Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien. Case-studier fra Troms og Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien. Case-studier fra Troms og Finnmark"

Transkript

1 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien Case-studier fra Troms og Finnmark NORUT Samfunnsforskning AS / Norut Finnmark AS Eirik Inge Mikkelsen og Arne Rydningen (red.) Gro Alteren John Watten Siri Søreng Nina Line Tromsø/Alta November 2001

2

3 Prosjektnavn Innovasjon i fiskeindustrien Oppdragsgiver(e) SND Troms og Finnmark Prosjektnr 4391 Oppdragsgivers ref. 01/ Dokumentnr ISSN Prosjektleder Arne Rydningen Dokumenttype Rapport ISBN Signatur Status Åpen Antall sider Dato Forfatter(e) Eirik Inge Mikkelsen og Arne Rydningen (red.), Gro Alteren, John Watten, Siri Søreng og Nina Line Tittel Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien. Case-studier fra Troms og Finnmark. Resymé Fiskeindustrien i Norge møter økende konkurranse både på produkt og råstoffsiden. Konkurransen er global. Å være innovativ antas blant mange å være avgjørende for at næringslivet i industrialiserte land skal holde oppe konkurranseevnen. Omstilling pågår kontinuerlig, men innovasjoner er sjeldnere. I denne rapporten ser vi hvilke typer tiltak utvalgte fiskeindustribedrifter i Troms og Finnmark har gjennomført de siste 10 år, om det er tradisjonell omstilling og rasjonalisering eller også innovasjoner. Vi ser også på effektene av tiltakene, pådriverne for dem, aktørene og nettverket til bedriftene, samt viktige faktorer for å lykkes med gjennomføringen av tiltak. Emneord Fiskeindustri, innovasjon, nettverk, omstilling Noter Postadresse: NORUT Samfunnsforskning, N-9291 Tromsø Telefon: Telefaks: E E-post : Hjemmeside:

4

5 Forord Dette prosjektet har blitt gjennomført av Norut Samfunnsforskning AS og Norut Finnmark AS på oppdrag for Statens nærings- og distriktutviklingsfond Troms og Finnmark. Vi takker for oppdraget. Vi retter også en stor takk til alle bedriftene og informantene for at de var villige til å være med i prosjektet. Tromsø, 5. november 2001 Eirik Inge Mikkelsen og Arne Rydningen

6

7 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien 1 Innhold: 1 Innledning Innovasjon og innovasjonssystemer - Teori og empiri Innovasjon Innovasjonssystemer og næringsklynger Empiri om innovasjon i Norge Oppsummering Fiskeindustrien i Troms og Finnmark Oversikt over fiskeindustrien i Troms og Finnmark Næringsklynger og innovasjonsnettverk i fiskeindustrien Potensialet for fremtidig vekst Forskningsfondet, FOU-avgiften Offentlig politikk for utvikling av fiskeindustrien FOU-miljø i Troms og Finnmark relevant for den tradisjonelle fiskeindustrien Innovasjon og omstilling i case-bedriftene Innledning Case 1: Bernt Hansens Eftf. AS Case 2: Ivan Lorentzen Fiskeforretning AS Case 3: K/S Tromsø Fiskeindustri AS & Co (Trofi) Case 4: Skjervøy Rekeindustri AS Case 5: Vadsø Sildoljefabrikk AS Case 6: Seafood Vardø as Case 7: Finnmarkfisk as Sammendrag og analyse av funnene fra case-bedriftene Innledning Pådrivere for endring Bedriftenes tiltak Framtidige strategier Konsekvenser av tiltak Aktører og nettverk Forutsetninger og viktige forhold ved gjennomføring av tiltak Konklusjoner...70

8 2 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien 7 Referanser Vedlegg 1 - intervjuutskrifter Case 1 - Bernt Hansens Eftf.AS Case 2: Ivan Lorentzen Fiskeforretning AS Case 3 - K/S Tromsø Fiskeindustri A/S & Co (Trofi) Case 4 - Skjervøy Rekeindustri AS Case 5: Vadsø Sildoljefabrikk AS Case 6: Seafood Vardø AS Case 7 - Finnmarkfisk AS Vedlegg 2 Metodisk kommentar...118

9 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien 3 1 Innledning Norsk industri er i stor grad råvarebasert. Internasjonalt oppfattes dette å være en form for avhengighet man bør komme bort fra da teknologisk utvikling for de aller fleste råvarers skyld fører til at prisene på disse synker i et langtidsperspektiv. Dette gjelder både for utvinning og høsting og for fiske og fangst. Transportkostnadenes synkende andel av varekostnadene bidrar til at lokaliseringsfortrinn i nærhet til en råvare synker. I en slik situasjon rettes blikket mer mot hvilke nye produkter og tjenester kan man basere seg på for å opprettholde økonomisk vekst og velstand. Innovasjon blir løsningen. I den nordlige landsdel arbeides det også med innovasjon og nyskaping i næringslivet. Imidlertid kommer de store inntektene fortsatt fra tradisjonelle industrier, ikke minst fiskeindustrien. Er det da slik at disse tradisjonelle industriene er uttømt for potensiale for økt verdiskaping, eller foregår det prosesser også i denne delen av næringslivet som peker framover? SND Troms og SND Finnmark ønsker å få et innblikk i hva som rører seg i deler av den tradisjonelle fiskeindustrien når det gjelder evne og vilje til innovasjon. NORUT Samfunnsforskning har derfor gjennomført en studie der vi går inn i ulike bedrifter og følger hva de haolder på med i dag, og hva de har holdt på med av utviklings- og rasjonaliseringstiltak det siste ti-året. Syv bedrifter i Troms og Finnamrk er besøkt og intervjuet. I tillegg har vi sett på bedriftenes omgivelser som har særlig relevans for innovasjonsaktivitet, samt redegjort for teori og modeller for innovasjon og andre relevante empiriske studier. Samlet visr våre case en stor spennvidde i innovasjon og omstillingsevne, fra en rekeindustri i verdensklasse med implementering av ny teknologi som tilsier at disse er i ferd med å gjennomgå en radikal innovasjon, til en hvitfiskindustri som skifter mellom råstoffbaser og med kjent teknologi forsøker å henge med i konkurransen. Det samlede bildet er likevel en industri om i økende grad orienterer seg mot innovasjon, men der noen er kommet mye lengere enn andre.

10 4 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien 2 Innovasjon og in novasjonssystemer - Teori og empiri 2.1 Innovasjon Innovasjon har blitt et ord som brukes daglig av stadig flere aktører både innen næringsliv, forskning og forvaltning. Innovasjon er en kritisk pådriver i næringsutvikling: "Næringslivet dør uten innovasjon" (Reve og Jakobsen, 2001:103). Innovasjon betraktes som en forutsetning for økonomisk vekst, og forskning og utviklingsarbeid er en viktig komponent i innovasjonsprosessen (NFR, 1999:15; Reve & Jakobsen, 2001:69). En innovasjon er en endring i prosess eller produkt som gir bedriften forbedret konkurranseposisjon Hvorfor innovasjon Innovasjoner skal bidra til å skape et mer konkurransedyktig næringsliv. Slikt næringsliv får vi gjennom at eksisterende bedrifter utvikler nye prosesser og produkter og ved at det oppstår helt nye bedrifter ved siden av de eksisterende. Den norske innsatsen for å stimulere til innovasjon, springer også ut av behovet for å differensiere næringslivet for å bli mindre avhengig av olje- og gass. Det må satses på videreutvikling av det næringsliv som allerede fins, og det må skapes nye bedrifter gjennom innovasjon og knoppskyting for å erstatte det verdiskapningsgapet som forventes å oppstå når aktiviteten innen olje og gass reduseres. Effektene av innovasjon er ikke bare begrenset til de bedriftene som innoverer, men bidrar også til verdiskaping for samfunnet generelt (Reve og Jakobsen, 2001:104). Den sosiale eller samfunnmessige avkastningen av innovasjoner antas å være stor Hva er innovasjon? Innovasjon kan kort beskrives som en prosess som bringer frem og realiserer nye ideer i et kommersielt marked. Forestillingen om at en innovasjon primært har sitt utspring i vitenskapelig forskning har vært dominerende. Innovasjon beskrives i en slik forestilling som en lineær prosess: innovasjon er et resultat av grunnforskning og derfra skjer det en trinnvis bevegelse mot et kommersielt produkt (Isaksen, 1999). En annen forståelsesmodell beskriver innovasjon som et resultat av komplekse og gjensidige samhandlinger mellom ulike aktører. Innovasjon er en interaktiv og kollektiv prosess hvor mange ulike aktører lærer av hverandre gjennom kommunikasjon og samarbeid (Reve & Jakobsen, 2001:70, ref til Stabell & Fjellstad, 1998). Innovasjon kan med andre ord være en svært differensiert og heterogen aktivitet som omfatter en rekke ulike aktiviteter, og forskning er bare en av mange innsatsfaktorer i innovasjonsprosessen. Det påpekes at den kommersielle verdien av forskningsresultater og innovasjoner er ofte avhengig av utviklingen av komplementære innovasjoner. Et eksempel er utvikling av dataprogrammer/applikasjoner som er nødvendig for at nye operativsystem for datamaskiner får en kommersiell verdi (Jaffe, 1996) Typer av innovasjon En måte å skille mellom ulike typer innovasjoner er å presentere dem enten som inkrementelle eller radikale (Freeman og Perez, 1986). For å ta det sistnevnte først, så forstås radikale innovasjoner som større nyvinninger hvor det skapes helt nye produkter eller tjenester; de representerer et større brudd med eksisterende produkter og tjenester (Reve og Jakobsen, 2001:102). En annen måte å illustrere skillet på er å snakke om utnytting av eksisterende teknologi og utvikling av ny teknologi (March, 1991). Inkrementelle innovasjoner vektlegger kostnadsbesparelser eller økt yteevne i eksisterende produkter eller tjenester. Man har behov

11 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien 5 for kompetanse i å utnytte kjent kunnskap og erfaringer. Radikale innovasjoner, derimot, angår utviklingen av nye forretningsområder og nye produktlinjer basert på nye ideer og teknologier eller substansiell kostnadsreduksjoner. Her kreves utviklerkompetanse (Leifer m. fl., 2000). Leifer m.fl. krever av en radikal innovasjon at den skal oppfylle minst et av følgende krav: Oppvise et helt nytt sett av ytelser Øke kjente ytelser med mer enn fem ganger Betydelig kostnadsreduksjon, 30% eller mer Selv om en slik definisjon er relativt operasjonell, er det vanskelig å foreta måler som gir rimelige sammenlikninger. Særlig er det vanskelig å redegjøre for tidsdimensjonen. Når startet man med arbeidet som ga et nytt produkt? Innen farmasi kan utviklingen av et radikalt nytt produkt ta flere tiår og titusenvis av årsverk. Kostnadene forventes belastet det nye produktet. Ved implementering av nytt utstyr prosessinnovasjon antar man at kostnadene vil synke. Men i praksis kan de i en periode heller øke som følge av ulike problemer som må lære seg å handtere. Deretter vil kostnadene synker over tid ved at man blir flinkere til å utnytte det nye utstyret. Dette skaper vansker når man skal bedømme hvor stor en kostnadsreduksjon er. Inkrementelle innovasjoner er relativt små endringer men bidrar til forbedringer i eksisterende produkter og prosesser, og er ofte resultater av en bedrifts evne til å lære fra kunder og/eller leverandører. Inkrementelle innovasjoner har klare likhetstrekk med hvordan Schumpeter (1934) beskriver aktiviteten innovasjon genererelt. Ifølge han er innovasjon en aktivitet som søker å sikre en økonomisk gevinst, og kan skje ved å redusere kostnader eller øke inntjening gjennom å utvikle nye eller å forbedre eksisterende produkter og produksjonsprosesser. Schumpeter påpeker at det kan være risikofylt å påta seg ansvaret for realiseringen av en innovasjon fordi det kan være andre aktører som oppnår den største gevinsten. Ny kunnskap og FoU resultater kan overføres til en eller flere andre bedrifter som evner å utnytte dette til å produsere bedre/billigere produkter og/eller produksjonsprosesser. Disse bedriftene konkurrerer dermed med den bedriften som først lanserte innovasjonen og som nå risikerer å bli presset ut av markedet eventuelt at omsetning/pris presses ned. Resultatet er at overskuddet til den bedriften som påtok seg de største investeringskostnadene i innovasjonsprosessen (deriblant FoU) reduseres. Innovative bedrifter balanserer mellom kontinuitet og forandring mellom kreativitet og destruksjon. Schumpeter (1934) beskriver en slik prosess som kreativ ødeleggelse. Reve og Jakobsen (2001) hevder at innovasjon som skjer utenfor næringsklynger (eller innovasjonssystemer) 1 må være radikal for å lykkes. De mener at innovasjon som påvirker og gjerne endrer etablert forretningspraksis og skaper nye næringer ofte har sin opprinnelse utenfor etablerte næringsklynger. I en slik sammenheng kan det være interessant å se om geografisk perifere virksomheter har større rom for innovasjoner eller om de evteuelt er underlagt andre begrensinger. Saxenian (1998) har på sin side vist at næringsklynger kan være svært forskjellige med henblikk på deres åpenhet overfor nye ideer, der hierariske strukturer er mindre åpne enn strukturer basert på horisontale koplinger og nettverk. Man kan også anta at åpenhet overfor radikale innovasjoner vil kunne variere over tid innen en og samme næringsklynge. 1 Se punkt 4.2 for definisjon av begrepet næringsklynger og innovasjonssystemer.

12 6 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien Aktiviteter som inngår innovasjonsprosessen For å skape en innovasjon og for å lykkes med kommersialiseringen må en rekke aktiviteter initieres (Nås, Sandven & Smith, 1994:1, 13). Noen av disse, men langt fra alle, kan gjenfinnes i større eller mindre grad i bedriftenes egne budsjetter. Aktiviteter som inngår i innovasjon kan spesifiseres i henhold til investeringer og drift. I utarbeiding av ulike statistikker bygget for å følge utviklingen i innovasjoner over tid, har man f eks basert seg på undergrupper kan inngå i kategorien innovasjonsaktivitet: FoU (intern og ekstern), innkjøp av teknologi, industriell design og produksjonsforbedringer, kompetanseoppbygging og markedsføringskostnader (NFR, 1999:55). Reve og Jakobsen foreslår at en næringsklynges "kraft" kan måles ved å studere innovasjonsaktiviteten og investeringer som gjøres i kompetanseoppbygging. Er disse relativt høye, er det fordi aktørene har tro på fremtiden (Reve og Jakobsen, 2001:105). I en studie utført av STEP-gruppen ble kjøp av patenter og lisenser og prøveproduksjon og produktoppstarting også definert som aktiviteter under kategorien driftskostnader forbundet med innovasjonsaktivitet (Nås, Sandven & Smith, 1994:1, 13). Det er interessant å merke seg at Bent Dreyer (1998) ved Fiskeriforskning i Tromsø ikke gjør bruk av begrepet innovasjon i sin doktoravhandling, men bruker begrepet fleksibilitet for å redegjøre for en fiskeribedrifts evne til å utvikle konkurransefortrinn. Fleksibilitet anvendes for å forklare en bedrifts evne til å respondere på usikkerhet i omgivelsene som råstofftilgang, pris og etterspørsel. Dreyer hevder at en bedrifts evne til fleksibilitet kan forståes i henhold til volum, arbeidskraft, produkt og finans. Evnen til fleksibilitet betraktes som en forutsetning for å sikre konkurransedyktighet og dermed også lønnsomhet (Dreyer, 1998:97). At fleksibilitet ikke relateres til innovasjonsaktivitet kan henge sammen med at det å være fleksibel kan bety evne til å skifte eller bytte mellom produksjon av kjente varer gjennom kejnte prosesser alt etter hva markedet ettespør i øyeblikket. Som en oppsummering kan man si at innovasjon kan beskrives ved hjelp av følgende tre punkter, og omfavner den type innovasjoner som denne studien primært fokuserer på (Aslesen, Grytli, Isaksen, Jordfald, Langeland & Spilling, R-10/1998:8, 3; EC 1995; Schumpeter, 1934:65-66; Kanter, 1983:20): Fornyelse og utvidelse av produkt- og tjenestespekteret. Etablering av nye metoder for produksjon, leveranser, markedsføring og distribusjon. Introduksjon av endringer i ledelse, organisasjon, arbeidsforhold og kompetanse i arbeidsstokken. For at en aktivitet i tillegg kan besrives som radikal innovasjon vil det (som nevnt ovenfor) kreves at: Produktet, tjenesten eller prosessen oppviser et helt nytt sett av ytelser Kjente ytelser øker betydelig Kostnader reduseres betydelig Vitenskap og forskning som innsatsfaktor i innovasjonsprosessen Norge er i dag en av de landene med lavest investering i forskning og utvikling i OECD realtivt til brutto nasjonalprodukt. Det norske næringslivet har en relativt lav FoU intensitet,

13 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien 7 noe som henger sammen med at industristrukturen domineres av råvarebasert industri og tjenestevirksomhet. Fiskeindustrien er et eksempel på en råvarebasert næring i Norge, og studier antyder at de som fokuserer på å utvikle mer spesialiserte produkter utgjør en mindre andel. 2 Forskningsmeldingen (St.meld nr 39 ( )) vedtatt i Stortinget mai 1999 har ambisjoner om å bringe Norge opp på OECD gjennomsnittet i løpet av en femårsperiode. Den nye regjeringen høsten 2001 har også signalisert at dette er et minimum. Å øke FoU-intensiteten i næringslivet vil også innebære at bedriftene øker sine investeringer. Det kan skje ved at bedriftene øker/etablerer FoU-aktiviteter i sin egen organisasjon, og/eller at bedrifter etablerer tett kontakt med eksterne FoU miljø (Reve & Jakobsen, 2001:19). Det er i Fiskeridepartementets Strategiplan fremmet at det er viktig med " en høy forskningsinnsats som bidrar til at Norge er i kunnskapsfronten på marin FoU og gjennom dette utvikler en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende". Betydningen av kunnskap og utdanning for næringsutvikling har med andre ord blitt satt på dagsordenen, og det vil her bli gjort rede for hvorfor denne type ressurser er viktig. Tilegnelse av ny kunnskap og/eller anvendelse av kunnskap på nye områder er sentrale i innovasjonsprosesser. Den lineære og den interaktive innovasjonsmodellen vektlegger to ulike hovedtyper kunnskap. I den lineære modellen står formell, vitenskapelig kunnskap sentralt. Lundvall og Johnsen (1994) omtaler dette som know-what og know-why vitenskapelige fakta om for eksempel fysiske egenskaper og sammenhenger. I den interaktive innovasjonsmodellen er erfaringsbasert - ofte taus - kunnskap viktigere. Dette er knowhow og know-who (Lundvall og Johnson, 1994). Det første refererer til praktiske ferdigheter som vanskelig lar seg formalisere. Det andre refererer til kunnskap om hvem som besitter den kunnskap og de ferdigheter som man trenger for å få løst bestemte oppgaver/problemer. Formell vitenskapelig kunnskap blir i økende grad, og med økende hastighet gjort globalt tilgjengelig. I noen grad kan formell kunnskap kan være lokalt forankret dersom den har utviklet seg på bakgrunn av samarbeid mellom lokale foretak og lokale FoU-institusjoner, og videre i kombinasjon med erfaringsbasert kunnskap. Erfaringsbasert kunnskap er i stor grad lokalt forankret. Jo mer kunnskap som er allment tilgjengelig, jo mer betydningsfull vil den formale kunnskapen bli (Isaksen 1999). Den tause kunnskapen utgjør dermed en betydningsfull lokal ressurs for en bedrifts konkurranseevne. Med utgangspunkt i den interaktive innovasjonsmodellen vil da slik erfaringsbasert kunnskap (know-how og knowwho) være en viktig kilde for innovativ virksomhet, og vil kunne bidra til å utvikle konkurransefortrinn. I noen grad kan en bedrift skaffe seg slik taus kunnskap gjennom rekruttering av personer, men i mange tilfeller vil det være vanskelig å ta slik kunnskap ut av sin lokale sammenheng (Isaksen 1999). 2 NORUT Samfunnsforskning AS gjennomførte i 1994 en studie av fiskeindustrien i Nord-Troms (Skjervøy miljøet) hvor verdikjeden ble beskrevet og vurdert (Verdikjeder i Troms fylke, 25/94). Fiskeriforskning publiserte i 1998 en rapport som presenterer produktutviklingsaktivitetene i fiskeribedrifter i Norge. Resultater fra undersøkelsen viser at det største antallet av bedrifter fokuserer på kostnadsreduksjoner, mens et mindre antall fokuserer på mer avanserte produktutviklingsaktiviteter ("Produktuvikling i norsk fiskeindustri - resultater fra en nasjonal survey", økonomisk Fiskeriforskning, 2/98).

14 8 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien Med kodifisert kunnskap menes kunnskaper som kan formuleres i teorier, metoder, formler og algoritmer. Maskell m.fl. (1998) påpeker at stadig mer kunnskap blir kodifisert, og dermed spres lettere. Siste tiår har Internett bidratt til at slik kunnskap er nær sagt allestedsnærværende til enhver tid. Med basis i den lineære innovasjonsmodellen er dette bekymringsfullt for høykostland og gode nyheter for lavkostland (Isaksen 1999). Høykostland er gjerne de som tar hovedansvaret for de største kostnadene med å utvikle ideer samt kommersialisere disse. Ved rask spredning til lavkostland vil høykostlandene risikere å bli utkonkurrert på pris. Løsningen for høykostlandene må da være, i følge Isaksen, å satse på FoU og høyt utdannet arbeidskraft slik at de hele tiden er i tet teknologisk. Selv om slik kodifisert kunnskap er tilgjengelig, krever den at mottakeren kan tolke den og ta den i bruk. Det må være noen tilstede i de ulike regionene, også i lavkostland, som kan ta ned denne type kunnskaper. Neste kapittel har som formål å gjøre rede for begrepene næringsklynger og innovasjonssystemer, begreper som understreker at samarbeid mellom flere aktører er en viktig forutsetning for at innovative prosesser skal finne sted. 2.2 Innovasjonssystem er og næringsklynger Å skille klart mellom begrepene næringsklynger og innovasjonssystemer er ikke uproblematisk. Begrepene er overlappende og har blant annet det til felles at de påpeker betydningen av samarbeid/interaksjon mellom ulike aktører som en viktig premiss for et dynamisk næringsliv. Fordi begge begrepene delvis brukes om hverandre, vil det her bli gjort rede for betydningen av dem. En rekke undersøkelser viser at innspill og krav fremmet av kunder og leverandører er viktige pådrivere for produktutvikling, produksjonsforbedringer og markedstilpasninger. Blant annet er dette bekreftet av bedriftsledere i en midtveis-evaluering av SMB kompetanse programmet gjennomført av Møreforskningen (Gammelsæter m. fl., 2000:41). En undersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå blant norske bedrifter peker også på betydningen av relasjonen mellom kunder og leverandører for innovativ aktivitet (SSB 1997). Resultater fra en studie utført av STEP-gruppen i 1998 med utgangspunkt i vareproduserende bedrifter viser at mer enn halvparten av de som hadde samarbeid med kunden ga kunden svært positiv vurdering for sitt bidrag til innovasjonsprosessen (NFR, 1999:105, 108). Også Lundvall (1992) hevder at denne relasjonen er sentral, men også andre aktører er viktige i innovasjonsprosessen. Isaksen (1999) nevner følgende aktører som viktige i nettverket rundt innovative bedrifter: Kunder, utstyrsleverandører, komponentleverandører, FoU-institusjoner, undervisningsinstitusjoner, teknologisentre (o.l.), private konsulenter, finansinstitusjoner og offentlige myndigheter. Man kan se på slike nettverk som innovasjonssystemer med to hovedtyper av aktører (Asheim og Isaksen 1997a). Det er de som er en direkte del av produksjonskjeden (inkludert kundene), og de som utgjør den støttende institusjonelle infrastrukturen som finanssektor, kommunikasjon, lovgivning og annen generell service (offentlig og privat). Innovasjonsevnen til en bedrift er avhengig av hvordan den klarer å nyttiggjøre seg andre aktørers ferdigheter og kunnskaper (Gregersen og Johnson 1997). For noen typer produksjonsbedrifter er geografisk nærhet til kunder og underleverandører åpenbart en fordel. Typisk gjelder dette for mindre bedrifter som lager små serier av produkter spesielt tilpasset hver enkelt kunde (Storper 1997). Dette fordi det gjerne kreves hyppig kontakt med kunden og nær tilgang til informasjon om markedsforhold. Samlokalisering av bedrifter innenfor en relativt spesialisert næring innebærer også at det er lettere å opparbeide og utnytte effektivt felles

15 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien 9 produksjonsfaktorer, som spesialtilpasset arbeidskraft, leverandører og utdanningsinstitusjoner (Harrison 1992). Unik lokal kunnskap skapt gjennom tett samarbeid og interaktiv læring anses som særlig viktig for innovasjonsevnen. Forutsetningene for å utvikle slik unik lokal kunnskap vil være at aktørene snakker samme språk, kjenner de samme uformelle regler for samarbeid og har tillit til hverandre (Storper, 1997). 3 Hvis en slik samarbeidskonstellasjon mellom geografisk nærliggende aktører også inkluderer institusjoner som driver med forskning, utdanning og næringslivsutvikling, oppstår det som betegnes som regionale innovasjonssystemer. To utviklingstrekk som synes å ha betydning for innovasjonsprosesser er globalisering og regionalisering (Krugman 1991, Ohgmae 1995), og disse henger nøye sammen. Den økonomiske globaliseringen er mer enn en internasjonalisering. Mens internasjonalisering innebærer at foretak må sikre en strategisk posisjonering i utenlandsmarkedet, innebærer globaliseringen en funksjonell integrasjon av økonomisk virksomhet i ulike land. Det utvikles nå globale industrielle produksjonssystemer hvor komponenter fra ulike nasjonale og regionale produksjonsnettverk føres sammen. Tidligere var fordistisk storskalaproduksjon den dominerende måten å organisere industriell produksjon på (Piore og Sabel, 1984). Det har nå blitt en større avhengighet mellom bedrifter og produksjonssystemer i ulike land og regioner (Andersen og Christensen, 1998). Videre så har økt konkurranse for noen ført til større spesialisering (for noen oppnådd gjennom vertikal des-integrasjon og out-sourcing). Bedrifter som velger å konsentrere seg om sine kjerneaktiviteter er avhengig av relaterte og støttende industrier. Til tross for den økende globaliseringen av produksjonsvirksomhet, så er spesifikke regionale og lokale ressurser viktige for innovasjon og konkurransekraft i næringslivet, og underbygger betydningen av regionalisering. Samtidig som økonomien blir mer global, blir den også mer regional. Visse typer industrier samler seg i bestemte regioner (Krugman, 199x?, Storper, 1998). Konsentrasjon av bedrifter i samme bransje i samme region fremmer konkurransen mellom bedriftene (Porter, 1990). Empiri antyder at regionale næringsklynger også fremmer innovasjon og entrepenørskap (Malmberg, Sölvell og Zander, 1996; Reve og Jakobsen, 2001) Regionale innovasjonssystemer De senere årene har det vært økende interesse for regionale innovasjonssystemer. Modeller og empiriske studier understreker betydningen av geografisk nærhet mellom de ulike aktørene i en spesifikk region for at innovasjon skal lykkes. Samme betydning av geografisk nærhet understrekes også i studier av industrielle distrikter (Asheim, 1992) og av næringsklynger (Porter, 1990 og Reve og Jakobsen, 2001:105-6). Asheim (1999) skiller mellom 3 hovedtyper av regionale innovasjonssystemer: Territorielt forankrede regionale innovasjonsnettverk Regionale nettverksbaserte innovasjonssystemer Regionaliserte nasjonale innovasjonssystemer I territorielt forankrede regionale innovasjonsnettverk er samarbeidet mellom bedrifter og institusjoner basert på geografisk, sosial og kulturell nærhet. Gjensidig tillit og forståelse mellom aktørene er deres viktigste utgangspunkt for lokale læreprosesser. 3 Storper (1997) bruker begrepet untraded interdependencies, som kan oversettes som: et samhandlingsmønster mellom et antall aktører som ikke overføre/kopiere.

16 10 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien Regionale nettverksbaserte innovasjonssystemer er en videreutvikling av typologien beskrevet over, og innebærer en sterkere regional institusjonell infrastruktur. Med utgangspunkt i "naturlige" lokale innovasjonsnettverk forsøker man å øke samarbeid og læring lokalt gjennom etablering av lokale FoU-institusjoner og ved at det gjøres bruk av offentlige virkemidler. RUSH- og REGINN-programmene er eksempler på tiltak som søker å skape regionale nettverksbaserte innovasjonssystemer i. RUSH-programmet har hatt som formål å øke samarbeidet mellom utvalgte regionale høyskoler og lokalt næringsliv. REGINN har hatt som mål å øke samarbeidet mellom bestemte bransjer, næringsklynger og regionale FoUmiljøer. I regionaliserte nasjonale innovasjonssystemer er aktørene sterkere funksjonelt integrert i nasjonale eller internasjonale innovasjonssystemer. Typisk foregår det samarbeid mellom FoU-enheter i større bedrifter eller avanserte mindre bedrifter og nasjonale og internasjonale forskningsinstitutter. Isaksen (1999) trekker fram 5 forhold som han mener er av stor betydning for en regions innovative kapasitet: Et regionalt nettverk av bedrifter som samarbeider om framstillingen av én eller få typer komponenter eller tjenester. Tilstedeværelsen av unik og lokalt forankret kunnskap (særlig erfaringsbasert kunnskap, men også lokalt utviklet formell kunnskap). Omfanget av kollektive, lokale læreprosesser som fører til utvikling og vedlikehold av lokalt forankret kompetanse. Tilstedeværelsen av møtesteder (arenaer) som tilrettelegger for samarbeid slik at gjensidig tillit og felles forståelse kan etableres. Eksistensen av lokale formelle institusjoner som fremmer kompetansebygging, læring og samarbeid mellom bedrifter. Reve og Jakobsen (2001:90) har gjennomført casestudier av bedrifter hvor noen var lokalisert innen sterke næringsklynger og noen utenfor. I følge Reve og Jakobsen har sterke næringsklynger en relativt større tilgang på eksterne innovasjonsressurser enn næringsklynger som betegnes som svake. Det hevdes med andre ord at det er større sjanse for at en innovasjon som utvikles innenfor en sterk næringsklynge enn utenfor lykkes (Reve og Jakobsen, 2001:106). Innovasjonsressurser finnes i forsknings- og utviklingsmiljøene, hos bedrifter som betjener næringen, hos krevende internasjonale kunder, hos samarbeidende leverandører og hos personer med unik industriell erfaring som bare utvikles innen næringsklynger. Videre så forventes det at en intern rivalisering bidrar til et innovasjonspress. Bedrifter som derimot mangler eksterne innovasjonsressurser må i større grad ta i bruk interne ressurser for å realisere innovasjoner (Reve og Jakobsen, 2001:97) Næringsklynger og of fentlig politikk For å sikre eksisterende arbeidsplasser i en region, eller skape nye, må rammebetingelsene tilrettelegges. En region kan legge til rette for å tiltrekke seg næringsaktører ved å utvikle ressursbasen sin, hvor ressursbase kan forstås blant annet som kvalifisert arbeidskraft og fysisk infrastruktur. Det vil i en slik sammenheng være høyst aktuelt å sette lys på det offentliges rolle. Mange betrakter nettopp offentlige myndigheter som en av de viktigste pådrivere for utvikling av innovasjon gjennom tilrettelegging av rammevilkår og investering i infrastruktur, og har dermed en sentral rolle i utviklingen av en nasjons konkurransedyktighet (Porter, 1990:126).

17 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien 11 Offentlige myndigheter kan utvikle nasjonal konkurransedyktighet gjennom å påvirke fire faktorer (men det offentlige kan også bli påvirket av disse) som i henhold til Porters modell (1990) presentert i Figur 1 er med på å forme omgivelsene som en bedrift opererer i. Tilfeldige hendelser Bedrifts strategi, struktur og konkurranseforhold Faktorforhold Etterspørselsforhold Bedrifters relaterte og støttende industrier Myndighetene Figur 1 - Faktorer som påvirker en nasjons konkurransefortrinn. Kilde: Porter, 1990:127 Egenskaper ved de fire faktorene kan stimulere eller forhindre utviklingen av konkurransefortrinn. De fire faktorene er: (1) Faktorforhold; (2) Etterspørselsforhold; (3) Relaterte og støttende industrier; og (4) Bedrifters strategi, struktur og konkurranseforhold. Det er samspillet mellom disse faktorene som tilrettelegger for og skaper næringsklynger. Næringsklynge defineres i henhold til Porter (1990:131, 174) som en samling beslektede bedrifter og institusjoner innenfor en bestemt næring/industri. En slik klynge legger til rette for blant annet konkurranse og nære kunde - leverandør relasjoner som er sentrale pådrivere for innovasjon og utvikling av konkurransefortrinn som vil gi fordeler i det internasjonale marked (Porter, 1990:145). Definisjon av de fire faktorene er (Porter, 1990:71):

18 12 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien Faktorforhold: Et lands stilling når det gjelder tilgang på produksjonsfaktorer som er nødvendig for å kunne konkurrere innen en gitt bransje. Etterspørselsforhold: Egenskaper ved etterspørselsforhold for en spesiell bransje. Relaterte og støttende industrier: Tilstedeværelse eller fravær av leverandører og relaterte næringer som er internasjonalt konkurransedyktig. Bedrifters strategi, struktur og konkurranseforhold: Vilkår for næringsaktører og som er bestemmende for etablering av bedrifter, deres organisering og ledelse, og egenskaper ved konkurranseforholdene i hjemmemarkedet. I henhold til Porter betraktes konkurransen på hjemmemarkedet som en pådriver for innovasjon: bedrifter settes under press til å utvikle konkurransefortrinn. Det hevdes at rivalisering bidrar til å utnytte produksjonsfaktorer i et land mer effektivt (Porter, 1990:119), og at en geografisk konsentrasjon av konkurrenter i en bestemt by eller region tilrettelegger for en raskere innovasjonstakt (Porter, 1990:120; Saxenian, 1998:5). Noen av de mest strategiske relasjoner utvikles gjerne lokalt fordi utveksling av informasjon gjerne skjer raskere når det er geografisk nærhet mellom aktørene, noe som er nødvendig for hurtig produktutvikling (Saxenian, 1998:5). Det finnes en rekke eksempler på at en geografisk konsentrasjon av konkurrenter bidrar til at bransjen hevder seg internasjonalt; gullsmed næringen i Italia (Arezzo og Valenza Po), farmasi industrien i Sveits (Basel), og elektronikk industrien i Silicon Valley i California i USA. Utvikling av næringsklynger skjer gjerne parallelt med globalisering av produksjon, da bedrifter styrker dynamikken innen sin egen region gjennom å knytte seg opp mot liknende bedrifter og næringsklynger andre steder i verden (Saxenian, 1998:5). I tillegg til de fire faktorene presentert over er også de offentlige myndigheters rolle og tilfeldige hendelser (chance events) med i Porters modell. Som nevnt så kan myndighetene utvikle nasjonale konkurransefortrinn gjennom å utøve innflytelse på de fire faktorene. Tilfeldige hendelser forstås som hendelser som inntreffer og som er utenfor en bedrifts kontroll (og inntreffer også ofte utenfor en regjerings kontroll), og kan føre til at et lands konkurransefortrinn enten styrkes eller svekkes betraktelig. Tilfeldige hendelser kan bidra til å endre en industri struktur, eventuelt at en næring erstattes med en helt ny. Eksempler på slike hendelser er nye gjennombrudd innen teknologiske løsninger, krig, eksterne politiske begivenheter, og dramatiske endringer i etterspørselsforhold (Porter, 1990:73).

19 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien Empiri om innovas jon i Norge Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte studier av teknologisk innovasjon i norsk næringsliv i 1992 (CIS I - Community Innovations Study nr 1) og i 1997 (CIS II), samt en FoU-undersøkelse i Resultatene fra de to førstnevnte studiene er presentert i publikasjoner med tittel Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer, publisert av Norges forskningsråd (NFR) i 1997 og STEP-gruppen har gjennomført flere innovasjonsstudier, blant annet nasjonale studier i 1992 ("Innovasjonsbrukerundersøkelsen") og 1998 ("Innovasjonssamarbeidsundersøkelsen"). De har også gjennomført flere regionale studier for ulike næringer med Wiig (1996) og Wiig og Isaksen (1998) som forfattere. Disse studiene har sitt primære fokus på teknologiske innovasjoner, som sies å foreligge når et nytt eller forandret produkt introduseres i markedet, eller når en ny eller endret prosess benyttes i kommersiell produksjon (NFR, 1997). Teknologi defineres som kunnskap, ferdigheter, rutiner, kompetanse og utstyr som er nødvendig for å utvikle og/eller framstille et produkt. SSBs undersøkelser skiller bedriftene etter næring (SSB s standardkoder) og bedriftsstørrelse (antall sysselsatte), men ikke geografisk. STEP-gruppen har sett på geografiske forskjeller i innovasjon. Der ikke noen annen kilde er oppgitt i følgende underkapitler ( ), refereres det til undersøkelsene som er gjort av SSB og kilden er de to publikasjonene fra 1997 og 1999 med tittel Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer Omfang og kostnader Det er fastslått at 30% av norske foretak var innovative i perioden Innovasjon er da definert som at et foretak har tatt i bruk nye eller vesentlig endrede produksjonsprosesser eller at det er introdusert nye eller vesentlig endrede produkter i markedet. 5 Det er store variasjoner innenfor hovednæringene. (Se figur 1med oversikt over andel innovative foretak i 1997, fordelt etter bransje). 4 CIS-studiene er gjennomført etter standarder fastsatt av OECD i den såkalte Oslo-manualen. 5 Den mest innovative næringen var i 1997 produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter, hvor 71% av foretakene betegnes som innovative. Av tjenesteytende næringer er bedrifter innenfor bl.a. telekommunikasjon, finansiell tjenesteyting og databehandlingsvirksomhet de mest innovative.

20 14 Innovasjon og omstilling i fiskeindustrien 60 Land- og rørtransport Transport og telekommunikasjon Hjelpevirks. finans.tje.yting Sjøtransport Tjenester tilknyttet transport Bergverksdrift Agentur- og engroshandel Tjenesteyting (51-74) Lufttransport Kraftforsyning Prod. av trelast og varer av tre.. 19 Beredning av lær. Prod. reiseeff. 45 Bygge- og anleggsvirksomhet Forlagsvirksomhet, grafisk prod.. Næringslivet totalt(1) Tekstil- og bekledningsindustri.. 17 Prod tekstiler og utstyr Teknisk testing og analyse Prod. av metallvarer Prod. av klær. Beredning og farg. 35 Prod. av andre transportmidler Teknisk konsulentvirksomhet Industri (15-37) Nærings- og nytelsesmiddelindustri 5 Fiskeoppdrett Gjenvinning Utvinning av råolje og naturgass Finansiell tjenesteyting, forsikr. 31 Prod. av andre el. mask. og appa. 66 Forsikring og pensjonsfond Prod. av kontor- og datamaskiner. 26 Prod. av ikke-metallh. mineralprod 36 Prod. av møbler. Annen industripro 34 Prod. av motorkjøretøyer og deler Elektroteknisk og optisk industri 72 Databehandlingsvirksomhet Vannforsyning Prod. av metaller Prod. av medisinske instrumenter. 29 Prod. av maskiner og utstyr Finansiell tjenesteyting Prod. av gummi- og plastprod Prod. av papirmasse og papir Telekommunikasjon Prod. av radio og annet komm.uts. 24 Prod. av kjemikaler og kjem. prod Figur 2 - Andel innovative foretak etter næring. Norge Prosent. Kilde: NFR (1999). Innovative enheter har introdusert nye eller vesentlig endrete produkter eller prosesser i perioden.

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse RAPPORT 17/2002 Utgitt september 2002 SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL STEP ARBEIDSNOTAT STEP - Senter for innovasjonsforskning Postadresse/Besøksadresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo Telefon: 22 86 80 10 Telefaks: 22 86 80 49 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og FoU noen sammenhenger

Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og FoU noen sammenhenger RAPPORT 38/27 Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og FoU noen sammenhenger Tore Sandven NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 167 Oslo Rapport 38/27 ISBN 978-82-7218-553-3

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015 Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien 26. mars 2015 Innhold Hva er ferdigvareindustrien? - Produkter og bransjer - Størrelse og kjennetegn - Utfordringer og behov Forslag til en nasjonal ferdigvarestrategi

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Innovasjon i hovedstadsregionen

Innovasjon i hovedstadsregionen Innovasjon i hovedstadsregionen Regionalt innovasjonsprogram for Osloregionen, Presentasjon i møte i partnerskapet 14. juni 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Innovasjon i norsk næringsliv

Innovasjon i norsk næringsliv Øyvind Vormeland Salte* Innovasjonsstatistikk gir en klar pekepinn på næringslivets evne til omstilling og nyskaping. I overkant av en fjerdedel av norske foretak introduserte nye eller vesentlig forbedrede

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Øyvind Vormeland Salte

Øyvind Vormeland Salte 2007/42 Rapporter Reports Øyvind Vormeland Salte Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Innovasjon i norsk næringsliv: En ny oversikt R-01

Innovasjon i norsk næringsliv: En ny oversikt R-01 Innovasjon i norsk næringsliv: En ny oversikt R-01 2001 5GDNW IRVLQ (GLWRVIRWKVLV )LQQVWDYLN 30.RFK Rapporten inneholder en nærmere analyse av resultater fra kvantitativ undersøkelse om innovasjon i norsk

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 3, august 2005: FoU og innovasjon i næringslivssektoren i 2003 Rapporten er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå 1 FoU og

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008 20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/57 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008 2014/EØS/11/09 av 30. juli 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Klynging av kunnskap Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Industrisammensetningen av Oslo Børs

Industrisammensetningen av Oslo Børs Industrisammensetningen av Oslo Børs Randi Næs, Johannes A Skjeltorp og Bernt Arne Ødegaard Mai 2008 Sammendrag Vi beskriver utviklingen i industrisammensetning og lønnsomhet på Oslo Børs over perioden

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer