Maner til kamp mot NOx. Vil ha mer torsk ved Grønland Side 6. Gler seg til info-jobben. Sildeeventyr neste år Side 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maner til kamp mot NOx. Vil ha mer torsk ved Grønland Side 6. Gler seg til info-jobben. Sildeeventyr neste år Side 7"

Transkript

1 21. ÅRGANG NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Gler seg til info-jobben Side 5 Maner til kamp mot NOx (Foto: Rolf Vik) Sildeeventyr neste år Side 7 Uvisst om ny struktur blir klar til jul Side 9 Vil ha mer torsk ved Grønland Side 6 Styret i Fiskebåt fatter ikke hva de som styrer dette landet tenker på når de velger å pålegge en konkurranseutsatt fiskeflåte en ny avgift en såkalt NOx-avgift fra 1. januar neste år. Hva konsekvensene vil bli er det ingen som i dag klarer å fatte, men at den vil koste norske fiskere og i hovedsak havfiskeflåten nærmere en halv milliard kroner i 2007, synes nå klart. Ingen andre land gjør noe tilsvarende. Galskapen må stoppes, sier Fiskebåtformann Inge Halstensen som ber om full mobilisering på alle plan for å stoppe NOx-avgiften i fiskeflåten. Norske fiskere står i fare for å måtte blø for mer enn milliarden i avgifter neste år. Side 2 og 3

2 Avgiftene k Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Oddbjørn Skarbøvik E-post: Tlf Mob I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf E-post: Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf E-post: Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy tlf Trykk: E. Natvik Prenteverk Et helt spesielt år Det registreres en voksende kritikk mot den rød-grønne regjeringens kyst- og fiskeripolitikk. Eller rettere sagt mangelen på sådan. Nestorer i fiskerinæringen kan ikke minnes at avstanden mellom næringen og den fiskeripolitiske ledelse noen sinne har vært større. Det kan virke som at Helga Pedersen er mer opptatt av å lytte til noen få utvalgte, fjernt fra den moderne fiskerivirkelighet, enn hun er til å høre hva næringen selv har å si om sin egen og kystens framtid. Det har oppstått et vakuum i fiskeripolitikken som i beste fall har satt næringen et langt skritt tilbake i tid. Andre mener at Helga Pedersens reversering av utviklingen i fiskerinæringen vil få langt mer alvorlige og langvarige skadevirkninger. Det er synd at situasjonen er blitt slik i en tid da behovet er stort for et tett samspill mellom næring og politisk ledelse. Om ikke fiskeriledelsen selv evner å se det uheldige med denne situasjonen, hadde vi ventet at andre i samarbeidsregjeringen hadde våget å ta et oppgjør med en politisk utvikling som vi vet at mange i Stoltenbergfamilien er grunnleggende uenige i. En av de mest sviende kritikkene av Helga Pedersen kom nylig fra tidligere fiskeriminister Peter Angelsen som på en møte i Henningsvær sterkt appellerte til Helga Pedersen om å få fingeren ut og få fart på kysten igjen. SP-eren Angelsen hudflettet ifølge Lofotposten den sittende regjeringen, mens han samtidig skamroste den forrige fiskeristatsråden, Høyres Svein Ludvigsen. - Akkurat nå er regjeringen historisk. Det er nemlig historisk lite denne regjeringen får gjort, sa nestoren, som mente at den midlertidige strukturstoppen omgående måtte oppheves. Fiskeriene har utviklet seg, og bør i økende grad bli oppfattet som næringspolitikk, sa den fordums fighteren for distriktspolitikk. Angelsen påpekte ganske så korrekt - at dagens fiskere har andre krav til inntekt og fritid, slik det er i næringer som fiskeriene konkurrerer med. Lønnsomhet er derfor er et nøkkelord i fiskeridebatten. Havfiskeflåten har kanskje spesiell grunn til å være utilfredse med den fiskeripolitiske hverdagen det siste året. Det er ikke rare forståelsen denne delen av næringen er blitt møtt med i de rød-grønne regjeringskorridorene. Distansen mellom den politiske ledelse og havfiskeflåten er skremmende stor for tiden. Ødeleggende stor vil nok de fleste mene. Men om avstanden til den politiske ledelse er stor, så er samholdet mellom de ulike ledd i fiskerinæringen nå sterkere enn på lenge. Både i diskusjonen om struktur, distriktskvoter og NOx-avgift er det en samlet fiskerinæring som ber fiskeriministeren ta til fornuft og heller strekke ut en forsonende og hjelpende hand, i stedet for bare å egge til flere konfrontasjoner. Historien vil vise at de politiske eksperimentene som denne regjeringen har gitt seg i kast med ikke har vært framtidsrettede. Mens vi ser andre næringer fosse fram har Helga Pedersen klart å parkere norsk fiskerinæring.vi er redd for at det kan bli en dyr pris å betale for at en serie politiske eksperiment. Vi merker oss derfor en stadig skarpere og mer uforsonlig tone fra en fiskerinæring som skriker etter å slippe fri fra den rød-grønne tvangstrøya. Passe Det er ikke utslippene som kommer til å kvele norske fiskere og fiskebåtredere, men avgiftene på slike utslipp. Styret i Fiskebåt er ikke i tvil om at Stoltenberg-regjeringens statsbudsjett for 2007 vil redusere fiskeflåtens konkurransekraft betydelig. Først og fremst skyldes det den særnorske NOx-avgiften, men også utvidelsen av nettolønnsordningen for andre fartøygrupper, vil ramme fiskeflåten hardt. De som har stått fram og hevdet at statsbudsjettet betyr en styrking av fiskerinæringen kan umulig ha skjønt realitetene, mener styret i Fiskebåt som viser til at den nye NOx-avgiften alene vil koste flåten minst 400 millioner kroner ekstra neste år. Mye er fortsatt uklart om hvordan avgiften skal regnes ut og på hvilket grunnlag. Det Fiskebåtledelsen imidlertid vet er at alle medlemsfartøy i forbundet rammes av avgiften, i tillegg til mange større kystfartøy. Styret i Fiskebåt har siden mai fryktet at regjeringen ville innføre NOx-avgiften fra neste år. I forrige styremøte ble det derfor tatt til orde for å etablere et fond som alternativ til avgiften. Fondet vil være et samarbeid mellom alle berørte næringsorganisasjoner, og alle berørte bedrifter kan da velge om de ønsker å betale en avgift til statskassen, eller betale inn til fondet. Fondet skal i sin helhet benyttes til NOx-reduserende tiltak der dette er billigst å gjennomføre. Det vi vet er at tiltak i fiskeflåten og i kystfrakteflåten er langt billigere enn for eksempel på sokkelen. Fondet vil også kunne differensiere avgiften slik at fiskeflåten og fraktefartøy som går langs kysten kan få en lavere avgift, mens oljenæringa kan betale en høyere avgift. Fiskebåt-styret mente dette ville være en langt bedre løsning for å nå miljøforpliktelsene. Styret forutsatte at innbetalingene til fondet ville bli holdt på et akseptabelt nivå, samt at også myndighetene bidro med midler til fondet. Fiskebåt-styret mente også at med så mye uavklart knyttet til gjennom føringen av NOx avgiften, burde saken utsettes til 1. juli Men Stoltenberg-regjeringen har altså valgt å snu det døve øret til havfiskeflåtens og øvrige berørte næringsor- Side 2 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

3 veler norske fiskere rer trolig milliarden Avgiftene kveler fiskeflåten, hevder avdelingsleder Tor Are Vaskinn i Fiskebåtredernes Forbund (Foto: Leif Holand og Tony Hall) ganisasjoners innspill også denne gang. Regjeringen sier at den i utgangspunktet ønsker en NOx-avgift som omfatter alle utslippskilder, men at de av praktiske hensyn, i første omgang, har valgt å innføre avgiften bare på relativt store enheter. Ved å omfatte skip, fiskefartøy, luftfart og dieseldrevet jernbane med framdriftsmaskineri over 750 kw regner regjeringen med at avgiften vil omfatte om lag 55% av NOx-utslippene. Selv om den nye NOx-avgiften er «verstingen», er den bare et av mange sugerør som statskassen har inn i den norske fiskeflåten. Produktavgift, kontrollavgift og strukturavgift representerer hver for seg enorme årlige kostnader for fiskerne. Kontrollavgiften utgjør 21,5 millioner, strukturavgiften 5 millioner og produktavgiften nærmere 340 millioner kroner. I tillegg kommer salgslagsavgifter, eksportavgift, svovelavgift, FOU-avgift, avgift til mattilsynet og årlige gebyrer til radiokontroll og Sjøfartsdirektoratet. - Alle disse avgiftene må fiskeflåten betale, direkte eller indirekte, sier avdelingsleder Tor Are Vaskinn ved Tromsø-avdelingen til Fiskebåtredernes Forbund. Å tallfeste nøyaktig beløp er vanskelig, men de samlede avgiftene som fiskerne må ut med i all hovedsak til statskassen neste år, vil nok ligge rundt milliarden, frykter han. Selv om mange politikere, også innad i den rød-grønne regjeringen, er sterkt skeptiske til å pålegge fiskeflåten en slik drepende avgift, er det så langt ikke noe som tyder på at regjeringen har til hensikt å gjøre om sin NOx-beslutning. Det er imidlertid grunn til å merke seg at fylkeslagene til Senterpartiet både i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har gått sterkt i rette med sin egen regjering. De frykter NOx- avgiften vil ødelegge fiskerinæringen langs store deler av kysten. Ikke bare vil fiskeflåten bli rammet, men også fiskeindustrien og servicenæringene som kanskje vil måtte se at flåten drar utenlands for å lande sine fangster. På den måten unngår de den belastende avgiften som for enkelte vil beløpe seg til mange millioner kroner. Lars Peder Brekk, som er nestleder og leder i Næringskommiteen i Stortinget, uttaler dessuten følgende: «Jeg arbeider derfor fortsatt for at vi skal innføre næringas egen alternative ordning, der det foreslås innbetaling av NOxavgift til en egen fondsordning, med målrettet bruk av disse midlene der de gir størst effekt». Fiskebåtedernes Forbund har aktivisert seg på mange plan i håp om å overtale myndighetene til å utsette innføringen av NOx-avgiften. - Vi jobber nå inn mot hele det politisk spekter, fordi vi innser at det dessverre ikke nytter å gå til vår egen politiske ledelse med næringens problemer, sier Fiskebåt-direktør Audun Maråk. Det gjelder ikke bare i NOxsaken, men også flere andre store og viktige saker som opptar Fiskebåtredernes Forbund - og resten av norsk fiskerinæring både på land og sjø. NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Side 3

4 Skuffet over at Helga Pedersen velger en konfrontasjonslinje Fiskebåt er skuffet over Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Forholdet mellom den fiskeripolitiske ledelsen og en nær sagt samlet norsk fiskerinæring er stormfullt for tiden. Ikke minst er Fiskebåtredernes Forbund bekymret over kursen som fiskeriminister Helga Pedersen har valgt å styre etter. Blant annet gjelder det Fiskeri- og kystdepartementets beslutning om å gjennomføre prøveordningen med distriktskvoter som Fiskebåt er grunnleggende uenig i. I et brev til statsminister Jens Stoltenberg, Næringskomiteen på Stortinget og Fiskeri- og kystdepartementet hevder Fiskebåt at slike ordninger med statlig styring av fiskeleveranser og produksjon ikke hører hjemme i en moderne markedsøkonomi. Distriktskvoteordningen vil neppe gi flere arbeidsplasser i fiskerinæringen. Ordningen vil i stedet skape konflikter på flere plan, og innebære uheldige kvoteomfordelinger mellom fartøyer og regioner, og svekke lønnsomheten til fiskerinæringen totalt sett. Fiskebåtredernes er også svært skuffet over at Fiskeri- og kystdepartementet ikke fulgte rådet om å fjerne plikten til å levere fangstene ferskt. Kravet om at fisken skal leveres fersk vil ekskludere mange fartøyer fra å delta i ordningen, og diskriminere fartøyer som er utrustet for å fryse fangsten. Havfiskeflåten er urolig over at fiskeriminister Helga Pedersen velger en konfrontasjonslinje med fiskerinæringen på flere saksområder. Fiskerinæringen trenger konstruktivt samarbeid fra fiskeripolitiske myndigheter for å kunne møte dagens og morgendagens utfordringer, ikke minst når det gjelder miljøutfordringer og konkurransen i eksport- og arbeidsmarkedet. Det siste fiskerinæringen trenger er et fagdepartement som motarbeider en lønnsom utvikling i næringen, og som bidrar til å høyne konfliktnivået. Fiskebåt mener at flere forhold i distriktskvoteforskriften har et tvilsomt hjemmelsgrunnlag. Dette gjelder blant annet pålegget om å levere fisken fersk, at konvensjonelle fartøyer mellom 15 og 28 meter er inkludert i ordningen, og bruken av loddtrekning. Styret i Fiskebåt besluttet derfor å begjære midlertidig forføyning for namsretten for å få fastslått at departementet mangler hjemmel for deler av forskriften. Saken var oppe til behandling i Oslo Tingrett tirsdag 31. oktober. Dom i saken ventes å falle i løpet av uke 45. Fiskebåtoptimisme i struktursaken -Vi står fortsatt på vårt forslag i Myrvang-utvalget om at kjøpte kvoter skal være tidsubegrenset. Det er ikke riktig at rederi som strukturerer, skal straffes ved at tidsubegrensede kvoterettigheter blir gjort tidsbegrenset sier Fiskebåt-direktør Audun Maråk. Men enkelte redere er fristet av politikernes antydninger om tidsbegrensede kvoter på år, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Disse rederne er lokket av den skattemessige gunstige effekten av tidsbegrensede kvoter. Kjøpte kvoter som er tidsubegrenset, kan ikke avskrives i regnskapene til rederiene. Kvoter som er kjøpt tidsbegrenset kan avskrives. Dette vil gi rederiene en enorm skattekreditt.taperen blir staten, som får et mindre overskudd å skattlegge. - Vi ønsker stabile rammevilkår. Det er derfor ønskelig med en strukturløsning som et bredt politisk flertall kan godta. Vi ønsker ikke at det skal skapes usikkerhet om strukturpolitikken ved skiftende regjeringer, sier Maråk. Han ønsker en bredere politisk plattform for strukturpolitikken enn Soria Moria-erklæringen. Han føler seg sikker på at ordningene med kjøp og salg av fiskekvoter kommer til å fortsette i en eller annen form også i framtida. Bakgrunnen for hans optimisme er at forbundet mener å lese at politikerne som næringen - har modnet i synet på struktursaken. I 2003 stemte AP, SV og SP mot å innføre ordningene med kjøp og salg av fiskekvoter. Mye har skjedd siden da, ikke i minst i konkurransen om arbeidskraften. Maråk håper politikerne følger rådet fra LO, NHO, Fiskarlaget, Fiskebåt og Universitetsmiljøene. -Ingen kan lenger hevde at tidligere strukturpolitikk ikke har legitimitet. At Finansdepartementet langt på vei ser bort fra «flertallets» anbefalinger i Myrvangutvalget, synes Maråk er interessant. Side 4 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

5 (Foto: Fridgeir Walderhaug) Den nye infosjefen: - Gler meg til å tale havfiskeflåten si sak Som nytilsett informasjonsleiar i Fiskebåt gler eg meg til nye oppgåver og mange utfordringar i ei spennande næring. Ei hovudutfordring blir å syte for at fiskeripolitikk generelt og synspunkta til Fiskebåt spesielt får den plass i media og den politiske debatten som næringa fortener. Næringa har etter mi meining verken den politiske prestisje eller den mediedekning ho burde ha, blant anna ut frå talet på arbeidsplassar og eksportverdi. Det at flåten produserer sunn og rein mat i ei tid når marknaden er svært opptatt av matvarehygiene og sunt kosthald burde gi oss gode kort på handa i mange samanhengar. Når det buttar imot er det viktig å ha i mente at vi har ein god bodskap å selje, blant anna: Innhausting av naturressurssar Største eksportnæring utanom oljeindustrien Gode skatteinntekter til kommunar utanom dei store pressområda Sunn mat til folket 5500 arbeidsplassar i havfiskeflåten Ringverknader i lokalsamfunna Fornuftig forvalting av ressursane Akkurat no ser det ut til å bli ein brennheit politisk haust for Fiskebåt, der utfallet i store spørsmål som struktursaka og Nox-avgifta er u- visst. Dessutan blir det ei hektisk tid med viktige kvoteforhandlingar framover. Eg ser fram til å delta i arbeidet med å gjere Fiskebåt-synspunkta kjent i desse og andre viktige saker. Personleg blir det nok ei svært bratt læringskurve for meg i vekene som kjem. Sjølv om eg har vakse opp på Sunnmørskysten og budd med utsikt til fleire mottaksanlegg i nesten heile livet er det mykje eg ikkje kan om fiskerinæringa. Eg er audmjuk i forhold til dette, men har alt opplevd den enorme kunnskapsmengda eg kan trekkje på hos kollegene her i Fiskebåtredernes Forbund og hos medlemmene. Dei første vekene vil eg prioritere arbeidet med nettsidene, fordi dei er ei viktig informasjonskjelde både for medlemmene, for andre aktørar innan fiskeri og for dei som tar avgjerdene i fiskerpolitiske spørsmål. Sidan sidene har lege brakk dei siste månadene er det no viktig å få tilbake «gamle» brukarar og seinare utvikle nettstaden for å rekruttere nye brukarar. Når eg er varmare i stolen kjem nok tida til å sjå på strategiske spørsmål: Kva grep kan gjerast for å sikre at Fiskebåt-synspunkta når betre fram i opinionen og i dei politiske miljøa? Og kva kan gjerast for å utvikle omdømmet til Fiskebåt og havfiskeflåten? I mellomtida ønskjer eg alle lykke til i arbeidet med å sikre næringa gode og rettferdige vilkår! Oddbjørn Skarbøvik NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Side 5

6 - Offshore lokker med ufine metoder Det er ikke bare fiskeflåten som tappes for fagfolk av et offshoremarked i nærmest fri dressur. Tradisjonsrike rederier som Leif Høegh og Bergesen mister også folk. Seniormedarbeidere lokkes til offshore med dobbelt lønn og mye bedre pensjon. - Ufine metoder, tordner ledelsen i Leif Høegh rederi overfor Aftenposten.Vi ser absolutt med økt bekymring på ufine konkurransemetoder om kvalifiserte mannskaper. Vi oppdager at andre prøver å stjele mannskapene våre, sier direktør i Leif Høegh & Co, Olaf Sollie. - Selv medarbeidere som mangler noen år til pensjonsalder får tilbud om dobbelt lønn og høyere pensjon. Det er også snakk om høye overgangssummer for å gå til andre selskaper. Folk vasser ganske enkelt i tilbud sier toppsjef Jan Håkon Pettersen i Bergesen Worldwide Gas til Aftenposten. - Det er stor etterspørsel etter sjøfolk både til sjøs og på land. Årsaken er den store aktiviteten på offshore og riggfronten, sier direktør Arvid Gusland i Norges Rederiforbund. Rederiforbundet og Maritimt Forum har nå startet en rekrutteringskampanje for å skaffe nok kompetente sjøfolk. Viktig med kartleggingstokt etter lodde Selv om loddebestanden i Barentshavet er i fin vekst, regner styret i Fiskebåt ikke med at det blir åpnet for fiske neste år heller. ICES går mot åpning neste år, selv om bestandsgrunnlaget nærmer seg et nivå som gjør et begrenset loddefiske tilrådelig igjen. Derimot ber styret om at det blir gitt tillatelse til et kartleggingsfiske kommende vinter etter noenlunde samme opplegg som i Resultatene fra dette fisket var positive, og bør nå utvides til også å omfatte russisk sone. Dette avhenger av at det blir etablert et godt samarbeidsklima med russiske myndigheter i forbindelse med avtaleforhandlingene i den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Følg med havfiskeflåten på Voksende interesse for norsk torskefiske ved Grønland I år er det bare linebåter som har fått fiske av den norske torskekvoten ved Grønland. (Foto:Vidar G. Furnes) Tiden da torsk kun var å betrakte som «papirfisk» i de årlige kvoteforhandlingene med Grønland, er forbi. Den norske torskekvoten ved Grønland, som i år var på 625 tonn, var overfisket med om lag 100 tonn da fisket ble stengt midt i oktober. Også i fjor ble koten på 600 tonn fullt utnyttet. Utviklingen viser at det i første rekke er blåkveite, uer, torsk og i noe mindre grad kvitkveite som er av interesse i Grønlandsavtalen, noe styret i Fiskebåt ber de norske forhandlerne merke seg foran høstens forhandlinger om neste års kvoter. På grunn av mye ungfisk i torskebestanden ved Grønland, har det kun vært tillatt å fiske torsk med line. Torskefisket fremstår som attraktivt både for line og trål, og i tillegg til norske linebåter har også EU-trålere fisket en god del torsk ved Grønland i år.torsk bør derfor prioriteres høyere i høstens forhandlinger enn hva tilfellet har vært tidligere, samtidig som torskekvoten må kunne fiskes både med line og trål. Linefisket etter blåkveite ved Øst- Grønland har vært heller dårlig i år, og det gjenstår omlag 200 tonn av kvoten. Bare ett linefartøy fisker nå ved Grønland. Problemene har i år, som tidligere, vært store mengder spermhval som beiter langs etter lina. Et fartøy har fisket med garn, noe som ga et bedre resultat. Linefisket etter kvitkveite drives av de samme fartøyene som fisker blåkveite og torsk. Også dette fisket har vært moderat i år. Gruppekvoten er relativt stor og det står igjen mye kvitkveite ved Øst-Grønland. Kvotene ved Vest-Grønland er papirfisk. Trålflåtens fiske etter blåkveite ved Vest-Grønland er fullt utnyttet, men på grunn av middels kvoteutnyttelse fra et par fartøy måtte det en svært aktiv refordelingspraksis til for å sikre at totalkvotene ved Vest-Grønland ble tatt.ved Øst-Grønland er trålfisket mer problematisk. Slik ble det også i år, både på grunn av vanskelige isforhold og fordi enkelte av trålerne ikke fikk klaff. På høsten er det liten interesse for å fiske ved Øst-Grønland noe som fører til at verken lineflåten eller trålflåtens blåkveitekvoter ser ut til å bli maksimalt utnyttet i år. Årets uerkvote i grønlandsk sone er tilnærmet oppfisket når det gjelder bunntrål. De pelagiske uerkvotene som er tildelt gjennom Grønlands- og EU-avtalen, skulle fiskes i grønlandsk sone, men ble tatt internasjonalt. I tillegg er det fisket på en mindre restkvote i grønlandsk sone med ett fartøy. Side 6 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

7 Sildeklondyke neste år Det internasjonale råd for havforsking (ICES) tilrår ein kvote på 1,28 millionar tonn norsk vårgytande sild i Også loddebestanden er i vekst, men den positive bestandsutviklinga gir likevel ikkje grunnlag for eit fiske neste år, meiner havforskarane. Norsk vårgytande sild Norsk vårgytande sild er ein av dei største fiskebestandane i verda, med ein gytebestand på om lag 10,3 millionar tonn. ICES si vurdering er at bestanden har full reproduksjonskapasitet, og at den vert hausta berekraftig. Den sterke 2002-årsklassen dominerer no gytebestanden saman med og 1999-årsklassane, i tillegg er 2004-årsklassen sterk. I 1999 vedtok EU, Noreg, Russland, Island og Færøyane ein forvaltingsplan for NVG-silda, men dei siste åra har desse landa ikkje vorte samde om ein totalkvote. ICES meiner forvaltingsplanen er i tråd med føre-varprinsippet og tilrår at sildebestanden vert forvalta i tråd med den. Det tilseier ein fangst i 2007 på 1,28 millionar tonn. Eit uttak på dette nivået vil gi ein gytebestand på i overkant av 10 millionar tonn i åra som kjem. Venta fangst i 2006 er tonn. Makrell Det vert hausta for mykje makrell i Nordaust-Atlanteren og dermed er ikkje uttaket berekraftig, meiner havforskarane. Offisiell statistikk viser ein fangst på tonn i 2005, men ICES meiner at det er teke ut minst tonn. Dette talet er brukt i vurderinga av bestanden, sjølv om berekningar viser at det er svært sannsynleg at uttaket ligg minst 60 % høgare. Forvaltingsregelen som EU og Noreg er einige om for den nordaustatlantiske makrellen gir ein totalfangst i 2007 mellom og tonn. Eit uttak på dette nivået vil gi ein litt større gytebestand i 2008 enn i ICES tilrår at kvoten partane vert samde om, må dekkje alle områda der det vert fiska nordaustatlantisk makrell. Nordsjømakrellen er framleis på eit lågt nivå, og derfor tilrår ICES særskilde tiltak for å byggje opp att denne delen av bestanden. Totalkvoten i 2006 er tonn. Lodde Reproduksjonsevna til loddebestanden i Barentshavet er framleis redusert. I september 2006 vart den modnande delen av bestanden målt til om lag tonn. Sjølv utan eit fiske, viser utrekningar at ca tonn vil vere att av denne bestandsdelen når gytinga tek til i april I den vedtekne forvaltingsplanen for loddebestanden er partane samde om at det skal vere meir enn 95 % sannsynleg at den modnande delen av bestanden er over tonn. Derfor tilrår ICES at det ikkje bør fiskast lodde i Barentshavet i ICES tilrår heller ikkje fiske på loddebestanden ved Island, Aust-Grønland og Jan Mayen no. Før det kan bli tilrådd eit fiske, må det leggjast fram ny informasjon om storleiken på bestanden, og det må dokumenterast at gytebestanden er på minst tonn i mars Grunnen til dette er at alt tyder på svært dårleg rekruttering til denne bestanden dei siste åra. Kolmule Kolmulebestanden har god reproduksjonsevne, men den vert ikkje hausta berekraftig. Gytebestanden er truleg over føre-var-nivå, og rekrutteringa har vore svært god dei siste ti åra.toktresultat tyder derimot på ein svak 2005-årsklasse. Årleg fangst har vore over 2 millionar tonn sidan 2003, noko som er mykje høgare enn det bestanden tåler. ICES har evaluert forvaltingsplanen som Noreg, EU, Island og Færøyane vedtok i desember 2005 og funne at den ikkje er i tråd med føre-var-prinsippet. Mellom anna konkluderer ICES med at det er høg risiko for at bestanden fell under kritisk nivå ved lav rekruttering. Kolmulefisket føregår berre på nokre få årsklassar. Gytebestanden minkar og er venta å minke enno meir dersom den vedtekne forvaltingsplanen vert følgd. ICES tilrår at totalfangsten av kolmule i 2007 vert mindre enn tonn slik at haustinga kjem under føre-var-nivå. Berekna fangst i 2006 er 2,1 millionar tonn. NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Side 7

8 ShipMed - medisinsk sikkerhet ombord ShipMed er et konsept bestående av flere tjenester innenfor skipsmedisin og gir større sikkerhet for sjøfolk ved sykdom og skader ombord. Konseptet består idag av følgende moduler; ShipMed Logistics Vedlikeholdssystem for medisiner og utstyr, og veileder ved sykdom og skade ombord ShipMed Link Kommunikasjon mellom skip og land og utveksling av medisinske data, EKG, bilder og tekst ShipMed Conferance Telemedisinsk løsning med bruk av videokonferanseutstyr i konsultasjon med lege og spesialister på land ShipMed Hospital Spesifikasjon for innredning av medisinske fasiliteter på skip i henhold til regelverk. Komplett løsning for sykelugar og hospital ihht. flagg og klasse m/samsvarerklæring ShipMed Medi 3 Marine - Sundgata Aalesund - Tlf Faks SLIPPKAPASITET 4000 tonn 100 x 20 m HALLDIMENSJON Lengde 80 m Bredde 50 m Høyde 30 m DOKKAPASITET Lengde 148 m Bredde 25/30 m Dybde 9 m KAIKAPASITET Total kailengde 300 m Dybde hovedkai 8 m Dybde i hop 7 m KRANDEKNING 2 tårnkraner ved dokk/slipp Traverskran i hall SWL 50 t Norges mest spesialiserte og komplette reparasjons- og ombyggingsverksted. Vi setter store ressurser inn på å opprettholde et kvalitetsmessig og effektivt verft med høy ekspertise. Verftet har en stabil og engasjert stab med lang og allsidig erfaring. Anlegget er bygget med tanke på fleksibilitet og rasjonalitet, og har verksteder og lager nær beliggende til kaier, dokk, slipp og hall Raudeberg Tlf Fax Side 8 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

9 Strukturordningen neppe på plass til jul Fiskeridepartementets tidligere uttalte mål om å ha en ny strukturpolitikk på plass innen årsskiftet henger i en tynn tråd. Til Fiskeribladet sier fiskeriminister Helga Pedersen at hun ikke regner med å ha strukturordninger på plass før hun går ut i svangerskapspermisjon 15. november. - Kanskje vi er et godt stykke på vei til før jul, men vi har ikke satt noen deadline på det, uttaler fiskeriministeren til avisen. Dermed går det slik Fiskebåt har fryktet. Et av de viktigste verktøyene for å få til en lønnsom og framtidsrettet fiskeflåte, blir neppe tilgjengelig igjen fra kommende årsskiftet, slik det tidligere har vært gitt klare signaler om. - Vi er i rute med jobben, men må få tid til å snakke med de som har meninger i denne saken, sier Helga Pedersen. Hun tror departementet skal være et godt stykke på veg med dette før jul, men kan ikke garantere at selve systemet er på plass før jul. Fiskeriministeren fastslår at noen av synspunktene som er kommet inn må man bruke tid på. Ikke minst må de juridiske konsekvensene dette vil få sjekkes, sier hun. Trålere blir oljefartøy Tre kjente navn i den norske fiskeflåten hiver trålen på land og bygger om til olje. Reketrålerne «Tenor» og «Bjørkhaug» samt «Kongsfjord» bygges nå om til oljeleiting og skal inn i stallen til Sigurd Rekkedal sitt selskap Marine Management. Båtene skal drive seismisk skyting og være hjelpefartøy for et større seismikkfartøy i Mexicogulfen. (Foto: Eksportutvalget for fisk, Eilif Leren) Færre jobber med fisk Sjømatprisen til Lerøy Lerøy Seafood Group fikk Sjømatprisen 2006 for deres bidrag til en positiv og kreativ utvikling av sjømatprodukter. Bakgrunnen for den årlige prisen er at Eksportutvalget for Fisk og Norsk Sjømatsenter ønsker å hedre en person, firma eller organisasjon som tør å tenke nytt og annerledes i forhold til sjømat. Lerøy Seafood Group fikk prisen for sin ukuelige innovasjonsevne og -vilje over hele sjømatspekteret og over lang tid. Lerøy har utviklet et bredt sortiment av forbrukerpakkede produkter, basert på tradisjonelle, norske fiskeprodukter og med både hverdagsmiddagen og de finere anledninger representert. Sysselsettinga i hvitfiskindustrien i Norge er redusert med hele 45 prosent de siste ti årene. Og verst har det gått ut over industrien i nord. - Finnmark er hardest rammet av nedgangen, forteller forsker Bjørn Inge Bendiksen ved Fiskeriforskning, som har utført undersøkelsen for Fiskeri- og kystdepartementet. Tallene for vårt nordligste fylke viser nemlig at antallet som jobber med hvitfisk, eller fiskeslag som torsk, hyse og sei, er redusert med hele 60 prosent - fra rundt 2200 i 1995 til under 900 sysselsatte i Bendiksen forklarer at en av årsakene til at Finnmark har blitt så hardt rammet er at filetindustrien tradisjonelt har bidratt med mange arbeidsplasser i fylket. Men denne delen av næringa har i lang tid slitt med dårlig lønnsomhet. - Dermed har bedriftene enten vært nødt til å legge ned eller å effektivisere produksjonen og redusere antallet sysselsatte for å henge med i konkurransen. Men Finnmark er ikke den eneste delen av landet som er hardt rammet. Som nummer to på denne lista følger Troms med sine 52 prosent færre sysselsatte de siste ti årene. Også Sogn og Fjordane har opplevd bortimot halvering av antallet som jobber i produksjon av hvitfisk. Men i deler av hvitfiskindustrien er det optimisme og vekst. Råstoffet som leveres av fiskeflåten blir nå i økende grad brukt til andre produkter enn filet. Mye går etter hvert til produksjon av klippfisk og tørrfisk. - Dette er produkter som har hatt høyere lønnsomhet og som krever mindre arbeidsinnsats og færre ansatte enn filet av fersk fisk, forklarer Bendiksen videre. Følg med havfiskeflåten daglig på NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Side 9

10 Et stort område for forretninger Velger du Nordea som din bedrifts finansielle partner, oppnår du tilgang til et stort omfattende nettverk i Norden og Østersjøområdet. Våre eksperter vil hjelpe deg med dine bedriftsplaner og vil dele all sin kunnskap med deg. Vi kjenner de lokale markedene, praksisen og reglene i landene, fordi vi er der - hver dag. Det nordiske området er ikke der, men her. Side 10 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

11 I Nord-Hålogaland budde det ei fager kvende. Ho vart kalla Helga den fagre. Ho var ung og kunnig, og var mykje omtykt hjå allmugen som budde lengst i nord. Ho hadde site langt framme på tinget deira, og vann merksemd hjå trælhovdingen Stolte- Jens i Vika. Då Stolte-Jens fekk setje seg i hovdingstolen etter Mykletingsvalet 2005 år etter Kvite-Krist, sende han bod etter Helga. Jens meinte at dei veidemennene som levde av å fanga fisk, måtte ha einkvan til å halde i styreåra si, og spurde Helga om ho var viljug til det. Det var ho, men ho meinte at styreåra var litt for tung til at ho kunne klara det åleine. Vidar Ulrikson frå Sunnfjord vart spurd om han kunne hjelpe henne. Det ville han, for Vidar var ein trugen og hjelpesam mann som kjende veidemennene godt frå før. Helga måtte ha eit kart å styre etter. Det fekk ho. Det var eit runebrev som vart kalla Soria-Moria- brevet, og som synte vegen som langskipet skulle fara. Ikkje alle var samde i dette. Veidemennene var mange, og dei fleste meinte at anten måtte hærfanget aukast, eller så måtte det bli færre av dei som det skulle delast på. Helga riste på hovudet. Ho heldt Soria-Moria brevet i handa, og det sa klårt og tydeleg at veidemennene SKULLE vera mange, og at det skulle lysa or fleire jordholer langs strendene. Helga likte ikkje at veidemennene skifte sylv seg i mellom for å kunne veide meir hærfang enn dei elles ville ha gjort. I Tromsfylket budde det ein mann som heitte Trygve. Han selde fisk for veidemennene. Når han ikkje gjorde det, var han styrar for eit laug som sparka ei svineblære seg i mellom om sundagane.trygve var ein kunnig mann, og Helga spurde han om han kunne sitja i høgsetet hjå nokre skrivarar som skulle finna ut korleis det Øystein Sandøy er en kjent og kjær spaltist i fiskeripressen. Den munnrappe linefiskeren og hobbyskribenten fører en penn som mange misunner ham både i moderne og mer historisk språkdrakt. Dagens bidrag i Fiskebåtrederen hører unektelig til i den siste kategorien, selv om temaet et hentet fra dagens harde virkelighet Helga den fagre og skrivarane hennar kunne lysa or flest mogeleg jordholer.trygve svara ja til dette, og han og skrivarane tala lenge, men ikkje alltid like vel. Dei vart fort usamde, for ikkje alle skrivarane meinte at jorda var rund. Fleire trudde at dersom ein reiste for langt til havs, ville ein falla utfor kanten, og at det difor var best for alle at alt hærfanget vart veida nær land. Ein måtte stella seg slik at det ikkje var naudsynt å segla langt av garde, og slik kunne ein og få slutt på at pengebuene ga sylv til dei som ville ha meir av hærfanget. Dei som meinte dette vart kalla firarflokken. Det var Bente frå Åsjord, Wenche Pedersdotter, Hilde Johnsdotter frå Raudåsen og Geir frå Kautokeino. Dei andre i flokken brukte mykje tid på å fortelje dei at jorda var rund, og at ein ikkje trong vera redd for å segle utfor kanten, men det ville dei ikkje høyre på. Dei ville heller dele hærfanget annleis enn det veidemennene var blitt samde om, og vart arge då dei fekk bod frå Helga at det fekk dei ikkje gjera. Langt framme i same flokken sat og Jan Skjervaskrivar frå Nidaros og Audun frå Geiranger. Dei riste mykje på hovudet, og sa at no måtte veidemennene få ro til å gjera det dei skulle. Det ville verta vanskeleg å fanga fisk når styrarane heile tida rita nye kart som ein skulle segle etter. Langskipa ville berre verte liggjande for ver og vind når dei som heldt i styreåra ikkje kunne einast om kva veg ein skulle fara. Dei meinte at dersom veidemennene fekk hente hærfanget heim i fred og ro; og dei som sende det vidare til Gardarike og andre land fekk godt med sylv for det, så ville det både bli lys i fleire jordholer, og lyset ville vera sterkt og godt. Hvis ikkje, så ville mennene om bord i langskipa berre finna seg noko anna å gjera. Mange ville då heller byrje som trælar hos dei som pumpa tjøre og illelukt opp or havbotnen. Det fekk dei attpå sylv av Stolte-Jens for å gjera. Sogeskrivaren veit ikkje korleis dette vil ende. Måtte Odin og Tor gjera det slik at Helga den fagre gjev øyre til veidemennene og lauga deira, fyrst og fremst veidemannfelaget og langskipseigarlauget. Stolte-Jens fekk mykje hogg avdi han ikkje lydde nøye nok til trælfelaget og hovdinglauget då han skulle finna sylv til dei som vart sjuke og veike av tunge dagar i trældomen. Skalden Øystein Ormstunge vonar at han ikkje gjer same feilen ein gong til: Løn for strev gjev lys i hole, livet letnast langs med landet. Midgardsormen ligg på lur, lause lovnader gjer børa tung å lyfte, ryggen lutest. Sist og best vil Loke le. Måtte vike for militærøvelse Det er ikke bare i russisk sone i Barentshavet at norske fiskere fra tid til annen blir overrasket av militærøvelser. 12. september ble to av Fiskebåt sine medlemsfartøy beordret til å forlate fiskefeltet ved Myken/Træna i forbindelse med en sjømilitær skyteøvelse. Båtene lå i svært godt fiskeri, da de måtte forlate feltet på grunn av en øvelse som de ikke på forhånd var kjent med.. Det skal ha blitt opplyst at øvelsen var varslet til fiskeriorganisasjoner, men Fiskebåtredernes Forbund kan ikke se å ha mottatt noe slikt varsel. Det skal også være opplyst at varsling ble gjort i lokale aviser. Dette mener Fiskebåt ikke er tilstrekkelig fordi den havgående fiskeflåten, og deler av kystflåten, opererer langs hele norskekysten, og ikke er i posisjon til å lese aviser for å orientere seg om eventuelle øvelser. Fiskebåtredernes Forbund viser til at mangelfulle varslinger av sjømilitære øvelser over en årrekke har vært et betydelig problem for utøvelsen av norsk fiske i russisk sone.vi har derfor en rekke ganger tatt opp denne problemstillingen med ulike offentlige instanser. Forbundet legger til grunn at vi i Norge skal ha et bedre varslingssystem enn det vi opplever i russisk sone, ikke minst handler dette om at det må varsles på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at fartøyene kan planlegge sin fiskeriaktivitet deretter. Fiskebåt er også opptatt av at varslene er så tilgjengelig som mulig, og at øvelser planlegges og gjennomføres på en måte som skaper minst mulig forstyrrelser for den økonomiske aktiviteten. Fiskebåtredernes Forbund har i et brev til Sjøforsvaret orientert om at forbundet har et godt kommunikasjonssystem ut mot organisasjonens medlemsfartøyer. Organisasjonen stiller seg til disposisjon for å bidra med formidling av tidlige varsler om sjømilitære øvelser utover de «normale» kanaler som slike øvelser bør varsles gjennom. NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Side 11

12 B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund Side 12 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com SIGNES VOTTAR Lusevottar med konststrikka kant, middels damestorleik. Strikkinga kan varierast på mange måtar. I denne oppskrifta er det strikka kile til tommelen for å få god passform. Mønsteret er i

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016.

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/5212-3 16.12.15 Forskrift om regulering av fiske etter kolmule for 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer