Vedlegg 1 til bilag 1

Transkript

1 Vedlegg 1 til bilag 1 Om SIVA SIVA er en del av det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet som skal bidra til å nå den overordnede målsettingen for næringspolitikken om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Andre sentrale aktører i virkemiddelapparatet er Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, GIEK, Norsk Designråd, Patentstyret og Norsk Romsenter. SIVA samarbeider spesielt tett med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, og med fylkeskommunene på regionalt nivå. SIVA SF har hovedkontor i Trondheim og hadde 40 ansatte ved utgangen av Selskapet ledes av et styre og en administrerende direktør med ansvar i henhold til bestemmelser i statsforetaksloven. SIVA eies av Nærings- og handelsdepartementet, som utgjør den øverste myndighet i foretaket gjennom foretaksmøtet. Historie Selskapet for industrivekstanlegg (SIVA) ble etablert i 1968, og var organisert etter lov av 25. juni 1965 om statsbedrifter, under det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet. Selskapet skulle utvikle industrivekstanlegg i utpekte områder i distrikts-norge. Selskapet hadde som oppgave å skaffe grunn, sørge for grunnlagsinvesteringer, reise industribygg for salg eller utleie eller stille tomt til disposisjon for interesserte bedrifter. SIVA skulle være ett av flere virkemidler for å realisere politiske ønsker om en jevnere regional fordeling av den raske industriveksten, og bidra til å styrke regionale sentra av en viss størrelse. Etter hvert som veksten i industrien avtok på slutten av 1970-tallet og servicenæringene i større grad preget den næringsmessige utviklingen, revurderte myndighetene innretningen på virkemidlene innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Behovet for bistand i form av industribygg ble mindre, og det ble åpnet for at SIVA også kunne gå inn i andre typer virksomhet enn industri. Grunntanken bak de opprinnelige industrivekstanleggene var at anleggene skulle være så store at det kunne oppnås synergieffekter ved at flere bedrifter var lokalisert i samme anlegg. En gjennomgang på slutten av 1980-tallet konkluderte med at slike synergieffekter var oppnådd. På bakgrunn av dette ble det konkludert med at SIVA burde bidra til utvikling av næringsmiljøer og ikke bare stå som fysisk tilrettelegger av anlegg.

2 I 1993 ble SIVA organisert etter lov om statsforetak, og navnet ble endret til SIVA Selskapet for industrivekst SF. SIVA har gradvis fått et større ansvar for utbygging av nettverk og tilrettelegging av samhandling mellom bedrifter, kompetanse- og forskningsmiljøer og kapitalmiljøer. Fra 1998 fikk SIVA ansvaret for en såkalt næringshagesatsing 1 og fra 2000 for et inkubatorprogram. 2 Eieransvaret for selskapet ble i 2002 overført fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. I 2002 ble det foretatt en gjennomgang av selskapets økonomi som blant annet anbefalte et klart økonomisk skille mellom selskapets eiendoms- og innovasjonsvirksomhet. Eiendom er nå organisert i et eget datterselskap, SIVA Eiendom Holding AS (SEH), som drives etter markedsinvestorprinsippet og skal være selvfinansierende. I 2004 ble St.meld. nr. 46 ( ) Om SIVAs framtidige virksomhet lagt fram. Denne meldingen drøftet SIVAs rolle og innretning, samt grenseflater og samarbeid mellom SIVA og andre aktører. Det ble presisert at SIVA skal fokusere på utvikling av fysisk og organisatorisk infrastruktur for næringslivet, og tilby tilretteleggende eierskap og nettverk for innovasjon. SIVAs tjenestetilbud retter seg både mot sentrale strøk og det distriktspolitiske virkeområdet, og selskapet skal legge vekt på å skape ringvirkninger og overføre kompetanse mellom ulike deler av landet. Videre avklarte meldingen at SIVA skulle arbeide videre med to økonomisk atskilte virksomhetsområder, med separate målsettinger og styringsparametre: eiendom og innovasjon. SIVA har flere ganger fått styrket egenkapitalen i eiendomsselskapet gjennom tilførsel av ny innskuddskapital forbeholdt eiendomsvirksomheten. Sist dette skjedde var i statsbudsjettet for 2013 der SIVA fikk tilført 250 mill. kroner. Fra og med 2010 ble det innført et eget avkastningskrav til egenkapitalen i eiendomsselskapet for å sikre en markedsmessig avkastning på den statlige innskuddskapitalen. SIVA har utviklet seg fra å være en statlig forvalter av industrieiendom til å ha et vesentlig bredere arbeidsfelt. Selskapet legger i dag, gjennom investeringer, mobilisering av private og offentlige samarbeidspartnere og ulike innovasjonsaktiviteter, til rette for vekst i bedrifter og industri- og innovasjonsmiljøer. 1 En næringshage tilbyr samlokalisering av virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer, og gir et grunnlag for samarbeid, et faglig og sosialt miljø og videreutvikling og vekst. En inkubator tilbyr mentorordninger, støttetjenester og rådgivning for utvikling av gode forretningsideer, i tillegg til et fysisk og sosialt miljø hvor bedriftene kan lære av hverandre og danne nettverk. Inkubatorer har vært brukt internasjonalt som virkemiddel for nyskaping og innovasjon i over 50 år, og i Norge siden år 2000.

3 Meld. St. 22 ( ) I Meld. St. 22 ( ) Verktøy for vekst- om Innovasjon Norge og SIVA SF legges rammene for den videre utviklingen av Innovasjon Norge og SIVA. Meldingen er en oppfølging av effektevalueringer av de to selskapene, som ble gjennomført i Meldingen gir en statsusrapport for de to selskapene, og redegjør for hvordan regjeringen følger opp evalueringene og høringsinnspillene. For SIVAs del presenterer meldingen nye mål som skal gi bedre grunnlag for målstyring av selskapet. Det signaliseres i meldingen at regjeringen vil gjennomføre en ekstern evaluering av SIVAs eiendomsvirksomhet. Videre vil regjeringen se nærmere på SIVAs eierskap i innovasjonsselskaper, og avklare SIVAs rolle som nasjonal virkemiddelaktør. En avklaring av SIVAs rolle som nasjonal virkemiddelaktør henger sammen med at evalueringen viste en uoverensstemmelse mellom selskapets tilgjengelige ressurser og de forventninger selskapet møter i regionene og i rollen som nasjonal virkemiddelaktør. Meldingen understreker dessuten at SIVA skal konsentrere sin ressursbruk der mulighetene for måloppnåelse er størst. SIVAs rolle som industriutvikler tydeliggjøres i Meld. St. 22( ) ved at regjeringen understreker at SIVA har en rolle i utviklingen av store industrielle eiendomsprosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning. I statsbudsjettet for 2013 fikk SIVA tilført 250 mill. kroner til styrking av selskapets innskuddskapital, forbeholdt eiendomsvirksomheten. SIVAs mål De nye målene til SIVA framhever hva selskapet skal oppnå og styrker dermed målstyringen av selskapet. Basert på de nye målene jobbes det med å utarbeide et nytt mål- og resultatstyringssystem (MRS-system) for selskapet. Målstrukturen innebærer ingen endring i selskapets virksomhet, men understreker altså at selskapet har anledning til å gå inn i større industrielle eiendomsprosjekter. SIVAs målstruktur gjeldende fra og med 1. januar 2013: Formål: SIVA er, gjennom sin eiendoms- og innovasjonsvirksomhet, statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Hovedmål: SIVA skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer. I tillegg er det fastsatt to delmål, ett for hvert virksomhetsområde. Delmål 1: Delmål SIVA skal gjennom sine eiendomsinvesteringer senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekter. 3 For SIVA: Infrastruktur gjør forskjell NIBR/ Delmål 2: SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer, og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

4 SIVAs organisering og finansiering SIVA SF er organisert som et konsern med direkte eierskap i selskaper innen eiendomsutbygging og innovasjonsmiljøer. Ved utgangen av 2012 hadde SIVA-konsernet 15 heleide og sju deleide datterselskaper og eierandeler i ytterligere 129 innovasjons- og eiendomsselskaper over hele landet. Innovasjonsselskapene omfatter blant annet næringshager, forsknings- og kunnskapsparker med FoU-inkubatorer, industriinkubatorer og utviklingsselskaper. Begrepsforklaringer: Næringshager tilbyr samlokalisering for virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer. En næringshage tilbyr grunnlag for samarbeid og et faglig og sosialt miljø, felles fysisk infrastruktur og samarbeid om for eksempel resepsjon og sentralbord. Videre tilbyr næringshagene rådgivning til bedrifter som inngår forpliktende utviklingsavtaler med næringshageselskapet. Næringshagene organiseres som aksjeselskaper der SIVA er medeier. Inkubatorer tilbyr et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester for å bidra til at gründere kan videreutvikle lovende forretningsideer. SIVA startet opp med inkubatorprogram i 2000 og tilbyr i dag inkubatortjenester til gründere innen ulike bransjer. FoU-inkubatorer er lokalisert i tilknytning til universitets- og forskningsmiljøer og regionale nyskapingsmiljøer. Industriinkubatorer skal bidra til å utvikle innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. Inkubatoren er knyttet opp mot en større industribedrift («morbedrift») som ønsker knoppskyting eller utvikling av nye bedrifter i tilknytning til egen bedrift, og organiseres som egne aksjeselskaper der SIVA er medeier. Forsknings- og kunnskapsparker er nært tilknyttet de ledende universitets- og høyskolemiljøene i landet. Målet for parkene er å utvikle gode forretningsideer og forskningsbaserte resultater til bærekraftig næringsvirksomhet. I alle forskningsparkene og de fleste kunnskapsparker tilbys inkubasjon. Eiendomsselskaper: Gjennom eiendomsvirksomhet står SIVA Eiendom Holding AS for utvikling, utbygging og investeringer i tomter og bygg for industri- og innovasjonsmiljøer. Investeringene organiseres gjennom egne eiendomsselskaper. Ved utgangen av 2012 var konsernets bokførte balanse 2,97 mrd. kroner, hvorav omlag 89 pst. var knyttet til eiendomsinvesteringer i datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. Innskutt egenkapital fra staten var 926,5 mill. kroner 4, inkludert om lag 361 mill. kroner som er øremerket investeringer i IT Fornebu. SIVA SF har en låneramme i statskassen på 700 mill. kroner. 4 Nå økt til nær 1,2 mrd. kroner gjennom tilførsel av kroner i statsbudsjettet for 2013

5 SIVA SF mottar bevilgninger til sin innovasjonsvirksomhet over statsbudsjettet fra Næringsog handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Føringer for bruk av midlene framgår i årlige budsjettproposisjoner fra disse to departementene. I tillegg gis det nærmere føringer i årlige oppdragsbrev fra KRD og NHD. SIVAs støtte til innovasjonsmiljøer gis i samsvar med retningslinjer i EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte. Nærmere om SIVAs eiendomsaktiviteter SIVAs eiendomsvirksomhet drives gjennom det helheide dattersselskapet SIVA Eiendom Holding AS. Selskapet utvikler og investerer i bygningsmessig infrastruktur for industriparker, forsknings- og kunnskapsparker over hele landet, for samlokalisering av flere bedrifter. Selskapet tilbyr også tilpassede industribygg og fysisk infrastruktur for enkeltbedrifter, noe som blant annet kan legge til rette for etablering og ekspandering av bedrifter som ønsker å legge virksomhet til Norge. Omtrent 80 pst. av selskapets eiendommer ligger innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Ved utgangen av 2011 hadde SIVA Eiendom Holding AS eiendomsinvesteringer på 51 steder i Norge, og antallet leietakere i konsernet, inkludert datterselskaper og tilknyttede selskaper, var omtrent 800, fordelt på et areal på om lag m2. Av dette utgjorde areal til industriformål om lag 65 pst. og areal til kontorbygg (forsknings- og kunnskapsparker) om lag 35 pst. Eiendomsvirksomhetens årlige investeringsnivå ligger gjennomsnittlig på rundt 200 mill. kroner direkte gjennom datterselskap (eid mer enn 50 pst.) og rundt 1-2 mrd. kroner dersom selskap eid mindre enn 50 pst. inkluderes. SIVAs eiendomsvirksomhet skal både drive kommersielt og lønnsomt innenfor rollen som en profesjonell eiendomsinvestor, og samtidig ivareta selskapets overordnede målsettinger, herunder det særlige ansvaret for å fremme vekstkraften i distriktene. Eiendomsvirksomheten er ikke notifisert til ESA 5 som en offentlig støtteordning, og er følgelig underlagt et avkastningskrav for å sikre at driften er i henhold til markedsinvestorprinsippet. Markedsinvestorprinsippet er innført av EU-domstolen og Europakommisjonen, og skal sikre at kapital tilført en aktør av det offentlige underlegges samme vilkår som en sammenlignbar privat investor antas å ville ha stilt. Dette innebærer altså at staten må kreve normal markedsmessig avkastning på kapital som er innskutt i et foretak som opererer i konkurranse med andre, for å unngå at det vurderes som offentlig støtte. Avkastningskravet til SEHs egenkapital skal reflektere risikoen i de investeringene selskapet går inn i. Avkastningskravet er basert på et femårs rullerende gjennomsnitt av tiårs statsobligasjonsrenter med et risikopåslag på 2,0 pst. Det forventes at selskapets egenkapitalrentabilitet over en femårs periode skal være større enn eller lik dette avkastningskravet. Utover dette er det ikke gitt føringer fra Nærings- og handelsdepartementet for virksomheten. 5 EFTA Surveillance Agency

6 Problemstillinger rundt avkastningskravet i forhold til virksomhetens overordnede mål får særlig aktualitet på bakgrunn av det tydeligere mandatet SIVA fikk i Meld. St. 22 ( ) om å gå inn i større eiendomsprosjekter 6, noe som nå er reflektert i delmålet for eiendomsvirksomheten. Denne type prosjekter innebærer betydelige utviklingskostnader som må finansieres med selskapets midler, også om prosjektene ikke realiseres. Organiseringen av SIVA med utskillelse av eiendomsvirksomheten i et eget datterselskap med kommersiell drift underlagt et avkastningskrav kan gi insentiver til at denne type utviklingsarbeid skyves over i morselskapet. Dette er adressert i oppdragsbeskrivelsen. Eiendomsvirksomheten skal ikke konkurrere med eller fortrenge private aktører, men skal gjennom sine investeringer bidra til å utløse privat finansiering. Investeringene skal gi risikoavlastning for bedrifter, men leiekontrakter etableres på vanlige kommersielle vilkår. Selskapet skal altså drive kommersielt og lønnsomt innenfor de overordnede målsettingene med SIVA og delmålet for eiendomsvirksomheten. Investeringene finansieres gjennom egenkapital og kommersielle banklån, og selskapet må sikre at investeringene gir tilstrekkelig inntjening til å dekke renter og avdrag på banklån og avkastning på egenkapitalen. Avkastning på investeringene og eventuelle salgsgevinster anvendes til reinvesteringer i nye prosjekter. 6 Prosjekter som innebærer investeringer på opp mot 500 mill. kroner eller mer for SIVAs del, og der SIVAs medvirkning kan bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer og etableringer kan gjennomføres