Klimakur s jordbrukstiltak av betydning for revidering av gjødselvareforskriften?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimakur s jordbrukstiltak av betydning for revidering av gjødselvareforskriften?"

Transkript

1 Klimakur s jordbrukstiltak av betydning for revidering av gjødselvareforskriften? Presentasjon ved LMD/SLFs gjødselseminar 19.september 2011, Oslo Harold Leffertstra, klima- og energiseksjonen

2 Klimakur ; gjøres???? Klifs kur som sier hva som må Nei, en meny, politikere kan velge ifra når Klimaforliket skal oppfylles Kyoto, Norges forpliktelse- SFT s tiltaksanalyse MD s klimamelding 2007 klimaforliket, LMDs Klimamelding 200x, Klimakur,-MD s klimamelding XXX 2012?- Behandling i Stortinget? Implementering av KlimameldingXXX?

3 Klimameldingen 2007 Klimaforliket 2008 LMDs stortmeld nr 39 Klimakur 2010 Klimamelding 2012 Stortingsbeh. Implementering Side 3 Statens forurensningstilsyn (SFT)

4 Nasjonale mål 2020: kutte globale utslipp tilsvarende 30 % av våre utslipp I /3 hjemme: millioner tonn i forhold til referansebanen karbonnøytrale senest 2030 (gitt at andre industriland påtar seg store forpliktelser) avgrense global oppvarming til 2 O C Foto: Marianne Gjørv

5 Utslippsreduksjoner i de viktigst sektorene (mill tonn CO2-ekv) Samferdsel 4.3 Industri 5.5 Olje og gass 1.2 Jordbruk

6 Jordbruk: 11 tiltak er utredet for 2020 Nesten 1,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Ambisiøst om alle tiltakene som er utredet skal gjennomføres Investeringer: 16 milliarder kr Årskostn: 1 milliard kroner pr år I tillegg miljønytte av reduserte utslipp av ammoniakk og nitrater Ingen nedgang i matproduksjonen i Norge Biogass og bioolje kan i tilleggsubstituere 1,2 millioner tonn CO 2 -ekv av fossil fyringsolje, naturgass og drivstoff Gjennomføring vil kreve sterke virkemidler

7 Hva har Klimakur å gjøre med revisjon av gjødselforskriften Tiltak i Klimakur som har direkte med gjødsel å gjøre; Biogass fra husdyrgjødsel Bedre gjødsling og dyrkningsforhold

8 Annen miljønytte av klimatiltak - Vanndirektivet og revisjon av Gøteborgprotokollen Mange klimatiltak har annen miljønytte i tillegg Gjødslingstiltakene vil også redusere utslippene av ammoniakk, nitrat og eventuelt også fosfor-forbindelser samt partikler Denne miljønytten vil variere med resipienten Innfasing av gjødslingstiltak koordinert med gjennomføring av Vanndirektivet vil bedre kosteffektiviteten. Ved å sette en økonomisk prislapp på annen miljønytte blir bedring av kosteffektiviteten kvantifisert.

9 Mer effektiv gjødsling av jordbruksjord Hovedstrategi: Redusere tap av nitrogen til luft og vann Minsket behov for nitrogentilførsel til jord - presisjonsgjødsling Opprettholder likevel samlet matproduksjon Reduserer utslipp med ca tonn CO 2 -ekv 16. April 2010

10 En rekke mindre gjødslingstiltak satt sammen i to pakker A. Optimalisering av spredningstidspunkt og -metode for husdyrgjødsel og oppfølging gjødselplan B. Drenering og redusert jordpakking kombinert med redusert gjødselnorm Miljønytte avgjørende bidrag til kostnadseffektivitet Utfordringer knyttet til informasjon, koordinering og motivasjon for svært mange gårdbrukere 16. April 2010

11 Virkemidlene i Klimakur som skal sørge for implementering Juridiske, går på begrensning i mengde (gjødselplanforskrift), tidspunkt og tilførselsmetode(gjødselvareforskrift) Forbud mot spredning av husdyrgjødsel utenfor vekstsesongen (ikke senere enn f.eks 15.juli eller slik at næringsstoffene kan forutsattes tatt opp av planteveksten) Krav til klimaeffektiv spredning av husdyrgjødsel (også effektiv mht avrenning og utslipp av NH3) Skjerpede krav til gjødselplanlegging, inkl oppfølging Leveringskrav for husdyrgjødsel Økonomiske Klimaretting av bevilgningene over jordbruksoppgjøret, ønsket adferd gjøres lønnsomt-. Mineralgjødselgjødselavgift, evt i kombinasjon med støtte, jfr punktet over, slik at det er provenynøytralt) Investerings- og driftstøtte til biogassanlegg Avgifter på fossile energibærere Informasjon

12 Utslippsregnskap; Sterk forenklete beregningsmetoder gir avvik fra virkeligheten, eksempler Tiltak mot pakkeskader i jord Gir nesten helt sikkert mindre utslipp av lystgass Krediteres ikke ved beregning etter utslippsregnskapet N-Gødsling I utslippsregnskapet er utslippene av lystgass og nitrat proporsjonale med tilført mengde N samme utslippsfaktor I virkeligheten vil utslippsfaktoren variere betydelig med mengde, form og tid

13 Utslippsreduksjonen viktigere enn hvordan altså ok med andre tiltak og virkemidler enn i Klimakur. Tilstrekkelig utslippsreduksjon vil kreve mye samarbeid miljømyndighetene landbruksmyndigh næringen Revidering av gjødselvareforskrift kan bli et godt eksempel!!

14 Haster det med utslippsreduksjon? Ulike utslippsbaner for de globale utslipp for å nå 2-gradersmålet

15

16 Klimagassregnskapet Norges utslipsregnskap dekker bare direkte utslipp og er en forenkling av virkeligheten Tar ikke med utslipp i utlandet knyttet til import- eller eksportprodukter, eks fôr, kjøtt, biler, fartøyer, fly og olje, fisk, elektrisitet Noen utslippsreduksjoner blir kreditert andre steder/kilder, f.eks: Utslippsreduksjoner ved erstatning av olje med bioenergi krediteres stasjonær forbrenning og ikke landbruk (eller utlandet ved import) Tiltak i en kommune kan føre til lekkasje, f.eks parkeringsrestriksjoner og streng arealplanlegging Usikkerhet i utslippsregnskapet/kommunefordelte tall Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 16

17 Klimagassregnskap forts. Sterk forenklete beregningsmetoder, ikke alle faktiske! utslippsreduksjoner krediteres Mer avanserte metoder (Tier 2 eller 3) kan tas i bruk men skal dokumenteres og godkjennes av UNFCCC Reduksjoner i forbruk av el krediteres ikke Regnskapet er likevel lurt fordi : alle land må bruke godkjent beregningsmetodikk og resultatene kan sammenlignes og brukes til å dokumentere om en har oppfylt utslippsforpliktelse. regnskap blir årlig revidert av internasjonalt sammensatte revisjonslag hva er alternativet?

18 Utslipp av klimagasser fra jordbruket Jordbruksutslipp rundt regnet 9 % av Norges totale utslipp av klimagasser. Karbontap fra dyrket myr kommer i tillegg Metan og lystgass utgjør 90 % av utslippene ingen virkemidler Utslipp fra forbrenning av fossile brensler til landbruksmaskiner og oppvarming < 10 % Begrenset med virkemidler Metan: fra husdyrhold, fordøyelse og gjødsellager Lystgass: prosesser i jord og gjødsellager, drives av N-innsats Tap av karbon fra endringer i arealer og arealbruk særlig dyrking av myr Betydelig andel av utslippene 2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Med i utslippsregnskapet under LULUCF Ikke med i Kyoto-forpliktelsen

19 Fremskrivninger av utslipp fra jordbruket Lite endring av utslippene fra i dag til 2020 og 2030 Utslippene i 2020 og 2030 omtrent som i 2007 Befolkningsøkning som beskrevet i Perspektivmeldingen 2009 Økt produksjon av hvit kjøtt og melk i takt med befolkningsøkningen Konstant produksjon av rød kjøtt Antall storfe forblir uendret Økt melkeproduksjon gjennom økt produksjon per ku Økt forbruk av kraftfôr til erstatning for grovfôr Noen forskyvninger i utslippene mellom de ulike dyregruppene Det er ikke regnet med endringer i utslippene av lystgass fra jord Uendret takt i nydyrking av myr

20 Jordbruk: 11 tiltak er utredet for 2020 Nesten 1,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Ambisiøst om alle tiltakene som er utredet skal gjennomføres Investeringer: 16 milliarder kr Årskostn: 1 milliard kroner pr år I tillegg miljønytte av reduserte utslipp av ammoniakk og nitrater Ingen nedgang i matproduksjonen i Norge Biogass og bioolje kan i tilleggsubstituere 1,2 millioner tonn CO 2 -ekv av fossil fyringsolje, naturgass og drivstoff Gjennomføring vil kreve sterke virkemidler

21 Tiltak på 4 områder Biogass fra husdyrgjødsel Bedre gjødsling + dyrking Karbon økt lagring og redusert tap Mindre bruk av fossile brensler 11 tiltak Flere tiltak består av pakker med deltiltak

22 Biogass ca tonn CO2-ekv, populært men dyrt pga høye inesteringskostnader. Dersom investeringene skulle være 20% lavere blir kosteffektiviteten omtrent halvert Gjødslingstiltakene - vel tonn, hvordan kan det være så billig? Tiltak mot jordpakning er jokeren er kostnadene for lave og effekten på avlingen satt for høye? Myrtiltakene - rundt tonn CO2-ekv under 200 kr/tonn CO2 Veksthustiltakene og biogass inn på gassnettet i Rogaland tonn CO2- ekv, under 500 kr/tonn CO2, ingen store overraskelser Biokull - det nye unge og lovende tonn CO2-ekv bare fra halm. Med skogsavfall kan det lett bli over en million tonn. Men.Ingen kreditt med nåværende utslippsregnskap og regelverk. Mye FOU gjenstår

23 Kostnadskurven for jordbrukstiltakene

24 Verdt å merke... Forskjell mellom noen tall i hovedrapporten og sektorrapporten Stor usikkerhet, spesielt kostnader Utslippsreduksjoner i virkeligheten og i utslippsregnskapet forkjellige verdener Effekten av ikke usannsynlige endringer i forutsetningene er stor Verdsetting av miljønytte, underestimert men bidrar klart Forskjell mellom samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomhet Tiltakspakker samler mange deltiltak Stort FOU-behov Klarlegge effekter og kostnader bedre Overgang til bedre beregningsmetoder Tier 2 og 3

25 Tiltak 1 og 2, Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel To trinn: 0 30 % og % av total gjødselmengde Referansebanen er spredning på jordbruksjord Utslippsreduksjon for hvert trinn er tonn CO 2 -ekv Kostnadseff. er 1700 og 3100 kr per tonn CO 2 -ekv Hvert trinn produserer 710 GWh biogass men det forbrukes elektrisk energi tilsvarende 57 GWh Med dagens rammebetingelser vil gassen kunne produseres til hhv. 79 og 107 øre pr kwh

26 Biogas - sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall tiltak 3 og tonn våtorganisk avfall blandes inn i hvert trinn Sambehandling med våtorganisk avfall gir bedre økonomi Inntekten fra mer biogass øker mer enn kostnadene sammenliknet med separate anlegg for husdyrgjødsel Bedre mulighet til å benytte gjødselverdien i våtorganisk avfall Utslippsreduksjon: tonn i hvert trinn Tiltakskostnaden synker til hhv og 2700 kr for de to trinnene Separatbehandlings- og sambehandlingstiltakene kan ikke gjennomføres samtidig Energikostnaden ved dagens betingelser synker til hhv. 67 og 91 øre kwh

27 Biogass kan substituere fossile brensler Synliggjort i Klimakur som produsert energimengde Krediteres i den sektor der energibæreren forbrennes Vil se nærmere på kostnader gjennom verdikjeden Produksjon, oppgradering, distribusjon, infrastruktur, sluttbruk Aktuelle bruksområder: Oppvarming Elektrisitetsproduksjon Industriell bruk Busser, renovasjonsbiler, ferger, dual fuel -biler Direkte innføring på regionale gassnett

28 Verd å merke om biogasstiltakene Bruk av biorest viktig for nytteeffekten av tiltaket Separasjon av tørr- og våtfraksjon FoU-behov Produksjon av sertifisert biorest som kan erstatte kunstgjødsel Forbedret beregningsmetodikk mer kan krediteres Forbedret kostnadseffektivitet Særlig om biorest spres ved nedfelling FoU-behov Annen miljønytte er forsiktig anslått Redusert ammoniakkavdamping og nitratavrenning Miljønytte kan være av større betydning i bruksfasen 16. April 2010

29 Virkemidler som kan utløse produksjon av biogass Juridiske - krav strengere krav til håndteringen av husdyrgjødsel Leveringsplikt Økonomiske Avgifter på konkurrerende energibærere/innsatsvarer som naturgass og kunstgjødsel Økonomisk støtte, fond, investeringsstøtte produksjonsstøtte

30 Ulike kombinasjoner av økonomisk støtte som må til for at biogassanlegg blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Utgangspunkt er biogasstiltak 1, der 30 prosent av gjødselen samles inn til biogass produksjon. Sambehandling med våtorganisk avfall vil redusere støttebehovet 1. All støtte gis som investeringsstøtte investeringsstøtte må da være på 2,9 milliarder kr eller 67 prosent. kommersiell interessant avkastning; støtten må være > 80 prosent. 2. All støtte gis som støtte til produsert mengde biogass Slik at produsenten mottar minst 0,75 kr/kwh over. kommersielle avkastningskrav ; inntekt minst kr 1,49 per kwh. 3. Kombinasjon av investeringsstøtte og støtte til produsert biogass 50 prosent investeringsstøtte kombinert med en inntekt på minst 0,51kr/kWh Kommersielle avkastningskrav: 50 % investeringsstøtten + 0,87 kr/kwh. Ovennevnte priser kan oppnås ved støtte, som blir differansen mellom markedspris og ovennevnte beløp eller gjennom feed-in tariff.

31 Mer effektiv gjødsling av jordbruksjord Hovedstrategi: Redusere tap av nitrogen til luft og vann Minsket behov for nitrogentilførsel til jord - presisjonsgjødsling Opprettholder likevel samlet matproduksjon Reduserer utslipp med ca tonn CO 2 -ekv 16. April 2010

32 En rekke mindre gjødslingstiltak satt sammen i to pakker A. Optimalisering av spredningstidspunkt og -metode for husdyrgjødsel og oppfølging gjødselplan B. Drenering og redusert jordpakking kombinert med redusert gjødselnorm Miljønytte avgjørende bidrag til kostnadseffektivitet Utfordringer knyttet til informasjon, koordinering og motivasjon for svært mange gårdbrukere 16. April 2010

33 Optimalisering av spredningstidspunkt og -metode for husdyrgjødsel og oppfølging av gjødselplan (tiltak 5) Tiltaket for optimalisering av spredningstidspunkt og -metode for husdyrgjødsel og oppfølging av gjødselplan er en pakke av fem deltiltak: 1. stripespredning på 50 prosent og nedfelling på 15 prosent av jordbruksarealet 2. bygging av tilleggslager for husdyrgjødsel 3. tilsetning av vann til husdyrgjødsla 4. nitrogengjødsling korn og oppfølging gjødslingsplan 5. nitrogengjødsling av eng og oppfølging gjødslingsplan Utslippsreduksjon: tonn CO 2 -ekvivalenter kostnadseffektivitet på 540 kr/tonn CO 2 -ekvivalent

34 Redusert norm for gjødsling og tiltak for drenering og redusert jordpakking (tiltak 6) Avlingstapet ved redusert gjødselnorm kompenseres av avlingsøkningen ved bedre drenering og tiltak for redusert jordpakking Utslippsreduksjon: tonn CO 2 -ekvivalenter kostnadseffektivitet på kr/tonn CO 2 -ekvivalent seks deltiltak: 1. Drenering kornareal, 40 prosent av behovet. Gir en liten avlingsøkning, 2. Drenering engareal, 40 prosent av behovet. Gir en liten avlingsøkning, 3. Redusere jordpakking på det totale kornarealet, gir en avlingsøkning på 5 prosent 4. Redusere jordpakking på det totale engarealet gir en avlingsøkning på 5 prosent 5. Redusert gjødselnorm åker med 15 prosent, gir en avlingsnedgang på 4,5 prosent 6. Redusert gjødselnorm eng med 15 prosent, gir en avlingsnedgang på 9 prosent

35 Endring av forutsetningene om avlingstap ved mindre gjødsling og avlingsøkning ved pakke- og drenerings tiltak slår kraftig ut på kostnadseffektiviteten avlingsøkningene ved tiltak mot pakking bli 25 prosent mindre enn forutsatt; kostnadseffektiviteten (uten miljønytte) endrer seg fra -500 kr/tonn CO 2 -ekvivalenter til ca kr/tonn. Med miljønytten blir tallene henholdsvis -880 og -120 kr/tonn CO 2 - ekvivalenter. Fordobling av gjødselprisen, fra 12 til 24 kr/tonn N; motsatt effekt som reduserte avlingsøkning og vil kompensere for den.

36 Stans i nydyrking av myr og restaurering av dyrket myr - tiltak 7 Strategi: forebygge framtidig karbontap og redusere pågående karbontap Utslippsreduksjon: tonn CO 2 -ekvivalenter kostnadseffektivitet på 145 kr/tonn CO 2 -ekvivalent I LULUCF, men ikke Kyotoprot. fire deltiltak: -stans i nydyrking av myr -restaurering av dyrket myr som tas ut av drift av naturgitte årsaker -restaurering av dyrket myr som krever omfattende drenering for fortsatt jordbruksproduksjon -tilplanting av skog på tidligere dyrket myr

37 Produksjon av biokull og lagring i jordbruksjord -tiltak 8 Utslippsreduksjon: tonn CO 2 -ekvivalenter Kostnadseffektivitet på 900 kr/tonn CO 2 -ekvivalent. Forutsetningen: 75 prosent av tilgjengelige mengde halm omdannes til biokull. Reduksjonspotensialet økes betydelig høyere ved anvendelse av ved/skogsavfall. Utslippsreduksjonen krediteres ikke med nåværende beregningsmetodikk i utslippsregnskapet. Fordi kostnadene er svært usikre har vi valgt et konservativt (høyt) anslag.

38 Biokull fortsettelse Kosteffektiviteten endrer seg fra 900 kr/tonn CO2-ekv til ca 450 kr når enten: -kostnadene til innsamling og av transport av halm reduseres fra 700 ned mot 350 kr/tonn tørrstoff. Dette er ikke usannsynlig -eller energiprisen øker fra 0,42 til 0,63 kr/kwh Andre biomasseressurser kan være aktuelle Livsløpsanalyser vs. konkurrerende bruksområder Samlokalisering pyrolyseanlegg/biogassfabrikker Varmeoverskudd, biogass og jordforbedringsmiddel

39 Reduserte utslipp av klimagasser fra veksthusnæringen - tiltak 9 og 10 Utslippsreduksjon: tonn CO2-ekv Kosteffektivitet: 300 kr/tonn CO2-ekv Substitusjon av olje/propan og elektrisitet med flisfyring Substitusjon av fossil gass med biogass Energiøkonomisering i veksthus

40 Biogass fra 60 prosent tilgjengelig hus dyrgjødsel i Rogaland innført på gassnettet tiltak 10 Utslippsreduksjon tonn CO 2 -ekvivalenter 500 kr/ tonn CO 2 -ekvivalent Reduksjoner på tonn CO 2 -ekvivalenter veksthus og tonn CO 2 -ekvivalenter som kan krediteres brukere av det øvrige gassnettet.

41 Erstatning av fossile brensler i veksthus og landbruksmaskiner Biogass på gassnettet i Rogaland Utslippsreduksjon: tonn CO2-ekv for veksthus alene Totalt tonn CO2-ekv for alle abonnenter Kostnadseffektivitet 500 kr/tonn CO2-ekv Substitusjon av fossil fyring med flis i veksthus Utslippsreduksjon: tonn CO2-ekv Spart elektrisitet 200 GWh Kostnadseffektivitet 300 kr/tonn CO2-ekv Innblanding av biodiesel i landbruksmaskiner Utslippsreduksjon: tonn CO2-ekv Kostnadseffektivitet 1050 kr/tonn CO2-ekv Kanskje er landbruksmaskiner på biogass også en mulighet 16. April 2010

42 Potensial for ytterligere reduksjoner mot 2030 Myrtiltaket nær dobbel effekt i 2030 Tiltak for mer effektiv gjødsling kan bygges ut Flere del-tiltak kan gjennomføres på større deler av jordbruksarealet enn beskrevet for 2020 > 60 % husdyrgjødsel kan utnyttes til biogassproduksjon Men til en høyere kostnad Biokull tiltak med stort potensial for utvidelse Kan bruke skogsavfall og annen biomasse fra trær Må vurdere skogressurser mot annen bruk ut fra et livsløpsperspektiv

43 Tiltak som ikke er utredet i detalj Årsaker til at tiltakene ikke er ytterligere utredet kan være: En del av referansebanen Manglende kunnskap til å estimere kostnader eller utslippsreduksjoner Tiltak som av ulike grunner ikke lenger er aktuelle Produksjon av biokull fra trevirke lagring i jordbruksjord Redusert jordbearbeiding Bruk av fangvekster på åker Omlegging av åkerdrift til eng Utnyttelse av halm som bioenergi i forbrenningsanlegg Enøk og energiomlegging i driftsbygninger Økologisk landbruk Foring av drøvtyggere med senket nitrogeninnhold Oksidasjon av metan i ventilasjonsluft i husdyrrom Redusere svinn av mat i verdikjeden Dyrking av energivekster til bioenergi Økt produksjon og konsum av mat fra vegetabiler på bekostning av kjøtt Økt effektivitet i melke- og storfe kjøttproduksjon Økt effektivitet i sauehold Økt produksjon og konsum av lyst kjøtt på bekostning av rødt kjøtt Redusert reintall Erstatning av torv med kompost fra hageavfall 16. April 2010

44 Virkemidler i jordbrukssektoren Økonomiske virkemidler Juridiske virkemidler Informasjon Forskning og utredning

45 Økonomiske virkemidler - avgifter CO 2 -avgift på konkurrerende energibærere til biogass CO 2 -avgift på konkurrerende energibærere til bioolje Nitrogenavgift på konkurrerende gjødselprodukt til husdyrgjødsel

46 Økonomiske virkemidler - støtte Klimaretting av bevilgningene over jordbruksoppgjøret Herunder fond som kan virke i hele sektoren Støtte til store, industrielle anlegg for biogass og biokull Som favner utover jordbrukssektoren Investeringsstøtte, støtte per enhet gass, gjødselpelletsprod. Støtte til investeringer på gårdsnivå Knyttet til tiltak for mer effektiv gjødsling, restaurering av myr, utfasing av fossil brensel Støtte til binding av karbon i biokull Verdsetting av karbon trukket ut av kretsløpet Produsent av biokull, gårdbruker

47 Juridiske virkemidler Forbud mot spredning av husdyrgjødsel utenfor vekstsesongen Gjødselvareforskriften Krav til klimaeffektiv spredning av husdyrgjødsel Gjødselvareforskriften Leveringskrav for husdyrgjødsel til biogassanlegg Gjødselvareforskriften Skjerpede krav til gjødselplanlegging Gjødselplanleggingingsforskriften Forbud mot nydyrking av myr Nydyrkingsforskriften Mottaksplikt for elektrisitet, gass på rørnett, fjernvarme for energiselskapene med biogass som kilde Regelverk i energisektoren, konsesjonsbetingelser mv.

48 Informasjon Naturlig å følge opp juridiske og økonomiske virkemidler med god informasjon og veiledning Informasjon brukt alene er mest effektivt for tiltak som allerede er bedriftsøkonomisk lønnsomme Særlig egnet: Tiltak for mer effektiv gjødsling Bedre samarbeidet langs hele verdikjeden fra produksjon til sluttbruker av biogass Utfasing av olje og propan i veksthusnæringen

49 Forskning og utredning Bedre avklaring og dokumentasjon av reelle opptak og utslipp av klimagasser i jordbruket Bruk av biorest fra biogassproduksjon i norsk jordbruk Fullverdig alternativ til kunstgjødsel Verifisere reduserte lystgassutslipp vs. rågjødsel Mer effektiv gjødsling av jordbruksjord Særlig sammenhengen med bedret drenering, reduserte pakkeskader og økt avling Teknikker for produksjon av biokull og bioolje Optimal bruk av biokull som jordforbedingsmiddel Avklaring av eventuelle langtidsvirkninger

50 Konklusjoner Elleve tiltak er utredet i jordbrukssektoren Totalt 1,2-1,3 millioner tonn CO 2 -ekv Biogass og biokull kan substituere fossile brensler i tilsvarende 1,2 mill tonn CO 2 -ekv Myr- og biokulltiltakene teller ikke med i dagens regelverk Utgjør ca. 50 % av total reduksjon utredet Avhenger av endringer i internasjonalt regelverk

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

En rapport fra Klimakur 2020 Klima- og forurensningsdirektoratet. Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren

En rapport fra Klimakur 2020 Klima- og forurensningsdirektoratet. Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren En rapport fra Klimakur 2020 Klima- og forurensningsdirektoratet Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren TA 2593 2010 2 Forord Etatsgruppen Klimakur 2020 skal vurdere

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Myrenes rolle i klimagassregnskapet Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Frivillig klimaavtale for jordbruket 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Klimaforpliktelser mot 2030 Parisavtalen fra 2015 40% utslippskutt innen 2030 (1990) Utslippskutt og klimatilpasning

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/1734-2 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet NVF 3. mars 2010 Klimakur 2020 Alice Gaustad

seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet NVF 3. mars 2010 Klimakur 2020 Alice Gaustad Klimakur 2020 NVF 3. mars 2010 Alice Gaustad seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at

Detaljer

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård Ny forskarrapport: Välj svensk mat så minskar klimat- och miljöavtrycket Norges klimaforpliktelser

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk. Etatsgruppen KLIMAKUR 2020

Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk. Etatsgruppen KLIMAKUR 2020 Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk Etatsgruppen KLIMAKUR 2020 St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen LMD Prioritert forskning på økt karbonlagring i jord

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

NOTAT 2011 11. Klimatiltak i landbruket En gjennomgang av tiltak i Klimakur 2020

NOTAT 2011 11. Klimatiltak i landbruket En gjennomgang av tiltak i Klimakur 2020 NOTAT 2011 11 Klimatiltak i landbruket En gjennomgang av tiltak i Klimakur 2020 ELLEN HENRIKKE AALERUD VALBORG KVAKKESTAD NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og

Detaljer

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020

Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020 Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. mai 2010 Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020 Vi viser til høringsbrev fra Miljøverndepartementet av 19. februar 2010 (deres ref.

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket

Detaljer

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Landbruk en del av løsningen 2. og 3. juni 2009 Konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet Ivar Pettersen, NILF Klima for landbruk Basert på St.meld.

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv Klimakur 2020 Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Framtidens byer 16.03.2010 Nasjonale mål Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10% Kutte 30 40% innen 2020 15 17 millioner tonn nasjonale

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Landbruk en del av løsningen 2. og 3. juni 2009 Konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet Ivar Pettersen, NILF Klima for landbruk Basert på St.meld.

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Agronomi-lystgass-kretsløp

Agronomi-lystgass-kretsløp Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Definisjoner og forklaring av terminologi. CO2-ekvivalent. Energifondet. Ordforklaring

Definisjoner og forklaring av terminologi. CO2-ekvivalent. Energifondet. Ordforklaring Ordforklaring Definisjoner og forklaring av terminologi CO2-ekvivalent CO2-ekvivalent er en enhet som brukes i klimaregnskap og tilsvarer effekten en mengde CO2 har på den globale oppvarmingen over en

Detaljer

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet

Detaljer

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Knut Krokann Biogasseminar Statens landbruksforvaltning og Bioforsk, 29.03.2011 Barrierer for biogass Vanskelig å oppnå lønnsomhet Mangel

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2008/ Roger Andersen,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2008/ Roger Andersen, VIKNA KOMMUNE Sentraladministrasjon Landbruksdepartementet Postboks 8007 DEP 0030 OSLO MELDING OM VEDTAK I;andbrtiks-zo

Detaljer

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen

Detaljer

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass

Detaljer

Midtre Namdal samkommune. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2010/ Guri Kjelbergnes

Midtre Namdal samkommune. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2010/ Guri Kjelbergnes r Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk 0101,6 ~- Det kgl. landbruks- og matdep. Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2010/1734-4 Guri Kjelbergnes 41536534

Detaljer

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk BIOGASS 11 Ørland kultursenter Brekstad, 8. og 9. mars 2011 Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk Kort om hva jeg vil si litt om: St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i jordbruket Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i Norge Vekster til biodiesel vårraps og vårrybs, høstraps

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune S i v i n g K j e l l G u r i g a r d A S A S Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune 12.09.2009/Civitas-Gurigard/versjon 1.2 Foto: Krødsherad kommune Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 2

Detaljer

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030 Det inngås en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse Tønsberg kommune JournalpostID 17/59635 Saksbehandler: Hans Ivar Nesse, telefon: 33348643 Kommuneutvikling Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse Utvalg Møteddato

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt: Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider

Detaljer

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter

Detaljer

NOTAT. Klimagassutslipp fra kjøttproduksjon. Bakgrunn

NOTAT. Klimagassutslipp fra kjøttproduksjon. Bakgrunn NOTAT Til: Nils Vagstad Kopi til: Alvhild Hedstein og Mogens Lund Fra: Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei Dato: 15.2.2016 Klimagassutslipp fra kjøttproduksjon Bakgrunn Produksjon av kjøtt bidrar med ca

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer