Pensumdyr. Kurs for skadedyrbekjempere. Del II. Preben Ottesen & Arnulf Soleng

Transkript

1 Pensumdyr Kurs for skadedyrbekjempere Del II Preben Ottesen & Arnulf Soleng 2006

2

3 Innholdsliste Edderkoppdyr (Arachnidae)...3 Mosskorpioner (Pseudoscorpionida)...3 Vevkjerringer (Opiliones)...3 Edderkopper (Araenida)...3 Midd (Acari)...3 Krepsdyr (Crustacea)...3 Skrukketroll (Oniscoidae)...3 Mangefotinger (Myriapoda)...3 Skolopendere (Chilopoda)...3 Tusenbein (Diplopoda)...3 Insekter (Insecta)...5 Børstehaler (Thysanoptera)...5 Rettvinger (Orthoptera)...5 Saksedyr (Dermaptera)...5 Kakerlakker (Dictyoptera)...5 Spretthaler (Collembola)...7 Støvlus (Psocoptera)...7 Ekte lus (Anoplura)...7 Lopper (Siphonaptera)...7 Nebbmunner (Hemiptera)...7 Teger (Heteroptera)...7 Nettvinger (Neuroptera)...7 Biller (Coleoptera)...9 Klannere (Dermestidae)...9 Borebiller (Anobiidae)...9 Tyvbiller (Ptinidae)...11 Flatbiller (Silvanidae)...11 Fuktbiller (Cryptophagidae)...11 Muggbiller (Latridiidae)...11 Skyggebiller (Tenebrionidae)...11 Snutebiller (Curculionidae)...11 Tovinger (Diptera)...13 Sorgmygg (Sciaridae)...13 Sommerfuglmygg (Psycodidae)...13 Stikkmygg (Culicidae)...13 Fjærmygg (Chironomidae)...13 Fruktfluer (Drosophilidae)...15 Møkkfluer (Muscidae)...15 Spyfluer (Calliphoridae)...15 Lusfluer (Hippoboscidae)...15 Sommerfugler (Lepidoptera)...17 Årevinger (Hymenoptera)...17 Stikkeveps (Vespidae)...17 Bier og humler (Apidae)...17 Maur (Formicidae)...19 Vertebrater...21 Krypdyr (Reptilia)...21 Fugler (Aves)...21 Pattedyr (Mammalia)...23 Annet...23

4

5 Forord Dette heftet er laget som hjelpemiddel for kursdeltagere på Folkehelseinstituttets Kurs for skadedyrbekjempere Del II. Det viser og beskriver kort de dyrene som er pensum på kurset. Fyldigere informasjon om de enkelte dyr finner man på våre internettsider Målsetning Kunne utenat ca. 60 insekter og 20 andre dyr - hva de heter og hvor/hvordan de lever Kunne plassere de viktigste ikke-insekter til gruppe Denne kunnskapen skal danne en grunnmur for videre studier, samt hjelpe til å plassere ukjente skadedyr til nærmeste gruppe Utvalgskriterier for utenat-dyr Vanlige Dekker ulike dyregrupper Dekker ulike levevis som treskadedyr, blodsugere, matvareskadedyr, tilfeldige utenfra, mugg- og avfall, etc Mange lette å kjenne igjen Andre representerer vanskelige grupper Alle tegningene er originale, tegnet etter naturen spesielt for Nasjonalt folkehelseinstitutt. Illustrasjonene av virvelløse dyr, med unntak av billene, er utført av Hallvard Elven, billene er utført av Preben Ottesen, som også har stått for teksten på de virvelløse dyrene. Illustrasjonen av virveldyrene er utført av Trond Haugskott og teksten er skrevet av Arnulf Soleng. (I denne foreløpige utgaven er flg. illustrasjoner hentet fra andre kilder: flekket tyvbille, australsk tyvbille, fuktbiller, muggbiller, stor melbille, rismelbille og barkbille). En hjertelig takk til Torhild Tveito Compaore for grafisk utforming.

6 Edderkoppdyr (Arachnidae) Dyr med 8 bein, uten vinger. Edderkopper er best kjent, en kjent utenlandsk gruppe er skorpioner. Mosskorpioner (Pseudoscorpionida) Små dyr, 1-6 mm lange, men med lange, skorpionaktige klosakser. Mangler skorpionenes gifthale. Lever av midd, støvlus og andre små insekter. 16 norske arter, bare noen få finnes innendørs, vanligst av disse er bokskorpion. Bokskorpion (Chelifer cancroides) Mørk brun, inntil 4,5 mm lang. Hodebryststykket har to punktøyne, to tverrfurer og det er kornet på sidene. Forekommer i hus og fuglereder, kan bli meget vanlig under hevingsmaskiner ("raskebaner") i bakerier. Vevkjerringer (Opiliones) Liten kropp der de to øynene sitter på en liten forhøyning, beina lange og tynne. De fleste er altetende og tar alt fra døde dyr til sopp eller levende smådyr som spretthaler. Ingen arter er fast knyttet til innendørs miljøer, men mange krabber oppover husvegger og kommer om natten til lys. Innendørs tørker de inn etter kort tid. 17 arter i Norge. Helt harmløse dyr. Edderkopper (Araenida) Edderkopper har en stilk mellom hode/bryststykket og bakkroppen. Over 560 arter er funnet i Norge. Alle er rovdyr. De varierer enormt i størrelse, de fleste er bare noen millimeter lange. De største kan bite hvis man fanger dem med hendene. Noen påtreffes jevnlig innendørs, selv om de hovedsakelig lever utendørs. En av de vanligste i bystrøk er kjempehusedderkopp. Kjempehusedderkopp (Tegenaria atrica) Mattbrun med karakteristisk mønster på bakkroppen, kroppen inntil 18 mm lang, hele dyrets omkrets med utstrakte bein inntil 6 cm. Om høsten kommer hovedsakelig hannene inn i hus, men de slår seg sjelden ned. Folk tror ofte denne edderkoppen er en utenlandsk "tarantell" eller "bananedderkopp" og blir alvorlig skremt av dens størrelse. Midd (Acari) Midd er noen millimeter små til mikroskopiske edderkoppdyr som kan opptre i enorme mengder. Minst tusen arter er kjent fra Norge, men flere finnes. Viktige arter i hus og industrier er arter som lever av lagervarer (eks. melmidd) eller sopp i skadete bygninger eller matvarer. Bare flåtten er stor blant middene. Den vanligste og viktigste flåttarten i Norge er skogflått. Skogflått (Ixodes ricinus) Blodsuger på fugl og pattedyr, alvorlig smittespreder. Hannen er ca. 2 mm lang, hunnen ca. 4 mm, fullsugd av blod ca. 1 cm. Tre utviklingsstadier: larver, nymfer og voksne. Vanlig i kyststrøk fra midtre Oslofjord til Nordland, spredte forekomster i innlandet. Krepsdyr (Crustacea) De fleste lever i havet eller ferskvann, slik som krabber og småkreps. Bare skrukketrollene har fullstendig inntatt landjorda. Skrukketroll (Oniscoidae) Grå med flattrykt, oval kropp og syv par føtter. Spiser råtnende plantemateriale. 22 arter funnet i Norge. Noen ganger fanges de i kjellere eller kommer inn i hus, vanligst er Oniscus asellus og Porcellio scaber. Disse er mm lange. De kan gjøre noe skade i drivhus, men ikke i industrier eller private hjem. Mangefotinger (Myriapoda) Dyr med mer enn 15 beinpar. Skolopendere (Chilopoda) Ett beinpar på hvert kroppsledd, lange antenner. 25 arter er funnet i Norge. To hovedtyper: steinkrypere som har 15 beinpar, brun, kraftig kropp med lengde på 1 3 cm, og jordskolopendere med minst 31 beinpar, gulorange, smal og langstrakt kropp på inntil 5 til 7 cm. Lyssky og raske rovdyr som kan forville seg inn i hus. Steinskolopendere kan bite mennesket hvis man prøver å fange den med fingrene, gjør ellers ingen skade. Tusenbein (Diplopoda) To beinpar på hvert kroppsledd, korte antenner. 32 arter er funnet i Norge. Lever av råtnende løv og annet plantemateriale. Stor variasjon i størrelse og utseende, vanligste problem er den sylindriske, gråsvarte, mm lange Cylindroiulus caeruleocinctus som særlig om høsten kan trekke i tusentall inn mot enkelte hus og ned i kjellere, trappenedganger og lignende. Krøller seg ofte sammen i en spiral. 3

7 4

8 Insekter (Insecta) Hode, bryst og bakkropp i tre separate deler, 6 bein, de fleste med vinger. Over arter er påvist i Norge, men det virkelige antallet kan være ca Børstehaler (Thysanoptera) Vingeløse insekter, lange, trådformete antenner og tre lange haletråder. Sølvkre (Lepisma saccharina) (1) Vingeløs, lange antenner og tre haletråder, kropp dekket av sølvgrå skjell, 7-10 mm lang. Nattaktiv. Meget vanlig i Norge. Lever kun innendørs, oftest på fuktige steder som bad, kjøkken og kjellere. Løper raskt. Lever av cellulose som vaskekluter og avispapir, liker også sukker og kan finnes i matskap. Gjør liten skade, men kan bli tallrik og være sjenerende. En sjeldnere art er fyrkreet (Thermobia domestica), mest i bakerier. Rettvinger (Orthoptera) Gresshopper og nærstående insekter, deriblant sirisser. Kraftige bakbein brukes til å hoppe med. Hussiriss (Acheta domestica) (2) Gulbrun med enkelte svarte flekker, svart tverrbånd på hodet, lange antenner, vinger halvgjennomsiktige og flate, kraftige løpe- /hoppebein, hunnen med langt eggleggingsrør mm lang. Nattaktiv, synger med en plystrende lyd. Vanlig i Norge på enkelte søppeldynger, ellers i varme miljøer med god mattilgang som enkelte bakerier og storkjøkken. Sjelden i private hjem. Saksedyr (Dermaptera) Stor klosaks på bakkroppen, vinger korte, slik at hele bakkroppen synes. Vanlig saksedyr (Forficula auricularia) (3) Brunrød, tydelig klosaks (kraftigst hos hannen) på bakkroppen, korte dekkvinger, mm lang. Nattaktiv. Meget vanlig over hele Norge. Lever kun utendørs, men gjemmer seg om dagen i sprekker, ofte dørkarmer, vinduskarmer o.l., der de kan forekomme i store mengder. Lever av andre insekter og saftig plantemateriale. Ufarlig for mennesket, noen kuriøse rapporter om at de om morgenen gjemmer seg i menneskets øreganger. Kakerlakker (Dictyoptera) Flattrykte, lange antenner og bein, løper raskt. Vinger halvgjennomsiktige. Bakkropp med to korte, skrått utstående pigger (cerci). Alle, bortsett fra markkakerlakk, lever kun innendørs i Norge. Amerikansk kakerlakk (Periplaneta americana) (4) Ensfarget rødbrun, stor, opptil 44 mm lang. Lever kun innendørs. Nattaktiv. Sjelden i Norge, kan etablere seg i visse miljøer der det er mye varme og god tilgang på mat, men neppe i private husholdninger. En liknende art er Australsk kakerlakk (Periplaneta australasiae). Den har gule sidekanter på fremre del av vingene. Tysk kakerlakk (Blattella germanica) (5) Gulbrun, halsskjold med to svarte, langsgående striper, mm lang. Hunn og hann like av utseende. Meget vanlig over hele Norge, kun innendørs. Nattaktiv. Foretrekker varme, fuktige, mørke steder om dagen. Skadedyr i næringsmiddelindustri, storkjøkken, private hjem, på båter etc. Markkakerlakk (Ectobius lapponicus) (6) Gulbrun, halsskjoldet med en svart midtflekk, vinger med mørke flekker, 8-13 mm lang. Hannen likner tysk kakerlakk, hunnen er oval i formen uten tydelig svart midtfelt på halsskjoldet og med kortere vinger. Meget vanlig over hele Norge, helt opp til tregrensen. Lever kun utendørs, men forviller seg ofte inn i hus. Dagaktiv. Kan ikke formere seg innendørs, og ingen bekjempelse skal foregå. Brunbeltet kakerlakk (Supella longipalpa) (7) Gulbrun med to rødbrune bånd på tvers av vingene, mm lang. Ikke vanlig i Norge. Lever tørrere en tysk kakerlakk. 5

9 6

10 Spretthaler (Collembola) Vingeløse, tykke antenner med fire ledd, bakkropp med seks ledd, mange med springgaffel under bakkroppen som gjør dem i stand til å hoppe, kroppslengde 2 5 mm. 285 norske arter, men bare et fåtall opptrer regelmessig innendørs. Lever av sopphyfer, alger og visse andre typer materialer. Innendørs finnes de i fuktig blomsterjord, eller ved vannlekkasjer der det er grobunn for sopp eller alger. Illustrasjonen viser en art som ofte kommer inn i hus, Willowsia nigromacu ata. l Støvlus (Psocoptera) Mykhudete og små, 1 5 mm lange med lange, tynne mangeleddete antenner der de to første leddene er tykke og store. Mange er vingeløse eller har reduserte vinger. Noen har hoppeevne. Lever på fuktige steder av muggsopp, kan bli tallrike på bad, i fuktige leiligheter og i nybygde hus de to første årene før bygget tørker. En vanlig art er brun støvlus (Lepinotus patruelis). Ekte lus (Anoplura) Blodsugere på pattedyr, vingeløse og 1-5 mm lange. Korte antenner og kraftige bein med store klør for å holde seg fast. Hodelus (Pediculus humanus) går kun på hodehår og er meget vanlig hos barn, mindre vanlig hos ungdom og voksne. Flatlus (Pthirus pubis) spres ved intim kontakt og finnes hovedsakelig hos voksne blant grove hår, som kjønnshår, kroppshår og øyebryn, men aldri på hodehår. Lopper (Siphonaptera) Vingeløse, flattrykte fra siden, korte antenner, brune eller svarte, 2 4 mm lange. Blodsugere på fugler og pattedyr, larvene lever av organiske partikler, mange også av blodrester fra de voksne. 57 arter er funnet i Norge. Vanligste loppe som angriper mennesker er hønseloppe. Hønseloppe (Ceratophyllus gallinae) Mørkt brun, nesten svart, 2-3 mm lang. Lever i fuglereder, men kan trekke inn i hus, særlig om våren, eller hvis fuglereder rives ned på loft, feies ut av luker, fuglekasser på husvegg og lignende nær hus. Kan også hoppe på mennesker og husdyr utendørs og fraktes inn. Kan ikke overleve over tid på menneskeblod. Nebbmunner (Hemiptera) Insekter med stikkende munndeler. Stor gruppe som bl.a. omfatter bladlus, sikader og teger. Viktigste innendørs skadedyr er veggedyr, som er en tege. Teger (Heteroptera) Veggedyr (Cimex lectularius) Rødbrun, oval, vingeløs, flattrykt, de voksne ca. 4-5 mm lange. Blodsuger på mennesket og andre dyr. Ganske vanlig i Norge, mest i campinghytter, studenthjem og herberger. Ikke smittespreder. Nettvinger (Neuroptera) Fire vinger med tettvevd ribbemønster. Lange antenner. Ikke skadedyr. Gulløye (slekten Chrysopa) Lysegrønne eller lysebrune med lange antenner og gullglinsende øyne, vingespenn mm. Det er ti arter i slekten. De har for vane å trekke inn om vinteren for overvintring, og kommer fram på bad og andre steder vinterstid. Harmløse for mennesket, men larvene, som kun lever utendørs av bladlus, kan gi smertefulle bitt. 7

11 8

12 Biller (Coleoptera) Insekter der forreste vingepar er omdannet til et beskyttende skall. Ca arter i Norge, mange av disse er viktige skadedyr, både i matvarer, trevirke, og på tekstiler. Klannere (Dermestidae) Korte antenner med kølle, korte bein, karakteristiske fargemønstre for hver enkelt art. Fleskeklanner (Dermestes lardarius) Svart, et grått tverrbånd med 6 prikker tvers over kroppen, 7-9,5 mm lang. Lever både utendørs i Sør-Norge og innendørs over hele landet. Meget vanlig. Larvene lever i naturen av tørre åtsler, fugle- og dyrebol. Skadedyr på skinker, tørrfôr, mel- og kornvarer, ellers ubuden gjest som lever av matrester bak komfyr og liknende. Pelsbille (Attagenus pellio) Svart med to hvite flekker midt på bakkroppen, og antydning til tre hvite flekker bakerst på halsskjoldet, 3,5-6 mm lang. Larvene lever av ull, pels, fjær og tørre insekter, utendørs i musebol og fuglereder. Skadedyr i muséer, pels- og tekstilllagre med ull. Museumsbille (Anthrenus museorum) Svart eller brunsvart tett besatt med små skjell i hvitt og oker, slik at det dannes tre uregelmessige tverrstriper på kroppen og tre lyse flekker bakerst på halsskjoldet. Skjellene slites lett bort, og billene vil da framstå mer og mer ensfarget svart. Lengde 2,2-3,6 mm. Lever både utendørs og innendørs i Norge, meget vanlig. Larvene lever av tørre insekter og ullstoffer, de voksne av pollen. Skadedyr i muséer, sjelden skadedyr i private hjem. Brun pelsbille (Attagenus smirnovi) Ensfarget brune dekkvinger, svart halsskjold, lengde 2,3-4 mm. Hannen smalere enn hunnen. Larvene lever av ull og fjær, husstøv (der hår inngår) og matsmuler, de voksne spiser ikke. Opprinnelig fra Afrika, på rask spredning i Europa. Meget vanlig i Oslo. Skadedyr i muséer, sjelden skadedyr i private hjem. Vepsebolklanner (Reesa vespulae) Rødbrun med to lyse flekker på dekkvingenes fremre del, halsskjold svart, 2,8-3,5 mm lang. Larvene lever av tørre insekter, tørt plantemateriale og matrester, de voksne spiser ikke. Alvorlig skadedyr i museer, ofte i matvarer. Opprinnelig fra Nord-Amerika, nå meget vanlig innendørs over hele Norge. Sebraklanner (Trogoderma angustum) Hannen slank, svart med tre brede, gråhvite tverrbånd over dekkvingene, hunnen bred, brunaktig med tre rødbrune tverrbånd, 2,5-4 mm lang. Larvene lever av tørre insekter, tørt plantemateriale, matsmuler mm. Opprinnelig fra Sør-Amerika. Vanlig innendørs over hele landet. Skadedyr i muséer, også i visse matvarer. Borebiller (Anobiidae) Antenner oftest med tre lange endeledd (unntak: tobakksbille). Hodet helt eller delvis gjemt under halsskjoldet, ikke synlig fra ryggsiden. Råteborebille (Hadrobregmus pertinax) Svartbrun til svart med gulaktige hårtuster på halsskjoldets bakhjørner. Halsskjold skålformet innsunket på hver side i bakre halvdel og i midten i fremre halvdel, 4,5-6 mm lang. Lever i råttent trevirke av gran og furu, både i naturen og i hus. Meget vanlig. Stripet borebille (Anobium punctatum) Lysere eller mørkere brun, tre lange endeledd på antennene, stripete dekkvinger med nedliggende behåring. Halsskjold med skålformete innsynkinger på hver side, ikke så dype som hos råteborebille, 2,5-5 mm lang. Meget vanlig i Norges kystnære strøk. Alvorlig skadedyr i hustømmer av bartrær, i mindre grad løvtrær, og på fuktig lagrete bøker ( bokorm ). Brødbille (Stegobium paniceum) Rødgul eller rødbrun, tre lange endeledd på antennene, stripete dekkvinger med utstående hår, 2-3 mm lang. Alvorlig skadedyr på all tørr, vegetabilsk mat: tørt brød, kjeks, pasta, krydder, trolldeigfigurer, dyrefôr etc. Vanlig i Norge. Tobakksbille (Lasioderma serricorne) Rødgul eller brunrød, sagtaggete antenner, glatte dekkvinger, 2-2,7 mm lang. Alvorlig skadedyr på all tørr, vegetabilsk mat: tørt brød, kjeks, krydder, tobakk, dyrefôr etc, men er meget varmekjær og derfor mindre vanlig i Norge. Importeres ofte. 9

13 Fleskeklanner Dermestes lardarius Pelsbille (hunn) Attagenus pellio Museumsbille (hunn) Anthrenus museorum Brun pelsbille (hunn) Attagenus smirnovi Vepsebolklanner Reesa vespulae Sebraklanner (hann) Trogoderma angustum Råteborebille Hadrobregmus pertinax Stripet borebille (hunn) Anobium punctatum Brødbille Stegobium paniceum Tobakksbille Lasioderma serricorne 10

14 Tyvbiller (Ptinidae) Kuleformet hode og halsskjold, eggformet bakkropp. Ofte har lårene klubbeaktige fortykkelser. Halsskjold ofte med oppstående hårdusk. Flekket tyvbille (Ptinus fur) Lysebrun, rundaktig i kropp og halsskjold, gule hårtuster på halsskjoldet og fire hvite flekker på dekkvingene, 2,6 4,3 mm. Hannen er slankere enn hunnen og med mye lengre antenner. Lever innendørs av tørre matvarer, tørre insekter mm. Vanlig over hele Norge, men blir sjelden tallrik. Australsk tyvbille (Ptinus tectus) Ensfarget matt mørkebrun med tett, filtaktig behåret, 3-3,5 mm. Lever av tørre matvarer, både vegetabilske og animalske. Den kan bli meget tallrik og gjøre stor skade i lagre, for eksempel av tørrfisk. Også i private hjem, ofte i dyrefôr. I Norge hovedsaklig i kyststrøk nord til Troms. Flatbiller (Silvanidae) Flate, små biller. Sagtannet melbille (Oryzaephilus surinamensis) Flat og rødbrun der halsskjoldet har tre langsgående kjøler og sagtakkete sider. Liten, bare 2,5 3, 5 mm. Kan klatre på glatte flater, og den kommer seg inn over alt. Lever av en rekke tørre matvarer som kornvarer, rosiner, nøtter, tørket kjøtt mm. Varmekjær, ganske vanlig innendørs i Norge. Fuktbiller (Cryptophagidae) Vanligst er de gulbrune, 2 3 mm lange artene i slekten Cryptophagus. Disse kjennes på at halsskjoldes framhjørner er utstående og skrått avkappet, mens halsskjoldets sidekant har en liten pigg på hver side. Lever av mugg, og de indikerer skjult muggdannelse i huset. Muggbiller (Latridiidae) Mange svært ulike typer, felles for dem er at de bare har tre ledd i føttene (tarsene, sees kun i lupe!). Avbildet er den bare 1,2 1,4 mm lange Dienerella (Cartodere) filum, som kan opptre i enorme mengder der det har vært vannlekkasjer og muggdannelse. Den kjennes på at halsskjoldets sider er innsnevret på midten. Skyggebiller (Tenebrionidae) Parallellsidete, stripete dekkvinger, framkant på hode skjærer inn i øynene og er hattebremaktig, for- og mellomføtter med fem ledd, føtter på bakbein med fire ledd (lupe!). Stor melbille (Tenebrio molitor) Svart til brunsvart, stor, mm. Utvikles innendørs i mel- og kornvarer, fôrvarer mm., kan også utvikles i fuglereder, i muld i hule trær mm. Vanlig i Sør-Norge. Brunsvart melbille (Tribolium destructor) Likner stor melbille, men mindre, 5 5,5 mm. Lever kun innendørs av mel- og kornvarer, nøtter, dyrefôr o.a. En av våre vanligste skadedyr, både i bedrifter og private hjem, finnes over hele landet. Rismelbille (Tribolium confusum) Likner brunsvart melbille, men er rødbrun og bare 3,5 4 mm lang. Lever i all slags tørre kornvarer og dyrefôr. Kun innendørs, ganske vanlig over hele landet. En liknende artet er kastanjebrun melbille, T. castaneum, som har 3-leddet kølle ytterst på antennen, rismelbillen har gradvis fortykkete antenner uten skarpt avgrenset kølle. Trebukker (Cerambycidae) Store, ofte fargerike biller med parallellsidete vinger og lange, trådformete antenner. Fire ledd på alle føtter. Larvene utvikler seg mellom barken og veden, og de fleste gjør ingen skade. Unntaket er husbukk (Hylotrupes bajulus) som går i hustømmer av bartrær. Illustrasjonen viser en blåbukk (Callidium violaceum) der larvene lager flate ganger i veden under barklaget. Snutebiller (Curculionidae) Biller med eggformet bakkropp og lang snute der antennene er knebøyd med langt første ledd, etter knekken mange små ledd med kølle i enden av antennen. Viktigste skadedyr er kornsnutebille, rissnutebille og maissnutebille. Disse er bare rundt 3 mm lange, snuten ikke medregnet. Ofte kommer den store gransnutebillen inn i hus, tiltrukket av lukt fra nyfelt grantømmer. Den gjør ingen skade innendørs. Barkbiller (Scolytidae) Små sylinderformede insekter 1-10 mm. Korte antenner, med rund eller oval kølle. De fleste er ensfarget mørkebrune eller svarte. Hos en gruppe er den bakre delen av dekkvingene utformet som en forsenkning med en rekke tagger av forskjellig utseende på hver side. 66 norske arter, hvorav ca. 2/3 går på gran eller furu. Ikke skadedyr, men kan masseklekke fra vedlagre. 11

15 12

16 Tovinger (Diptera) En stor insektgruppe som kjennes på at artene har to flyvevinger, mens bakvingene er omdannet til kølleformete balanseorganer, såkalte svingkøller. Tovingene omfatter både ulike mygg, klegg og et utall ulike fluer. Ca arter er kjent fra Norge. Sorgmygg (Sciaridae) Gråsvarte, spinkle med tilspisset bakkropp og ofte sotfargete vinger. Øynene møtes i en smal bro oppå hodet. De arter som oftest opptrer innendørs er bare 2-3 mm lange. Ofte sees de om vinteren, og kommer da fra fuktige blomsterjord der larvene spiser sopp og dødt plantemateriale. Kan også gjøre skade i drivhus og soppfarmer. Sommerfuglmygg (Psycodidae) Gråspraglete, møllaktig behåret, men bare med to vinger og under 2 mm lange. Ca. 50 ulike arter i Norge. Larvene utvikles på fuktige steder med slam eller i dødt organisk materiale. De kan utvikles i enorme mengder i renseanlegg, i sluk eller der det forekommer kloakklekkasjer. Stikkmygg (Culicidae) Umiskjennelige på sin lange stikksnabel. Vingenes ribber er skjellkledde. Lengde 5-7 mm. Hunnene er blodsugere, hannen suger nektar fra blomster. 38 arter kjennes fra Norge, ikke alle stikker mennesket. Alvorlige sykdomsspredere i tropiske og subtropiske områder. En vanlig norsk art i skog og mark er Aedes communis (avbildet). Fjærmygg (Chironomidae) Likner stikkmygg, men har ikke stikksnabel. Antenne er buskete fjærformet. Over 450 arter er kjent fra Norge. Lengden varierer fra 2-12 mm. Forkroppen er sterkt hvelvet og sett ovenifra skjuler den nesten hodet. Larvene utvikles i vann. Enkelte fjærmygg, spesielt i forurensete brakkvannsmiljøer, kan bli så tallrike at de er til stor sjenanse for folk. Andre kan komme inn om natten tiltrukket av lys. 13

17 14

18 Fruktfluer (Drosophilidae) Fruktfluer, også kalt eddikfluer eller bananfluer, er bare 2 4 mm lange. De er gulbrune med røde øyne, eller noe mer brunlige. To nyinnvandrete arter er imidlertid mørkt gråspraglet med rødbrune øyne. Antennehåret er fjærformet og ender i en Y-splitt. Kommer ofte inn i hus om høsten. De kan opptre i mengder om de får formert seg på gjærende frukt, skvetter i tomflasker, søppel og liknende. I visse næringsmiddelvirksomheter kan de være et stort problem. Møkkfluer (Muscidae) Typisk fluefasong. Over 300 norske arter er kjent. Larvene lever vanligvis av dødt plantemateriale eller dyremøkk, noe er rovdyr, slik som gylleflua (Ophyra). To vanlige som skaper problemer i husdyrmiljøer er husflue og stikkflue. Husflue (Musca domestica) Gråfarget og med fire svarte lengdestriper på forkroppens ryggside, 8-9 mm lang. Nær knyttet til menneskenes boliger og fjøs, spesielt grisefjøs. Larvene utvikles i dyremøkk, spesielt velegnet er den fra grisunger. Fluen kan spre sykdommer, men er mest til sjenanse for dyr og mennesker, da de kan opptre i svært store mengder. Vanlig stikkflue (Stomoxys calcitrans) Likner husflue, men skilles lett på lang, kraftig, foroverrettet stikksnabel. Lengde 6-7 mm. Vanlig i fjøs og blant husdyr utendørs der den suger blod av dyrene. Stikker av og til mennesker. Larvene utvikles i dyremøkk, ofte noe tørrere enn for husflue. Spyfluer (Calliphoridae) Kraftige fluer, ofte med metallglinsende farger på hele kroppen eller på bakkroppen. Larvene utvikles i døde eller levende dyr. Eksempler på spyfluer, som alle er vanlige, er rødkinnet spyflue, gullflue og loftsflue. Rødkinnet spyflue (Calliphora vicina) Blåglinsende bakkropp, orangerøde kinn og kraftig behåring, 5-12 mm lang. Fluelarvene utvikles i søppel, døde dyr, spekeskinke, ost, tørrfisk og annen proteinrik mat. De kan således være alvorlige skadedyr i matvareindustri. Den har også potensial til å spre sykdommer. Gullflue (Lucilia illustris) Metallisk grønnglinsende fluer, 4,5-11,5 mm. Larvene utvikles i møkk og åtsler, noen selv i levende dyr, og på animalske matvarer. L. illustris er en av våre vanligste arter. Den kan gjøre stor skade på sau der den utvikles i åpne sår, særlig på Vestlandet. Loftsflue (Pollenia rudis) Store, dorske fluer, brune med sølvskimrende rutemønster på bakkroppen (avhenging av riktig lysvinkel), bryststykket med gullaktig behåring, 5 10,5 mm lang. Trekker ofte til høyt- og frittliggende hus og hytter om høsten for overvintring, der de kan opptre i tusentall. Trekker ut igjen om våren. Larvene utvikles i meitemark. Vanlig i Norge unntatt helt i nord. Lusfluer (Hippoboscidae) Flate fluer med krabbeaktig utseende, med eller uten vinger. Blodsugere på fugler og pattedyr. Hjortelusflue (Lipoptena cervi) Flat, krabbeliknende med kraftige klør på beina, vinget, men kaster vingene ved funn av vert, korte vingestumper blir igjen. Hodet er bredere enn langt. Antennene små og sitter innsunket i små groper. Kroppslengde 4,5 5 mm. Siden 1983 i rask spredning i Norge, finnes nå over store deler av Sørøstlandet. Lever på elg, hjort og rådyr, sjeldnere dådyr. Hjortelusflua slår seg ofte ned på mennesket, hund og andre dyr, men vil ikke kunne utvikle seg der. 15

19 16

20 Sommerfugler (Lepidoptera) Fire vinger med små skjell som danner fargene, snabelformete munndeler. Klesmøll (Tineola bisselliella) Gullglinsende med mørk flekk ved roten av framvingens sidekant, 6-8 mm lang, vingespenn ca. 12 mm. Larvene lever av ull, fjær og pels, gjerne også av tørkete kjøttrester. Skadedyr på tekstiler av disse stoffer. Vanlig i Norge, et økende problem i museér og samlinger. Tørrfruktmøll (Plodia interpunctella) Lett kjennelig på vingene som er hvite innerst og brunrøde ytterst, delt av et mørkere bånd. Ca. 10 mm lang. Larvene lever av all slags tørr vegetabilsk mat som rosiner, nøtter, mandler, mel- og kornvarer. Et av våre vanligste innendørs skadedyr, særlig i private hjem. Melmøll (Ephestia kuehniella) Gråspraglet med mørkere flekker, mm lang, vingespenn mm. Larvene utvikles i mel- og kornvarer. Meget vanlig skadedyr i møller og bakerier, sjeldnere i private hjem. Årevinger (Hymenoptera) Fire vinger, forvingene større enn bakvingene. Ribbemønsteret i vingene åreformet, som blodårer på en hånd. Kjempetreveps (Urocerus gigas) Nordens største veps, inntil 4 cm. Ikke stilk mellom for- og bakkropp. Hunnen er gul med svart bryst og et bredt, svart tverrbånd over bakkroppen. Langt spisst eggleggingsrør. Hannen er svart med et bredt, rødt midtparti på bakkroppen. Larvene utvikles over 2-3 år i nyfelte bartrær, særlig gran. Kjempetreveps kan krype ut av plankevegger i nybygde hus, men ikke angripe gammelt trevirke. Har ikke giftbrodd. Stikkeveps (Vespidae) Svarte og gule, sparsomt behåret, bitende munndeler, rovdyr. Har stikkbrodd. Vanligst rundt hus og mest aggressive, er tysk veps og jordveps. Kun dronningen overvintrer, bolet brukes kun én sommer. 13 norske arter, men én, den store geithamsen, er utryddet. Jordveps (Vespula vulgaris) Bygger bol både under og over jorden, gjerne av råttent trevirke. Bolene får derfor gulbrune striper. Dronningen mm lang, arbeiderne mm. Bier og humler (Apidae) Sterkt loddent behåret, slikkende munndeler, suger nektar og spiser pollen. Mange lever i samfunn, andre arter er enslige. Har stikkbrodd. Honningbie (Apis mellifera) Kjennes fra andre villbier på at øynene er behåret. Arbeiderne er mm lange, dronningen ca. 20 mm. Svermer legger av og til ut på vandring på sensommeren, og kan slå seg ned i hule trær, inni husvegger oa., der samfunnet kan holde seg i mange år. Humle (Bombus sp.) Umiskjennelige insekter, runde og lodne. I Norge er det funnet 26 arter. Illustrasjonen viser dronning av steinhumle (Bombus lapidarius), vanlig i kyststrøk av Sør-Norge. Bolene til steinhumle anlegges i jorden, ofte under en stein eller et steingjerde. 17

21 18

22 Maur (Formicidae) Kolonidannende insekter med dronning og arbeidere, som begge er hunner, og hanner. Dronninger og hanner har vinger ( flygemaur ). Dronningene mister vingene etter sverming og paring, hannene dør etter paring. Noen insekter likner maur, men ekte maur har knebøyde antenner med langt første ledd. Faraomaur (Monomorium pharaonis) Rødgul, bakre del av bakkroppen mørkere, stilken mellom for- og bakkropp med to ledd, meget liten, arbeiderne bare 2-2,4 mm lange. En koloni består av mange lokale reder, hver med sin dronning. Altetende, særlig et problem på sykehus hvor maur kan vandre fra urende steder til sår under bandasjer hos pasienter. Ganske vanlig i bystrøk i Norge, kun innendørs. Eitermaur (Myrmica rubra) Rødbrun og blank, stilken mellom for- og bakkropp med to ledd, arbeiderne 3,5 5 mm lange. En koloni har mange dronninger og opp til tusen arbeidere. En aggressiv art med stikkbrodd. Rede under stein eller i jord, kun utendørs, men svermer i august ofte rundt høye bygninger. Vanlig over hele landet. Sauemaur (Formica fusca) Ensfarget svart med brunaktige bein, første antenneledd uten utstående hår (jfr. svart jordmaur), arbeiderne 4,5 7 mm lange. Reder under stein, i trestubber, sjelden i hus, men den har en tendens til å dukke opp innendørs på vinteren etter nyttår. Små kolonier med under 500 individer. Vanlig i Sør-Norge, men liknende arter, eks. F. lemani, finnes også i Nord-Norge. Brun jordmaur (Lasius brunneus) Lysebrun med mørk brun bakkropp, arbeiderne 3,2 4, 5 mm lange. Bygger reder i gamle eiketrær, også i råteskadet trevirke i hus. En sky art der rede kan være vanskelig å lokalisere. Kun i sørøstlige deler av Norge, ganske vanlig. Svart jordmaur (Lasius niger) Ensfarget gråbrun til brunsvart, første antenneledd (det lange) med utstående hår, arbeiderne 3,5 5 mm lange. Bygger reder under stein, heller, jord, husvegger og tak, ofte i isolasjon under baderomsgulv med varmekabler. Meget vanlig innen- og utendørs i Sør-Norge. I Trøndelag og Nord-Norge er redene kun innendørs. Skogsmaur (Formica rufa-gruppen) Hode tofarget i rødbrunt og svart, mellomkropp rødbrun, bakkropp svart. Arbeiderne 4,5 9 mm lange. Et kompleks av nærtstående arter. Mange bygger de klassiske barnålstuer, andre knapt synlige kvisttuer. Etablerer av og til tuer i mellomrom i husvegger, men skader ikke tømmeret. Vanlig over hele landet. Stokkmaur (Camponotus ligniperda) Hode helsvart, bein, mellomkropp og framparten på bakkroppen rødbrune, bakkropp for øvrig svart. Stor variasjon i størrelse, arbeidere 6 14 mm lange. Reir i bakken, trestubber eller hustømmer, sistnevnte gjør den til et alvorlig skadedyr. En koloni er ofte sammensatt av flere satellittkolonier. Vanlig i Sør-Norge. Foretrekker varmere og tørre steder enn den nærstående C. herculeanus, som finnes over hele landet. 19

23 Faraomaur Eitermaur 6 (Monomorium pharaonis) (Myrmica rubra) Sauemaur Brun jordmaur Svart jordmaur (Formica fusca) (Lasius brunneus) (Lasius niger) Skogsmaur Stokkmaur Skogsmaur (Formica rufa-gruppen) Stokkmaur (Camponotus ligniperda) 20

24 Virveldyr (Vertebrata) Krypdyr (Reptilia) Krypdyrene (reptilene) i Norge omfatter slanger og øgler. Hoggorm, buorm og slettsnok er slanger, mens firfisle og stålorm er øgler. Reptilene tilbringer vinteren i jordganger, steinrøyser eller andre steder der frosten vanskelig slipper til, ofte flere individer og arter sammen. Generelt er alle reptiler i Norge fredet. Hoggorm (Vipera berus) Opptil 86 cm lang. Grå, brun eller svart med et karakteristisk svart sikksakkbånd langs ryggen. Kroppen er kraftig og litt stiv, vanligvis få buktninger når den kryper. Vår eneste giftige slange. Paring om våren, og hunnen er drektig i dager og føder 1-21 unger i juli-september. Spiser mest smågnagere, men også spissmus, frosk, firfisler og fugleunger. Buorm (Natrix natrix) Opptil 135 cm lang. Grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til oransjegule nakkeflekker. Kan en sjelden gang være helt svart. Kroppen slank og smidig, og vanligvis mange buktninger når den kryper. Paring i mai (senere jo lenger nord man kommer). I juni legges 6-24 egg i gjødselhauger og kompostdynger. Eggene klekkes etter en måned. Buormen er sterkt knyttet til vann, og føden består hovedsakelig av amfibier og fisk. Slettsnok (Coronella austriaca) Opptil 89 cm lang. Brun eller grå, med en stor mørk flekk på hodet og to rekker med mørke flekker langs ryggen. Karakteristisk er mørk strek «gjennom» øyet. Slettsnoken er regnet som en sårbar art i norsk natur. Paring skjer i mai, 2-15 unger fødes i august/september. Slettsnoken spiser stålorm, firfisler og slanger. Fugler (Aves) En del fuglearter kan opptre som skadedyr i ulike miljøer som gågater, søppelfyllinger, fiskeanlegg, næringsmiddelbedrifter, bolighus o.a. Bydue, gråspurv, hakkespetter, måker, kråke og ravn er de vanligste artene som forårsaker problemer. Bydue (Columba livia) Stammer opprinnelig fra klippeduer, utbredt over hele landet. Vanligvis grå kropp (fra grå til hvit og svart) med to svarte striper på vingefjærene. Gjennomsnittsvekt gram, og lengde ca 30 cm. Byduene har vanligvis tre til fire kull i løpet av året. De opptrer i flokker, og ved ekstreme tilfeller i tusenvis. Ekskrementene griser til og etser tak og fasader på bygninger, statuer, gågater, torg og plasser, biler osv. Takrenner og nedløpsrør kan gå tett. Duer som oppholder seg på og nær flyplasser medfører en økt ulykkesrisiko for flytrafikken. Duer har potensial til å kunne overføre sykdom til mennesker. Gråspurv (Passer domesticus) Utbredt over hele landet. Hannen kjennetegnes på svart halsflekk og hvite kinn. Hunnen er mer ensfarget gråbrun. Forveksles ofte med pilfink, som er svært utbredt på Østlandsområdet. Liten, inntil 15 cm lang. En urban fugl som trives best i områder sterkt påvirket av mennesker. Den er ofte nært knyttet til små busker og kratt. Gråspurven gjør skadeverk ved at den forurenser mat og fôr med avføringen sin. Kommer ofte inn i bygninger, både pga. av sin lille størrelse og pga. at den er tam og vanskelig lar seg skremme bort. Spettefugler (Piciformes) Hakkespettene er lette å kjenne igjen på det kraftige nebbet, samt at de har skarpe, svært bøyde klør der to tær peker fremover og to bakover. Lager reir i hule trestammer, eller hulrom de lager i bygninger, stolper o.l. Skadeverk på bygninger opptrer fra tid til annen, og kan enkelte lokale steder være vanlig. Under flaggspettinvasjoner fra Sibir kan skadene bli store. Hytter som står tomme kan være spesielt utsatt, samt trehus som ligger i skogkanten. 21

25 22

26 Pattedyr (Mammalia) Alle pattedyr har det til felles at de dier (patter) etter fødselen. Blant pattedyrene finner vi noen av verdens vanligste og viktigste skadedyr, nemlig husmus og brunrotte. Flaggermus (Chiroptera) Nattaktive, totalt 11 arter i Norge. Alle norske flaggermus spiser insekter. Flaggermus er ikke gnagere slik som mus og rotter. Formeringsevnen er lav fordi hver hunn vanligvis bare føder én unge hvert år. I dvale om vinteren. Flaggermus kommer enkelte ganger inn i hus. Noen lager ynglekolonier i bygningene. Der kan de lage generende støy. Avføringen medfører problemer på steder med dårlig utlufting. Fordi noen flaggermus kan være bærere av den dødelige sykdommen rabies, skal man alltid benytte hansker når man håndterer dem. Alle flaggermus er fredet. Vånd (jordrotte/vannrotte) (Arvicola terrestris) er utbredt over hele landet. Pelsfargen kan variere fra lys grå til mørk brun og svart. Den har en klumpete og rund kropp på cm og veier opptil 200 gram. Halen er hårete og 5-11 cm lang. Den har korte ben, kort snute, og små ører som er gjemt i pelsen. Graver gangsystemer i bakken, og spiser på røtter og rotknoller. Den kan gjøre stor skade på frukttrær, busker, trær, urter, plener, og kan også gnage på underjordiske kabler. Vånd går ikke inn i bygninger. Liten skogmus (Apodemus sylvaticus) Spissere snute enn husmus, større ører, og øynene trer bedre frem. Liten skogmus har ofte en gulbrun flekk på brystet. Kroppslengde 7-10 cm, pluss en hale på 7-9 cm. Vanlig I Sør- Norge. Liten skogmus kommer ofte inn i hus, men den yngler ikke innendørs. Føden består av frø og korn. Stor skogmus (Apodemus flavicollis) Et karakteristisk gulbrunt halsbånd foran forbeina. Sprette forekomster i Sør-Norge, vanligst i sørlige deler av Oppland og Hedemark. Også stor skogmus kommer inn i hus, men yngler ikke innendørs. Kroppslengden er 8-13 cm, pluss en hale på 9-13 cm. Føden består av frø og korn. Brunrotte (Rattus norvegicus) Utbredt over hele Norge, spesielt i tilknytning til mennesker. Brunrotta veier gram, kroppslengden er cm og halelengden cm. Halen er kortere enn kroppen og lys på undersiden. Ørene små og behåret helt ut til spissen. Stor variasjon i farge, fra brun til grå og svart. Brunrotta er flink til å klatre. Spiser alt. Yngler stort sett vår og høst. Viktig skadedyr som spiser og ødelegger mat og fôr, den gnager på ledninger og vannrør, ødelegger isolasjon i vegger osv. Meget redd for nye lukter og ting i miljøet, noe som betyr at den må venne seg til feller og åtestasjoner. Svartrotte (Rattus rattus) Danner ikke faste bestander i Norge, men finnes enkelte ganger på skip som besøker landet. I enkelte tilfeller har den tatt seg i land og inn i lagerbygninger på kaiområdet. Svartrotta veier ca 200 gram, kroppslengden er cm og halelengden cm. Halen er lenger enn kroppen. Smal snute og store ører som er uten hår på spissen. Stor variasjon i farge, fra brun til grå og svart. En meget dyktig klatrer. Spiser alt. Yngler stort sett vår og høst. Husmus (Mus musculus) Husmus veier bare gram, og kroppen uten hale er 6-9 cm. Halen er i tillegg 7-10 cm lang. Den er vanlig inne i hus hvor den kan yngle hele året. Gjør som rotta skade ved å spise og ødelegger mat og fôr, den gnager på ledninger og vannrør, ødelegge isolasjon i vegger osv. Husmus er nysgjerrige på nye ting, og er lett å ta i feller. Annet Innbilte dyr Ikke-dyr 23

27 24

28 25