StrålevernRapport 2000:3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "StrålevernRapport 2000:3"

Transkript

1 StrålevernRapport 2000:3 (UOHQGODUVHQ2OH5HLVWDG/LVH)O 7RQMH6HNVH6WLQH5 GP\U

2 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH English summary... 3 Sammendrag Innledning Generelt om Kola kjernekraftverk - med fokus på sikkerhet Konstruksjonsmesige forhold med betydning for sikkerheten Andre forhold av sikkerhetsmessig betydning Sikkerhetsprogrammer ved Kola kjernekraftverk Organisering av de norske bistandsprosjektene til Kola kjernekraftverk Beskrivelse av de enkelte prosjekter Nødstrømsaggregat (mobilt nødkraftverk for drift av reaktorens kjølevannspumper)12 Radio/Telekommunikasjon Opplegg for systematisk vedlikehold av KNPP/Preventive vedlikeholdssystemer Brannsikring Komplementært nød-fødevannssystem (CEFWS) Kontroll av vannkjemi Vibrasjonskontroll TV-inspeksjonsutstyr Spektroskopi Hospitantordninger for russiske spesialister Safety Parameter Display System (SPDS) Tilstandskontroll av komponenter og materialer Maskinverktøy PSA analyse Erfaringer og diskusjon

3 (QJOLVKVXPPDU\ Norway is through the Norwegian plan of action for nuclear safety involved in safety upgrades at the Kola Nuclear Power Plant. The third phase of the Norwegian project is now near its completion. The total cost from its startup in 1993 is 104 million NOK. Important sub-projects are: Mobile emergency power plant Radio/telecommunications Computer system for systematic maintenance Fire safety Control of water chemistry Control of vibrations TV-surveillance of refueling process Spectroscopy equipment Trainee at the OECD Halden Reactor Project Safety Parameter Display System Inspection equipment for components and materials Machine tools PSA study The experiences from the three phases have been good, and a fourth phase is currently discussed. 6DPPHQGUDJ Norge driver i dag gjennom Regjeringens handlingsplan for atomsaker et omfattende prosjekt for å bedre sikkerheten ved Kola kjernekraftverk. Tredje fase er snart fullført. Totale kostnader siden oppstart i 1993 er 104 millioner kroner. Viktige delprosjekter er: Mobilt nødstrømsaggregat Radio/telekommunikasjon Opplegg for systematisk vedlikehold Brannsikring Komplementært nød-kjølevannssystem Kontroll av vannkjemi Vibrasjonskontroll TV-inspeksjonsutstyr for brenselsbytte Spektroskopi Hospitantordning ved IFE-Halden Safety Parameter Display System Tilstandskontroll av komponenter og materialer Maskinverktøy PSA-analyse. Erfaringene fra prosjektets tre faser er i hovedsak gode, og en videreføring i fase 4 er under vurdering. 3

4 ,QQOHGQLQJ De norske bistandsprosjektene til Kola kjernekraftverk er organisert under Regjeringens Handlingsplan for atomsaker. Denne handlingsplanen er en oppfølging av stortingsmelding nr 33 ( ) om atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nærområder. Handlingsplanen er myndighetenes viktigste virkemiddel for samarbeid om atomsikkerhet og forhindring av radioaktiv forurensning i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Geografisk er det gitt prioritet til tiltak i Nordvest-Russland. Handlingsplanen er delt i fire hovedsatsningsområder: 1) Sikkerhet ved atominstallasjoner 2) Behandling, lagring og deponering av radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel 3) Radioaktiv forurensing av nordlige områder 4) Våpenrelaterte miljøfarer Innenfor hovedområde 1 driver Norge blant annet bistand til kjernekraftverkene i Ignalina, Leningrad og Kola, hvorav bistandsprosjektet til Kola kjernekraftverk er mest omfattende. Dette prosjektet er nå inne i sin tredje fase, og innen utgangen av år 2000 vil norske myndigheter ha brukt over 100 millioner kroner for å bedre sikkerheten ved dette kraftverket. Kola kjernekraftverk har brukt betydelige egne ressurser på sikkerhetsforebyggende arbeid, og har også mottatt støtte gjennom andre bilaterale og multilaterale samarbeidsprosjekter. Dette gjør at sikkerheten ved anlegget er vesentlig forbedret sammenlignet med tidlig på nittitallet, samtidig som kjernekraftverket på flere områder fortsatt har mangler i forhold til sikkerheten ved nyere vestlige kjernekraftverk. 4

5 *HQHUHOWRP.RODNMHUQHNUDIWYHUNPHG IRNXVSnVLNNHUKHW Kola kjernekraftverk er lokalisert nær byen Polyarni Zori på den søndre delen av Kolahalvøya, og har i luftlinje en avstand på ca. 200 kilometer fra grensen til Norge. Kola kjernekraftverk består av fire Sovjetbygde reaktorer, av typen VVER-440. Dette er en reaktortype som best kan sammenlignes med vestlige trykkvannsreaktorer, som er den reaktortypen som er vanligst i verden i dag Type VVER VVER VVER VVER Konstruksjon start Satt i drift De fire reaktorene ved Kola-kraftverket er bygget i forskjellige tidsperioder, og representerer to forskjellige generasjoner av VVER-reaktorer. Enhet 1 og 2, som er de to eldste reaktorene, er derfor av subtypen 230, mens enhet 3 og 4, som er av nyere dato, er av typen 213. Selv om reaktorene er bygd med utgangspunkt i samme konstruksjon og sikkerhetsfilosofi er det markerte forskjeller ved blant annet sikkerhetssystemene for de to subtypene, hvor 213- reaktorene må betraktes som langt sikrere enn de eldre 230 reaktorene. Ved nybygg av reaktorer legger man til grunn omfattende ulykkesanalyser, og man tar i konstruksjonen et annet hensyn til elektrisitetstilførsel, brannvern og sikkerhet mot jordskjelv og andre eksterne farer. VVER-440-reaktorene er designet etter datidens sovjetiske krav og har, sammenlignet med moderne reaktorer, flere mangler på disse områdene. Når det gjelder viktige sikkerhetssystemer, vektlegger man innenfor moderne vestlig sikkerhetsfilosofi å ha minst to systemer som fungerer uavhengig av hverandre. Disse systemene skal være fysisk separert. VVER-440-reaktorene mangler ofte denne dubliseringen av sikkerhetssystemer, selv om systemene i seg selv ofte er kraftig dimensjonert. Instrumenteringen av VVER-440 reaktorene for styring og overvåking av prosessen er relativt mangelfull sammenlignet med standarden på moderne vestlige reaktorer. Dette gjelder også i forhold til menneske-maskin-kommunikasjon, hvor det i vesten har skjedd en omfattende utvikling de siste årene. 5

6 .RQVWUXNVMRQVPHVLJHIRUKROGPHGEHW\GQLQJIRUVLNNHUKHWHQ De primære konstruksjonsmessige forhold som bestemmer sikkerheten til en reaktor, er kontroll med reaktorkjernens reaktivitet, kjøling av reaktorkjernen, transport av varme til ytre varmesynk og utslippsbarrierer. Kontroll med reaktorkjernens reaktivitet skiller seg for VVER-440 i liten grad fra vestlige trykkvannsreaktorer og er til en viss grad selvjusterende ved at kjernens reaktivitet avtar hvis temperaturen i kjernen øker slik at kjølevannet fordamper. Kontroll med reaktivitet skjer som i vestlige trykkvannsreaktorer ved at kontrollstaver trekkes inn og ut av reaktorkjernen. I nødstilfeller vil man også kunne injisere borvann under trykk..m OLQJDYUHDNWRUNMHUQHQ )LJXU Prinsippskisse over kjølekrets for trykkvannsreaktor. Utformingen av komponentene ved VVERreaktorer avviker noe fra figuren. Systemene for kjøling av kjernen har i VVER-reaktorer den samme prinsipielle oppbygning som i vestlige trykkvannsreaktorer. Kjernen kjøles ved at vann under høyt trykk i den primære kjølekretsen sirkuleres mellom reaktorkjernen og dampgeneratoren. I dampgeneratoren varmes vann i den sekundære kjølekretsen opp til koking, og dampen ledes til turbogeneratorene hvor elektrisitet genereres. Dampen i sekundærkretsen blir deretter nedkjølt og kondensert i kondensatorene ved hjelp av vann fra tertiær kjølekrets. For Kolakraftverket tas vannet i tertiær kjølekrets fra Imandrasjøen. Siden de ulike kretsene har forskjellig trykk er det viktig at hver krets er tett, slik at vann ikke lekker mellom dem og forårsaker tap av trykk. For å beholde kjølingen er det viktig at kjølepumper fungerer og at det ikke oppstår lekkasjer og brudd i kjølekretsene. For reaktorene på Kola kjernekraftverk er tap av kjøling den begivenhet man frykter mest skal forårsake en reaktorulykke. Det er verd å merke seg at det 6

7 er nødvendig å kjøle ned kjernen også en stund etter at selve fisjonsprosessen har stoppet, fordi reaktorkjernen er sterkt radioaktiv. En positiv designegenskap ved VVER-440 er imidlertid at den primære kjølekretsen inneholder mye vann og derfor kan motstå tap av kjøling over noe tid før kjernen begynner å smelte. Man kjenner til tre episoder hvor VVER- 440 reaktorer har mistet kjøling over lengre tid som følge av strømbrudd, og hvor naturlig sirkulasjon har vært tilstrekkelig til å unngå skade på brenslet. I Greifswald (tidligere DDR) medførte en brann i turbinhallen i 1977 strømbrudd og tap av kjøling i 6 timer. I Metsamor i Armenia førte en brann i 1982 til strømbrudd og tap av kjøling i 4 timer. På Kola NPP medførte en storm i 1993 strømbrudd og tap av kjøling i 2 ½ time. Reaktorene er utstyrt med 6 dampgeneratorer hver. Disse kan etter at reaktoren er stengt av isoleres enkeltvis hvis det oppstår feil og lekkasje i en av dem, noe som gjør systemet mindre sårbart hvis f.eks en av hovedsirkulasjonspumpene skulle svikte. Systemet er imidlertid på samme måte som i vestlige kjernekraftverk sårbart ovenfor situasjoner hvor man mister kjølingen på flere av hovedsirkulasjonspumpene samtidig, noe som f.eks kan skje ved tap av elektrisitet fra eksternt nett. En negativ side er imidlertid manglende dublisering av kjølesystemene slik som er vanlig på vestlige kjernekraftverk. Kjølesystemene er dessuten ikke gode nok. Dette gjelder spesielt for de eldste reaktorene hvor konstruksjonsbasis er at systemet skal sikre god nok kjøling ved et brudd i et rør med diameter på 32 mm mer i primær kjølekrets. I VVER 440/213 er dette forbedret slik at tilstrekkelig kjøling kan sikres ved brudd i rør med diameter på 500 mm i primærkrets. Komponentene i den primære kjølekretsen er utsatt for et vedvarende høyt trykk. Samtidig er spesielt reaktortanken utsatt for metallsprøhet som følge av at den kontinuerlig «bombarderes» med nøytroner. Dette er et større problem for VVER-440-reaktorer enn for vestlige trykkvannsreaktorer fordi avstanden mellom tankveggen og reaktorkjernen er liten, noe som gir et hardere nøytronspektrum. Dette går igjen ut over tankens evne til å motstå raske temperaturfall, en aktuell problemstilling ved bruk av ikke forvarmet nødkjølevann. I modell 213 regnes problemet som noe mindre fordi disse reaktorene til forskjell fra 230 har en 8-10 mm tykk foring av rustfritt stål som svekker nøytronspekteret på tanken. Kola kjernekraftverk har gjennomført flere tiltak for å minske problemene med sprøhet i reaktortanken, og har blant annet endret lasteprogrammene for å redusere nøytronfluks på tankveggen. 7

8 %DUULHUHUPRWXWVOLSS Ved en reaktorulykke er det ulike barrierer det radioaktive materialet må kunne forsere før det kan frigis til miljøet. Først må de radioaktive stoffene frigis fra selve uranbrenslet og kapslingen som omgir denne. Deretter må de radioaktive stoffene ta seg gjennom reaktortanken. For disse barrierene er det liten forskjell mellom VVER og vestlige trykkvannsreaktorer. Vestlige reaktorer er imidlertid utstyrt med en lekkasjesikker reaktorinneslutning som kan hindre videre utslipp til atmosfæren. VVER-440/230 har også en inneslutning, men denne er ikke dimensjonert for å tåle det samme overtrykk som ved vestlige trykkvannsreaktorer, og er dessuten utstyrt med 9 ventiler som åpner ved et overtrykk på 50 kpa med mulighet for påfølgende utslipp av radioaktivitet til omgivelsene. VVER-440/213 antar man har større evne til å holde tilbake et eventuelt utslipp, fordi et eventuelt utslipp fra en slik reaktor må passere gjennom et kondensasjonstårn før det når ut til atmosfæren. I kondensasjonstårnet blir store deler av utslippet vasket ut ved at utslippet «bobles» gjennom store mengder vann. $QGUHIRUKROGDYVLNNHUKHWVPHVVLJEHW\GQLQJ Sikkerheten bestemmes ikke utelukkende av de rent konstruksjonsmessige forholdene, men også av hvordan kjernekraftverket drives. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har gruppert disse driftsmessige forhold som: Ledelse Operasjonsprosedyrer Drift av kjernekraftverket Vedlikehold Trening Beredskapsplaner Grenseflate mot tilsynsmyndighetene Innenfor vårt bilaterale samarbeidsprosjekt med Kola kjernekraftverk er det spesielt vektlagt tekniske oppgraderinger, selv om enkelte prosjekter kan ha elementer av ikke-tekniske forhold i seg. Årsaken til dette er at flere at de ikke-tekniske forholdene primært må løses internt hos kjernekraftopperatøren. Dernest at de største manglene ved Kola-verket i stor grad er knyttet til mangel på moderne teknisk utstyr. 8

9 6LNNHUKHWVSURJUDPPHUYHG.RODNMHUQHNUDIWYHUN Forbedring av sikkerhet ved Kola-verket har vært høyt prioritert gjennom 90-tallet, noe som har ført til at betydelige summer har blitt brukt til sikkerhetsforbedrende tiltak både av russiske myndigheter og gjennom vestlig bistand. Viktige målsetninger i dette arbeidet har vært å redusere sannsynligheten for ulykke med alvorlig brenselsskade til en statistisk sannsynlighet lavere enn én pr reaktor-driftsår, og sannsynlighet for ulykke med behov for tiltak utenfor gjerdet til én pr reaktor-driftsår. Virkemidler i dette arbeidet har vært: Modernisering og rekonstruksjon av reaktorene. Bedring av operasjonsprosedyrer og dokumentasjon. Bedring av trening og opplæring av personell. Etablering av satsningsområder gjennom sikkerhetsanalyser. I moderniseringsarbeidet har man vektlagt å kompensere for svakheter i konstruksjonen og å øke påliteligheten til systemer og utstyr. Det er videre lagt vekt på å styrke barrierer mot utslipp beskrevet under avsnitt I henhold til opplysinger fra Kola kjernekraftverk vil man i perioden 1987 til 2000 ha brukt nesten 2 milliarder kroner (247,8 millioner US$) på sikkerhetsforbedringer ved kraftverket, hvorav ca. 350 millioner kroner (43 millioner US$) kommer fra utenlandske donorer. De viktigste utenlandske bidragsyterne er: Den Europeiske banken for utvikling og rekonstruksjon (EBRD), Norge, USA, Finland og EUs bistandsprogram TACIS. Leveransene i de utenlandske bistandprosjektene har dekket et vidt spekter av utstyr og komponenter, blant annet: Ventiler og lignende for å bedre integriteten til reaktorinneslutningene på enhet 1 og 2 (USA) Inspeksjonsutstyr og overvåkningsutstyr for tidlig å kunne påvise lekkasje og brudd fra kjølekretser (Norge, EBRD) Aktive og passive brannverntiltak (EBRD) Simulatorer, bedring av kontrollromsinstrumentering (USA, Norge, Finland) Utstyr for avfallhåndtering og miljøanalyse (TACIS, Norge) Nødkontrollrom (EBRD) Mobilt nødkraftverk (Norge) Antallet av sikkerhetsrelaterte hendelser ved kraftverket er betydelig redusert i perioden 1993 til Slike hendelser klassifiseres etter den internasjonale INES-skalaen (International Nuclear Event Scale) fra 1 til 7, hvor store ulykker (Tsjernobyl) har klassifiseringen 7. Avvik og hendelser på den nedre del av skalaen inntrer med jevne mellomrom ved alle kjernekraftverk. Selv om INES-skalaen må brukes med stor forsiktighet som et mål for sikkerhet ved kjernekraftverk, ser vi av figur 3.1 at antallet hendelser har gått klart ned siden 1993, og er i dag på et nivå som man forventer ved vestlige kjernekraftverk. Figuren viser også at de hendelsene som inntrer gjennomgående er mindre alvorlige enn før, og at det i perioden etter 1995 (fram til rapporten ble skrevet i desember 99) ikke har forekommet hendelser med alvorlighetsgrad over INES 1. 9

10 +HQGHOVHUYHG.RODNMHUQHNUDIWYHUNLKHQKROGWLO,1( $QWDOO INES 3 INES 2 INES 1 INES 0 Under skalaen cu At sikkerheten ved Kola kjernekraftverk i dag framstår som betydelig forbedret sammenlignet med noen få år tilbake, må allikevel ikke lede oss til å tro at alle sikkerhetsmessige utfordringer ved Kola kjernekraftverk er løst. Det moderne samfunnet setter langt strengere krav til sikkerheten ved kjernekraftverk enn hva som var tilfellet da reaktorene ved Kola kjernekraftverk ble bygget. Det er derfor viktig at arbeidet med sikkerhetsforbedring fortsetter inntil Kola kjernekraftverk når et sikkerhetsnivå som er akseptabelt i forhold til dagens standard, eller til reaktorene legges ned. 10

11 2UJDQLVHULQJDYGHQRUVNHELVWDQGVSURVMHNWHQHWLO.ROD NMHUQHNUDIWYHUN Det norske bistandsprosjektet på Kola kjernekraftverk startet opp i 1993 og prosjektet er nå inne i sin tredje fase. I løpet av denne tiden har norske myndigheter bidratt med 100 MNOK til oppgradering av sikkerheten gjennom dette bilaterale prosjektet. I tillegg kommer norsk innsats gjennom internasjonal bistand gjennom Det europeiske atomsikkerhetsfondet EBRD/NSA. Norske myndigheter er derfor den største utenlandske bidragsyter til forbedret sikkerhet ved Kola kjernekraftverk, når det kommer til ferdigstilte tiltak. cu %XGVMHWW MNOK MNOK MNOK EBRD/NSA MEURO Den overordnede prosjektledelse for den norske bistanden til Kola kjernekraftverk har for alle tre fasene vært utført av Statens strålevern. Institutt for energiteknikk har i Norge en særskilt kompetanse innen reaktorfaglige spørsmål, og har derfor stått for implementeringen av de nukleære prosjektene. Implementeringen av de ikke-nukleære prosjektene har i den første fasen vært ledet av Kværner Kimek, og i annen og tredje fase av Storvik & Co. Ved valg av prosjekter har man vektlagt at disse skal være egnet til å forbedre sikkerheten ved anlegget uten å forlenge levetiden. Valg av satsningsområder for nye prosjekter har skjedd med utgangspunkt i prioriteringer foretatt av Kola NPP i samarbeid med den lokale avdelingen av de russiske reaktorsikkerhetsmyndighetene Gosatomnadzor. Dette gjør at det norske bistandsprosjektet i vesentlig grad er fokusert mot konkrete utstyrsleveranser heller enn leveranse av vestlig konsulentbistand. På grunn av de tunge utstyrsleveransene i prosjektet har vi vektlagt å følge normale statlige rutiner for anskaffelser. Dette impliserer blant annet bruk av anbudsutsetting i den grad vesentlige forhold ikke tilsier noe annet. 11

12 %HVNULYHOVHDYGHHQNHOWHSURVMHNWHU 1 GVWU PVDJJUHJDWPRELOWQ GNUDIWYHUNIRUGULIWDYUHDNWRUHQVNM OHYDQQVSXPSHU Kjernekraftverket på Kola kjøles ved hjelp av vann drevet av elektrisitet fra det eksterne elektrisitetsnettet, og er dermed på lik linje med alle andre kjernekraftverk sårbart hvis nettet av en eller annen grunn skulle falle vekk. For å minske sårbarheten er reaktorene utstyrt med store dieselgeneratorer. Under en storm i 1993 oppstod det imidlertid en farlig situasjon ved at man hadde problemer med å starte generatorene til blokk 1 etter at elektrisitetsnettet hadde falt ut. Reaktor 1 og 2 er til sammen utstyrt med seks dieselgeneratorer, mens reaktor 3 og 4 totalt har fem. Dette skulle normalt være tilstrekkelig for å sikre nødstrøm ved nettutfall, med mindre det oppstår fellesfeil, det vil si at én type feil slår ut flere enheter på en gang. Potensielle kilder til fellesfeil kan være at manglende brannsikring mellom generatorene for de to eldste reaktorene forårsaker at flere av dieselgeneratorene blir slått ut samtidig. Dessuten er drivstoffet og kjølesystemet felles for flere av generatorene, og dette representerer nok en mulig fellesfeil som kunne slå ut kraftforsyningen til hele kraftverket. Et tredje problem er at distribusjonen av kraft mellom de forskjellige enhetene eller bryterrommene (switch board rooms) kunne bli rammet og dermed forårsake brudd i kraftforsyningen. )LJXU Mobilt nødstrømsaggregat (Foto: Statens strålevern) For å sikre strømtilgangen til kjølesystemet finansierte Norge et mobilt nødkraftverk (MEPP) fordelt over to trailervogner. Disse ble tatt i bruk i Trailer nr. 1 inneholder den dieseldrevne generatoren, en transformator, elektrisk fordelingspanel, kabeltromler samt elektronisk kontroll og overvåkningsutstyr. Trailer nr. 2 er oppdelt i to seksjoner: et kontrollrom med fordelingstavler og kontroll/ overvåkningsutstyr og et rom for kabeltromler 12

13 for tilknytning til det eksisterende systemet ved KNPP. Nødkraftverket er, siden muligheten for fellesfeil er størst ved enhet 1 og 2, plassert i nærheten av disse. For bruk ved enhet 3 eller 4 kan aggregatet flyttes i løpet av en time, hvilket anses som tilstrekkelig for å unngå ulykker som følge av manglende kjøling. Det mobile nødstrømsaggregatet har flere tilknytningspunkter, også inne i verket, slik at det kan dra igang pumpene også når kraftdistribusjonen internt på KNPP er ute av funksjon. For det første er det koplet til permanente elektriske bryterbord i hovedbygningene på KNPP. Kraften vil da bli ført via fast oppkoblede kabler til kraftterminaler utenfor hver enkelt bygning. For det andre kan det koples til de eksisterende interne nødstrømsaggregatene både for enhet 1 og 2 og enhet 3 og 4. Disse befinner seg samlet i et rom i hver av de to hovedbygningene. For det tredje kan nødkraftverket koples direkte til koplingsbordet på hver av pumpemotorene. Dette siste alternativet er bare mulig med svært lange kabler som må rulles gjennom bygningene for så å kunne knyttes direkte til hver enkelt motor. Det var i begynnelsen problemer med høyt spenningsfall ved igangkjøring av hovedpumpene på KNPP. Dette gjorde at belastningen på nødaggregatet ble unødig stor. Dette ble utbedret og testet siste gang i april 1996 på enhet 2 som var nede til ettersyn, og da funnet i orden etter spesifikasjonene fra leverandøren. I fase 2 av prosjektet ble det foretatt ekstra brannsikring av det mobile aggregatet. Det ble også levert ekstra kabler med valser dimensjonert for en last på 500 kw. Lasten er spesielt viktig fordi den gjør KNPP i stand til å gjennomføre månedlige tester av aggregatet utenom periodene med driftsstans ved de forskjellige enhetene. Kablene er ment for å høyne beredskapen ved hurtigtilkobling av aggregatet. 5DGLR7HOHNRPPXQLNDVMRQ Som ved de fleste store prosessanlegg, er man avhengig av nøkkelpersonell i krise- og ulykkessituasjoner. Ifølge prosedyrene ved kjernekraftverket på Kola skjedde dette per telefon, noe som ikke ble ansett som tilfredsstillende. Målet med leveransen var å bedre Kola kjernekraftverks muligheter for å håndtere hendelser gjennom bedret intern kommunikasjon. For kommunikasjon med nøkkelpersonell innenfor kraftverkets 30 kilometers sone ble det i fase 1 ble levert et system bestående av 300 oppkallingsenheter (personsøkere) samt et mobiltelefonsystem med 18 bærbare enheter, som også kan monteres i bil. I tillegg ble det levert elleve nødstrømsbatterier som skal sikre strømforsyningen til kommunikasjonssenteret. Det var ved Kolaverket et akutt behov for å erstatte eldre utstyr for radiokommunikasjon innenfor kraftverkets område. Leveransen i fase 2 besto av en controller, syv radiostasjoner og fem kontrollpaneler. 13

14 Radiokommunikasjonsprosjektet i fase 3 er i det alt vesentlige en oppfølging av tilsvarende satsning i fase 2. Ny funksjonalitet vil bestå i mulighet for kontrollrom for direkte og prioritert samband med ambulerende personell. Det vil dessuten bli en omlegging av personsøkesystemet for å unngå falske alarmer. Leveransen vil også inneholde noe utstyr for test og feilretting samt logging av hendelsesforløp. Samtidig skal nå også brannvernet utstyres med radioutstyr. 2SSOHJJIRUV\VWHPDWLVNYHGOLNHKROGDY.1333UHYHQWLYHYHGOLNHKROGVV\VWHPHU For å kunne gjennomføre et forsvarlig preventivt vedlikehold og rekonstruksjon av reaktorene ved Kola NPP er man avhengig av dokumentasjon av konstruksjonsmessige forhold for reaktorene. I 1992 var all dokumentasjon om konstruksjonen av Kola NPP samlet i 16 bind med to oppdaterte kopier. Annen dokumentasjon var samlet i manualer som var spredd rundt på verket. Originalene til de tekniske tegningene var i svært dårlig forfatning. Den naturlige ammoniakken i papiret var i ferd med å løse opp blekket i tegningene, og det ville vært katastrofalt for fremtidig vedlikehold hvis disse tegningene skulle gå tapt. Dette hadde tidligere også vært påpekt av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Under arbeidet med de tekniske tegningene i fase 1 av prosjektet ble det klart at KNPP ikke hadde noe system for dokumentasjon av historiske data eller for en helhetlig implementering av vedlikehold ved kraftverket. KNPPs eget forslag var å etablere et system med dataplanlegging, kontroll og oppdatering av historiske data for hver enkelt prosess, utstyr og komponenter så vel som for tegninger, spesifikasjoner og instruksjoner for alle deler av kjernekraftverket. Fase 1 av prosjektet bestod i å samle deler av den tekniske dokumentasjonen i et vedlikeholdssystem fra SAMA Software. Dette systemet inneholder også muligheter for en helhetlig løsning for kontinuerlig vedlikehold på KNPP. Prosjektet ble avsluttet i Fase 2 av prosjektet bestod i å anskaffe software for organisering av preventivt vedlikehold og å lære opp ansatte ved KNPP i bruken av dette. Systemet som er tatt i bruk brukes også ved flere store norske installasjoner offshore, og er nødvendig for å gjennomføre et rutinemessig preventivt vedlikehold i stedet for et vedlikehold basert på reparasjoner. %UDQQVLNULQJ Brannsikkerheten ved de fleste VVER-440, inkludert reaktorene ved Kola NPP, er svært mangelfull. Samtidig vet man at en brann ved kjernekraftverk kan forårsake større ulykker. Vi har fra tidligere noe erfaring fra brannsikring av kjernekraftverk ved at vi sammen med 14

15 svenske myndigheter er involvert i trilaterale prosjekter med brannsikring ved Ignalina kjernekraftverk i Lituauen. I fase 2 ble det gjort en utredning for å prioritere tiltak innen brannsikkerhet ved fem utvalgte områder; dieselgeneratorstasjon, turbinhall, kontrollrom (reaktor 3 og 4), kabelrom (reaktor 3 og 4) og rom med hovedsirkulasjonspumper (reaktor 3 og 4). De undersøkelser som ble gjennomført i fase 2 var ikke tilstrekkelig til planlegging av brannforebyggende tiltak. Dessuten er det ved kjernekraftverk spesifikke konstruksjonsmessige forhold som har betydning for brannsikkerheten. Dette tilsier at utredningene for brann bør gjøres av personer med god kjennskap til den aktuelle reaktortype. Kola kjernekraftverk vil derfor sammen med russiske institusjoner gjennomføre en omfattende analyse av hele kraftverket, hvor rom for rom blir gjennomgått med tanke på innhold av kabler og utstyr av sikkerhetsmessig betydning. Strålevernet vil derfor i fase 3 sammen med svenske og finske sikkerhetsmyndigheter støtte opp under dette arbeidet gjennom leveranse av konsulentbistand og andre hjelpemidler. Fordeling av utgifter mellom de tre donorlandene er ennå ikke bestemt (november 1999)..RPSOHPHQW UWQ GI GHYDQQVV\VWHP&():6 En effektiv fjerning av fisjonsvarme er en forutsetning for sikker reaktordrift. Komplementært nød-fødevannssystem er derfor standard utrustning ved vestlige kjernekraftverk, og har også blitt ettermontert ved flere sovjetiskproduserte kraftverk. Hvis det normale nød-fødevannssystemet er ute av drift vil dette systemet være i stand til å levere fødevann til dampgeneratorene, til erstatning for det vannet som fordamper ved fjerning av varme fra kjølevannet i primær kjølekrets. Systemet fungerer uavhengig av alle andre systemer, og vil være viktig for sikkerheten hvis alle de ordinære systemer blir satt ut av funksjon av en fellesfeil. Eksempel på dette kan være brann eller alvorlige ulykker forårsaket av strømbrudd i kombinasjon med brann, oversvømmelse eller mekanisk skade på fødevannspumper og vannrør. Ved installasjon av et slikt system ved Loviisa kjernekraftverk i Finland regner man med en reduksjon i sannsynligheten for kjernenedsmelting på mellom 90 og 99 %. Beregninger gjort for Kola kjernekraftverk viser en reduksjon i sannsynligheten for kjernenedsmelting på ca 30 % for de to nyeste reaktorene ved installasjon av et slikt system. Prosjektet var opprinnelig en del av en EBRA/NSA-satsning ved KNPP, men ble strøket av listen til NSA fordi prosjektet ikke ville la seg gjennomføre innen utgangen av Prosjektet har en topp prioritet hos ledelsen ved KNPP, men de har ikke ressurser til å kjøpe inn nødvendige deler i vesten. 15

16 Etter initiativ fra finske reaktorsikkerhetsmyndigheter gikk Norge, Finland og Sverige sammen om leveranse av viktige komponenter til et komplementært nød-fødevannssystem for enhet 3 og 4 ved Kolakraftverket. Til totalsystemet legger Kola NPP inn det største bidraget selv, ved å dekke utgifter til konstruksjon, vanntanker, bygninger og sammensetting av rør o.l. Det nordiske bidraget består av leveranse av 3 dieselpumpeaggregater, ventiler samt styringsog kontrollsystemer. Blant de nordiske land er utgiftene fordelt ved at Norge dekker mellom 50 og 60 % av totalt budsjetterte utgifter, mens det resterende fordeles tilnærmet likt mellom Finland og Sverige..RQWUROODYYDQQNMHPL Reaktorkjernen i en trykkvannsreaktor blir kjølt av vannet i den primære kjølekretsen. Gjennom dampgeneratorene overføres varmeenergien til vannet i sekundærkretsen, noe som medfører at vannet i sekundærkretsen fordamper og ledes gjennom turbinene for produksjon av elektrisitet. Det er i begge disse kjølekretsene nødvendig å overvåke vannkjemien fordi vannet kan inneholde stoffer som for eksempel klorider, fluorider og sulfater som påvirker degraderingen av komponenter og materialer i kjølekretsene. Urenhetene kan føre til økt korrosjon, noe som kan resultere i sprekkdannelse og mulighet for brudd i kjølevannets rørkretser. I primærkretsen er det dessuten tilsatt bor for å kontrollere reaktiviteten i kjernen, og ammoniakk, hydrasin og kaliumhydroksyd for å regulere ph og optimere vannkjemien. Det utstyret og de rutiner Kola kjernekraftverk hadde til disposisjon for overvåkning av vannkvaliteten var ikke tilfredsstillende. Utstyr for slik overvåking var derfor høyt prioritert av ledelsen ved verket, også med henblikk på å etablere nødvendige rutiner for avvikskontroll og korreksjon. I samarbeid med Kola kjernekraftverk ble det enighet om en trinnvis oppbygging av utstyr og kompetanse ved kjemilaboratoriet, først og fremst ved levering av basis-utstyr og utstrakt opplæring. Dette ble fulgt opp av periodisk rapportering til IFE- Halden av måle-resultater og rutiner med henblikk på å dokumentere status og for å anbefale retningslinjer for korrigerende tiltak. I første fase ble det gitt prioritet til utstyr ved kjemilaboratoriet som skulle være felles for alle reaktorene. Det ble kjøpt inn 3 moderne ionekromatografer for hurtig, pålitelig og nøyaktig analyse av en rekke urenheter i kjølevannet. Reservedeler og kjemikalier til 2 års forbruk var også med i leveransen, siden dette er vanskelig tilgjengelig i Russland. Før utstyret ble installert på Kola kjernekraftverk deltok kjemikere fra Kola kjernekraftverk på flere treningsprogrammer i Halden. Disse omfattet bruk av utstyr, vedlikehold og bruk av standarder. I tillegg ble det gitt innføring i rutiner for oppfølging av måleresultater i forhold til spesifikasjoner og krav. Studiebesøk til vestlige installasjoner ble gjennnomført. 16

17 )LJXUOpplæring av kjemikere fra Kola kjernekraftverk ved IFE-Halden (Foto: IFE) For å unngå kjemisk degradering av sekundærkretsen er det påkrevet å ha en kontinuerlig overvåkning av at enkelte kjemiske stoffer holder seg innenfor spesifiserte grenser. Som en del av fase 2 ble det derfor installert utstyr for kontinuerlig monitorering av natrium, konduktivitet, kationkonduktivitet og ph i dampgeneratorene på reaktor 1. Det ble samtidig installert sensorer for måling av oksygeninnhold i matevannet til reaktor 1. Leveransen ble også fulgt opp av opplæring i bruk og vedlikehold. En analyseenhet for anioner i kjølevannet, identisk med den som ble levert i fase 1, og en ionekromatograf for utvidet kontroll av urenheter i kjølevannet ble bestilt. I tillegg til omfattende trening av personell fra KNPP inkluderes kvalitetssikring, vedlikeholdsprogrammer, reservedeler og forbruksdeler i denne fasen. I denne fasen arbeides det med en videreføring av det som har skjedd i fase 1 og 2. Kjemikalier, reservedeler og lignende utstyr leveres til ionekromatografer. Utstyr for «online» monitorering av kjølevannets kjemiske sammensetning inne i dampgeneratorene skal installeres for reaktor 2, 3 og 4. I tillegg leveres instrumenter for monitorering av oksygeninnholdet i kjølevannet til reaktor 2, 3 og 4. 9LEUDVMRQVNRQWUROO Vibrasjonsbasert tilstandsovervåkning av roterende maskineri overvåker maskineriets vibrasjonsbilde (frekvensspektrum) og utviklingen i dette. Et slikt overvåkningssystem vil kunne gi brukerne informasjon om en begynnende feilutvikling på maskiner og maskinelementer på et så tidlig stadium at havari kan unngås. 17

18 Vibrasjoner som overføres til rørsystemet kan i verste fall medføre rørbrudd med tap av kjølevann. At dette inntrer på primærkjølekretsen er et av de absolutt verste scenariene for en ulykke ved kraftverket på Kola. Maskindiagnose er en videreføring av vibrasjonskontroll, hvor måledata og kunnskapsdata kombineres for å gi tidlig informasjon om hvilke feil som er i ferd med å utvikles i de enkelte maskinelementer. Man har således mulighet for å gjennomføre et planlagt vedlikehold istedenfor ikke planlagte reparasjoner, og til å prioritere sin vedlikeholdsinnsats etter de reelle behov som til enhver tid foreligger. Dette medfører økt sikkerhet ved at man unngår «ubehagelige overraskelser», samtidig som man får en god bruk av vedlikeholdsressurser. Vibrasjonsmonitorering ble i 1995 installert på totalt 756 målepunkter på til sammen 60 middels store pumper og komponenter ved Kola kjernekraftverk. Målepunktene er faste for å unngå eventuelle feilkilder ved bruk av mobile sensorer. Datainnsamlingen foregår ved hjelp av bærbare datainnsamlere som ambulerer mellom målepunktene. Resultatene fra vibrasjonsmålingene ble månedlig overført til IFE-Halden for analyse og for anbefaling om nødvendige tiltak. Før installasjonen ved Kola kjernekraftverk fikk russiske spesialister fra «Diagnostic Lab» ved KNPP grundig opplæring i bruk av utstyret ved Haldenreaktoren. I andre fase ble vibrasjonsmonitoreringen utvidet til å omfatte permanent datainnsamling fra hovedsirkulasjonspumpene for reaktor 3 og 4. Nytt i fase 3 av prosjektet for vibrasjonsmonitorering er at analyse av de oppsamlede dataene skal foregå lokalt ved Kola kjernekraftverk istedenfor i Halden. Utstyrsleveransene omfatter derfor en russiskspråklig versjon av analyseprogrammet SPADE samt et lokalt diagnosenettverk bestående av to arbeidsstasjoner og et nytt opplegg for strømforsyning til diagnoselaboratoriet. Leveransen inneholder også oppgradering av bærbare instrumenter for monitorering. Tilleggsutstyr for komplimentering av leveranse for permanent overvåkning av hovedsirkulasjonspumpene leveres for reaktor 3 og 4. Også dette delprosjektet er karakterisert ved en trinnvis oppbygging av utstyr, kompetanse og overvåkningsrutiner. I tillegg til de initielle opplæringsprogrammene er det gjennomført en rekke videreopplæringskurs. Dessuten har denne kontrollseksjonen ved Kola kjernekraftverk vært spesielt motivert, aktiv og suksessfull for å bygge sin egen kompetanse og for å utvide kontroll- og inspeksjonsprogrammer ved verket. 79LQVSHNVMRQVXWVW\U Brenslet i de fire reaktorene på Kola byttes med et intervall på tre år. I praksis gjøres dette ved at en tredjedel av brenslet byttes hvert år samtidig med årlig vedlikehold under et lengre driftsstopp. Brensel som blir tatt ut av reaktoren er sterkt radioaktivt og må derfor holdes skjermet og nedkjølt under vann mens operasjonen pågår. 18

19 Ved bytte av brensel er det flere kritiske momenter. Først må man identifisere de elementene som skal byttes og forsikre seg om at festeanordninger er forsvarlig festet. Samtidig ønsker man å forsikre seg om at de elementene man bytter er uskadde. Deretter vil man for å unngå kritikalitet forsikre seg om at elementene som tas ut plasseres riktig i mellomlageret. På grunn av det sterke strålingsnivået er man avhengig av fjernstyrte undervannskameraer for å kunne overvåke disse operasjonene. Et undervannskamera for å overvåke arbeid som ble gjort i bassenget til reaktor 1 og 2 ble tatt i bruk i 1996, og fungerer som forventet. Etter positive erfaringer ved installasjon av undervannskamera i bassenget til reaktor 1 og 2, installerte man derfor i fase 2 et tilsvarende kamera i bassenget til reaktor 3 og 4. 6SHNWURVNRSL All normal reaktordrift både i øst og vest medfører utslipp av radioaktivitet. Selv om slikt utslipp vanligvis ikke er stort nok til å gi radiologiske konsekvenser, er alle kjernekraftverk pålagt av sine lisensieringsmyndigheter å holde kontroll over sine utslipp. Til dette trenges måleutstyr, og da i første rekke spektrometre som i tillegg til kartlegging av aktivitetsnivåer også brukes for å indentifisere de ulike radionuklidene i utslippet. To gammaspektrometre ble levert, hvorav det ene brukes innenfor anlegget til analyser av kjølevann, filtre etc. Det andre instrumentet brukes hovedsakelig til miljøundersøkelser i området rundt kraftverket. Leveransen inkluderer utstyr for loggføring og lagring på data, standarder for kalibrering, reservedeler og forbruksdeler samt opplæring Fase 3 representerer en ytterligere styrking av analysekapasiteten med enda et gammaspektrometer samt et alfa-beta spektrometer. Disse instrumentene vil brukes i undersøkelser av miljøet rundt kraftverket. +RVSLWDQWRUGQLQJHUIRUUXVVLVNHVSHVLDOLVWHU For å sikre gjennomføringen av de nukleære bistandsprosjektene er det iverksatt en hospitantordning for russiske spesialister ved IFE-Halden. Hospitanten er i daglig kontakt med Kolaverket, og jobber primært med den praktiske gjennomføringen av tiltakene. Oppgaver vil således være knyttet til utarbeidelse av kravspesifikasjoner og avklaring av tekniske spørsmål, men også rent administrative oppgaver som oversettelser, transporter og tollklarering. Hospitanten deltar samtidig i kurs og opplæring ved IFE-Halden og vil således tilegne seg kunnskaper om vestlig reaktordrift og sikkerhetsfilosofi. 19

20 En kontrollromsingeniør fra KNPP ble stasjonert ved IFE-Halden for en periode på 2 år, fram til slutten av En ingeniør fra sikkerhetsavdelingen vil fra våren 1999 være hospitant ved IFE-Halden i 1 ½ år. 6DIHW\3DUDPHWHU'LVSOD\6\VWHP63'6 SPDS er et system som brukes til å assistere operatørene i kontrollrommet med å overvåke kritiske sikkerhetsfunksjoner, hovedsakelig for å unngå hendelser/ulykker. Systemet forenkler og forbedrer kontrollromsfunksjonen, og reduserer på denne måten muligheten for å gjøre menneskelige feil. Sikkerhetsrelevant informasjon blir ved hjelp av SPDS presentert i en kortfattet og oversiktlig form, slik at det gir et bedre overblikk over sikkerhetstilstanden ved verket enn det som tidligere var tilfelle. Norske og finske myndigheter gikk sammen om å finansiere et SPDS-system for reaktorene 1 og 2 ved Kola NPP på en tilnærmet 50/50 basis. Implementeringen av systemet ble gjort som et samarbeid mellom IFE-Halden og det finske selskapet IVO International. Systemet lot seg ikke ferdigstille i fase 2 av bistandsprosjektet på grunn av manglende løsning på spørsmålet om ansvarsfritak, og fortsatte derfor som en del av fase 3. Det ble sammen med sluttføringen av SPDS for reaktorene 1 og 2 gjennomført omfattende testing av år 2000-kompatibilitet og gjennomført en omfattende opplæring i bruk og vedlikehold av utstyret. Det er i fase 3 planlagt å levere et tilsvarende SPDS for enhet 3 og 4. Fordelingen av utgiftene for dette er i dag (nov 1999) ikke avgjort, men det er sannsynlig med et norsk/finsk samarbeid også på dette systemet. 7LOVWDQGVNRQWUROODYNRPSRQHQWHURJPDWHULDOHU Sprekkdannelse i reaktortank og rør i kjølevannskretsene kan i verste fall medføre ulykke med tap av kjølevann. Sikkerhetsanalyser av Kola NPP og andre VVER-440-reaktorer indikerer at dette er et realistisk scenario for en alvorlig ulykke. Kontroll med materialer og komponenter, og da spesielt av reaktortank og primærkretsene, er derfor spesielt prioritert hos KNPP. Dette gjelder særlig for de to eldste reaktorene, som til forskjell fra de to nyeste ikke har den spesielle 8-10 mm tykke foringen av rustfritt stål på innsiden av tanken som beskytter denne mot harde nøytroner. 20

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax

Detaljer

Østsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring

Østsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring Østsamarbete: avfall, miljø, strålskydd och kvalitetssäkring Ole Harbitz og Erlend Larsen Statens strålevern, Norge Hva er kvalitet? i hvilken grad en samling av iboende egenskaper tilfredsstiller krav

Detaljer

StrålevernInfo 11 99

StrålevernInfo 11 99 StrålevernInfo 11 99 Konsekvensanalyse av en eventuell ulykke på Kola kjernekraftverk Vi har erfart hvilke konsekvenser en alvorlig atomulykke med lufttransportert radioaktivitet kan ha for Norge og hvordan

Detaljer

Utlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag -

Utlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag - NORGE Utlegningsskrift nr. 125070 Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20 Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Løpedag - Søknaden ålment tilgjengelig fra 29.12.1968

Detaljer

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d og litt om fremtidens reaktorer Sverre Hval Institutt for energiteknikk Kjeller Energi fra fisjon Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan bli

Detaljer

OPPGRADERINGER PERIODEN

OPPGRADERINGER PERIODEN Dokument ID: SAR 1, vedlegg 3 Utgave nr.: 2 Konf. grad: Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell Side 2 av 8 Innhold INNLEDNING.... 3 1 OPPGRADERINGER PERIODEN 1990-1993... 3 2 OPPGRADERINGER PERIODEN 1994-1996...

Detaljer

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Atle Valseth Mini-konferanse Sikkerhetsaspekter knyttet til kjernekraftanlegg Tekna Oslo 21. januar 2009 IAEAs sikkerhetsprinsipper 1. Sikkerhetsansvaret

Detaljer

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima

Detaljer

Vibrasjonsvern. Proaktivt tilstandsbasert vedlikehold for vannkraftverk

Vibrasjonsvern. Proaktivt tilstandsbasert vedlikehold for vannkraftverk Vibrasjonsvern Proaktivt tilstandsbasert vedlikehold for vannkraftverk IKM Instrutek AS IKM Instrutek er en samarbeidspartner med fokus på kvalitet, bredde og kompetanse som leverer produkter og tjenester

Detaljer

Presentasjon av Masteroppgave

Presentasjon av Masteroppgave 1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of

Detaljer

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Generelt om UV Halsabygda Vassverk BA 900 pe Kapasitet vannbehandling 17l/s Moldeprosessen uten CO2 UV desinfeksjon:

Detaljer

Lars-Fredrik Mathiesen, EX-forum 2011. Exp-motorer ABB

Lars-Fredrik Mathiesen, EX-forum 2011. Exp-motorer ABB Lars-Fredrik Mathiesen, EX-forum 2011 Exp-motorer Betingelser for en eksplosjon Eksplosjonstrekanten: 1. Eksplosiv atmosfære/ brennbart materiale - gass, damp eller støv 2. Oksygen 3. Tennkilde - gnist,

Detaljer

1 KVALITETSYSTEM... 3 1.1 IFEs kvalitetssystem... 3 1.2 Rødt nivå... 3 1.3 IFEs kontrollrutiner... 3 1.4 Prosesser... 3

1 KVALITETSYSTEM... 3 1.1 IFEs kvalitetssystem... 3 1.2 Rødt nivå... 3 1.3 IFEs kontrollrutiner... 3 1.4 Prosesser... 3 Dokument ID: SAR 18 Utgave nr.: 1 Konf. grad : Tekst: Åpen, Figurer: Konfidensiell 2 av 6 Innhold 1 KVALITETSYSTEM... 3 1.1 IFEs kvalitetssystem... 3 1.2 Rødt nivå... 3 1.3 IFEs kontrollrutiner... 3 1.4

Detaljer

BOSSNETT AS. Retningslinjer for drift, vedlikehold og service for tilkobling til bossnettet. 2013-01-02 Dokument 9. Revisjonshåndtering

BOSSNETT AS. Retningslinjer for drift, vedlikehold og service for tilkobling til bossnettet. 2013-01-02 Dokument 9. Revisjonshåndtering BOSSNETT AS Retningslinjer for drift, vedlikehold og service for tilkobling til bossnettet 2013-01-02 Dokument 9 Revisjonshåndtering Revisjon Endring Dato Utført av Innholdsfortegnelse 1 Generelt... 3

Detaljer

Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG Technical document no. 01-2012 rev.a NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG OMFANG Disse tipsene gjelder alle vanlige "solcellebatterier" (blybatterier), inkludert AGM-batterier som er de vanligste

Detaljer

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen Svartediket 22.06.2010 Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen Driftskontrollanlegg Thomas Frydenberg Hva omfatter begrepet driftskontroll I ROS sammenheng er det prosesskontroll funksjonen i driftskontrollanlegget

Detaljer

Den nye systemtesteren FSA 450 fra Bosch er en praktisk kombinasjon av:

Den nye systemtesteren FSA 450 fra Bosch er en praktisk kombinasjon av: Mobil og universal: Den nye systemtesteren FSA 450 Den nye systemtesteren FSA 450 fra Bosch er en praktisk kombinasjon av: Multimeter med digitalt og grafisk display 4-kanals-oscilloskop Tenningsanalysetester

Detaljer

BOSSNETT AS Bergen sentrum

BOSSNETT AS Bergen sentrum BOSSNETT AS Bergen sentrum Retningslinjer for drift, vedlikehold og service for tilkobling til bossnettet i Bergen sentrum 30. aug. 2011 Dokument 9 Revisjonshåndtering Revisjon Endring Dato Utført av Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSBOK FOR INDUSTRIMEKANIKERFAGET Gjennomføringsskjema for opplæring i bedrift Industrimekanikerfaget Lærlingens navn: Bedriftens navn: Læretid:

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2010

Offshore Strategikonferansen 2010 Offshore Strategikonferansen 2010 En sokkel i omstilling fra få store til mange små prosjekter. Hvordan møter Bjørge utfordringen på gjennomføring, pris og kvalitet? Bjørge ASA Omsetning 2008: 1.7 mrd

Detaljer

Vedlikehold av Ex-utstyr

Vedlikehold av Ex-utstyr Vedlikehold av Ex-utstyr IFEA Ex-forum Gardemoen 20.09.2011 Vedlikeholdskonsept iht EN 60079-17 Vedlikeholdsintervall Erfaringer med Ex-utstyr Arne Nossum Ansvarshavende for elektriske anlegg på Statoil

Detaljer

DVCompact. Kompaktaggregat

DVCompact. Kompaktaggregat Kompaktaggregat -NO 14-04-2011V.A002 1 Systeminnstillinger Generelt Systemairs aggregater testes på fabrikken før levering. Automatikken er fabrikkinnstilt, og et testdokument følger aggregatleveransen.

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Brukerveiledning. PBK9-serie Høypresisjons veieplattformer

Brukerveiledning. PBK9-serie Høypresisjons veieplattformer Brukerveiledning PBK9-serie Høypresisjons veieplattformer Gratulerer med valget av kvalitet og presisjon fra METTLER TOLEDO. Korrekt bruk av ditt nye utstyr i samsvar med denne Brukerveiledningen og regelmessig

Detaljer

Vedlikeholdsstyring ved aldring Største utfordringer for redere

Vedlikeholdsstyring ved aldring Største utfordringer for redere Vedlikeholdsstyring ved aldring Største utfordringer for redere Vedlikeholdsseminar 5. november 2009 11/4/2009 1 Innhold: Systemer som representerer de største utfordringene Aldringsmekanismer som gir

Detaljer

Tittel: PROSEDYRE FOR STYRING AV RISIKOEN FOR KORROSJON I PROSEDYRER FOR RØYKRENSING

Tittel: PROSEDYRE FOR STYRING AV RISIKOEN FOR KORROSJON I PROSEDYRER FOR RØYKRENSING V2293NO00 EP2397213 Tittel: PROSEDYRE FOR STYRING AV RISIKOEN FOR KORROSJON I PROSEDYRER FOR RØYKRENSING 1 1 2 3 Beskrivelse [0001] Oppfinnelsen dreier seg om styringen av risikoen for korrosjon og for

Detaljer

Marine aggregater 4-16 kw

Marine aggregater 4-16 kw Marine aggregater 4-16 kw Kvalitetssterke aggregater fra Lombardini Marine Marine aggregatet. Lombardini Marine generatorer er resultatet av mange års studier, utviklet etter nøye markedsundersøkelser

Detaljer

- DOM Group Safety AS

- DOM Group Safety AS Made in Italy - DOM Group Safety AS Presenterer Supertech Den eneste løsningen som virker direkte inne i tanken Spar Miljøet med opp til 75% reduksjon i avgasser Spar opp til 12% drivstoff «SUPERTECH optimaliserer

Detaljer

OPPLÆRING E04 01.03.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA E03 02.02.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA A02 24.01.96 INTERN UTGAVE HBO ASO

OPPLÆRING E04 01.03.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA E03 02.02.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA A02 24.01.96 INTERN UTGAVE HBO ASO Side: 1 av 10 DOKUMENT TITTEL: OPPLÆRING LEVERANDØR OSLO HOVEDFLYPLASS AS E04 01.03.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA E03 02.02.96 FOR IMPLEMENTERING HBO ASO ETA A02 24.01.96 INTERN UTGAVE HBO ASO A01

Detaljer

Tilstandsovervåkning av pumper

Tilstandsovervåkning av pumper Stig Petersen, Bård Myhre og Svein P. Berge, SINTEF IKT Tilstandsovervåkning av pumper VA-dagene i Midt-Norge Trondheim, 28-29 oktober, 2015 Presentert av Stig Petersen, SINTEF IKT stig.petersen@sintef.no

Detaljer

Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef

Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Plutoniums fabrikk/ reprosesseringsanlegg

Detaljer

dobbelt så sterk - dobbelt så rask Bruks-og vedlikeholdsanvisning Elektriske tilkoblinger Bruksanvisning Feilsøking Rengjøring og vedlikehold

dobbelt så sterk - dobbelt så rask Bruks-og vedlikeholdsanvisning Elektriske tilkoblinger Bruksanvisning Feilsøking Rengjøring og vedlikehold dobbelt så sterk - dobbelt så rask CARE Bruks-og vedlikeholdsanvisning Innhold Elektriske tilkoblinger Bruksanvisning Feilsøking Rengjøring og vedlikehold Viktig! Les alle instruksjoner grundig før du

Detaljer

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi

Detaljer

Fullstendig håndbok SIKKER BRUK AV LUFTPORTER

Fullstendig håndbok SIKKER BRUK AV LUFTPORTER NO Fullstendig håndbok SIKKER BRUK AV LUFTPORTER 2 1 FORBEREDELSE FØR INSTALLASJON Kjære kunde, denne delen av håndboken inneholder alle forholdsregler og instruksjoner for sikker installasjon, bruk og

Detaljer

Tabeller Desember 2012

Tabeller Desember 2012 Tabeller Desember 2012 B1 : Medlemsorganisasjonene i OECD Halden Reactor Project HALDEN PROJECT SIGNATIORIES AND ASSOCIATED PARTIES B2: 24 Human Factors oppdrag 24 Human factors in Control Room Design

Detaljer

Optimal tilstandsovervåkning -

Optimal tilstandsovervåkning - Optimal tilstandsovervåkning - Hvordan kombinere kontinuerlig overvåkning med periodiske målinger og kontroller Vedlikeholdsforum Gardermoen 1-2. juni 2010 Presentert av Halvard Bjørndal, Norconsult Innledning

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57

BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57 BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57 1 Vidhaugen 114 7550 Hommelvik Norway Tele: +47 73979017 E-mail: post@tgelectronics.no Web: www.tgelectronics.no TG Electronics/ Beckmann GmbH er ikke ansvarlig overfor

Detaljer

Maskinforskriften. Hermod Pettersen

Maskinforskriften. Hermod Pettersen Maskinforskriften Vedlegg 1 punkt 1.1.2. Prinsipper for integrering av sikkerhet a) Maskiner skal være konstruert og utformet slik at de kan fungere, innstilles og vedlikeholdes uten at personer utsettes

Detaljer

Brønnkontroll Veien videre

Brønnkontroll Veien videre Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant

Detaljer

Kalibrering og instrument service. Elektrisk - Temperatur - Trykk - Gass - Mekanisk - Vibrasjon

Kalibrering og instrument service. Elektrisk - Temperatur - Trykk - Gass - Mekanisk - Vibrasjon Kalibrering og instrument service Elektrisk - Temperatur - Trykk - Gass - Mekanisk - Vibrasjon IKM Instrutek AS IKM Instrutek AS er en ledende salgs- og service leverandør innen test- og måleinstrumenter.

Detaljer

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Oppgave 1 Komponenter i en målesløyfe: 5 2 4 3 1 Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Figuren under viser signalet fra en trykktransmitter. Signalet er preget av støy og vi mistenker at

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser Veiledning om: Oppfølging av avvik og uønskede hendelser 1 Bakgrunn 2 2 Hensikt 2 3 Omfang 2 4 Sentrale krav i regelverk 2 Krav i sikkerhetsstyringsforskriften og kravforskriften 3 Fastsette årsak 3 Evaluere

Detaljer

VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE

VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE Dette kurset skal sette deltakerne i stand til å sette sammen et våpen fra grunnen av, finne og rette feil med våpen og kroppsledninger, og drive effektiv feilsøking på resten av

Detaljer

Grunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier

Grunnleggende beskyttelse av mennesker og verdier ESMI Brannalarm ESMI Brannalarm Tidlig varsling av branntilløp er svært viktig. Et brannalarmsystem kan oppdage brann slik at tiltak kan iverksettes i en meget tidlig fase. I de aller fleste tilfeller,

Detaljer

Læreplan i Byggdrifterfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i Byggdrifterfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i Byggdrifterfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VENTILASJON OG KLIMAANLEGG...5

VENTILASJON OG KLIMAANLEGG...5 Tekniske rom Side: 1 av 7 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 TEKNISKE ROM...4 3.1 Generelt...4 3.2 Apparatskap for signalanlegg (AS-skap)...4 4 VENTILASJON OG KLIMAANLEGG...5 5 JORDINGSSYSTEM...6 6 ALARMSYSTEM...7

Detaljer

TESS Hose Management konseptet

TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management (THM) er et svært fleksibelt og avansert risikobasert vedlikeholdssystem for slanger. THM er et komplett konsept for vedlikehold av fleksible slanger

Detaljer

Annet teknisk utstyr Side: 1 av 8

Annet teknisk utstyr Side: 1 av 8 Annet teknisk utstyr Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 KABEL...3 3 AVSPORINGSINDIKATOR...4 4 SVEIVSKAP...5 5 S-LÅS...6 6 TEKNISKE ROM OG TILHØRENDE SYSTEM...7 6.1 Generelt...7 6.2 Tekniske rom...7

Detaljer

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Trenger du veiledning? Dukker det opp spørsmål under foredraget du mener kan utdypes i veiledningen,

Detaljer

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003 Termografering av lav- og høyspenningsanlegg NCS P-301 2. utgave 2003 TERMOGRAFERING AV LAV- OG HØYSPENNINGSANLEGG FORORD Brann og driftsavbrudd i elektriske anlegg kan skyldes overbelastning eller feil

Detaljer

Industriens problemløser

Industriens problemløser Industriens problemløser Hva kan vi gjøre for din bedrift? Odda Plast AS har eksistert siden 1974, og har opparbeidet en betydelig erfaring innen produksjon, utvikling og leveranse av forskjellige typer

Detaljer

Når presisjon og kvalitet er avgjørende

Når presisjon og kvalitet er avgjørende Når presisjon og kvalitet er avgjørende 1 Økt konkurransekraft, også for kundene våre Gjennom et tett samarbeid med våre kunder, ønsker Berget AS å bidra til innovasjon og økt konkurransekraft. Ved å samarbeide

Detaljer

Hvordan installere pumpen Sauermann EE1750

Hvordan installere pumpen Sauermann EE1750 Hvordan installere pumpen Sauermann EE1750 1. Sensor: Dimensjoner: L 55 x B 40 x H 35 mm Sensor monteres enten direkte i dryppanne eller i dreneringsrør. OBS! Vær påpasselig med å gjøre rent filteret hver

Detaljer

Søknad om tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall

Søknad om tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall Søknad om tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall Innledning Pipetech International søker om ny tillatelse til å håndtere LRA (Lav Radioaktivt Avfall) offshore, en videreføring av Godkjenning GP10-01

Detaljer

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden - 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden 2.3 Kart Figur 1: Regionkart Figur 2: Lokalkart - 2 - Figur 3: Kart over kraftverkstomta 3.2 Produksjonsbeskrivelse Der er utarbeidet

Detaljer

Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall

Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall Oversikt over mengde avfall Virksomheten har god oversikt over innlevert mengde avfall. Følgende diagram 1 viser en oversikt over innleverte mengder

Detaljer

Pakken inneholder: 1. ELHEAT varmer 1 item 2. T kobling 1 item 3. Slangeklemmer 2 items 4. Bruksanvisning 1 item

Pakken inneholder: 1. ELHEAT varmer 1 item 2. T kobling 1 item 3. Slangeklemmer 2 items 4. Bruksanvisning 1 item Brukermanual 1 Innhold 1. Innhold p. 1 2. Pakkens innhold p. 2 3. Grunnleggende virkemåte p. 3 4. Typer av varmere p.4 5. Teknisk p. 5 6. Intern struktur p. 6 7. Installasjon p. 6 8. Instalasjons diagram

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Kostoptimalt vedlikehold av roterende elektrisk maskineri. Linn Cecilie Moholt Karsten Moholt AS

Kostoptimalt vedlikehold av roterende elektrisk maskineri. Linn Cecilie Moholt Karsten Moholt AS Kostoptimalt vedlikehold av roterende elektrisk maskineri Linn Cecilie Moholt Karsten Moholt AS Linn Cecilie Moholt KARSTEN MOHOLT AS STUDIER & ENGINEERING TILSTANDSKONTROLL FELTSERVICE VERKSTEDER KJERNEOMRÅDER

Detaljer

Elektronikk Systemer Komponenter

Elektronikk Systemer Komponenter P R O D U KT O VE RS I KT Elektronikk Systemer Komponenter Hydraulikk + Elektronikk 2 Presentasjon Aratron Kurt Wiig AS holder til i moderne lokaler i Stavanger. Våre ingeniører stiller alltid opp for

Detaljer

Teknisk informasjon. jeremias. Jeremias EW stålskorsteiner for rehabilitering ABGASSYSTEME AUS EDELSTAHL

Teknisk informasjon. jeremias. Jeremias EW stålskorsteiner for rehabilitering ABGASSYSTEME AUS EDELSTAHL Teknisk informasjon Jeremias EW stålskorsteiner for rehabilitering jeremias ABGASSYSTEME AUS EDELSTAHL Jeremias elementskorsteiner i edelstål Dantherm Air Handling leverer stålskorsteiner fra den tyske

Detaljer

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning IEC 61508 Hovedprinsipper og veiledning Stein Hauge SINTEF Tlf: 75 17 33 70 / 930 18 395 haustein@online.no / stein.hauge@sintef.no 1 Bare måtte bruke IEC 61508 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1010 1 1212 1313 1414

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med AS Norske Shell (sokkelvirksomhet) - Elektriske anlegg og ansvarshavende for elektriske anlegg Aktivitetsnummer 005093021 Gradering Offentlig

Detaljer

Levetid og kostnadsbetraktninger

Levetid og kostnadsbetraktninger Levetid og kostnadsbetraktninger Bygg: 30-50 år Føringsveier (Oppdateres ved hovedrenovasjon), typisk 20 år Kabling 10 år Utstyr 3 år Konklusjon: Prioriter og sørg for gode føringsveier! Viktigste feilkilder

Detaljer

Drifts- og vedlikeholdsinstruks. Zanotti Uniblock

Drifts- og vedlikeholdsinstruks. Zanotti Uniblock Børresen Cooltech AS Rosenholmveien 17 Postboks 130 Holmlia NO-1203 Oslo Telefon: +47 23 16 94 00 Faks: +47 23 16 94 01 http://www.borresen.no Org.nr: NO 918 890 025 MVA Drifts- og vedlikeholdsinstruks

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v.1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Bruksanvisning. Kasteblokk McKissick N-419, N-421 og N-431. Innholdsfortegnelse. Side Punkt Innhold

Bruksanvisning. Kasteblokk McKissick N-419, N-421 og N-431. Innholdsfortegnelse. Side Punkt Innhold Innholdsfortegnelse Side Punkt Innhold 2 1.0 Generell samsvarserklæring 2 2.0 Generelt 3 3.0 Begrensninger ved bruk 3 4.0 Før redskapet tas i bruk første gang 3 5.0 Sjekkliste før bruk 4 6.0 Sikkerhet

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Skjema for egen evaluering

Skjema for egen evaluering Underlagt taushetsplikt etter energiloven 9-3 jf bfe 6-2. Unntatt fra innsyn etter offentleglova 13. (når utfylt) Skjema for egen evaluering Beskyttelse av driftskontrollsystem Dato for gjennomgang: Ansvarlig

Detaljer

Pentex rens. Presentasjon av. tatt under våre siste. industrien i Norge og

Pentex rens. Presentasjon av. tatt under våre siste. industrien i Norge og Presentasjon av produkter og resultater innen industrien. Presentasjon av Pentex Rens og bilder tatt under våre siste renseoperasjoner for industrien i Norge og Sverige. Pentex rens Pentex rens Pentex(r)

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Bruksanvisning. Hydraulisk sikkerhetskutter CG 100-H800 EL NR 88 141 90. Les brukermanualen nøye før bruk av sikkerhetskutteren.

Bruksanvisning. Hydraulisk sikkerhetskutter CG 100-H800 EL NR 88 141 90. Les brukermanualen nøye før bruk av sikkerhetskutteren. Bruksanvisning Hydraulisk sikkerhetskutter CG 100-H800 EL NR 88 141 90 Les brukermanualen nøye før bruk av sikkerhetskutteren. Innholdsfortegnelse 1. Spesifikasjoner 2. Anvendelse 3. Hydraulikksystemets

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

GUIDE: DESTRUKTIV TEST AV ELEKTROMUFFESVEIS

GUIDE: DESTRUKTIV TEST AV ELEKTROMUFFESVEIS GUIDE: DESTRUKTIV TEST AV ELEKTROMUFFESVEIS HVA ER EN DESTRUKTIV TEST AV ELEKTROMUFFESVEIS? En destruktiv test av elektromuffesveis er en enkel, rask og ikke minst pålitelig metode for å kvalitetssikre

Detaljer

Bolig nær høyspentanlegg

Bolig nær høyspentanlegg Bolig nær høyspentanlegg Å bo nær høyspentledninger En del mennesker er bekymret for risikoen for sykdom ved å bo og oppholde seg nær høyspentanlegg. Høyspentledninger er svært synlige og ruvende i terrenget

Detaljer

HMI standarddokument

HMI standarddokument HMI standarddokument Revisjonsnummer: 1 Siste revisjonsdato: 20. november 2009 Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon 35 02 62 00, www.hit.no/tf Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,

Detaljer

Mongstad - LPG lekkasje i reaktor og varmeveksler 12.09.2010. Presentasjonspakke

Mongstad - LPG lekkasje i reaktor og varmeveksler 12.09.2010. Presentasjonspakke Mongstad - LPG lekkasje i reaktor og varmeveksler 12.09.2010 Presentasjonspakke T K B V A Mongstad består av: Raffineri, delt inn i A og B-området Ytre anlegg, kaier og tankanlegg Vestprosess, Kraftvarmeverk/EVM

Detaljer

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER.

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER. Utskriftsstyring Kjennetegn Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER Utskriftsstyring Fargestyring Web til utskrift Variabel

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

FDV-DOKUMENTASJON US 32A

FDV-DOKUMENTASJON US 32A FDV-DOKUMENTASJON US 32A Innhold Produktbeskrivelse anvendelsesområde... 2 Tekniske data... 2 Anvisninger for drift og vedlikehold... 3 Instruks til bruker... 3 Rengjøring... 4 Ettersyn og kontroll...

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER)

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) øvreoppdragsgiver Avinor Rapporttype Standard 2012-02-16 AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) Oppdragsnr.: 1100572 Oppdragsnavn: Avinor Delprosjekt tankanlegg Dokument nr.:

Detaljer

Brukerinformasjon. Kjettingslynger. kvalitetsklasse 6-8-10-12 (ICE)

Brukerinformasjon. Kjettingslynger. kvalitetsklasse 6-8-10-12 (ICE) NO Brukerinformasjon Kjettingslynger kvalitetsklasse -8-0-2 (ICE) De følgende opplysningene hevder ikke å være fullstendige. Mer inngående informasjon om håndtering av festeanordninger og løfteutstyr finnes

Detaljer

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Aldring av passiv brannbeskyttelse Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.

Detaljer

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring Stavanger 16.oktober 2008 Petroleumtilsynet Entreprenørseminar Frank S.Schieldrop Weatherford Norge AS 0 West Epsilon - Løfteklave hendelse

Detaljer

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM Arne Onshus Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM 1 Innholdsfortegnelse: Innledning 3 Sammendrag 4 Material og metoder 4 Resultater 5 Diskusjon 10

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 9 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt: 01.01.07

Jernbaneverket TELE Kap.: 9 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt: 01.01.07 Radioanlegg Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL SIKKERHET... 3 2.1 Togradioanlegg... 3 2.1.1 Spesielle krav for installasjon av SCANET mobile radiostasjoner...3 2.1.2 Prosedyre for innlegging

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

BRUKER MANUAL. Sous Vide maskin 220-240V, 50Hz 800W

BRUKER MANUAL. Sous Vide maskin 220-240V, 50Hz 800W BRUKER MANUAL Sous Vide maskin 220-240V, 50Hz 800W Viktig om sikkerhet Les bruker manualen ordentlig og ta vare på den. 1. Les alle instruksjonene før du bruker maskinen. 2. Ikke berør varme overflater.

Detaljer