UTKAST Vegdirektoratets høringsnotat av 14. april 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTKAST Vegdirektoratets høringsnotat av 14. april 2010"

Transkript

1 UTKAST Vegdirektratets høringsntat av 14. april 2010 Frslag til frskrift m innhenting, kvalitetssikring g frmidling av data knyttet til ffentlig veg, trafikken m.m. (Vegdatafrskriften).

2 Vegdatafrskrift VEGDIREKTORATET: HØRINGSNOTAT Frskrift m innhenting, kvalitetssikring g frmidling av data knyttet til ffentlig veg, trafikken m.m. (Vegdatafrskriften). INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET HJEMMEL 6 4 NÆRMERE OM BEHOVET FOR DATA INNLEDNING NÆRINGSLIV, TRAFIKANTER OG ANDRE SITT BEHOV FOR DATA 7 4. OM DE REGIONALE VEGTRAFIKKSENTRM-ENE, VTS-ENE DATABEHOV M.M. KNYTTET TIL OVERVÅXTNG OG STVTJNG AV TRAFIKKEN OMNVDB-NASJONAL VEGDATABANK DATABEHOVET KNYTTET TIL VEGFORVALTNING KLIMASTASJONER M.M OPPSUMMERING OG VURDERINGER 14 5 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 16 6 KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL FORSKRIFT 18 7 UTKAST TIL FORSKRIFT 21 1 INNLEDNING Vegdirektratet legger ut til ffentlig høring frslag til frskrift m vegeiers ansvar fr å innhente, kvalitetssikre g frmidle data på standardiserte frmater til de reginale vegtrafikksentralene (VTS) g Nasjnal vegdatabank (NVDB) med tilliggende fagsystemer, samt utgifter i den frbindelse (Vegdatafrskriften). Frskriften gjelder fylkesveg g kan etter særskilt vedtak av Vegdirektratet gjøres gjeldende fr viktige veger g vegruter på kmmunal veg i Osl. Fr at Statens vegvesen skal kunne løse fellesppgaver på tvers av vegklasser (se Ot.prp. nr 68 ( )), er det nødvendig at de nasjnale systemene (VTS-ene, NVDB g eventuelle andre nasjnale systemer), tilføres nødvendige data med riktig kvalitet til rett tid m veger, vegtrafikk, miljø, m.m. De nasjnale systemene er viktige i arbeidet med eksempelvis å vervåke g styre trafikk i tunneler g ute på vegen ellers, bistå pliti g redningstjenesten ved ulykker, infrmere trafikanter, utvikle, drifte g vedlikehlde vegene, m.m. De nasjnale systemene er utviklet g tilpasset ver lang tid. Statens vegvesen leverer data til andre nasjnalt viktige planleggings- g vervåkningsppgaver (eksempelvis data m luftfrurensing). Flere datasett er nødvendige fr å utarbeide veglister (frskrifter) m tillatt aksellast på de ulike vegene.

3 1 frslaget til frskrift legges til grunn at staten ved Statens vegvesen frtsatt skal ha ansvaret fr VTS-ene g NVDB med tilliggende fagsystemer, herunder dekker utgifter fr fylkeskmmunene knyttet til disse nasjnale systemene etter veglven 19. Etter denne bestemmelsen dekker staten utgifter til den felles vegadministrasjnen fr å hente inn, kvalitetssikre g frmidle data fra/til fylkesvegnettet. Ved innhenting av data med mbile enheter g til Statens vegvesens landsmfattende trafikkdatasystem (del av Nr-Traf), dekker staten i tillegg utgifter til nødvendig utstyr, pgramvare, kmmunikasjn m.m. ute på fylkesvegene. Det gjelder gså utvalgte klimastasjner langs fylkesvegnettet (jf avsnitt 4.7). Ut ver de unntakene sm er nevnt i fregående avsnitt, har fylkeskmmunene ansvaret fr g dekker utgiftene til utstyr, pgramvare, kmmunikasjn m.m. fr å hente inn, kvalitetssikre g frmidle data fra fylkesvegnettet. Fylkeskmmunene har gså ansvar fr g dekker utgifter til nødvendig utstyr, pgramvare, kmmunikasjn m.m. fr å ta i mt g benytte styringsdata fra vegtrafikksentralene på fylkesvegnettet. Kmmuner g andre kan etter avtale med Statens vegvesen g mt vederlag, knytte seg til g benytte tjenester levert fra VTS-ene g NVDB med tilliggende fagsystemer. I Osl vil det være særskilt løsning fr deler av kmmunalt vegnett. Høringen gjennmføres av Vegdirektratet på vegne av Samferdselsdepartementet. Vegdirektratet vil samle uttalelsene g versende høringsuttalelsene til endelig behandling i Samferdselsdepartementet. Frslag har sin bakgrunn i frvaltningsrefrmen sm trådte i kraft 1. januar Høringsfristen er BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET. Frskriftsfrslaget er knyttet til gjennmføringen av frvaltningsrefrmen sm trådte i kraft 1. januar Det vises til lv m endringer i frvaltningslvgivningen mv. (gjennmføring av frvaltningsrefrmen) av 9. januar 2009 nr 04 (Ot.prp. nr. 10 ( ) g lv m verføring av rettigheter g frpliktelser ved mklassifisering av veg etter veglven 62 tredje ledd i frbindelse med frvaltningsrefrmen av 19. juni 2009 nr 109 (Ot.prp.nr. 68 ( )). Sistnevnte lv gjelder nisdvendige lvendringer i vegsektren fr å gjennmføre frvaltningsrefrmen. Frvaltningsrefrmen innebærer en styrking av det flkevalgte reginale nivået ved at ppgaver verføres fra staten til fylkeskmmunene g Osl kmmune. Overdnede mål med frvaltningsrefrmen er et frsterket flkestyre på reginalt nivå, ppretthlde bsetning, likeartet velferd g like vilkår fr næringslivet i hele landet, videreutvikle en effektiv ffentlig frvaltning basert på helhetlige vxirderinger g økt nærhet g gd ivaretakelse av nasjnale mål. Det vises til St.meld. nr. 12 ( ) Reginale frtrinn - reginal framtid g Innst. S. nr. 166 ( ). Strtinget sluttet seg til at ansvaret fr det vesentligste av øvrig riksvegnett (inkludert øvrige riksvegferjefrbindelser) ble verføret til fylkeskmmunene, i Osl kmmunen, fta iverksettelsen av frvaltningsrefrmen den Om mklassifisering av veger i samband med

4 frvaltningsrefrmen, se St.prp. nr. 72 ( ) Om nkre saker på Samferdselsdepartementets mråde g Innst. S. nr. 12 ( ). 1 Ot.prp. nr 68 ( ) ble det frutsatt at rdningen med en felles statlig vegadministrasjn på reginalt nivå fr riks- g fylkesveger, skal bestå. Det er ikke fylkesveg g ikke felles vegadministrasjn etter veglven fr riksveg g kmmunal veg i Osl. I frarbeidene til lv 19. juni 2009 nr 109 m verføring av rettigheter g frpliktelser ved mklassifisering av veg etter veglven 62 tredje ledd, er det angitt at det vil være aktuelt å gi enkelte nasjnale føringer m minstestandard m.m. på enkelte mråder fr å ivareta hensynet til trafikantene g krav til et enhetlig vegnett, se Ot.prp. nr 68 ( ). Slike føringer må balanseres mt hensynet til fylkeskmmunenes handlefrihet. Nasjnale føringer m standarden på ffentlige veg m.m. er i ppsisjnen mtalt generelt på side 10 g flg. Her heter det bl.a.: "5.2.5 Nasjnale føringer (bindende bestemmelser) knyttet til standarden fr ffentlig vegnett Fylkeskmmunene g Osl kmmune vil få et større ansvar enn i dag frdi de blir vegmyndighet fr et utvidet vegnett. Dette innebærer et større ansvar fr å ivareta hensynet til trafikantene, både mht. trafikksikkerhet g fr at brukerne kan ferdes på et mest mulig enhetlig vegnett. Samferdselsdepartementet legger til grunn at fylkeskmmunene vil løse disse ppgavene på en gd måte. Fr å ivareta hensynet til trafikantene g krav til et enhetlig vegnett, vil det etter departementets ppfatning være aktuelt å gi statlige føringer på enkelte mråder. Departementet legger til grunn at slike føringer må balanseres mt hensynet til fylkeskmmunenes handlefrihet, slik at det ikke ppstår verstyring. Departementet vil gså legge pp til en gd psess der det blir aktuelt med nasjnale føringer. Departementet legger pp til at det vil bli gitt nødvendig øknmisk kmpensasjn dersm nasjnale føringer medfører økte utgifter fr fylkeskmmunene. Departementet frutsetter at frskrifter, instrukser g bindende bestemmelser i Statens vegvesens håndbøker m standard, trafikksikkerhetsarbeid m.m. frtsetter å gjelde fr all ffentlig veg sm i fremtiden er klassifisert sm riksveg. Nevnte frskrifter, instrukser g håndbøker m standard, trafikksikkerhetsarbeid med mer gjelder i dag gså fr øvrig riksvegnett. Dette fr å sikre trafikantene g andre en sikker, effektiv g frutsigbar transprt gså på dette vegnettet g fr å bidra til å ivareta en bærekraftig utvikling. Ved at ansvaret fr det vesentligste av øvrig riksvegnett verføres til fylkeskmmunene, vil departementets g vegdirektørens instruksjnsadgang verfr Statens vegvesen fr å sikre gd standard, bedre trafikksikkerheten m.m. fr denne delen av vegnettet, bli verført fylkeskmmunene. I Innst. S. nr. 166 ( ) har Strtinget understreket viktigheten av en gd standard på det fylkeskmmunale vegnettet, et akseptabelt nivå på veginvesteringene g en fullgd trafikksikkerhetsplitikk i alle fylkeskmmuner. Fr å nå disse målene er det aktuelt å gi enkelte nasjnale føringer, jf St.prp. nr. 1 ( ) g Ot.prp. nr. 10 ( ). Omfang g innhld i nasjnale føringer knyttet til standard, trafikksikkerhet med mer på det samlede fylkesvegnettet etter at refrmen har trådt i kraft, må vurderes utfra trafikantenes g næringslivets behv, samt nasjnale målfr trafikksikkerhet g andre nasjnale mål gitt i blant annet Nasjnal transprtplan g Nasjnal handlingsplan fr trafikksikkerhet på veg.

5 Omfang g innhld i føringene må veies pp mt hensynet til fylkeskmmunal, i Osl kmmunal, handlefrihet, jf. veileder m statlig styring av kmmunesektren, utgitt av Kmmunal- g reginaldepartementet i Føringene må i tillegg veies pp mt de øknmiske knsekvensene de vil medføre fr fylkeskmmunene, i Osl kmmunen, med særlig henblikk på knsekvensene fr dagens fylkesvegnett. Øknmiske g administrative knsekvenser vil bli utredet i tilknytning til den enkelte frskrift. Standard fr utbygging, drift, vedlikehld, beredskap g frvaltning er i betydelig grad gitt ved instrukser, herunder håndbøker fr Statens vegvesens ppfølging av riksveg, g vil derfr i flere tilfeller ikke være bindende fr fylkeskmmunenes ppfølging av det vegnettet sm er eller blir fylkesveg. Strtinget har understreket viktigheten av gd standard på fylkesvegnettet g fullgd trafikksikkerhetsplitikk i alle fylker. Departementet vil vurdere m det er nødvendig å gi nasjnale føringer m minstestandard fr tiltak ved utbygging g vedlikehld av fylkeskmmunalt vegnett (tiltaksstandard). Det kan være aktuelt å gi enkelte nasjnale føringer m minstestandard ved fylkeskmmunenes drift av fylkesvegnettet (tilstandsstandard). Nasjnale føringer er aktuelt fr å ivareta nasjnale interesser i turistveger g vernede veger g bjekter g nasjnalt beredskapsarbeid, g fr at staten kan følge pp sitt ansvar fr nasjnale registre, vegtrafikksentralene med mer. Av hensyn til ferjedriften g utfra beredskapshensyn er det aktuelt med nasjnale føringer fr standardisert utfrming ved mbygging g anlegg av nye ferjekaier på ffentlig veg g nasjnale føringer fr minimum gjennmkjøringshøyder g aksellast fr kjøretøyer inne på ferjer sm trafikkerer samband på riks- g fylkesvegnettet, jf. nærmere mtale i pkt Ved etablering av nasjnale føringer gjennm frskrift må det utvikles et system fr dispensasjn, g det må sørges fr at føringene blir fulgt pp. Da det kan ta ne tid å utrede g vedta nasjnale føringer, kan det være behv fr vergangsrdninger sm sikrer at frskrifter g instrukser fr å følge pp standard, trafikksikkerhet med mer på dagens øvrig riksvegnett g fylkesvegnett, videreføres fram til permanente løsninger er utredet g iverksatt. Hjemmelen i veglven 1 antas å være tilstrekkelig når det gjelder frskrifter m utfrming g standard ved planlegging g bygging av ffentlige veger g gater. Samferdselsdepartementet frslår derfr ingen endring i denne bestemmelsen. " Om ansvar fr fellesppgaver på tvers av vegklasser g m innhenting, rapprtering m.m. av standardiserte data knyttet til vegnettet, uttales det videre på side 11: "Statens vegvesen bør etter Samferdselsdepartementets mening frtsatt ha ansvar fr fellesppgaver på tvers av vegklasser. Et eksempel på slike fellesppgaver er de fem reginale vegtrafikksentralene sm vervåker tunneler, styrer variable skilt g tar imt g frmidler vegmeldihger m.m.. Et annet eksempel på fellesppgaver er den nasjnale vegdatabanken - NVDB. Departementet freslår en ny frskriftshjemmel i veglven 62 fr å kunne pålegge respektiv vegmyndighet å sørge fr g å dekke utgiftene til at nødvendige data frtløpende samles inn g rapprteres i standardiserte frmater til vegtrafikksentralene g nasjnale registre. Slik standardisert rapprtering er nødvendig fr rasjnell vervåkning av

6 tunneler, ppfølging i beredskapssituasjner, trafikkstyring g en helhetlig trafikkavvikling, styring av teknisk utstyr g fr trafikksikkerhetsarbeidet. Den er videre nødvendig fr arbeidet med veg- g trafikantinfrmasjnen sm vegtrafikksentralene har ansvaret fr. " Avslutningsvis i ppsisjnens pkt uttales: "Ved verføring av ansvaret fr det alt vesentlige av øvrige riksveger, får fylkeskmmunene ved mklassifiseringen et betydelig økt ansvar fr ivaretakelse g frbedring av trafikksikkerheten knyttet til fylkesvegnettet g fr å bidra aktivt til at nasjnale mål innen trafikksikkerhet på veg nås. Ivaretakelse g frbedring av trafikksikkerheten i vegsektren krever ppfølging g bruk av en rekke virkemidler blant annet etter veglven g vegtrafikklven. Det vises til etterfølgende mtale under avsnittet m vegtrafikklven. Nasjnale mål g ppgaver med mer sm der er beskrevet, gjelder tilsvarende g må ivaretas ved planlegging, utbygging, drift, vedlikehld, beredskap g frvaltning av fylkesvegnettet. " 1 ppsisjnens pkt 6.2 m øknmiske g administrative knsekvenser heter det bl.a.: " De øknmiske g administrative knsekvensene av statlige føringer må gså utredes. Samferdselsdepartementet vil kmme tilbake til dette når det nærmere innhldet i frslaiftene er nærmere avklart. Departementet legger pp til at det vil bli gitt øknmisk kmpensasjn dersm statlige føringer medfører økte utgifter fr fylkeskmmunene. " HJEMMEL Frslaget til frskrift er hjemlet i veglven 62 ^erde ledd. Bestemmelsen trådte i kraft Veglven 62 ^erde ledd lyder: "Departementet gjev nærare føresegner sm pålegg fylkeskmmunane, kmmunane g private å innhente, kvalitetssikre, frmidle g standardisere data sm gjeld det ffentlege vegnettet g trafikken på det, g å dekke utgifter i samband med dette. " 4 NÆRMERE OM BEHOVET FOR DATA 4.1 Innledning Fr å ha en gd frvaltning, drift, g vedlikehld av vegnettet g fr å ha en så sikker, frutsigbar g effektiv trafikkavvikling sm mulig, er det nødvendig med kvalitativt gde data fr veg, vegtrafikk, m.m. til enhver tid. Flere av datasettene er nødvendige i arbeidet med at vegtrafikken gså skal gi psitive bidrag til en bærekraftig utvikling g at andre nasjnal mål blir ppfylt. Kvalitetssikrede data til riktig tid m veg, vegutrustning, trafikken på vegen, miljø med mer, er nødvendig fr vegeler Og andre i arbeidet med frtløpende vervåking g styring av trafikk, trafikksikkerhet, ppfølging ved ulykker, ras g lignende, planleggbar beredskap g infrmasjn til trafikantene. Vegeiere (staten, fylkeskmmunene g til dels kmmunene) har dessuten behv fr et betydelig sett ulike data av gd kvalitet i sitt arbeid med verdnet g strategisk planlegging g i arbeidet med handlingspgrammer g ved utarbeidelse av underlag fr plitiske beslutninger m tiltak g budsjett. Flere av dataene er nødvendige både fr vegeler g entreprenør, fr å kunne planlegge g å gjennmføre

7 nødvendige drifts- g vedlikehldstiltak på riksveg g fylkesveg, samt fr å utarbeide årlige veglister (frskrifter) m tillatt aksellast på de ulike vegene. Data mtalt venfr har vært samlet inn g benyttet gjennm mange år fr ppfølging av vegeiers ansvar knyttet til det sm var stamveg, øvrig riksveg g fylkesveg før Behvet fr data har utviklet seg ver tid både ut fra krav sm følger av frskrifter, instrukser g regler ellers, g ut fra ulike brukeres behv. Ny teknlgi, nye bruksmråder g strukturelle endringer i måten å løse ppgaver på, har gjennm årene gradvis økt behvet fr kvalitativt gde data på standardfrmater. I høringsfrslaget er det lagt til grunn at eksisterende mfang g nivå ellers fr innsamling, kvalitetssikring g frmidling av data m vegen, vegtrafikken, miljøet med mer knyttet til riks- g fylkesveg g viktige vegruter i Osl, ppretthldes g videreutvikles. Det er i arbeidet med frslag til frskrift reist spørsmål m å innhente mer data fra kmmunalt vegnett, ikke minst knyttet til ulike miljøspørsmål. Når dette g parallelle spørsmål er mer avklart, eller nye behv ellers melder seg, kan det være aktuelt å fremme frslag m å utvide frskriftens virkemråde. 4.2 Næringsliv, trafikanter g andre sitt behv fr data Næringsliv g trafikanter har behv fr data g infrmasjn m vegnettet ut fra flere frhld. Næringslivet må kjemie til vegnettets begrensninger i frhld til aksellaster g andre dimensjner på de transprtene de er avhengige av. De årlige veglistene er viktige i den frbindelse. Vegmeldinger m vær, førefrhld g stengte veger er gså viktig infrmasjn fr bedrifter sm følger prinsippet m at lageret befinner seg på veg g skal leveres "daglig" enten til eller fra bedriften. Infrmasjn m stengte veger på grunn av trafikkulykker eller andre frhld er viktig. Ikke minst gjelder dette ferskvaretransprter, eksempelvis fisketransprter fra kystdistriktene, men gså gdstransprt frøvrig benytter veg- g vegtrafikkdata i sin "flåtestyring". Det er etablert avtaler gjennm Nrge Digital' m utveksling av data fra Statens vegvesen til blant annet Statens kartverk. Sm eksempel nevnes "Elektnisk vegnett" (Elveg) sm er en sammenkbling av infrmasjn fra frskjellige registre. Veggemetri g infrmasjn m tillatt aksellast, fartsgrenser, svingrestriksjner, innkjøring frbudt, høydebegrensninger g fysiske sperringer hentes fra NVDB (Nasjnal vegdatabank). Matrikkelen bidrar med adressedata i frm av adressepunkt (krdinat), husnummer g gatenavn samt pstnummer g pststed. I brukerløsninger basert på Elveg inngår nrmalt gså stedsnavn sammen med bakgrunnskart. Generelt kan det sies at hele den «rganiserte» delen av nrsk nyttetransprt har nytte av å bruke slike systemer. Utrykningsetatene er gså brukere av sanntidsdata^ m trafikkfrhld, sm Statens vegvesen gir ut. Nrge Digitalt er et samarbeid sm ble frmelt etablert g iverksatt fra årsskiftet 2004/ løpet av 2006 g 2007 har antallet parter økt betydelig, slik at samarbeidet ved utgangen av 2007 mfattet 587 parter. Tilveksten av nye parter i løpet av 2008 stppet med 19 nye parter. Med ett unntak er alle kmmunene med i samarbeidet g alle fylkeskmmunene. 2 Sanntidsdata er infrmasjn sm samles inn g ppdateres kntinuerlig g har en verdi sm bare har krt levetid. Eksempler er infrmasjn m trafikkflyt g aktuelle frsinkelser fr kjørende. Temperatur g nedbør

8 Både næringsliv, privatbilister g andre har behv fr ppdaterte data til kartløsningene sm benyttes i systemene fr bilnavigasjn g ruteplanlegging. Trafikantene er gså pptatt av å få kunnskap m trafikkfrhldene g ikke minst m stengninger av veger, både planlagte stengninger på grunn av vedlikehldsppgaver g akutte stengninger på grunn av værfrhld eller trafikale hendelser. Statens vegvesen er en viktig dataleverandør fr at andre aktører kan ivareta viktige ppgaver innenfr samfunnsplanlegging, ffentlig frvaltning g nasjnal statistikk. Sm eksempel på aktører kan nevnes kmmuner, fylkeskmmuner, ulike departementer med underliggende etater inkludert Statistisk sentralbyrå. Det landsmfattende nasjnale trafikkdatasystemet tilknyttet NVDB (se nedenfr), er eksempel på et system fr data hentet inn fra riks- g fylkesvegnettet samlet sm både nasjnale, reginale g lkale myndigheter bruker fr å løse ppgaver innenfr sine ansvarsmråder. Viktige data både m bil-, kllektiv- g sykkeltrafikk inngår. 4. Om de reginale vegtrafikksentralene, VTS-ene Statens vegvesen har ansvaret fr 5 reginale vegtrafikk;sentraier. De ble pprettet mkring g er lkalisert i Osl, Prsgrunn, Bergen, Tndheim g Msjøen. VTS-ene er bemannet 24 timer i døgnet, 7 dager i uka året rundt. Hvedfiinksjnen er blant annet kntinuerlig vervåking av tuimeler, styring av utstyr, varsling g frmidling av infrmasjn m status g hendelser på vegnettet, i vegtrafikken g vegens nærmeste mgivelser. Vegtrafikksentralene ble startet fr i hvedsak å vervåke g styre alarmer g utstyr i vegtunneler. I utlandet er det ikke uvanlig at det finnes en slik sentral fr hver tumiel, evt. fr nen få nærliggende tunneler. I Nrge har en gjrt dette til en reginal ppgave, ne sm fungerer bra g er effektivt. Ved hendelser på vegnettet er VTS-ene det sentrale kntaktpunktet fr de tre utrykningsetatene: Brann, g redning, Pliti g Akuttmedisinsk kmmunikasjnssentral (AMK)^ Vegtrafikksentralene er ikke driftssentraler i den frstand at de mttar alle alarmer fra anleggene/ tunnelene. Rene driftsalarmer går nrmalt direkte til driftsentreprenørene, selv m dette kan variere ne. VTS-ene skal primært mtta g følge pp alarmer sm har betydning fr sikkerheten til trafikantene, ikke minst i tunneler men gså ellers, sm krever umiddelbai* handling. Eksempelvis hvis en bil kjøres tm fr bensin inne i en tunnel. Dette er en ptensielt farlig situasjn med et stillestående kjøretøy g persner sm går i tunnelen. Aktuell VTS vil, når den får vite m hendelsen enten via nødtelefnene, videkamera eller fra andre trafikanter sm varsler, straks sørge fr nødvendig stengning g eventuelt tilkalle assistanse. Det frebyggende arbeidet er viktig i tillegg til å håndtere akuttsituasjner når ulykker skjer. Hvis det ringer fra nødtelefn eller kmmer varsel fra fr eksempel brannslkker blir dette registrert i datasystemene g håndtert på VTS-ene. Dersm det dreier seg m varsel m ulykker kntaktes nødetatene på direkte linjer samtidig sm VTS-peratøren følger pp sitt instruksverk, herunder stenger tunnelen fr å redusere antall kjøretøyer i en ptensielt farlig situasjn. Ventilasjnen startes når den vil være med å redusere skader sm har ppstått/ kan m.m. til bruk sm støtte fr beslutning av tiltak ute på vegen, spesielt i vinterhalvåret, er et annet eksempel. Disse dataene kan gså lagres sm histriske data. ^ Akuttmedisinsk kmmunikasjnssentral (AMK) er en del av Medisinsk nødmeldetjeneste. AMK-sentralene er gjeme lagt til de største sykehusene g styrer ambulansetjenesten.

9 ppstå. Et tett samarbeid med utrykningsetatene er svært viktig både i beredskapsplanleggingen g når ne skjer. Alle tunneler er frskjellige g VTS-enes handling er innrettet på den enkelte tunnel gjennm beredskapsplaner med instrukser. Etter hvert sm variable skilt er blitt mer vanlig har VTS-ene gså ansvar fr å stille disse m etter frhldene. Spesielt viktig er dette fr å infrmere trafikantene m stengninger blant annet ved sterk vind på bruer g dårlig vær i høy ellet. VTS-ene har gså kntakt med entreprenørene når eksempelvis publikum ringer inn på telefnnummer HS"* g varsler m farlige frhld på vegen, sm ansvarlig entreprenør må rdne straks. VTS-ene er gså i andre sammenhenger et viktig bindeledd mellm publikum, byggherre g entreprenør. Det er minst t persner på vakt på hver VTS fr å kunne ta hånd m alle ppgaver ved hendelser på vegen g ved dårlig vær. Vegtrafikksentralenes ppgaver skal, når rekkefølgen må pririteres på grunn av str aktivitet, følge disse kriteriene: 1) Overvåke, ppdage, registrere/lggføre frhld sm kan medføre behv fr tiltak a. Overvåking av vegnettet, vegtrafikken (trafikk, hendelser) g vegens nærmeste mgivelser (klima, miljø) ved hjelp av teknisk utstyr. b. Mtta nødtelefner c. Mtta henvendelser (tips) i. Fra pliti g redningsetater ii. Fra byggherre/entreprenør/fergeselskap (inkludert vegmeldingsrapprter) iii. Fra faste samarbeidspartnere (redningsselskap, media m.fl.) iv. Fra publikum 2) Iverksette nødvendige tiltak a. Fjernstyre i. Styring av tunnelsystemer (lys, vifter sv) ii. Trafikkregulering/-veiledning (vha trafikklys, bmmer, variable skilt mm) b. Varsle i. Varsle pliti g redningsetater ii. Varsle byggherre/entreprenør iii. Varsle internt i Statens vegvesen (Regin, Vegdirektratet) c. Infrmere i. Infrmere publikum g media via autmatiserte tjenester ii. Infrmere publikum g media via intervjuer i radi mm iii. Besvare enkelthenvendelser fra publikum 4.4 Databehv m.m. knyttet til vervåking g styring av trafikken Effektiv g kvalitativt gd vervåking g styring av utstyr i g i tilknytning til tunneler, variable skilt g spesielle vegbj ekter sm klaffebruer, spesielle vegkryss, signalanlegg med Statens vegvesens telefnnummer fr å varsle m veg- g førefrhld, ulykker g andre hendelser på vegen m.m.

10 10 mer, er viktig fr mest mulig trygg g effektiv avvikling av trafikken, både i nrmalsituasjnen g ved uønskede hendelser (ulykker, m.m) i trafikken. Overvåkning g styring krever i betydelig grad sanntidsinfrmasjn, dvs kntinuerlig innsamling, verføring g aktiv bruk av psesserte data. Dette krever at tunnelenes g andre veginnretningers utstyr, pgramvare m.m. fr innsamling g frmidling av data, er kmpatibelt med de landsdekkende standardene sm Statens vegvesen legger pp til, helt fram til de enkelte kmpnentene. Vedkmmende vegmyndighet må benytte Statens vegvesens standard grensesnitt ved all frmidling av data. Dette gjelder alle typer utstyr sm skal vervåkes g/eller styres g utstyr sm skal rapprtere data til de nasjnale systemene. Det er en frutsetning fr utstyr knyttet til sikkerhet, at det sm er mntert virker etter sin hensikt til enhver tid. Spesielt er dette viktig i tunneler, fr variable skilt, fjernstyrte vegbmmer, varslings- g styringsinnretninger på bruer, trafikklys, m.m. Vedkmmende vegeler har ansvaret fr å etablere nødvendig utstyr, pgramvare, kmmunikasjn med mer tilknyttet vegen g å sørge fr rutiner sm sikrer daglig drift g vedlikehld g at defekt utstyr m.m. effektivt blir skiftet ut/ reparert. På fylkesveg vil den felles vegadministrasjnen sm vegadministrasjn fr fylkeskmmunene, nrmalt stå fr den praktiske ppfølgingen. I Osl hvr det ikke er felles vegadministrasjn, har kmmunen ansvaret fr den praktiske ppfølgingen på kmmunal veg. I frskriftsarbeidet er det lagt til grunn at vegeler har ansvaret fr nødvendig beredskap fr å ivareta trafikantenes sikkerhet dersm styring fra VTS-ene av en eller annen grunn faller ut. Dette er et ansvar vegeler har i dag. Frslaget til vegdatafrskrift endrer ikke dette ansvaret. På fylkesveg legges det til grunn at fylkeskmmunene vil benytte den felles vegadministrasjnen både i frberedende arbeid g praktisk ppfølging av beredskapsarbeidet, g at utgifter dekkes etter bestemmelsene i veglven 19 g Om NVDB - nasjnal vegdatabank Staten ved Statens vegvesen skal frtsatt ha ansvaret fr Nasjnal vegdatabank (NVDB) med tilliggende fagregistre m.m. NVDB er en database sm innehlder kmplett vegnett fr riksveger, fylkesveger g kmmunale veger. Sammen med kartverket leveres disse vegene sammen med skgsbilveger g private veger ver 50 meter sm et EL-veg vegnett. I NVDB samles, ppdateres g bearbeides ulik veg-, trafikk- g miljøinfrmasjn m riks- g fylkesveg. Fr kmmunal veg ajurhldes infrmasjn knyttet til levering av Elektnisk vegnett. NVDB med tilliggende fagsystemer skal sm nevnt frtsatt være en nasjnal ppgave, med behv fr at data m viktige deler av ffentlig vegnett, trafikken på det m.m. er kvalitetssikret g levert på standardiserte frmater. Dette stre g integrerte systemet er under kntinuerlig justering g utvikling. Nedenfr er knseptet (målbildet) fr ppbyggingen g aktuell utvikling av NVDB med tilliggende fagregistre, skissemessig vist. Elementer innenfr den rødstiplete linjen er selve NVDB. Elementer til venstre utenfr rødstiplet linje, er fagregistre sm både sender g mttar data fra NVDB. Til høyre er det vist en del systemer sm benytter data fra NVDB. Figuren er ikke fullstendig, men viser de viktigste systemene rundt NVDB

11 11 ml-skred QteLine NWB y^^pf., WOB 1^ VegED ^[j GISLine Gemini VegRag UREG KurvG». WinMap DCNMak Rsatte Ir^spte Mer m nen av de sentrale systemene sm er vist på figuren: NVDB er sm vist kplet til flere fagregistre sm både leverer til g/eller tar i mt data fra NVDB. Av slike systemer kan i stikkrd nevnes: VEGREG: Et datapgram sm benyttes i spesialutrustede biler fr registrering g stedfesting av vegbj ekter sm skal inn i NVDB. Eksempler på slike vegbj ekter er skilt, stikkrenner, rekkverk m.m. NOR-TRAF: Trafikkdatabanken sm innehlder data m trafikken fr de ulike tellepunktene på et mer detaljert nivå enn NVDB. FERGEDATABANKEN: Ferjedatabanken (NFDB) er en ttafikkdatabank innehldende trafikkdata fra landets ferjesamband. Trafikkdataene er gruppert i henhld til Riksregulativet fr ferjetakster med antall kjøretøy i ulike lengdeklasser samt passasjerantall. Dataene fra billetteringsmaskinene benyttes sm grunnlagsinfrmasjn fr de innsamlede data. Bant de viktigste anvendelsesmrådene er ferjefrvaltning, vegplanlegging g frskning. Det er planlagt at NFDB skal være en leverandør av verdnede trafikkdata til NVDB. PMS: (Pavement Management System) innehlder infrmasjn m spr g jevnhet på vegdekkene g benyttes fr planlegging av dekkefmyelser. Databasen "Dekketilstand" vurderes etablert fr å avlaste NVDB fr stre datamengder.

12 12 BRUTUS: Et frvaltnings-, drifts- g vedlikehldssystem fr bruer m.m. Innehlder data m bruer, ferjekaier, tunnelprtaler, rasverbygg g andre bærende knstruksjner i vegnettet, fra planfase gjennm hele driftsfasen helt til utfasing/riving. Innehlder blant annet en "brudatabank" med arkivnøkkel til dkument- g tegningsarkiv. Dataene g systemet brukes gså av frsvaret. PLANIA: Et system fr frvaltning, drift g vedlikehld (FDV) sm benyttes av flere stre etater g private firmaer til frvaltning, frebyggende drift g vedlikehld av ulike vegbj ekter, slik sm eksempelvis tunneler g elektriske anlegg på bruer, ferjekaier, samt andre anlegg g knstruksjner på g langs vegen. Planla gir gså dkumentasjn sm vegeler er pliktig til å ha i frhld til brannvernlv, el-frskrifter g maskinfrskriften. Plania brukes gså i ppfølgingen av entreprenørene, spesielt fr tunneler, men gså fr andre vegbj ekter. ELRAPP: Elektnisk rapprtering fra entreprenør fr utførte ppgaver i en fiinksj nskntrakt. Av system sm henter data fra NVDB kan nevnes: Rsatte g Inspire er t EU psjekt m data fra vegnett. Inspire er et Eu-direktiv m standardisering av gedata i Eupa. NrStøy frmidler data sm benyttes til å beregne støbelastning på støyutsatte bliger Vis veg er ruteplanleggeren fra Statens vegvesen. VegLgg er lggsystemet på de reginale vegtrafikksentralene g gså grunnlag fr veg- g trafikkmeldinger. Rapprt Db er leverandør av data fr rapprter til ulike frmål, blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB)» Funk-Ra er et datapgram sm behandler datafi-a NVDB slik at de kan benyttes direkte sm beskrivelser i kntrakter m drift g vedlikehld av vegnettet (ligger under Rapprt DB på figuren). Digitale kartdata, herunder blant armet data m vegnettet, utveksles gjennm et avtalefestet samarbeid m utveksling av stedfestet infrmasjn mellm rettighetshavere i Nrge Digitalt. Sm en av mange rettighetshaver i Nrge Digitalt, er Statens vegvesen frpliktet til å levere nærmere spesifisert stedfestet infrmasjn. 4.6 Databehvet knyttet til vegfrvaltning Fr å frvalte (utvikle, drifte, vedlikehlde m.m.) vegnettet på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig å ha g vedlikehlde et tilstrekkelig datagrunnlag, m vegen, vegtrafikken g m knsekvenser av vegtrafikken (blant annet miljøknsekvenser). Vegdata, trafikkdata g miljødata lagres i hvedsak i Nasjnal vegdatabank, NVDB med tilliggende fagsystemer. I en mderne vegfrvaltning er et kvalitativt gdt datagrunnlag helt nødvendig både ved planlegging, frvaltning, vedlikehld g drift av vegnettet. Eksempelvis er bl.a. ppdaterte g krrekte ulykkesdata et nødvendig underlag fr analyse g tiltaksarbeid knyttet til trafikksikkerhet. Data m veg- g veglementer gir grunnlag fr å priritere g å planlegge tiltak på vegnettet, fr effektivt å fatte krrekte vedtak i frvaltningssaker, fr å vervåke miljøutfrdringer, fr å utfrme g følge pp ftmksjnskntrakter, andre driftskntrakter, vedlikehldskntrakter m.m.

13 1 Av data sm ligger i NVDB med tilliggende fagsystemer, g sm i dag blant annet brukes i planlegging, frvaltning, drift g vedlikehld av vegnettet, kan eksempelvis nevnes hvedgrupper sm bru g tunneldata inkludert sikkerhetsutstyr g data m spr, jevnhet g friksjn knyttet til vegdekker. Andre eksempler er vegbilder fr hver tyvende meter g data m grøntanlegg, plitirapprterte ulykker, infrastruktur fr kllektivnett g øvrig vegnett, vedtak fr tillatt aksellast, skilt g ppmerking, vegknstruksjnen, veggemetri g vegutstyr g frurensing (luft, støy). Krav til data har økt betydelig både når det gjelder hvilke data sm trengs, kvaliteten på disse, bearbeidingsgrad g frmål sm dataene skal brukes til. Dette gjøi" det nødvendig med en streng priritering både av hvilke data sm skal samles inn, bearbeidingen g hvrdan de skal gjøres tilgjengelige. Fr de fleste frmål er det nødvendig med ensartede data uavhengig av frvaltningsnivå g vegklasse. Fr de enkelte datagrupper er det definert krav til hvilken kvalitet g egenskap de skal ha. I hvedsak fremgår disse av Statens vegvesen sin datakatalg (DAKAT) ^ g Nrge Digitalt sine krav til leveranser av digitale kartdata. I tillegg til data knyttet til den enkelte veg g trafikken på den, henter NVDB fagdata fra andre registre, eksempelvis data m administrative grenser, arealbruksdata, bygningsdata, bygningsmessige anlegg, fastmerkedata, markslagsdata g matrikkeldata. Statens vegvesen har tilgang til disse kpidataene gjennm Gevekst^ g Nrge Digitalt. Kpidata fra andre registre er tilgjengelige i vegfrvaltningen. Det legges til grunn at respektiv vegeler innenfr sitt ansvarsmråde, framskaffer g innrapprterer kvalitetssikrede data til disse andre nasjnale registrene. Vurderingene knyttet til frslaget til vegdatafrskrift begrenses derfr til data knyttet til ffentlig vegnett g trafikken på det. 4.7 Klimastasjner m.m. Klimastasjner er primært satt pp sm beslutningsstøtte fr å kunne iverksette riktig tiltak ute på vegen til rett tid. Dette gjelder både tiltak på vegen (brøyting, salting, strøing), men i nen tilfeller gså sm støtte til å vurdere skredfaren. Antallet klimastasjner sm utgjør m lag 00, skaffer viktige underlag fr å iverksette riktige tiltak til rett tid, ikke minst av hensyn til sikkerheten fr trafikanter. Data fra klimastasjnene benyttes gså av Metelgisk institutt. Det utvikles gså et samarbeid med Jernbaneverket. Eksisterende klimastasjner - ' Datakatalgen fr NVDB er en samling definisjner g beskrivelser av alle bjekter sm er viktig fr Statens vegvesen. Dette kan være bjekter Statens vegvesen eier, vedlikehlder eller sm er av betydning fr drift g vedlikehld, inkludert bruk av vegnettet g analysefrmål. Med bjekter menes da både "ting" sm skilt, ulykker, vegdekke, leskur, samt hendelser, skade, tilstand g kø. Datakatalgen tilbyr en metde fr å frvalte defmisjner g beskrivelser av vegbjekter, hendelser g tilstander sm berører vegnettet g bruken av det. Metden sikrer at definisjner g beskrivelser er presise. GeVEKST: Samarbeid m etablering, frvaltning, drift, vedlikehld g bruk av de mest detaljerte kartdata g rtft. Samarbeidet startet i Gevekst-partene er: V - Statens vegvesen, E - Energifrsyningen, K - Kmmunene, S - Statens kartverk, T - Telenr g Landbruket. 6 stre kmmuner står utenfr, men (gså) de arbeider etter samme prinsipper g standarder sm Gevekst. Ajurhld g ppdatering av data m vegnettet er delt mellm kmmunene. Statens kartverk g Statens vegvesen. Kmmunene melder inn endringer på det kmmunale g private vegnettet til Statens kartverk. De legger ppdatermgene iim i NVDB (nasjnal vegdatabank). Statens vegvesen ppdaterer med datafi-a riksg fylkesvegnettene. Statens kartverk g Statens vegvesen bruker de samme verktøyene fr å ppdatere NVDB. Det er et tett samarbeid m vegnettsfrvaltningen i Nrge.

14 14 enten de står ved eksisterende riksveg, eller øvrig riksveg sm er mklassifisert til fylkesveg - utgjør i dag et nasjnalt nettverk sm det er naturlig at staten frtsatt har ansvar fr. Nasjnale hensyn kan tilsi at dette nettverket suppleres med nye stasjner lkalisert både ved riksveg g fylkesveg. Det nasjnale nettverket av klimastasjner bør imidlertid være et statlig ansvar, gså øknmisk, både når det gjelder lkalisering, etablering, drift g vedlikehld. Det legges til grunn at staten ikke skal betale vederlag til fylkeskmmunene fr å ha g å drifte klimastasjner på fylkesvegmrådet. I den grad fylkeskmmimen/kmmunen ønsker å etablere klimastasjner ved fylkesveg/ kmmunal veg utver dem staten har etablert eller etablerer, vil det være et fylkeskmmunalt/ kmmunalt ansvar. Dersm vegeler ved avtale ønsker å knytte fylkeskmmunal/ kmmunal klimastasjn til det landsdekkende (nasjnale) systemet sm Statens vegvesen har ansvaret fr, må klimastasjnene tilfredsstille kravene til funksjn, kvalitet m.m sm Statens vegvesen har fr sine klimastasjner. Sm nevnt har Statens vegvesen etablert et landsdekkende nasjnalt trafikkdatasystem fr riks- g fylkesveg med både stasjnære g flyttbare registreringspunkter. Det pereres med felles standard både fr utstyr, pgramvare, kmmunikasjn, beregningsmetdikk g rapprtering. Staten ved Statens vegvesen frutsettes frtsatt å ha ansvar fr dette nasjnale systemet, herunder dekke utgifter både til arbeid, utstyr, pgramvare, kmmunikasjn m.m. både sentralt g på riks- g fylkesvegnettet. I dette ligger blant annet å bestemme lkalisering g etablere nye, g reetablere, vedlikehlde g drifte eksisterende, tellepunkter g andre innretninger fr trafikktelling ute på fylkesvegnettet. Det legges til grunn at staten ikke skal betale vederlag til fylkeskmmunene fr å ha g å drifte tellepunkter g lignende med nødvendig utstyr på fylkesvegmrådet. Staten skal frtsatt ha alt ansvar fr autmatisk trafikkntll (ATK) hjemlet i vegtrafikklven. ATK mfattes derfr ikke av dette frslaget til frskrift. 4.8 Oppsummering g vurderinger I Ot.prp.nr. 68 "Om lv m verføring av rettigheter g frpliktelser ved mklassifisering av veg etter veglv 62 tredje ledd i frbindelse med frvaltingsrefrmen", er det frutsatt at staten ved Statens vegvesen frtsatt skal ha ansvar fr fellesppgaver på tvers av vegklasser. Dette gjelder blant annet de fem reginale vegtrafikksentralene(vts) sm vervåker g styrer trafikk i større tunneler, styrer en del variable skilt, tar imt g frmidler vegmeldinger m.m. Et annet mråde Statens vegvesen skal ha ansvar fr, er den nasjnale vegdatabanken (NVDB) med tilliggende fagsystemer. Nasjnal vegdatabank med tilliggende fagsystemer er utviklet ver lang tid basert på nøkterne g nødvendige behv fr data i vegfrvaltningen m.m. Dataene er nødvendige blant annet i arbeidet med å utvikle, drifte g vedlikehlde vegnettet, trafikksikkerhetsarbeidet, beredskapsarbeidet g fr å følge pp nasjnale g lkale miljøkrav. Dataene er videre nødvendige fr at andre viktige samfimnsppgaver kan bli løst effektivt med den kvalitet sm er bestemt. Behvet fr data til NVDB er uavhengig av hvem sm er vegeler g falt ikke brt fr den del av riksvegnettet sm ble mklassifisert til fylkesveg fra Behvet fr kvalitetssikrede g standardiserte data knyttet til vegen, vegtrafikken, miljø på g ved veien m.m., på tvers av vegklasser, frvaltningsnivåer g virksmheter må i framtiden tvert imt frventes å øke. Vegens funksjn vil være ne styrende fr det behvet vegbrukere, vegeiere

15 15 g andre har fr slike data. Trafikantens behv fr mer infrmasjn m vegnettet g vegtrafikken øker i takt med den teknlgiske utviklingen. Vegtrafikksentralene er på tilsvarende måte utviklet ver en 20-års peride fr kntinuerlig å vervåke, styre utstyr, varsle g frmidle infrmasjn m status g hendelser på vegnettet, i trafikken g vegens nære mgivelser. Sentralene har en meget viktig fimksjn i det daglige trafikksikkerhetsarbeidet g er det sentrale kntaktpunktet fr de tre utrykningsetatene: Brann g redning, Pliti g AMK/ambulansetjeneste. I tillegg har de viktige ppgaver verfr byggherre g entreprenør. Vegtrafikksentralenes ppgaver går på tvers av vegklasser, frvaltningsnivåer g administrative grenser. Behvet fr vegtrafikksentralenes tjenester - g dermed behvet fr data - er uavhengig av hvem sm er vegeler, g falt ikke brt fr den del av riksvegnettet sm fra ble mklassifisert til fylkesveg, i Osl kmmunal veg. Behvet fr tjenester fra vegtrafikksentralene må i framtiden frventes å øke både fr vegbrukere, vegeiere, redningstjenesten med flere, uavhengig av frvaltningsnivåer g vegklasser. Fr at staten gjennm Nasjnal vegdatabank med tilliggende fagsystemer g vegtrafikksentralene skal kxmne ivareta fellesppgaver på tvers av vegklasser på en frsvarlig måte, må respektiv vegeler sm hvedregel, ha ansvar fr å innhente, kvalitetssikre g frmidle nødvendige data på standardiserte frmater til g fra de nasjnale systemene. Ansvaret fr frmidling mfatter både å rapprtere inn data til nasjnale systemer g å tilrettelegge fr at data fra nasjnale systemer kan frmidles tilbake (brukes) slik at styringssystemer ute på vegen, i tunneler, på bruer m.m., fungerer sm frutsatt. Dette frslaget til frskrift skal sikre at vegeiere med ansvar fr viktige ffentlige veger i Nrge, besørger at det hentes inn, kvalitetssikres g frmidles nødvendige standardiserte data til Nasjnal vegdatabank med tilliggende fagregistre g vegtrafikksentralene. Vegdirektratet bestemmer sm eier av de nasjnale systemene hvilke data sm til enhver tid skal innhentes, hvrdan de skal kvalitetssikres g frmidles g hvilket frmat de skal frmidles i. I frslaget til frskrift er det lagt til grunn at dagens nivå fr data ppretthldes, men slik at vegeler må påregne å bidra med andre data etter hvert sm utviklingen gjør det nødvendig. Staten ved Statens vegvesen sm eier av NVDB med tilliggende fagsystemer g vegtrafikksentralene, har ansvaret fr å avklare endrede/nye behv fr data g å utvikle NVDB med tilliggende fagregistre g vegtrafikksentralene i tråd med dette, herunder myndighet til å definere innhld, kvalitet, frmat m.m. fr endrede/ nye data. Når staten ikke er nevnt i veglven 62 fjerde ledd har det sammenheng med at departementet eller den det gir fullmakt, kan instruere Statens vegvesen m å innhente, kvalitetssikre g frmidle standardiserte data sm gjelder riksvegnettet. Det er derfr ikke nødvendig å bruke frskrift fr å gi bindende bestemmelser fr ppfølging av riksveg, ne sm heller ikke brukes på dette mrådet i dag. I flere tilfeller vil krav til data være mer mfattende når det gjelder riksveg enn frslaget til vegdatafrskrift legger pp til. I vurdering av frskriftsfrslagets saklige avgrensing er det lagt betydelig vekt på at frskriften ikke skal begrense fylkeskmmunenes g kmmunenes handlefrihet ut ver det sm ansees nødvendig fr blant annet å ivareta trafikantenes g samfunnets behv ellers fr en sikker, effektiv g frutsigbar vegtransprt sm bidrar til å nå nasjnale miljømål.

16 16 Frslaget til frskrift er derfr begrenset til fylkesveg g et nærmere definert vegnett i Osl. Vegdirektratet beslutter hvilke kmmunale veger i Osl sm skal mfattes av frskriften etter at Osl kmmune har hatt anledning til å uttale seg. Den saklige avgrensingen er ikke til hinder fr at kmmuner g andre ved avtale g mt vederlag, kan knytte seg til vegtrafikksentralene g Nasjnal vegdatabank g rapprtere g mtta data fra disse nasjnale systemene. 5 ØKONOMISKE OG ADWIINISTRATIVE KONSEKVENSER I Ot.prp. nr 68 ( ) er det frutsatt at staten frtsatt skal ha ansvar fr nasjnale fellesppgaver, eksempelvis nasjnale systemer sm Vegtrafikksentralene (VTS-ene) g Nasjnal vegdatabank (NVDB) med tilliggende fagsystemer. Frslaget til frskrift fører ikke til endringer i statens ansvar, ppgaver m.m. knyttet til de na.sjnale systemene. Utgifter knyttet til nasjnale systemer sm VTS g NVDB, vil bli dekket av staten i samme mfang sm i dag.. Etter bestemmelsen i veglven 19 dekker staten utgifter til den felles vegadministrasjnen fr å hente inn, kvalitetssikre g frmidle data fra/til fylkesvegnettet. Ved innhenting av data med mbile enheter g til Statens vegvesens landsmfattende trafikkdatasystem (del av Nr-Traf), dekker staten i tillegg utgifter knyttet til nødvendig utstyr, pgramvare, kmmunikasjn m.m. ute på fylkesvegene. Det gjelder gså utvalgte klimastasjner langs fylkesvegnettet (jf avsnitt 4.7). Ut ver de unntakene sm er nevnt i fregående avsnitt, har fylkeskmmunene ansvaret fr g dekker utgiftene til utstyr, pgramvare, kmmunikasjn m.m. fr å hente inn, kvalitetssikre g frmidle data fra fylkesvegnettet, i samsvar med veglven 20. Fylkeskmmunene har ansvar fr g dekker utgiftene til nødvendig utstyr, pgramvare, kmmunikasjn m.m. fr å frmidle (ta i mt g bruke) styringsdata fra vegtrafikksentralene på fylkesvegnettet. Kmmuner g andre kan etter avtale med Statens vegvesen g mt vederlag, knytte seg til g benytte tjenester levert fra VTS-ene g NVDB med tilliggende fagsystemer sm i dag. Eksisterende avtaler berøres ikke av frskriften. (Om Osl kmmune, se nedenfr). Sm nevnt i kapittel 4 er det frutsatt at innhenting, kvalitetssikring g frmidling av data sm gjelder det ffentlige vegnettet, trafikken på det m.m., skal ha samme mfang sm i dag, men med muligheter fr endringer av innhld, mfang kvalitet m.m. i framtiden. Dette innebærer at frslaget til frskrift i utgangspunktet ikke vil føre til høyere kstnader eller mer administrasjn fr samfunnet samlet sett, enn det sm var før Gjennmføring av frvaltningsrefrmen fra førte imidlertid til en mfrdeling av ansvar fr ffentlig veg, herunder utgifter etter veglven 20. Utgifter knyttet til utstyr, pgramvare m.m. fr å hente inn, kvalitetssikre g frmidle data fra/til øvrig riksveg sm ble mklassifisert til fylkesveg, skal fra med de unntak sm er nevnt venfr - dekkes av fylkeskmmunene i stedet fr staten. Midler sm staten ville hatt til rådighet til utstyr, pgramvare m.m. fr å følge pp øvrige riksveger, ble fra verført samtidig med vegene, fra riksvegbudsjettet til

17 17 fylkeskmmunenes rammetilskudd i statsbudsjettet fr Fylkeskmmunene er gjennm økning av rammetilskuddet således gitt kmpensasjn fr utgifter til utstyr, pgramvare m.m. fr å innhente, kvalitetssikre g frmidle data på standardiserte frmater knyttet til riksvegnettet sm er mklassifisert til fylkesveg. Ved at frskriftsfrslaget i utgangspunktet ikke legger pp til økt ambisjnsnivå, påfører ikke frslaget til vegdatafrskrift fylkeskmmunene utgifter, ut ver det sm er kmpensert gjennm rammetilskuddet. Osl kmmune skal fra dekke alle utgifter knyttet til øvrig riksveg sm ble mklassifisert til kmmunal veg i Osl. Det gjelder blant annet utgifter til vegadministrasjn g utstyr, pgramvare m.m. fr å hente inn, kvalitetssikre g frmidle data til/fra VTS-en g NVDB med tilliggende fagsystemer. Osl kmmune er gjennm økning av rammetilskuddet gitt kmpensasjn fr de nevnte utgiftene, fr så vidt gjelder de mklassifiserte vegene. Det må innebære at dersm vegdatafrskriften avgrenses til å gjelde fr de øvrige riksvegene sm ble mklassifisert til kmmunal veg, påfører ikke frslaget til vegdatafrskrift Osl kmmune utgifter utver det sm er kmpensert gjennm økt rammetilskudd. Osl kmmunes avtaler med Statens vegvesen knyttet til annet kmmimalt vegnett, berøres ikke av frskriftsfrslaget, jf venfr. Data til NVDB med tilliggende fagsystemer g til/ fra vegtrafikksentralene frmidles nrmalt elektnisk. I vurderingen av hvr fylkeskmmunenes g Osl kmmunes ansvar, herunder utgiftsansvar, pphører g statens ansvar tar ver, er det lagt til grunn følgende prinsipp: Fylkeskmmunene/ Osl kmmune har ansvaret fr å få signalet fram til/ hente signal fra nærmeste riksveg der det finnes egnet statlig kmmunikasjnslinje. Dersm slik egnet linje ikke finnes, har fylkeskmmunene/ Osl kmmune ansvar fr å frmidle data direkte til/fra nærmeste vegtrafikksentral eller til Nasjnal vegdatabank med tilliggende fagsystemer. Fylkeskmmunene g Osl kmmune kan alternativt velge å levere standardiserte data på annet kmpatibelt datalagringsmedium. Vegdirektratet sm eier av VTS-ene g NVDB med tilliggende fagregistre er freslått gitt myndighet til å bestemme hvilke data sm til enhver tid skal innhentes, hvrdan de skal kvalitetssikres g frmidles g hvilket frmat de skal frmidles i. Direktratet er videre freslått gitt myndighet til å bestemme hvilket kmmunalt vegnett i Osl sm skal mfattes av frskriften. Dersm direktratet etter frskriften vedtar en dataleveranse fra fylkeskmmunene g Osl kmmune sm vesentlig avviker fra dagens mfang knyttet til øvrig riksveg, frutsettes eventuelle merkstnader sm dette måtte føre til fr fylkeskmmunene/ Osl kmmime, kmpensert gjennm rammetilskuddsrdningen, jf Ot.prp. nr Vedtas et vesentlig redusert mfang, frutsettes gså det hensynstatt når rammetilskuddet fastsettes. Staten ved Statens vegvesen frutsettes å ha ansvar fr vegtrafikksentralene g Nasjnal vegdatabank sm i dag, g videreføre rdningen med felles vegadministrasjn fr riks- g fylkesvegsaker på reginalt nivå. Fr riks- g fylkesveg vil det ikke være behv fr å endre den etablerte administrasjnen verken sentralt eller reginalt, sm følge av frskriften. I g med det ikke er felles vegadministrasjn fr riks- g kmmunal veg i Osl, vil frskriften få administrative knsekvenser fr Osl kmmune. Kstnadene til mer administrasjn inngår i kmpensasjnen sm Osl kmmune fikk frdi det ikke er fylkesveg g felles vegadministrasjn i Osl, jf S.prp.l ( ). Sm det framgår venfr har frskriften til hensikt å sikre at Statens vegvesen kan frtsette å løse ppgaver på tvers av vegklasser, både verfr trafikanter, redningstjeneste, vegeiere.

18 18 entreprenører g samfunnet fr øvrig. Samfuimsnj^ten av vegtrafikksentralene. Nasjnal vegdatabank g arbeidet med å løse ppgaver på tvers av vegklasser, blir gjennm frskriften ppretthldt g gitt muligheter fr å videreutvikles. 6 KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL FORSKRIFT TilU: 1 angir frmålet med frskriften. Frskriften skal sikre innhenting, kvalitetssikring g frmidling av data sm gjelder det ffentlige vegnettet g trafikken der, slik at Statens vegvesen kan løse fellesppgaver på tvers av vegklasser, slik veglvens 62 fjerde ledd har sm frutsetning. Begrepet "det ffentlige vegnettet g trafikken der" er vidt g mfatter fr eksempel data sm gjelder selve vegkppen, vegknstruksjner, vegutrustning, skilt, stikkrenner, tunneler, bruer, frafikken på vegen (både sanntids- g histriske data), miljø med mer. I frbindelse med frvaltningsrefnnen er det behv fr enkelte nasjnale føringer fr å ivareta hensynet til trafikksikkerhet, næringslivets transprter, krav til et enhetlig vegnett, miljøvennlig transprt med mer. Det er i den frbindelse viktig at styringsdata g infrmasjn til vegeler, entreprenører, redningstjeneste, trafikanter g andre er mest mulig enhetlig g uavhengig av m det gjelder riksveg eller fylkesveg (i Osl kmmunal veg). Frskriften skal sikre at Statens vegvesen skal kunne ivareta fellesppgaver på tvers av vegklasser, herunder at de nasjnale systemene (slik sm VTS g NVDB med tilliggende fagsystemer) kan fungere etter sin hensikt ved at nødvendige data med gd kvalitet på standardiserte fnnater, leveres til g kan mttas fra disse systemene til rett tid. Dette vil bidra til å gi sikker, effektiv, frutsigbar g miljøvennlig avvikling av vegtrafikken g gde underlag fr utvikling, drift g vedlikehld av ffentlig veg. Til 2: 2 angir frskriftens virkemråde, nærmere bestemt hvilke rettssubjekter frskriften gjelder fr. Frskriften gjelder fr fylkeskmmunene g Osl kmmune. Fylkeskmmunene g Osl kmmune er egne rettssubjekter g kan ikke pålegges frpliktelser av staten uten at det freligger et hjemmelsgruimlag. Det er derfr nødvendig å frskriftsfeste hvilke frpliktelser fylkeskmmunene g Osl kmmune kan pålegges. Frskriften gjelder ikke fr kmmunale veger, brtsett fra i Osl hvr Vegdirektratet, etter at Osl kmmune har hatt anledning til å uttale seg, kan fatte vedtak m at bestemte kmmimale veger eller vegruter skal være mfattet av vegdatafrskriften. I frslaget til virkemråde sm sendes Osl kmmune til uttalelse, skal inngå en vurdering av øknmiske g administrative knsekvenser. Frskriften gjelder ikke fr private, da det på nåværende tidspunkt ikke freligger ne aktuelt behv fr å pålegge private å innhente, kvalitetssikre g frmidle data fr ffentlige veger. TiU:

19 19 regulerer ansvarsmråder g plikter fr de ulike rettsubjektene. Etter veglven 9 har staten ansvaret fr riksveger, fylkeskmmunene fr fylkesveger g Osl kmmune fr kmmunale veger i Osl. Staten har videre etter veglven 10 ansvar fr å stille med felles vegadministrasjn fr riksvegsaker g fylkesvegsaker på reginalt nivå. Frskriftshjemmelen g frskriften gjelder sm nevnt ikke riksveg, se punkt 4.8 venfr. Utgangspunktet fr frskriften er at staten har ansvar fr de nasjnale systemene sm i dag består av vegtrafikksentralene (VTS-ene) g Nasjnal vegdatabank (NVDB) med tilliggende fagsystemer. Målet er at vegeiere, næringsliv, trafikanter g andre gjennm disse systemene frtsatt skal bli tilbudt mest mulig ensartede, effektive g landsdekkende styrings- g infrmasjnssystemer på tvers av vegklasser. Statens ansvar mfatter både å drifte, vedlikehlde g videreutvikle disse nasjnale systemene g å sørge fr at fellesppgavene sm systemene er frutsatt å ha på tvers av vegklasser, blir ivaretatt g fulgt pp. På dette mrådet er det ingen endring av dagens praksis. Det vises ellers til redegjørelsen venfr i punkt 4. Første g andre ledd pålegger fylkeskmmunene g Osl kmmune sm vegmyndighet å innhente, kvalitetssikre g frmidle data sm gjelder henhldsvis fylkesveg g i Osl kmmunale veg g trafikken der, fr at staten kan løse fellesppgaver på tvers av vegklasser. Frmidling innebærer både å levere data til VTS-ene g NVDB med tilliggende fagsystemer, g å ta i mt g å bruke styringsdata fra VTS-ene. Det er fylkeskmmunene sm vegmyndighet sm har ansvar fr å innhente, kvalitetssikre g frmidle data fra/ til det fylkeskmmunale vegnettet g trafikken der i standardiserte frmater til vegtrafikksentralene g Nasjnal vegdatabank med tilknyttede fagregistre i samsvar med retningslinjer fastsatt av Vegdirektratet. Tilsvarende har Osl kmmune sm vegmyndighet fr kmmimal veg i Osl, ansvar fr å innhente, kvalitetssikre g frmidle data fra/ til de kmmunale veger i Osl sm mfattes av frskriften, jf frskriften 2 andre ledd. Vegdirektratet er sm eier av VTS-ene g NVDB med tilliggende fagsystemer, gitt myndighet til å bestemme hvilke data sm til enhver tid skal innhentes, hvrdan de skal kvalitetssikres g frmidles g hvilket frmat de skal frmidles i. Dersm direktratet vedtar en dataleveranse sm vesentlig avviker fra dagens mfang, frutsettes eventuelle endrede kstnader fr fylkeskmmimene/ Osl kmmune fulgt pp gjennm justeringer i rammetilskuddet, jf Ot.prp. nr 68 ( ). I tredje ledd fremgår det at fylkeskmmunene g Osl kmmune har ansvaret fr å frmidle styringsdata fra VTS-ene til styringsenheter på eller i tilknytning til henhldsvis fylkesveg g i Osl kmmunal veg. Ansvaret mfatter blant annet å etablere g følge pp nødvendig utstyr, pgramvare, kmmunikasjn m.m. tilknyttet henhldsvis fylkesveg g i Osl kmmunal veg, slik at styringsdata brukes effektivt i tunneler, på bruer g ute på vegen ellers. I frskriftsarbeidet er det lagt til grunn at vegeler har ansvaret fr nødvendig beredskap fr å ivareta trafikantenes sikkerhet dersm styring fra VTS-ene av en eller annen grunn faller ut. Dette er et ansvar vegeler har i dag. Vegdatafrskrift endrer ikke dette ansvaret. På fylkesveg legges det til grunn at fylkeskmmunene benytter den felles vegadministrasjnen både i frberedende arbeid g praktisk ppfølging, jf S.prp. 1 ( ).. Til 4:

20 20 Det legges pp til at kstnader etter frskriften dekkes av stat g fylkeskmmune i samsvar med bestemmelsene i veglven 19 g 20, jfr veglven 10. Kmmuner g andre kan etter avtale med Statens vegvesen g mt vederlag, knytte seg til g benytte tjenester levert fra VTS-ene g NVDB med tilliggende fagsystemer sm i dag. Eksisterende avtaler g muligheten til å inngå nye avtaler, berøres ikke av frskriften. Osl kmmune er både kmmune g fylkeskmmune, men har ikke fylkesveg, ne det er tatt hensyn til blant annet i spørsmålet m ansvar fr kstnader etter frskriften. Det vises til kapittel 5 hvr ansvaret fr kstnader etter frskriften, er nærmere mtalt. Data til/fra NVDB med tilhørende fagsystemer g til/fra vegtrafikksentralene frmidles nrmalt elektnisk. Angående spørsmålet m hvr fylkeskmmunenes ansvar, herunder utgiftsansvar, pphører g statens ansvar vertar, vises det gså til redegjørelsen i punkt 5 fran.

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfld Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Bakgrunn Mtrferdsellven sier at det er lv med bruk av båtmtr på innsjøer sm er 2 kvadratkilmeter eller

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

Beredskapsplan ved kriser

Beredskapsplan ved kriser Beredskapsplan ved kriser Revidert: 17.12.2015 Mennesker, miljø, materiell g mdømme Innhld 1. OPERATIV DEL 1 1.1 Intern varsling g mbilisering...1 1.1.1 Gjennmføre intern varsling... 1 1.1.2 Fast møtested

Detaljer

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll:

Ettervern og oppfølgingsrutiner nå r student er involvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll: Ettervern g ppfølgingsrutiner nå r student er invlvert i ulykke/hendelse eller ved dødsfåll: Ulykker/hendelser/dødsfall hvr BI student er invlvert må umiddelbart meldes fra m til studenteier Dersm dødsfall

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker Strålevern Hefte 27 Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker Referanse: Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker. StrålevernHefte 2003:27. Østerås: Statens strålevern, 2003. Emnerd:

Detaljer

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF. Versjn nr. 1.1 1 HENSIKT Hensikten med SOP-en (Standard Operating Prcedure/retningslinje) er å beskrive den verrdnede rlle, ansvar g ppgavefrdeling i kliniske legemiddelutprøvinger. Retningslinjen skal

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Programmandat. Program: Digital samhandling regionalt og nasjonalt

Programmandat. Program: Digital samhandling regionalt og nasjonalt Dat: 1 / 17 Digital samhandling reginalt g nasjnalt Prgrammandat Lkalt prsjektnr/-id: Reginalt prsjektnr/-id: Prgrammandat Prgram: Digital samhandling reginalt g nasjnalt Srt tekst = felles tekst fra mal

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED

KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED Side nr 1 av 8 KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED ARRANGEMENT I HALDEN KOMMUNE. 1 Hensikt med veiledning (frmål)...3 2 Ansvar...3 3 Virkemråde:...3 4 Definisjner...3 Brannredningsareal...3 Mindre arrangement

Detaljer

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Cde f Cnduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Innledning KVD Kvarndammen Gruppen AB (nedenfr kalt KVD) er en virksmhet sm mfatter auksjnering på Internett via markedsplassene kvd.se, kvdauctins.cm g kvdnrge.n

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING Reglene m varsling skal bidra til

Detaljer

Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 10.10.2012 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune

Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 10.10.2012 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune REFERAT Tema fr møte Gedatautvalgsmøte Østfld Dat 10.10.2012 Til stede Nadja Stumberg Østfld fylkeskmmune Jn Haugland Jernbaneverket Jens Aabø Statens vegvesen regin øst Frøydis Kristiansen Askim kmmune/indre

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

HALDEN BRANNVESEN. Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kommune.

HALDEN BRANNVESEN. Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kommune. HALDEN BRANNVESEN Krav til brannsikkerhet ved arrangementer i Halden kmmune. HALDEN 25. JANUAR 2016 KRAV TIL BRANNSIKKERHET VED ARRANGEMENT I HALDEN KOMMUNE 1 Hensikt med veiledningen (frmål)... 3 2 Ansvarsfrhld...

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG INSTRUKS TIL TILBYDER FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV

KONKURRANSEGRUNNLAG INSTRUKS TIL TILBYDER FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV KONKURRANSEGRUNNLAG FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV XML-STRUKTUR FOR VEDLIKEHOLD OG VIDEREUTVIKLING AV BYGGSØK OG SYSTEM FOR SENTRAL GODKJENNING Instruks til tilbyder Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU. Linda Jamtvedt Børresen, seniorrådgiver NOKUT

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU. Linda Jamtvedt Børresen, seniorrådgiver NOKUT Yrkeskvalifikasjnsdirektivet 2005/36/EF med endringer 2013/55/EU Linda Jamtvedt Børresen, senirrådgiver NOKUT Agenda Direktiv 2005/36/EF Direktivets virkemråde Direktivets ppbygging Det materielle innhldet

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 Rutiner fr ansvar g kntrll ifb. bidrags g ppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 (gjelder ikke prsjekter finansiert av EU prgrammer) Det vises til Instruks fr øknmifrvaltningen

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Friskolenes Kontaktforum(FK)

Friskolenes Kontaktforum(FK) Frisklenes Kntaktfrum(FK) Sekretariat i 2010: Nrsk Mntessrifrbund: nina@mntessrinrge.n Referat fra møte med Utdanningsdirektratet 22. januar 2010. Tilstede fra privatsklerganisasjnene: Rune Kilander -

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013.

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013. SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013. MERK: Aktivitetene i denne Handlingsplanen gjelder fr 2013 g til Landsmøte 2014. Budsjettet sm vist er fr periden 1.1.2013 til 31.12.2013 da budsjettet fr 2014

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgsklen i Telemark Styret Møtedat: 19.06.08 Saksnummer: Saksbehandler: Jurnalnummer: Magne Hegna 2007/903 FASTSETTING AV VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i krte trekk Med bakgrunn i arbeidsmiljølven

Detaljer

D2-K Krav til kvalitetssystem

D2-K Krav til kvalitetssystem Filnavn: D2-K-Krav_til_kvalitetssystem-20100614 Henvisning: Kap. C3, pkt 8.1 g 8.2 Dat: 2010-06-14 Innhld Kvalitetssystem (kap. C3, pkt. 8.1) Ressurs- g rganisasjnsplan (kap. C3, pkt. 8.2) Side 1 av 5

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

Statsbudsjettet 2016. Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert 12.10.2015)

Statsbudsjettet 2016. Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert 12.10.2015) Statsbudsjettet 2016 Rådmannens freløpige vurderinger Sendt frmannskapets medlemmer 10. ktber 2015 (Oppdatert 12.10.2015) Kmmunepplegget 2016 Vekst i samlede inntekter 7,3 milliarder krner Vekst i frie

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

KONTRAKT MELLOM AURSKOGGATA BRL TANDEM EIENDOM AS

KONTRAKT MELLOM AURSKOGGATA BRL TANDEM EIENDOM AS KONTRAKT MELLOM AURSKOGGATA BRL OG TANDEM EIENDOM AS Denne avtale regulerer de tjenester sm Tandem Eiendm AS yter verfr Aurskggata BRL, Aurskggata 5,0655 Osl. 1. FORRETNINGSFØRERS ARBEID OMFATTER: 1.1.

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

RUTINER FOR FELTARBEID 2 1. ROLLER OG ANSVAR I FELTARBEID 2

RUTINER FOR FELTARBEID 2 1. ROLLER OG ANSVAR I FELTARBEID 2 Det matematisk, UiO RUTINER FOR FELTARBEID 2 1. ROLLER OG ANSVAR I FELTARBEID 2 1.1 Frmål 2 1.2 Definisjner 2 1.3 Ansvar 2 2. PROSEDYRER I FORBINDELSE MED FORBEREDELSE, GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING AV FELTARBEIDET

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

HM S -PERM oljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev. 3 2014

HM S -PERM oljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev. 3 2014 HMS-PERM ljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev. 3 2014 FORORD Vår viktigste målsetning er å gjennmføre all vår virksmhet på en sikker g frsvarlig måte uten skade på persnell, ytterligere

Detaljer

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a Veileder m reklame i sklen - skleeiers plikt til å skjerme elevene fr uønsket påvirkning etter pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a 1 Sklen en reklamefri sne! Vi utsettes daglig fr en knstant strøm

Detaljer

Arealplaner i Norge digitalt løsninger og bruksområder

Arealplaner i Norge digitalt løsninger og bruksområder Arealplaner i Nrge digitalt løsninger g bruksmråder Innhld Innhld... 1 Bakgrunn... 2 Dataflyt fr arealplaner... 2 Kntrll... 2 Nasjnal kpi... 3 Synkrnisering... 3 Tilgjengeliggjøring... 4 Brukere av datasettene...

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmiteen fr plan, næring g ressurs Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: TIRSDAG 06.03.2012 kl. 13:00 Møtet starter med ca. 45 min. infrmasjn m hvrdan selvkst beregnes fr selvkstmrådene

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy Intrduksjn til Retrievers nye analyseverktøy Retriever har ppgradert sitt analyseverktøy slik at det er enklere å bruke g samtidig gi deg flere bruksmråder fr statistikken. Nen av nyhetene i analyseverktøyet:

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 12 00 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118 Dat: 24.februar 2011 Sted: Arbeidsgiverfreningen Spekter,

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer