Helt nødvendig. sekundærstasjon, Frydenlund. totalrenovert.

Transkript

1 Frydenlund sekundærstasjon, totalrenovert. Helt nødvendig

2 2010 Innhold ÅRSBERETNING 03 HOVEDTALL 07 RESULTATREGNSKAP 09 BALANSE 10 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 12 NOTER TIL REGNSKAPET 13 REVISJONSBERETNING 24 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 26 Årsrapporten er trykket på miljøvennlig papir. DESIGN OG PRODUKSJON: Luto TRYKK: Nor-Trykk FOTOS: Narvik Energinett / Luto / Harald Harnang, infoto.no

3 ÅrsberetnIng 2010 narvik energinett as virksomhetens art Historikk og eierskap Narvik Energinett AS ble stiftet 16. februar 2001 som et heleid datterselskap av Narvik Energi AS. Selskapet distribuerer energi til kunder i Narvik kommune. Narvik Energi AS, nå Nordkraft AS overdro i avtale av sin nett- og televirksomhet til Narvik Energinett AS. Selskapet har vært operativt siden Selskapets formål er drift og forvaltning av energi- og telenett, samt hva hermed står i forbindelse. Narvik Energinett AS eies av Nordkraft AS (51 %) og Hålogaland Kraft AS (49 %). Hovedkontoret ligger i Narvik kommune. Året 2010 industriell virksomhet Narvik Energinett AS hadde i sitt konsesjonsområde (Narvik kommune) ved årsskiftet målepunkter mot sluttbrukerkunder, og driver både regional- og distribusjonsnett. Totalt eier og drifter selskapet km høyspent- og lavspent linjer, jord- og sjøkabler med installert trafoytelse på kva fordelt på 406 nettransformatorer pr Energien fordeles gjennom seks sekundærstasjoner med en samlet ytelse på 107 MVA. Totalt energiforbruk i 2010 var 425 GWh (401,3), med et maksuttak på 83,6 MW (79,7), målt for hele Narvik Energinett AS forsyningsområde. Dette gir en økning i energiforbruket på 23,7 GWh (5,9 %) i forhold til Økningen skyldes i all hovedsak økt industriell og handelsaktivitet i Narvik Energinett AS eier gatelysnettet i Narvik og driver dette på vegne av Narvik kommune, Statens Vegvesen og noen private. Det er inngått rammeavtale med Narvik kommune for investering, drift og vedlikehold i gatelysnettet. Kommunens dårlige økonomi gjorde at driften ble redusert ytterligere i Aktivitetsnivået er tilpasset økonomien slik at virksomheten gir tilfredsstillende avkastning. Gatelysnettet består av totalt ca punkter. Selskapet driver også et fibernett i Narvik sentrum. Nettet ble utvidet i 2010 og nytt av året var at også private kunder ble tilknyttet. Det er for tiden ingen pågående forsknings- eller utviklingsaktiviteter. Fokusområder i 2010 Narvik Energinett har de senere årene arbeidet med tiltak som kan forbedre totaleffektiviteten i forhold til NVE's inntektsrammemodell. Disse fokusområdene har fortsatt høy prioritet. Det har vist seg å være vanskelig å oppnå høyere effektivitet med de tiltak som har vært gjennomført så langt. I følge NVE er det ting som tyder på at selskap med relativt stor andel kabelnett kommer dårlig ut av modellen. NVE signaliserer at de vil analysere dette nærmere i Det arbeides fremdeles systematisk med tap og KILE-kostnader (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi). KILE-kostnadene i 2010 ble på 2,3 mnok. Det er også i år gjort investeringer for å redusere disse kostnadene. Selskapets KILEkostnader er på bransjegjennomsnittet beregnet i øre/ kwh levert energi. Nettapet økte fra 30,0 GWh til 31,5 GWh, men ettersom forbruket er økt tilsvarer dette en prosentvis reduksjon av nettapet fra 7,47 % til 7,41 %. Tapet er for høyt og det arbeides kontinuerlig for å redusere dette. Bransjegjennomsnittet ligger ca. 2 % lavere. Aktiviteten i selskapet bærer preg av at det er betydelig vekst innenfor industri og handel i Narvik kommune. Denne veksten krever utbygging av nett og NarVik energinett as årsrapport 2010

4 økt kapasitet. Flere områder nærmer seg maks kapasitet og kan innen noen få år utløse investeringer på regionalnettsnivå. For regionen er dette positivt og det gir oss interessante utfordringer for framtiden. Det ble gjennomført utskifting av 1200 underkjente målere. Dette prosjektet ble kjørt som et eget prosjekt og som en forberedelse til AMS (Avanserte måle- og styringssystem) hvor det forventes å foreligge en forskrift innen sommeren Prosjektet har vært vellykket. Virak og Lappvikelva Kraftverk ble knyttet til selskapets nett i 2009, og 2010 ble første året Virak Kraftverk hadde langvarig produksjon i nettet. Linjen ble testet ut og det ble åpnet for produksjon opp til 4000 kva i linjen. Lappvikelva Kraftverk forventes å komme i full produksjon i løpet av våren I 2010 fikk Småkraft AS konsesjon for et aggregat på 5490 kva i Skarelva Kraftverk i Skjomen. Linjen fra Skarelva må bygges og den eksisterende linjen fra Sør-Skjomen og ut må oppgraderes. Av de 12 konsesjonssøkte småkraftprosjektene i Narvik Energinett AS sitt konsesjonsområde, har nå 4 fått konsesjon og 3 har fått avslag. Selskapet har i mange år bygget ut et fibernett. Dette nettet har i hovedsak vært leid ut til bedrifter og vært benyttet til å levere internettsignaler. I år har selskapet som et prøveprosjekt bygget ut et område på Framnes der det leveres fjernsyn, nedlastbar video og internett til private i samarbeid med Signal Bredbånd. Fortsatt drift I samsvar med Regnskapsloven 3-3a, bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2011 og selskapets langsiktige prognoser for årene fremover. Selskapet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Narvik Energinett AS eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Finansiell risiko markedsrisiko Virksomheten er regulert av myndighetene som beregner inntektene (inntektsrammen) på bakgrunn av historisk kost og effektivitet/kostnadsnorm. Markeds - risikoen for selskapet er hovedsakelig i fremtidige endringer av reguleringsmodellen fra NVE s side. kredittrisiko Selskapets kunder er sluttbrukerkunder for distribusjon av strøm. Kredittrisikoen vurderes som lav. LikViditetsrisiko Selskapet vurderer likviditeten som akseptabel. Det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditets - risikoen i særlig grad. Forfalltidspunktet for kundefordringer opprettholdes. resultat, investeringer, Finansiering og likviditet Selskapets driftsinntekter var på 119,5 mnok i 2010 (101,0) og årsoverskuddet 14,5 mnok (11,9). Ved utgangen av året var totalkapitalen på 284,2 mnok (265,7). Egenkapitalen var 132,2 mnok (129,6) og egenkapitalandelen pr var på 46,5 %, mot 48,8 % pr Årets investeringer i varige driftsmidler var 19,6 mnok (15,8). Det ble ikke foretatt låneopptak i Det betales ikke avdrag på langsiktig gjeld. EBITDA for 2010 var 36,6 mnok (32,8), og selskapets arbeidskapital pr var positiv med 5,5 mnok (10,3). Selskapet inngår i konsernkontosystemet til Nordkraft, og har tilgang til konsernets trekkrettigheter. arbeidsmiljø og Personale Narvik Energinett AS hadde ved årsskiftet 37 ansatte fordelt på 37 årsverk, herav to lærlinger. Ved begynnelsen av året var det 38 ansatte fordelt på 37,4 årsverk, herav to lærlinger. sykefravær Totalt sykefravær var i 2010 på 5,6 %, herav 1,4 % langtidssykemeldte. Dette er en økning fra 2009 da sykefraværet var henholdsvis 4,7 % og 1,5 %. Hms Det oppsto en alvorlig arbeidsulykke og to mindre uhell i Narvik Energinett AS i Det er ingen registrerte NarVik energinett as årsrapport 2010

5 tilfeller av yrkessykdom i selskapet. Selskapet har i år fått bekreftet viktigheten av god førstehjelps - beredskap og førstehjelpskyndige ansatte. I avvikssystemet, en HMS-læringsportal, har 39 meldinger vært behandlet i Selskapet har bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Narvik Energinett AS inngår i felles arbeidsmiljøutvalg (AMU) sammen med Nordkraft Produksjon AS. Målsetninger er å gjøre AMU til en samlende enhet i konsernet. HMS som strategi er fremhevet, og null-visjon er en av flere satsinger i strategien for å bli en helsefremmende arbeidsplass. HMS-arbeidet har vært organisert og planlagt overordnet for Nordkraft Produksjon AS og Narvik Energinett AS felles, samt i egne planer for HMSaktiviteter i hvert selskap. BLANT HMS-AKTIVITETER I NARVIK ENERGINETT AS 2010: Beredskapsøvelse med tema Brann i Frydenlund sekundærstasjon Terror, trussel, sabotasje beredskap, håndtering Kjemikalieoppdatering verksted Risikovurdering og prosedyreutvikling på verkstedet Deltakelse på intern ergonomidag Undersøkelse av alvorlig ulykke Narvik Energinett AS har i 2010 hatt 1 verneombud og hovedverneombud felles med Nordkraft Produksjon AS. Vara for hovedverneombud har vært ansatt i Narvik Energinett AS. inkluderende arbeidsliv Selskapet har et helhetlig og godt forankret personal - arbeid og fokuserer på å prioriterer arbeidet med HMS samt å fremme et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det er god dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver når arbeidstakere får helseplager, og arbeidet med livsfaseorientert arbeidsliv prioriteres. likestilling Gjennomsnittsalderen blant de ansatte er ca. 46,3 år. Sammensetningen mellom kjønnene er preget av tidligere års utdanningsmønster. Av 37 ansatte ved årsskiftet var det 7 kvinner og 30 menn. Både det tradisjonelle utdanningsmønsteret og den lave nyrekrutteringen de senere år, gjør at den prosentvise andelen av kvinner i bedriften ikke er økende. Selskapets alders- og kjønnssammensetning føyer seg inn i mønsteret vi ser i bransjen for øvrig. Ser man på lønnsutviklingen vil denne avspeile en relativ likelønn ved bedriften. Kvinner og menn på samme stillingsnivå vil ha tilnærmelsesvis lik lønn. Våre stillingsutlysninger oppfordrer kvinner til å søke, men søkermassen spesielt innenfor tekniske stillinger består i stor grad av menn. Det har det siste året vært utlyst fire stillinger i bedriften innenfor merkantile stillinger, disse ble besatt av to kvinner og to menn. Bedriften vil gjennom Energi Norge og gjennom arrangement i samarbeid med lokale skoler, forsøke å bidra til informasjon som får kvinner til å velge de yrker vi etterspør. Selskapet har en svært liten andel deltidsansatte. I kortere perioder har bedriften stillet seg positiv til reduksjon av stilling, gjerne knyttet til omsorg for barn m.v. Andre stillinger er redusert av individuelle årsaker. Narvik Energinett AS har en klart definert og nedskrevet likestillingspolicy som inngår i selskapets personalpolitiske retningslinjer. Innenfor vår forretningsdrift er det like forhold for kvinner og menn ved arbeidsplassen. Våre lokaler og installasjoner er bygget med tanke på at begge kjønn skal kunne arbeide og trives her. Ved utgangen av året bestod styret av åtte mannlige medlemmer. Selskapets ledergruppe bestod av en kvinne og tre menn. tiltak For Å Hindre diskriminering mv. Bedriften arbeider aktivt for å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering. ytre miljø I vår virksomhet legges det vekt på å ferdes skånsomt i naturen, samt å benytte miljøvennlige stoffer og håndtere spesialavfall korrekt. Stolpeimpregnering, SF6-gass og trafoolje er produkter som kan påvirke miljøet. Det er innført gode rutiner for NarVik energinett as årsrapport 2010

6 håndtering av slike produkter og forurensnings faren anses å være svært liten. Selskapet bruker i svært liten grad produkter som er direkte miljøfarlige mot omgivelsene. Selskapet har ikke hatt uhell med miljømessige konsekvenser, og har ikke vært involvert i kontroversielle saker knyttet til det ytre miljø i Årsresultat og disponeringer Styret foreslår følgende resultatdisponering i Narvik Energinett AS: Avsatt til utbytte... kr Overført til annen egenkapital... kr Sum årsresultat... kr Fremtidig utvikling Styret arbeider kontinuerlig for å skape en fremtids - rettet bedrift som skal være attraktiv for eiere, kunder og medarbeidere i bedriften. Som et datterselskap av Nordkraft AS, inngår selskapet i konsernets strategiske satsning. I kombinasjon med den andre eieren Hålogaland Kraft AS, har bedriften to industrielle eiere som har stor interesse av å videre - utvikle selskapet. Selskapet har imidlertid fått en friere stilling i forhold til konsernet Nordkraft og styret besluttet å bygge opp egne resurser innenfor områdene økonomi, HMS, personal og IT. Det er ansatt fire nye medarbeidere som tiltrer i løpet av 2011 og som vil levere de tjenestene en til nå har kjøpt fra Nordkraft Produksjon. Selskapet har hatt og vil ha fremtidig fokus på inntektsrammesystemet gjennom selskapets interesseorganisasjoner Energi Norge og Defo (Distriktenes energiforening). Gjennom disse organer vil det arbeides aktivt med å sette fokus på fremtidige utfordringer og viktigheten av gode rammebetingelser for netteiere. Varslet inntektsramme for 2011 vil medføre lavere omsetning i Riktig vedlikehold og utbygging av nett-infrastruktur er en forutsetning for utvikling av Norge. I 2010 har dette kommet tydelig frem i samfunnsdebatten. De fleste nettanlegg har en alderssammensetning som vil kreve økt vedlikehold og større reinvesteringer i årene fremover. Dette gjelder også vårt nett. Selskapet er også avhengig av at de planer Statnett har for forsterking av sentralnettet i regionen blir gjennomført. Det pågår planlegging av nye industriprosjekter og større bygg i Narvik som kan medføre store investeringer allerede i Hovedfokus i 2011 blir å bygge opp økonomi og administrative funksjoner i eget selskap. Prosjekter som har fokus på smartere nettdrift vil videreføres. De ansatte er Narvik Energinett AS sin viktigste ressurs og bedriften erkjenner at kompetanseutvikling er en viktig forutsetning for å lykkes. Bedriften har et godt samarbeid med videregående skoler og Høgskolen i Narvik (HIN) som skal utvikles videre. Narvik, 7. mars 2011 Sigve Stokland Svein Kåre Heide Are Hugo Marthinussen Lars Arild Aas Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Jean-O o Karlsen Eilif Amundsen Klaus Hvassing Yngve Flygel Torgersen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Per Harald O estad Administrerende direktør NarVik energinett as årsrapport 2010

7 hovedtall økonomiske nøkkeltall For narvik energinett as Tall i NOK RESULTATER Driftsinntekter Driftsresultat Finansposter Resultat før skatt Resultat etter skatt BALANSE PR Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Forpliktelser / langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Totalkapital ØKONOMISKE NØKKELTALL EBITDA Likviditetsgrad 1 1,1 1,1 1,1 1,2 1,1 Totalavkastning 1,6 % 4,2 % 5,7 % 7,8 % 8,6 % Egenkapitalandel 46,8 % 48,4 % 47,2 % 48,8 % 46,5 % Arbeidskapital SENTRALE RAMMEBETINGELSER Justert tillatt nettinntekt (inntektsramme) Tapspris i inntektsrammen (kr/mwh) 411,44 256,75 412,03 330,87 507,21 NVE-rente for normalavkastning 3,20 % 7,83 % 7,44 % 6,19 % 5,62 % ANDRE FORHOLD Investeringer Antall ansatte pr Tariffutvikling husholdning v/ kwh 22,0 20,0 20,9 21,6 22,6 Avsatt til utbytte EBITDA: Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization. EBITDA defineres som resultat før skatt, finansposter, avskrivninger og nedskrivninger, og er en tilnærming til kontantinntjening fra driften før finansposter og skatt. Egenkapitalandel: Egenkapital x 100 Totalkapital Totalavkastning: (Driftsresultat + Finansinntekter) x 100 Gjennomsnittlig totalkapital Likviditetsgrad 1: Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital: Omløpsmidler Kortsiktig gjeld NarVik energinett as årsrapport 2010

8 kundeinformasjon om NettVirksomHeteN i NarVik kommune: spesifikasjon målere Forbruk 10 i gwh målere Forbruk 09 i gwh Husholdninger , ,4 LKAB 1 41,9 1 29,1 Store næringskunder , ,7 Små næringskunder , ,1 Kjelkraft 32 13, ,2 Tap i eget nett 31,5 30,0 Sum , ,3 ForBruksutVikLiNg For elektrisk kraft i NarVik kommune: år Forbruk i mwh endring % ,90 % ,29 % ,34 % ,26 % ,62 % ,13 % ,51 % ,78 % ,48 % ,99 % ,95 % ,48 % ,39 % ,31 % ,30 % ,54 % ,48 % ,47 % ,52 % ,36 % ,94 % ,67 % ,48 % ,68 % ,02 % NarVik energinett as årsrapport 2010

9 resultatregnskap narvik energinett as Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salg av overføringstjenester Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Aktivering egne investeringsarbeider Kostnader overliggende nett Kraftkjøp Lønns- og andre personalkostnader 3, Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad 7, 11, Eiendomsskatt Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader Resultat av finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsoverskudd (Årsunderskudd) OVERFØRINGER Avsatt til utbytte Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer NarVik energinett as årsrapport 2010

10 balanse narvik energinett as Note EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Rettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter 7, Regionalnett 7, 8, Distribusjonsnett 7, 8, Gate-/veibelysning 7, 8, Øvrige nettanlegg 7, Driftslager Maskiner, inventar o.a. utstyr 7, Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Investeringer i aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 11, Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler NarVik energinett as årsrapport 2010

11 balanse narvik energinett as Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital á , Overkursfond 14, Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skattetrekk og andre trekk Utbytte Annen kortsiktig gjeld 2, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Pantstillelser Narvik, 7. mars 2011 Sigve Stokland Svein Kåre Heide Are Hugo Marthinussen Lars Arild Aas Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Jean-O o Karlsen Eilif Amundsen Klaus Hvassing Yngve Flygel Torgersen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Per Harald O estad Administrerende direktør NarVik energinett as årsrapport

12 kontantstrømoppstilling narvik energinett as Tall i NOK LIKVIDER TILFØRT / BRUKT PÅ VIRKSOMHETEN: Tilført fra årets virksomhet 1) Endring i lager, debitorer og kreditorer Endring i andre tidsavgrensninger = Netto likviditetsendring fra virksomheten LIKVIDER TILFØRT / BRUKT PÅ INVESTERINGER: - Investering i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler (salgspris) = Netto likviditetsendring fra investeringer LIKVIDER TILFØRT / BRUKT PÅ FINANSIERING: - Nedbetaling av gjeld Endring i kassekreditt - - = Netto likvidtetsendring fra finansieringen - - Netto endring i likvider gjennom året Likviditetsbeholdning pr = Likviditetsbeholdning pr ) Dette tallet fremkommer slik: Resultat før skattekostnad Gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Betalbare skatter = Tilført fra årets virksomhet NarVik energinett as årsrapport 2010

13 noter til regnskapet note 1 REGNSKAPSPRINSIPPER note 2 MONOPOLVIRKSOMHETEN note 3 LØNNS- OG PERSONALKOSTNADER note 4 PENSJONSKOSTNADER note 5 SPESIFIKASJON AV FINANSPOSTER note 6 SKATT note 7 VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER note 8 INVESTERINGER OG SALG AV VARIGE DRIFTSMIDLER SISTE 5 ÅR note 9 NETTOVERSIKT note 10 AKSJER note 11 FORDRINGER, TAP PÅ KRAV note 12 ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER note 13 BETALINGSMIDLER note 14 AKSJEKAPITAL, AKSJONÆRINFORMASJON note 15 EGENKAPITAL note 16 EKSTERNE LÅN note 17 ANNEN KORTSIKTIG GJELD note 18 SKATTETREKK OG ANDRE TREKK note 19 KONSERNTRANSAKSJONER/-MELLOMVÆRENDE

14 noter til regnskapet 1 regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med Regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget, og inntekts - føres deretter i takt med levering av ytelsene. konsolideringsprinsipper Narvik Energinett AS inngår i konsernet Nordkraft. Konsern regnskapet omfatter morselskapet Nordkraft AS og datter selskapene Nordkraft Produksjon AS (100 %), Enerconsult AS (100 %), Naturgass Nord AS (100 %), Fjellkraft AS (100 %) med datterselskaper og Narvik Energinett AS (51 %). Alle konsernselskapene har hovedkontor og forretnings adresse i Narvik, med unntak av Fjellkraft AS som har hovedkontor i Oslo. Konsernregnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres. Bruk av estimater Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk, forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutsetninger som påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres løpende. salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. LeasiNg Selskapet har operasjonelle leasingavtaler vedrørende biler. Det foreligger ingen avtale om rett til å overta driftsmidlene ved utgangen av leieperioden. Forskuddsleie aktiveres og kostnadsføres over leieperioden. Det vises for øvrig til note 7. skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført. klassifisering og VurderiNg av BaLaNseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 1 NarVik energinett as årsrapport 2010

15 noter til regnskapet Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. inntektsrammen. Utbetalinger vedrørende individuelle KILEavtaler samt lange avbrudd, føres som driftskostnad under monopolvirksomheten. Andres erstatningsansvar for påførte KILE-kostnader inntektsføres under øvrig virksomhet. ForskNiNg og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over antatt levetid. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom det har en levetid på over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Anleggsbidrag reduserer driftsmiddelets anskaffelseskost. Det er benyttet avskrivningssatser ifølge anbefalinger fra Energi Norge, samt selskapets egne beregninger i forhold til resterende levetid. Aktiverte egne arbeider er vurdert til full tilvirkningskost. Balanseførte lånerenter beregnes på bakgrunn av gjennomsnittlig rentesats for eksterne lån. kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste verdi av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra Folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer), fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikene ved årets begynnelse overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. FordriNger Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke eventuelle tap. kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet i henhold til den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Det vises forøvrig til note 13. mer-/ mindreinntekt i ForBiNdeLse med overføringstariffer Mer-/mindreinntekt genereres av differansen mellom fakturert nettleie og justert inntektsramme gitt av NVE til selskapets nettvirksomhet. Justering av inntektsrammen kan skyldes prisendringer i nettap, kostnader i overliggende nett og forbruksendringer. Etter retningslinjer fra NVE skal mer-/mindreinntekt tas hensyn til i tariffberegningen to år etter at inntekten oppstår. Saldo skal oppføres som gjeld eller krav på nettkundene. Mer-/mindreinntekt skal innarbeides i regnskapet og vises over resultatregnskapet. Renter av gjennomsnittlig mer- /mindreinntekt i regnskapsåret skal beregnes og bokføres. Saldo renter av mer-/mindreinntekt skal vises som gjeld/fordring i balansen. KILE-kostnader skal fra og med 2007 gå til fradrag på NarVik energinett as årsrapport

16 noter til regnskapet 2 monopolvirksomheten Tall i NOK 132 kv Narvik RESULTAT Bokførte inntekter inkl. tilbakeført mindreinntekt 2) Driftskostnader Driftsresultat nettvirksomhet 1) MER-/MINDREINNTEKT Tillatt inntekt (Inntektsramme) Beregnet KILE-kostnad * Kostnader overliggende nett Eiendomsskatt Innkreving avgift til Enova Tilbakeført mer- / mindreinntekt inkl. renter Justert tillatt inntekt Bokført inntekt fra produksjon og eksterne kunder Beregnet ordinær mer- (-) / mindreinntekt (+) Inngående saldo : Mer- / mindreinntekt inkl. renter pr Årets tilbakeføring mer- / mindreinntekt inkl. renter Årets renter på mer- (-) / mindreinntekt (+) Årets mer- (-) / mindreinntekt (+) Akkumulert mer- / mindreinntekt pr inkl. renter BALANSE/AVKASNINGSGRUNNLAG Sum driftsmidler etter fordeling pr Sum driftsmidler etter fordeling pr Gjennomsnittlige driftsmidler % påslag for nettkapital Avkastningsgrunnlag Avkastning 5,8 % 11,2 % 10,9 % 7,2 % NVE-rente inkl. risiko påslag 5,62 % 6,19 % * KILE = Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi 132 kv-linje gjelder hovedfordelingslinje mellom Kjøpsvik og Ballangen, ervervet fra Nordkraft Produksjon AS med virkning fra Linjen tarifferes særskilt. Øvrig regional- og distribusjonsnett er oppgitt i kolonnen "Narvik". 1) Driftsresultat i denne note gjelder kun monopolvirksomheten. Avskrivninger knyttet til immaterielle eiendeler utgjorde 131 Tnok i 2010 og vedrører ikke monopolvirksomheten. 2) Bokført inntekt knyttet til nettvirksomheten utgjorde Tnok, inkl inntektsført korreksjon tidligere år på 715 Tnok. Andre inntekter innenfor monopolvirksomheten er bokført med 915 Tnok, klassisfisert som annen driftsinntekt. Monopolinntekter vedr 2010 utgjorde således Tnok. 1 NarVik energinett as årsrapport 2010

17 noter til regnskapet LØNNs- og personalkostnader Tall i NOK LØNNSKOSTNADER Lønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Andre ytelser/styrehonorar mv Sum ANSATTE / ÅRSVERK Antall ansatte pr Herav lærlinger 2 2 Antall årsverk pr , YTELSER TIL ADM. DIREKTØR Lønn Annen godtgjørelse * Sum STYREHONORARER GODTGJØRELSE TIL REVISOR Revisjonshonorar Konsulenthonorar/-bistand Sum * Annen godtgjørelse til administrerende direktør består av fordel ved fri bil, fri telefon/bredbånd og forsikringsordninger. Administrerende direktør har ingen pensjonsavtale utover den kollektive pensjonsordningen. Andre honorarer til revisor gjelder i hovedsak bistand i forbindelse med ligningspapirer, NVE-rapportering og andre revisorbekreftelser. Dersom administrerende direktør slutter etter styrets ønske, har han krav på å få utbetalt lønn uten tilleggsytelser i ett år som tillegg til lønn i oppsigelsestiden som gjensidig er 6 mnd. Vederlagets verdi pr var 0,87 mnok. Det er ikke inngått avtaler om opsjoner til ansatte, styret eller andre nærstående parter. Det er ingen enkeltlån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 % av selskapets egenkapital. Selskapet har rentefri personallånsordning innenfor skattedirektorates forskrift. Maksimalt lån er 3/5 av Folketrygdens grunnbeløp, med tilbakebetaling innen 1 år. I tillegg er det etablert låneordning med inntil 6 ganger månedslønn, tilbakebetaling over maksimalt 5 år og renteberegning i henhold til normalrente for lån i arbeidsforhold. Personallån utgjorde til sammen kr ved årsskiftet, herav personallån til administrende direktør med kr NarVik energinett as årsrapport

18 noter til regnskapet pensjonskostnader Selskapets pensjonsforpliktelser er aktuarmessig beregnet og sikret i kollektivforsikring i Vital Forsikring ASA. Ordningen tilfredsstiller kravene i lov om tjenestepensjon, og gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Ordningen tilfredsstiller kravene til Lov om offentlig tjenestepensjon (OTP). Som en tilpasning til pensjonsreformen er det i 2010 vedtatt endringer i offentlige tjenestepensjonsordninger. Den viktigste endringen som får effekt for regnskapet, er at pensjonsregulering i fremtiden ikke lenger skal være lik grunnbeløpet (G), men G minus 0,75 %. Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har utgitt en uttalelse om hvordan dette skal hensyntas i regnskapene til foretak med offentlige tjenestepensjonsordninger. NRS konkluderer med at dette er en planendring, ettersom man endrer betingelsene i pensjonsordningen. Dette innebærer at effekten på beregnet forpliktelse må beregnes og effekten resultatføres over opptjeningsperioden for endringen. Her vil endringen tre i kraft uten opptjening, det vil si at den gjelder for alle reguleringer av pensjoner under utbetaling fremover. Regnskapsmessig skal derfor effekten resultatføres i Siden dette er en planendring som reduserer ytelsene innebærer dette en inntektsføring av tidligere avsatt forpliktelse. Tall i NOK Økonomiske og aktuarmessige forutsentninger Diskonteringsrente 4,60 % 5,40 % Forventet avkastning 5,40 % 5,70 % Årlig forventet lønnsvekst 3,75 % 4,00 % Regulering av Folketrygdens grunnbeløp 3,75 % 4,00 % Regulering av løpende pensjon 3,00 % 4,00 % Arbeidsgiveravgift - sats 5,10 % 5,10 % Forventet årlig avgang før pensjonsalder: Før 40 år 2,0 % 2,0 % Etter 40 år 0,0 % 0,0 % Demografiske faktorer: Standard Norsk Tabellverk K2005 K2005 Tall i NOK SIKRET PENSJONSORDNING De aktuarmessige beregningene er estimert pr Netto pensjonskostnader Nåverdien av periodens pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Resultatført aktuarielt tap Resultatført planendringseffekt Netto pensjonskostnad Periodisert arbeidsgiveravgift Total pensjonskostnad, inklusive arb.g.avgift Netto pensjonsmidler Brutto pensjonsforpliktelse, sikret ordning Ikke amortisert forpliktelse ved estimatendring Pensjonsmidler til markedsverdi Netto pensjonsmidler, sikret ordning Arbeidsgiveravgift Under/(over)finansiert pensjonsmidler Pensjonsmidlene er verdsatt til virkelig verdi, og kan kun benyttes til dekning av forsikrede pensjonsrettigheter. Tall i NOK ENDRING AV PENSJONSMIDLENE Under/(over)finansiert pensjonsmidler IB Total pensjonskostnad Totalt tilskudd fra foretaket, inkl.arb.g.avgift Under/(over)finansiert pensjonsmidler UB NarVik energinett as årsrapport 2010

19 noter til regnskapet spesifikasjon av FiNaNsposter Tall i NOK FINANSINNTEKTER Renteinntekter Annen finansinntekt Sum finansinntekter FINANSKOSTNADER Rentekostnader Rentekostnader rentebærende gjeld Annen finanskostnad Sum finanskostnader Netto finansposter skatt Tall i NOK ÅRETS SKATTEKOSTNAD FORDELER SEG PÅ Betalbar skatt Endring i utsatt skatt Sum skattekostnad BEREGNING AV ÅRETS SKATTEGRUNNLAG Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag OVERSIKT OVER MIDLERTIDIGE FORSKJELLER Driftsmidler Fordringer og lignende Netto pensjonsmidler Regnskapsmessig uopptjent inntekt 1) Sum % utsatt skatt (+) / skattefordel (-) ) Selskapet har ved inntektsfastsettelsen hvert år lagt til grunn at skattemessig periodisering av mer-/mindreinntekt har fulgt regnskapsmessig periodisering, dvs. ingen midlertidig forskjell mellom regnskap og skatt. Prinsippet har vært i samsvar med den behandling Lignings-ABC har skissert, jfr. punkt 9.3 i ABC for 2008/2009. I Lignings-ABC 2009/10 skisseres en endring i periodiseringen slik at det nå legges opp til at det er de utfakturerte inntekter (og ikke inntektsrammen) som skal legges til grunn. Selskapet har således valgt å innarbeide saldo merinntekt inkl. renter pr som midlertidig forskjell med NOK ved ligningen for Endringen var ikke hensyntatt i regnskapet, og utsatt skatt i regnskapet pr er derfor korrigert ved årsregnskapet for Innarbeidelsen får ikke resultatvirkning da dette er en forskyving mellom betalbar skatt og endring utsatt skatt. Betalbar skatt økte med NOK ift offisielt regnskap Totalkapitalen for sammenlignbare tall 2009 er endret ift offisielt regnskap ettersom utsatt skatt (fra NOK ) ble reklassifisert til utsatt skattefordel (til NOK ). NarVik energinett as årsrapport

20 noter til regnskapet Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Tall i NOK regional- distribusjons- gate-/vei- Øvrige maskiner, goodwill tele- tomt andre sum nett nett belysning nettanlegg inv. o.a. rettighet rettigheter Ansk.kost pr Tilgang i året Avgang i året Ansk.kost pr Avskrivninger pr Årets avskrivninger Avskr. på avgang Av-/nedskrivninger pr Bokført verdi pr Avskrivningssats 2,86-4,0 % 2,86-4,0 % 5 % 6,7 % 6,7-20 % 20 % 5 % Ingen 33,3 % - Selskapet hadde ved årsskiftet leaset syv biler, en scooter samt en Alstor terrengbil. Leien kostnadsføres løpende over leasingperioden. Det foreligger ingen avtale om rett til å overta driftsmidlene ved utgangen av leieperioden. Leasingleien var i 2010 kr eks. mva. Ved etableringen av selskapet i 2001 ble ervervet telerettighet verdsatt til 2,61 mnok. Rettigheten avskrives regnskapsmessig lineært f.o.m over 20 år. Verdi av telerettigheten er kr pr Driftslager bestod av kurante reservedeler og materiell til nettanleggene, og var klassifisert som anleggsmiddel. Bokført verdi av driftslageret pr var kr hvilket representerer en økning på kr fra investeringer og salg av Varige driftsmidler siste 5 år Tall i NOK sum invest. salg invest. salg invest. salg invest. salg invest. salg invest. salg Regionalnett Distribusjonsnett Gate-/veibelysning Øvrige nettanlegg Maskiner, inventar, utstyr Tomter Sum NettoVersikt enhet Sekundærstasjoner stk. 6 6 Hovedtrafoer stk Ytelse hovedtrafoer MVA Nettstasjoner stk Nettransformatorer stk Installert trafoytelse kva Luftlinjer HS regionalnett (132 kv) km 28,3 28,3 Luftlinjer HS regionalnett (33 kv) km 6,3 6,3 Jordkabel HS regionalnett (33 kv) km 15,8 15,8 Luftlinjer HS distribusjonsnett (5/11/22 kv) km 188,9 190,9 Jordkabel HS distribusjonsnett (11/22 kv) km 134,1 135,7 Sjøkabler HS Regionalnett (33 kv) km 8,5 8,5 Sjøkabler HS Distribusjonsnett (11/22 kv) km 4,2 4,2 Luftlinjer LS Distribusjonsnett (230/400/1000 V) km 239,4 239,8 Jordkabel LS Distribusjonsnett (230/400/1000 V) km 439,4 430,2 Luftlinjer og jordkabel LS gatelysnett (stipulert) km NarVik energinett as årsrapport 2010