SAK NR RESSURSGRUNNLAGET FOR FORSKNING I SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR RESSURSGRUNNLAGET FOR FORSKNING I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Det vises til styrets vedtak i sak hvor det er nedfelt målsetting om å øke forskningsaktiviteten i foretaket. For å oppnå dette ble det vedtatt at det skal etableres en 3-årig opptrappingsplan for forskning, og at arbeidet skal starte i Styret vedtar administrerende direktørs forslag til plan for å styrke forskning slik det framgår av saksframlegget. Forskning styrkes ved å øke basisrammen med 2 mill kr pr år i 3 årsperioden Endelig fastsetting av budsjettrammen for 2014 gjøres i forbindelse med styrets behandling av foretakets driftsbudsjett for Styret ber om at det på møtet i mars 2014 blir lagt fram forslag til faglige områder for egeninitiert klinisk forskning, og at omfanget og kostnadsrammen for denne forskningen sammen med den 3-årige opptrappingsplanen legges inn som en del av Økonomisk langstidsplan for Brumunddal, 21. oktober Morten Lang-Ree administrerende direktør Saksbehandler: fagdirektør Toril Kolås direktør Virksomhetsstyring og økonomi Torgeir Strøm

2 SAKSFREMSTILLING SAK NR RESSURSGRUNNLAGET FOR FORSKNING I SYKEHUSET INNLANDET Bakgrunn Forskning er en av sykehusets lovpålagte oppgaver, jfr. Spesialisthelsetjenestelovens 3-8 og helseforetaksloven 1 og 2. Det skal tilrettelegges for ulike typer medisinsk og helsefaglig forskning i alle helseforetak. Styret i Sykehuset Innlandet (SI) vedtok 21. juni 2012 SI sin forskningsstrategi for Forskningsstrategien skal legges til grunn ved utlysning og tildeling av forskningsmidler, disponering av andre ressurser og ved utpeking av satsningsområder. Den brukes som grunnlag for planlegging og organisering av forskning på et overordnet nivå og for evaluering av forskningsinnsatsen i foretaket. I Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2013 står det at det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, samt stimulere til internasjonalt samarbeid og publikasjoner i ledende tidsskrifter. Derfor er det i oppdragsdokumentet for 2013 til de regionale helseforetakene beskrevet som ønskelig at minst 40 % av publikasjonene skal ha internasjonalt medforfatterskap og at minst 20 % av forskningen skal være publisert i de mest prestisjetunge og ledende tidsskriftene. Helse Sør-Øst (HSØ) har i kommende planperiode satt som mål at 5 % av driftsbudsjettet for foretaksgruppen som helhet skal brukes til forskning innen 10 år. Det er stor diskrepans mellom målsetting fra HSØ og budsjettert nivå for forskning i SI. I økonomisk langtidsplan som ble behandlet i styresak fattet styret enstemmige vedtak i punkt 5: Sykehuset Innlandet vil følge opp HSØ sin forskningsstrategi og oppdragsdokumentets intensjon om å bruke 1 % av driftsbudsjettet til forskning. Foretaket har som intensjon å implementere dette gjennom trinnvis økning til 1 % i løpet av planperioden Forskningsenheten har i henhold til den vedtatte Forskningsstrategien ansvar for medisinsk forskning, akademisk undervisning og forskningsbasert innovasjon. Budsjettet til forskningsavdelingen i 2013 er 32 mill. kr. som fordeler seg med om lag 50% til drift av avdelingen og 50% til SI-stipend. I tillegg ble det i styresak overført 10 mill. kr. til SI-stipend. Dette er et engangsbeløp som kan tas ut over 4 år. Forpliktelser for pågående prosjekter er for 2014 beregnet til ca 18 mill. kr. Det har i 2013 vært fokus på ressursgrunnlaget for forskning i styret. Det vises til styrevedtak som ble styrebehandlet 27.juni: 1. Som et ledd i styrets ønske om økt kvalitetsfokus i foretaket, bes adm. dir. om årlig å legge fram forslag til faglige områder for egeninitiert klinisk forskning Side 2 av 7

3 2. Forslaget skal legges fram i styrets maimøte slik at omfang og kostnadsrammen kan fastsettes og legges inn i påfølgende årsbudsjett samt gi god tid til intern utlysning. 3. Forskningen skal gi styret informasjon om faglig kvalitet på utvalgte områder i Sykehuset Innlandet relatert til nasjonale og internasjonale standarder. 4. Styret ønsker med dette også å stimulere til økt forskningsaktivitet i foretaket og at dette inngår i en treårig opptrappingsplan for området i tråd med eiers ambisjoner og brukes til kontinuerlig kvalitetsforbedringer i foretaket. 5. For å komme i gang med denne nye satsningen fra 2014, må arbeidet med å bygge opp nødvendig forskningstøtte i helseforetaket starte allerede i år. Adm. dir. bes komme tilbake til styret i oktobermøte med en plan og kostnadsramme for dette. Vedtakspunktene 1-3 kommer adm. direktør tilbake til i egen styresak våren Saksframstilling SI har hatt en ekspansiv utvikling av forskningsaktivitet de siste årene (se blå linje i figur 1). Forskningsaktiviteten i heleforetakene måles blant annet i antall godkjente publikasjonspoeng, og beregnes ut fra publikasjoner og doktorgrader utgått fra helseforetaket. SI sin årlige budsjettramme fra HSØ beregnes blant annet på bakgrunn av forskningsaktivitet og publikasjonspoeng. En kostnadskomponent blir beregnet med en økt bevilgning på kr ,- per gjennomsnittlig godkjente publikasjonspoeng siste tre år. I 2013 tilsvarte 44 publikasjonspoeng en bevilgning på kr. 22 mill ekstra til SI. Hvis forskningsaktiviteten fortsetter å øke vil dette gi en økt bevilging på kr. 33 mill i 2014 stipulert med den gamle beregningsmodellen. Utviklingen av antall publikasjonspoeng baserer seg både på antall publikasjoner per forsker og antall ansatte som er involvert i forskning. En fortsatt økning i publikasjonspoeng vil være avhengig av både økt rekruttering av forskningsinteresserte medarbeidere og økte budsjettrammer til forskning slik at flere kan forske. Side 3 av 7

4 Figur 1. Den blå linjen viser utviklingen av antall godkjente publikasjonspoeng, basert på publikasjoner og doktorgrader utgått fra SI, i perioden fra 2007 til De røde sirklene viser hvilke resultater som ligger til grunn for beregning av kostnadskomponent til forskning fra HSØ. Aktivitet og rammevilkår for forskningen i SI pr. dags dato: SI er i ferd med å tape i konkurransen om forskningsmidler med de forskningssterke miljøene som Oslo universitetssykehus (OUS) hvor ressursbruken til forskning er ca 25 ganger høyere enn hos oss vi (kfr NIFU rapport 2013, tabell V2.1). Den nye beregningsmodellen (presentert i år) for tilbakeføring av midler til HFene favoriserer de forskningssterke miljøene. I 2014, vil derfor SI få relativt mindre pengeoverføring fra HSØ enn med tidligere utregningsmodell. Gapet til OUS vil øke. SI er landets 4. største helseforetak, og til tross for det klassifiseres SI som forskningssvakt. Til sammenligning bruker et lite sykehus som eks Diakonhjemmet i Oslo betydelig mer av sin brutto omsetning til forskning (ca. 3.8 %, kfr NIFU rapporten) og ansees som forskningssterkt. SI opplever nå konkrete eksempler på hva mangel på forskning betyr for avdelinger og divisjoner i Sykehuset Innlandet: - Patologisk avdeling, divisjon Medisinsk Service får ikke status som utdanningsinstitusjon fra Helsedirektoratet. Avdelingen har problemer med å få rekruttert spesialister. - SI Gjøvik er i ferd med å miste sitt viktigste innovative elektroniske forskningsmiljø. Dette hadde vi regnet med skulle utvikle seg til et nytt kjernekompetanse miljø, men nå har 3 stipendiater (den 4 på gang) og gruppens leder har fått stillinger ved OUS og andre forskningssterke sykehus i Oslo. Dette forskningsmiljøet er derfor ikke lenger i SI. Dette er et tap for fagmiljøet på SI Gjøvik og stopper det pågående arbeidet med en professor kombinasjonsstilling i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik. Økte bevilgninger til forskning i SI kan føre til: Bedre sikkerhet ved diagnostikk, behandling, rehabilitering til pleie og omsorg. Midlertidig forskningsrelaterte engasjementer for støttepersonalet kan utlyses som faste stillinger og bli mer attraktive. En kan få utvidet fart på samarbeidet med høgskolene og få opprettet og utlyst kombinasjonsstillinger (professorater) som vil bygge opp forskningsmiljøene og ta seg av undervisningen. Økt bevilgning til forskning er en investering som vil gi både faglig og økonomisk avkastning. Økonomisk i form av økt antall publiseringspoeng og dermed økt grunnbevilgning fra HSØ, samt at kompetansen i SI øker, slik at våre forskere også kan nå opp i konkurransen om eksterne forskningsmidler (HSØ, forskningsrådet, EU m. m). Ressursgrunnlaget til forskning I 2012 fikk SI godkjent 6,25 doktorgrader. Av dette fikk en godkjent 6 doktorgrader som SI fullfinansierte, pluss 0,25 doktorgrad hvor SI finansierte 25 % av doktorgradsløpet og OUS finansierte 75 % (OUS fikk da godkjent 0,75 doktorgrad av denne). Helseforetakene får 3 publikasjonspoeng per godkjente doktorgrad (før 2010 fikk en 5 publikasjonspoeng per doktorgrad). Helseforetakene får også publikasjonspoeng for artikler. Disse blir beregnet ut fra andel forfattere fra SI, nivå på tidsskrift, utenlandsk medforfatterskap med mer. SI har de senere år fått i gjennomsnitt 0,42 publikasjonspoeng per artikkel. Side 4 av 7

5 Publikasjonspoengene blir blant annet brukt til å beregne forskningsaktiviteten i helseforetakene. De regionale helseforetakene får en viss sum fra Helse- og omsorgsdepartementet ut fra antall publikasjonspoeng. Alle disse midlene, pluss en sum fra HSØ sentralt går inn i et forskningsfond i HSØ. Alle ansatte i helseforetakene kan søke om midler herfra innen den årlige fristen. I tillegg har HSØ valgt å bruke gjennomsnittet av publikasjonspoengene de siste tre år til beregning av helseforetakenes basisbevilgning. Beregningen av basisbevilgningen er en del av kostnadskomponenten, der helseforetakene skal få midler beregnet gjennom hvilke kostnader en har. Hovedkostnaden til sykehusene er pasientbehandling, og pasientbehandling ligger derfor til grunn for hoveddelen av kostnadsberegningen. Men også gjennomsnittet av publikasjonspoeng siste tre år spiller inn. Tanken som ligger til grunn er utligning av merkostnadene som helseforetakene har i forbindelse med forskning. Hvert publikasjonspoeng utgjør her omkring ,- som SI får fra HSØ. Økonomisk gir en doktorgrad ca 1,5 millioner kroner (3 publikasjonspoeng) til SI. Hver godkjente vitenskapelige artikkel gir i gjennomsnitt 0,42 publikasjonspoeng, dvs. ca kroner til SI. HSØ har over lengre tid arbeidet med en modell som fordeler inntektsrammene mellom helseforetakene i regionen. Den nye inntektsmodellen er omtalt i SI styresak nr ØLP behandlet av styre 30. mai. Inntektsmodellen fordeler basisramme til helseforetakene/ sykehusområdene på grunnlag av objektive kriterier som reflekterer befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og tar samtidig hensyn til at helseforetakene/ sykehusområdene har ulik kostnadsstruktur. Den nye bergningsmodellen gir mindre økonomisk uttelling til de forskningssvake helseforetakene og favoriserer de forskningssterke. Selv om forskningsaktiviteten i SI øker, stiger forskningsaktiviteten i OUS relativt mer. For inneværende ble basisrammen til forskning i SI vesentlig redusert fra HSØ sin side. Det er risiko for at SI får mindre økonomisk uttelling for forskning dersom forskning ikke stimuleres i de kommende årene. I HSØ styresak angående planforutsetningene for økonomisk langtidsplan har styret i HSØ i vedtakets punkt 6 vedtatt at det skal arbeides videre med kostnadskomponenten i inntektsmodellen med hensyn til hvordan forskning kompenseres. SI er muntlig orientert om at dette arbeidet planlegges gjennomført høsten 2013 slik at rammene til SI i ØLP blir beregnet med den justerte modellen. Det legges opp til egen styresak ang dette i HSØ i januar/februar Utviklingen av antall publikasjonspoeng er inne i en positiv trend for SI. Samtidig reduseres tilskuddet til forskning fra HSØ til SI i den nye inntektsmodellen. Dette gjør at det er vanskelig å foreslå en robust fordelingsmodell over tid for hvordan forskningen skal kompenseres i SI på nåværende tidspunkt. Ressursgrunnlaget for forskningen i SI har utelukkende vært basisramme finansiert så langt. Dette gir stabile tildelinger over tid og det kan budsjetteres med faste stillinger og etableres stabile støttefunksjoner for forskningsmiljøene som ikke er avhengig av prosjektmidler. Administrasjonen har vurdert ulike modeller for finansieringen av forskningsaktiviteten i SI. Nedenfor følger en tabell som viser ulike modeller hvor finansieringen av forskningen baseres utelukkende på antall genererte publikasjonspoeng. Side 5 av 7

6 Fire regnealternativer tildeling på bakgrunn av antall publikasjoner (i mill kr) Modell 1 Alt 1A Alt 1B (Nivå 2013/2012) Nivå 2013/ (Nivå 2013 minus nivå 2012) Modell 1 Sett i forhold til år (2012) 0,76 17,24 Modell 2 Alt 2A Alt 2B Nivå 2013/ Snitt Nivå 2013 minus nivå 2011 Modell 2 Sett i forhold til siste tre foregående år ( ) 1,48 31,39 I beregningene forutsettes det samme utvikling i antall publikasjonspoeng i 2013 som gjennomsnittet av 2011 og Dette gir 100 publikasjonspoeng i Modell 1 - Publikasjonspoeng sett i forhold til Alt 1 A - Har tatt (antall publikasjonspoeng i 2013/ delt på antall i 2012)*0,5 mill. kr. Dette gir 0,7 mill. kr. Alt 1B - Har tatt (antall publikasjonspoeng i 2013 minus antall i 2012)*0,5 mill. kr. Dette gir 17 mill. kr. Modell 2 - Publikasjonspoeng 2013 sett i forhold til siste 3 år. Alt 2A - Har tatt (antall publikasjonspoeng i 2013/ delt på snittet for )* 0,5 mill. kr. Dette gir 1,5 mill. kr. Alt 2B - Har tatt (antall publikasjonspoeng i 2013 minus differanse mellom 2013 og 2011)*0,5 mill. kr. Dette gir 32 mill. kr. Som det framgår av beregningene vil slike beregningsmodeller variere mye med hvilket år som velges som utgangspunkt for beregningen. Disse er derfor vurdert som ustabile. Ut fra en helhetlig vurdering for SI foreslås det at det benyttes en modell som baserer seg på en gradvis økning i basisrammen på 2 mill kr pr år. Dette er en stabil modell som er forutsigbar og lett å planlegg ut fra for forskningsavdelingen. Det foreslås også at forskningen skjermes for økonomiske reduksjoner det nærmeste året ved at basisrammen på 32 mill. kr. opprettholdes på nåværende nivå og i tillegg indeksreguleres som resten av budsjettet. Plan for oppbygningen i 2014 I 2014 har forskningsavdelingen flere satsningsområder: Styrke kompetansen innen IKT, epidemiologi og statistikk Forskningsavdelingen fortsetter med å bygge opp kompetansen sentralt i foretaket innen områdene IKT, epidemiologi og statistikk som skal være spesielt aktive medarbeidere i registrering av eksisterende pasientregistre i avdelingene, utvikling av pasientregistre og uthenting og formidling av data. I dag finnes flere pasientregistre på avdelingsnivå som ikke er registrert og kvalitetssikret. Registrene trenger kontinuerlig kvalitetsforbedring for å anvendes i kvalitetsforbedrende arbeid og til forskning. De er datakilde til kvalitetssikring av pasientbehandlingen og kliniske forskningsprosjekter og vil stimulere til økt forskningsaktivitet. Oppbygging av strukturerte databaser for kvalitetsregistrering og forskning vil skyte fart med styrking av kompetanse innen IKT, epidemiologi og statistikk. Side 6 av 7

7 Ansette høykvalifiserte akademikere i vitenskapelige stillinger Formål: o styrke undervisning, veiledning og forskningskompetansen i divisjonene o styrke samarbeid og forskningsaktivitet opp mot universitet og høyskoler Arbeidet med å knytte professorater/amanuensis stillinger til divisjonene i samarbeid med UiO er iverksatt og fortsetter i Samarbeidet med Høyskolene utvides. Forskningsavdelingen er i gang med å etablere professorater i kombinasjonsstillinger med alle høyskolene i Innlandet. Disse vil bygge opp et samarbeid bl. a omkring idrettsmedisin, innaktivitet og overvekt spesielt hos unge. Professoratene vil utgjøre kjerner i oppbygging av forskningsaktiviteter, fagutvikling og veiledning i de respektive divisjonene og samarbeide tett med IT-kompetanse epidemiolog/statistikker. Omfanget av den akademiske undervisningen vil øke og være et stimuleringstiltak for å få skrevet og sendt flere publikasjoner til poeng givende tidsskrifter. Antall søknader om forskningsmidler vil øke. På sikt vil dette styrke kompetansen, bedre diagnostikk, behandling, opptrening, pleie og omsorg, minske lekkasje av pasienter og høykvalifisert arbeidskraft til universitetssykehusene som omgir Innlandet. Stimulere innovasjonen i SI Starte arbeidet med å bygge opp systemer for registrering og håndtering av innovasjonssøknader. Midler må avsettes til å styrke personalsiden og til økonomisk støtte for innovatører. Prioritering av forskningsdager/kongresser i SI Etablere Fag og Forskningsdagene og Innlandskongressen som prioriterte fagdager i Innlandet i samarbeid med høyskolene og kommunehelsetjenesten. Dette er faglige presentasjonsfora og årlig felles kongress for kjernekompetansemiljøer i SI. Dette vil kreve planlegging, organisering og engasjement i alle ledelsesledd i tett samarbeid med forskningsaktiviteten i divisjonene. Alle fagrådledere og representanter fra kommunehelsetjenesten vil bli invitert sammen med høyskolene for å planlegge neste års kongress. Administrerende direktørs vurdering I 2012 fikk SI totalt 65,8 publikasjonspoeng (47,0 publikasjonspoeng for artikler og 18,75 publikasjonspoeng for doktorgrader). Dette utgjør et grunnlag tilsvarende 32,9 mill kr til SI. Merk at beregningen fra HSØ gjøres ut fra gjennomsnitt siste 3 år og blir derfor noe lavere i praksis i år pga færre publikasjonspoeng i 2010 og Administrerende direktør ønsker å styrke forskningsaktiviteten i SI. Det er vurdert ulike modeller, og en har kommet fram til at dette skjer best ved at avdelingen gis en gradvis økning i basisrammen. Det foreslås at dette gjøres ved å tilføre forskningen 2 mill kr hvert år i økt basisramme den nærmeste 3-års perioden. Side 7 av 7