PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV TOKSIKOLOGISKE VURDERINGER FOR KJEMISKE STOFFER SOM GRUNNLAG FOR Å FASTSETTE ADMINISTRATIVE NORMER

Transkript

1 Vedlegg 3 METODEDOKUMENT PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV TOKSIKOLOGISKE VURDERINGER FOR KJEMISKE STOFFER SOM GRUNNLAG FOR Å FASTSETTE ADMINISTRATIVE NORMER

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING TOKSIKOLOGISK EKSPERTGRUPPE FOR ADMINISTRATIVE NORMER (TEAN) OPPNEVNING SAMMENSETNING FAGLIGE OG VITENSKAPELIGE KVALIFIKASJONER ARBEIDSMÅTE INNHENTING AV DATA OG KRAV TIL KVALITET PÅ STUDIER SØK I DATABASER OG INNHENTING AV INFORMASJON KRAV TIL KVALITET PÅ STUDIER DOKUMENTETS OPPBYGGING FYSIKALSKE OG KJEMISKE DATA TOKSIKOLOGISKE DATA OG HELSEEFFEKTER VURDERING REFERANSER...8 APPENDIX 1 - ORDLISTE...9 2

3 Forord Styret for Arbeidstilsynet vedtok ny rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (styresak 14/01). Forslaget til ny rutine ble utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidstilsynet, Landsorganisasjonen og Næringslivets Hovedorganisasjon. I rutinen er det nedfelt at Statens arbeidsmiljøinstitutt skal gi faglig bistand på området toksikologi og helseeffeker, fortrinnsvis ved opprettelse av et fagråd administrert av instituttet selv. I rutinen står det videre at "fagrådet" selv skal lage retningslinjer for utforming av kapittelet "Toksikologiske data og helseeffekter. Direktoratet for arbeidstilsynet ba i brev av (J.nr /TNO/344.2) Statens arbeidsmiljøinstitutt om å sette i gang prosessen som var nødvendig for at instituttet skulle kunne begynne med sin del av arbeidet med revisjon av administrerende normer, og da særlig arbeidet med å oppnevne et fagråd. Fagrådet har valgt å kalle seg Toksikologisk ekspertgruppe for administrative normer", forkortet TEAN. Dette metodedokumentet er satt sammen av gruppens medlemmer, og er basert på arbeidet som har vært gjort i gruppen i inneværende revisjon. Dokumentet beskriver prosessen slik TEAN mener den bør være, men alle beskrevne punkter er ikke oppfylt i inneværende revisjon. Gruppen har ikke hatt eksterne medlemmer. Oslo, Tor Norseth Leder i TEAN 3

4 1. Innledning Styret for Arbeidstilsynet vedtok ny rutine for revisjon av administrative normer. I henhold til den nye rutinen skal "Grunnlagsdokumentene" bestå av kapitlene vist i utdrag 1. Det står videre (utdrag 2) at fagrådet, heretter kalt Toksikologisk Ekspertgruppe for administrative normer (TEAN), skal skrive kapittel 3 og 4 og levere referanser til kapittel 9. Kapittel 4 skal normalt være i størrelsesorden 5 sider. Mal for grunnlagsdokumentene 1. Stoffets identitet 2. Grenseverdier Nåværende administrativ norm: ppm, mg/m 3, anmerkning Grenseverdier fra andre land og organisasjoner, for eksempel fra andre nordiske land, Storbritannia, EU, MAK-kommisjonen, ACGIH, NIOSH 3. Fysikalske og kjemiske data 4. Toksikologiske data og helseeffekter 5. Bruk og eksponering Data fra Produktregisteret Data fra berørte bedrifter Opplysninger fra kriteriedokumenter, rapporter etc. Måle- og analysemetoder Måledokumentasjon fra EXPO og berørte bedrifter 6. Eventuelle erstatningsstoffer 7. Vurdering 8. Konklusjon med forslag til ny administrativ norm: ppm, mg/m 3, anmerkning 9. Referanser Utdrag 1 Utdrag fra rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære som beskriver mal for grunnlagsdokumentene. 4

5 Utarbeiding av grunnlagsdokument Toksikologiske data: STAMI/fagrådet angir fysikalske og kjemiske data (kapittel 3) og sammenstiller og vurderer de toksikologiske dataene om stoffene. STAMI/fagrådet skriver det kapittelet i grunnlagsdokumentene som omhandler de toksikologiske dataene (kapittel 4). Omfanget av kapittel 3 og 4 skal normalt være i størrelsesorden 5 sider. STAMI/fagrådet skal vurdere kvaliteten på de toksikologiske data. For de stoffene hvor det er mulig, skal STAMIs/fagrådets vurdering inneholde følgende momenter: en oppsummering av alle kjente og relevante effekter, inkludert kreftfremkallende, arvestoffskadelig, reproduksjonsskadelig og allergifremkallende effekt og om stoffet tas opp gjennom huden. en beskrivelse av mekanisme for effekten(e) og om effekten(e) er relevant(e) for mennesker eller ikke. kritisk(e) effekt(er). dose-effekt og/eller dose-respons-sammenhenger for relevante effekter. Utdrag 2 Utdrag fra rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære som beskriver TEANs mandat ved utarbeiding av grunnlagsdokumentene. 2. Toksikologisk ekspertgruppe for administrative normer (TEAN) 2.1 Oppnevning TEANs medlemmer oppnevnes av direktøren for Statens arbeidsmiljøinstitutt etter samlet forslag fra seksjonslederne på medisinsk-, yrkeshygienisk- og toksikologisk seksjon ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. 2.2 Sammensetning TEAN kan ha opp til 8 medlemmer hvorav 6 er utpekt fra Statens arbeidsmiljøinstitutt og 2 skal hentes inn etter forslag fra ovennevnte seksjonsledere fra arbeidsmedisinske/toksikologiske forskningsmiljøer utenfor Statens arbeidsmiljøinstitutt. TEAN skal også ha en fagsekretær som har ansvar for saksforberedelse og etterarbeid i forbindelse med arbeidet som gjøres av TEAN. 2.3 Faglige og vitenskapelige kvalifikasjoner Gruppens deltakere skal representere kvalifikasjoner tilsvarende doktorgrad eller tilsvarende innenfor toksikologi, arbeidsmedisin, epidemiologi og yrkeshygiene. I tillegg skal gruppen omfatte deltakere med kompetanse innen organisk og uorganisk kjemi. Den kjemiske kompetansen kan, dersom den ikke dekkes i tilstrekkelig grad av gruppens øvrige deltakere (yrkeshygiene, toksikologi), hentes inn på ad hoc basis dersom dette finnes hensiktsmessig og nødvendig. Alle gruppens deltakere skal ha praktisk erfaring fra toksikologisk risikovurdering. 5

6 Statens arbeidsmiljøinstitutts representanter i den Nordiske Ekspertgruppen for kriteriedokumenter for kjemisk helsefare (NEG) og EUs vitenskapskomité for fastsettelse av grenseverdier (SCOEL 1 ) skal være representert i gruppen. Likeledes bør gruppene innenfor Statens arbeidsmiljøinstitutt som arbeider med henholdsvis Nye kjemiske stoffer og Eksisterende stoffer i samarbeid med Arbeidstilsynet være representert. 2.4 Arbeidsmåte Ved inntredelse i gruppen skal alle medlemmer ved første anledning selv utarbeide et kriteriedokument etter de retningslinjer som er fastsatt. Det forutsettes at dokumenter ellers settes bort til andre kvalifiserte for senere behandling i gruppen, men alle deltakere i gruppen må være innstilt på også å utarbeide flere dokumenter. Den som har utarbeidet grunnlagsdokumentet skal, selv om vedkommende ikke er medlem av gruppen, delta i gruppen ved alle diskusjoner knyttet til det aktuelle dokumentet. Hovedregelen ved utarbeiding av den toksikologiske vurderingen for et stoff er at den som siterer et arbeid skal ha lest artikkelen. Gruppen leser ikke alle studiene for alle stoffene, kun de som er viktige for kritisk effekt. Konklusjonene i de ferdige dokumentene er basert på konsensus i gruppen. Dokumentets hovedforfatter anføres i dokumentet. I et appendiks anføres sammensetningen av TEAN gjennom den perioden dokumentet er behandlet. 3. Innhenting av data og krav til kvalitet på studier 3.1 Søk i databaser og innhenting av informasjon Utgangspunktet for vurderingen er en gjennomgang av allerede publiserte kriteriedokumenter. TEAN har benyttet kriteriedokumenter fra NEG, SCOEL, DECOS 2, ACGIH 3, WHO-IPCS 4, WHO-IARC 5, NTP 6, grenseverdidokumentasjon som ligger til grunn for MAK 7, ECETOC 8 og PATTYs Toxicology. Det skal også gjøres søk i relevante databaser, og alltid i databasene Medline, Toxline og ISI, for supplering med nyere litteratur publisert etter at kriteriedokumentet er skrevet. Vitenskapelige originalartikler av betydning for vurdering av stoffet med hensyn på fastsettelse av administrativ norm innhentes og diskuteres. 1 Scientific Comittee for Occupational Exposure Limits. 2 Dutch Expert Committee on Occupational Standards. 3 American Conference of Governmental Industrial Hygienists. 4 World Health Organization. International Programme on Chemical Safety. Environmental Health Criteria. 5 World Health Organization. International Agency for Research on Cancer. IARC Monographs Database on Carcinogenic Risks to Humans 6 National Toxicology Program. 7 DFG. Deutsche Forschungsgemeinschaft. Occupational Toxicants. Critical data evaluation for MAK values and classification of Carcinogens. 8 European Centre for Ecotoxicology and Toxicology of Chemicals. 6

7 3.2 Krav til kvalitet på studier Som hovedregel vurderes bare peer-reviewed artikler, men toksikologiske rapporter tas med i vurderingen om disse følger aksepterte guidelines (f.eks. OECD 9 ) eller er av en vitenskapelig holdbar kvalitet. Artiklene må ha en adekvat kvalitet og presentasjon av materiale, metode og resultater. 4. Dokumentets oppbygging Dokumentet skal som hovedregel ha inndelingen gitt nedenfor. Inndelingen vil imidlertid avvike for enkelte stoffer. 4.1 Fysikalske og kjemiske data Følgende parametre angis: CAS-nr, synonymer, molekylvekt, molekylformel, strukturformel, fysisk tilstand, koke- og smeltepunkt, damptrykk, løselighet i vann, luktterskel og omregningsfaktorer for ppm og mg/m 3. For noen stoffer vil også andre relevante parametre angis. 4.2 Toksikologiske data og helseeffekter I dette punktet skal det gis en vurdering av stoffets toksikokinetikk og toksikodynamikk. Under vurderingen av stoffets toksikokinetikk skal det gis en gjennomgang av opptak, fordeling, biotransformasjon og utskillelse. For stoffets toksikodynamikk skal det gis en beskrivelse av stoffets eventuelle irritative effekt, organtoksisitet, sensibiliserende effekt, immunotoksiske effekt, arvestoffskadelige effekt, gentoksiske effekt, kreftfremkallende effekt og reproduksjonsskadelige effekt. 4.3 Vurdering TEAN legger størst vekt på humane data. Dersom slike ikke finnes benyttes data fra dyreforsøk. Det bør i sistnevnte tilfelle foreligge mekanismestudier som verifiserer at disse er relevante for mennesker. Dyreforsøk kan også benyttes for å understøtte resultater vist i humane studier. Flere uavhengige studier med konsistens i resultatene styrker eventuelle sammenhenger. Det skal angis hva som er relevante effekter for mennesker. Hva som er relevante effekter for mennesker må diskuteres i gruppen for hvert enkelt stoff. En vurdering av mekanismen bak den aktuelle effekten vil være av sentral betydning i denne diskusjonen. Vurderingen skal være kort. Der det er mulig skal det vises til den kritiske effekten 10 som det bør legges vekt på ved fastsettelse av administrativ norm for et stoff. Andre relevante effekter som vil ha betydning for fastsettelse av administrativ norm skal også oppgis. For de stoffene hvor det er mulig skal vurderingen inneholde doseeffekt/doserespons sammenhenger for relevante effekter. 9 Organisation of Environmental Chemical Documentation 10 Kritisk effekt = den relevante effekten som oppstår ved laveste eksponeringsnivå. 7

8 Med hensyn på en eventuell anmerkning skal det oppgis om stoffet er sensibiliserende, kreftfremkallende eller reproduksjonsskadelig. Det skal også angis om opptak gjennom hud kan bidra betydelig til det totale opptak av stoffet. 4.4 Referanser Referansene skal oppgis med nummer i teksten. Referanselisten skal derfor ikke ordnes alfabetisk, men i den rekkefølge de refereres til første gang i teksten. Referansene skal ha samme formatering som i tidsskriftet Scandinavian Journal of Work Environment & Health. 8

9 APPENDIX 1 - ORDLISTE Additiv effekt - summasjon av flere eksponeringer som gir samme effekt. Adenom - godartet svulst som utgår fra, og til dels er oppbygd som, en kjertel. Administrert eller applisert dose - tilført mengde stoff i en forsøkssituasjon. Aerodynamisk diameter - en partikkels aerodynamiske diameter, D A, er lik diameteren til en hypotetisk partikkel med kuleform og tetthet lik 1 g/cm 3 og som har samme fallhastighet. Aerosol - finfordelte dråper eller partikler som holder seg svevende en tid i luften. Antagonister - to eller flere stoffer som har motsatt effekt, og som derfor vil motvirke hverandre. Autoimmunitet - innebærer at immunsystemet reagerer mot deler av kroppen selv. Bioakkumulering - opphopning av stoffer i organismen ved gjentatt eksponering. Biologisk effektmarkør - molekylære, biokjemiske eller cellulære forandringer som måles i biologiske prøver som vev, celler eller kroppsvæsker. Brukes som indikator på påvirkning av et skadelig stoff. Biologisk eksponeringsmarkør - stoffet selv, metabolitter, protein- og DNA-addukter, utskillelsesprodukter m.v. som kan måles i biologisk materiale. Brukes som indikator på eksponering for et skadelig stoff. Biotilgjengelighet - den andel av et stoff som er tilgjengelig for faktisk opptak i organismen eller målorganet. Biotransformasjon - omdanning av et stoff før utskillelse via leveren (gallen) eller nyrene. Case-control studie - en type epidemiologisk studie hvor en gruppe mennesker med en sykdom (case) sammenlignes med en gruppe friske mennesker (kontroll). CAS-nr - en forkortelse for Chemical Abstracts Service Registry number. Chemical abstracts service er en stor database med kjemisk information. Clearance rate - metabolsk, gir et mål for hvor raskt et stoff brytes ned og fjernes fra blodet. DNA addukter - stoffer som er bundet til DNA-molekylet og som hindrer at dette molekylet kan kopiere seg selv nøyaktig. DNA aneuplodi - en celle som er DNA-aneuploid har en avvikende mengde DNA. 9

10 DNA kryssbinding - en type av DNA-addukt Doseeffekt - er forholdet mellom dose (eksponeringsnivå) og virkning (ulike effekter/endepunkter eller effektens størrelse). Doserespons - er forholdet mellom dose (eksponeringsnivå) og antall rammede individer (frekvens, hyppighet) med en gitt effekt. EINECS - European Inventory of Existing Commercial Substances ELINCS - European List of New Chemical Substances Gentoksisk effekt - en samlebetegnelse på alle typer av skadelige effekter på genmaterialet. Immunotoksisk effekt - en skadelig effekt på immunapparatet Immunsuppressjon - en hemming av immunapparatets funksjon. Insidens - antall nye tilfeller av en bestemt sykdom i en bestemt befolkning innenfor et gitt tidsintervall. Interspecies - mellom arter. Intraspecies - innenfor arter. Kohort undersøkelse - undersøkelse av sykdoms- og dødshyppigheten blant en gruppe mennesker som er eksponert for en bestemt sykdomsfremkallende faktor. Kritisk effekt - den relevante effekten som oppstår ved laveste eksponeringsnivå. Hva som er relevante effekter for mennesker diskuteres i TEAN for hvert enkelt stoff. Latenstid - tiden fra en sykdom oppstår til den kan påvises (klinisk erkjennbarhet). Begrepet er også vanlig brukt som tiden det tar fra eksponeringens start til sykdommen kan påvises eller gir symptomer. LOAEL - lowest observed adverse effect level. Den laveste konsentrasjonen eller mengden av et kjemikalie, funnet ved eksperiment eller observasjon, som gir observerbare alvorlige effekter i morfologi, funksjonell kapasitet, størrelse eller utvikling av målorganet. LOEL - lowest observed effect level. Den laveste konsentrasjonen eller mengden av et kjemikalie, funnet ved eksperiment eller observasjon, som gir observerbare alvorlige effekter i morfologi, funksjonell kapasitet, størrelse eller utvikling av målorganet. Mutasjon - skadelig effekt på arvestoffet. NOAEL 10

11 - no observed adverse effect level. Den høyeste konsentrasjonen eller mengden av et kjemikalie, funnet ved eksperiment eller observasjon, som ikke gir observerbare alvorlige effekter i morfologi, funksjonell kapasitet, størrelse eller utvikling av målorganet. NOEL no observed effect level. Den høyeste konsentrasjonen eller mengden av et kjemikalie, funnet ved eksperiment eller observasjon, som ikke gir observerbare effekter i morfologi, funksjonell kapasitet, størrelse eller utvikling av målorganet. Prevalens - et gitt antall tilfeller av sykdom/effekt på et gitt tidspunkt. Reproduksjonsskadelig effekt - svekket forplantningsevne og/eller ikke-arvelig effekt på avkommet. Sensibiliserende effekt - en skade hvor kroppens følsomhet for et bestemt stoff er forhøyet. Synergisme - samvirkning mellom to eller flere stoffer, slik at deres totale effekt blir større enn summen av effekten av de enkelte stoffene. Tverrsnittsstudie - en epidemiologisk studie som gjøres på en gruppe mennesker på et bestemt tidspunkt. 11