Rapport 1/2009. Frafall fra fagopplæring - slik yrkesfaglærere ser det.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 1/2009. Frafall fra fagopplæring - slik yrkesfaglærere ser det. www.utdanningsforbundet.no"

Transkript

1 Rapport 1/2009 Frafall fra fagopplæring - slik yrkesfaglærere ser det

2 Rapport 1/2009 Frafall fra fagopplæring - slik yrkesfaglærere ser det Utarbeidet i avdeling for utredning, august 2009 Saksansvarlige: Harald Skulberg, avdeling for utredning og Astrid Kristin Moen Sund, avdeling for utdanningspolitikk Takk til enkeltlærere som svarte på spørreundersøkelsen, og for refleksjoner, synspunkter og konkrete forslag fra fagrådsmedlemmer. Takk til Agneta Bolinder, Rune Baklien, Roar Grøttvik, Marianne Løkholm Lewin og Karin Elizabeth Torp for konstruktive innspill i skriveprosessen. Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf

3

4

5

6 Hovedhensikten med rapporten er å få fram lærerstemmen når det gjelder hva som kan gjøres for å få færre til å slutte i videregående opplæring. I all hovedsak skjer frafallet i videregående opplæring i tilknytning til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Av den grunn omfatter rapporten kun yrkesfaglærere i videregående opplæring. Lærere, og i særdeleshet kontaktlærere, er de som først møter elevene når de kommer til videregående skole og de som er nærmest elevene i deres sosiale, personlige og faglige utvikling. Lærere er de som kjenner og ser elevene daglig og de er i en posisjon som gjør det mulig å fange opp signaler og sette inn nødvendige tiltak. Det finnes mye forskning og dokumentasjon på gjennomføring i videregående opplæring i Norge. I kapittel to gis det en oversikt over nyere norsk forskning om frafall. Gitt læreres nøkkelstilling er det naturlig å spørre om i hvilken grad den omfattende forskningen om frafall i videregående opplæring har brukt lærere som kilder. Gjennomgangen av forskningsrapportene viser at lærere i liten grad har vært brukt som informanter i forskning under Reform 94, og er heller ikke med i de fleste forskningsprosjektene etter vedtak om innføringen av Kunnskapsløftet. Unntakene er evaluering av Satsing mot frafall, Prosjekt til fordypning, Spesialundervisning i videregående opplæring og Tidstyvene. Lærere på ungdomstrinnet er i tillegg brukt som kilder i rapporten om rådgivning og karriereveiledning. Likevel vil mangel på læreres erfaringer og vurderinger i forskningen innebære et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for viktige politiske beslutninger. Mye av forskningen om frafall har dreid seg om å finne ut hvem som faller fra og hvorfor de gjør det. Forskningen etablerer et godt kunnskapsgrunnlag både når det gjelder å bli kjent med unge i gråsonen og unge som faller ut av videregående opplæring. Denne forskning alene blir allikevel mangelfull som underlag for politiske beslutninger. Når læreres erfaringer og vurderinger ikke er en del av det samme forskningsgrunnlaget, er det ikke gitt at de foreslåtte tiltakene vil fungere. I kapittel tre har vi foretatt en gjennomgang av offentlige utredninger. Hvordan har ulike utredninger fanget opp frafall fra fag- og yrkesopplæring og hvilke tiltak foreslås for å demme opp for frafall fra fag- og yrkesopplæringen. Siden Reform 94 er det særlig Søgnenutvalgets innstilling, GIVO-gruppen og Karlsenutvalget som har vært sentrale utvalg. I samme periode har også OECD sett på norsk fagopplæring. Med hensyn til stortingsmeldinger er det Utdanningslinja fra 2009 som er aktuell. Vi synes det er noe underlig at regjeringen i 2009 i stortingsmeldingen - ikke har kommet lengre enn at

7 de fortsatt vil vurdere de ordningene som både forskere har påpekt og flere utvalg samt internasjonale undersøkelser har anbefalt at må iverksettes for å redusere frafallet i videregående opplæring. I kapittel fire har vi foretatt en kvantitativ undersøkelse blant yrkesfaglærere. Undersøkelsen viser at lærerstemmen er aktivisert hos nesten halvparten av lærerne. Fire av ti har blitt spurt av andre om å komme med forslag til tiltak som kan redusere frafall, mens i underkant av halvparten har fremmet egne forslag. Aktiviteten er først og fremst rettet inn mot skolens ledelse eller andre aktører ved egen skole. I en viss grad spør fylkeskommunene lærere om synspunkter, mens forskeres kontakt med lærere er nesten fraværende. Lærerne i undersøkelsen mener elevenes manglende motivasjon og faglige forutsetninger er de faktorene som i størst grad påvirker at elever ikke gjennomfører videregående opplæring. Et klart flertall av lærerne i undersøkelsen slutter opp om Karlsen-utvalgets mange forslag for å redusere frafallet. Høyest svarprosent får forslagene om bedre yrkesretting, bedre rådgivning og karriereveiledning samt større grad av fleksibilitet i strukturen. Nesten alle lærerne framhever tett oppfølging som viktig i kampen mot frafall. Samtale med elever er det tiltaket som flest lærere mener de har til rådighet for å følge opp enkeltelever. Veldig mange lærere gir uttrykk for at de savner mer tid for å følge opp den enkelte elev. Krav om mer tid konkretiseres i form av avsatt tid til elevsamtaler, økt ressurs til kontaktlærer eller færre elever per kontaktlærer. Andre forhold som kan bidra til tettere oppfølging er mer praksis, andre yrkesgrupper, bedre samarbeid og strengere krav til elevene. Litt flere enn halvparten av lærerne støtter målrettede tiltak overfor særskilte målgrupper, men så som en av tre er usikre på slike typer tiltak. Styrket norskopplæring til minoritetsspråklige er den formen for målrettet tiltak som har størst oppslutning. Umotiverte og teorisvake elever er andre målgrupper som mange av lærerne trekker fram. Mer praksis og ulike organisatoriske løsninger er tiltakene overfor disse målgruppene. Lærerne mener at tiden mellom høstferie og jul er den tiden av skoleåret der faren er størst for at elevene slutter. En av fem mener den første måneden er mest kritisk, mens en litt større andel svarer perioden mellom jul og påske. På spørsmål om de tre viktigste tiltakene, prioriteres arbeidet med å bedre overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole høyest. Mer praksis i form av alternative eller fleksible opplæringsløp samt tett oppfølging er de to tiltakene som følger nærmest. Alle disse tre tiltakene får også høy oppslutning blant tiltak som er satt opp på andre- og tredjeprioritet. Mer enn åtte av ti lærere svarer bekreftende på at arbeidsdagen går med til å utføre oppgaver som ikke hører til lærernes kjerneoppgaver. For mye byråkrati og for omfattende krav til dokumentasjon er av

8 de oppgavene som flest lærere svarer ikke tilhører læreres kjerneoppgaver. Løsningen er at enten må skolene nedtone dette arbeidet, eller så må det ansettes folk som gjør dokumentasjonsarbeid. Læreplananalyser, skriftlige tilbakemeldinger og for mange møter er oppgaver som kan tones ned. Kontaktlæreres arbeidsoppgaver og ansvar må defineres tydeligere og andre må ta seg av de oppgavene som ikke hører til kontaktlærerrollen. Kontaktlæreres arbeidsvilkår må også bedres. Andre yrkesgrupper i skolen og økte ressurser er også løsninger på det forhold at arbeidsdagen går med til å utføre oppgaver som ikke hører til kjerneoppgavene som lærer. I kapittel fem presenteres resultatet av en kvalitativ undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i fagråd for yrkesfag samt et eget møte med fagråd for flerkulturell kompetanse. Sentrale spørsmål som vi ønsket refleksjoner rundt, var blant annet hvorvidt lærere på eget initiativ hadde fremmet forslag til tiltak som de mener kan motvirke frafall og hvordan deres forslag ble møtt av skolen, foresatte og av elevene. Vi ønsket også å vite hvor mye kontakt det er mellom lærerne og elever som er i faresonen for å avbryte opplæringen. Andre sentrale spørsmål vi ønsket å drøfte, var lærernes vurderinger av hvilke rammebetingelser de mener må på plass for å hindre frafall og deres vurdering av tiltak for økt gjennomføring eller for at flere skal oppnå kompetanse på lavere nivå. Flere lærere ga uttrykk for en viss forvirring over begrepsbruken. Lærere mener det er viktig å forandre premissene eller rammebetingelsene for de gruppene som har behov for det, i stedet for å endre helheten gjennom unyansert eller feil bruk av statistikk og begreper. Den elevgruppen som ikke gjennomfører videregående opplæring er i all hovedsak de ungdommene som trenger noe ekstra. Det oppleves av yrkesfaglærerne å være elever som med litt ekstra tilrettelegging, litt mer oppmerksomhet, litt tettere oppfølging og litt mer ressurser kan få betydelig økte muligheter for å gjennomføre videregående opplæring. Svært mange mener at mye av problematikken med frafall ligger i skjæringspunktet mellom grunnskolen og videregående opplæring. Lærerne opplever at det stilles store forventninger til at de skal gi alle uansett elevenes kunnskapsnivå, motivasjon og øvrige forutsetninger - en opplæring fram mot avsluttet videregående opplæring. Det er særlig enkelte områder som peker seg ut som kritiske i overgangen; betydningen av informasjon om den enkelte elev fra grunnskolen, det første møtet med videregående opplæring og muligheten til praktisk opplæring. Det var bred enighet blant lærerne om at frafall i all hovedsak er knyttet til spesifikke grupper som har særlige utfordringer. Det kan både være ordinære søkere og søkere til særskilt inntak. Det er elever med konsentrasjonsproblemer, ulike adferdsproblemer, ulike diagnoser, og det er elever med manglende kunnskaper i norsk. Lærerne opplever at mange elever med store adferdsvansker og elever som er meget ukonsentrerte, søker på ordinært grunnlag. Da er det svært vanskelig for skolen å vite hvilke behov disse elevene har, og det vanskeliggjør planleggingen i forkant av skolestart. Flere av

9 lærerne påpekte at selv om rettighetene er klare i opplæringsloven, er det ikke slik virkeligheten oppleves av den enkelte lærer som møter elevene i klasserommet. Tett oppfølging av elever er viktig det er det utbredt enighet om blant lærerne. Men hva legger man i tett oppfølging? Forutsetningen for å kunne følge opp tett, er at læreren kjenner eleven og hans eller hennes behov for oppfølging, noe som kan variere fra elev til elev, fra livssituasjon til livssituasjon. Flere elever som starter i videregående opplæring, har hatt fritak fra vurdering i ungdomsskolen. Flere av lærerne opplever at det er svært ulik praksis med hensyn til hvordan lovverket forstås og praktiseres. Lærerne mener at det ikke er god nok informasjon om de begrensningene elever med fritak i grunnskolen har når det gjelder deres muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. Mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn gjennomfører ikke videregående opplæring. Det er bred enighet blant lærerne om at retten til særlig oppfølging som er hjemlet i lovverket, ikke sikrer at elevgruppen får tilstrekkelig oppfølging. Det er viktig med en helhetstenkning rundt minoritetsspråklige elever på deres premisser. Flere menet at morsmålslærere har en viktig rolle, men de er en gruppe som ikke er godt nok ivaretatt. Det var bred enighet blant lærerne om at elevene ikke får tilstrekkelig veiledning om valg av fag og yrke. Rådgiverressursen må økes, det må satses på å bygge opp rådgivningstjenesten og rådgiverne må ha god kjennskap både til yrkesfag og til yrkene. Mange lærere mente at selve nøkkelen til å kunne motivere flere til å gjennomføre videregående opplæring ligger i tilrettelegging og organiseringen av opplæringen ut fra sammensetting av og størrelse på elevgruppen samt praktisk opplæring og yrkesretting av fag. Det er særlig behov for mer spesialpedagogisk kompetanse for å utvikle opplegg før skolestart, det må følge ressurser med de elevene som trenger særskilt oppfølging og det må etableres tverrfaglig oppfølging av den enkelte. Lærere må dessuten få mer kunnskap om elevenes vansker før skoleåret starter. Det er også bred enighet blant lærerne om at undervisningen må organiseres i mindre grupper. Klasseromsledelse må fokuseres sterkere. For at opplæringen skal yrkesrettes mener Lærerne det må være tid og rom for å kunne lage mer tverrfaglige oppgaver der utvikling og samspill er viktige faktorer. Erfaringene med utdanningsvalg og prosjekt til fordypning er svært blandet. Flere steder har en ikke fått satt det i system på en god måte. Å disponere utstyr for opplæring er en forutsetning for god opplæring. Noen av lærerne menet at utstyrssituasjonen ikke var blitt bedre med innføringen av Kunnskapsløftet, mens på andre skoler opplevde lærere en forbedring.

10 Inntak på elevenes førsteønske er viktig for elevenes motivasjon. Det er et spørsmål om dimensjonering av utdanningstilbud og hvilke skoler som får hvilke tilbud. Mer fleksibilitet og en større rett til å fullføre på skolen ønskes. Samtlige lærere ønsker mer tid til den enkelte elev. Det er et stort behov for kompetanseheving og flere lærere etterspør muligheter for å hospitere i bedrift eller virksomhet. Mange ønsker et tettere samarbeid og et sterkere støtteapparat rundt elevene. Mange framhever at de har et godt samarbeid med bedrifter, men etterlyser etablerte samarbeidsarenaer mellom skole og bedrift. Områder for samarbeid er mange, og det nevnes særlig vurdering, erfaringsutveksling, gjensidig kompetanseheving og lignende. Mange yrkesfaglærere mente at det ikke var satt godt nok fokus på behovet for faglig utdanning for dem som underviste i fag innenfor de nye utdanningsprogrammene som de ikke hadde i egen fagkrets. Kompetanse på lavere nivå ble sjelden trukket fram som en løsning som elevene ønsket, eller fikk tilbud om. Mange trakk allikevel fram løsninger som APO som svært viktig for enkeltelever. Det ble vist til mange gode eksempler på samarbeid med ungdomsskole, med bedrifter og lokalt næringsliv, om enkeltelever og grupper av elever. I et siste kapittel har vi spurt om læreres synspunkter skiller seg fra det andre mener, slik det framkommer i forskning og i offentlige dokumenter? Framfor å trekke fram enkeltstående tiltak understreker våre lærere at flere tiltak samtidig er nødvendige. Mange av forskningsrapportene representerer fragmenterte enkeltbidrag, som i begrenset grad ses i sammenheng. Lærerstemmen, slik den kommer til uttrykk i vår rapport, gir et mer samlet bilde. Yrkesfaglærerne i vår undersøkelse foreslår en rekke forslag tiltak som kan redusere frafallet i videregående opplæring. Noen av disse forslagene er i tråd med konklusjoner i forskningsrapporter og forslag i offentlige utredninger og er således ikke unike for lærere. Helheten når det gjelder tiltakene utgjør derimot læreres særskilte bidrag til debatten og tiltak som kan redusere frafallet i videregående opplæring.

11 Videregående opplæring er knutepunktet mellom grunnskole og høyere utdanning, mellom ungdomsrollen og voksenidentitet, mellom skole og arbeidsliv. Videregående opplæring er et frivillig tilbud til alle, samtidig som det er forventet at hele befolkningen gjennomfører. Fullført videregående opplæring er nøkkelen både til arbeidslivet og inngangen til videre studier. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, setter regjeringen opp tre hovedmål for grunnopplæringen. Ett av disse er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. I St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja, gjentas hovedambisjonen om at flere skal fullføre videregående opplæring. Gjennomføringsgraden i videregående opplæring i Norge er grundig dokumentert (jf. litteraturliste). Sentralt i dokumentasjonen har vært prosjektet Bortvalg og kompetanse, som fulgte nesten ungdommer fra våren 2002 til høsten 2007 inn i, gjennom og ut av videregående opplæring (Markussen/Frøseth/Lødding/Sandberg 2008). Etter fem år hadde 15 prosent oppnådd yrkeskompetanse, litt over 50 prosent hadde oppnådd studiekompetanse, nesten 20 prosent hadde gjennomført uten å bestå, mens ca. 15 prosent hadde sluttet i videregående før de var ferdige. Funn og erfaringer fra dette prosjektet har blitt en teoretisk og empirisk plattform for arbeidet med tiltak. Terminologi og forståelsesapparat i Bortvalg og kompetanse har lagt mye av rammen for arbeidet mot frafall i mange fylkeskommuner og vi gjenkjenner tilnærmingen i Utdanningslinja. Tradisjonelt har betegnelsene drop-out eller frafall vært brukt når elever slutter i videregående opplæring. I prosjektet Bortvalg og kompetanse er begrepet bortvalg innført (Markussen 2005). Valget av dette begrepet begrunnes med at det å slutte ikke nødvendigvis handler om å falle fra, men at det å slutte også kan være resultat av et mer eller mindre bevisst valg. Markussen (2005) mener at det er nødvendig å skille de som slutter underveis i videregående opplæring fra de som gjennomfører uten å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Flere begreper bør brukes avhengig av situasjonen, konkluderer Markussen (2008). I vår rapport bruker vi begrepet frafall som et samlebegrep på de elever som avbryter et ordinært opplæringsløp uten planlagt videre løp. Det finnes mye forskning på hva som påvirker gjennomstrømningen (jf. litteraturliste). Store forskjeller er avdekket i det å gjennomføre videregående opplæring mellom elever i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som startet i grunnkurs på yrkesfag sluttet underveis i utdanningsløpet. Det er videre store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom har bedre kompetanseoppnåelse enn minoritetsungdom. Blant elever som fikk innfridd sitt første valg av

12 utdanningsprogram var andelen som sluttet klart lavere enn blant elever som ikke fikk det. Det er klare forskjeller mellom de tre nordligste fylkene, særlig Finnmark, og resten av landet når det gjelder gjennomføring på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Ikke minst er det en sterk sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse. Lærere, og i særdeleshet kontaktlærere, er de som først møter elevene når de kommer til videregående skole og de som er nærmest elevene i deres sosiale, personlige og faglige utvikling. Lærere er de som kjenner og ser elevene daglig og de er i en posisjon som gjør det mulig å fange opp signaler og sette inn nødvendige tiltak. Lærere, og særlig kontaktlærere, er på denne måten sentrale frontlinjeaktører i arbeidet mot frafall (Buland/Havn 2007). Gitt læreres nøkkelstilling kan det derfor være naturlig å spørre om i hvilken grad den omfattende forskningen om frafall i videregående opplæring har brukt lærere som kilder. I kapittel to gis det en oversikt over nyere norsk forskning om frafall. Inngår lærere i datagrunnlaget i forskningspublikasjonene? Er lærere blitt intervjuet eller har de besvart spørreskjemaer? Hovedhensikten med rapporten er å få fram lærerstemmen når det gjelder hva som kan gjøres for å få færre til å slutte i videregående opplæring. Derfor har vi foretatt en kvantitativ spørreundersøkelse (kapittel fire) etterfulgt av en kvalitativ undersøkelse (kapittel fem) om læreres erfaringer og synspunkter. Vi mener det er en styrke at vi har både kvantitative og kvalitative data, blant annet fordi de representerer ulike læreres vurderinger av de samme forhold. I all hovedsak skjer frafallet i videregående opplæring i tilknytning til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Av den grunn omfatter undersøkelsene kun yrkesfaglærere i videregående opplæring. Flere fylkeskommuner har satt i gang en rekke prosjekter ved videregående skoler. En utvalgsrapport fra Akershus fylkeskommune (november 2007) gir eksempelvis en oversikt over hvilke tiltak som er satt i verk for å redusere feilvalg og frafall i videregående opplæring i fylket. Slike tiltak vil være viktige og sannsynligvis ha god effekt. Med unntak av noen få forskningsrapporter har vi i vår rapport ikke valgt å gå inn på tiltak som er gjennomført i den enkelte fylkeskommune. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU STEP kartlagt den faglige og pedagogiske bakgrunnen til lærere i videregående opplæring (Turmo/Aamodt 2007). Rapporten viser at den faglige kompetansen til lærere som underviser i programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram, grovt sett kan deles i to hovedkategorier. Den ene er dominert av personer med en formell yrkesfaglig opplæring, som oftest fagbrev, yrkesteoretisk utdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. Den andre gruppen er mer sammensatt, men med et klart større innslag av lærere med profesjonsutdanninger fra universiteter og høyskoler. Når vi i vår rapport bruker begrepet yrkesfaglærere rommer det lærere fra begge disse hovedgruppene.

13 I et avslutningskapittel stiller vi spørsmålet om læreres forslag til tiltak skiller seg vesensforskjellig fra det andre grupper foreslår?

14 Vårt utgangspunkt i dette kapitlet har vært å se på forskning på frafall etter Vi har gått gjennom forskningen i tilknytning til evalueringen av Reform 94 i perioden /99. Langt på vei er det denne forskningen som danner grunnlaget i sentrale styringsdokumenter som offentlige utredninger og stortingsmeldinger. Vi har videre sett på sentrale forskningsrapporter i forkant av reformen Kunnskapsløftet, relevante forskningsrapporter i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet samt annen forskning. Siden en av hovedintensjonene med reformen var å bedre gjennomstrømningen på yrkesfagene, har flere av prosjektene sett på frafall fra skoledelen i fagopplæringen som et tema. Mangel på læreplass som medvirkende faktor til frafall er vel dokumentert, mens frafall fra bedriftsdelen av opplæringen er lite forskningsmessig fokusert. Vårt utgangspunkt har vært å se i hvilken grad lærere er brukt som informanter i forskningen. Er lærernes erfaring en del av forskningsgrunnlaget? Hvilke forslag til tiltak eller oppfølgingspunkter identifiserer forskerne når det gjelder frafall? Målsettingen med Reform 94 var blant annet å gi alle åringene rett til en utdanning frem til studiekompetanse eller yrkeskompetanse/fagkompetanse, å redusere antall grunnkurs, å bedre gjennomstrømningen og å etablere påbygningsmuligheter for yrkesfagene. Det ble etablert en oppfølgingstjeneste i alle fylkene som skulle følge opp ungdom som avsluttet utdanningen midt i skoleåret. Før Reform 94 regnet man at ca. 26 prosent av ungdomskullet vandret på tvers, og under halvparten av årskullet nådde frem til studie- eller yrkeskompetanse etter tre år. I erkjennelsen av at ikke alle vil nå et slikt mål, ble det igangsatt et prosjekt for å utrede og foreslå et alternativt løp, eller delkompetanse. Kompetanse på lavere nivå er i dag nedfelt i opplæringsloven. Parallelt med implementeringen av reformen ble det igangsatt en omfattende følgeforskning som involverte syv forskningsmiljøer med prosjekter innen følgende hovedområder: dimensjonering og kapasitet gjennomstrømning og kompetanse organisering og samarbeid innhold og tilrettelegging

15 Målet var å legge et forskningsbasert grunnlag for justeringer og eventuelt endringer av reformen underveis. Det ble derfor nedsatt en bredt sammensatt oppfølgingsgruppe bestående av representanter fra forskere, departement, fylkeskommunene, utdanningskontorene, lærerorganisasjonene, elevorganisasjonene og partene i arbeidslivet som skulle gi råd til departementet underveis. NIFUs hovedprosjekt var å analysere dimensjonering og kapasitet, gjennomstrømning og kompetanse. I perioden utarbeidet NIFU fire omfattende rapporter, en rekke mindre notater og artikler i to artikkelsamlinger (Støren/Skjersli/Aamot 1998) som del av evalueringen. I første delrapport, Alle kan ikke bli frisører (1995) presenteres resultater fra analyser av undervisningstilbud, søking og opptak til grunnkursene i videregående skole for skoleåret , det første året etter innføringen av Reform 94, samt planlagte tilbud for skoleåret Vi følger ungdomskullet videre i neste rapport En snubla, en brøt og seks løp videre (U-notat 18/95) og over i Etter halvgått løp (Rapport 1/97). NIFU følger elevene over i en ny fase av reformen; overgangen til bedrift. Det var på forhånd knyttet store forventninger blant annet til om man ville lykkes med å skaffe nok læreplasser. I 1998 følger rapporten På oppløpsia, og samme år følger sluttrapporten I mål? (18/98). Som en del av sitt oppdrag utviklet NIFU et omfattende statistisk datamateriale som i hovedsak ble hentet fra elev- og søkerdatabasen LINDA, fylkenes administrative inntakssystem. Datamaterialet er brukt til å belyse søkning og inntak, gjennomstrømning og kompetanseoppnåelse i evalueringsperioden. Det ble også innhentet ytterligere elevdata gjennom spørreskjemaundersøkelser, samt dokumenter fra fire fylkeskommuner og samtaler med sentrale aktører i disse fylkene i tilknytning til dimensjonerings- og formidlingsprosessen når det gjelder læreplasser. NIFU skulle med andre ord følge gjennomstrømningen både i skole og bedrift under implementeringen av reformen, og gi råd til departementet underveis. Det ble tidlig påpekt at det skjeve kjønnsrollemønstret syntes å opprettholdes og det ble anbefalt å se nærmere på dette, samt på voksne søkere, det vil si ikke-rettselever, som fikk redusert tilbud/falt fra. Det ble også påpekt at gjennomstrømningen var dårligst på yrkesfag, og at det var store variasjoner i gjennomføringsgraden i fylkene, med svakest gjennomstrømning i Finnmark. Det ble fremhevet at omvalg fortsatt var et betydelig problem og NIFUs anbefaling i 1996 var: Omvalg er fortsatt et betydelig problem. Noe av forklaringen kan ligge i manglende informasjon til 9. klassingene. I den grad det går an å forhindre feilvalg gjennom bedre veiledning og informasjon, bør det satses spesielt på å nå de gruppene som ser ut til å ønske omvalg i særlig stor grad, nemlig de relativt skolesvake elevene (Vibe 1995).

16 Når det gjelder læreplassformidling oppsummerer prosjektet at det er store variasjoner mellom fylker og fag når det gjelder tilgangen på læreplasser, og at jenter og tospråklige ungdom kommer klart dårligst ut når alle andre variabler holdes konstant. Forskerne anbefaler blant annet at departementet ser på mulighet for avvik fra hovedmodellen i fag der det er knapphet på læreplasser. De peker på at en kombinasjon av et år i skole og et år i bedrift kan være en mulig løsning (Vibe/Edvartsen/Sanberg 1997). I sluttrapporten undersøker de årsakene til mangelfull progresjon ut fra de dataene som er benyttet, det vil si inntaks- og elevdata. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan vi forklare at noen har dårligere progresjon i det videregående opplæringssystemet enn andre? Hvor viktig er individuelle forhold, eventuelt individuelle bakgrunnsforhold, og hvor viktig er forhold knyttet til opplæringssystemet? Her drøfter forskerne betydningen av ulike variabler, teorier og forklaringsmåter, både individuelle og kontekstuelle årsaker (foreldres utdanning/sosial bakgrunn, kjønn, alder, morsmål, karakterer, innfridd førsteønske, årskull, rettighetslever, undervisningsform og -kvalitet, karakterer, arbeidsmarkedssituasjonen, muligheter til læreplass). Rapporten slår fast at enkelte mønstre opprettholdes også etter Reform 94: Det er størst frafall på yrkesfag, og valg av utdanning har sammenheng med sosial bakgrunn. Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for progresjonen i videregående opplæring, innfridd førsteønsket øker sannsynligheten for å gjennomføre innenfor normerte rammer, og tilgang på læreplass er avgjørende for gjennomstrømning på yrkesfag. Det er stor variasjon mellom de ulike yrkesfagene. Særlig lav gjennomstrømning var det på mekaniske fag og hotell- og næringsmiddelfag. Blant hovedanbefalingene fra NIFU i 1998 er følgende: Det må gis flere, bedre og trolig mer fleksible tilbud, større fleksibilitet i forhold til tidsavgrensing av retten... intensivere samarbeidet med næringslivet med hensyn til å få mange nok intensjonsavtaler om læreplasser. Undervisningsform, -metode og -kvalitet må vurderes og utvikles for å oppnå at flere henger med. Større rom for alternative opplegg og mer fleksibilitet peker seg ut som relevante virkemidler. Det bør vurderes hvordan en kan gjøre fagopplæring som foregår i skole, når læreplass ikke kan skaffes eller eventuelt ikke ønskes, mer attraktiv og til et fullgodt alternativ til læretid i bedrift, eventuelt også vurdere å stimulere bedrifter til å ta inn elever fra alternativt VkII til et år med verdiskapning.

17 En viktig forutsetning for vårt utdanningssystem er lik rett til utdanning og opplæring for alle, uavhengig av bosted, kjønn, sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet, alder eller funksjonsdyktighet. Tanken om at etniske minoriteter ikke skulle komme dårligere ut etter reformen, er nedfelt i grunnlagsdokumentene for Reform 94. Berit Lødding mfl. (Utredningsinstituttet) hadde ansvaret for etniske minoriteter, eller tospråklige elever som Lødding velger å bruke som betegnelse. Prosjektet skulle følge alle fire hovedområdene for evalueringen. Departementet var opptatt av å få frem hvordan reformen virket for fremmedspråklige søkere til videregående opplæring og hvordan den slo ut for kjønnsdimensjonen. Det var også knyttet stor interesse til hvordan lærlingsystemet virket for denne gruppen. Forut for reformen hadde man indikasjoner på at elever med innvandrerbakgrunn hadde vanskeligheter med å finne læreplass. Både data fra LINDA og Statistisk sentralbyrå (SSB) er ufullstendige når det gjelder å identifisere og følge denne elevgruppen gjennom reformen. I tillegg til elevdataene fra hovedprosjektet ble det sendt et omfattende spørreskjema til alle videregående skoler i Oslo og Hordaland. Disse fylkene ble valgt da det var ønskelig med geografisk spredning i prosjektet, og disse har stort innslag av fremmedspråklige elever. Selv om lærere ikke nevnes eksplisitt for målgruppen for spørreskjemaet, er det rimelig å anta at lærere har vært med å besvare dette. Parallelt med spørreskjemaet som ble sendt til skolene, ble det foretatt intervjuer med rådgivere både på ungdoms- og videregående skoler, samt intervjuer med inntakskontorene i de to fylkene. Det ble valgt ikke å foreta systematiske intervjuer med lærere (Lødding 1995). Man antok at rådgiverne også underviste denne gruppen, og at deres erfaring med andre sosiale faktorer ville være tilstrekkelig til å belyse problemstillingene i prosjektet. Det ble nedlagt et betydelig arbeid med å identifisere og kategorisere gruppen fremmespråklige elever. Prosjektet avdekket store mangler i registreringsrutiner med mer. En av anbefalingene fra Lødding er at det utarbeides felles kriterier for rapportering fra fylkene slik at man får et sikrere datagrunnlag når det gjelder denne gruppen. Tross usikre og til dels små tall fant man at de samme tendensene som i det øvrige materialet også så ut til å gjelde elever med flerkulturell bakgrunn. Rådgiverne som ble intervjuet mente at bildet var komplekst, men at det hang sammen med manglende faglige forutsetninger, manglende motivasjon og manglende engelsk- og norskkunnskaper. Forhold som gjelder spesifikt minoritetsspråklige kan dreie seg om manglende motivasjon for skole på grunn av traumer fra hjemlandet, og kulturelle og sosiale trekk som svekker motivasjonen for å gå på skole. Om sammenhengen mellom kjønn og gjennomføringsgrad er bildet kjent: jenter på helse- og sosialfag klarer seg gjennomgående bra og får i stor grad læreplass, mens gutter på elektro- og mekaniske fag gir grunn til bekymring.

18 Den største forskjellen blant etnisk norske elever og tospråklige elever er tilgang på læreplass for elever (gutter) med etnisk minoritetsbakgrunn. Ikke uventet viser forskningen at bedriftene legger størst vekt på karakterer og rettsstatus rettighetselevene går foran voksne søkere til læreplass når de velger lærlinger. Koblet med data fra hovedprosjektet viser forskningen fra NIFU at gutter med minoritetsbakgrunn, selv om de har høyere karakterer, har vanskeligere for å få læreplass enn etnisk norske gutter med langt lavere karakterer. Elever som ikke får læreplass, det vil si et år opplæring og et år verdiskapning i bedrift, skal tilbys et års tilsvarende opplæring i skolen. Prosjektet viser til at et slikt tilbud i skole ikke er vurdert som et likeverdig tilbud som opplæring kombinert med læretid i bedrift. Prosjektet oppsummerer med at det er bekymringsfullt om fagopplæring i arbeidslivet nærmest antar en form av eliteutdanning for de søkerne som har etnisk minoritetsbakgrunn. (Lødding 1999). Tross mangelfulle data ser vi av sluttrapporten Gjennom videregående opplæring? at frafallet er betydelig større for tospråklig elever enn blant etnisk norske elever, noe forskerne peker på som særlig bekymringsfullt. Departementet anbefales blant annet å se både på tiltak for å heve karakternivået, og å se på tilgangen på læreplass for minoritetsspråklige gutter. Oppfølgingstjenesten (OT) ble innført samtidig som ungdom ( rettighetselever ) gjennom Reform 94 fikk rett til videregående opplæring. Tjenesten har et aktivt oppfølgingsansvar overfor ungdom uten opplæring eller arbeid. Ambisjonene til OT er å følge målgruppen og gjennom aktiv oppfølging rådgi/veilede/gi tilbud om opplæring frem mot en formell sluttkompetanse. Etableringen av OT er med andre ord en erkjennelse av at skolen vil produsere frafall. Fafo skulle se på om og i hvilken grad oppfølgingstjenesten lyktes med å gi ungdom uten arbeid eller opplæringsplass et tilbud som fører frem til en sluttkompetanse, og hva som innvirket på graden av vellykkethet. Prosjektet tok utgangspunkt i en kontingent avgangselever fra grunnskolen i 1995 i syv fylker, og det ble benyttet registerdata over søkning, inntak og kompetanseoppnåelse, postalt intervju med elever som inngikk i OTs målgruppe, en brukerundersøkelse blant ungdom, postalt intervju med koordinatorer/kontaktpersoner som arbeider med ungdommen og postale intervjuer med koordinatorer og representanter for samarbeidende etater. Prosjektet dokumenterer at det er en sterk sammenheng mellom elever som har svake prestasjoner fra grunnskolen og som opplever faglige problemer i begynnelsen av videregående opplæring. Flere elever i målgruppen som har skoleprestasjoner på nivå med de øvrige elevene slutter også av andre årsaker: for mye teori eller andre negative forhold til skolen, venner som ikke går på skole og ikke minst lønnet arbeid.

19 Erfaringene fra denne undersøkelsen viser at det er de tiltakene som kombinerer undervisning og arbeidstrening som motiverer mest til å gjenoppta skolegangen. Mens retten til videregående opplæring med stor sannsynlighet har virket disiplinerende på normaleleven, ser vi at det som kjennetegner OT er at denne gruppen trenger mer tid. Hvordan ville Reform 94 slå ut for de elevene som er kommet inn på særskilt tilrettelagt opplæring? Ville disse elevene nå studiekompetanse- fag eller svennebrev, eller vil mange nå dokumentert delkompetanse? Og hvilke faktorer ville påvirke disse elevenes muligheter for å nå en sluttkompetanse? Siden svært mange av disse tilbudene strekker seg i tid, er det vanskelig å angi frafall for denne elevgruppen. Vi har allikevel valgt å ta med forskningsprosjekter som følger elever med særskilt tilrettelagt opplæring da dette er tilbud mange lærere peket på som svært viktige tiltak for mange elever som søker og kommer inn på ordinære vilkår. Fafo fulgte det første kullet med reformelever fra grunnkurs til VkI, de gikk inn og så nærmere på hvem særskiltelevene er og hvilket tilbud de fikk i seks fylker. Det ble benyttet registerdata, egeninnsamlede elevdata og fylkenes kurskataloger. Denne elevgruppen skiller seg fra ordinære elever ved at det ikke er realistisk for svært mange av dem å fullføre og bestå et ordinært løp (Markussen 1995). En del av disse elevene går i ordinære klasser, mens en del får tilbud i egne klasser; firergrupper, åttergrupper/tilrettelagte grunnkurs, APO (alternativ opplæring), og lignende. For disse prosjektene var det å se på hvilke tilbud eleven fikk, hvordan informasjon om tilbudene bli gitt, samt at prosjektet fulgte den utvalgte elevgruppen i utdanningsløpet. Møreforskning Volda undersøker flere sider av tilrettelagt opplæring og konsekvensen for denne gruppen gjennom implementeringen av Reform 94. Begge prosjektene viser at det i stor grad er gutter som er særvilkårslever, ca. 2/3, og disse befinner seg på yrkesfag. Prosjektet viser at denne gruppen er særlig utsatt for å falle ut av videregående opplæring: mens to av tre ordinære elever ikke gjennomfører på normert tid, er det samme tallet åtte av ti for særvilkårselever. Overganger er særlig vanskelig for denne elevgruppen. Ulike sider og aspekter ved inkludering og segregering drøftes i begge prosjektene. Høsten 1996 startet de første reformelevene på læretiden. Det var knyttet stor spenning til hvordan bedriftene ville ta imot reformkullet og om man ville klare å skaffe et tilstrekkelig antall læreplasser: mange mente at graden av vellykkethet for Reform 94 ville nettopp være knyttet til om man klarte å skaffe alle læreplass. Som andre også dokumenterer, ble det vanskelig å skaffe alle en læreplass.

20 Elevene har etter opplæringsloven rett til et års tilsvarende opplæring i skole for de som ikke får læreplass. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning - AHS - fulgte imidlertid fagopplæringen i bedrift i perioden For denne sammenstillingen, er den delen av deres studie som omhandler alternative VkII i skole særlig interessant. Tidligere har forskningen dokumentert at det er elevene med svake karakterer, minoritetsspråklige gutter, særskiltelever og liknende som stiller bakerst i køen for å få læreplass, og som ikke får det. Etter opplæringsloven skal disse elevene ha rett til tilsvarende opplæring i skole. Olsen mfl. (1998) viser i sluttrapporten Fagopplæring i omforming at dette tilbudet er ulikt organisert ved ulike skoler. I sluttrapporten kan vi lese følgende: Lærerne som har ansvaret for de enkelte tiltakene gjør en iherdig innsats for sikre en så faglig relevant og praksisfundert opplæring som mulig. Langt på vei får de også dette til. Hovedproblemet er imidlertid den tiden de har til rådighet. Et skoleår er ikke bare ordinært kortere enn ett kalenderår. For de fleste VkII-tilbudene er det også slik at de kommer så seint i gang at det i praksis kun blir 7-8 måneders opplæring. Stryk, eller frafall, til fagprøven fra dette tilbudet begrunnes ofte med mangel på tid til modning. Det er derfor et paradoks at de elevene som mest trenger praksisbasert opplæring, er de elevene som får minst praktisk opplæring og kortest tid med et slikt tilbud. Når det er sagt, vises det til at lærere har pekt på at et skolebasert tilbud kan gjøre umodne elever godt som et mellomår før de søker læreplass. Det pekes på fylkeskommunen i liten grad åpner for en slik tolkning av et års tilsvarende opplæring. Hva slags strategier og tiltak egner seg til å forebygge og forhindre frafall i videregående opplæring? Det var den overordnede problemstillingen NIBR prøvde å besvare for Læringssenteret (nå Utdanningsdirektoratet) (Baklien/Bratt/Gotaas 2004). Konkret gjaldt oppdraget å evaluere Læringssenterets satsing mot frafall. De tre viktigste datakildene var intervjuer eller feltsamtaler, dokumentanalyse og deltakende observasjon. Prosjektledelse for satsingen i fire pilotfylkeskommuner, opplæringstjenesten samt andre lokale aktører har vært kilder. Stor vekt er lagt på å få fram elevstemmen, men også noen lærere er intervjuet og observert. Forskerne finner at fylkeskommunene har valgt svært forskjellig i sin satsing mot frafall, eksempelvis i prioritering av brede eller smale tiltak. Noe av variasjonen forklares med at ulike kontekster krever ulike tiltak, som at tiltak for borteboere prioriteres i Finmark, men ikke i Oslo. Forskerne fant også forskjeller mellom fylkene om

21 satsingen var direkte elevrettet eller om den var mer systemrettet. Nettverk og møteplasser samt forankring ble framhevet som viktige for at arbeidet skal få virkning på lengre sikt. I forkant av innføringen av Kunnskapsløftet ble det utarbeidet tre rapporter der det ble gitt en oppsummering av hva som fantes av forskning og dokumentasjon på det tidspunktet. I en av de tre rapportene, skrevet av Anna Hagen ved Fafo, gis det en oversikt over forskning og rapportering om kvalitet i fag- og yrkesopplæring (Hagen 2005). Gjennomgangen viser at forskningen om fagopplæring i de ulike fagmiljøene i stor grad er supplerende. Det gis videre et inntrykk av et fragmentert felt, der det har vært lite systematisk kunnskapsutvikling etter evalueringen av Reform 94. Ett unntak er NIFU STEPs forskning om gjennomstrømning og bortvalg i videregående opplæring. Mangel på læreplasser framstår, i følge Hagen, som en viktig del av forklaringen på lav progresjon og bortvalg i yrkesfagene. I Fafo-rapporten er seks fylkeskommuner, representert ved fagopplæringskontoret eller tilsvarende enhet i fylkeskommunen, intervjuet om sitt arbeid med kvalitetsutvikling i fagopplæringen. En viktig utfordring som vektlegges av flere av informantene er etablering av samarbeidsarenaer mellom skoler og lærebedrifter. Mange er usikre på hvordan dette bør gjøres. Rapporten avslutter med å peke på noen utfordringer formulert som tre spørsmål: hva påvirker etterspørselen etter lærlinger og fagarbeidere, hvordan kan opplæringskontorene bidra til kvalitet i fagopplæringen og hvordan utvikle kvalitet og læringskultur i lærebedriftene. I en annen rapport gir Berit Lødding, Eifred Markussen og Nils Vibe (2005) en status over forskning på gjennomføring og læringsutbytte. I et av kapitlene i rapporten har Markussen beskrevet situasjonen i videregående opplæring med hensyn til valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse. En av fire utfordringer som Markussen peker på er hva som kan gjøres for å hindre bortvalg av videregående opplæring. Ungdom som slutter i videregående kjennetegnes ved å ha et høyt fravær og svake skoleprestasjoner. Allerede i 10. klasse i grunnskolen vet lærere og rådgiver hvem som er i faresonen. Konklusjonen er å ta varsellampene på alvor, ved at kunnskap om hvem som er i faresonen flyter fritt til mottakende skole, kan bortvalg av videregående opplæring reduseres (Markussen 2005). I perioden fra 2006 til 2011 skal det gjennomføres en forskningsbasert evaluering av Kunnskapsløftet. Evalueringen skal belyse og dokumentere i hvilken grad utfordringene for grunnopplæringen og intensjonene med reformen følges opp og gir resultater. Evalueringen retter søkelyset på fem hovedområder. Ett av disse områdene er fag- og yrkesopplæring, mens et annet er struktur og gjennomføring.

22 Reduksjon av frafallet er en av flere sentrale målsetninger med Kunnskapsløftet. Flere av rapportene som til nå har kommet i evalueringen av Kunnskapsløftet har satt søkelyset på frafall. SINTEF (Havn/Teige/Buland/Tønseth/Finbak/Lian/Lysø 2008) har utarbeidet den første av i alt fire studier der forskerne har spurt om Kunnskapsløftet også er et løft for fag- og yrkesopplæringen. I all hovedsak er denne forventningsstudien basert på synspunktene til et representativt utvalg av norske opplæringskontorer og majoriteten av fagopplæringsledere i fylkeskommunene (64 prosent). I tillegg ble det foretatt dybdeintervjuer med LO, Fellesforbundet, NHO, KS, og Norsk Bilbransjeforbund. I utgangspunktet var det også planlagt et spørreskjema rettet inn mot videregående skoler og lærebedrifter. Dette arbeidet ble forsinket og inngikk ikke i den første delstudien. Informantene i undersøkelsen er i betydelig grad enige om at Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning kan ha en positiv effekt. I noe mindre grad gjelder det økt fokus på grunnleggende ferdigheter og vektlegging av underveisvurdering. Frafall oppleves likevel som et komplekst felt. Redusert spesialisering og det mange opplever som en økt teoretisering av opplæringen i Vg1 og Vg2 er det som i første rekke forventes å øke frafallet og redusere motivasjonen til eleven/lærlingen. I den andre rapporten har Sintef intervjuet representanter fra fylkesmannsembetene og sentrale personer i fylkeskommunenes opplæringsavdelinger i to fylker samt ledere for yrkesopplæringsnemnder og representanter fra tre lærefag (Teige/Finne/Tønseth/Solbak/Buland 2009). Tidligere forskning, dokumentanalyser og funn fra den første rapporten er også brukt. Fokuset er på den delen av fagopplæringen som er i bedrifter. Blant det forskerne finner er: Staten var relativt uklar i sine anbefalinger om hva som burde settes i gang av tiltak for å nå målene om bedre gjennomføring og kvalitet Verken fylkeskommunene eller fylkesmannsembetene har tilstrekkelig tilsynskraft med fagog yrkesopplæringen, så vel økonomisk som menneskelig Ambisjonene om et tettere samarbeid mellom skole og bedrift er ikke realisert i særlig stor grad Prosjekt til fordypning har blitt et utstillingsvindu der elever kan selge seg inn til bedriftene og der bedriftene bruker faget til utsilingsmekanisme for hvem de vil ha som lærlinger Erfaringene fra fagopplæring i skole på Vg3-nivå er nedslående, et synspunkt både næringsliv og fylkeskommunene deler

23 Tanken om at bredere utdanningsprogrammer på Vg1- og Vg2-nivå er viktig for å tilføre bedriftene breddekompetanse, er lite synlig i opplæringshverdagen. I en delrapport, som den første i rekken av rapporter om tilbudsstruktur og gjennomføring, er registerdata fra VIGO (fylkeskommunenes register for videregående opplæring) og informasjon fra fylkeskommunene brukt som kiler (Frøseth/Hovdhaugen/Høst/Vibe 2008). Materialet som er brukt omfatter karakterdata, søkerdata, inntaksdata og annen elevdata. Forskerne mener det er for tidlig å si noe sikkert om strukturendringene i Kunnskapsløftet har hatt positiv effekt på gjennomføringen. I rapporten framheves at det en i hvert fall vet er at analysen av sammenhengen mellom karakterer og gjennomføring viser at en av fem elever har svake faglige forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Forskerne peker på tre mulige og nødvendige tiltak for å møte denne utfordringen knyttet til gjennomføring: Tidlig innsats for å styrke basiskunnskapene i grunnskolen Målrettede og individuelt tilpassede tiltak i videregående opplæring for å løfte den enkelte elev faglig Individuelt tilpassede undervisningsopplegg med begrensede kompetansemål for de elevene som ikke vil kunne nå målet om yrkes- og studiekompetanse. Den andre delrapporten fra NIFU STEP tar for seg tilbudsstruktur og dimensjonering med hovedvekt på Vg2-strukturen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (Teige/Finne/Tønseth/Solbak/Buland 2009). Rapporten bygger blant annet på surveydata fra samtlige fylkeskommuner og rundt 150 videregående skoler. På skolenivå er det rektor som har svart. Det å videreføre eksisterende tilbud er viktig for både fylkeskommuner og rektorer, mens nye tilbud har liten eller ingen betydning. Både fylkeskommunene og rektorene er bedt om å ta stilling til en rekke påstander om virkninger av Kunnskapsløftet. Blant fylkeskommunene er det stor tro på at Kunnskapsløftet vil føre til økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv, mens det er stor spredning om reformen vil føre til redusert frafall. To av tre rektorer svarer at de mener reformen i svært stor eller nokså stor grad vil føre til økt samarbeid mellom skole og bedrift, noe forskerne setter i sammenheng med Prosjekt til fordypning og Utdanningsvalg. Noen særlig grad av hospitering av yrkesfaglærere med lokale bedrifter ser det dog ikke ut til å være. Noe av det rektorene har minst tro på er at Kunnskapsløftet vil føre til redusert frafall. Forskningen viser også at andelen som får sitt førstevalg innfridd på Vg1ikke er økt med reformen. Bredere kurs må i første rekke ses som tiltak for å lette fylkeskommunens arbeid med struktur og dimensjonering, og ikke til mål om høyere kvalitet.

24 I rapport 41/2008 fra NIFU STEP settes søkelyset på rådgivning og karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring (Lødding/Borgen 2008). En viktig problemstilling i rapporten er i hvilken grad rådgivning og karriereveiledning i ungdomsskolen kan bidra til redusert feilvalg og omvalg. I rapporten foretas en dokumentanalyse av signaler fra sentrale myndigheter for å styrke utdanningsog yrkesveiledning. I tillegg blir det gjort en casestudie av fem fylkeskommuner, fem kommuner og fem grunnskoler med ungdomstrinn. Ulike aktører som har samarbeidet, og skoleledere, lærere og rådgivere som har hatt i oppgave å realisere faget Utdanningsvalg på skolenivå, blir intervjuet. Flere lærere er usikre på nytten av dette faget med hensyn til elevenes behov. De påpeker at en i målene med faget har for store forventninger til at elevene skal gjøre valg. I den forbindelse problematiseres hvilket modningsmessig grunnlag elevene har for å gjøre valg. Intervjuene viste også at ungdomsskolene har svakere kobling til videregående skole enn det som kanskje kunne forventes. For fire av de fem skolene er koblingen til arbeidslivet i startgropen. Ungdomsskolene har svake koblinger til videregående skole først og fremst fordi det tar tid å opparbeide relasjoner for samarbeidet om oppgavene, og fordi det er snakk om ressursbruk. I en annen delrapport er temaet prosjekt til fordypning (Dæhlen/Hagen/Hertzberg 2008). Den overordnede problemstillingen i prosjektet er i hvilken grad, på hvilken måte og under hvilke betingelser innføring av prosjekt til fordypning bidrar til økt kompetanseoppnåelse i fag- og yrkesopplæringen. Rapporten tar for seg prosjekt til fordypning i fire fag: tømrerfaget, helsearbeiderfaget, kokkfaget og bilmekanikerfaget i fem fylkeskommuner. Den er bygd opp rundt intervjuer med elever, yrkesfaglærere, rektorer og samarbeidspartnere i arbeidslivet. Fem yrkesfaglærere er spurt i hvert av de fire fagene. I tillegg er representanter fra fylkeskommunene spurt. Lærerne påpeker at utplassering i arbeidslivet ikke er noe nytt i Kunnskapsløftet. Det som er nytt er at omfanget har økt, og at dette er formalisert i større grad enn før. Intervjuene med yrkesfaglærerne og også bekreftet av skolenes samarbeidspartnere i arbeidslivet viser at det lokale samarbeidet mellom skole og arbeidsliv i stor grad er tuftet på enkeltpersoners faglige kontakter og nettverk, noe som ofte er utviklet gjennom mange år. Relasjonene preges av gjensidig tillit. Avtalene er imidlertid gjerne kortsiktige og i liten grad formalisert, noe som kan føre til at samarbeidet er sårbart. I skolene er det en utbredt bekymring for at den økte belastningen økt bruk av utplassering både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring kan ha for lokale bedrifter. Rapporten viser også at ansvaret for den praktiske

25 gjennomføringen av prosjekt til fordypning i stor grad er lagt til den enkelte avdelingsleder eller yrkesfaglærer. Lærerne i kokkfaget er gjennomgående positive til prosjekt til fordypning som nytt fag. Arbeidslivspraksis bidrar til å gi elevene en god forståelse for yrket og hvilke krav og forventninger som vil møte dem i arbeidslivet. Elever som har vært ute i praksis kan tilføre skolen noe. Enkelte lærere er usikre på om teorisvake elever kan klare å utnytte de mulighetene som ligger i faget. Kravet til skriftlig dokumentasjon i form av logg og rapporter - blir i denne sammenheng beskrevet som en utfordring. Lærere i tømrerfaget er i hovedsak positive til prosjekt til fordypning. Å erfare sammenhengen mellom teori og praksis kan være av stor betydning for elevenes motivasjon, og det kan også gi elevene trygghet og nyttige kontakter. Lærere har ulike oppfatninger om hvilke grupper som vil ha størst nytte av økte muligheter for utplassering i arbeidslivet. Lærere mener likevel at prosjekt til fordypning vil kunne gi elevene et bedre grunnlag for å velge utdanning og yrke og i noen grad lette overgangen fra skole til arbeidsliv. Ikke alle lærerne på bilfaget opplever at prosjekt til fordypning innebærer noen stor endring sammenliknet med hvordan bilfaget har vært lagt opp tidligere. De fleste mener at omfanget av utplassering har økt. Lærere er positive fordi den sosiale kompetansen utvikles og ved at elevene får erfaring i verksteddrift. Flere av lærerne tviler på om alle elevene har større faglig utbytte av utplassering enn å være på skolen. Flere av lærerne er bekymret for de svakeste elevene. Det er bred enighet blant lærerne i helsearbeiderfaget om at praksisperiodene i arbeidslivet er av stor betydning for elevenes læringsutbytte. Praksisperiodene er mer motiverende og gir bedre forståelse for nødvendigheten av teoretisk kunnskap. Flere av lærerne legger vekt på at utplassering bidrar til at mange teorisvake elever får positive mestringsopplevelser i praksis. Prosjekt til fordypning stiller store krav til samarbeid mellom skole og arbeidsliv. En lærer opplever det som frustrerende å skulle overlate deler av ansvaret for undervisningen til arbeidslivet uten selv å kunne følge opp elevenes læring i praksisperiodene. En felles erfaring fra lærerne er at utplassering i arbeidslivet i seg selv ikke fører til god læring. Intervjuene med lærerne viser at en rekke forutsetninger må være til stede for at elevene skal oppleve læring og utvikling. Lærere har sine oppfatninger om hva bedriftene kan gjøre for å legge til rette for god læring, mens bedriftene på sin side har klare meninger om hva elevene bør ha lært i skolen. I noen tilfelle opplever lærere det som vanskelig å stille krav til bedriftene fordi de er redde for at dette kan medføre økte belastninger og i verste fall frykter lærere at de kan miste en viktig samarbeidspartner. Forskerne i Fafo konkluderer med at det er behov for arenaer, både på regionalt og lokalt nivå der

26 forventninger i større grad blir tydeliggjort og begrunnet ut fra tidligere erfaringer med hvilke faktorer som er viktige for å fremme læring. (Dæhlen/Hagen/Hertzberg 2008:69) Noen steder blir praksisperiodene begrenset, på grunn av mangel på ressurser til at lærere kan følge elevene på en god måte. Flere lærere har gitt uttrykk for at det ville vært ønskelig å tilby elever fordypning på skolen samtidig som andre elever er utplassert i arbeidslivet. I praksis er dette ikke mulig. Mange lærere har også sagt at de skulle hatt bedre muligheter for planlegging av utplasseringer og til oppfølging av elever som er utplassert. Mangel på praksisplasser er en forklaring på at mange skoler begrenser omfanget av utplassering i vg1. Flere av de intervjuede frykter at omfanget av arbeidslivspraksis må begrenses ytterligere som følge av konjunkturnedgang og økt arbeidsledighet. Gjennomføringen må også ses i sammenheng med skolenes ressurssituasjon. I en studie fra NIFU STEP reises problemstillingen om hvor stor betydning skolen har for elevenes læringsutbytte (Grøgaard/Helland/Lauglo 2009). Rapporten anvender data fra nasjonale prøver og karakterstatistikken fra 2004 og Når det gjelder det å fullføre og bestå grunnkurset i videregående finner forskerne følgende: Høyere andeler av elevene på private skoler fullførte enn elever på offentlige skoler Flere elever fra spredtbygde strøk fullførte og bestod enn elever fra mer urbane strøk Høyere andeler av elever som fullførte og bestod på skoler der en har er delegert økonomisk råderett På skoler hvor andelen lærere som tar etterutdanning er høy var sannsynligheten for at elevene skal fullføre og bestå noe høyere enn på skoler hvor etterutdanningstilbøyeligheten var lavere. NIFU STEP har i rapporten Integrert eller segregert? analysert spesialundervisning i videregående opplæring like etter innføring av Kunnskapsløftet (Markussen/Frøseth/Grøgaard 2009). Forskerne har i en kvantitativ del samlet inn data om 1804 elever, data fra 336 kontaktlærere, 85 skoleledere og 7 fylkesopplæringssjefer. For lærernes del er det primært svar på en del spørsmål om holdninger til ulike sider ved spesialundervisning. I en kvalitativ del har forskerne intervjuet 15 elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak og blant annet deres kontaktlærere. Forskerne finner at andelen som får spesialundervisning etter enkeltvedtak er klart høyere på yrkesfaglige utdanningsprogrammer (de tre som inngår i undersøkelsen: restaurant- og matfag, helseog sosialfag, teknikk og industriell produksjon) enn på de studiespesialiserende. Lærere gir i stor grad

27 uttrykk for tilslutning til en inkluderende spesialundervisning på det ideelle planet. Lærere mener videre at spesialundervisning inne i klassen i større grad gir et sosialt enn et faglig utbytte. Ikke alle vil ha det beste faglige utbyttet av å få opplæring inne i klassene. De fleste lærere er av den oppfatning at segregert spesialundervisning gir bedre tilpasset opplæring. Mange har også en positiv vurdering av spesialskoler. Lærere med spesialpedagogisk kompetanse er i høyere grad positive til integrert spesialundervisning enn lærere som ikke har slik kompetanse. Forskerne finner at elever med spesialundervisning tjener sosialt på å være i ordinære klasser. De elever som får spesialundervisning i egne klasser gjør det faglig dårligere, men både segregerte og inkluderte opplegg kan fungere for elever som har tilhørighet til ordinære klasser. Anbefalingene fra forskerne er å redusere bruken av egne klasser med redusert elevtall betydelig. Mye utdanningsforskning er direkte knyttet opp mot evaluering av reformer. Det er imidlertid en rekke andre forskningsbidrag som er aktuelle. Prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring fulgte elever som startet i videregående opplæring i 1999, 2000 og 2001 (Støren/Helland/Grøgaard 2007). Formålet var å gi et bilde av elevenes kompetanseoppnåelse og overgangen til videre arbeid og utdanning. Hva påvirker gjennomstrømningen, hvem lykkes og hvem står igjen? Dataene er i første rekke fra fylkeskommunenes register av søkere, elever og lærlinger i videregående opplæring, VIGO. Etter hvert er data fra SSB koblet på. Ulikhetene i gjennomstrømning er betydelige. Trass i uttallige forsøk på å redusere forskjellene, er de vedvarende. I et avslutningskapittel i sluttrapporten fra prosjektet kommenterer forskerne tiltak for å oppnå resultater på kort sikt, tiltak som er omtalt i St. meld. nr. 16 ( ): Det å styrke grunnlaget for å velge riktig retning i videregående opplæring, blant annet å bedre rådgivningen, vil være et viktig tiltak for å bedre gjennomstrømningen Det å bedre oppfølgingstjenesten framstår som et godt tiltak Det å øke antall læreplasser er svært viktig. Målet bør være at alle som vil, får læreplass Det å forbedre opplæringstilbudet i yrkesfagene er også viktig Lærekandidatordningen må brukes forsiktig Å styrke tilbudet om særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige er fornuftig

28 Det er avgjørende at foreldre til elever som sliter tas med. Den mest alvorlige mangelen i stortingsmeldingen er etter forskernes mening at det ikke skisseres tiltak for å styrke alternativt tredje år i skole for de som ikke får læreplass. Stortingsmeldingen nevner heller ingen tiltak for å øke andelen som får sitt førsteønske innfridd. Et annet virkemiddel er å redusere kravet til allmenne fag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet evaluerte SINTEF Satsing mot frafall i videregående skole (Buland/Havn 2007). Satsingen omfattet piloter i fire fylkeskommuner i 2003 og i alle fylkeskommuner i perioden mellom 2004 og Det ble gjennomført kvalitative, semistrukturerte intervjuer med nasjonal prosjektledelse for satsingen, de ansvarlige for arbeidet med statistikk og rapportering foruten samtlige ansvarlige for arbeidet med satsingen i fylkeskommunene. I tillegg er det intervjuet et bredt utvalg av aktører som har vært involvert i gjennomføringen av konkrete tiltak ved skoler og andre steder, deriblant lærere. Flere er opptatt av at overgangene i utdanningsløpet er kritiske punkter. Skolestart og overgangen mellom skoleslag har vært et satsingsområde for mange fylkeskommuner. I ungdomsskolen kan en med rimelig grad av sikkerhet identifisere elever som står i fare for å velge bort videregående opplæring. Det dreier seg om å dra bedre nytte av erfaringer fra ungdomsskolen ved start i videregående skole, på en måte som ikke virker stigmatiserende. Fokus på tilpasset opplæring har vært viktig for mange fylkeskommuner. Tydelige rammer i form av klare grenser, tydelighet, normer og arbeidsdisiplin har dessuten vært viktig for å skape struktur i skolehverdagen. Flere av informantene i undersøkelsen mener at det å utvikle kompetanse og holdninger hos kontaktlærere er det som kanskje har størst effekt når det gjelder forebygging av frafall. Kontaktlæreren er en nøkkelfaktor og mye arbeid har vært rettet inn mot blant annet rolleavklaring og stillingsinstruks. En kontaktlærer har mange og viktige oppgaver, men har samtidig begrenset kapasitet. Kontaktlæreren kan og skal ikke ha hele ansvaret, men rolle- og ansvarsfordelingen må være klar og systematisk. Konklusjonen til forskerne er at kontaktlæreren må bli en del av et fungerende, sammensatt nettverk rundt elevene i arbeidet mot frafall. Mange av de som ble intervjuet opplever at tilbudet om alternative læringsarenaer ikke har vært godt nok. Forskerne mener det bør være et mål om at hver enkelt skole har et fast nettverk av bedrifter og opplæringskontorer, og som blant annet kan brukes for elever som trenger alternativer til klasserommet. Forskerne mener det er mange og sammensatte årsaker til at elever avbryter videregående opplæring. Satsing mot frafall har da også vært preget av store regionale forskjeller, og et mangfold av tiltak. I

29 alle fylker medførte satsingen at flere, både i og utenfor skolen, engasjerte seg i arbeidet mot frafall. En viktig suksessfaktor er at tiltakene er forankret, hos skoleleder, i lærerkollegiet og helst også i fylkeskommune. Lokal forankring, ut fra lokale behov og problemer, bidrar til lokalt eierforhold til tiltak. Evalueringen påpeker at det ikke finnes noen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk. Det er et mangfold av tiltak og kombinasjoner av tiltak som skaper nødvendige nærværsfaktorer. Langsiktig og målrettet arbeid på mange fronter samtidig er det som gir resultater. En sentral suksessfaktor er således at arbeidet mot frafall ikke forblir et prosjekt, men blir hele skolens oppgave. Forskningsprosjektet Bortvalg og kompetanse hadde sitt utspring i syv Østlandsfylker. Prosjektet har fulgt et kull ungdommer som gikk siste året i grunnskolen våren 2002 og de er fulgt inn i, gjennom og ut av videregående opplæring. I prosjektet er det gjennomført spørreskjemaundersøkelser blant ungdommene mens de gikk i grunnskole og i videregående opplæring samt et eget skjema til ungdom som har sluttet. I tillegg er det hentet inn registerdata om elevens søkning, vandringer og prestasjoner i videregående opplæring. Det har også vært gjennomført to omfattende kvalitative intervjuer av elever og lærlinger som har sluttet. I en femte rapport fra prosjektet oppsummeres hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner etter fem år (Markussen/Frøseth/Lødding/Sandberg 2008). Forskerne mener at dokumentasjonen fra prosjektet kan brukes for å bedre gjennomføringen, bedre kompetanseoppnåelsen og redusere bortvalget. Sentralt er at kompetanse på lavere nivå får større innpass i videregående opplæring, som en naturlig og ordinær del. Kompetanse på lavere nivå bør for mange elever være et mål ved overgangen fra ungdomstrinnet til videregående skole, mens for andre elever kan det være en mulighet underveis i videregående opplæring. Mer og bedre informasjonsoverføring fra grunnskolen til videregående skole er også spesielt viktig både for de som skal ha kompetanse på lavere nivå og for de som trenger tilrettelegging og tett oppfølging. I grunnskolen vil kontaktlærer og rådgiver ha mye og god kunnskap om den enkelte og det bør tilstrebes at så mye som mulig av denne kunnskapen blir overført videre. Regelverket bør endres slik at informasjon kan overføres. Et annet forslag er at alle elever skal ha en kartleggingssamtale med kontaktlærer eller rådgiver så snart som mulig etter skolestart i videregående skole. NIFU STEP har på oppdrag fra Østfold fylkeskommune kartlagt overgangen til videre utdanning og arbeidsliv blant personer som avsluttet videregående opplæring i Østfold våren 2003 (Frøseth 2008). Datamaterialet består av registerdata hentet inn fra VIGO Østfold og SSB, og omfatter en rekke opplysninger om de som avsluttet videregående opplæring.

30 Rapporten viser at de som avsluttet videregående opplæring uten å ha fullført et helt opplæringsløp var den gruppen som hadde størst problemer i overgangen til videre utdanning og arbeidsliv. Tre av ti i denne gruppen sto utenfor utdanning og arbeidsliv. De som hadde gjennomført videregående uten å bestå var i en betydelig bedre posisjon i arbeidsmarkedet og videre utdanning, enn de som hadde sluttet før de var ferdige. 35 prosent av de som avsluttet videregående med kompetanse på lavere nivå våren 2003 hadde bestått innen høsten tre år senere. I en rapport fra NIFU Step har man tatt for seg en del sentrale utviklingstrekk ved fag- og yrkesopplæringen (Høst red. 2008). Ett av kapitlene i rapporten er viet gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse (Markussen/Frøseth/Lødding/Sandberg 2008). Selv om omtrent halvparten av elevene i tiende klasse sikter mot yrkeskompetanse, betyr ikke det at halvparten av kullet oppnår yrkeskompetanse. Bortvalg er først og fremst et yrkesfagproblem. Kompetanse på lavere nivå oppnås når en ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse, og kan oppnås både planlagt og uplanlagt. Planlagt kompetanse på lavere nivå oppnås ved å gjennomføre videregående opplæring med reduserte læreplanmål: Brukt på en riktig måte kunne kompetanse på lavere nivå bidra til at færre sluttet, og at flere gjennom et kompetansebevis fikk dokumentert en kompetanse de kunne bruke for å få seg en jobb. (Markussen 2008:45) SINTEF har analysert Arbeid Produksjon Opplæring (APO) ved Frogn videregående skole i Akershus (Buland/Dahl 2008). Dette opplæringstilbudet kombinerer moduler og fag fra vg1 med arbeidslivspraksis. Undersøkelsen bygger på data fra elever som har vært deltakere, spørreskjema med nøkkelspørsmål, intervju med tidligere elever, samtale med lærere som var involvert, lederen for APO ved skolen samt en representant fra Akershus fylkeskommune. Sentralt i APO-modellen er bruken av opplæring i bedrift som pedagogisk metode. Ved Frogn videregående brukes opplæring i bedrift i minst 50 prosent av skoleåret. Tett oppfølging, både i bedrift og skole, er også et sentralt stikkord. Undervisningen på skolen foregår i små grupper. Skolen strekker seg langt for å støtte og tilpasse opplæringsløpet etter den enkeltes behov, samtidig som det gis klare rammer og krav til elevene. En stor andel av deltakerne på APO går videre i skole og lære etter gjennomført APO. APOs styrke, slik forskerne vurderer det, er at tilbudet utgjør et alternativ til den strømlinjeformede normalmodellen.

31 I rapporten Sluttere, slitere og sertifiserte tar Berit Lødding (2009) opp bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse blant minoritetsspråklige ungdommer i videregående opplæring. Det å slutte i yrkesfag er høyere blant minoritetsspråklige elever sammenliknet med majoritetsspråklige. Formålet har vært å kartlegge årsaker til frafall og foreslå tiltak for å forebygge dette. Ungdom som gikk ut av ungdomsskolen våren 2002 er fulgt gjennom fem år. Materialet består av både register- og spørreskjemadata fra et representativt utvalg av nesten ti tusen ungdommer som gikk ut av ungdomsskolen våren For å forebygge frafall kan det være mye å hente ved et samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående. For enkelte ungdommer kan et planlagt løp mot kompetanse på lavere nivå være en brukbar første målsetning og dette krever et samarbeid fra flere parter. Frafallsforebygging må skje tidlig og må forebygges i grunnskolen slik at minoritetsspråklige får et faglig grunnlag som gjør dem i stand til å klare seg gjennom videregående opplæring. Dette forutsetter tidlig identifisering, tidlig innsats og tett oppfølging. Norut Alta og Høgskolen i Finnmark har på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune gjennomført et prosjekt om bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole (Lie mfl. 2009). Det er gjennomført analyser med grunnlag i elevdata (VIGO og SATS) fra Finnmark og registrerte avbruddsårsaker fra sluttskjema. Det er også gjennomført intervju med ti ungdommer som har sluttet, samt intervju med rådgiverne ved alle videregående skoler i Finnmark. I følge rådgiverne blir alternative løp i de videregående skolene i Finnmark lite brukt. Flere rådgivere tar til orde for i større grad å ta i bruk alternative løp, da slike løp vil kunne fange opp en del av elevene som opplever at utdanningen er for teoretisk. Likeså mener flere rådgivere at det er viktig at flest mulig får oppfylt sitt førsteønske fordi dette gir motiverte elever. Flere rådgivere mener også at det er for lite søkelys på at elever mangler faglige forutsetninger for å starte på videregående skole. Samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole bør styrkes. Alle rådgivere vurderer elevsamtalen som et viktig element til å følge opp enkeltelever og motvirke bortvalg. Flere rådgivere mener det er viktig å styrke den psykiske helsetjenesten for elevene. En rådgiver foreslår fadderordninger som kan drive oppsøkende virksomhet overfor borteboende elever, mens en annen rådgiver mener at for mye fokus på trivsels- og velferdstiltak for borteboende elever går på bekostning av kvaliteten i skoletilbudene. På oppdrag fra Utdanningsforbundet har Fafo dokumentert hvordan lærere opplever sin egen arbeidstid (Jordfald/Nyen/Seip 2009). Blant annet er det kartlagt hvilke arbeidsoppgaver lærere bruker

32 for mye og for lite tid på. Rapporten er bygget på en elektronisk undersøkelse og på kvalitative intervjuer. I den kvantitative undersøkelsen gir lærerne uttrykk for at alt annet enn kompetanseutvikling tar mer tid enn før. Elevvurdering er et område som skiller seg ut med klart økt tidsbruk de siste to årene. Hele syv av ti lærere i videregående skole mener det. Lærere gir uttrykk for at de ønsker å bruke mer tid på å gi tilbakemelding til elevene. Forskerne mener det er en vilje hos lærere til å bruke tid på vurdering, men kravene til hvordan denne tilbakemeldingen skal gis på, oppleves som byråkratiske og i liten grad læringsfremmende. Dersom det gis pålegg om skriftlig dokumentasjon av vurdering uten at lærere relaterer det til læringsarbeidet, oppleves dokumentasjonsarbeidet som en tidstyv. Sammenliknet med lærere på studiespesialiserende utdanningstilbud melder programfaglærere i yrkesfag spesielt om økt tidsbruk til oppgaver som Arbeidet med lokale læreplaner Planlegging av arbeidet sammen med andre lærere Oppfølging og kontakt med elevene utenom undervisningssituasjonen. Når det gjelder økt tidsbruk på fellesmøter er det i særlig grad lærerne på de studiespesialiserende utdanningsprogrammene som melder om økt tidsbruk. En innfalsvinkel til å løse ulike typer tidstyver er å oppnå en større grad av enighet lokalt og nasjonalt om hva som er nødvendig og ønskelig av styring og kvalitetsutvikling. En viktig faktor vil være om rapportering og kontroll ledsages av konkret forbedringsarbeid dersom det avdekkes problemer. Forskerne trekker også fram synet på lærerollen som viktig. En del lærere oppfatter læreplaner med kompetansemål som en utvidelse av deres arbeidsoppgaver og noe som krever mer tid enn før. Forskning inngår i underlaget for politiske beslutninger, selv om forskningsresultater ofte ikke kommer i form av ferdigsnekrede løsninger. Evalueringen av Reform 94 ble igangsatt for å kunne foreta endringer og justeringer underveis. En sentral tanke var å utvikle og etablere en forskningsbasert kunnskapsbase på videregående opplæring. Som gjennomgangen av forskningsrapportene har vist, har lærere i liten grad vært brukt som informanter i forskning under Reform 94, og er heller ikke med i de fleste forskningsprosjektene etter vedtak om innføringen av Kunnskapsløftet. Unntakene er evaluering av Satsing mot frafall, Prosjekt til fordypning, Spesialundervisning i videregående opplæring og Tidstyvene. Lærere på ungdomstrinnet er i tillegg brukt som kilder i rapporten om rådgivning og karriereveiledning. Likevel vil mangel på

33 læreres erfaringer og vurderinger i forskningen innebære et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for viktige politiske beslutninger. Mye av forskningen om frafall har dreid seg om å finne ut hvem som faller fra og hvorfor de gjør det. Det er derfor naturlig at registerdata/elevdata har fått en stor plass, som i store forskningsprosjekt som Gjennomstrømning i videregående opplæring og Bortvalg og kompetanse fra Østlandssamarbeidet. Forskningen etablerer et godt kunnskapsgrunnlag både når det gjelder å bli kjent med unge i gråsonen og unge som faller ut av videregående opplæring. Denne forskning alene blir allikevel mangelfull som underlag for politiske beslutninger. Når læreres erfaringer og vurderinger ikke er en del av det samme forskningsgrunnlaget, er det ikke gitt at de foreslåtte tiltakene vil fungere. Vi synes derfor at det er påfallende at lærere ikke i vesentlig større grad er spurt av forskere. I SINTEFs to rapporter om Kunnskapsløftet er et løft for norsk fagopplæring er eksempelvis lærernes erfaringer fraværende. Det ville være svært interessant å få fram lærernes synspunkter på om Kunnskapsløftet har vært et løft for fag- og yrkesopplæringen. Et annet eksempel illustrerer også fravær av lærerstemmen. I Fafos statusrapport om fagopplæringen (Hagen 2005) er utfordringene ensidig knyttet opp mot den delen av fagopplæringen som foregår i arbeidslivet. I rapporten Intet menneske er en øy fra SINTEF har forskerne gått inn i videregående skole og blant annet intervjuet lærere. Forskerne identifiser en tiltakskjede av nærværs- og fraværsfaktorer som samlet angir en helhetlig og systematisk tilnærming til problematikken. Kontaktlærerens rolle kommer klart frem i denne rapporten, og forskerne framhever betydningen av at kontaktlæreren må bli en del av fungerende sammensatt nettverk rundt elevene i arbeidet mot frafall. Å gå inn i skolen, intervjue lærere og ta del i deres erfaringsverden bringer også tillit til resultatene og de foreslåtte tiltakene. I Fafos undersøkelse om prosjekt til fordypning er en rekke lærere blitt intervjuet. Deres erfaringer og synspunkter på samarbeid mellom skole og arbeidsliv og forutsetninger for utplassering i arbeidslivet vil være svært viktige å ta med seg i arbeidet for å redusere frafallet.

34 Den forskningsbaserte evalueringen av Reform 94 la et grunnlag for den videre utviklingen av videregående opplæring. I St.meld. nr. 32 ( ) Videregående opplæring oppsummeres evalueringen. På bakgrunn av de resultater og anbefalinger forskere, oppfølgingsgruppen, OECD mfl. har gitt, foreslås det justeringer. I tiden etter Reform 94 opplevde man en betydelig økning i gjennomstrømning, særlig innenfor fag- og yrkesopplæringen. Selv om evalueringen av Reform 94 pekte på de utfordringene som enkelte, utsatte elevgrupper opplevde, finner vi i liten grad forslag til justeringer av reformen for denne gruppen i stortingsmeldingen. For fag- og yrkesopplæringen understrekes det at hovedmodellen beholdes, men at de mulighetene for fleksibilitet som reformen åpner for, ikke utnyttes av fylkeskommuner, skoler og bedrifter. Departementet vil arbeide videre med å skaffe tilveie nok læreplasser, og det foreslås at alternative videregående kurs II for elever som ikke får læreplass, utvides noe i tid innefor den rammen av lærerressurser som gjelder i dag. Det legges bedre til rette for at flere av disse elevene kan få arbeidstrening i bedrift uten at det svekker muligheten for å skaffe nok ordinære læreplasser. Departementet vil vurdere lovfestet plikt til bedrifter til å ta inn lærlinger dersom antall læreplasser stagnerer eller faller. Behovet for å styrke rådgivings- og veiledningstjenesten og bedre yrkesretting av opplæringen omtales som viktige områder å følge opp. Det samme gjør tilpasning for minoritetsspråklige elever og deres muligheter til å få læreplass. Departementet varsler videre oppfølging om fire år. Med dette bakteppet av anbefalinger på grunnlag av forskning ønsker vi å se hvordan frafall fra fagog yrkesopplæring følges opp i utredninger og praktisk politikk. Det vil være sentralt å se hvilke utredninger som fanger opp frafall fra fag- og yrkesopplæring, hvilke tiltak som foreslås for å demme opp for frafall fra fag- og yrkesopplæringen og hvilke tiltak som foreslås i stortingsmeldinger. Siden Reform 94 er det særlig Søgnenutvalgets innstilling, GIVO-gruppen og Karlsenutvalget som har vært sentrale utvalg. I samme periode har også OECD sett på norsk fagopplæring. Vi går ikke inn på enkeltforslag, men identifiserer områder eller ønsket retning som utvalgene/arbeidsgruppen anser som viktig for å redusere frafallet.

35 Søgnen-utvalget ble oppnevnt 5. oktober 2001 av regjeringen Stoltenberg I. Mandatet som ble delvis revidert av Bondevik II-regjeringen, var å fremme forslag som skulle bedre kvaliteten i hele grunnopplæringen. Utvalget avleverte to delinnstillinger, NOU 2002:10 Førsteklasses fra første klasse ble avlevert til Bondevik II- regjeringen 14. juni Deretter fulgte NOU 2003:16 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, som ble avlevert 5. juni 2003 til samme regjering. Dette var et meget omfattende arbeid hvor behovet for tidlig innsats fra barnehage og gjennom hele grunnopplæring ble tydelig understreket. Utvalget foreslår i all hovedsak den strukturen for videregående opplæring som vi kjenner i dag. Rådgivningstjenesten foreslås styrket, tjenesten foreslås delt i én sosialpedagogisk del og én del for utdannings- og yrkesrådgivning, og tidsressursen foreslås styrket. Lærerrollen og konsekvensene for lærerne er lite omtalt, men utvalget peker på at det innenfor enkelte yrkesfag er problematisk å ansette kompetent personell. Utvalget peker på at svake karakterer og stort frafall av gutter må undersøkes nøyere. Når det gjelder fag- og yrkesopplæringen spesielt, foreslår utvalget at hovedmodellen for fag- og yrkesopplæringen opprettholdes, men at det åpnes for større fleksibilitet. Det pekes på at læreplassproblematikken fortsatt ikke er løst, mens enkelte fag mangler lærlinger er det for få læreplasser i andre fag. Frafallet ble av utvalget ikke beskrevet som særlig høyt (selv om det var nesten like høyt som i dag), og det ble derfor ikke foreslått mange justeringer for å forhindre frafall. Utredningen gir ikke en samlet litteraturliste eller oversikt over forskning og lignende som rapporten(e) bygger på. Av innholdet framgår det at den er fundert på forslag og vurderinger både fra forskningen fra Reform 97 og Reform 94, samt en rekke fagseminar og forutgående meldinger og rapporter. Utredningene la grunnlaget for kvalitetsreformen som regjeringen Bondevik II presenterte i St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Kunnskapsdepartementet - under Stoltenberg II-regjeringen - nedsatte i januar 2006 en arbeidsgruppe som skulle vurdere konkrete tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Utgangspunktet for oppdraget var et betydelig og vedvarende frafall, særlig på yrkesforberedende retninger, dokumentert gjennom en rekke forskningsresultater fra ulike forskningsmiljø. Fra 2002, da kvalitetsutvalget ikke la spesiell stor vekt på frafall, til 2006 da myndighetene var blitt svært oppmerksomme på frafall fra yrkesfaglige utdanningsprogram.

36 Høsten 2006 leverte gruppen rapporten med forslag til tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Det ble pekt på en rekke forhold både i og utenfor skolen som forårsaker frafall. Gruppen fremmet en rekke forslag som kunne bidra til å redusere frafallet: 1. Videreutvikling og formalisering av lærekandidatordningen Arbeidsgruppen forslår en videreutvikling av lærekandidatordningen i et organisert praksisbasert løp. I utformingen av forslaget var arbeidsgruppen delt. 2. Flere og mer varierte opplæringsplasser i bedrift Arbeidsgruppen foreslår blant annet at fylkeskommunen tar ansvar for å etablere et felles kompetanseutviklingsforum for instruktører og lærere innenfor hvert utdanningsprogram, etablere et instruktørtilskudd, og det foreslås at det igangsettes et pilotprosjekt med henblikk på å utvikle fylkenes innsats i å skaffe læreplasser, samt at skoleverkstedene må rustes opp. 3. Satsing på karriereveiledning Det foreslås å styrke rådgivning og veiledning, samt at det utvikles regionale karriereveiledningssentra. Andre tiltak er at alle elever skal ha en egen karriereplan, og det foreslås tiltak rettet mot minoritetsspråklige og funksjonshemmede. 4. Styrke kompetansen rundt eleven Det forslås å styrke informasjonsflyten mellom utdanningsnivåene og å styrke den faglige vurderingen og oppfølgingen av elevene. 5. Innsats for flerkulturell opplæring Manglende språkkunnskaper identifiseres som et stort problem. Arbeidsgruppen foreslår rett til særskilt norskopplæring på videregående nivå, og å etablere et brobyggingsopplegg for overganger til videregående opplæring. 6. Tiltak rettet mot voksne Med utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom kvalifikasjonsnivå og arbeidsmarkedstilknytning, det vil si at jo lavere utdanning jo større risiko for ledighet, foreslås at voksne gis en ny rett til videregående opplæring. Det pekes også på at samarbeidet mellom utdanningsyndigheter og NAV bør styrkes. I tillegg til forslagene mot frafall identifiserer arbeidsgruppen områder for nærmere vurdering, som utvikling av en felles begrepsforståelse og etablering av et felles og omforent forsknings- og statistikkgrunnlag. Statistikken bør være i tråd med internasjonale standarder. Det foreslås også at det utvikles et bedre kunnskapsgrunnlag om minoritetsspråklige og læreplasser, samt å utvikle bedre grunnlag for grupper som er i faresonen for frafall.

37 Rapporten inngår blant annet som underlag til St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen, og St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte 29. juni 2007 et utvalg for å vurdere hvordan fag- og yrkesopplæringen kan være best mulig rustet til å møte fremtidens utfordringer. Utvalget foreslår i sin innstilling en rekke konkrete tiltak for å bedre gjennomføringen og styrke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Frafall fra fag og yrkesopplæringen var et sentralt tema, og mange av tiltakene var rettet inn mot å redusere frafallet. Det er over 80 forslag til tiltak fordelt på følgende områder: 1. Tiltak for at flere skal gjennomføre videregående opplæring Det utarbeides et nasjonalt gjennomføringskart som til enhver tid viser frafallet i de ulike fylkene. Det bør utarbeides et felles rapporteringssystem som viser gjennomføringsgraden på den enkelte skole på hvert årstrinn, og gjennomføringen i den enkelte lærebedrift. Fylkeskommunene pålegges å bruke rapporteringssystemet. Det foreslås også at alle elever som ikke får læreplass etter Vg2, får rett til to års yrkesfaglig opplæring. I dag har som kjent elevene kun rett til et års tilsvarende opplæring i henhold til opplæringsloven. Det foreslås også at dagens rådgiverressurs dobles. Utvalget foreslår videre at fylkeskommunene pålegges å kartlegge utstyrssituasjonen i skolen. Kartleggingen bør vurderes fulgt opp med overføringer til fylkeskommunene slik at utstyr og undervisningsmateriell er tilstrekkelig oppdatert. Utvalget foreslår også mentorordninger for elever og lærlinger som er i faresonen for å avbryte opplæringen. 2. Yrkesretting Yrkesretting av opplæringen har vært et gjennomgående tema siden Reform 94, men som ikke har vært løftet nasjonalt. Det foreslås at læreplanene i fellesfagene blir gjennomgått med sikte på at læreplanmålene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting. Med yrkesretting av fellesfagene menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som brukes i undervisningen av fellesfaget, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesrettingen innebærer også å forklare hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker. Utvalget foreslår at det stilles krav i forskriften til opplæringsloven eller i læreplanene for fag om at opplæringen skal yrkesrettes i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og at det skal

38 fastsettes hva yrkesretting innebærer. Formelle forhold som for eksempel eksamensordninger må støtte opp under muligheten til lokal- og yrkesrettet innretning på opplæringen. Utvalget foreslår også at det utarbeides forpliktende veiledninger for yrkesretting. Det må også utvikles fagdidaktiske kurs i yrkesretting for lærere som underviser i fellesfag og programfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Disse lærerne bør ha både rett og plikt til å delta i slik etterutdanning. Utvalget foreslår at fylkeskommunen må ha plikt til å legge til rette for yrkesretting av fellesfagene. Elevgrupper/klasser i fellesfagene skal organiseres slik at yrkesretting muliggjøres og fremmes. I det ligger også at fylkeskommunens system for yrkesretting må være gjenstand for nasjonalt tilsyn. 3. Forskning og dokumentasjon Utvalget påpeker at forskning om fag- og yrkesopplæring er en viktig del av utdanningsforskning, men den er i dag beskjeden og har liten plass og prestisje. Utvalget ser derfor behov for en egen langsiktig forskningsstrategi som er uavhengig av kortsiktige politiske krav og behov. På flere sentrale områder er det betydelige kunnskapshull. Blant annet er det behov for forskning om lærernes betydning for kvaliteten på opplæringen. Utvalget foreslår at ett eller flere forskningssentre får tildelt ekstraordinære midler, samt at forskning om fag- og yrkesopplæring legges til det nye programmet for utdanningsforskning. En årlig nasjonal forskningskonferanse, eget forskernettverk og en årlig statusrapport er andre forslag. Samtidig legger også utvalget vekt på at det er et klart behov for bedre systemer for dokumentasjon. Utvalget foreslår at statistikkgrunnlaget for hele den videregående opplæringen bør videreutvikles. Basen skal også sikre pålitelig statistikk om opplæringen i lærebedrifter, om voksne og om studenter i fagskoleutdanningene. Utvalget foreslår også at forsker- og brukersiden i større grad involveres for å sikre bedre kvalitet og samordning av dataproduksjonen. 4. Yrkesfaglærerrollen og utdanningen Det er et stort behov for yrkesfaglærere, både i dag og i fremtiden. I løpet av svært kort tid vil mange gå av, og det er et akutt behov for yrkesfaglærere i alle utdanningsprogram. Vi vet også at mange som i dag er ansatt i undervisningsstillinger, ikke er formelt kvalifisert. Utvalget mener at det må settes inn ekstraordinære tiltak for å møte denne situasjonen, blant annet foreslås det at høyskolene må utvikle ulike tilbud for yrkesfaglærerutdanninger. I tillegg til heltidsstudium, må det videreutvikles muligheter til å få utdanningen som deltidsstudium, som modulbasert opplæring, som nettstudium og som individuelle løsninger.

39 Utvalget foreslår at det opprettes bachelorstudier for yrkesfaglærere i alle utdanningsprogrammer og at det videreutvikles tilbud om mastergradsstudier for yrkesfaglærere. Det foreslås at fylkeskommunenes ansvar for å tilby etterutdanning for yrkesfaglærere og instruktører tydeliggjøres, og at det innføres rett og plikt for lærerne til å delta i slik etterutdanning. For å sikre nyrekruttering, foreslås det å opprette særskilte stipendordninger for yrkesfaglærerstudenter. Utvalget mener at det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om yrkesfaglærerens og instruktørens rolle, og at dette må inngå i den generelle satsingen på forskning om fag- og yrkesopplæringen. Utvalget ser det som nødvendig at det utvikles gode systemer for hospitering og utveksling av personale mellom skole og arbeidsliv. Karlsenutvalgets innstilling er med som underlag i St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja. OECD har i løpet av 2008 undersøkt den norske fag- og yrkesopplæringen både i systemperspektiv og i et individperspektiv. Sentrale spørsmål har vært: Hvordan fungerer trepartsamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen på alle nivå for best å ivareta arbeidsmarkedets behov? Hvordan er sammenhengen mellom utdannings-, arbeidsmarkeds-, og næringspolitikk når det gjelder kvalitet og dimensjonering? I hvilken grad, med spesiell fokus på frafall, bidrar fag- og yrkesopplæringen til kompetanseoppnåelse og tilgang til arbeid i et livslangt læringsperspektiv? Hvordan kan datagrunnlaget anvendes til å forsterke koblinger mellom fag- og yrkesopplæringen og arbeidsmarkedet? Hovedkonklusjonen i OECD-rapporten er at Norge langt på vei har et velutviklet fagopplæringssystem som har stor tillit blant aktørene. Trepartssamarbeidet, det vil si samarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter, fungerer meget bra. Fag- og yrkesopplæringen har høyere status enn i de fleste andre europeiske land, og det er god vilje til å ta i mot lærlinger. Det er allikevel en utfordring i lavkonjunkturtider å opprettholde viljen til å ta inn lærlinger. Det pekes på at det er høyt aldersgjennomsnitt blant yrkesfaglærerne, det er vanskelig å rekruttere lærere og det er ingen krav til instruktørers kompetanse. Norge er også ett av de landene i Europa som bruker mest penger på lærlingetilskuddet uten at det er noe kunnskap om hva pengene brukes til.

40 Rapporten trekker fram at Norge har et for dårlig datagrunnlag, og at systemer for kvalitetssikring ikke er tilstrekkelig på plass og utnyttet. Blant utfordringene som rapporten også peker på, er det høye frafallet, og at elevene i for stor grad velger etter hva de selv ønsker, ikke etter hva arbeidsmarkedet trenger. OECD-rapporten trekker også inn PISA-resultatene som viser at det er svake basiskunnskaper hos de som tar en yrkesfaglig utdanning. Rapporten anbefaler for norske myndigheter: 1. For å få et bedre samsvar mellom elevenes valg og behovet for arbeidskraft, må en forbedre alle nivåer i rådgivnings- og veiledningstjenesten. Det anbefales langt på vei at man dimensjonerer utdanningsprogrammene mer etter arbeidslivets behov. 2. Det bør satses på tidlig innsats og større fleksibilitet for å bedre gjennomstrømningen, samt utvikle et bedre datagrunnlag for sammenhengen mellom frafall og arbeidsmarkedsdeltagelse. 3. Norske arbeidsgivere mottar et betydelig tilskudd, sett i internasjonal sammenheng. OECD anbefaler at en ser nærmere på sammenhengen mellom kvalitet og kostnad, og at det foretas en systematisk gjennomgang av forholdet mellom kostnad, nytte og kvalitet i lærlingeordningen. 4. Kunnskapsløftet gjør at en kan benytte anledningen til å se nærmere på forholdet til vurdering og praktisk utforming av eksamen. Det anbefales et felles vurderingssystem for å sikre en nasjonal standard på den praktiske prøven. 5. Opplæringsansvarlige i bedrift bør ha en form for obligatorisk opplæring, eller "training", for å kunne opprettholde et opplæringsansvar for lærlinger. 6. Norge bør styrke sitt kunnskapsgrunnlag innenfor fag- og yrkesopplæringen og anbefales å etablere et forskningssenter e.l., for utvikling av data innenfor fag- og yrkesopplæringen. Rapporten inngikk i Kunnskapsdepartementets kunnskapsgrunnlag for den videre utvikling av fag- og yrkesopplæringen, herunder også som grunnlagsmateriale i St.meld. nr. 44 Utdanningslinja. I St.meld. nr. 44 Utdanningslinja foreslår regjeringen blant annet:

41 Utprøve et nytt og mer praktisk fag på ungdomstrinnet, kalt arbeidslivsfag, som et alternativ til annet fremmedspråk og fordypning i norsk/samisk og engelsk Vurdere muligheten for hospitering og utveksling mellom skole og arbeidsliv Vurdere om en rett til læreplass og/eller fireårig opplæring i skole kan gjennomføres. Regjeringen signaliserer at de vil videreføre arbeidet for å heve kvaliteten på rådgivingstjenesten, etablere gode systemer for overføring av relevant informasjon om elevene mellom grunnskole og videregående skole, samt gi tilskudd til fylkeskommunene for å ha tettere oppfølging av elever som sliter faglig. Praksisveien skal etableres som et ordinært, men ikke søkbart løp mot fullfagopplæring, og praksisbrevet skal videreutvikles som en del av praksisveien. Når det gjelder yrkesretting vil regjeringen ha en gjennomgang av læreplanene i fellesfagene, forskriftsfeste et generelt krav om at opplæringen skal være faglig relevant, utarbeide veiledninger og fremme forskning. I meldingen foreslås også å innføre et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Regjeringen vil dessuten kartlegge og evaluere skolens rådgivning og OT. En vil også vurdere utfordringer og muligheter for en mer systematisk bruk av praksisopplæring for ungdom som ikke benytter sine muligheter til ordinær opplæring. Meldingen slår fast at skolen må ha det nødvendige grunnutstyret for å oppfylle kompetansemålene i læreplanene. Dette står i kontrast til Karlsen-utvalgets forslag om at fylkeskommunene pålegges å kartlegge utstyrssituasjonen i skolen og at kartleggingen bør vurderes fulgt opp med overføringer til fylkeskommunene. Karlsen-utvalgets forslag om å styrke yrkesfaglærernes grunnutdanning er heller ikke fulgt opp. Et av tre prioriterte hovedmål i gjeldende Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring (Kunnskapsdepartementet 2008) er at kjønnsbalansen i valg av utdanning og yrker skal bedres med et spesielt fokus på fag- og yrkesopplæring og rekruttering av jenter til realfag. Det er derfor noe påfallende at Utdanningslinja ikke har noen likestillingstiltak rettet inn mot fag- og yrkesopplæringen. Det kan i det hele tatt synes noe underlig at regjeringen i 2009 ikke har kommet lengre enn at de fortsatt vil vurdere de ordningene som både forskere har påpekt og flere utvalg samt internasjonale undersøkelser har anbefalt at må iverksettes for å redusere frafallet i videregående opplæring.

42 Lærerne møter elevene i ulike situasjoner. I tillegg til undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen. Læreren har ulike roller, formelle og uformelle. I videregående opplæring har kontaktlæreren både undervisning, og et særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål som gjelder eleven, blant annet kontakt med hjemmet. I tillegg er det andre lærere som også har undervisning i enkeltfag (faglærere) og rådgiveren som er viktige nøkkelpersoner for elevens opplæring. Rådgiverens oppgaver vil være å gi råd og informasjon i forbindelse med yrker, utdanning, stipend og lånemuligheter med mer. I tillegg vil også skolerådgiveren være den personen som elever kan kontakte dersom de har personlige problemer, i forbindelse med hjemmet, medelever, lærere eller andre forhold. Ofte vil en skolerådgiver arbeide nært med pedagogisk-psykologisk tjeneste o.a. slik at en elev kan få optimal hjelp til å fungere bedre. Det er mange ulike modeller og arenaer for samarbeid mellom lærere i team eller avdelinger. Det kan være avdelingslederen, inspektøren og lignende, og disse inngår i ledergruppen/lederteamet som i tillegg består av rektor som er øverste ansvarlige for hele skolen. Andre viktige instanser som lærerne samarbeider med, er blant annet oppfølgingstjenesten og praktisk-pedagogisk tjeneste (PPT). For å få fram yrkesfaglæreres synspunkter på frafall i videregående opplæring har vi foretatt en kvantitativ undersøkelse. Innledningsvis i dette kapitlet presenteres informasjon om utvalget i undersøkelsen samt bakgrunnsopplysninger om respondentene. Deretter følger noen spørsmål mht. om lærerne har blitt bedt om å komme med synspunkter eller selv har tatt initiativ til tiltak for å redusere frafallet. Et tredje sett av spørsmål omfatter lærernes synspunkter på årsaker til frafall. Dette blir etterfulgt av spørsmål om forslag til tiltak for å redusere frafallet. Noen av spørsmålene er såkalte åpne spørsmål hvor lærerne selv har satt inn sine kommentarer. Disse er benyttet som illustrasjon og for å konkretisere det flere har understreket som viktig. Utvalget er trukket blant medlemmer i Utdanningsforbundet ansatt i videregående opplæring som har gratisabonnement på fagbladet Yrke. Totalt utgjør det medlemmer. Undersøkelsen omfatter kun yrkesaktive medlemmer, det vil si at studentmedlemmer og pensjonistmedlemmer ikke er med i utvalget. Antallet reduseres dermed til medlemmer. Av dette antallet av yrkesaktive utgjør andelen med registrert e-postadresse personer.

43 Et utvalg på av de som er gratisabonnenter av Yrke og som har e-postadresse, ble så tilfeldig trukket ut. Spørreskjemaet ble sendt ut elektronisk via Easyresearch, med én purring for de som ikke hadde svart. 118 viste seg ikke å være kontaktbare, på grunn av feil e-postadresse. Avviker den gruppen som har e-postadresse seg fra de som ikke hadde det? Fafo har ved medlemsundersøkelsen i Utdanningsforbundet vist at samtlige medlemmer i grunnskolen og videregående skole i 2004 hadde tilgang på internett og at e-post ble brukt aktivt i skolehverdagen (Jordfald 2005). Ved sammenlikning av den yrkesaktive medlemsmassen av medlemmer med e- postadresse viste det seg at representativiteten var god, med unntak av lavere e-postdekning for de over 50 år. På den annen side viste medlemsundersøkelsen at seniormedlemmene hadde høyere svartilbøyelighet enn de yngre medlemmene. 421 besvarte undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 47 prosent. Av disse underviste 30 kun på studiespesialiserende utdanningsprogram og de besvarte ikke de øvrige spørsmålene i undersøkelsen. Vi satt da igjen med 391 medlemmer. Det var en nesten lik andel kvinner (49 prosent) og menn (51 prosent) som svarte. Med hensyn til stillingstittel var 59,5 prosent av respondentene kontaktlærere, mens 2 prosent var skoleledere. De øvrige var ordinære lærere. Ca. 70 prosent underviste i programfag, 11 prosent underviste i fellesfag og 18 prosent underviste i både programfag og fellesfag. Alle fylker er representert. Svarprosenten i Oslo, Nord-Trøndelag og Finmark er lavere enn det vi kunne forvente. Nesten syv av ti har ni år eller lengre ansiennitet i skoleverket. En klar majoritet av de som deltok i undersøkelsen er meget erfarne lærere. Tar en med de som har fire år eller flere års ansiennitet utgjør det noe mer enn ni av ti i undersøkelsen. Sentralt i vår undersøkelse er å få fram lærerstemmen i diskusjonen om frafall i videregående opplæring. Vi spurte om lærerne tidligere var bedt om å komme med synspunkter eller forslag til tiltak som de mener kan redusere frafall i videregående opplæring? 40 prosent oppgir at de har blitt bedt om å komme med synspunkter, mens 60 prosent svarer nei. Et mindretall av de spurte, fire av ti, er altså blitt spurt om å komme med synspunkter. Ved å kjøre krysstabeller, fikk vi avdekket store fylkesvise variasjoner. I Buskerud (58,3 prosent), Nord-Trøndelag og Finmark (begge 57,1 prosent) og Rogaland (53,8 prosent) var det et flertall som svarte ja på dette spørsmålet. De fylkene der det var færrest som oppgav at de var blitt spurt var Aust-Agder, Hordaland,

44 Oslo og Sogn og Fjordane, alle med en oppslutning mellom 20 og 25 prosent. Antallet som inngår i hvert enkelt fylke er ikke stort og en må derfor være varsom med å tolke denne store variasjonen. De som svarte ja fikk et tilleggsspørsmål om hvem som hadde spurt dem. Figur 1. Hvem har spurt om synspunkter på frafall? De som har spurt lærere, er som vi ser først og fremst skolens ledelse, avdelingen eller andre ved skolen. Vi merker oss at to av ti har erfart å få henvendelse fra fylkeskommunen. Forskere er i svært beskjeden grad aktive i forhold til lærere som respondentgruppe. 36 har besvart dette spørsmålet med andre. Når de blir spurt om hvem dette er, oppgir litt over halvparten Utdanningsforbundet, mens ni oppgir kolleger og rådgivere. Kan vi se store fylkesvise variasjoner på dette spørsmålet? Det er en del forskjeller i om lærerne har svart skolens ledelse eller avdelingen/teamet. På de som har svart fylkeskommunen varierer svarene stort. I Oppland og Nordland er det fire av ti. På motsatt side er det ingen i Oslo, Buskerud og i Agderfylkene som har meldt at fylkeskommunen har spurt lærere om synspunkter. Også når det gjelder om forskere har tatt kontakt med lærere er forskjellene betydelige. Verdt å merke seg er at ingen i Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder-fylkene og Sør-Trøndelag har fått forespørsler fra forskere. Nok en gang er det verdt å minne om at det er få respondenter fra hvert fylke. Likevel er det fristende å reise spørsmålet om det er ulike fylkesvise kulturer når det gjelder om lærere blir involvert i arbeidet med å avdekke svakheter og foreslå forbedringer. Dernest reiser vi spørsmål om lærere på eget initiativ har fremmet forslag til tiltak som de mener kan redusere frafall i videregående opplæring. 49 prosent har svart ja, mens 51 prosent har krysset av for nei. Noe større andel av lærerne har med andre ord på eget initiativ fremmet forslag enn andelen som har fått henvendelse fra andre.

45 Som en oppfølging ble de spurt om hvem lærerne har fremmet forslag til. Figur 2. Om hvem lærere har fremmet forslag til Langt de fleste som lærere som har fremmet forslag, har gjort det overfor skolens ledelse eller andre på skolen. Fylkeskommunen har i liten grad vært adresse for forslag og i enda mindre grad forskere. 41 besvarte med kategorien andre. På spørsmål om hvem de andre er, svarer 27 kolleger, seks oppgir leder på avdelingen og tre svarer rådgivere. Neste spørsmål gjelder om lærerne har hatt personlige samtaler med elever som gir uttrykk for at de vil slutte. Over ni av ti av lærerne har hatt samtale med elever som har gitt uttrykk for at de vil slutte. GIVO-rapporten (omtalt i kapittel 3) fremmet en rekke forslag for å redusere frafallet i videregående opplæring. Lærerne ble spurt om hvilke av faktorer, eller forhold, de opplever har størst sammenheng med at en del elever ikke gjennomfører videregående opplæring. Tabell 1. Lærernes vurdering av forhold som har størst sammenheng med at elever ikke gjennomfører videregående opplæring. (Verdien 1 er ikke i det hele tatt, mens verdien 6 er i svært stor grad. Svar i prosent.) I hvilken grad opplever du at følgende faktorer, eller forhold, har sammenheng med at en del elever ikke gjennomfører videregående opplæring? De begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De klarer ikke å følge opp lekser og arbeid hjemme Ikke i det hele tatt I svært stor grad Vet ikke ,1 4,7 12,1 22,6 33,3 25,9 0,3 1,7 9,6 11,3 18, ,4 0,8

46 De får ikke nødvendig hjelp av andre instanser/etater slik at de kan klare skolehverdagen. Mistrivsel på grunn av manglende tilhørighet i det sosiale fellesskapet blant elevene De har kommet inn på et utdanningsprogram de verken er motivert for eller har forutsetninger for å gjennomføre De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne gjennomføre videregående opplæring 2,2 11,3 22,9 27,3 20,9 9,9 5,5 7,4 30,6 25,3 19,6 9,1 5,8 2,2 1,9 5 11,3 21,5 27,3 31,7 1,4 0,6 3,6 5,5 15,2 32,8 39,7 2,8 Utilstrekkelig kunnskap i norsk 12,7 19, ,7 11,6 7,7 5,8 Det er for store klasser/grupper til å gi alle elevene god nok oppfølging Kompetansemålene i læreplanen(e) er for krevende Skolen har ikke tilstrekkelig utstyr/rammevilkår til å kunne gjøre opplæringen aktuell og relevant for alle Undervisningen i fellesfagene blir for generell og lite yrkesrettet fordi elevene i samme gruppe kommer fra flere utdanningsprogram Skolen er generelt for dårlig når det gjelder å gi praktisk opplæring i de ulike fagene Jeg blir som lærer satt til å undervise i fag og emner jeg ikke har god nok kompetanse i Støtteapparatet som skal bistå elever med særskilte problemer er mangelfullt Mange elever faller fra fordi de ikke får læreplass Mangel på samarbeidsarenaer mellom skole og arbeidsliv hindrer oppfølging av enkeltelever 11,3 21,5 17,4 16,8 15,7 15,2 2,2 11,8 24,2 18,7 16, ,1 0,8 8,3 18,7 19,8 16,8 18,2 16,5 1,7 9, ,4 17,1 14,9 20,7 8,5 17,1 23,4 21,8 16,3 10,2 8,3 3 44,1 28,7 12,4 6,3 5,2 2,2 1,1 8,3 18,2 19,8 16,8 19,3 11,8 5,8 17,9 24,5 17,1 14,3 7,4 5 13,8 14,3 21,5 17,9 15,2 14,9 8 8,3 Dersom en slår sammen de tre høyeste verdiene er det svaralternativene som gjelder elevenes manglende motivasjon og forutsetninger som flest lærere har oppgitt som årsak til frafall. Nær ni av ti svarer at elevene i realiteten ikke er motivert for å legge ned den arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å gjennomføre videregående opplæring. Åtte av ti svarer at elevene har kommet inn på et utdanningsprogram de verken er motivert for eller har forutsetninger for å gjennomføre. Like mange svarer at elevene begynner i skolen med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Mer enn syv av ti mener at elevene ikke klarer å følge opp lekser og hjemmearbeid. Litt over halvparten har svart at undervisningen i fellesfagene er for generell og lite yrkesrettet. Også på dette spørsmålet kan en finne fylkesvise variasjoner. Dersom en tar de tre høyeste verdiene har alle i Finmark krysset av på at elever begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, mens syv av ti har gjort det samme i Hedmark. Samtlige har krysset av for de tre høyeste verdiene i Vest-Agder på at elever har kommet inn på et utdanningsprogram de verken er motivert eller har forutsetninger for å gjennomføre, mens i nabofylket Aust-Agder gjelder det for syv av ti lærere. Samtlige av lærerne fra Aust-Agder har krysset av for de

47 tre høyeste verdiene på at elevene i realiteten ikke er motivert for å legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen for å kunne gjennomføre videregående opplæring, mens det tilsvarende er tilfelle for syv av ti lærere i Finmark. Om disse forskjellene er utslag av tilfeldigheter eller er uttrykk for substansielle forhold har ikke vi noe grunnlag for å si noe nærmere om. Det svaralternativet som har fått svakest oppslutning er at lærere blir satt til å undervise i fag og emner som de ikke har god nok kompetanse i. Kun 13 prosent krysset av for de tre høyeste verdiene. Fire av ti mener at mistrivsel på grunn av manglende tilhørighet i det sosiale fellesskapet har sammenheng med at elever ikke gjennomfører videregående opplæring. 58 lærere av de som besvarte dette spørsmålet oppgav andre forhold. Disse lærerne får så i et åpent spørsmål gitt muligheter til å konkretisere hvilke andre forhold de mener er aktuelle. Mange trekker også her fram elevenes forutsetninger og motivasjon. De fleste kommentarene som kom inn her, utfyller og utdyper med andre ord de svaralternativene de tidligere krysset av. De kommentarene som representerer noe nytt omfatter i hovedsak borteboende elevers situasjon. Noen lærere trekker fram at det er for mye teori, noe følgende utsagn illustrerer: De er lut lei av teori og hadde forventning til langt mer praktisk arbeid/undervisning Skolen har ikke økonomi til mer praktisk undervisning og kjører derfor på med enda mer teori. Noen trekker fram at det er for mange timer i felles allmenne fag. En annen trekker fram at for mange, svært ulike utdanninger er samlet på ett og samme Vg1, slik at det blir vanskelig å gi en undervisning tilpasset den enkeltes interesse eller fagområde. Av den grunn blir det ofte undervist mye i generelle emner som skal passe inn i alle de ulike fagområdene. Elevene blir svært demotivert av dette, særlig de elevene som er skoletrøtte i utgangspunktet. Elevenes manglende motivasjon er det også flere andre som peker på. Noen trekker fram at elever ikke kommer inn på førstevalg, noe som er vesentlig for motivasjonen. Elevene tror de kommer videre uansett karakterer, de trenger ikke yte. Elevene anstrenger seg i mindre grad fordi det får små konsekvenser hvis de ikke gjør det. I noen tilfelle kan det være personlige problemer som depresjon eller sykdom - som gjør at de ikke er i stand til å gjennomføre. Noen trekker fram at elever har for mange lærere å forholde seg til og de tillater forskjellig atferd, noe som gjør elevene usikre på hvilke regler som gjelder. Elevene trenger tydelige krav og tilbakemelding. En lærer mener at skolen må gis reelle muligheter for sanksjoner mot elevene. Andre trekker fram borteboendes situasjon. Ikke alle elever takler å bo på hybel. Mange av de teorisvake elevene kommer ikke inn på sitt førstevalg og i tillegg er det liten oppfølging. Resultatet er at de ikke mestrer hverdagen verken faglig, pedagogisk eller sosialt. En lærer trekker fram at tilbudsstrukturen i utkantstrøk resulterer i at elever enten velger fag som tilbys på hjemstedet uten at dette ville vært et førstevalg hvis strukturen var annerledes, eller de må bo på hybel.

48 Høsten 2008 leverte Karlsen-utvalget innstillingen Fagopplæring for framtida (NOU 2008:18). Utvalget viet frafall fra yrkesfag særlig stor oppmerksomhet. I utvalgsinnstillingen ble det foreslått flere tiltak for å redusere frafallet, jf. kap. 3. Tabell 2. Lærernes vurdering av tiltak for å redusere frafallet. (Verdien 1 er ikke i det hele tatt, mens verdien 6 er i svært stor grad. Svar i prosent.) I hvor stor grad mener du Ikke i det hele tatt I svært stor grad at følgende tiltak vil ha betydning for å redusere Vet frafallet fra videregående ikke opplæring? Bedre yrkesretting 1,1 3,6 8,9 26,7 30,1 27,9 1,7 Bedre utstyr og undervisningsmateriell Mer fleksibilitet innenfor strukturen i videregående opplæring Bedre kontakt mellom skole og hjemmet Bedre tilgang på læreplasser Etter- og videreutdanning av lærere Kompetanseheving av instruktører Etablerte arenaer for samarbeid mellom lærere og instruktører Rådgivning og karriereveiledning 3,3 11,1 15,3 32,9 20,9 15,3 1,1 1,4 7, ,1 24 3,1 1,4 7,8 20,9 30,4 25,1 12 2,5 1,9 10,6 17,3 25,9 19,8 16,7 7,8 3,3 4,7 14,8 17,5 27,6 27,9 4,2 3,3 4, ,7 23,1 19,8 12,5 3,3 4,5 13,1 22,8 25,3 19,2 11,7 2,5 5 7, ,5 32,3 3,9 Vi finner at en overveiende majoritet av lærerne har sluttet opp om disse tiltakene. Dersom en tar de tre svaralternativene med høyest verdi (4, 5 og 6) har alle tiltakene fått mer enn 70 i svarprosent. De tre alternativene som har fått høyest oppslutning er bedre yrkesretting, rådgivning og karriereveiledning samt mer fleksibilitet i strukturen. Rundt åtte av ti har krysset av på disse tre. Lærerne blir så spurt om tett oppfølging av elevene er viktig for å hindre frafall. Så mange som nesten ni av ti (86 prosent) er enige at tett oppfølging er viktig for å redusere frafallet. Fem prosent har svart nei, mens seks prosent har krysset av for at de ikke vet. De som har svart ja, blir deretter først spurt om hvilke tiltak eller muligheter de som lærere har til rådighet for tett oppfølging. Svært mange av lærerne har i sine svar trukket fram samtale med elevene. Det kan være formelle og uformelle samtaler. Mange lærere trekker fram den daglige kontakten med elevene, særlig i deler av praksisøkter i verkstedet. PC gjør at elev og lærer kan ha kontakt også utenom skoletid. I tillegg kan det være kontakt per sms.

49 Blant de øvrige svarene går det fram at tett oppfølging kan bety relevante tiltak tilpasset ulike grupper med lærevansker/evnenivå. Det å bli tidlig kjent med elevene, dels i form av kartlegging og dels i form av kontakt med avgiverskole, anses som svært viktig for alle lærerne. Andre forslag er tett fraværsoppfølging, bruk av Prosjekt til fordypning, praksisplasser med skoleoppfølging, og lærerteam der klassens lærere møtes regelmessig, noe som blant annet kan gjøre det mulig med tidlige inngrep ved avvik. Noen tar til orde for økte ressurser, blant annet gruppedeling, bruk av assistenter og tolærersystem. Samarbeid er det flere som er opptatt av, både i forhold til hjemmet og med bedrifter. Betingelsene for tett oppfølging må være riktig for eleven om tett oppfølging skal ha positiv innvirkning på læring. Flere lærere trekker fram at de har få midler til rådighet, eller at tiden ikke strekker til. Andre framhever at læreren har fått en masse byråkrati- og dokumentasjonsarbeid, noe som gjør det vanskeligere med tett oppfølging av elevene. Noen svarer at de har gode muligheter til tett oppfølging på skolen, og enkelte har lagt til at de er ved en liten skole eller har en liten klasse. En lærer trekker fram at det er en avgrenset gruppe av lærere som jobber på en oversiktelig avdeling. Om nødvendig følges eleven opp time for time. Det å bli sett, tatt på alvor samt bli vist tillit er ofte det eleven trenger, framhever en lærer. En annen lærer svarer slik Synes vi gjør alt vi kan for å følge opp elevene. Vi er tross alt lærere og ikke sosialarbeidere. Dernest blir lærerne spurt om hvilke tiltak eller muligheter de savner som lærer i forhold til å følge opp den enkelte elev. Veldig mange trekker fram mer tid, i form av avsatt tid til elevsamtaler, mer ressurs til kontaktlærer eller færre elever per kontaktlærer. Fysiske rom for elevsamtaler etterlyses. Noen svarer også økte ressurser til tolærersystem. Andre forhold som trekkes fram er: Mer praksis: tilrettelegging av praksisperioder i bedrift, alternative opplæringsarenaer med større muligheter for praktisk opplæring Andre yrkesgrupper: bedre rådgivning, PPT, helsetjeneste, økt sosialarbeiderfunksjon eller miljøarbeidere, bedre kompetanse innenfor rusomsorg og psykisk helsevern Samarbeid: tettere kontakt med foreldrene, med næringslivet, med instanser utenfor skolen som eksempelvis barnevern, PPT, bedre kontakt med rådgiver fra ungdomsskolen. Noen understreker viktigheten av at foreldre og ungdomsskole etablerer god kontakt med videregående skole før eleven starter, bedre bruk av lærekandidatordningen Økte ressurser: færre elever i klassen, flere spesialpedagoger til å ta seg av de svakeste elevene

50 Mer struktur: strengere krav må stilles til elevene, og de må få flere plikter Bedre organisert: mulighet til å ta fag over flere år, leksehjelp Forskning om videregående opplæring viser store forskjeller i gjennomføring mellom grupper: etter kjønn, geografisk bakgrunn, etnisitet, sosial bakgrunn og valgt utdanningsprogram. Er det etter lærernes mening tiltak som kan målrettes inn mot særskilte grupper for å redusere frafallet i videregående opplæring? Figur 3. Om lærere mener tiltak kan målrettes inn mot særskilte grupper Noe mer enn halvparten av de spurte støtter målrettede tiltak inn mot særskilte målgrupper. Verdt å merke seg er at mer enn én av tre svarer at de ikke vet. De som har svart ja, blir fulgt opp med å angi målgruppe. Den hyppigst angitte målgruppen er minoritetsspråklige. Andre hyppig nevnte grupper er teorisvake elever og elever som er skoletrøtte. Noen har nevnt borteboende elever. Dernest er lærerne spurt om å angi hvilke tiltak som kan settes inn mot de angitte målgruppene. Det tiltaket som hyppigst er svart mht. minoritetsspråklige elever, er styrket norskopplæring. Blant andre mulige tiltak som nevnes, er noen av organisatorisk art som obligatorisk innføringskurs, utvidet rett til å gjennomføre et strukturert utdanningsløp over flere år, egne grupper der de kan få målrettet opplæring eller bruk av assistent som er til stede i undervisningssituasjonen. Andre tiltak er av mer ressursmessig art som maksimum åtte elever i klassen, økt ressurs til tolærersystem, økt spesialpedagogisk kompetanse, rådgivning med tolk og fremmedspråklige rådgivere. Noen foreslår færre krav til fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram eller bedre yrkesretting, mens en lærer foreslår faglig differensiering. I forhold til arbeidslivet er noen opptatt av flere læreplasser eller bedre

51 avtaler knyttet til lærekandidatordningen. Andre svarer mer generelle tiltak som kompetanseheving av lærere, styrket rådgivning og karriereveiledning, mer leksehjelp og mer praksisopplæring. Flere lærere har svart andre målgrupper som skoletrøtt ungdom eller umotiverte elever, teorisvake elever og elever med problemer. Selv om disse gruppene delvis overlapper hverandre, er de tatt opp hver for seg nedenfor. Når det gjelder tiltak som er foreslått rettet inn mot skoletrøtt ungdom, er mer praksis et stikkord. Det kan være i form av utplassering i bedrift deler av skolehverdagen, andre alternative løp med mindre teori eller yrkesretting av fellesfag med lokalgitt eksamen. For tiltak som innebærer mer praksis, er det viktig med tett kontakt og oppfølgingsavtaler, gjerne i form av skriftlige kontrakter. Tiltak som er foreslått rettet inn mot faglig svake elever, er dels av organisatorisk art. Blant forslagene er større mulighet for undervisning og veiledning i mindre grupper eller utvidet mulighet til opplæring i egne klasser eller grupper. Konkret pekes det på bruk av IKO-modellen, som er en modell for tidlig identifisering og oppfølging av bortvalgsutsatt ungdom, og dernest tett og tilpasset opplæring, under fleksible skoleløp. Andre løsninger som foreslås, er innledende grunnkurs eller å gjennomføre opplæringen over lengre tid. En kan eksempelvis gi aksept for et modningsår eller Vg1 kan tilbys over to år i samråd med rådgivere og foresatte. Noen lærere anbefaler mindre teori ved en alternativ praktisk opplæring på skolen, siden det er vanskelig å få utplassert elever som sliter med fraværsproblemer, i næringslivet. Noen lærere går inn for tettere samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Konkret foreslår de at det bør informeres om faglig svake elever fra ungdomsskolen i god tid før de begynner på videregående slik at et opplegg er klart fra første uke i videregående skole. I dag brukes det ofte for lang tid på å kartlegge på nytt på videregående og vente å se. Konsekvensene er at elever på videregående skole ikke får hjelp før til jul. Alle lærere må ha en felles holdning til hva som er faresignaler, og det må være noen på skolen som kan lage planer og ha et overordnet ansvar for elever som er i faresonen. Tiltak rettet inn mot borteboere er at det bør være internat og ikke hybelhus. Dermed blir det mer oppfølging slik at de klarer å ha en mer strukturert fritid. Det vises også til en ordning i Nordland fylkeskommune, LOSA, som gjør at elevene får et tilbud nær hjemstedet slik at de slipper å bli hybelboere på Vg1. En annen trekker fram bedre tilsyn med hybelbeboere. Lærerne blir spurt om på hvilket tidspunkt i skoleåret faren for frafall er størst etter deres vurdering. (Med svaralternativene i løpet av den første måneden, mellom høstferie og

52 juleferien, mellom jul og påske, og etter påskeferien.) Figur 4. Om læreres syn på tidspunkt i skoleåret det er størst fare for frafall 20. På hvilket tidspunkt i skoleåret er faren for frafall størst etter din vurdering? Vet ikke 8,8 % Etter påskeferien 3,4 % Mellom jul og påske 23,2 % Mellom høstferie og juleferien 44,2 % I løpet av den første måneden 20,4 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % En av fem lærere mener at faren for frafall er størst den første måneden, mens to av fem oppgir perioden mellom høstferie og jul er den mest kritiske. Noe overraskende og verdt å merke seg er at noen flere har svart tidsperioden mellom jul og påske enn de som har svart den første måneden. På den måten er faren for frafall spredt på nesten hele det første skoleåret. I Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Nordland er det ingen som rapporterer om frafall første måneden. Kontrasten er da stor til at fire av ti i Møre og Romsdal og tre av ti i Oslo, Buskerud, Vestfold, Aust- Agder og Rogaland svarer første måneden. Syv av ti slutter mellom høstferien og jul i Aust-Agder, mens det kun gjelder tre av ti Akershus. Flere enn halvparten slutter mellom jul og påske i Nord- Trøndelag sammenlignet med at dette er tilfelle for bare en av ti i Vest-Agder. Vi har ikke noe grunnlag for å spekulere i hva årsakene kan være til slike variasjoner, men vi vil bemerke at de fylkesvise forskjellene virker påfallende store. Det neste spørsmålet er åpent og dreier seg om hva lærerne mener er de tre viktigste tiltakene, i prioritert rekkefølge, for å redusere frafallet i videregående opplæring. De svarene som er hyppigst nevnt som første prioritet er: Overgangen grunnskole og videregående skole, inkludert bedre rådgivning på ungdomstrinnet (53) Tett oppfølging, inkludert elevsamtaler (39)

53 Mer praksis og alternative opplæringsløp (36) Færre elever per klasse eller gruppe (14) Å komme inn på første valg (11). Når det gjelder andre prioritet fordeler de mest hyppige svarene seg slik: Tett oppfølging, tilrettelegge undervisningen, elevsamtaler (43) Mer praksis, alternative opplæringsarenaer, fleksibel ordning av skoledagen (29) Tett oppfølging mellom hjem og skole (21) Bedre rådgivning i ungdomsskolen (13) Bedre grunnskoleopplæring (9) Yrkesretting (9) Mer disiplin, klarere regler, tydeligere krav (7) Større tilgang på oppdatert utstyr og materiell (5) Styrke karriereveiledning (5) Støtteapparat på skolen (4). For tredje prioritering er fordelingen slik: Mer praksis, alternative løp (41) Mer disiplin, tydeligere krav til elevene (23) Tettere oppfølging, inkludert elevsamtaler (23) Mer yrkesretting (14) Styrke støtteapparatet (10) Sette tak på antall elever i klasse eller gruppe (9) Bedre rådgivning på ungdomstrinnet (8) Lærere får mer tid til undervisning (6).

54 Lærerne blir først spurt om de mener deler av arbeidsdagen går til å utføre oppgaver som ikke hører til kjerneoppgavene som lærer. Figur 5. Om lærere mener at deler av arbeidsdagen går til å utføre oppgaver som ikke hører til kjerneoppgavene som lærer Slik spørsmålet er formulert, er det ikke spesielt overraskende at et stort flertall, mer enn åtte av ti, svarer bekreftende på dette spørsmålet. Færre enn én av ti er uenig. Mer interessant er når lærerne deretter blir spurt, i et åpent spørsmål, om hvilke løsninger de ser for seg når det gjelder denne problemstillingen. Antallet som har benyttet denne muligheten til å skrive inn kommentarer er høyt, noe som tyder på at mange lærere er opptatte av eller engasjerte i denne problemstillingen. Det svaret som forekommer hyppigst, er behov for mindre byråkrati og mindre krav til dokumentasjon for lærere. For mye papirarbeid og at alt skal dokumenteres er en gjenganger blant svarene. Det framheves at læreres kontorarbeid har blitt for omfattende. Hovedinnholdet i møtet mellom lærer og elev blir mindre preget av god pedagogikk enn av juridiske alibier, formulerer en lærer seg. Skolens viktigste oppgave i dag er å sørge for å kunne dokumentere at planer og direktiv er fulgt, mens undervisning og ivaretaking av elever er prioritert som nummer to, svarer en annen lærer. Løsningen er at enten må skolene nedtone dette arbeidet, eller så må det ansettes folk som gjør dokumentasjonsarbeid. De som går inn for en nedtoning trekker fram flere muligheter: Læreplananalyser må ikke trykkes helt ned på den enkelte lærer. En del av den skriftlige dokumentasjonen til elevene må droppes. Mindre tid må gå til all verdens tester og såkalte kvalitetsdokumenter. Systemene for dokumentasjon må effektiviseres slik at det blir færre verktøy. Det må være tilstrekkelig å dokumentere at elevene har

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Liv Anne Støren og Nina Sandberg. Gjennomstrømning i videregående opplæring 1994-1999. NIFU skriftserie nr. 8/2001

Liv Anne Støren og Nina Sandberg. Gjennomstrømning i videregående opplæring 1994-1999. NIFU skriftserie nr. 8/2001 Liv Anne Støren og Nina Sandberg Gjennomstrømning i videregående opplæring 994-999 Videreføring av evalueringen av Reform 94 NIFU skriftserie nr. 8/200 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer