Arbeidskraft og kompetanse mot 2020 Sentrale faktorer som påvirker behovet for arbeidskraft og kompetanse HELSE SØR-ØST

Transkript

1 HELSE SØR-ØST Kvalitet Medvirkning Prioritering ' Arbeidskraft og kompetanse mot 2020 Sentrale faktorer som påvirker behovet for arbeidskraft og kompetanse Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi

2 1 Sarnmendrag Bakgrunn og målet med utredningen 7 3 Forankring i styrende dokumenter 7 4 Avgrensninger av oppdraget og metodiske utfordringer Avgrensninger Å Datagrunnlaget LTUe beregningsmåter for kompetansebehov Arb eids form 9 5 Demografisk utvikling Datagrunnlaget Befolkningsutyikling på nasjonalt nivå Befolkningsutviklingen i helseregionen Okt innvandring Oppsumrnermg 15 6 Sykdomsutvikling Datagrunnlaget Utvikingen for noen utvalgte lidelser Oppsummering og konsekvenser for kompetanse 7 Tilfanget på helsepersonell Dagens personellsituasjon i helseforetakene Rekrutteringsgrunnlag og valg av utdanning Tilfang av nyutdannede Avgang Arbeidsinnvandring Arbeidstid Forholdet mellom behov for og tilbud av helsepersonell Perioden etter Oppsummering og konsekvenser for kompetansc 39 8 Medisinsk og teknologisk utvikling Forholdet mellom medisinsk og teknologisk utvikling Utviklingen innen medisinsk teknologi Oppsummering og konsekvenser for kompetansebehov 43 9 Sainhandlingsreformen Innholdet i reformen Mulige konsekvenser for arbeidskraft og kompetanse Andre faktorer som påvirker arbeidskraft- og kornpetansebehovet Ledelse og organisering av tjenestene Profesjonstenkning Dyre deltidsordninger Passive vaktordninger Manglende standardisering Endringer i pasientrollen Nye forskningsresultater Analyse og konklusjoner Samspillet av faktorer som påvirker behovet for arbeidskraft og kompetanse Arbeidskraftsbehovet - en mengdeutfordring Kompetansebehovet - en innholdsutfordring Konsekvenser for utdanningene 57

3 1 Sammendrag Mandat og datagrunnlag Mandatet for denne utredningen har vært å analysere de viktigste faktorene som kan komme til å påvirke behovet for arbeidskraft og kompetanse inn mot Utredningen er hovedsakelig basert på tilgjengelig datamateriale i form av offentlig statistikk og tidligere utredninger. Det er stort sett benyttet aggregerte tall på nasjonalt nivå, men der det har vært mulig og forsvarlig har vi brutt tall ned på regionnivå. Det er viktig å presisere at datagrunnlaget er utilstrekkelig er på flere områder, noe som har bydd på utfordringer i analysen. Vi vil likevel hevde at utredningen identifiserer noen sentrale drivere og hemmere knyttet til behov for arbeidskraft og kompetanse i årene framover. Vi gir således en analyse av hvordan disse driverne og hemmerne totalt sett vil påvirke arbeidskrafts- og kompetansebehovet på sikt. Et neste trinn i dette arbeidet bor være å konkretisere behovet og utarbeide tiltak som kan mote behovene. Utredningen konkluderer med at folgende faktorer er viktige drivere for behovet for arbeidskraft og kompetanse: Langvarig økning av andel eldre I 2020 vil vi ha vel 48 % flere eldre over 67 år enn i 2010, mens okningen i andelen i yrkesaktiv alder blir kun på 7,5 % i samme tidsrom. Et tidsperspektiv fram mot 2020 kan imidlertid gi oss et feil bilde av de utfordringene vi står overfor: Situasjonen i 2020 utgjør kun begynnelsen på en utvilding som vil fortsette utover Allerede i 2030 vil andelen over 67 år oke med nesten 65 % i forhold til dagens' nivå. Vi står med andre ord ikke overfor noen "eldrebolge", men en varig endring i alderssammensetning med en stadig forverring i forsorgerbyrden. Forsorgerbyrde er et mål på forholdet mellom antallet personer i yrkesaktiv alder og antallet som trenger å bli forsorget. Mens forsorgerbyrden i 2010 er på 4,8, vil den ifolge prognosene kun være 2,5 i Økende etterspørsel etter helsetjenester Den kontinuerlige okningen i andel eldre vil i seg selv medfore okt ettersporsel etter helsetjenester. Den demografiske utviklingen vil medfore langt flere friske eldre, men også langt flere eldre med kroniske og sammensatte lidelser sbm uansett organisering vil ha behov for tjenester fra sykehus der forstelinjen ikke har ressurser til diagnostisering eller behandling. Endringer i pasientrollen vil også være en driver for etterspors,elen. I framtiden vil vi få langt flerc godt informerte pasienter som onsker storre medvirkning i både behandling og oppfolging. Vi kan komme til å se langt flere tilfeller av pasienter som informerer seg om "beste behandling på markedet" noe som vil fore til okende behov for spesialtilpasset behandling med både avansert utstyr og spesiell kompetanse. Ingen dramatiske endringer i sykdomsutvikling Det byr for ovrig på store utfordringer å forespeile framtidig ettersporsel etter helsetjenester ut fra nåværende sykdornsbilde. Det finnes lite data om prevalens for ulike sykdommer eller sykdomsgrupper som kan bidra til å si noe sannsynlig utvikling av hvilke type sykdommer befolkningen vil komme til å få. Ut fra historiske data om insidens er det likevel mulig å anta at visse sykdommer vil oke de kommende årene. Det meste av økningen i ettersporselen etter helsetjenester vil komme som et resultat av en aldrende befolknm. g, kun en rnm. dre del som en generell økning av forekomst. De aldersrelaterte sykdommene er særlig hjerte- og karlidelser, muskel- og skjelettlidelser, diabetes type 2, samt visse

4 kreftformer som eksempelvis tykk- og endetarmskreft og prostatakreft hos menn. Med flere eldre forventes en klar okning i sarnmensatte lidelser. Det forventes også en okning i alderspsykiatriske lidelser som for eksempel demens. I den voksne befolkningen for ovrig ser vi en okning av fedme, noe som gir indikasjon på en okning i fedmerelaterte sykdommer. Det forventes også okning i luftveissykdommer, og det forventes fortsatt okning i brystkreft og lungekreft blant kvinner og en sterk okning i testikkelkreft blant menn. Blant voksne generelt forventes videre en okning i angst og depresjon, i tillegg til langvarige og sammensatte lidelser som et resultat av kombinasjon mellom rus og psykiatri. Utviklingen av antibiotikarestistente infeksjoner utgjor en usikkerhetsfaktor som potensielt kan gi store utslag for kompetansebehovet. Det er likevel vår konklusjon at sykdomsutviklingen ikke vil endre seg dramatisk på noen måte, og den vil folgelig ikke være en særlig sterk driver for ettersporsel etter arbeidskraft og kompetanse. Teknologi som driver i utviklingen av helsetjenesten Ser vi på de siste tiårene, har medisin. ske teknologi vært den aller viktigste driveren for ettersporselen etter helsetjenester. Ingenting tyder på at dette vil endres. Det er flere eksempler på at ny teknologi har medfort sterk okning i ettersporselen etter tjenester. Omfanget av behandlingsformer med ny teknologi har okt betraktelig, ofte med den konsekvens at også stadig eldre pasienter behandles. I dag får eksempelvis 90-åringer med grå stær nye oyelinser, mens for noen år siden ble sjelden personer over 70 opercrt for denne sykdommen. Ny teknologi har muliggjort raskere og bedre behandling, og vi står overfor en hoyhastighetsutvikling når det gjelder innforing av ny teknologi i helsevesenet. Vi ser allerede at behandlingen er blitt raskere og langt mer effektiv (for eksempel kikhullskirurgi, non-invasive inngrep, 3D ultralyd og genmanipulering), mer effektiv kommunikasjon mellom organisatoriske enheter (for eksempel meldingsloftet, chelse, felles kjernejournal) og metoder som i langt storre grad muliggjor hjemmebehandling (for eksempel sensorteknologi, internettbaserte behandlingsog oppfolgingsprogrammer). Når ny teknologi på en rekke områder driver opp ettersporselen, kan det kan tale for et behov for storre grad av styring med innforingen av ny teknologi. Slik det er i dag, er det langt på veg opp til den enkelte helsearbeider å ta i bruk den teknologi man finner råd til. En sterkere styring bor ha som siktemål at helsetjenesteprofilen er i tråd med prioriteringene, og at kostnadene holdes under kontroll. Innforin. gen av ny teknologi har hatt en klar effekt på ettersporselen etter arbeidskraft og kompetanse. Det har skjedd en sterkere spesialiserin. g, og nye faggrupper har fått sitt innpass i sykehus, for eksempel teknikere, fvsikere og fagpersoner innen informatikk. Kompetanse innen ehelse har blitt langt viktigere. Paradoksalt nok har sykehusene i liten grad tilpasset organiseringen til den nye teknologien. Det ser langt på veg ut som om teknologi erstatter gamle arbeidsmåter, mens det potensialet som ligger i den nye teknologien med hensyn til organisering ikke tas ut. Dette tilsier et okt behov for kompetanse innen endringsledelse og organisering som folge av ny teknologi. 3

5 Samhandlingsreformen vil redusere etterspørselen etter helsetjenester, men øke kravet til spesialisering Samhandlingsreformen vil innebære at kompetansefordelingen mellom kommunene og sykehus endres, og at presset på spesialisthelsetjenesten slik vi i dag kjenner det, vil reduseres. økt vekt på forebygging, behandling og oppfolging av. langt flere pasienter i kommunehelsetjenesten, betyr imidlertid at spesialisthelsetjenesten vil måtte bli ytterligere spesialisert. De store sykehusene vil fa behov for kompetanse innen mer spcsialiserte funksjoner som behandling av akutte traumer, kreft, hjerte- og karlidelser, samt sammensatte lidelser som forstelinjen ikke har kompetanse på. De mindre sykehusene vil komme til å trenge storre grad av breddekompetanse på de vanligste sykdommene. Det er imidlertid flere faktorer som trekker i retmn. g av redusert behoy for arbeidskraft totalt sett i spesialisthelsetjenesten: Storre innsats på forebyggende helsearbeid vil kunne gi gunstig effekt på arbeidskraftsbehovet, blant annet ved reduksjon i de typiske livsstilsykdommene. Forbedrin. ger i helsetilstanden, også hos eldre, vil medfore redusert behov for helsetjenester: Det vil bli flere friske eldre på hvert alderstrinn som er selyhjulpne, eller som kan nyte godt av nye og lokalbaserte behandlingsmetoder som er mindre arbeidskraftskrevende. Mange med kroniske lidelser vil etter all sannsynlighet behandles og folges opp lokalt, slik som KOLS, slitasjesykdommer i muskel- og skjelett, rehabilitering av slagpasienter etc. Ny teknologi muliggjor at stadig flere pasienter kan klare seg hjemme økt globalisering medforer at ressurssterke pasienter drar dit hvor god, rask og rimelig behandling gis. Samhandlingsreformen vil utvilsomt oke behovet for både arbeidskraft og kompetanse i kommunene, noe som i sin tur vil medfore okt konkurranse om arbeidskraft og kompetanse også for spesialisthelsetjenesten. En arbeidskraftsutvikling i utakt med de kommende behovene Vi har sett på tilfanget av nye kandidater og avgang for ulike helsepersonellgrupper. Bildet som avtegner seg, er med på å forsterke inntrykket av at vi står overfor en stor utfordring med å dekke arbeidskraft- og kompetansebehovet. Tilfanget på arbeidskraft og kompetanse gis av nyutdannede kandidater fra utdanningssystemet, samt kandidater som videre- og etterutdanner seg eller velger spesialisering. En av utfordringenc består i et relativt hoyt frafall i utdanningene. Blant helsefagarbeiderne cr frafallet 75 0/0. Legedekningen ser ut til å bli tilfredsstillende de kornmende årene. Vi ser en viss ubalanse i mellom forventet behoy (flere eldre med aldersrelaterte og sammensatte lidelser) og valg av spesialisering. Vi ser allerede et underdekket behov for anestesi- og operasjonssykepleiere. Aldersprofilen indikerer at vi også vil stå står overfor en mangel på jordmodte. Vi har også funnet en relativt stor avskalling av spesialsykepleiere, særlig i aldersgruppen år. Samtidig vet vi at 25 `)/0' av sykepleierne arbeider deltid, dvs at det er store ubrukte ressurser i denne yrkesgruppen. Sammen med en generelt hoyere aldersprofil på arbeidsstyrken i spesialisthelsetjenesten, kan det være grunn til å sette inn tiltak for å imotekomme denne mangelen. 4

6 Framtidens kompetansebehov, både en mengde- og en innholdsutfordring Ut fra en samlet analyse av befolkningsframskrivninger, sykdomsutvikling, medisinsk og teknologisk utvikling og de politiske foringene som ligger i samhandlingsreformen og Ny nasjonal helse- og omsorgsplan, cr det tydelig at den nåværende satsingen på kompetanse verken har tilstrekkelig kvantitet eller kvalitet, dvs både mengde og innhold. Faktorene som virker i retning redusert behov for arbeidskraft og kompetanse, anses som mindre enn de som trekker behovet opp. Dette indikerer at vi får en situasjon med sterkere konkurranse om arbeidskraften enn vi har i dag. Mengdeutfordringen tilsier et særlig behov for flere helsefagsarbeidere, sykepleiere og bioingeniorer. I folge HELSEMOD tilsier prognosene et underskudd på ca helsefagarbeidere og ca sykepleiere samlet sett i helse- og omsorgssektoren i Helse Sor-østs område i Vi har stilt sporsmål ved flere av forutsetningene for disse prognosene: de tar for eksempel ikke hensyn til at ny teknologi vil innvirke på arbeidskraftsbehovet. De fleste helsefagarbeiderne vil ha sin arbeidstilknytning i lokal- eller distriktsmedisinske enheter, men det er grunn til å vurdere behovet for helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten nærmere. Når det gjelder sykepleiere, vil behovet utvilsomt komme til å oke. Sykepleiergruppen utgjor en svært viktig yrkesgruppe for spesialisthelsetjenesten. Når vi ser at 3 av 4 sykepleiestudenter er motivert av muligheten for å jobbe deltid, ligger det et potensial i å motivere til okt stillingsandel. At kun 1/4 av sykepleiestudentene onsker å jobbe med eldre, gir ytterligere grunn til bekymring. Innholdsutfordringen vil, slik analysen indikerer, tilsi et okt behov for kompetanse i behandling av aldersrelaterte lidelser, og særlig eldre med akutte og sammensatte lidelser. Dette gjelder kompetanse i diagnostisering og behandling av hjerte- og karlidelser, kreft, muskel- og skjelettsykdommer, luftveissykdommer (eksempelvis KOLS) og diabetes type 2. Det anses å bli okt behoy for spesialister i eldremedisin og/eller geriatri og alderspsykiatri. Ut fra sykdomsutviklingen scr vi at spesialisthelsetjenesten vil få okt behoy for kompetansc innen anestesi og intensiv, samt behandling av antibiotikaresistente infeksjoner. Kompetanse innen kosthold og ernæring vil måtte få okt betydning, også innen spesialisthelsetjenesten, både som folge av okning i livsstilsykdommer og av okt oppmerksomhet på forebygging. Med okende innslag av pasienter fra andre kulturer, blir okt kunnskap om ulike kulturers forståelse og holdninger til sykdom sentralt. Utover dette vil nye typer kompetanse etter all sannsynlighet bli svært viktig: Grenseområdene mellom medisin og IKT, mellom kirurgi og medisin, billeddiagnostikk og behandling viskes mer og mer ut, og det oppstår nye fagområder som blir avgjorende for en moderne produksjon av helsetjenester. Det er mve som tyder på at fysikere, perfusjonister og teknikere blir langt viktige fagområder framover. Hvorvidt vi skal fortsette å utdanne de tradisjonelle faggruppene eller tenke nytt i retning av "blandingsutdanninger", bor diskuteres. En aktuell blandingsutdanning kan være "IKT-sykepleier". Ellers vil det bli behov for kompetansc innen medisinsk fysikk, medisinsk informatikk, bioteknologi og andre teknologifag. For å motvirke uheldige utslag av profesjonstenkning, ser vi et behoy for restrukturering av utdanningene i retning av flere fellesmoduler på tvers av utdanningene. Eksempler på slike fellesmoduler kan være kommunikasjon med pasienter, systemkunnskap, pasientforlop og kunnskapsbasert praksis. Utdanningene bor rettes mer inn for å fylle funksjoner, mer enn å utdanne profesjoner. Med okende bruk av moderne teknologi og nye behandlingsmetoder, vil mulighetene for novasjon ligge vel til rette, forutsatt at det satses på kompetanse i innovasjon. 5

7 Sist, men ikke minst, vil den framtidige spcsialisthelsetjenesten stille nye krav til samhandlingskompetanse, samt ledelse av komplekse, flerfaglige og gjerne interorganisatoriske tcam (team som går på tvers av organisasjonsenheter). Spesialisthelsetjenesten vil måtte bygge opp god veiledningskompetanse til bruk i samarbeidet med forstelinjen. Kompetansc hos ledere i å utvikle og tilpasse egen organisasjon til endrede krav og behov, ny teknologi og nye rammebetingelser vil bli avgjorende for hvorvidt vi lykkes med å gi befolkningen likeverdige helsetjenester av hoy kvalitet med bruk av rett kompetanse på rett sted. Hvordan vi i storre grad kan etablere strukturer som gjor oss i stand til å forutse og mote framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse, bor utredes videre. Det bor også utyikles en regional plan med konkrete tiltak for å mote det framtidige behovet for arbeidskraft og kompetanse. I tillegg bor det utarbeides tilpassede tiltaksplaner i helseforetakene ut fra de lokale rammebetingelsene. 6

8 2 Bakgrunn og målet med utredningen Demografiske forhold, manglende tilgang på nyutdannet helsepersonell og andre utviklingstrekk tilsier mangel på arbeidskraft i spesialisthelsetjenesten i årene framover. Målet med denne utredningen er å skaffe en oversikt over de viktigste faktorene som påvirker behovet for arbeidskraft og kompetanse og angi en sannsynlig utyikling av behovet inn mot Forankring i styrende dokumenter Helse Sor-øst har et sorge-for-ansvar. Det innebærer at RHFet skal legge forholdene til rette for at helseforetakene skal kunne levere helsetjenester av god faglig kvalitet. A skaffe tilstrekkelig og riktig kompetanse er en del av dette ansvaret. Arbeidet med kompetansestyring er nedfelt både i regionale og nasjonale styringsdokumenter. Regionale styringsdokumenter: "Mobilisering av medarbeidere og ledere" er ett av seks satsingsområder i "Plan for strategisk utyikling " - Kompetansestyring ett av fire fokusområder i HR-strategien for Helse Sor-øst. Nasjonale styringsdokumenter: Nasjonal helseplan ( ) Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten St meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Inst 212 S ( ): Samhandlingsreformen St meld nr 44 ( ) Utdanningslinja Ny nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til Helse Sor-Ost. Utrednin. gen av behovet for arbeidskraft og kompetanse er forankret i en beslutning i LG-motet 31. august. Den foreliggende utredningen utgjor i folge samme LG-mote en forste delleveranse i dette arbeidet. Neste delleveranse skal omfatte en tiltaksplan som kan imotekomme behovene. 4 Avgrensninger av oppdraget og metodiske utfordringer 4.1 Avg rensn inger Oppdraget er gitt av administrerende direktor i Helse Sor-øst RHF, og den foreliggende analysen skal hovedsakelig gjelde for Helse Sor-østs opptaksområde. En avgrensning av analysen til en enkelt helseregion byr imidlertid på metodiske problemer. Mange av de forholdene som virker inn på behovet for arbeidskraft og kompetanse, ligger utenfor vår organisasjon. Makrookonomiske faktorer, politiske foringer, påvirkning fra andre sektorer enn helsesektoren (for eksempel næringslivet og utdanningssektoren), forholdet til private helsetjenesteaktorer osv, cr alle forhold som klart vil virke inn på behovet for arbeidskraft og kompetanse. En hoy grad av mobilitet både blant nyutdannede kandidater, ansatte og pasienter gjor en analyse avgrenset til en helseregion ytterligere komplisert. Med fritt sykehusvalg vil også pasienter kunne behandles på tvers av regioner, også utenom de områder som er regulert som landsfunksjoner. Vi kan med andre ord ikke få en fullgod analyse av behovet for framtidig 7

9 arbeidskraft og kompetanse avgrenset til en helseregion. Av den grunn har vi ikke funnet det hensiktsmessig å bryte all statistikk ned på regionalt nivå. I all hovedsak vil imidlertid det meste av innholdet ha relevans nasjonalt med visse regionale variasjoner. Kun i den grad vi har funnet det forsvarlig, er analysene avgrenset til helseregion Sor- Ost. De ovennevnte rammebetingelsene er under stadig endring, og grunnlaget for framtidsbildene kan dermed svikte. Konsekvensene av makrookonomiske forhold, politiske foringer, og endringer i ansvarsfordeling kan skape helt andre framtidssituasjoner enn det som her er mulig å beskrive i en kortfattet utredning som denne. Vi mener likevel at vi har fanget de viktigste faktorene som vil påvirke behovet for arbeidskraft og kompetanse framover, og gir en analyse av hvordan disse faktorene virker inn. Det bildet som tegnes, gir sannsynligvis et godt grunnlag for videre arbeid med å planlegge for tiltak som kan imotekomme de utfordringene vi peker på. 4.2 Datagrunnlaget I utredningen har vi lagt til grunn foreliggende statistikk og utredmn- ger om emnet. Den foreliggende statistikken viser seg å være mangelfull på en rekke områder, og de viktigste svakhetene ved datagrunnlaget generelt er folgende: Datagrunnlaget for nå-situasjonen er delvis mangelfull, for eksempel finnes det ikke god statistikk på sykdomsforekomst Det er særlig mangelfulle prediksjonsdata for ulike sykdommer Statistikkgrunnlaget for befolkningsutvikling og utdanning hviler på til dels mange og kompliserte forutsetninger som innholder stor usikkerhet. Vi har i denne utredningen lagt det såkalte mellomalternativet til grunn i alt tallmaterialet fra SSB og HELSEMOD Mye av det statistiske materialet er avhengig av makrookonomiske forhold, som for eksempel utviklingen i norsk okonomi, oljepris, avkastmn. g på Statens Pensjonsfond, skatte- og avgiftsnivå med mer. Vi har valgt ikke å g inn på disse forutsetningene, men tatt de for gitt. Mange av variablene lar seg ikke kvantifisere, f eks teknologi eller medisinske behandlingsmetoder, og vi må derfor noye oss med kvalitative data. Under de aktuelle kapitlene i rapporten omtaler vi ogsa en del særskilte utfordringer knyttet datagrunnlaget for de enkelte ternaene. Det pågår for tiden et tilsvarende utredrun- gsarbeid om behovet for arbeidskraft og kompetanse i de ovrige regionale helseforetakene. Gjennom en moteplass arrangert av arbeidsgiverforemn- gen Spekter har vi hatt et samarbeid på tvers av helseregionene. I denne sammenheng er det gjort felles bestillinger til SBB av aktuell statistikk, og dette datagrunnlaget er lagt til grunn for analysene. Det pågår ogsa et lignende utredmn. gsarbeid ved Oslo universitetssykehus som et ledd i det strategiske arbeidet med å definere hvilke tjenester helseforetaket skal gi på sikt. Dette arbeidet har senere tidsfrist enn vårt, og datagrunnlaget herfra er av den grunn ikke inkludert i våre analyser.

10 I tillegg til statistikk og utredninger, har vi gjennomfort et fokusgruppemote med inviterte fra helseforetakene, og vi har også brukt innspill og konklusjoner fra dette motet som datagrunnlag. 4.3 Ulike beregningsmåter for kompetansebehov I folge WHO finnes det ingen "best practice" når det gjelder å danne seg et sikkert bilde av arbeidskrafts- og kompetansebehov i helsesektoren. Det er imidlertid gjort fiere forsok internasjonalt på å definere hva som skal til for å beregne tilstrekkelig og rett kompetanse i en gitt kontekst. Det er særlig fire hoveddlnærminger som er internasjonalt akseptert': Tjenesteyter (helsearbeider) per innbygger, den vanligste storrelsen der onsket ratio kan settes på ulike områder Forholdet mellom utnyttelsesgrad og ettersporsel, dvs estimater for framtidig ettersporsel på bakgrunn av nåværende utnyttelsesgrad justert for demografisk utyikling. Seryicemål, der det settes konkrete mål for tjenesteproduksjon innen spesifikke områder og omsetter disse til bemannings- og produktivitetsmål. Tjenestebehov (helse- og omsorgsbehov), dvs estimater for fremtidige behoy på grunnlag av det forventede helse- og omsorgsbehoy i befolkningen. Denne utredningen har ikke som ambisjon å framskaffe en gap-analvse for hva de enkelte helseforetakene trenger av arbeidskraft og kompetanse i årene fram mot Dette kunne blitt gjort ved å analysere forskjellen mellom kompetansebeholdningen i helseforetakene per i dag og et spesielt framtidsbilde Via personalsystemet kunne vi hentet ut data for sammensetning av ulike type stillinger, knyttet til ulike funksjoner/enheter. En hovedin. nvendin. g mot en slik tilnærming er at stillingstype ikke alltid sier noe om kompetansen og vil ut fra vårt behov være misvisende: For eksempel vil en trenet helsefagarbeider i praksis kunne utfore oppgaver som en nyansatt sykepleier ikke vil kunne utfore innen samme området. Vi har derfor valgt ikke å ta utgangspunkt i den eksisterende beholdningen av ulike stillingskategorier i helseforetakene. I stedet har vi forsokt å se hvilke faktorer som påvirker behovet for arbeidskraft og kompetanse, hvilke utviklingstrekk vi sporer for disse faktorene og til slutt analysere samspillet mellom disse faktorene. 4.4 Arbeidsform Arbeidet med utredningen har vært ledet av HR-avdelingen i Helse Sor-Ost. Det har ikke vært avsatt ressurser utover en engasjementstilling hosten 2010, samt noe bistand fra HR-miljoet forovrig. Det har vært samarbeid med sekretærene for det regionale utdanningsutvalget (RLU) og samarbeidsorganct mellom Helse Sor-Ost og hogskolene/universitetet i Agder som har kommentert et rapportutkast. Rapporten ble ferdigstilt januar 2011 og behandlet LG 18. januar I European Observatory on Health Systems and Policies: Assessing future health workforce needs 9

11 Den sterke økningen i andel eldre er ingen eldrebølge, men begynnelsen på en varig endring i forsørgerbyrden. 5 Demografisk utvikling 5.1 Datagrunnlaget Befolkningsutviklingen er en variabel som gir en pekepinn både på arbeidsstyrke og pasientgrunnlag. Statistisk sentralbyrå (SSB) opererer med ulike alternative prognoser for befolkningsutvikling. De ulike alternativene er beregnet ut fra folgende komponenter: fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring2. De ulike alternativene gir ikke særlig store utslag for den tidshorisonten denne utredningen har, dvs fram mot For si noe om framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse i spesialisthelsetjenesten, må vi velge ett av alternativene for befolkningsframskrivning fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Vi har som nevnt lagt SSBs mellomalternativ til grunn i våre analyser. Mellomalternativet innebærer et mellomnivå for alle de nevnte komponentene, og forutsetter et noe hoyere fruktbarhetsnivå, lavere dodelighet og synkende innvandring i forhold til dagens nivå. 5.2 Befolkningsutvikling på nasjonalt nivå På landsbasis ser befolkningsutyiklingen fordelt på aldersgrupper fram mot 2020 slik ut: Tabell 1 Folkemengde i Norge etter alder pr 1. januar. Registrert Framskrevet 2015 og Målt i 1000 innbere % endring år ,1 % år ,3 % år ,5 % ,4 % ,8 % Totalt ,7 % Befolkningsveksten i perioden beregnes til å bli 9,7 9/0i Norge som helhet. Tabellen viser at veksten blir storst i aldersgruppen år, med hele 46,4 0/0 I aldersgruppen over 80 år er det liten vekst. Samtidig er det en langt mindre vekst (7,5 /0) i aldersgruppen år, dvs den yrkesaktive delen av befolkningen. Dette illustrerer utfordringen med at en langt mindre andel av befolkningen i framtiden blir yrkesaktive skattebetalere i forhold til andelen som har storst behov for helsetjenester. For å vurdere konsekvensene av befolkningsutviklingen for arbeidskraft og kompetanse, må vi vite om dette er forbigående "bolge" eller en utvikling som vil fortsette. Ser vi utover tidsrommet fram til 2020, indikerer prognosene en fortsatt sterk vekst i andelen personer over 67 år. Mens denne aldersgruppen i 2010 teller , vil den i 2050 være oppe i ca 1,3 millioner (beregnet ut fra mellomalternativet), se figur neste side. 2 Fruktbarhet beregnes som summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner r i et kalenderår. Forventet levealder er det antall år en person i en gitt alder forventes å leve under gjeldende dodelighetsforhold i en periode, som regel et kalenderår. Nettoinnvandring er forskjellen mellom antall personer som fh-tter inn og ut av landet. 10

12 Figur 1 Utviklingen i antall eldre år og el Det betr at 2020 kurt utgjor starten på en varig vekst i andelen eldre i befolkrim. gen. BeregnMger av den demografiske forsorgerbyrden i perioden , viser et enda mer komplett bilde. Forsorgerbyrden defmeres som summen av personcr som er yngre enn 20 ar eller eldre enn 65 år, dividert på antall personer i resten av befolkningen. Forsorgerbyrden sier med andre ord hvordan forholdet mellom antallet som er i yrkesaktiv alder og antallet som trenger å bli forsorget er. Forsorgerbyrden er på 4,8 i 2010, men forventes å forventes å synke til 4,0 i 2020 for deretter å synke til 2,5 i Figur 2 Utvikling i forsørgerbyrde Per person Kilde: SSB 2009/38 11

13 Som også denne grafen viser, er vi i året 2020 relativt godt skodd til å håndtere forsorgerbyrden, mens utviklingen fram mot 2060 utgjor en kontinuerlig forverring i forsorgerbyrden. I neste figur illustreres hvordan ulike aldersgrupper bidrar inn i nasjonalregnskapet. Som vi ser er det særlig aldersgruppen over år som gir store nettoutgifter. Figur 3 Nettooverføringer til nasjonalregnskapet etter alder kr per person3 Nettooverføringer etter alder i 1000 kr per person 350.0, Alderstrinn som gir netto-utgift i nasjonalregnskapet 250,0 200,0 150, , , Tt51 Alderstrinn som gir netto-inntekt i nasjonairegnskapet Befolkningsutviklingen i helseregionen Prognoser for befolkningsutviklingen helseregionen tyder på at det fram mot 2020 blir en noe sterkere befolkningsvekt her (11,3 %) enn landet for ovrig (9,7 %). Tabell 2 Folkemengde etter alder i fylkene som omfattes av Helse- Sør-Øst pr 1 januar2010. Framskrevet 2020 o Målt i 1000 innb ere % endring % endring år ,1 % 20,5 % år ,6 % 11,3 % år ,4 % 14,9 % ,8 % 70,4 % % 5,3 % Totalt ,3 % 22,2 % Kilde: SSB 3 Spekter/SSB

14 Det er særlig to forhold som peker seg ut som viktige ut fra tabellen: Den sterke okningen i andelen personer i alderen år de forste ti årene og dernest okningen både i andelen personer over 67 år og i andelen over 80 år de neste ti år. Det er en klar sammenheng mellom alder og bruk av tjenester fra den somatiske spesialisthelsetjenesten, noe neste figur illustrerer (figur 4). Figur 4 Aldersprofiler for gjennomsnittlig antall heldøgnsopphold offentlige institusjoner per pasient på somatiske 1 2 P ni 1 0 Kvinner 0.8 0, C år år år år år år år år 111 I I L år år år år år å- år år er år år år Som vi ser er det noe ulik kjonnsprofil ved at eldre menn har flere heldognsopphold enn kvinner. Kvinner viser seg å bruke mer av hjemmebaserte tjenester. Eldre (over 70 år) har 5 ganger storre forbruk av tjenester fra spesialisthelsetjenesten. For å se hva okt andel eldre har å si for tjenestene fra helseforetakene, må vi se på de lokale forskjeller i befolkningsutvikling, særlig utviklingen i aldersgruppen over 70 år5. 4 SSB: Rapport 2009/38 5 SINTEF: Myrbostad, Lauvsnes, Bergsland, Petersen og Ronningsen: Aktivitets- og kapasitetsanalyse i svkehusområdene i Helse Sor-Ost

15 Figur 5 Utviklingen i antall eldre over 70 år i absolutte tall i Helse Sør-Øst i perioden Befolkningsutvikling Helse Sør - øst, innbyggere, Antall *--Østfold Oslo Akershus Hedrnark Oppland -111-Buskerud -+-Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Ar Grafen antyder at Akershus utmerker seg med en sterk vekst i antall eldre, sammen med Ostfold og Oslo. Buskerud har også en moderat vekst, mens Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Oppland og Hedmark ser ut til å få en mindre vekst. For å få et bedre bilde av ettersporselen etter helsetjenester for de ulike helseforetakene, må vi sett på balansen mellom aldersgruppene per fylke. Tabell 3 Prosentvis endrin i befolknin fordelt å f Iker o alder ru er6. Øst- Oslo Akers- Hed- Opp- Buske- Vest- Tele- A- V- fold hus mark land rud fold mark A der A der ,5 23,1 10,3-1,3-3,8 7,7 5,2-2,4 8,3 8, ,2 14,2 4,5-10,3-8,2 1,8-4,8-9,0 5,1-4, ,3 13,4 12,4 0,6 0,2 7,9 6,9 0 6,7 9, ,8 49,7 52,1 39,7 37,8 51,3 43,6 46,0 53,3 40,9 80-3,4-10,6 17,1-6,3 2,8 1,8 5,9-6,2 2,4 5,2 Som vi ser er disse prognosene ikke identiske med foregående figur, noe som kan skyldes at forutsetningene som er lagt til grunn er litt ulike. Befolkningsprognosene i tabell 3 tyder på sterkest vekst i andelen eldre i Akershus, Buskerud og Aust-Agder, mens Hedmark, Oppland og Vest-Agder får en relativt svakere vekst. Samtidig forventes en relativt sterk vekst i andelen i yrkesaktiv aldergruppe i Oslo og Akershus. De fylkene som dermed ser ut til å få en relativt sett dårligste utviklingen i balansen mellom innbyggere i yrkesaktiv alder og eldre over 67 år, er særlig Telemark, Aust-Agder, Hedmark, Oppland og Buskerud. Det forventes en liten okning i andelen eldre over 80 år i alle fylker med unntak av Akershus. 6 SSB 14

16 Oversikten antvdet at okningen i andel eldre ikke gjelder alle fylker, noe som kan analyseres nærmere i lokale kompetansestrategier for de ulike helseforetakene. 5.4 Økt innvandring En av usikkerhetsfaktorene i det demografiske tallmaterialet er hvor stor den framtidige innvandringen blir. Det vi vet, er at andclen innvandrere er hoyest i de store byene. Graden av innvandring vil dermed komme til å virke inn på behovet for helsetjenester framover, og da særlig i de store byene, men vil også kunne påvirke forsorgerbyrden. 5.5 Oppsummering Befollmingsokningen fram mot 2020 viser seg å være ganske moderat. Det er særlig etter 2020 at andelen eldre begynner å bli storre enn tidligere, og at forsorgerbyrden okes. Befolkningsprognosene tilsier at den sterke okningen i andel eldre ikke er en eldrebolge, men begynnelsen på en varig endring i forsorgerbyrden. I Helse Sor-Ost vil andelen over 67 år oke med 46,8 % fram mot 2020 og hele 70,4 % fram mot Tatt i betraktning at personer over 70 år forbruker fem ganger mer av helsetjenester, vil denne utvikling uten tvil ha konsekvenser for ettersporselen etter helsetjenester. 56 % av landets befolkning bor i helseregion Sor-Ost. Befolkningsprofilene framover viser seg bli noe ulike i de ulike delene av regionen. Akershus forventes å få en sterk vekst både i andelen innbyggere i yrkesaktiv alder og andel eldre, dvs en håndterbar forsorgerbyrde. I Oslo forventes sterk vekst av personer i yrkesaktiv alder, og en svak vekst i andel eldre. De fylkene som ser ut til å komme relativt sett dårlig ut med hensyn til balansen mellom yrkesaktive og eldre, er særlig Telemark, Aust-Agder, Hedmark, Oppland og Buskerud. 15

17 De kommende årene vil vi få en sterk økning i aldersrelaterte sykdommer 6 Sykdomsutvikling 6.1 Datagrunnlaget I eksisterende registre fmnes det ingen historisk statistikk om forekomst for alle sykdommer eller sykdomsgrupper. Kun for kreft og smittsomme sykdommer har vi relativt pålitelige data om forekomst gjennom Kreftregisteret og Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Det finnes i tillegg statistikk over dodsårsaker, men denne gir ikke informasjon om sykdomsforekomst. Det finnes per i dag 12 nasjonale medisinske kvalitetsregistre, ca 55 andre medisinske kvalitetsregistrc og 150 ulike lokale eller regionale registre med ulik utforming og stat-us. Til tross for dette finnes det ingen samlet oversikt over utviklingstrekk for sykdommer. I rapporten "Gode helseregistre bedre helse" fra Folkehelsa (2009) blir behovet for bedre helseregistre presisert. Når hjerte- og karregisteret blir etablert neste år, vil vi imidlertid kunne få bedre statistikk for lidelser i denne gruppen. Det mangelfulle statistikkgrunnlaget representerer en stor utfordring når vi skal beskrive dagens sykdomsbilde. Når det gjelder prediksjoner av sykdomsutvikling, har vi svært lite. Vi har derfor langt på veg måttet noye oss med å omtale de sykdommene og sykdomsgruppene det finnes noenlunde pålitelig statistikk over, samt å gjengi hva andre utredninger og artikler konkluderer med, supplert med "kvalifisert svnsing" fra fagmiljoene. Det folgende kapidet gjelder for utviklingen nasjonalt. Vi legger dermed til grunn av sykdomsutvikling i det store og hele er lik i vår helseregion som i landet for ovrig. 6.2 Utviklingen for noen utvalgte lidelser Konsekvensene av en eldre befolkning Eldre over 70 år viser seg å ha fem ganger storre forbruk av sykehustjenester enn den ovrige befolkningen. Med en såpass sterk okning i antall eldre som.prognosene tilsier, vet vi at forekomsten av visse type lidelser vil oke som en direkte konsekvens av at folk lever lengre. Det gjelder særlig hjerte- og karlidelser, kreft, slitasjesykdommer i muskel- og skjelett (eksempelvis slitasjegikt og osteoporose), diabetes type 2, urinlekkasje, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) hos kvinner, samt alderspsykiatriske lidelser som eksempelvis dernens. Ikke minst kan vi forvente en okning i sammensatte lidelser hos eldre som etter all sannsvnlighet vil leve lenger både mcd kroniske lidelser og tilleggsproblematikk. Når eldre blir akutt syke, får de gjerne andre symptomer enn yngre. Sviktende funksjoner er vanlige, og når eldre får tilleggsykdommer, krever det ofte en annen tilnærming enn når yngre pasienter får den samme sykdommen. Hjerte- og karlidelser Hjerte- og karlidelser omfatter hjerteinfarkt, angina pectoris, hjertesvikt og hjerneslag. 16

18 Eksempelvis rammer akutt hjerteinfarkt nordmenn hvert år. Forekomsten av hjerte- og karlidelser i befolkningen som helhet er nå på tilbakegang i Norge. Vi fmner også en internasjonal nedgang i dodelighet av koronarsykdommer, og dodeligheten i Norge har sunket betydelig. I 2010 var antallet hjerteoperasjoner det laveste på ti år. Det har vært en nedgang både i bypassoperasjoner, PCI og klaffoperasjoner. Arsakene kan skyldes endringer i livsstil, okt behandling med kolesterol- og/eller blodtrykkssenkende midler. Det kan også skyldes at flere lever med symptomer og plager som holdes i sjakk av medisiner. Likevel vil okningen i antall eldre i seg sely fore til okning i forekomst av ulike typer hjertelidelser. Ca 10 av personer over 75 år har hjertesvikt8. Kreftsykdommer Det fmnes god og pålitelig Ilistorisk statistikk for utvikling av nye krefttilfeller. I neste figur ser vi utyiklingen av ulike kreftformer blant kvinner: Figur 6 Utviklingen i antall nye krefttilfeller pr innbyggere i perioden fordelt på krefttyper og kjønn. Kvinner p,?,isont pet hele landet, rnagekreft hele an iei, tikkiarmskrelt hele landet endetarmskiell hele landel. lungekreft hele landet, feflekkreft hele landet brystkrefl hele landet Irvmorhalskrett For de fleste typer kreft finner vi en stabil forekomst eller nedgang, som for magekreft og livmorhalskreft. For brystkreft og lungekreft derimot ser vi en klar okning i forekomst. For menn ser vi langt på veg den samme utviklingen: De fleste kreftformene ser ut til å ha holdt seg noenlunde stabile, med unntak av magekreft, som viser en nedgang i antall nye tilfeller pr år. Det er særlig prostatakreft som har okt de siste 20 årene. 7 Dagens Medisin, 11 november Laake

19 Figur 7 Utviklingen i antall nye krefttilfeller pr innbyggere i perioden fordelt på krefttyper og kjønn. Menn persone, GO 1 7 per 50 heie lanciet. magekreft hele landet, tikktarrnskrett hele tandel, endetarmskreft hele landet lungekreft hele landet, ferflekkreft helelanclet, prostalakrett 0 ÅT Med en storre andel eldre, er det særlig interessant å se på insidens hos eldre. I tallmaterialet for sykdomsutvikling i to ulike tidsintervall blant kvinner og menn over 50 år, finner vi en sterk okning i særlig tykk- og endetarmskreft, samt lungekreft (tabell 4). Tabell 4 Utviklingen i forekomst nye krefttilfeller innen utvalgte krefttyper per i periodene o hos kvinner omenn over 50 år. Avrundete tall. Krefte K'ønn Lungekreft Kvinner Menn Tykk- og endetarmskreft Kvinner Menn Prostatakreft Menn Bstkreft Kvinner Det er også en sterk okning i testikkelkreft blant menn i alderen år med en forekomst på 4,5 per per år i perioden til hele 19,7 i perioden Vi har ingen sikre indikasjoner på om denne utviklingen vil fortsette, men i og med at årsakene til disse kreftformene (med unntak av lungekreft) ikke er dokumentert, er det grunn til å anta at det vil skje en ytterligerc okning de nærmeste årene. Psykiske lidelser Folkehelsa anslår at ca 1/3 av befolkningen vil tilfredsstille diagnostiske kriterier for en psykisk lidelse i lopet av et år og ca halvparten vil rammes av en psykisk lidelse i lopet av livet. Det fmnes ikke tydelige holdepunkter for at forekomsten av psykiske lidelser og plager har okt, men flere enn tidligere får behandling

20 Figur 8 Insidensutvikling (utviklingen i antall nye registrerte tilfeller) av psykiske lidelser pr innbyggere i perioden fordelt på aldergrupper. t3 1 kjønn sanfiet alle 'ioksne (15* år) - kjønn srni ål kjønn sarnlet år kpnn samle åi kjønn samlet år kjann samlet 75 r Ar I folge figuren er det særlig i aldergruppen år vi fmner den storste okningen. Om dette er et uttrykk for en reell okning eller lavere indikasjonstilling, bedre avdekkingsevne eller bedre registrering, vet vi ikke. Hvis dette uttrykk for en reell okning, medforer det behov for ytterligere styrking av helsetjenester innen psykisk helsevern for barn og unge. Ifolge Folkehelsa er det ca prosent av alle barn mellom tre og 18 år som har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Av disse vil ca halvparten (8 prosent) ha så alvorlige symptomer at det oppfyller kravene til en psykiatrisk diagnose. I Helse Osts Strategi 2025 ble spiseforstyrrelser, "personlighetsforstyrrelser", psykoser, depresjon og rusmisbruk framholdt som lidelser med forventet okt forekomst blant barn og unge. Det har vært vanskelig a få noen form for dokumentasjon på disse påstandene. Antagelser om utyiklingen innen psykiske lidelser kan lett bli spekulasjoner, og vår konklusjon er at det ikke finnes holdepunkter for å si noe om utyiklingen på dette området. Det er imidlertid nærliggende å tro at forekomsten av aldersrelaterte psykiske lidelser vil oke som en konsekvens av en aldrende befolkning. Eksempelvis oker prevalensen for demens ca 2 0/0 i aldersgruppen år til 25 ved ca 85 år. Forekomsten av demens forventes folgelig fordoblet Mnen 2040 sammenlignet med begynnelsen av 2000-tallet1". Dette er lidelser som det ikke finnes noen kur for, og som krever både medikamentelle, psykologiske og strukturelle tiltak, og som dermed vil kreve mye innsats fra helse- og omsorgstjenestene". Depresjon og angst forventes det også en okning av, delvis som en folge av eldre befolkning12, men også generelt i befolkningen'3. For ovrig er det liten tvil om at behandlingstilbudet til de alvorligste syke har blitt bedre: de alvorlig psykisk syke var sykere for, og de blir i langt storre grad tatt hånd om av hjelpeapparatet. En utredning fra Pir14 konkluderer imidlertid med at det særlig er de med langvarige og sammensatte lidelser som ikke får et godt nok tilbud, særlig kombm- asjonen psykiske lidelser og rus. 1" Ferri et al: Global prevalens of Dementia: A Delphi consensus stydv. Lancet 366, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2010, Dagens Medisin, 11 november Ny nasjonal helse- og omsorgsplan Psykiatrien i Vestfold: SPOR: Samhandling Psykiatri og RUS 19