Drap i Norge og psykisk helse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Drap i Norge og psykisk helse"

Edgar Aas
7 år siden
Visninger:

1 Drap i Norge og psykisk helse Bjørn Lydersen Nasjonal konferanse om psykisk helse, NSH Olsenutvalget 1

2 Mandat Olsenutvalget Utvalget har fått i oppgave ågranske alle saker hvor personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv de siste fem år (fra 1. januar 2004 til 1. mai 2009), konkret og i detalj. Utvalget skal søke åbelyse omstendighetene rundt hendelsene hvor liv gikk tapt, og undersøke om det er fellestrekk i sakene som kan indikere systemsvikt. Utvalget har sett påhvilken hjelp gjerningspersonene mottok før hendelsen, og spesielt i forbindelse med utskriving og senere oppfølging. Det har ikke vært i utvalgets mandat åta stilling til strafferettslige eller erstatningsmessige ansvarsforhold Olsenutvalget 2

Utvalget skal søke åbelyse omstendighetene rundt hendelsene hvor liv gikk tapt, og undersøke om det er fellestrekk i sakene som kan indikere systemsvikt.

3 Mandatet forts. I tråd med mandatet har utvalget ogsåutredet følgende temaer særskilt: Rus i relasjon til vold/drap Erfaringslæring i helsetjenesten etter drap Taushetsplikt, kommunikasjon og samarbeid mellom etater Samarbeid mellom politi og psykisk helsetjeneste Individuell plan som verktøy for åsikre god kontinuitet og oppfølging Oppfølging av innvandreres psykiske helse Olsenutvalget 3

Erfaringslæring i helsetjenesten etter drap Taushetsplikt, kommunikasjon og samarbeid mellom etater

4 Konklusjoner Det er i dag ikke mulig åforutsi hvem som dreper. Vold og drap kan ikke forklares ut fra én årsaksfaktor alene. En faktor som peker seg ut er rusmiddelbruk, særlig alkohol. Dette gjelder både personer med og uten psykiske lidelser. Mulig å redusere risiko for vold og drap langs to strategier: Brede tiltak som reduserer forekomst av risikofaktorer Tiltak for enkeltpersoner med opphoping av risikofaktorer. Risikoen for åbli offer for drap begått av en fremmed person med en psykisk lidelse er svært liten Olsenutvalget 4

Mulig å redusere risiko for vold og drap langs to strategier: Brede tiltak som reduserer forekomst av risikofaktorer Tiltak for

5 Utvalgsarbeidet strategier og metode Utvalget har brukt flere metodiske tilnærminger for åutrede og belyse de ulike problemstillinger som er tatt opp i mandatet: Gjennomgang (kvantitativ) av drapssakene i perioden Litteraturgjennomgang (nasjonalt og internasjonalt) Bistand fra forsknings- og fagmiljø Intervju med dømte og dømtes pårørende Intervju med hjelpeinstanser Arrangering av et stormøte Studiereise til University of Manchester, England Olsenutvalget 5

Litteraturgjennomgang (nasjonalt og internasjonalt) Bistand fra forsknings- og fagmiljø Intervju med dømte og dømtes

6 Drapsraten i Norge er lav Drapsraten i Norge sammenlignet med andre land Olsenutvalget 6

7 Drap i Norge utvikling over tid Olsenutvalget 7

8 Utvalgets gjennomgang av saker 183 ofre og cirka 200 gjerningspersoner totalt i perioden. 132 gjerningspersoner hvor saken var rettslig avklart er gått gjennom av utvalget (for tre personer mangler informasjon om psykisk helse). Følgende diagnoser var overrepresentert i forhold til befolkningen: Ruslidelser (49 personer, dvs. 38 %) Personlighetsforstyrrelser (38 personer, dvs. 30 %) Schizofreni eller paranoid psykose (23 personer, dvs. 18 %) Olsenutvalget 8

9 Utvalgets gjennomgang av saker Utvalget har i sin gjennomgang av sakene hatt sitt hovedfokus på alvorlig psykisk lidelse. Samtidig har utvalget vært bevisst påat tidligere studier har vist at det er en rekke andre variabler enn psykisk lidelse som er relatert til drap: Samfunnsfaktorer: Mengde kriminalitet, forskjeller i levestandard Individuelle faktorer: kjønn, alder, sivilstand, utdannelse, yrkesstatus, boligsituasjon, tidligere historie av vold og kriminalitet, psykisk lidelse Kontekstuelle forhold: nylig opplevd stress (skilsmisse, mistet arbeid, vold), relasjon til offeret, rus Når man tar hensyn til slike risikofaktorer er personer med psykiske lidelser ikke lenger like overrepresentert. Gjennomsnittsfunn: 38 år gammel arbeidsløs mann som under påvirkning av alkohol dreper en person i omgangskretsen med kniv Olsenutvalget 9

i levestandard Individuelle faktorer: kjønn, alder, sivilstand, utdannelse, yrkesstatus, boligsituasjon, tidligere historie av vold og kriminalitet, psykisk lidelse Kontekstuelle forhold: nylig

10 Metodiske begrensninger Sammenhenger mellom psykisk lidelse og drap Årsaksfaktorer vs. risikofaktorer Undergrupper Schizofreni og drap Bipolar lidelse, alvorlig depresjon og drap Personlighetsforstyrrelser og drap Rus og drap Kombinasjon av flere psykiske lidelser Olsenutvalget, NOU 2010:3 10

risikofaktorer Undergrupper Schizofreni og drap Bipolar lidelse, alvorlig

11 Utvalgets gjennomgang av enkeltsaker Rus Ruslidelser er definert som psykiske lidelser (Verdens helseorganisasjons diagnosesystem, ICD-10). Nasjonale og internasjonale studier viser at rus er en sentral risikofaktor for voldsutøvelse Olsenutvalget 11

12 Utvalgets gjennomgang av enkeltsaker Rus på gjerningstidspunktet Ruset på gjerningstidspunktet N % Nei Ja, av alkohol Ja, av andre rusmidler Ja, av både alkohol og andre rusmidler Totalt Olsenutvalget 12

39 Ja, av alkohol 34 30 Ja, av andre rusmidler 13 11 Ja, av

13 Kombinasjon rus og annen psykisk lidelse Andre studier har vist at rus ofte er medvirkende forklaring påøkt risiko for utøvelse av vold blant personer med annen psykisk lidelse (odds ratio): Fazel m.fl. Fazel m.fl. Elbogen & Johnson Bare schizofreni/psykose 2,1 1,2 I.S. Bare ruslidelse 7,4 2,8 Både schizofreni/psykose og ruslidelse 8,9 4,4 4,2 1 Fazel, Gulati, Linsell, Geddes & Grann 2009 (metastudie, vold) 2 Fazel, Långström, Hjern, Grann & Lichtenstein 2009 (8003 personer med schizofreni sammenlignet med tilfeldig utvalgte) 3 Elbogen & Johnson 2009 (34653 tilfeldig utvalgte, kontrollert for 14 variabler, rusrelatert vold) Olsenutvalget 13

Bare ruslidelse 7,4 2,8 Både schizofreni/psykose og ruslidelse 8,9 4,4 4,2 1 Fazel, Gulati, Linsell, Geddes & Grann 2009 (metastudie, vold) 2 Fazel, Långström, Hjern,

14 Utvalgets vurderinger Vold og drap kan ikke forklares ut fra én årsaksfaktor alene. Man kan ikke forutse hvem som ender opp som gjerningsperson i en drapssak. Paradokset: brede/omfattende tiltak påtross av fådrap. Brede tiltak vil kunne redusere generelle risiko for vold i samfunnet. I tillegg vil tiltak for enkeltpersoner med opphopning av risikofaktorer for vold være viktig. Utvalgets gjennomgang av 132 drapssaker kan ikke si noe sikkert om årsakene til drapene. Det er ikke forsvarlig ågi råd pågrunnlag av denne gjennomgangen alene. Litteraturgjennomgangenviser at det er foretatt flere grundig forskningsbaserte studier påmange av temaene som mandatet omfatter. Mye av denne forskningen kan, sammen med utvalgets samlede kunnskap om temaet, danne grunnlag for forslag til råd og tiltak Olsenutvalget 14

I tillegg vil tiltak for enkeltpersoner med opphopning av risikofaktorer for vold være viktig. Utvalgets gjennomgang av 132 drapssaker kan ikke si noe sikkert om årsakene til drapene.

15 Noen av utvalgets tilrådinger Personer med kombinasjon av ruslidelser og andre psykiske lidelser bør behandles integrert av samme enhet. Voldelig adferd bør være et prioritert tema under behandling av rusavhengige pasienter. Satsing på aktivt oppsøkende team innen psykisk helsevern. Behandlingstilbud for ognært og forpliktende samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og helse-og sosialvesen om personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse med stor risiko for voldsutøvelse. Oppfølgning etter utskriving fra akutt-/døgnenhet bør vektlegges. I dette støtter utvalget samhandlingsreformens visjon om samarbeid på tvers av etater og behandlingsnivåer. Etablering av en permanent forskningsbasert ordning for gjennomgang av samtlige drapssaker i Norge Olsenutvalget 15

Behandlingstilbud for ognært og forpliktende samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og helse-og sosialvesen om personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse med stor risiko for voldsutøvelse.

16 Avsluttende kommentar Norge er et av de tryggeste samfunn i verden åleve i. Risikoen for drap er svært lav sammenlignet med de fleste andre land. Det er umulig med akseptable virkemidler å eliminere denne risikoen helt. Summen av utvalgets anbefalinger vil imidlertid kunne medvirke i positiv retning. Samtidig kan de bidra til bedre hjelp for mennesker som sliter med psykiske lidelser Olsenutvalget 16

Det er umulig med akseptable virkemidler å eliminere denne risikoen helt.

Like dokumenter

Utvalgets sammensetning. Drap i Norge i perioden 2004 2009. Mandatet. Mandatet forts. Konklusjoner 14.10.2010. Utvalgsarbeidet strategier og metode

Utvalgets sammensetning. Drap i Norge i perioden 2004 2009. Mandatet. Mandatet forts. Konklusjoner 14.10.2010. Utvalgsarbeidet strategier og metode Utvalgets sammensetning Drap i Norge i perioden 2004 2009 Sikkerhetsseminaret Trondheim 2010 Tom Gunnar Vik Ann Kristin Olsen (leder) Bjørg Månum Andersson Bjørn Lydersen Geir Gudmundsen Georg Fr. Rieber