3. Mindemyren - et område i endring s Organisering, fremdrift og medvirkning s Ambisjoner - hva vi vil med Mindemyren s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3. Mindemyren - et område i endring s. 9. 6. Organisering, fremdrift og medvirkning s. 15. 8. Ambisjoner - hva vi vil med Mindemyren s."

Transkript

1 1

2 2

3 INNHOLD: 1. Bakgrunn s Næringspolitikk s Klima- og energiperspektiv s Arbeidsområdet for planen s Mindemyren - et område i endring s Planstatus s Planoppgaven s Områderegulering s Sentrale planoppgaver s Planprogram s Parallellitet s Rekkefølgebestemmelser s Organisering, fremdrift og medvirkning s Gjennomføring av transformasjonsprosessen s Ambisjoner - hva vi vil med Mindemyren s "Varemerke" s Tilgjengelighet via varierte transportmidler s Kvaliteter i byrom - intern kommunikasjon/ ferdsel/ Tverrforbindelser s Bystruktur/ bebyggelsesstruktur s Komplementære funksjoner - mangfold s Energibruk/ miljøprofil s Parkeringsnormer s Omstillingsevne s Tidlig transformasjon s Regulering av sentral infrastruktur s Drifts- og vedlikeholdssystem s. 21 3

4 9. Utredningsbehov s Forurensning s Energiforbruk og energiløsninger s Transportbehov og parkeringsnormer s Kulturminner og kulturmiljø s Naturens mangfold (dyre- og planteliv) s Bystruktur/ bebyggelsesstruktur s Landskap s Overvann og åpning av vassdrag s Tilgjengelighet til uteområder, gang og sykkelveier s Barn- og unges oppvekstvilkår s Risiko- og sårbarhetsanalyse s Næringslivsutvikling s Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvaliteter s Kriminalitetsforebygging s Forebyggende helseperspektiv s Risiko ved havstigning s Tema nevnt i forskrift for konsekvensutredninger som ikke s. 24 er relevant VEDLEGG: Hovedgrep, fire parallelle oppdrag s. 25 Fire parallelle oppdrag med mulighetsstudier er levert våren 2009 av arkitektkontorene Vaardal - Lunde i samarbeid med Metropolitan workshop, Fuggibaggi design og Studio Engleback Dark Asplan Viak CUBUS 4

5 Forord Kommuneplanens arealdel for viser til at området fra Solheimsviken til Fjøsanger (Næringskorridoren) har et betydelig potensial for fortetting. Næringsområdet Mindemyren, fra Fabrikkgaten i nord til Kristianborgvannet i sør, er på om lag 500 mål. Området inneholder i dag store arealkrevende virksomheter basert på biltilgjengelighet. Den sentrumsnære beliggenheten og nærheten til bybanen vil gjøre Mindemyren til et attraktivt område for arbeidsplassintensive virksomheter og publikumsrettede funksjoner. De mange og til dels svært gamle reguleringsplanene på Mindemyren gir ikke de rammebetingelsene som området trenger for å kunne fortettes i tråd med intensjonene i kommuneplanen. Et overordnet plangrep vil gi en mer forutsigbar utvikling og gjøre det lettere å utarbeide detaljreguleringsplaner som tar hensyn til de overordnete kvalitetene i området. Det skal derfor utarbeides områdereguleringsplan. Fire parallelle oppdrag levert våren 2009 har gitt mange ideer og skisser til ulike utviklingsmuligheter for området. Illustrasjoner og ideer fra de fire mulighetsstudiene er benyttet i planprogrammet som presenteres her. Planprogrammet er første fase i planarbeidet for Mindemyren. Hensikten med planprogrammet er å avklare rammer og premisser for planarbeidet og å klargjøre ambisjonene for utvikling av planområdet. Planprogrammet skal også avklare hvilke tema som skal konsekvensutredes. Den 16.mai 2010 ble forslag til planprogram lagt ut til høring. Planprogrammet er justert på noen punkter etter høringsrunden. Den viktigste endringen fra forrige utgave er gjort i framdriftsplan på side 15. 5

6 Bakgrunn Kommuneplanens arealdel for viser til at området fra Solheimsviken til Fjøsanger (Næringskorridoren) har et betydelig potensial for fortetting. Solheimsviken Næringspark, Marineholmen og Krohnstadparken er ferdig planlagte og til dels utbygde områder for kunnskapsbaserte næringer. Næringsområdet Mindemyren, fra Fabrikkgaten i nord til Kristianborgvatnet i sør, mangler et helhetlig grep for fortettingen. Mindemyren består i dag av ca m2 bygningsareal, ca arbeidsplasser og et grunnareal på ca.500 mål. Næringsområdet inneholder i hovedsak større lagerbedrifter og bedrifter som krever god biltilgjengelighet. Området har generelt dårlig arealutnyttelse. Utbyggingspotensialet for området anslås til totalt m2 bygningsareal og arbeidsplasser. Området ligger nær sentrum, bybane, hovedveiforbindelser og boligområder, og egner seg for høy utnyttingsgrad, arbeidsplassintensiv virksomhet og publikumsattraktive funksjoner. Utfordringen er å utvikle et attraktivt og fremtidsrettet område og å gi rammebetingelser som gjør at de private investeringene i området kan gjennomføres innenfor en rimelig tidshorisont. Mindemyrens fortrinn: Store, sentrumsnære arealer Lett atkomst til fots, med sykkel, bil og bybane Mulig knutepunkt for bybanenett i Bergen Egnet for høy utnyttingsgrad Omgitt av boligområder, lokalsenter, høyskole, grøntområder og vann Potensial for å utvikle et mangfoldig og tett byområde i samspill med omgivelsene 6

7 Næringspolitikk Av planprogrammet for kommuneplanens arealdel for framgår: " Bergen ønsker å styrke sin posisjon som en attraktiv by for kompetanseintensiv og forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). Disse næringene har ofte et ønske om å lokalisere seg nær sentrum. Sentralt i Bergen er det betydelige områder som kan bidra til vekst i nye arbeidsplasser. De tre videreutviklingsområdene Næringskorridoren, Midtun og Laksevåg er på til sammen 1500 da. Avklaringer for videre utvikling av disse områdene vil bli prioritert. " Det er et stort behov for næringsarealer i bergensområdet. Business Region Bergen har i samarbeid med Bergen kommune, omegnskommunene og Hordaland fylkeskommune, satt fokus på den totale dekningen av næringsarealer i hele bergensregionen. I første omgang er det foretatt en kartlegging av disse arealene. Neste fase blir å utvikle felles og kommunevise strategier for arealutvikling. Bedre utnytting av næringsarealene på Mindemyren er en viktig langsiktig strategi for å dekke etterspørselen etter næringsarealer. Solheimsvannet Illustrasjon: Dark arkitekter Klima- og energiperspektiv Målsettinger om redusert klimagassutslipp og lavere energibruk ligger til grunn for retningslinjene i kommuneplanens arealdel om redusert byspredning, økt satsing på fortetting av allerede utbygde områder og utvikling av gode kollektivløsninger. I planprogrammet for rulleringen av kommuneplanen for perioden , ligger disse forutsetningene fast. Gjennom prosjektet "Framtidens byer" og byrådssak 1314/09 "Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune 2009" konkretiserer Bergen kommune sine målsettinger på dette feltet. Mindemyren er et stort område, som ferdig utviklet vil kunne gi resultater som monner innen klima- og energifeltet. Arbeidsreiser for mennesker med bybane, sykkel, buss eller til fots, høy utnyttingsgrad, miljøvennlige energikilder, en ambisjon om energisparende byggemåter og tilrettelagte grønne strukturer bidrar til dette. Boliger v/solheimsvannet Illustrasjon: Vaardal-Lunde/ Metropolitan Workshop 7

8 Arbeidsområdet for planen Arbeidsområdet for planen er avgrenset av Fjøsangerveien i vestlig retning, boligbebyggelse og Wergeland lokalsenter i østlig retning, Fabrikkgaten i nord og Kristianborgvatnet i sør. I planprogrammet er grenselinjen for arbeidsområdet utvidet noe for å få med gode kommunikasjoner til de tilliggende områdene. I det endelige plankartet vil plangrensen bli justert. 8

9 Mindemyren - et område i endring Mindemyren er et næringsområde i endring fra lager og industri til kontor og service. Flere nye kontorbygg med servicefunksjoner på gateplan er ferdigstilt i løpet av de par siste årene og nye er under planlegging. Det er meldt oppstart av reguleringsplaner i søndre del av området, mot Wergeland lokalsenter og mellom Solheimsvannet og Inndalsveien. Flere av de større aktørene i området vurderer andre lokaliseringer. Dette gjelder særlig arealkrevende virksomheter. Andre grunneiere ønsker å videreutvikle sine eiendommer. Illustrasjonsfoto: Bybanekontoret Bybanen i Inndalsveien åpner i juni 2010 og gir adkomst til Mindemyren fra bybanestoppene Kronstad, Brann stadion og Wergeland. Noen gode, etablerte gangveier inn til området finnes. Andre bør etableres eller videreutvikles. Det er igangsatt en arealanalyse med sikte på å utbedre gangforbindelsene fra alle bybanestoppene. I en offentlig reguleringsplan som er under utarbeidelse for Wergeland sentrum, vil gangveiforbindelser fra bybanestoppet på Wergeland og ned mot Mindemyren være et av flere tema. En utredning som vurderer ulike løsninger for et helhetlig bybanenett i Bergen er klar for politisk behandling. En bybane mellom Åsane og Fyllingsdalen vil høyst sannsynlig få et krysningspunkt på Mindemyren. En langsgående trasè på Mindemyren kan være aktuell. Ny bybane vil gjøre Mindemyren tilgjengelig fra befolkningskonsentrasjoner i flere bydeler. Særlig vil potensialet for arbeidsreiser med kollektivtransport gjøre området attraktivt for bedrifter som ønsker en strategisk god beliggenhet. Spørsmålet om flytting av godsterminal for jernbane er under utredning. I kommuneplanens arealdel er det avsatt et område for ny godsterminal i Arnadalen. Det er grunn til å tro at terminalområdet på Mindemyren vil kunne fases ut når vedtak om etablering ny godterminal er gjort og framdriftsplan for gjennomføring er nærmere klarlagt. Inntil videre ønsker Jernbaneverket, ut fra økende godsmengder på jernbane, å beholde mulighetene for bruk av Mindemyren for å sikre at det er kapasitet til å håndtere godsvolumet. Godsterminal for Jernbaneverket 9

10 Jernbaneverket leverte innsigelse til kommuneplanens arealdel, der terminalområdet på Minde var vist som del av byggeområde. Miljøverndepartementet tok den 18.juni innsigelsen til følge: "Arealene som Jernbaneverket har fremmet innsigelse til skal vises som "viktige ledd i kommunikasjonssystemet - jernbane" etter plan og bygningsloven av ledd nr 6"" Miljøverndepartementets standpunkt får konsekvenser for når eventuell åpning av vassdrag, grønne strukturer, tverrforbindelser og sykkelvei på Mindemyren kan etableres. Hovedsykkelvei på Mindemyren Reguleringsplanarbeid for hovedsykkelveitrasè i retning sentrum pågår og er en del av "Sykkelstrategi for Bergen ". Det er etablert en sykkeltrasè fra sør inn til Minde allè. Den videre trasèen mot sentrum er under regulering for å få etablert en gjennomgående løsning mot sentrum så raskt som mulig. En permanent løsning på lang sikt vil bli innarbeidet i områdereguleringsplanen. Krysningspunkt med Fjøsangerveien er en av flere utfordringer. Av planprosesser i omgivelsene, er det særlig tre store prosjekter: Utviklingen av Wergeland lokalsenter Krohnstadparken nord for Fabrikkgaten Høgskolen i Bergen på østsiden av Inndalsveien Disse prosjektene vil påvirke utviklingen på Mindemyren i større eller mindre grad. En utfordring i områdereguleringsarbeidet er å skape et godt samspill mellom Mindemyren og de nye områdene som utvikles i nærheten. I planarbeidet vil det bli lagt vekt på å legge til rette for disse sammenhengene for å skape en god helhet. Wergeland lokalsenter under utbygging Høgskolen i Bergen på Kronstad Krohnstadparken 10

11 Planstatus Figuren nedenfor gir en oversikt over planstatus for området som helhet. Områdereguleringen vil erstatte de tidligere reguleringsplanene i området. Planene er til dels svært gamle (se aldersfordelt planoversikt neste side). Rammebetingelsene har endret seg over tid. Områdereguleringen vil gi en oppdatert plan for hele området. 11

12 Oversikten viser at store deler av området har reguleringsplaner som er mer enn 30 år gamle. 12

13 Figuren nedenfor gir en oversikt over pågående planarbeid i området. Figuren viser at det for tiden er stor planaktivitet i området. 13

14 Planoppgaven De mange og til dels svært gamle reguleringsplanene på Mindemyren gir ikke de rammebetingelsene området trenger for å kunne utvikles til et fremtidsrettet næringsområde. Et overordnet plangrep vil gi en mer forutsigbar utvikling og gjøre det lettere å utarbeide detaljreguleringsplaner som tar hensyn til helheten i området. Områderegulering Områderegulering er et nytt begrep i plan- og bygningsloven fra 01.juli 2009 som gir muligheter for å kombinere kommunedelplanenes mer overordnete perspektiv på arealdisponeringen i et område med de juridisk bindende føringene som gjelder i detaljreguleringsplanene. Områderegulering er et planleggingsverktøy som er egnet til å løse utfordringene på Mindemyren. Sentrale planoppgaver Et overordnet planarbeid på Mindemyren skal: Avklare sentral infrastruktur som o åpning av kanal o hovedveinett o gjennomgående gang- og sykkelveier o store byrom (plasser/ torg) / grønne arealer o tverrforbindelser o ny bybanetrasè Angi ambisjonene med Mindemyren næringsområde Sonedele området og definere arealbruk Planprogram For å kunne gjennomføre områderegulering på Mindemyren kreves planprogram. Dette går fram av plan- og bygningslovens 4.1 der det heter at planprogram skal utarbeides for alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet. Det er også et verktøy for å sikre medvirkning og avklare problemstillinger på et tidlig tidspunkt i planarbeidet. Det tas sikte på at planprogrammet legges ut til høring samtidig med at det varsles oppstart av planarbeid. Parallellitet Flere private planprosesser er igangsatt på Mindemyren. Det legges opp til at disse planprosessene kan fortsette parallelt med arbeidet med områdereguleringen. En forutsetning er at det oppnås god dialog med aktørene og at de private planene tilpasser seg sentrale premisser i områdereguleringen. En slik framgangsmåte er utfordrende og krever at det oppnås en bred forståelse av de kvaliteter som skal legges til grunn for utvikling av området. 14

15 Rekkefølgebestemmelser Bestemmelser med rekkefølgekrav vil bli innarbeidet i områdereguleringsplanen. Det vil også bli stilt krav til rekkefølgebestemmelser i de private reguleringsplanene som er under utarbeiding parallelt med områdereguleringen. Rekkefølgebestemmelser kan bidra til å sikre nødvendig infrastruktur og en god gjennomføring i et planområde. Rekkefølgekrav gir også grunnlag for å inngå utbyggingsavtaler som fordeler kostnadene til dette. Organisering, fremdrift og utvikling Bergen kommune tok initiativ til en mulighetsstudie for utvikling av Mindemyren næringsområde våren Fire arkitektkontor leverte hvert sitt innspill til utvikling av området. Forslagene viser et stort potensial for å utvikle et mangfoldig, levende og arbeidsplassintensivt område på Mindemyren. Flere av forslagene vektlegger intensiv utnyttelse i kombinasjon med grønne arealer i en urban sammenheng, bruk av vann, tilrettelegging av gode byrom og bedre kontakt med omgivelsene rundt. En større andel boliger foreslås lokalisert nær de to vannene som avgrenser området. Illustrasjon: Dark arkitekter Mulighetsstudiene ble presentert for grunneierne den 4.juni Siktemålet var å presentere noen framtidsbilder for området for å få i gang en dialog med grunneiere og legge til rette for en offentlig byutviklingsdebatt. Planprogrammet for det forestående planarbeidet er utarbeidet høsten Etter høring og innarbeiding av merknader legges planprogrammet fram for byrådet til vedtak. Byrådets endelige behandling av planprogrammet skjer i første halvdel av februar Framdriften i prosjektet går i hovedtrekk fram av figuren nedenfor: Planforslaget utarbeides fram til april Endelig politisk behandling av planforslaget forventes gjort innen utgangen av

16 Grunneiere inviteres til to samlinger for dialog om utviklingen på Mindemyren. En utfordring i et så stort område med mange og ulike private eiere, er å få en god organisering av medvirkningsarbeidet. Det legges opp til fortløpende dialog om planarbeidet med grunneiere etter behov. Dialog med bransjeforeninger og næringslivsorganisasjoner vil være nyttige supplement for å få fram flest mulig synspunkter på utviklingen av Mindemyren sett fra næringslivets ståsted. Planarbeidet vil ha interesse for beboere i området, og informasjonsmøter, gjerne i kombinasjon med bydelsstyremøter, vil være aktuelt. Videre vil interesseorganisasjoner ha interesse av å delta med synspunkter i et så viktig byutviklingsområde som Mindemyren. Det er naturlig å organisere arbeidet slik at innspill kan fanges opp underveis i planarbeidet. Det vil også bli lagt opp til åpne dager der alle er velkomne til å diskutere områdereguleringen med representanter for prosjektteamet. Nærmere detaljer om medvirkning utarbeides i forbindelse med en mer detaljert arbeids- og møteplan. I tillegg til disse medvirkningsprosessene, vil det bli anledning til å uttale seg om planforslag i de skriftlige høringsrundene som følger av en formell planprosess. Gjennomføring av transformasjonsprosessen Områdereguleringen for Mindemyren dekker et stort geografisk område og involverer mange potensielle og påbegynte detaljreguleringer. Det vil være utfordringer knyttet til å gjennomføre felles infrastruktur som berører mange utbyggere og som går over tid. Etablering av allmenne byrom, grøntareal, tverrforbindelser, gang- og sykkelveier, bybane og hovedveisystem krever en koordinert innsats. Det samme gjelder teknisk infrastruktur som framføring av ledningsnett og bygging av åpen kanal som erstatning for dagens kulvertløsning. For å få et godt grep om gjennomføringsfasen, vil det være behov for et tett samarbeid mellom grunneiere, utbyggere og kommunale myndigheter. Transformasjonsprosessen er avhengig av private initiativ og investeringsvilje. En utfordring i planperioden blir å finne fram til omfanget og kostnadsnivået for felles infrastruktur. Utbyggingsavtaler kan være et nyttig verktøy for å fordele ansvar og byrder mellom utbyggere/ grunneiere og offentlige myndigheter og sikre en smidig gjennomføring over tid. Det vil være naturlig å komme tilbake til hvordan gjennomføringsfasen skal organiseres når arbeidet med områderegulering er kommet lengre. Ambisjoner - hva vi vil med Mindemyren I kommuneplanens arealdel nevnes at næringskorridoren bør inneholde en blanding av kontor og andre typer arbeidsplassintensive næringer/ virksomheter, bolig og publikumsattraktive funksjoner. Forholdet varierer fra 80 til 90 % med kontorarealer og fra % til boliger og serviceanlegg. Tomteutnyttingsgraden for området er satt til 200 %. Dette er anslag over en mulig utvikling på Mindemyren. Den videre planprosessen må avklare den faktiske fordelingen av de nevnte funksjonene. Sonedeling av områder som egner seg for 16

17 bolig vurderes nærmere. Områdets sentrale beliggenhet gjør at den generelle tomteutnyttelsesgraden for området også bør gjennomgå en grundig vurdering. Visjon En samlende visjon eller "varemerke" for Mindemyren bør utvikles i et samarbeid mellom kommunen, de som skal investere i området og de som skal ha sitt virke der. Planprosessen skal legge til rette for en bevisstgjøring av områdets posisjon i byutviklingen og legge til rette for å bygge et omdømme og felles identitet for området. Tilgjengelighet via varierte transportmidler Illustrasjon: Vaardal -Lunde/Metropolitan Workshop Variasjon i typer transportmidler er en viktig suksessfaktor når arbeidsplassintensive områder utvikles. Mindemyren har en beliggenhet som gjør det lett å komme til og fra med ulike typer transportmidler: fra distanse: Hovedveiforbindelse langs Fjøsangerveien. Bybanetrasè i Inndalsveien. Sykkelvei "ekspress" langsgående gjennom området. Eventuelt ny bybanetrasè fra Åsane til Fyllingsdalen som kan krysse Mindemyren og forsterke tilgjengeligheten til området. lokalt: Nærhet til boligområder og fortettingsområder langs bybanestoppene fra Kronstad til Wergeland, gjør at området lett kan nås til fots eller på sykkel. Tilrettelegging av gang- og sykkelveinett til og fra området vil styrke bruk av disse transportmåtene. Bergen kommune bør utnytte potensialet for effektiv persontransport til og fra Mindemyren og legge til rette for et stort antall arbeidsplasser der. Arealkrevende virksomheter og varetransportvirksomheter bør over tid finne bedre egnete lokaliseringer. 17

18 Kvaliteter i byrom - intern kommunikasjon/ ferdsel / tverrforbindelser Utvikling av gode byrom og plasser som skaper trivsel, er sentrale elementer for å gjøre Mindemyren attraktiv. Bruk av vann for å skape opplevelseskvaliteter i området kan gjøres ved å åpne kanalen fra Solheimsvannet og sørover. Tilrettelegging av et godt internt nett av gang- og sykkelveier, gode tverrforbindelser og sammenhenger mellom disse og omgivelsene rundt Mindemyren, er også viktige elementer. Sammen med transportløsninger for øvrig vil dette utgjøre strukturen som binder området sammen. Planforslaget skal vektlegge disse elementene. Illustrasjon Vaardal Lunde/ Metropolitan Workshop Utvikling av attraktive opplevelseskvaliteter i området krever: høye kvalitetsstandarder som grunnlag for tiltak i gjennomføringsfasen prioritering av kvalitative løsninger i forpliktende avtaler vilje blant grunneiere til å være med på å forme framtidsrettede omgivelser Mindemyren mot nord Illustrasjon: Asplan Viak Verken grunneiere eller myndigheter oppnår god kvalitet i området alene. Det er den samlede innsats som gir resultater. Bystruktur/ bebyggelsesstruktur Mindemyren har muligheter for svært høy utnyttelsesgrad. Det legges til grunn at området gis en urban utforming, og at de premisser som framgår av Kommuneplanens arealdel om strategier for videreutvikling av byggesonen, legges til grunn for områdereguleringen. 18

19 Komplementære funksjoner - mangfold Mindemyren har en sentrumsnær beliggenhet omgitt av boligområder, Høgskolen i Bergen, Leaparken, vann i hver ende av det nærmere to kilometer langstrakte området, Wergeland lokalsenter og med et mangfold av transportmuligheter inn og ut av området. Det er et stort potensial for å skape en levende bydel som betjener de som har sitt virke der, de som bor i området og de som besøker det på grunn av Fra Kaigaten i Bergen tilbudene. Arbeidsplassintensive områder med et mangfold av aktivitets- og servicetilbud er attraktive for bedrifter å etablere seg i. Planprosessen bør rettes inn mot å skape et slikt mangfold i funksjoner. Andel boliger i planområdet vil også bli nærmere vurdert i den sammenheng. Energibruk/ miljøprofil Nye og strengere byggeforskrifter med hensyn til krav til energibruk trådte i kraft Det er positivt at en betydelig bygningsmasse vil bli reist på Mindemyren i de nærmeste årene ut fra kravene i de nye reglene. Chiswick Park næringsområde, London Ambisjonen for området er prioritering av miljøvennlige løsninger når det gjelder tilrettelegging av arbeidsreiser, arealdisponering, byggemåter mv. Intern ferdsel skal primært foregå til fots eller med sykkel. Bedrifter ønsker i stadig større grad å profilere seg som miljøvennlige både overfor kunder i de markedene de opererer i og for å være konkurransedyktige overfor arbeidstakere. En stadig økende etterspørsel etter slike arbeidsplasser medvirker til å kunne utvikle felles målsettinger mellom det private næringsliv og offentlige myndigheter. Parkeringsnormer Solheim park - mulighetsstudie Parkeringsnormene som er vedtatt av Bergen bystyre, er ulike for området sør og nord for Minde allè. Områdereguleringen skal definere parkeringsbestemmelser for hele området. Kollektivtransport vil med bybanetrasèen fra sentrum til Nesttun bli godt tilrettelagt i området. Dersom Mindemyren i tillegg blir et knutepunkt i bybanenettet, vil dette gi svært effektive transportløsninger. Innføring av en restriktiv parkeringspolitikk vil være et viktig virkemiddel for å fremme bruk av miljøvennlige transportmidler til og fra området. 19

20 Omstillingsevne Mindemyren strekker seg over en distanse på to kilometer og har varierende bredde. De ulike delene av området vil utvikle seg forskjellig, og tidshorisonten for endringer i de ulike delområdene vil variere. En gjennomtenkt infrastruktur og funksjonsdeling i området med plasser, ferdselsårer for gående og gode transportløsninger, må ha som mål å være slitesterk i et lengre perspektiv. Over tid vil bygninger både bygges om til andre funksjoner og rives for å gjøre plass til nybygg innenfor denne strukturen. Fra Festplassen i Bergen Tidlig transformasjon Nye prosjekter som viser hva et område kan bli, påskynder ofte transformasjonsprosesser. Mulighetsstudiene viser at relativt enkle grep i området kan bli en katalysator for utviklingen. På Mindemyren er flere nybygg i ferd med å reise seg. Nye prosjekter er igangsatt. Parallellitet i planprosessene og felles forståelse for områdets mål, bidrar til effektiv gjennomføring av transformasjonsprosessene. En nøkkelfaktor for å få til en transformasjon på Mindemyren er gode alternativer for virksomheter på Mindemyren som ønsker en annen lokalisering. Næringsflyttekjeder, d.v.s. legge til rette for å lokalisere rett virksomhet på rett sted, er derfor en strategisk viktig tilnærming. Regulering av sentral infrastruktur I områdereguleringer er en viktig oppgave å avklare den sentrale infrastrukturen i planområdet. Denne strukturen er "livsnerven" som vil strukturere annen utvikling på Mindemyren. Hovedprinsippene for den sentrale infrastrukturen på Mindemyren illustreres slik: 20

21 Figuren illustrerer prinsippene for fordeling av tverrforbindelser i dalen og plassering av eventuelle bybanestopp i krysningspunktene mellom den langsgående og de tverrgående forbindelsene. Det er viktig å understreke at dette er prinsipper for løsninger som skal ligge til grunn for det videre planarbeidet. De faktiske forslagene til løsninger vil utarbeides i en planprosess og ha en annen detaljeringsgrad enn det som er vist i denne illustrasjonen. Prinsippskissen over synliggjør områdets ytre form med noen bredere og smalere partier. Dette får betydning for funksjonsdelingen i de ulike delområdene. Fire hovedforbindelser på tvers i dalen er vist som stiplete piler. Gjennomgående infrastruktur på langs i bergensdalen består av gangvei; sykkelvei, åpen kanal (hele eller deler av området), bybanetrasè og kjørevei. Den kan føres samlet gjennom området eller separeres i hele eller deler av dalen. Til sammen legger disse tiltakene beslag på en gjennomsnittlig bredde på ca. 40 meter gjennom området. Dette vil variere avhengig av om det er åpen kanal eller ikke. Der det er spesielt trangt kan plass til infrastruktur komprimeres noe, i andre deler kan det integreres i byrom og ha en romsligere bredde. Drifts- og vedlikeholdssystem For å beholde områdets kvaliteter over tid, er det behov for å utvikle drifts- og vedlikeholdssystemer. En slik oppgave må skjøttes i et nært samarbeid mellom grunneierne i området og mellom grunneiere og offentlige myndigheter. Områder som lykkes på dette feltet, framstår som konkurransedyktige og attraktive. Aktørene på Mindemyren bør legge til rette for dette. 21

22 Utredningsbehov Reguleringsplaner som kan få vesentlig virkning for miljø, naturressurser eller samfunn skal iflg plan- og bygningslovens 16-2, konsekvensutredes. I følge forskriften skal det gjennomføres en konsekvensutredning for alle reguleringsplaner med "Industri, nærings- og lager og kontorbygg og bygg til allmennyttige formål". Planområdet på Mindemyren er omgitt av boligområder og annen virksomhet, er på ca 500 mål og faller klart innenfor kravene til konsekvensutredninger (se "Forskrift om konsekvensutredninger 2, vedlegg 1). Når forslag til områdereguleringsplan for Mindemyren legges ut til offentlig ettersyn, skal det redegjøres for konsekvensene av planforslaget. Det vil bli lagt opp til at planforslag og konsekvensutredninger utarbeides som et samlet dokument, jfr "Forskrift om konsekvensutredninger" 9. I avsnittene nedenfor beskrives kort hvilke tema som skal konsekvensutredes, dvs. være gjenstand for en mer utdypende analyse enn det som vanligvis kreves i en planbeskrivelse. Listen over tema baserer seg på "Forskrift om konsekvensutredninger", vedlegg III, pkt b). Forurensning Luftforurensningssituasjonen i området skal kartlegges og må ses i lys av prognoser for trafikk og framtidige forurensningskilder som følge av utbyggingen i området. Forurensning av jordbunn og vann skal vurderes. Inversjonsutsatte områder kartlegges. Konsekvenser av lokalklimatiske forhold i inversjonsperioder vurderes. Støykonsekvenser er også et tema som skal utredes. Avfallshåndteringssystem vil også være et tema som skal vurderes. Energiforbruk og energiløsninger De konsekvenser utbyggingen får for energiforbruk og en vurdering av energiløsninger i området skal utredes. Vurdering av energiløsninger ses i lys av nasjonale og kommunale målsettinger på klima- og energifeltet. Transportbehov og parkeringsnormer Mindemyren har et stort potensial for arbeidsplasser. Konsekvensene som utbyggingen vil få for transportbehovet skal utredes. Det skal tas med i vurderingen at det vil være stor variasjon i typer transportmidler som kan benyttes til og fra området. Det skal redegjøres for den samlete persontransportkapasiteten spesielt med tanke på rushtiden. Parkeringsnormer som virkemiddel for en best mulig fordeling av arbeidsreiser på ulike transportmidler utredes. Kulturminner og kulturmiljø Det skal gjennomføres en kulturminnekartlegging i området og gis en redegjørelse for kulturmiljø. 22

23 Naturens mangfold (dyre- og planteliv) Konsekvensene av utbyggingen på Mindemyren for dyre- og planteliv skal utredes. Det antas at etablering av grønne strukturer vil øke naturens mangfold i området. Bystruktur/ bebyggelsesstruktur Mindemyren har muligheter for en svært høy utnyttingsgrad. Dette stiller høye krav til bystruktur og bebyggelsesstruktur. Ulike høyder på bygningsmasse, vurdering av sol, lys og skygge, funksjonalitet mv. er noe av det som utredes nærmere i planarbeidet. Landskap Området vil få høy utnyttingsgrad. Konsekvensene utbyggingen vil gi for landskapet i hele planområdet beskrives og ses i sammenheng med vurderingene av bystruktur og bebyggelsesstruktur. God sammenheng med omgivelsene som gjør at områdene rundt blir synlige for de som er i området og gir gode opplevelseskvaliteter, skal vektlegges i den endelige utformingen av området. Overvann og åpning av vassdrag Det skal redegjøres for de konsekvensene utbyggingen får for håndtering av overvann. Lokal håndtering av overvann skal prioriteres og flomsituasjoner vurderes. I henhold til kommuneplanens arealdel , generelle bestemmelser og retningslinjer pkt 25 og 29, skal åpning av vassdrag i Bergensdalen vurderes. Tilgjengelighet til uteområder, gang- og sykkelveier. Kommuneplanens arealdel , bestemmelser og retningslinjer pkt 25, viser til at det på Mindemyren skal sikres god fotgjengerkontakt med bybanen, trygge fotgjengerarealer internt i området og gode tverrforbindelser som binder sammen områdene på begge sider av Bergensdalen. Attraktive grønne strukturer og gangveinett øker bruk av disse strukturene både i arbeidssammenheng og i rekreasjonsøyemed. Det skal redegjøres for hvordan utbyggingen tar hensyn til dette. Barn- og unges oppvekstvilkår Mindemyren er et stort område omgitt av boligområder og med potensial for en viss boligandel i planområdet. Det vil derfor være riktig å vurdere virkningen av utbyggingen sett i forhold til barn- og unges oppvekstvilkår. Minde er et område der det er relativt få fasiliteter for fritidsaktiviteter. Avhengig av omfang av boligutbygging i planområdet vil kapasitet for skole og barnehage også kunne bli et vurderingspunkt. Medvirkning fra barn- og unge i forhold til kartlegging av oppvekstvilkår tillegges vekt i arbeidet. Risiko- og sårbarhetsanalyse (beredskap- og ulykkesrisiko, jf.pbl. 4.3) ROS - analyse gjennomføres. 23

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring

Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring Byrådssak 1467/14 Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring ASRO ESARK-510-201206435-48 Hva saken gjelder:

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald

Detaljer

MINDEMYREN. Bergen kommune skal nå utarbeide områdeplan for Mindemyren næringsområde.

MINDEMYREN. Bergen kommune skal nå utarbeide områdeplan for Mindemyren næringsområde. MINDEMYREN Fire arkitektkontorer har på oppdrag fra Bergen kommune illustrert hver sin versjon av hvordan de ser for seg utviklingen av næringsområdet på Mindemyren. Bergen kommune skal nå utarbeide områdeplan

Detaljer

Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles?

Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles? Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles? Forenklede planprosesser for sikring av områdekvalitet Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 7. november 2013 1 Disposisjon 1. Situasjonen

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

OMRÅDEREGULERINGSPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT OMRÅDEREGULERINGSPLANER 23.12.2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan- og bygningsloven Viktigste målsetting: Fremme bærekraftig utvikling Plandelen Kommunal planlegging har til formål å legge

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN 27. november 2014 1 FORORD Bygghuset AS er på vegne av grunneier av eiendommen

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Kort historikk KU-bestemmelsene i planog bygningsloven sist endret i 2005. fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Spesialrådgiver Tom Hoel Disposisjon 1) Om regelverket for konsekvensutredning (KU) 2) Hva er gode nok utredninger av overordnete planer? Veileder for

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID

KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID Saksframlegg Arkivsak: 15/44-1 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID 2015001 K-kode: PLAN 2015001 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur Kommuneplanutvalget

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland Orientering i formannskapet 13.09.2016 Planprogram for Knive og Lolland 13.09.2016 Bakgrunn Initiativ fra grunneiere Grunneierne ønsker å starte planprosessen Det skal utarbeides områdeplan med tilhørende

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Innspill fra Skifte Eiendom til foreløpig utkast til områderegulering for Kokstad Vest.

Innspill fra Skifte Eiendom til foreløpig utkast til områderegulering for Kokstad Vest. Innspill fra Skifte Eiendom til foreløpig utkast til områderegulering for Kokstad Vest. 1. Bakgrunn. Kokstad Vest ble tatt inn i KPA 2006 2017, som IKL 11 grunnet mangel på areal til næringsformål i Bergen.

Detaljer

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru. REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

HEILHORNET TURISTANLEGG

HEILHORNET TURISTANLEGG Heilhornet Handel og Utleie Forslagsstiller: Heilhornet Handel og Utleie Kommune: Bindal Rådgiver: Trønderplan Dato: 21.12.16 2 Rapportnavn: Planprogram, reguleringsplan «Heilhornet turistanlegg» Prosjektnummer:

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

FORLSAG TIL REVIDERT PLANPROGRAM. Nore og Vanem - områderegulering med konsekvensutredning

FORLSAG TIL REVIDERT PLANPROGRAM. Nore og Vanem - områderegulering med konsekvensutredning 1 FORLSAG TIL REVIDERT PLANPROGRAM Nore og Vanem - områderegulering med konsekvensutredning Forslagsstiller: Moss kommune sammen med grunneiere og interessenter Revidert 26.02.2013 2 Innhold 1. Bakgrunn

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Intern korrespondanse Saksnr.: 201301526-47 Saksbehandler: MEIV Emnekode: ESARK-03 Til: Fra: Seksjon byutvikling v/ Marit Sørstrøm Etat

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM SPYDEBERG KOMMUNE HOVIN KIRKE OG UTVIDELSE AV KIRKEGÅRDEN Alternativ syd FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for og kirkegård 14. mai 2014 Side 2 av 15 FORORD Spydeberg kommune er forslagsstiller

Detaljer

Behandling av offentlige planer. Mette Svanes Etat for plan og geodata

Behandling av offentlige planer. Mette Svanes Etat for plan og geodata Behandling av offentlige planer Mette Svanes Etat for plan og geodata Plantyper Kommuneplanens arealdel (KPA), - gjelder for hele kommunen Kommunedelplaner (KDP), kan utarbeides for område eller tema

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /74

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /74 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: 10.06.2011 Saksnr.: 200902380/74 Emnekode:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet Planutredninger etter plan- og bygningsloven Tom Hoel, Miljøverndepartementet KU-nytt i planlov av 2008 for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

Kurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg

Kurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg Kurs om reguleringsplanlegging Trelleborgsenteret, Tønsberg 15.01.2015 Erfaringer med ny PBL og arbeidet med reguleringsplaner Kurs i reguleringsplanlegging Trelleborgsenteret, Tønsberg 15.01.2015 Plan-

Detaljer

Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/

Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/ Ås kommune Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/04371-24 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10.2015 Rådmannens innstilling:

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Åsane, Gnr 188 og bnr 492 mfl., Myrdal idrettspark. Plan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram.

Åsane, Gnr 188 og bnr 492 mfl., Myrdal idrettspark. Plan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 17.12.2015 Saksnr.: 201511171/24 Emnekode: ESARK

Detaljer

Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse

Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse 1. Innledning Planområdet er lokalisert sør for Nesttun bydelssenter ved krysset Nesttunbrekka/ Fanavegen. Tomten er avgrenset i nord og

Detaljer

Konsekvensutredning på kommuneplannivå

Konsekvensutredning på kommuneplannivå Miljøvernavdelingen Konsekvensutredning på kommuneplannivå Ingeborg Austreng, seniorrådgiver, FMOA Hva er en konsekvensutredning? Et utredningsresultat og et slutt dokument En ivaretagelse av hensyn gjennom

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Årstad, del av gnr 159, 15 og 17 m.fl. Områdereguleringsplan for Mindemyren 2.gangs behandling

Årstad, del av gnr 159, 15 og 17 m.fl. Områdereguleringsplan for Mindemyren 2.gangs behandling Årstad, del av gnr 159, 15 og 17 m.fl. Områdereguleringsplan for Mindemyren 2.gangs behandling Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 030414 sak 66-14 og avga følgende innstilling: 1.

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,

Detaljer

Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.

Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Hansteinsgate (1) Torgeir Vraas Plass (2d) 07.02.2016 Status Torgeir Vraas Plass planprogram

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Næringsrådet: plan og byggesaksprosesser til hinder for en ønsket byutvikling Folkeveksten

Detaljer

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2015/596-3 RÅDMANNENS

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Politisk sak. byråd. Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDET

Politisk sak. byråd. Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDET Byråd Politisk sak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /5434/16-PLNID Else Karlstrøm Minde 29.01.2016 253 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDET PLAN 253 -

Detaljer

Bedre reguleringsplaner (2)

Bedre reguleringsplaner (2) Bedre reguleringsplaner (2) Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tingvoll, 21. mars 2013 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo. Planprogram 23.02.15

Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo. Planprogram 23.02.15 Plan 2014 148 - Detaljregulering av barne- og ungdomsskole - gnr 29 bnr 3 Figgjo Planprogram 23.02.15 Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere,

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/

Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/ Ås kommune R-291 Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/04371-33 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 16.02.2016 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Ytrebygda, del av gnr 33, 34 og 111. Områdereguleringsplan Kokstad vest og Storrinden. PlanID 60820000. Forslag til 2.

Ytrebygda, del av gnr 33, 34 og 111. Områdereguleringsplan Kokstad vest og Storrinden. PlanID 60820000. Forslag til 2. Byrådssak 417/15 Ytrebygda, del av gnr 33, 34 og 111. Områdereguleringsplan Kokstad vest og Storrinden. PlanID 60820000. Forslag til 2. gangs behandling ASRO ESARK-5120-200901256-128 Hva saken gjelder:

Detaljer

Soria Moria-erklæringen

Soria Moria-erklæringen Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.12.2015 90475/2015 2015/5827 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/3 Komite for plan, næring og miljø 27.01.2016 16/4 Bystyret 11.02.2016 Vedtak

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Dokumentasjonskrav: Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse mm Tønsberg, 15. januar 2015 Dokumentasjonskrav i PBL Krav: Planprogram Alle Alle Hvis vesentlig virkning [Hvis

Detaljer

Byrådssak /16. Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen- orientering om planarbeidet ESARK

Byrådssak /16. Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen- orientering om planarbeidet ESARK Byrådssak /16 Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen- orientering om planarbeidet MASR ESARK-5120-201423440-91 Hva saken gjelder: Byrådet vil med dette orientere om status for planarbeidet for Bybanen fra

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer