Rygge Ungdomsskole Forprosjektrapport

Transkript

1 Rygge Ungdomsskole Forprosjektrapport

2 side 2 - innholdsfortegnelse Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

3 Innholdsfortegnelse A. Generell del... 7 A.1 Prosjektsammendrag... 7 A.1.1 Bakgrunn og intensjon... 7 A.1.2 Omfang og innhold...7 A.1.3 Rom- og funksjonsprogram...8 A.2 Organisasjon... 9 A.2.1 Byggherre...9 A.2.2 Gjennomføringsmodell... 9 A.2.3 Rådgivere i forprosjektfasen...9 A.3 Fremdrift... 9 A.4 Økonomi A.4.1 Årskostnadsberegning / LCC-kostnad (nåverdi) (U-06-05) A.4.2 LCC TEK 10 vs Passivhus A.4.3 Opplegg for prøvedrift (U-06-06) A.4.4 Fastsettelse av målsum (U-06-07)...11 A.4.5 Kalkulasjon (U-06-09) A.4.6 Budsjett brukerutstyr (inkludert prosessutstyr) (U-07-01) l r e e n el er B.2 Tomt B.3 Naboforhold B.4 Offentlige planforutsetninger B.5 Trafikkforhold B.6 Generelt kvalitetskrav r n n r C.1 Anlegget som helhet C.2 Generalitet og fleksibilitet C.3 Elastisitet C.4 Ferdigstillelsesgrad C.5 Løsningskonsept C.6 Prosjektering...20 C.6.1 Skisseprosjekt...20 C.6.2 Forprosjekt...20 C.6.3 Arbeidstegninger...20 Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune innholdsfortegnelse - side 3

4 C.6.4 Dokumentasjon av løsninger/utredringer...20 C.6.5 FDVU (U-06-02)...20 C.7 Forhold til myndigheter endr r e er e l n n er...23 D.1 Felles...23 D.1.1 HMS i prosjekteringsfasen (U-06-04)...23 D.1.2 Pedagogiske hovedprinsipp (U-02-08)...23 D.2 Bygg...23 D.2.1 Setninger under stiv bunnplate...23 D.2.2 Fundamenteringsløsninger, hovedbæresystem (U-03-02) D.2.3 Dekker D.2.4 Bæresystem og avstivning D.2.5 Energiberegninger og bygningsfysikk (U-03-03) D.2.6 Konsept...25 D.2.7 Fasader - Arkitektur...26 D.2.8 Tak...27 D.2.9 Solavskjerming (U-04-09)...27 D.2.10 Brukerprosess...28 D.2.11 Spesialrom undervisning (U-02-09)...28 D.2.12 Løsninger for elever med særskilte behov (U-02-06)...28 D.2.13 Kantinedrift - matservering (U D.2.14 Aula - sambruk med kulturskolen/spesialrom musikk (U-02-10)...29 D.2.15 Bibliotek - Folkebibliotek (U-02-11)...30 D.2.16 Flerbrukshall m/tilleggsarealer (U-02-12) D.2.17 Universell utforming (U-02-03) D.2.18 Skilt- og orienteringsstrategi (U-02-14)...32 D.2.19 Designmanual ARK (U-03-01) D.2.20 Brannteknisk løsning...36 D.2.21 Branntekniske installasjoner D.2.22 Akustikkrapport (U-03-05)...37 D.2.23 Indre og ytre flystøy (U-05-03)...38 D.3 Utomhus D.3.1 Landskap / utomhusanlegg (U-01-08) D.3.2 Konsept og planløsning D.3.3 Funksjonsprogram for aktivitetselementer...41 D.3.4 Rundkjøring Larkollveien, veisystemer (U-02-13)...41 D.4 VVS installasjoner og klimaanlegg D.4.1 Teknisk infrastruktur: Kravspesifikasjon varmepumpe (U-04-03) D.4.2 VVS installasjoner D.4.3 Sanitæranlegg D.4.4 Varmeanlegg D.4.5 Brannslokking D.4.6 Ventilasjon D.4.7 Komfortkjøling D.4.8 SD-anlegg D.5 Elektroinstallasjoner D.5.1 Jording/føringsveier D.5.2 Høyspenningsanlegg...44 D.5.3 Fordelinger...44 D.5.4 Belysning...44 D.5.5 Driftsteknisk D.6 Tele og automatisering D.6.1 Basisinstallasjoner for tele og automatisering side 4 - innholdsfortegnelse Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

5 D.6.2 Alarm og signalsystemer D.7 Lyd og bildesystemer...47 D.7.1 Internfjernsyn D.7.2 Lyddistribusjonsanlegg D.7.3 Automatisering D.7.4 Systemintegrering ITB (U-04-07) D.8 Andre installasjoner D.8.1 Heiser D.9 Miljø / BREEAM D.9.1 Miljøhandlingsplan: Miljøprogram (U-05-01) D.9.2 BREEAM-NOR-klassisfisering...50 D.10 Driftsfase D.10.1 Designkriterier for renhold og drift i livsløpsperspektiv (U-05-04) D.10.2 Miljøriktig drift av byggeplass inklusive avfallshåndtering (U-05-05) D.10.3 Avfallshåndtering i driftsfase (U-05-06) D.10.4 Integrerte miljøegenskaper i bygget (U-05-07) D.11 Riggplan...52 D.11.1 Riggplan (U-06-01) e n n er...55 E.1 Utomhusplan...55 E.2 Arkitekttegninger...55 F. Vedlegg...65 F.1 Tegninger (alle forprosjekttegninger 1:200)...65 F.2 Utredninger...65 Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune innholdsfortegnelse - side 5

6 Forord Rygge kommune ønsker å realisere et nytt tidsmessig skoleanlegg som erstatning for Halmstad, Øreåsen og Ekholt ungdomsskoler. Kommunen har besluttet å gå nye og uprøvde veier for å oppnå dette og har derfor valgt en ny gjennomføringsmodell, i prosjektet kalt «Lyngdalsmodellen». Modellen fokuserer på: el e ro e er ng gg ng og r ed n er ng l l o n dene l e og n on l e l n ngene G enno r ng ro e ed e n endr nger gge den Utvikling av prosjektet frem til innlevering av forprosjektet er utført i tett samarbeid med Rygge kommune og brukerne. Konseptet viser et kompakt, arealeffektivt bygg med fleksibilitet til å oppta fremtidige endringer. Løsninger som er valgt tar hensyn til drift og vedlikehold av anlegget mht. arbeidsmiljø og kostnader. Det legges til grunn et «verdibevarende vedlikehold», slik at skoleanlegget opprettholder estetiske og funksjonelle kvaliteter over tid. Basert på utarbeidet skisseprosjekt med to alternativer, ett med folkebibliotek og ett med skolebibliotek, vedtok Rygge kommunestyre å igangsette forprosjekt for alternativ med folkebibliotek. Denne forprosjektrapporten er utarbeidet i tråd med dette vedtaket. Forprosjektrapporten viser et totalt bruttoareal for skolen på m 2 mens arealet iht. skisseprosjektet var på m 2. I forbindelse med arbeidet med forprosjektet er det utarbeidet relevante tegninger og utredninger, denne rapporten er et sammendrag av dette arbeidet. side 6 - generell del Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

7 A. GENERELL DEL A.1 ro e endr g A.1.1 gr nn og n en on Kommunestyret i Rygge vedtok i 2009 å bygge en ny felles ungdomsskole for kommunen. Den nye skolen skal erstatte ungdomstrinnet ved de tre 1-10 skolene i kommunen, og ha en kapasitet til 720 elever. Kruse Smith AS med samarbeidspartnere vant høsten 2013 konkurransen om planlegging og bygging av den nye ungdomsskolen som skal ligge på Ekholt. Kommunestyret vedtok også å gjennomføre prosjektet etter Lyngdalsmodellen, som er en brukerfokusert, samspillorientert OPS- modell for byggeprosjekter med konkurransepreget dialog som anskaffelsesprosedyre. A.1.2 ng og nn old Prosjektet Ny Rygge ungdomsskole består av tre hoveddeler, en ny ungdomsskole for 720 elever, samt en flerbrukshall med håndballstørrelse og kombinert folkebibliotek og skolebibliotek. Konseptet bygger på samsvar mellom inne- og utefunksjoner. Skolebygget er plassert skråstilt i lengderetning nordvest - sørøst, som gir solrike uteplasser knyttet til verneskogen i sør, godt skjermet for trafikkstøy. Flerbrukshallen er knytta direkte til store uteoppholdsareal. Biblioteket er plassert nær adkomst og offentlig parkering. Bygget er kompakt og i tre etasjer, og skaper nærhet mellom trinn og ulike læringsområder. Undervisningsarealene er lagt mot yttervegg og all kommunikasjon samler seg om et åpent indre rom. Det åpne rommet gir dagslys til fellesarelene og undervisningsromma, utgjør kommunikasjon og samlingssted. Aulaen i samspill med det åpne rommet og amfiet i vestibylen danner hjertet i bygget. Idéen bygger på åpenhet, oversiktlighet og klare, enkle orienteringsprinsipper. Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune generell del - side 7

8 A.1.3 Ro og n on rogr Vedlagt tabell viser status på brutto og nettoarealer for skole, hall og folkebibliotek ved forprosjekt. Tabellen viser også en samlet oppstilling med romprogram og skisseprosjekt (med folkebibliotek). Siden skisseprosjekt er bygningen redusert med 400 m2. Denne reduksjonen har i liten grad har gått ut over funksjonsarealer i skolen. Det betyr at det meste av arealreduksjonen har skjedd på bekostning av fellesarealer. Her er kortversjonen av endringene i nettoarealer etter redusert bruttoareal sammenlignet med skisseprosjektet: 1. Hjemmeområdene inkl. lærerarbeidsplasser: Har økt med 55 m2 og er på linje med romprogram. (Lærerarbeidsplasser er øket) 2. Spesialutstyrt læringsareal: Også dette arealet ligger noe over skisseprosjektet og er øket med 117m 2. Skyldes i hovedsak økning av arealer til elever med særskilte behov og kunst og håndverk. 3. Felles læringsareal: Aula er redusert med 20m2 uten at antall sitteplasser er endret. Kantine er redusert med 26m2, ellers små avvik. 4. Flerbrukshallen: Grunnet større arealkrav til hallgulv og garderober er både netto og bruttoareal for denne delen større enn i skisseprosjektet, nettoarealet er øket med 44m Biblioteket har fått 26 m 2 mer nettoareal enn i skisseprosjektet, dette skyldes i hovedsak at det nå har tilgang på tre plan. Samlet Bruttoareal er nå ,3m 2, og brutto/nettofaktor for hele anlegget er 1,27! Bruttoareal pr elev for skoledel er 10,78. Ventilasjonsrom på tak er ikke medregnet i bruttoarealoversikten, da størrelsen på disse ikke er endelig fastsatt. Viser forøvrig til vedlagt tabell. VEILEDENDE ROMPROGRAM NYE RYGGE UNGDOMSSKOLE Skisse- prosjekt m/ folkebibliotek Forprosjekt m/ folkebibliotek HJEMME OMRÅDER SPESIALUTST YRT AREAL 6 HJEMMEOMRÅDER 3 TRINN per Hjemmeområde NATURFAG KUNST & HÅNDV MUSIKK MAT OG HELSE SÆRSKILTE BEHOV FELLES LÆRINGSAREAL Kantine /kafe og vestibyle Store auditorium /kultursal Lager /back stage auditorium sambruk musikk Skolebibliotek Del av folkebibliotek Amfitrapp ved inngang funksjon ikke i romprogram Kantinekjøkken funksjon ikke i romprogram ADMINISTRASJON UNGDOMS HELSE TJENESTEN STØTTEAREAL /BIAREAL NETTOAREAL Skole BRUTTOAREAL Skole (brutto/nettofaktor) 1,5 KVM PR ELEV FELLES LÆRINGSAREAL Flerbrukshall m/lager tribune Spillemidler, øket krav Treningsrom Renhold, kiosk plass i inngangen Gard./dusj flerbrukshall Spillemidler, øket krav NETTOAREAL inkl. Flerbrukshall Folkebibliotek m/skolebibliotek Totalt NETTOAREAL inkl. Folkebibliotek 600kvm Totalt BRUTTOAREAL inkl. Folkebibliotek 1,5 Brutto/nettofaktor hele prosjektet side 8 - generell del Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

9 BRUTTOAREAL FORPROSJEKT Skole 7762,4 kvm Flerbrukshall 2364,5 kvm Folkebibliotek 771,4 kvm SUM (m2 BTA) 10898,3 kvm A.2 rg n on A.2.1 gg erre Byggherre: Rygge kommune Leder prosjekt- og brukerstyret: Ivar Nævra Brukerkoordinator: Endre Gjølberg Prosjektansvarlig: Gorm Gullberg Prosjektleder: Stein Paulsen Brukere Rygge ungdomsskole er planlagt for 720 elever, tilsvarende en 8 parallell ungdomsskole med opptil 30 elever pr. klasse. Skolen inneholder et kombinert folke- og skolebibliotek, samt flerbrukshall. Ny Rygge ungdomsskole inneholder også en Aula for 240 sitteplasser (med plass til ytterligere 80 på løsse stoler), som i første rekke akustisk er tilpassa skolebruk. Kulturskolen er tenkt å skulle sambruke en del av skolens spesialrom. A.2.2 G enno r ng odell Lyngdalsmodellen, en brukerstyrt, samspillsorientert OPS-modell for byggeprosjekter. A.2.3 R dg ere or ro ek en Prosjektleder: Kruse-Smith AS v/ Finn Harald Ellingsen Arkitekt: Asplan Viak AS Interiørarkitekt: Asplan Viak AS Landskapsarkitekt: Berg & Dyring AS Byggeteknisk Rådgiver: Rambøll Norge AS VVS-teknisk Rådgiver: Rambøll Norge AS Elektroteknisk Rådgiver: Rambøll Norge AS Miljø-og energi Rådgiver: Asplan Viak AS Brannteknisk Rådgiver: Rambøll Norge AS Lyd og bygningsakustisk Rådgiver: Rambøll Norge AS Økonomisk Rådgiver: Kruse-Smith AS Prosjekteringsleder: Rambøll Norge AS Entreprenørrådgiver Bygningsmessig: Kruse-Smith AS Entreprenørrådgiver Teknisk anlegg: Caverion AS ITB-rådgiver: Rambøll Norge AS A.3 Fre dr Skisseprosjekt ble vedtatt av kommunestyret: Forprosjekt presenteres kommunestyret og behandles november 2014 Planlagt rivingsarbeider: September - oktober 2014 Planlagt byggestart: Planlagt virksomhetsstart: Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune generell del - side 9

10 A.4 kono A.4.1 r ko n d eregn ng L ko n d n erd V er l u redn ngen Det er utført årskostnads- og LCC beregning på forprosjektnivå. Se utredning U Mer presise beregninger blir gjort i detaljprosjektet Det er gjennomført årskostnads- og levtidsberegning (LCC-kost) på overordnet nivå. For hele prosjektet er beregnet: - Årskostnader: kr Levetidskostnader: kr Holdes folkebibliotek og trafikkanlegg, med mer utenfor, får vi følgende tall for selve skolen: - Årskostnader: kr Levetidskostnader: kr Med 720 elever blir levetidskostnaden, LCC pr. elev kr A.4.2 L E 1 u Det er gjort en LCC beregning for energiforsyningsalternativet grunnvarmepumpe med el.kjel som spisslast for passivhus. Utredningen U og U er benyttet som underlag. Det er benyttet investeringskostnader fra Caverion, og merkostnad for å bygge passivhus fra Kruse Smith. Beregningene viser at livsløpskostnadene (LCC) for passivhus med varmepumpe blir ca kr For å kunne gjøre en sammenligning av LCC for TEK 10 og passivhus er det gjort en overslagsberegning av energi- og effektbehov for begge alternativene. Behov for merinvesteringer i brønner, varmepumpe og elkjel for TEK 10 er høyere enn kostnaden for å oppgradere bygningskroppen til passivhus. I tillegg vil man få en energibesparelse på ca per år. Dette gir et resultat som viser at både i investering og i et livsløpsperspektiv er det lønnsomt å bygge passivhus. A.4.3 legg or r edr V er l u redn ngen Før overtagelsesforretning av samtlige entrepriser skal det gjennomføres en prøvedriftsperiode. Formålet med prøvedriftsperioden er å kontrollere kontraktarbeidene under normale driftsforhold og side 10 - generell del Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

11 over en gitt tidsperiode. I tillegg skal byggherrens driftsorganisasjon gis opplæring og driftserfaring gjennom denne perioden. For Rygge U.skole anbefales en prøvedriftsperiode på 12 mnd. slik at de tekniske anleggene kan utprøves gjennom alle de 4 årstidene. A.4.4 F e el e l u V er l u redn ngen Utredning av målsum investeringskostnad er basert på kalkulasjon og på analyse av kostnadselementer utført i usikkerhetsseminar på Rygge Både kalkulasjonen og analyse på seminar gir en: - Prosjektkostnad vel 357 mill. ekskl. mva. (nivå pr. sept. 2014) Inkludert i prosjektkostnad: - Folkebibliotek inkl. løst (delvis fast) inventar. kr Trafikkanlegg (rundkjøring og busslommer) kr Oppgradering adkomst rådhus med mer kr Skolens andel av målsummen kr le el l u kr. 3 4 A.4. lkul on V er l u redn ngen Utvikling av prosjektet er gjort i nært samarbeid med brukerne. En rekke brukergrupper har kommet med innspill og brukerkoordinator og byggherrens prosjektleder er medlemmer i prosjekteringsgruppen. Kalkulasjon er basert på underlag i utredninger og tegninger fra arkitekter og rådgivere, samt designmanualer for utomhus- bygningsmessige og tekniske fag. Kalkulasjonen er gjennomført etter: - Omfattende innhentning av kokurrerende priser i underentreprenørmarkedet. Kryssjekking mot egne erfaringstall fra gjennomførte prosjekter. - Påslagsprosenter for administrasjon og fortjeneste ihht. skjema «vedlegg 1 i konkurransegrunnlaget). - Grundig tradisjonell kalkulasjon internt i Caverion og Kruse Smith - LCC beregninger er gjennomført og hensyntatt for viktige materialer og elementer. I utredningen er kalkulasjon spesifisert i eget vedlegg. Designmanual for utomhusanlegg er priset postvis og lagt ved. Likeledes er vedlagt oppsett over løst inventar. A.4. Bud e rukeru r nkluder ro e u r 1 Det er utarbeidet et detaljert budsjett for brukerutstyr. Det vises til utredningen U-07-01, samt budsjett for IT utstyr og AV brukerutstyr er medtatt av rådgiver for elektro, viser til Designmanual/ veileder EL U Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune generell del - side 11

12 side 12 - mål og rammebetingelser Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

13 B. MÅL OG RAMMEBETINGELSER B.1 l e l Kvalitetsmål for prosjektet: Angivelse av målbare kvalitetsmål. - Bygget skal oppføres i energiklasse A - Lavest mulig LCC pr. elev - Prosjektet leveres uten feil og mangler - Prosjektet gjennomføres uten alvorlige personskader og uten skader på miljø. B.2 To Prosjektområdet følger regulert plangrense og består av 4 utbyggingsoppgaver: - Skoleanlegg (ca m2) - Rådhusets omgivelser (ca.3000m2) - Atkomstsoner- og parkeringsareal (ca.13000m2) - Trafikktiltak på Larkollveien med rundkjøring, busslommer og gangforbindelser (ca.7000m2) Arronder ng og ege on ruk Tomten følger Ra-ryggen med forholdsvis jevn helning 4m mot syd fra cote 49 i nord til cote 45 i syd. Skolens 1.etasje anlegges med gulvhøyde c+47,5 (eventuell med kalibrering i detaljprosjektet). Alle utomhusarealer anlegges med arrondering i terrengets naturlige hovedfallretning. Som avvanningsprinsipp benyttes det åpent system uten tette ledninger for mest mulig spredning og lokal fordrøyning av tak- og overflatevann på vannets vei i nedslagsfeltet. Her benyttes spredning og fordrøyning i overbygninger for veier og plasser, samt etablerte fordrøyningsmagasiner. For lokalisering av fordrøyningsmagasiner se utomhusplan RIV. I naturområdene i vest anlegges en dam som overvannsmagasin med åpent vannspeil. Vannmengde og nivå i dammen vil reguleres naturlig etter nedbørmengder. Overløp fra dammen styres kontrollert til åpne diker og overvannsgrøfter i områdenes sør- og vestgående retninger. F gur O er nn g n D. Ek erende ege on Avsatt tomt kan i prinsippet deles på tvers langs tidligere eiendomsgrense i en nordre og søndre del. Områdene i nord er i det vesentlige bebygd, bearbeidet og kultiverte arealer, med eksisterende rådhus, skole, og parkeringsanlegg. Enkeltbestander av løv- og bartrær fyller arealene mellom bebyggelsen. Områdene i syd består av naturmark med delvis kultivert blandingsskog der hogstmoden gran i vesentlig grad er tatt ut av tidligere grunneier. Hele området er i gjenvekstfase med vesentlig oppslag av naturlige bar- og løvtrær. Resterende hogstmoden gran, samt gjenstående trær fra tidligere bestand som er vurdert utsatt med risiko for vindfelling / rotvelt hogges. Alle edelløvtrær som har posisjon utenfor framtidige bygninger og veiavtrykk er registrert, innmålt, tilstandsvurdert og søkt implementert i utomhusplanen (Jfr.utomhusplan). Atkomstvei og skoleanleggene fra syd til nord avgrenses på vestsiden av regulert klimavernskog. Skogteigen som befinner seg på skolens eiendom etableres og skjøttes som beskyttende randsone og skogsbryn mot stor-skogen. Vegetasjonen består som gjenvekst av norske naturlige arter der bjørk og Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune mål og rammebetingelser - side 13

14 andre rakletrær sorteres ut av hensyn til allergi. Tilsvarende behandling vil bli fulgt opp for større felt avsatt i utomhusplanen til «Bevaring av skogbunn». N ege on I skolegårder, langs gangveier, samt i grøntsoner på parkeringsplasser etableres enkelttrær, og tre-rekker med underplanting av lave busker. Det benyttes i liten grad mellomsjikt av høye busker av hensyn til sosial kontroll og ønsket om å unngå «gjemmesteder». Unntaksvis kan det forekomme enkeltplantinger av Norske arter i «Botanisk hage». Det skal etableres edelløvtrær uten uheldige egenskaper i forhold til allergier. Arter som er lagt inn i planen: Spisslønn, Prydkirsebær, Eik, Søyleeik. I naturområdene i vest anlegges en dam som overvannsmagasin i fordrøyningssystemet for behandling av overvann. Dammen utformes som et gruntvannsbasseng og det legges til rette for innvandring, samt etablering av naturlig vann- og strandvegetasjon som også kan benyttes i naturfagundervisning. B.3 N o or old Mot nord er det boligområde, mot sør og vest friområde og verneskog, mot øst rådhus og parkeringsanlegg. B.4 O en l ge l n oru e n nger Reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er ferdig behandlet og vedtatt av kommunestyret I tidligere dialogfaser og i skisseprosjektet er det gitt innspill til foreløpig utkast til reguleringsplan, slik at det oppnås mest mulig samsvar mellom utbyggingsprosjekt og regulering. B. Tr kk or old - All busstrafikk begrenses til busslommer på Larkollveien. Ny rundkjøring/avkjørsel i syd på Larkollveien, og eksisterende rundkjøring i krysset med Ryggeveien vil fungere som vendesløyfer for buss- og øvrig trafikk. Det skiltes med forbud mot buss i avkjørselen fra Larkollveien til skole- og rådhus. - Biltrafikk til skole og rådhus med fellesparkeringer skjer via atkomstvei fra ny rundkjøring på Larkollveien. Det er lagt til rette for hente- bringe-sone langs sydsiden av atkomstveien slik at passasjerer (elever) til skolen slipper kryssing av trafikkert vei. Vendesløyfe for personbiler begrenset til liten lastebil er anlagt i kombinasjon med atkomst til felles parkeringsområde og avkjørsel for nyttetransport til skolen. - Gang- sykkelveier føres og anlegges slik at farepunktene reduseres til kun å omfatte kryssing med vare/nyttetransport til skole og rådhus. - Bilparkering for rådhus, bibliotek og skole med flerbrukshall er samlet til fellesanlegg i syd. Det er beregnet 108p-plasser til antatt ca.180 ansatte. Trafikksikkerheten ivaretas optimalt, og unødig fremmedkjøring avverges internt i anleggene. Ved Rådhuset kan det med enkelt grep etablere en ny hovedinngang mot syd ved å åpne fasaden i mellombygget vis à vis dagens hovedinngang fra nord, og får med det hovedatkomst fra både nord- og syd, og ikke lenger noen bakside. - 5stk. p-plasser for bevegelseshemmede (Reg.best: Universell utformet minimum 3%) etableres sentralt og nært til hovedinngangen til rådhuset, skole og bibliotek, i tillegg til 2 plasser ved inngang 2 Flerbrukshall. - Det etableres ladestasjoner for 10 stk. El-biler, samt tilrettelegges for ytterligere 10stk. - Til skole og rådhus tillates felles atkomst for nyttekjøretøy og renovasjonsbiler. Vendesløyfe er tilrettelagt ved vareatkomst/flerbrukshall. Det er tilrettelagt for atkomst med brannbil omkring skolebygget, og åpne transportveier for rednings- og slukkemannskap. - Moped / MC- parkering er tildelt egen plass syd for rådhuset. - Sykkelparkering er lokalisert nært hovedinnganger optimalisert ihht Reg.planbest; 0,2p/elev-ansatt. Utforming av omfang av overdekninger vurderes i detaljprosjektet. side 14 - mål og rammebetingelser Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

15 - Renovasjonsanlegg er vist som egen avfallsstasjon tilrettelagt for kildesortering. Det foreslås å benytte nedgravde containere (dypoppsamling) for å unngå sjenerende estetikk og lukt. F gur lde or er ng l nedgr d. F gur l re er nedgr d l n ng o e l ern. B. Generel k l e kr Generelt skal kvalitet i materialvalg og tekniske løsninger for den nye skolen tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift (TEK 10). De prosjekterende har foreslått materialbruk i bygningens enkelte elementer, disse har vært diskutert hos brukerne, der også alternativ materialbruk er fremlagt. Dersom forslag til løsninger har høyere kvalitet enn de generelle kvalitetskrav skyldes det i hovedsak: - Løsninger gir lavere LCC-kostnader (levetidskostnader) - Arkitektoniske/estetiske/tekniske kvaliteter Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune mål og rammebetingelser - side 15

16 side 16 - bruks- og funksjonskrav Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

17 C. BR S OG F N S ONS RAV C.1 Anlegge o el e Ny Rygge ungdomsskole består av en ny ungdomsskole for 720 elever, samt en flerbrukshall med håndballstørrelse. Flerbrukshallen skal dekke behovet til kroppsøvingsarealer, samtidig er skole og idrettsdel er bygget sammen på en måte som gjør at begge funksjoner har gjensidig nytte av hverandre. Skolen nyter godt av hallens store gulvflater ved større arrangementer, elevkvelder, skoleavslutninger og lignende. Arrangement i håndballhallen nyte godt av skolens arealer med aula, kantine og tilstøtende arealer. Skolen skal inneholde et folkebibliotek i sambruk med skolebiblioteket. Det er tilrettelagt slik at folkebiblioteket kan være åpent når skolen ellers er stengt. Folkebiblioteket nyttiggjør seg skolens øvrige arealer som amfi i vestibyle for ulike arrangement, kantine, aula. Biblioket går over skolens tre etasjer, og er lett tilgjengelig fra alle plan. Aulaen har fått en sentral plassering i skolen, og skal kunne være et samlingssted for ett trinn i første rekke, dernest også kunne fungere til annen bruk, og tenkt i sammenheng med skolens spesialrom for musikk, Kulturskolen og andre eksterne lag og organisasjoner. C.2 Gener l e og lek l e Et hovedmål med å tenke generalitet og fleksibilitet i bygninger er lønnsomhet over hele byggets levetid. Tilpasningsdyktige bygninger vil normalt også kalles miljøriktige bygninger, siden det kreves mindre ressurser for å tilpasse dem til nye brukerkrav, enn om de ikke var tilrettelagt for endring. For at nye bygg skal bli mer tilpasningsdyktige kreves det fremsynte byggherrer og brukere som er villige til å tenke langsiktig og derved investere i løsninger som kan vare lenge, ikke bare teknisk, men også funksjonelt. Denne filosofien har vært styrende i arbeidet med skisseprosjektet og prinsippene er fulgt opp videre i dette forprosjektet. Det går ut på å oppnå generalitet gjennom å sørge for færrest mulige hindringer i form av bærende konstruksjoner. Foreslått løsning med søyler, store dragerspenn og dekker gjør det mulig å rive og flytte nesten samtlige innervegger med unntak av trapp- og heiskjerner. Det samme prinsippet følges i de tekniske anleggene. De skal organiseres i et ryddig mønster som muliggjør endringer. Tekniske rom og vertikale og horisontale føringsveier skal ha en romslighet som muliggjør utvidelser og utskiftinger. C.3 El e Dette prinsippet handler om at bygninger, planløsninger og tekniske systemer må utformes slik at tilvekst eller underoppdeling kan skje med ønsket frihet, både i ulike retninger og i ulik takt. Tilvekst kan skje ved nye separate bygg, eller gjennom utvidelse horisontalt av eksisterende bygg. Dette forutsetter ubrukte tomtearealer ved siden av bygningen. Bygningen skal kunne utvides med en ekstra flerbrukshall. I tillegg skal det være mulig å utvide undervisningsarealet med inntil 2.000m 2. C.4 Ferd g llel e gr d Innvendig skal lokalene leveres klar for innflytting eller avtalt spesialinnredning. Utvendig skal anlegget leveres ferdig opparbeidet eller klar for avtalt spesialanlegg. Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune bruks- og funksjonskrav - side 17

18 C. L n ng kon e Flerbrukshall Ungdomsskole Hoved adkomst OFFENTLIG ROM Bibliotek Innhold Program Ytre påvirkning Form Resultat Tre hovedfunksjoner inngår i det nye skoleanlegget. Flerbrukshall, Ungdomsskole og Bibliotek. Plassering av hall i nord og bibliotek i sør, nærmest hovedatkomst. Solforhold, verneskog, støy og tomtegrenser gir føringer til konseptet. Bygget dreies slik at fasader og uteområder mot sør og vest får optimale solforhold og knyttes til skogen i sør. Bygget skjermer uteaerealer mot støy. Byggets form harmonerer bedre med tomtas form. side 18 - bruks- og funksjonskrav Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

19 Tak 3etg 2etg 1etg Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune bruks- og funksjonskrav - side 19

20 C. C. ro ek er ng C..1 Sk e ro ek Fokus i skisseprosjektfase var dimensjonering, overordnet logistikk og forhold mellom funksjoner. C..2 For ro ek Forprosjektet går inn i ulike problemstillinger på alle deler av oppgaven. Myndighetskrav, brukerønsker og ulike løsningsalternativer er belyst gjennom en rekke utredninger og tegninger vedlagt forprosjektrapporten. C..3 Ar e d egn nger Ansvaret for tekniske løsninger ligger på aktørene i den videre prosjektprosess med detaljprosjektering og gjennomføring relatert til de gitte overordnede kvalitets- og funksjonskrav. Det skal utarbeides manual for tegninger og modeller. Arbeidstegninger skal ha målestokk 1:50 generelt, og detaljer skal ha en målestokk som gir den nødvendige informasjon. C..4 Doku en on l n nger u redr nger Prosjekterende og entreprenører har gjennom utredninger og notater vist hvordan de ulike valgene er dokumentert. Det er utarbeidet en utredningsplan i samarbeid med byggherren. Som et minimum er løsningsforslagene beskrevet teknisk, inklusiv investeringskostnader og driftskostnader. LCC analyse følger hver løsning. Denne dokumentasjonen er utarbeidet og sendt løpende til prosjektdeltakerne i god tid slik at alle relevante parter har hatt påvirkningsmulighet i valg av løsninger. Byggherren har gjennom prosjektet krevd dokumentasjon i forkant av viktige milepæler som konstruksjonsgjennomganger og lignende. I detaljprosjektet vil dette videreføres. C.. FDV 2 V er l u redn ngen 2 FDVweb er et webbasert drift- og vedlikeholds-system som dekker alt fra ordinære bygg (skole/ helse/kontorbygg m.fl.) til avanserte produksjons-anlegg. Webbasert brukergrensesnitt medfører tilgjengelighet for både eget personale og service-partnere. Det er lagt stor vekt på et enkelt bruker-grensesnitt, noe som minimaliserer behovet for opplæring samt sikrer at alle rutiner blir fulgt opp i praksis. FDVweb kan enkelt utvides til å dekke alle kommunens bygg i en trinnvis utvidelse For old l nd g e er Prosjektet skal prosjekteres og utføres i henhold til teknisk forskrift TEK-10. Ansvarlig søker (Asplan Viak AS) skal ivareta søknad om rammetillatelse og igangsettingstillatelse samt evt. midlertid brukstillatelse og ferdigattest. side 20 - bruks- og funksjonskrav Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

21 Illu r oner er e e len e o Aul og l o ek Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune bruks- og funksjonskrav - side 21

22 side 22 - sammendrag av prosjekterte løsninger Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune

23 D. SAMMENDRAG AV ROS E TERTE L SNINGER D.1 Felle D.1.1 MS ro ek er ng en 4 HMS i prosjekteringsfasen er gjennomgått i henhold til Byggherreforskriften og nærmere omtalt i utredning U D.1.2 ed gog ke o ed r n 2 V er l u redn ng 2. God undervisning er en krevende kunst, som ikke minst skjer i møtet mellom lærernes ferdigheter og kunnskaper, elevenes motivasjon og stedets egenart. Undervisningsarelaenes utforming interagerer mao med læreres og elevers preferanser. Gode arealer er gode for noen. For å avklare arealene må man derfor begynne med å avklare verdier. I forprosjektet er det f.eks lagt til grunn at elever flest er motiverte, og at elever flest skal behandles likt. På bakgrunn av slike avklaringer kan en så gå videre og gjøre valg som er mer direkte undervisningsrelaterte, som f.eks om en skal samle elever i klassegrupper, hvor mange og hvilken type gruppearealer som trenges etc. I forprosjektet er det alt lagt inn arealstrukturerer som bygger på implisitte valg. Det er viktig i forprosjektet å få avklart at det er backing for disse valgene hos lærere og ledelse, hos andre ansatte og hos elevene. En neste dimensjon i arealplanlegningen er at skolen utrustes med de nødvendige arealer for å skape den faglige tyngde hos elevene som skal gi elevene Norges beste resultater. Gode fagarealer handler dels om innhold og utstyr. Det handler også om utforming som skaper motivasjon og gode relasjoner, og det handler endelig om arealer som åpner for samhandling og helhet. Paradoksalt vil også det å begrense mulighetene for negative handlinger være en del av det å skape god undervisning, en må minisere mulighetenene for elever til å forsvinne, til vandre ukontrollert mellom grupper og en må begrense arealer som er uten voksenkontroll. God undervisning gir reting til alle og har blikk for den enkelte. Rom for tiltak for grupper i og på tvers av klasser og for enkeltelever, er viktige strategier for god undervisning. Det å forme rom for differensierende tiltak, er også avhengig av lærernes syn på undervisning. I forprosjektet er det gjort bestemte føringer for tilpasset opplæring. I tilegg til tre grupperom i tilkytning til hvert undervisningsareale, er det også foreslått fleksible rom utenom klassesammenheng, og en har i tillegg også anbefalt at en sonderer muligheten for å bruke tidligere vaktmesterbolig som base for elever som i større utstrekning trenger tilpasset opplæring. Det er viktig at disse drøftes ved skolen, slik at en får en form på tiltakene for TPO som samsvarer med de verdier og det syn på undervisning som skolens ledelse og lærere er komfortable med. D.2 B gg D.2.1 Se n nger under unn l e Grunn or oldene Dagens terreng ved planlagt skolebygg ligger i dag mellom kote 46,5 i sør og kote 48,6 i nord. Løsmassene i grunnen består av tørrskorleire, sand/silt og matjord i de øverste 1 til 4m. Under topplaget er det påvist leire som defineres delvis som kvikkleire og sprøbruddsmateriale. Leiren er overkonsolidert. Leirlaget har en mektighet mellom 9 og 14 m under planlagt skolebygg. Under leirlaget er det påvist et ca. 20 m tykt morenelag over ca. 10 m leire over berg. Grunnvannstand er påvist på kote +46,1 i piezometer ved bp.13 norøst ved planlagt bygg. Modell or Se n ng eregn nger Setninger er beregnet i finite elemente programmet PLAXIS. I modellen er det lagt inn en jordmodell som viser tørskorpeleire fra terreng til grunnvannsnivå på kote +46,0. Under tørrskorpeleire er det lagt inn m med kvikkeleire, som er overkonsolidert. Under leirelaget er det lagt i morenemaser. Modellen avsluttes 20 under terreng. Forprosjekt RYGGE UNGDOMSKOLE, Rygge kommune sammendrag av prosjekterte løsninger løsninger - side 23