager/kontor/forretning. Aktive virksomheter pr. mai 2020 er et elektrikerfirma og taxisentral. Tilfluktsrommet (260 m2) på Nytorvet var ett av totalt fire tilfluktsrom i Gjøvik by, og ble oppført etter 1948-forskriften. I 2012 ble tilfluktsrommets tekniske tilstand vurdert til ikke å være tilfredsstillende iht. krav for tilfluktsrom. I september 2012 søkte Oppland Sivilforsvardistrikt og DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) om å få slette tilfluktsrommet, og søknaden ble innvilget. Torvet har siden oppførelsen på 1960-tallet blitt benyttet til ulike torgaktiviteter med alt fra utsalg fra lokale og tilreisende selgere, til biltreff og ulike markedsutsalg.

5 Nytorvet benyttes i dag i hovedsak som parkeringsplass. (foto: 1881.no) 1.5 Planstatus og rammebetingelser Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, 2009 Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2012 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, 1995 Samfunnssikkerhet i kommunens planlegging Regionale føringer Forventninger til kommunal arealplanlegging fra Fylkesmannen i Oppland, 2015 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Regional plan for klima og energi Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 29.oktober 2020, og planforslaget er utarbeidet iht. denne. Kvartal 17 er i kommuneplanen avsatt til kombinert bebyggelse og anlegg. Planområdet ligger utenfor, men grenser til det som er definert til sentrumsformål i kommuneplanen. I kommunedelplanen Bygningsvern og tilhørende fysisk utvikling i Gjøvik sentrum Verneplanen- (vedtatt ) er kvartal 17 vist som byggeområde sone II med plankrav for nye tiltak. Andre kommunale føringer Strategi for ny byutvikling; Samordnet areal og transportstrategi for Gjøvik Studentmelding Plan for utvikling av Gjøvik som universitets- og studentby Gatebruksplan for Gjøvik sentrum Kommunedelplan for Klima , mai 2018 Veileder for leke- og aktivitetsområder, Gjøvik kommune 2014 Regional strategi for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn, vedtatt i Gjøvik kommunestyre Kommunedelplan for Klima , mai 2018 Veileder for leke- og aktivitetsområder, Gjøvik kommune 2014 Regional strategi for utvikling av framtidas bomiljø og lokalsamfunn, vedtatt i Gjøvik kommunestyre

6 Reguleringsplan for Kvartal 17 (vedtatt ) I den gjeldende reguleringsplanen for Kvartal 17 er kvartalet avsatt til kombinert byggeformål byggeområde for bolig (konsentrert bebyggelse) og forretning/kontor/privat parkering. Reguleringsplanen er basert på å etablere ny bebyggelse iht. det eksisterende dekket i kvartalet. Det er regulert til byggeformål for forretning/kontor/parkering under dekket med fasade mot Trondhjemsvegen, og til boligformål med felles uteoppholdsarealer ovenpå dekket. Det ble gitt en dispensasjon fra reguleringsplanen for bruk av servicelokalene (daværende bensinstasjon) til begrenset verksteddrift. Planen medfører ingen endringer i offentlige trafikkområder som omkranser kvartalet. Illustrasjon fra kommuneplanens arealdel. Plangrensen følger gjeldene plan fra 2007, men er utvidet til å innlemme Øvre Torvgate mot kirken i vest. 1.6 Planforslaget Detaljregulering for Kvartal 17 Nytorvet er en omfattende boligplan med mye dokumentasjonsmateriale. Noen hovedpunkter i planen er nærmere omtalt nedenfor. For øvrig er planbeskrivelsen hovedkilden for å få en samlet kunnskap om planen, mens plankartet og bestemmelsene er de juridisk bindende dokumentene i planen. Arealoversikt Totalt regulert areal er på 5,9 dekar. Av dette er ca. 3.7 daa utbyggingsområde, mens det resterende utgjør fortau og kjørevei. Dette inkluderer også 2,2 daa til grønnstruktur Byggeområdene I plandokumentene er det lagt til grunn ca. 135 boenheter som er fordelt slik: Blokk BBB1 Blokk BBB2 TOTALT Plan U1 0 Plan U2 19 Plan Plan

7 Plan Plan Plan ANTALL BOENHETER TOTALT Store leiligheter ( m2): 27 Medium store leiligheter (59-84 m2): 57 Små leiligheter (30-59 m2): 57 Hybler/gjesteleiligheter (>30 m2): 2 Næringslokaler (550 m2) Felles oppholdsarealer, innendørs: 89 m2 Felles uteoppholdsarealer (inkl. nærlekeplasser og møteplass) : 2025 m2 Parkeringsarealer tilhørende boliger: 106 Parkeringsarealer tilhørende næringslokaler/utleie: 65 plasser Arkitektur, volum og høyder Det er planlagt for 2 boligblokker ovenpå de to sokkeletasjene som opptar terrengfallet i kvartalet. Volumet mot nord (BBB1) er 5 etasjer over sokkeletasjen, og volumet mot sør (BBB2) er på 4 etasjer med et trappetårn i tillegg. Totalt er bebyggelsen 6 og 7 etasjer høy og øverste kote er satt til 167,5, det vil si samme kotehøyde som mønet på kirkeskipet på Gjøvik kirke. Det betyr at bebyggelsen er 21 m og 24, 4 m over gatenivået i Trondhjemsvegen. Volumstudier ila. planprosessen viser at fjernvirkningen av tiltaket ikke vil være enorm når man ser det fra høyere i terrenget. Nærvirkningen, og spesielt når man ser bebyggelsen nedenfra, vil være større. Fra gateplan vil man ikke kunne se den øverste inntrukne etasjen. Plan U1: Næringslokaler/tjenesteyting Det reguleres for næringslokaler i arealene på gateplan (høy 1. etasje) som henvender seg ut mot Trondhjemsvegen. Arealene er ikke vist i plankartet da boligformålet ligger over, men er sikret som underformål i planbestemmelse 2. Næringslokalene (plan U1) anslås til ca. 550 m2 BRA. Bestemmelsene sikrer at det skal være så mye glass som mulig i fasaden fra næringslokalene og mot Trondhjemsvegen, for å bidra til aktive fasader langs gateløpet. Det skal fortsatt være mulig å parkere langs gaten i Trondhjemsvegen. Ellers er det avsatt ca. 65 parkeringsplasser for næringslokalene på plan U1, med innkjøring fra Trondhjemsvegen. 4 av disse plassene er HC-plasser. Det er avsatt 45 p-plasser bak disse på samme plan for boligene. Det er gangadkomst fra denne etasjen og ut i Kirkegata. Det er planlagt fordrøyningsanlegg i grunnen under plan U1. Plan U1 og U2: Parkering og boder I sokkelbebyggelsens plan U1 er det planlagt parkering og bodareal til boligene: 45 av parkeringsplasser for boliger og 57 boder (fra 2,6 5,3 m2) er plassert mot øst i etasjen. 65 parkeringsplasser forbeholdt næringslokalene er plassert mot øst, bak næringslokalene (550 m2) ut mot Trondhjemsvegen. Det er avsatt 5 HC-plasser og enkelte sykkeloppstillingsplasser på etasjen. Utover dette er resterende areal manøvrerings- og kjøreareal. Det er 2 vertikalforbindelser (heis/trapper) til boligblokkene over. Innkjøring til etasjen er midt på fasaden mot Trondhjemsvegen. I sokkeletasjen plan U2 er det planlagt boliger ut mot Ibsensgate, Trondhjemsvegen og Kirkegata, se

8 punkt under. Adkomst for bil til plan U2 er via rampe fra Ibsensgate. Ved innkjøringen er det planlagt teknisk rom og renovasjonsrom. Det er også avsatt plass til trafo mot øst/øvre Torvgate på denne etasjen. 83 boder (5-6 m2) tilhørende boligene er plassert mot øst. Utover dette er det avsatt plass til 62 parkeringsplasser til boligene, hvor 5 av disse er HC-plasser. Det er avsatt et mindre areal til sykkelparkering ved trapp til blokk B, utover dette er sykkelparkering planlagt i boder. Boligene Plan U2: I tillegg til bod og parkeringsareal er det planlagt boliger i plan U2. Disse er planlagt lagt ut til fasadene i Ibsensgate, Trondhjemsvegen og Kirkegata. Her er det planlagt for til sammen 19 leiligheter. Leilighetene spenner fra 26, 7 64,3 m2. 11 av de 19 leilighetene er på 38 m2. Det er 5 leiligheter under 43 m2, og 3 leiligheter over 31 m2. Av de 19 leilighetene har 14 privat uteoppholdsareal på min. 6 m2. Det er 3 nordvendte leiligheter på 38 m2 (mot Ibsensgate) og 2 sørvendte leiligheter på 26 og 38 m2 er planlagt med fransk balkong. Det manglende private uteoppholdsarealet for disse boenhetene er planlagt på takterrasse på søndre blokk (BBB2) De øvrige boligene er fordelt i 2 volumer/lamellbebyggelse som sammen danner et felles gårdsrom/uteoppholdsareal. Boligblokkene ligger ovenpå sokkeletasjene som opptar terrengfallet. Den sørlige boligblokken BBB2 er 4 etasjer over sokkelen, og den nordlige boligblokken BBB1 er på 5 etasjer. Boligblokk BBB1 (nord) I boligblokken BBB1 er det planlagt for totalt 67 leiligheter. Boligblokken er utformet som en L, og leilighetene er fordelt på hver side av en felles gang fra heis og trapp som forbinder etasjene. Planløsningen i etasje er nesten identisk, med små avvik. Leilighetene er i hovedsak ensidige, og vender ut mot enten nord, øst eller sør, med unntak av de 5 hjørneleilighetene på etasjene. Det er 17 leiligheter på plan 1 og 2, 16 på og 3.etasje og 14 på 4.etasje. Leilighetene spenner fra ca.40 m2 og opp til 85 m2, ca. likt fordelt mellom små og mellomstore/store leiligheter. På plan 5 er det 4 større hjørneleiligheter, alle med eget privat uteoppholdsareal på tak. Tabellen under viser fordelingen av små, mellomstore og store leiligheter i blokk BBB1. Det er en jevn fordeling av små og mellomstore leiligheter, og et mindretall av store leiligheter i blokken. Leilighetsstørrelse m m m2 Plan Plan Plan Plan Plan 5 4 TOTALT Boligblokk BBB2 (sør)

9 I boligblokken BBB2 er det planlagt for totalt 49 leiligheter. Boligblokken er utformet som et rektangel, og fyller hele kvartalets bredde mot Kirkegata. Blokken er organisert med en felles gang og ensidige leiligheter mot nord og sør, med unntak av de 4 hjørneleilighetene på hver etasje. Planløsningen på etasjene er i hovedsak lik, men ved inngangen på plan 1 er det det inkludert et fellesareal/felleshus på 90 m2 som alle beboerne kan benytte (må sikres i sameievedtekter) Leilighetene er fordelt med 12 leiligheter på plan 1, 13 leiligheter på plan 2, og 3 og 11 leiligheter på plan 4. På plan 5 er det planlagt felles takterrasse på totalt 832 m2. Dette inkluderer også nærlekeplass, og ca. 40 m2 privat uteoppholdsareal for leilighetene hvor kravet om privat uteoppholdsareal ikke er løst. Tabellen under viser fordelingen av små, mellomstore og store leiligheter i blokk BBB2. Det er hovedvekt av mellomstore leiligheter i blokken. Leilighetsstørrelse m m m2 Plan Plan Plan Plan Plan TOTALT Felles og private utearealer Krav til felles uteareal (MUA) for den planlagte bebyggelsen totalt er 2025 daa (135 boenheter x 15 m2), og disse arealene er fordelt på lokket/gårdsrommet (1159 m2) og på takplan på blokk BB1 (221 m2) og BB2 (832,5 m2). På lokket/i gårdsrommet inkluderer felles uteoppholdsareal også nærlekeplasser. Iht. kommuneplanens krav skal det etableres min. 200 m2 nærlekeplass for de 40 første boenheter, deretter 5 m2 pr. boenhet utover dette. Det vil si totalt 675 m2 nærlekeplass i planforslaget. Bestemmelsene sikrer at 350 m2 av nærlekeplassarealet skal være på lokket, og 325 m2 på takterrasse. Det skal også være minimum 1 møteplass på 25 m2 ved inngangene til blokkbebyggelsene. Dette arealet inngår også i MUA. Gårdsrommet skal opparbeides med fokus på kvalitetsmessige løsninger og gode vekstvilkår for vegetasjon og trær. Prinsippene for arealdisponeringen skal være iht. situasjonsplan som følger plansaken. Nærlekeplassen skal utformes slik at de ikke er smalere enn 4 m og med trinnfri adkomst og stigningsforhold iht. krav til universell utforming. Nærlekeplassen skal ikke være støyutsatt, og være skjermet mot vind/kaldluft, og ha områder med både sol og skygge. Minst 25 % av uteområdet skal samlet være solbelyst i 5 t eller mer ved jevndøgn. En sol-skyggeanalyse som følger plansaken dokumenterer at uteoppholdsarealer på takterrassen vil løse dette. Det er ikke tillat med husker på nærlekeplass på tak. Takterrassene skal utformes og sikre tilfredsstillende støy, vind- og solforhold. Takterrassen skal deles inn i mindre rom med ulike materialer og beplantning for å skape grønne oppholdssoner og nedskalere den store takflaten. Fastmontering av pergola med plass for klatreplanter tillates i kombinasjon med heis og trappehus, og dette skal inngå som en helhetlig løsning.

10 7 av de minste leilighetene har fransk balkong, og ikke privat uteoppholdsareal. Erstatningsareal for manglende privat uteoppholdsareal skal løses på takterrasse til søndre blokk BBB2. Dette skal være et eget areal som er skjermet fra det felles uteoppholdsarealet på taket, med en lett tilkomst fra heis/trapp. De resterende leilighetene i prosjektet har privat uteoppholdsareal/balkong på min. 6 m2 eller mer. Balkongene har ulik utforming, og har hovedsakelig tilgang fra kjøkken/stue i leilighetene; noen også fra soverom. Enkelte av balkongene er støyutsatt, men bestemmelsene sikrer at min. 50% av arealet skal være under grenseverdiene etter støyretningslinjen T Kommuneplanen har krav til områdelekeplass på min m2 innenfor en avstand på 300 m fra boenhetene. Siden planforslaget ikke kan løse dette innenfor planområdet, skal det løses gjennom en avtale om anleggsbidrag som del av utbyggingsavtalen for reguleringsplanen. En mulig utvikling av parken foran Gjøvik kirke er sett på som ett alternativ for en mulig områdelekeplass, dog med en annen type funksjon/funksjon tilpasset kontekst enn en tradisjonell områdelekeplass. Adkomst og trafikk Kvartalet er definert av gatene rundt; Ibsensgate mot nord, Trondhjemsvegen mot øst, Kirkegata i sør og Øvre Torvgate mot vest. Alle gatene har fortau langs kvartalet. Ibsensgate og Kirkegata forbi kvartalet er enveiskjørt. Med en kvartalsstruktur med gode siktlinjer og en oversiktlig situasjon i omkringliggende kryss i kombinasjon med brede fortau på 2,5 meter regnes trafikksikkerheten for gående og kjørende forbi planområdet som god. Under trafikktellingene ble det registrert at biler i praksis holder lav hastighet i kjøreveiene rundt kvartalet. I 2011 ble fartsgrense vedtatt nedsatt fra generell fartsgrense på 50 km/t til 30 km/t på alle omkringliggende veier rundt kvartal 17. I gatebruksplanen er deler av Øvre Torvgate og Kirkegata gitt status som en del av hovedsykkelvegnettet i Gjøvik. Trondhjemsvegen skal fortsatt ha toveistrafikk med fortau på begge sider. I planforslaget beholder Øvre Torvgate sin status som bygate med tovegstrafikk og fortau, men det planlegges for etablering av 6 oppstammede og stedegne løvtrær som del av fortauløsningen mot øst, inntil Kvartal 17. Dette vil gi kvartalet en visuell «grønn tilknytning» til kirkeparken og grøntarealene rundt Gjøvik kirke. Kjøreadkomst inn i kvartalet skjer via innkjøring til nedre parkeringsetasje fra Trondhjemsvegen, og til øvre parkeringsetasje fra Ibsensgate. Hovedadkomst for gående til boligene og gårdsrommet skjer via trapp/rampe fra gatetunet i Øvre Torvgate. Utover dette er det adkomst til boligene via heis fra parkeringsetasjene. Adkomst til næringsarealene er fra gateplan i Trondhjemsvegen. Alle utearealer i kvartalet fra offentlig gate/ fortau til hovedinngangsdører på lokk og innvendig i p- kjeller frem til trappe-/ heisrom, vil bli prosjektert universelt tilgjengelig. I alle bygg gjelder universell tilgjengelighet som definert i Tek 17/PBL. Støy Støyutredningen viser at kvartalet ligger i gul støysone (fra veitrafikk), og at flere av fasadene har støy målt over 55 db, som er over grenseverdiene etter støyretningslinjen T 1442og NS8175. Noen av balkongene og fasadene i prosjektet har høyere lydnivå enn gitt i tabell 3. For å sikre at kravene til støyforholdene både innendørs og utendørs er tilfredsstillende iht. teknisk forskrift, skal en støyfaglig utredning dokumentere dette til søknad om rammetillatelse. Det legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til eget uteareal med tilfredsstillende uteareal. Det er derfor planlagt avbøtende tiltak i prosjektet for å sikre tilfredsstillende støyforhold både innvendige og på private og felles uteoppholdsarealer.

11 Ifølge støyrapporten skal avbøtende tiltak for bebyggelsen være: tilgang til stille side, dvs. halvparten av oppholdsrom og minimum 1 soverom mot stille side og skjermet balkong. Balkonger som blir støyutsatt skal ha skjermer og absorbenter i underkant av overliggende balkonger, og min. halvparten av privat uteoppholdsarealet skal innfri støykravet. Med tiltak som lavt tett rekkverk (1,2 meter) og absorbenter så vil krav på uteoppholdsplass være ivaretatt. Da vil også grenseverdi for støy på fasade bak balkongen være ivaretatt. Parkering Det er planlagt parkering for biler i de to etasjene som opptar terrenget, Plan U1 og U2. Parkeringsarealene er plassert inne i volumet, slik at det er boliger og næringslokaler synlig i fasadene ut mot gatene Ibsensgate, Trondhjemsvegen og Kirkegata. Kommuneplanens krav til antall biloppstillingsplasser for bil og sykkel er ulikt for leiligheter av ulik størrelse. Med leilighetsfordelingen som er vist i prosjektet, legges det til grunn totalt 172 oppstillingsplasser for bil og 212 oppstillingsplasser for sykkel (boliger og næring) I plan U1 er det planlagt 110 parkeringsplasser for bil (65 for næring, 45 for boliger) og i plan U2 er det planlagt 62 plasser (for boliger) Det skal etableres 65 parkeringsplasser for utleie i plan U2 som erstatningsplasser for de eksisterende parkeringsplassene som forsvinner som følge av den nye reguleringen. Disse plassene skal også inkludere parkering for næringsarealene, hvorav halvparten av de skal ha lademulighet. Det skal etableres en egen gangadkomst til utleieplassene på Plan U2 fra Kirkegata. Min. 5 % av parkeringsplassene er tilrettelagt for funksjonshemmede, og i planforslaget er det vist totalt 10 HC-plasser. Det er planlagt innkjøring til parkering i plan U1 fra Trondhjemsvegen, og til plan U2 fra Ibsensgate. Det er ikke lagt inn en siktsone i plankartet, utkjøringer er vist som siktelinjer. Noe sykkelparkering er vist ved heishus i p-etasjene, men er hovedsakelig planlagt i boder. Kulturminner/kulturmiljø og forholdet til Gjøvik Kirke I kommunedelplanen Bygningsvern og tilhørende fysisk utvikling i Gjøvik sentrum Verneplanen- (vedtatt ) er kvartal 17 vist som byggeområde sone II med plankrav for nye tiltak. Det er ingen kjente registreringer på automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, og potensialet for funn antas å være svært lite, grunnet tidligere utgraving av kvartalet til dagens bebyggelse. Det vurderes at eksisterende bebyggelse innenfor kvartalet ikke er bevaringsverdig. Bebyggelsen/betongkonstruksjonen er fra 1960 tallet, og gjenværende tekniske levetid er beregnet til ca. 25 år. Teknisk levealder er redusert grunnet forvitring/ korrosjon av innvendig armering grunnet vanninntrengning med salter gjennom lokket over flere år. Kartet viser at flere bygg i kvartalene rundt kvartal 17 som er markert med vernegrad 2 og 3 i Kommunedelplanen:

12 Kvartal 9: Trondhjemsvegen 17: Boligblokk 3 etasjer med hjørnebutikk fra med vernegrad 3 Trondhjemsvegen 15: Bolighus 2 etasjer fra ca med vernegrad 2 Kvartal 10: Øvre Torvgate 19: Villa 1,5 etasjer sveitser/jugend fra 1905 med vernegrad 2 Øvre Torvgate 21 A: Bolig/forretningsgård med brutt hjørne fra 1899 med vernegrad 2 Trondhjemsvegen 12 A: Bolighus 2 etasjer fra 1934 med vernegrad 3 Kvartal 11: Svoldersgate 1: Villa 2 etasjer med hjørnetårn i hagen, fra 1898 med vernegrad 2. Amtmannsbolig i sveitserstil Svoldersgate 3: Garasje/stallbygning fra 1910 med vernegrad 3 Wergelandsgate 15 A: Villa 1,5 etasjer, sveitserstil fra 1909 med vernegrad 3 Wergelandsgate 6: Bolighus 2 etasjer fra 1911 med vernegrad 3 Ibsensgate 9: Bolighus 1,5 etasjer nordisk funksjonalisme fra 1960 med vernegrad 3. Bygget som prestebolig Kvartal 12: (sørøstlig hjørne av kvartalet; visuell forbindelse til kvartal 17) Svoldersgate 12: Forsamlingslokale/hjørnegård 2 og 3 etasjer med hjørneoppbygg/tårnpryd, sveitserstil fra 1899 med vernegrad 2. Kvartal 16: Trondhjemsvegen 9: Bolig/forretningsgård 2,5 etasjer sveitserhus fra ant vernegrad 2 og 3 Trondhjemsvegen 11 A: Bolig/forretningsgård 3 etasjer historisme/nyklassisisme ant årene med vernegrad 2 og 3

13 Kvartal 18: Gjøvik kirke. Vernegard 1 og skal behandles like varsomt som en fredet kirke. Gjøvik kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm i Den er bygget i tre, har lagplan og 600 sitteplasser. Kirken er godt bevart ekspempel på sveistserstil. Kvartal 22: Trondhjemsvegen 7: Bolig/forretningsgård 2,5 etasje med brutt hjørne, sveitserstil fra ca med vernegrad 2 Kvartal 24: Kirkegata 8 «Gjøvik Bedehus» : Forsamlingslokale 2 etasjer, nyklassisistisk stil fra 1926 med vernegrad 2 Bjørnsonsgate 5: Bolighus 2 etasjer jugend fra 1923 med verngrad 3 I kvartal 25 ligger Frimurerlosjen fra 1895 som har vernegrad 2 og 3, men det er ikke direkte visuell forbindelse til kvartal 17 herfra, da denne ligger ut mot Hunnsvegen. Det er allikevel en stor grad av bevaringsverdig bebyggelse i området rundt kvartal 17. Med unntak av enkelte forretningsgårder i mur, er øvrig bebyggelse oppført i tre. Kirken er allikevel den med høyest vernegrad i området, og den har også en særegen status i bybildet både historisk, samfunnsmessig og kulturelt. Overvannshåndtering Det planlegges et fordrøyningsbasseng under parkeringsetasje plan U1. Fordrøyningsbassenget kombinerer fordrøyning med infiltrasjon med et volum på 25m3. Som sikkerhetstiltak planlegges anleggets utløp med regulator til kommunalt nett. Det vises til vedlagt VA rammeplan som følger plansaken. Renovasjon Det skal etableres et avfallsrom i plan U2, med direkte adkomst via innkjøring/rampeforbindelse fra Ibsensgate. Rekkefølgebestemmelser Planen inneholder rekkefølgebestemmelser i 4.1. Disse skal sikre at viktige hensyn blir ivaretatt når man planlegger og bygger ut, og er delt inn i krav som skal være oppfylt før rammetillatelse, før igangsettingstillatelse eller før brukstillatelse blir gitt. Krav til tekniske detaljplaner for vann, avløp og overvann, vegplaner, renovasjon, støytiltak og lekeplasser er eksempler på sentrale rekkefølgebestemmelser. Hensynssoner Plankartet inneholder flere typer hensynssoner med tilhørende planbestemmelser i 3.1. Dette gjelder gul støysone langs alle gatene som omslutter kvartal 17, annen fare grunnforurensing som omfatter hele kvartalet og elektromagnetisk stråling ved trafo som er plassert ut mot Øvre Torvgate. 2. Kommentarer til innspill ved oppstart av planarbeid Det kom inn 9 innspill ved varsel om oppstart. Nedenfor er innspillene kort oppsummert sammen med forslagsstillers kommentarer og rådmannens vurderinger. 2.1 Fylkesmannen i Innlandet_

14 Fylkesmannen viser til og forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i Planskjemaet og presisert i fylkesmannens forventninger til kommunal arealplanlegging kap. 2 og 3, blir ivaretatt i det videre planarbeidet. Fylkesmannen forventer også at kap. 1 om prosess og planforberedelse blir fulgt opp. Fylkesmannen forventer videre at utredninger/fagtema nevnt i oppstartreferatet følges opp. Samfunnssikkerhet og beredskap: Fylkesmannen forutsetter at Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H- 5/18- Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling blir lagt til grunn. Risiko- og sårbarhetsanalyser skal utformes i tråd med veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Kommunen må sikre at planområder er tilstrekkelig sikret mot fare eller vesentlig ulempe, og at tiltak ikke fører til fare eller vesentlig ulempe for grunn, jfr. plan- og bygningsloven Fylkesmannen forutsetter at føringer gitt i lovverket og forskrifter blir overholdt. Forslagstillers kommentar Utredninger/fagtema som nevnt i oppstartreferatet er fulgt opp i planarbeidet. Rundskriv H- 5/18 er lagt til grunn og DSB veileder for ROS er benyttet i planarbeidet. Rådmannens vurdering Rådmannen viser til forslagstillers kommentar. 2.2 Innlandet Fylkeskommune_ Tilpasning til omgivelsene og skala: Det er viktig at nye prosjekter som bygges inn i eksisterende bymiljøer bidrar til å styrke byens karakter og kvaliteter. Forslaget til reguleringsplan utfordrer gjeldende reguleringsplans byggehøyder og Gjøviks byskala. De fleste kvartalene rundt Kvartal 17, Nytorvet, har verneverdige bygninger markert med vernegrad 2 og 3 i Kommunedelplan for bygningsvern og tilhørende fysisk utvikling i Gjøvik sentrum. Det bør derfor tillegges stor vekt at byggehøyde i ny bebyggelse i større grad tilpasses eksisterende enn det forslaget til reguleringsplan viser. Innlandet fylkeskommune vil peke på Gjøvik kommunes bestemmelser i ny arealdel, som har vært på offentlig ettersyn, og forventer at det videre planarbeidet følger disse. Vi vil særlig trekke fram 7-3 om Byform der det blant annet er beskrevet hvordan ny byutvikling skal planlegges i menneskelig skala, byggehøyder skal være tilpasset kvartalsstrukturen som har variasjon fra 2-3 og 5-6 etasjer. Videre heter det at i områder med historisk kontekst skal byggehøydene være tilpasset eksisterende bebyggelse og ikke konkurrere med viktige landemerker i bybildet. Naboskapet til Gjøvik kirke: Planområdet ligger rett vest for Gjøvik kirke. Det er tradisjon for at viktige enkeltbygninger, særlig med betydningsfulle offentlige funksjoner som f.eks. kirker og rådhus tar en spesiell plass og oppmerksomhet i bybildet. Boligbebyggelsen bør innpasses i stedets skala for å videreutvikle en attraktiv by for alle. Dette understrekes i Riksantikvarens bystrategi: «Fellesskapets bygninger omfatter blant annet kirker, rådhus, skoler, sykehus og stasjonsbygninger. Bygningenes funksjon og symbolverdi er ofte viktig for byens innbyggere. Det er av stor betydning at disse byggenes posisjon i bybildet ikke svekkes». Vi forventer tett dialog med Biskopen og Kulturarvenheten for avklaringer vedrørende naboskapet til kirken. Bokvalitet og Connected Living: Området har sentral beliggenhet med nærhet til ulike sentrumsfunksjoner. Innlandet fylkeskommune

15 er opptatt av at kvaliteten på uteoppholdsarealene og nærlekeplassen sikres i det videre planarbeidet. Planforslaget viser punkthus som gjør at lys slipper inn i uterommet. Slagskyggene fra høye hus er store og gir redusert sol og lys på bakkenivå. Det blir særlig viktig med sol/skyggediagram for å vurdere kvalitetene. I oppstartsreferatet fremkommer det at krav til områdelekeplass tenkes dekket ved anleggsbidrag til oppgradering av annet areal i nærheten. Parken foran Gjøvik kirke trekkes fram som potensiell brukspark og områdelekeplass. Innlandet fylkeskommune minner om at det må vises særlige hensyn og verdighet i umiddelbar nærhet til kirken. Dette kan være en utfordring her, og vi forventer tett dialog med Biskopen også rundt dette temaet. Det er positivt at planarbeidet skal utarbeides etter prinsippene fra Connected Living strategien der variasjon i boligtyper, fellesløsninger og ulike typer møteplasser er viktige elementer. Fylkeskommunen viser videre til referat fra regionalt planforum. Forslagstillers kommentar Det vises til svar til regionalt planforum, side i planbeskrivelsen. Rådmannens vurdering Tilpasning til omgivelsene og skala: Fylkeskommunen viser til at planforslaget utfordrer gjeldende reguleringsplans byggehøyder og skalaen på bygningsvolumer i sentrum av Gjøvik. Rådmannen er enig i dette, men viser samtidig til at planforslaget tar hensyn til Gjøvik kirke, både ved at høydene i planforslaget forholder seg til mønet på kirkeskipet, og legger seg under dette. I tillegg trapper bebyggelsen seg ned mot hjørnene av Ibsensgate/Øvre Torvgate og Kirkegata/Øvre Torvgate, slik at de nye volumene ikke oppleves for høye, og i kort avstand til kirken. Det vises videre til at planområdet er omgitt av bygninger med vernegrad 2 og 3. Dette er i stor grad bolighus i tre på 1,5-2,5 etasjer, oppført i begynnelsen av 1900-tallet. Rådmannen er enig i at det blir et stort avvik i høydene fra eksisterende bebyggelse nord for kvartalet (Ibsensgate) i det planlagte forslaget. Mot øst er eksisterende bebyggelse av en noe annen karakter, da dette hovedsakelig er forretningsgårder i 4 og 5 etasjers høyde, og med et varierende uttrykk og materialitet. Trebygningen ut mot Trondhjemsvegen (nr. 9) vis-a-vis kvartal 17, oppleves dårlig ivaretatt og med liten grad av autensitet. Sveitservillaen i bakgården vil i liten grad påvirkes av den nye bebyggelsen i kvartal 17. I kvartal 23 (sør for planområdet) er ikke eksisterende bebyggelse gitt vernegrad. I nylig vedtatt kommuneplan 7.3 Byform sier bokstav b) at den eksisterende kvartalsbebyggelsen i Gjøvik sentrum skal videreføres og være førende i planer for nye transformasjonsområder i Gjøvik sentrum. Planforslaget for Kvartal 17 forsterker kvartalsstrukturen ved å definere hjørnene i kvartalet, og fortette en allerede definert struktur. Dagens situasjon er at kvartal 17 står uutnyttet med en bebyggelse/konstruksjon som ikke kan gjenbrukes. Kvartalet fremstår slitt og forlatt, og med et stort åpent areal som benyttes til overflateparkering. Siden kvartalet har en sentral beliggenhet i Gjøvik, mener rådmannen at kvartalet må transformeres og utnyttes på en bedre måte. I nylig vedtatt kommuneplan sier bestemmelse 7-3 d) at ny byutvikling skal planlegges i menneskelig skala, med sammenhengende byromsforløp der menneskets opplevelse fra gateplan gir premisser for byutformingen. Nye tiltak skal ha god tilknytning til eksisterende og mulig fremtidig bystruktur. Rådmannen viser til dagens situasjon og mener at det nye planforslaget sammen med eksisterende bebyggelse vil oppleves som en tydelig kvartalsstruktur. Planforslaget legger til rette for næringslokaler på gateplan mot Trondhjemsvegen, med åpne glassfasader og mulig servering. Forslagstiller ønsker med planforslaget å aktivisere gaten, og skape en visuell tilknytning til Panparken og gatelivet der. Sokkeletasjene ut mot alle kvartalet gater, skal ha fasader i tre som er

16 med på å bryte ned en opplevelse av et stort bygningsvolum. Fra Øvre Torvgate vil det være visuelt og fysisk tilgang til det felles uteoppholdsarealet i mellom blokkene. Det skal i tillegg plantes 6 oppstammede løvtrær langs nytt fortau i Øvre Torvgate, som vil være med på å sikre en visuell «grønn forbindelse» til kirkeparken. Sokkeletasjens og toppetasjens materialvalg skal henvise til trehusbebyggelsen nord for kvartalet. Naboskapet til Gjøvik kirke: Rådmannen viser til egen kommentar i punktet over, med høyde og avtrapping av volumer iht. kirken, samt materialvalg og grønn visuell forbindelse til kirkeparken. Det er fortatt undersøkelser av nær- og fjernvirkning av planforslaget som del av planprosessen. Disse er vedlagt plansaken, og viser at hvis man ser byen fra avstand, og fra et høyere punkt, vil de nye bygningsvolumene oppleves som en del av bygningsmassen i byen. Så lenge den nye bebyggelsen ikke bryter med kirkespirets silhuett (mot himmel eller mot vann/mjøsa), vil ikke fjernvirkningen være stor. Dette er synlig i de vedlagte illustrasjonene over fjernvirkningen av tiltaket. Når man opplever bebyggelsen fra f.eks. Skibladnerbrygga (lavere i terrenget), vil de nye volumene skygge for kirkeskipet slik at det ikke lenger er synlig fra dette punktet. Kirkespiret er fortsatt synlig. Rådmannen mener at nærvirkningen av det nye planforslaget vil oppleves som stort, spesielt når man ankommer fra øst i byen hvor terrenget faller ned mot Mjøsa, men at det vil falle inn som en del av den generelle bygningsmassen i byen fra større avstand. Bokvalitet og Connected Living: Rådmannen viser til Fylkeskommunens betraktninger iht. kvartalets sentrale beliggenhet i byen og variasjon av boligtypologier og felleshus i tråd med Connected Living-strategien. Når det gjelder kommentaren til uteoppholdsrealer og solforhold er forutsetningene endret siden varsel om planoppstart. Strategien var da 4 punkthus i hvert av kvartalets fire hjørner, men har i løpet av planprosessen frem til førstegangsbehandling endret seg til lamellbebyggelse (2 volumer). Volumene er redusert i høyden for å hensynta naboskapet til kirken, men har da samtidig økt fotavtrykket innenfor kvartalet. Bygningsvolumene er fortsatt høye (4 og 5 etasjer over dekket), og vil kaste skygge. Volumene er utformet slik at ettermiddags/kveldsola kommer delvis inn i det felles gårdsrommet (se vedlagte solskyggeanalyser). Uteoppholdsarealer/nærlekeplasser skal utformes iht. kommuneplanens bestemmelser og teknisk forskrift også når det kommer til krav til solforhold. Solkravet til nærlekeplass oppfylles pga. takterrassens solforhold, da solanalysen viser at nærlekeplassene i gårdsrommet ofte vil være skyggelagt. Planbestemmelsene sikrer at solforholdene må dokumenteres sammen med krav til utomhusplan i byggesøknaden. Planbestemmelsene sikrer også min. 2 møteplasser på 25 m2 (som inngår i felles MUA) i nærhet til inngangsparti. En av møteplassene skal legges til takterrasse på BBB1, tett på heis/trappehus. Det planlagte felleshuset på 90 m2 ved inngangsparti til søndre blokk er et positivt element i prosjektet. Rådmannen viser til at det kan utvikles videre med beboernes tilknytning til dette arealet, gjennom medvirkningsprosesser o.l. Det skal i plansaken utarbeides en avtale om anleggsbidrag for å løse kommuneplanens krav til områdelekeplass for større barn, som ikke kan løses innenfor kvartalet. Parken foran Gjøvik kirke er et alternativ som er lagt frem som mulig areal for dette, men da med et uttrykk tilpasset omgivelsene/kirken. Dette vil måtte bli et eget prosjekt i kommunal regi med fokus på medvirkning og dialog med berørte parter. 2.3 Statens Vegvesen_

17 I denne saken uttaler statens vegvesen seg som part i ATP-samarbeidet i Gjøvik inkludert Sykkelbyen, og som statlig fagmyndighet med sektoransvar på transportområdet. Planområdet omkranses av gatene Trondheimsvegen, Kirkegata, Øvre Torvgate og Ibsens gate. At planavgrensningen strekker seg ut til midtlinje i gatene rundt kvartalet gjør det mulig å regulere nytt gateprofil dersom det er ønsket eller nødvendig. Forretning er positivt for byutviklingen og i tråd med bystrategien «Visjon Gjøvik 2030». Kommuneplanen stiller krav til om mobilitetsplan for å planlegge som kan bidra til at flere går, sykler eller reiser kollektivt. Kommuneplanens bestemmelser om parkering og Gatebruksplanen for Gjøvik by skal legges til grunn for løsningene. Dette er positivt. I Gatebruksplanen er området omfattet av indre sone, og det er foreslått ulike funksjoner for gatene som omkranser kvartalet: Trondhjemsvegen: Ordinær bygate nordfra inn til Bjørnsons gate. Bør ha brede fortau i hele lengden fra Welhavens gate til Fahlstrøms plass. Sykling i blandet trafikk. Trondhjemsvegen bør ha minimum 6 meter kjørebanebredde mellom fortauskantene og 2,5-3,0 meter brede fortau på begge sider. Kirkegata: Viktig gate for gåing og sykling øst-vest. Bør åpnes for tovegs trafikk på sikt. Vurdert som en fremtidig gate med høy attraktivitet for gående. Øvre Torvgate: Ordinær bygate med tovegs trafikk og ensidig kantparkering. Ibsens gate: Gata bør vurderes åpnet for tovegs trafikk i hele lengden med tosidig fortau helt ned. Men fortsatt stengt i enden ved Marcus Thranes gate. Statens vegvesen anbefaler at prinsipper for gatebruk og krav til gateutforming i gatebruksplanen innarbeides i reguleringsplanen, og at det settes rekkefølgekrav til konkrete tiltak i gatene knyttet til utbyggingen. Hovednett for sykkel rute 5 følger gatene Kirkegata Øvre Torvgate forbi Kvartal 17. Det er ingen spesiell tilrettelegging for sykkel her i dag, men det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt. Planforslaget må derfor legge opp til løsninger som ikke vil være til hinder for trygg sykling i kjørebanen eller oppmerking av sykkelfelt i Kirkegata og Øvre Torvgate, dersom disse gatene fortsatt skal være en del av hovednettet for sykkel. Gjøvik byområde har potensiale for økt bruk av sykkel. Statens vegvesen mener derfor det er viktig at krav til sykkelparkering innarbeides i planbestemmelsene. Det bør stilles krav til innendørs sykkelparkering med gode fasiliteter for alle nye boenheter. Sykkelhåndboka V122 fra Statens vegvesen har gode anbefalinger om utforming av sykkelparkering. Denne håndboken skal også legges til grunn for sykkelparkeringsanlegg i Gjøvik jf. kommuneplanens arealdel. Med de to planlagte adkomstene til kvartalet er det viktig at frisikt i adkomstene ivaretas i planforslaget. Statens vegvesen går ut fra at trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper blir en del av vurderingene under temaet Trafikk, og at fremtidig parkering til Gjøvik kirke omtales, ettersom disse parkeringsplassene ikke videreføres fra gjeldende reguleringsplan. Tilrettelegging for ev. varelevering må også ivaretas i planarbeidet. Det er viktig å planlegge for at store kjøretøy får tilstrekkelig manøvreringsareal slik at de ikke må rygge over fortauet med mange fotgjengere. Forslagstillers kommentar Overordnet opprettholdes eksisterende fortau med dagens bredder. Kommuneplanens bestemmelser angående parkering vil bli gjeldende og sikres i bestemmelsene. Det er stilt krav i bestemmelsen at igangsettingstillatelse ikke kan gis før godkjennelse foreligger for opparbeiding av fortau og offentlige gater i samsvar med Gatebruksplanen for Gjøvik by indre sone. Gjennom arbeidet skal det bla. utredes og prosjekteres opparbeidelse av Øvre torggate med mulig omgjøring til enveis kjøregate. Opparbeidelseskrav av gata med tilhørende annen veggrunn er en del av utbyggingsavtalen/avtale med Gjøvik kommune som følger plansaken. Trafikksikkerhet for alle trafikanter er vurdert i ROS analysen hvor bla. frisikts-soner, adkomst og

18 utkjøring fra p-kjeller er ivaretatt på plankart iht. gjeldende føringer. Krav til sykkelparkering er ivaretatt i bestemmelsene i samsvar med sykkelhåndboka V122 fra Statens vegvesen for sykkelanlegg. Det vises til kommentarer fra Gjøvik kirke i forbindelse med erstatningsplasser for tidligere p-plasser på lokk er ivaretatt og hvordan disse på best mulig måte er gjort tilgjengelig for kirkens brukere. Det legges ikke opp til varehandel i kvartalet - kun strøkstilpasset næringsvirksomhet uten behov for større varelevering/ store kjøretøy. Rådmannens vurdering Rådmannen viser til at forslagstillers kommentar ikke er endret iht. planforslagets siste revisjon fra 20. november Det tidligere forslåtte gatetunet i Øvre Torvgate er nå tatt ut av planen og erstattet med dagens toveis-løsning og fortau. Alle fortauene rundt kvartalet har en regulert bredde på min. 2,5 m eller mer, og skal ta opp linjeføringen til fortau i tilliggende kvartaler. Opparbeidelse av fortau er sikret som rekkefølgekrav i planbestemmelsene, og skal være ferdig opparbeidet før det kan gis midlertidig brukstillatelse til boligene. Det tillates ikke overhengende balkonger eller franske balkonger utover veggliv/formålsgrense hvis høyde fra fortau til underkant balkong er under 3,5 m. Planbestemmelse b) sikrer at sykkelparkering er i tråd med Håndbok V122, og at sykkelparkeringen skal være utformet og plassert slik at den gir rask tilgang fra inngangspartier for både boliger og næringslokaler i kvartalet. Min. 10 % av sykkeloppstillingsplassene skal være i gårdsrommet; også for å sikre at besøkende i kvartalet har lett tilgang til sykkelparkering. Det tillates at 1 stk. oppstillingsplass for sykkel kan være i den enkelte sportsbod for bolig, hvis bod er over 5 m2. 50 % av sykkelpassene skal ha mulighet for lading. Rekkefølgekrav sikrer også at parkering for både bil og sykkel skal være ferdig opparbeidet innen det kan gis midlertidig brukstillatelse. Rådmannen er enig med SVV i at Gjøvik byområde har potensiale for økt bruk av sykkel, og at det er viktig at planforslaget tilrettelegger for dette. Det er avsatt 65 parkeringsplasser/utleieplasser for bil på plan U2 som erstatningsplasser for de eksisterende parkeringsplassene i området, og dette er sikret i planbestemmelsene. Det er planlagt inn/utkjøring til parkeringsetasje U1 fra Trondhjemsvegen, og inn/utkjøring til parkeringsetasje U2 fra Ibsensgate. Det er lagt inn frisiktlinjer, og ikke frisiktsoner, i plankartet. 2.4 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)_ NVE har kommet med generelle tilbakemeldinger der NVE er nasjonal sektormyndighet med innsigelseskompetanse innenfor saksområdene flom-, erosjon- skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. Alle relevante fagutredninger innen NVEs saksområder må være vedlagt. NVE ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til ro@nve.no NVE vil prioritere å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. Dette fremgår av brev til kommunene om NVEs bistand og verktøy i arealplanleggingen. Nve ber derfor om at det skrives tydelig i oversendelsesbrevet til NVE hva en eventuelt ønsker konkret bistand til i den enkelte saken. Forslagstillers kommentar Planområdet er ikke utsatt for flom/erosjon. Lokalt overvann og skredfare er omhandlet i ROS