4-1( nocis" cz 741-{7 5T4t5. Anne Marit Moen. th:.lemark FYLKESKOMMUNE ADMWSTRASJONEN. Hilsen Ragnhild Klingberg

Transkript

1 Anne Marit Moen Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Journalføres 11/1695 Hallvard Kristian Ripegutu 11. august :47 TFK-Post arkiv VS: SVAR: Tilbudsstruktur videregående Svar Fylkeskommunen doc Fra: Ragnhild Klingberg Sendt: 11. august :00 Til: Hallvard Kristian Ripegutu Kopi: Inger Lysa Emne: SVAR: Tilbudsstruktur videregående skole Innspill om framtidige behov Hei! Her kommer svar fra Porsgrunn kommune vedr. Innspill om framtidige behov.. Til orientering så blir dette brevet også sendt på post til dere i dag. Hilsen Ragnhild Klingberg skole Innspill om framtidige behov th:.lemark FYLKESKOMMUNE ADMWSTRASJONEN /I nocis" cz 741-{7 5T4t5 4-1( "Sammen om Porsgrunn" Ragnhild Klingberg, Sekretær, Porsgrunn kommune, Tif , mobil ra nhild.klin ber ors runn.kommune.no www. ors runn.kommune.no Besøksadresse: Rådhuset, 1. etg. Postadr: Postboks 128, 3901 Porsgrunn

2 PORSGRUNN KOMMUNE Rådmannen Telemark Fylkeskommune v/ Hallvard Ripegutu Postboks SKIEN Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Dato: Saksbehandler: 11/ Inger Lysa INNSPILL OM FRAMTIDIG STRUKTUR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Det vises til brev datert med forespørsel om synspunkter fra Porsgrunn kommune på hvordan den framtidige strukturen på videregående opplæring i Telemark bør være. Kommunen takker for muligheten til å gi sine synspunkter, disse følger av dette brevet. Kommunen er opptatt av et utdanningsløp med gode sammenhenger mellom utdanningsnivåene og utdanningsmuligheter som best mulig gjenspeiler samfunnets utvikling og behov. Det er et mål å styrke det generelle utdanningsnivået i Telemarks befolkning, dette er en oppgave både kommunene og fylkeskommunen må løse i samarbeid, og også sammen med næringsliv og institusjoner for høyere utdanning. Porsgrunn kommune ser fram til flere anledninger til å drøfte dette. Vedlagt våre innspill til saken. Med vennlig hilsen Inger Lysa Kommunalsjef Kopi : Utvalg for barn, unge og kultur POSTADRESSE BESØKSADRESSE: Rådhuset TELEFAKS TELEFON Postboks 128 E-post: postmottak@porsgrunn.kommune.no PORSGRUNN Internett-adresse:

3 2 TILBUDSSTRUKTUR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tilbakemelding fra Porsgrunn kommune Først vil vi takke for invitasjonen til å delta med innspill knyttet til tilbudsstruktur for videregående opplæring. Vi ser det som positivt at spørsmålsstillingene legger opp til en brei meningsutveksling. Den åpne innfallsvinkelen har inspirert oss til å tenke på en mer grunnleggende måte enn det vi ellers ville gjort. Tilbakemeldingen vår er delt i to. I den første delen foreslår vi at det opprettes et lokalt forum eller en arena hvor kompetanse og opplæring er tema. Den siste delen gir konkrete innspill til de spørsmålene som er stilt. Kompetanseforum Spørsmålene som ble stilt om tilbudsstruktur ved videregående skole er vanskelige å svare godt på. Samtidig er de viktige. Det var da vi stilte oss spørsmålet om hvordan vi best kunne svare på dem, at vi diskuterte opprettelse av et forum. Når vi foreslår å opprette et lokalt forum hvor kompetanse, opplæring og utdanning er tema, har det bl.a, bakgrunn i følgende punkter: Utdanningsinstitusjonene er grunnleggende viktige for de fleste områdene i samfunnet, og er tett knyttet til temaer som velferd, samfunnsøkonomi og næringsutvikling. Utdanning er et tema det er vel verdt å bruke tid på. Videregående skole oppnår ikke suksess eller fiasko alene. Det er etter vår oppfatning viktig å skape tettere bånd mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet og mellom forvaltningsnivåene. Sammenheng og helhet er viktig, og blir trolig viktigere framover. Det er viktig at næringsliv, offentlig sektor og andre deler av samfunnslivet deltar som premissleverandører for utdanningsinstitusjonene. Sannsynligvis blir også dette viktigere framover (bl.a. pga. kompleksitet og endringstakt). Det er i samfunnet kompetansen skal brukes. Samfunnet endrer seg raskere enn før. Grunnleggende spørsmål om kompetanse kan ikke besvares en gang for alle. Det vil være behov for en uformell, jevnlig dialog mellom utdanningsinstitusjonene og samfunnet omkring. Kanskje er denne jevnlige dialogen den viktigste tilpasningen vi kan gjøre til det som kalles "kompetansesamfunnet". Det vi foreslår er å opprette en (lokal) møteplass, et forum eller en arena hvor kompetanse, opplæring og utdanning blir tema. Målet er å få til dialog på tvers av organisasjonsmessige skillelinjer, og å slippe til personer fra næringslivet, frivilling sektor osv, som er interessert i kompetanse. Møteplasser supplert med åpen, nettbasert diskusjon kan være en løsning. Dialogen fra forumet kan tenkes brukt både som navigasjonsverktøy, innspill til forbedringsarbeid og ideutvikling knyttet til praktisk hverdag. Et hovedpoeng har vært å foreslå et strukturelt grep som kan gjennomføres lokalt (eller regionalt/fylkesvis) innenfor de rammene som er gitt for utdanningssystemet. Et velfungerende forum kan betraktes som et grep knyttet til organisasjonsdesign, ved at det vil kunne virke koordinerende. Offentlig og privat sektor samt ulike forvaltningsnivåer vil kunne bidra uten at det lages store byråkratiske konstruksjoner. Dessuten vil et forum tilrettelegge for åpenhet. Alle interesserte kan delta i et nettforum.

4 3 Økt kompleksitet og raskere endringstakt i samfunnet stiller store krav til utdanningsinstitusjonene. Spørsmålet om hvilken kompetanse samfunnet trenger, må derfor gjentas hyppig. Dialogen i et forum vil kunne gi styringssignaler. Kompetanse er knyttet til både bærekraftig velferd og næringsutvikling. Temaene er svært viktige både for kommunene, opplæringsinstitusjonene og resten av samfunnet, og egner seg som temaer i et forum. Bærekraftig velferdssystem Det å redusere frafall fra videregående skole er sentralt også når begrepet bærekraftig velferdssystem diskuteres. Begrepet ble senest benyttet av KS i årets strategikonferanse, og ble da diskutert sammen med lærlingordningen. En viktig del av problemstillingen beskrives tydelig av Gudmund Hernes (Fafo-rapport 2010:03): "De som fullfører videregående opplæring innen fem år er i liten grad brukere av trygde- og stønadsordninger. Blant dem som ikke fullfører videregående opplæring innen fem år etter avsluttet grunnskole, er bruken av ordninger som uførestønad, sosialhjelp, attføring og rehabilitering til dels omfattende." "Konklusjonen er dermed enkel og tøff: Ikke å skaffe seg utdanning vil bety å stille seg utenfor mer enn 95 prosent av arbeidsmarkedet. Og de som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, vil langt på vei også få en innsnevret plass i samfunnet, der mange av dem må underholdes av andre. I tillegg til økt risiko for dårlig utkomme av eget arbeid, kommer risikoen for stigmatisering og dårlig helse." Ungdom som møter kompetansesamfunnet med gjennomført videregående skole har på flere områder bedre livsutsikter enn dem som faller fra underveis. Det viktigste svaret på spørsmål nr. 1 blir sannsynligvis å intensivere jobben med å øke gjennomføringsgraden. Utfordringen er å klare dette til tross for innsparinger. Økonomisk utvikling I N0U2003:16 - I første rekke - blir begrepet kompetansesamfunn diskutert. Utdanningsinstitusjonene skal bidra til at elevene både blir gode samfunnsborgere og arbeidstakere. I tillegg til å være danningsinstitusjoner blir utdanningsinstitusjonene i økende grad betraktet som grunnlag for økonomisk vekst, heves det. Det å utvikle og utnytte kunnskaper blir betraktet som en viktig faktor for konkurranseevnen. Dersom en skal tilrettelegge for økonomisk utvikling gjennom å utvikle, håndtere og forvalte kompetanse bør sannsynligvis det lokale næringslivet inviteres til jevnlig dialog. Trolig er det mulig å få til flere lokale tilpasninger innenfor utdanningsinstitusjonenes handlingsrammer. Et tettere samspill mellom næringsliv og skole vil kunne gjøre at elevene/studentene møter arbeidslivet med mer relevant kompetanse. De vil i så fall være bedre rustet overfor kompetansesamfunnet. Gjensidig avhengighetni deler både suksess og fiasko Offentlig sektor, næringsliv, organisasjoner og frivillig sektor er gjensidig avhengige av at utdanningsinstitusjonene lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Selv om forvaltningsnivåene har ansvar for ulike deler av utdanningssystemet, vil det være store fellesinteresser knyttet til at systemet som helhet lykkes. Den gjensidige avhengigheten bør gi motivasjon til å utvikle en dialog om utdanningssystemet på en overordnet og helhetlig måte, og ikke minst på tvers av organisasjonsmessige skillelinjer. Tanken er at økt samspill mellom utdanningssystem og næringsliv vil gjøre begge deler bedre.

5 Helhet Behovet for helhetlige betraktninger understrekes på følgende måte at Hemes (Fafo-rapport 2010:03): 4 "Oppgaven er derfor også å synliggjøre at en større innsats for skolen vil gi rent økonomiske besparelser. Men de offentlige budsjetter er oppstykket på en slik måte at de som mottar problemene i en sektor, ikke kan sette inn midler der problemene starter Dermed får man et system der mange må bruke midler på å reparere og kompensere det som kunne vært unngått ved innsats et annet sted. Og motsatt: innsparinger på ett felt har som konsekvens enda større utgifter på et annet. Både de personfige og samfunnsmessige tap i et slikt system er betydefige". Gode tiltak som forebygging, tidlig inngripen osv, møter ofte motstand når begrensede midler skal fordeles. Gjennom slike tiltak kunne en bidratt til både å ta vare på enkeltpersoner og tilrettelegge for læring og kompetanseutvikling. Omprioriteringer er trolig avhengig av at debatten (dialogen) tar et helhetlig og overordnet perspektiv. Når barn og ungdom, som har behov for det, får bistand i form av forebyggende tiltak, vil de trolig stå sterkere rustet til å møte kompetansesamfunnet. Endringsbehovet er økende og kommer brått I rapporten Det norske IKT-samfunnet scenarier fram mot 2025 blir det gitt mange gode eksempler på at samfunnets endringstakt øker brutalt. Her tas med et par sitater: "Den 15. januar 2009 skrev 1T-spesialisten i New York Times, David Pouge: As a tech columnist, 1'm supposed to be on top of what's new in tech, but there's just too rnush, too fast; it's like drinking from a fire hose. I can only imagine how hopeless a task it must be for everyone else." "Det hevdes at Bill Gates han benekter det selv uttalte om behovet for internminne: "640K ought to be enough for anybody." Nå kan man få PC-er med like mange gigabytes. Resten er som det heter historie. Revolusjonerende historie." Poenget om at utviklingen tar retninger som er uforutsigbare kan underbygges ved følgende eksempler: "Ingen" forutså Berlinmurens fall i Få ante hvilken betydning internett ville få i 1994, året før første utgave av Internett Explorer ble lansert. I 2004 var det få som snakket om Web 2.0, brukergenerert dialog eller sosiale medier. Når endringstakten er høy og retningen usikker blir det på individnivå viktigere å fokusere på det lære å lære. I skolepolitiske utredninger snakkes det om et livslangt læringsperspektiv. På organisasjonsnivå blir det viktig å komme tettere på premissleverandører og oppgaverelaterte omgivelser. Særlig bør nok utdanningsinstitusjonene knyttes tett opp mot samfunnet som bruker kompetansen. Kompetansespørsmål bør være et tema for hele kompetansesamfunnet. Om å bli sittende fast Organisasjoner, institusjoner og kulturer som har bestått i lang tid har lett for å "sementere" måter å jobbe på. Et tilsvarende fenomen er omtalt i ovennevnte rapport om IKT-utviklingen: Og ikke minst gjelder det å unngå å henge fast i samfunnssyn eller filosofier som er datostemplet. Den forståelsen man legger til grunn, kan være den viktigste hindringen for å fange opp og fremme det nye.

6 5 Utdanningssystemet har sannsynligvis endret seg mer enn de fleste andre delene av samfunnet. Sektoren har gjennomgått utallige reformer, mange forskningsmiljøer har utført storstilt forskning, oppmerksomheten i mediene har vært stor og innholdet i fagene er endret mye. Til tross for dette kan det hevdes at utdanningssystemets grunnleggende struktur ble designet i en tid da en fremdeles slo telefonnummer ved å vri på en tallskive. Mange offentlige og private organisasjoner sliter med det samme; kommunikasjonen hemmes av grenser i og mellom organisasjoner. Samtidig blir god kontakt med oppgaverelaterte omgivelser viktigere når samfunnet endres raskt. Prosjektet Ny GIV omtales som et tre-årig arbeid som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Dersom en tenker seg at et tilsvarende samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene kunne utvides til en generell dialog om kompetanse, vil en være på sporet av et nytt designgrep som kan fornye utdanningsorganisasjonene. Oppsummerende tanker om et kompetanseforum Utdanningsinstitusjonene betraktes som et viktig grunnlag for økonomisk vekst. Dessuten er opplæring knyttet til begrepet bærekraftig velferd. Kompetanse er derved knyttet tett opp mot målsettinger båcle om næringsutvikling og inkludering i arbeids- og samfunnsliv. Et samfunn (en kommune eller fylkeskommune) som lykkes bedre enn andre på disse områdene vil trolig kunne skape ressursmessig handlingsrom. Vi argumenterer for at tettere samhandling på tvers av forvaltningsnivåer, og mellom offentlig og privat sektor, vil være viktige bestanddeler i et forbedringsarbeid. Utviklingstrekk knyttet til bl.a. raskere endringstakt, teknologiutvikling og økt kompleksitet gjør at skolepolitikken bør utformes i tettere kontakt med samfunn og næringsliv. Samhandling på tvers av organisasjonsgrenser kan organiseres på ulike måter. Vi foreslår et kompetanseforum bestående av møteplasser supplert med et åpent nettbasert forum hvor alle interesserte kan delta. Det kan for eksempel antydes et kompetanseforum i Grenland (Porsgrunn eller Telemark), bestående av representanter for næringsliv, politikk, utdanningsinstitusjoner, organisasjonene i arbeidslivet osv., med møter hvor de store linjene diskuteres. En åpen nettdebatt vil kunne trekke til seg synspunkter fra mange personer som er interessert i utdannings- og samfunnsspørsmål. Nettdebatten kan dessuten tenkes som forbindelse mellom lokale fora og sentrale aktører innen fagfeltet. Alternative måter å få til det som i organisasjonsteorien kalles "tverrgående forbindelseslinjer" på, er å opprette koordineringsstillinger, såkalte stående utvalg eller prosjekter. Et lokalt kompetanseforum bør trolig kunne håndtere både praktiske og politiske diskusjoner. Hvordan kommunikasjonen mellom næringsliv og videregående skole skal kunne nyttiggjøres på en praktisk måte i skolen, kan for eksempel være et tema for forumet. Spørsmålene som er stilt i høringsbrevet, egner seg etter vår oppfatning godt i en "forumsetting", bl.a. fordi noen av spørsmålene bør diskuteres jevnlig. Det er antydet at det er i faglige møtepunkter at det største utviklingspotensialet finnes. Dette taler for å vektlegge møtene mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet, mellom forskningsmiljøer ved universitetene og grunnskolen osv. Vi mener at et forum egner seg til å håndtere tverrfaglighet, og til å utnytte det potensialet for forbedring som finnes i faglige møter.

7 Svar på de konkrete spørsmålene 6 Hvordan setter vi vår un dom best muli i stand til å møte kom etansesamfunnet? Gjennom relevant, oppdatert og fleksibel opplæring. Endringsbehov kan trolig fanges enda raskere opp ved økt kommunikasjon på tvers av organisasjonsgrensene mellom kommune, stat, fylkeskommune, næringsliv, organisasjoner osv. (for eksempel gjennom et "kompetanseforum"). Dele og ta i bruk den kunnskapen som finnes om å unngå frafall fra videregående skole (jfr. Hernes, "Gull av gråstein"). Tilrettelagte/særskilte løp for utsatte grupper blir viktigere. Gjennom lærlingordningen har kommunene og fylkeskommunen erfaring som kan være nyttig. Økt fokus på kompetanseformidling i praksis på den enkelte skole. Overordnede s ns unkter å innretnin en av tilbudet innen videre ående o lærin i Telemark: Det blir trolig behov for mer fleksibilitet i utdanningssystemet generelt. Kompetansebehovet i samfunnet vil øke i årene som kommer. Trolig behov for økt fokus på grunnleggende kompetanse, også pga. integrering. Blikk på "helhet" og sammenhengen mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet samt næringsliv og "kunnskapssamfunnet" ellers. Samfunnet som premissleverandør/diskusjonspartner for skolene, (for eksempel gjennom et "kompetanseforum"). Utdanningssystemets evne til raskt å ta opp i seg endringer blir viktigere. Dessuten blir det viktig å tenke proaktivt (forutseende). Hvilken kom etanse tren er Telemark de nærmeste år? Behov for høyere generell kompetanse enn i dag Behov for flere fagarbeidere enn i dag. Økt vekt på å integrere teknologikompetanse integrert i alle fag Fokus på det å lære å lære samt livslang læring. Umulig å spå såpass lang tid framover. Perspektivet bør beholdes, men diskusjonen bør gjentas oftere (for eksempel gjennom et kompetanseforum). Parallellen kan tenkes til kommuneplaner, som har et langt perspektiv, men som rulleres ofte. Hvordan setter vi sammen et best muli o lærin stilbud innen videre ående o lærin i Telemark? Ved jevnlig å involvere andre aktører (for eksempel gjennom et kompetanseforum). Nyttiggjøre seg samfunnet utenfor institusjonene i større grad (næringsliv osv.). Kontakt med sentrale og utvalgte kompetansemiljøer i lokalsamfunnet. S ns unkter å utdannin s ro ram omfan o lasserin? Fra Porsgrunn kommunes side ønsker vi å understreke at Kjølnes-området er viktig for å utvikle et samlet kompetansemiljø. På dette området er det et naboforhold mellom Myrene skole, Kjølnes ungdomsskole, Høgskolen i Telemark, Telemark tekniske fagskole og Porsgrunn videregående skole. Over har vi argumentert for å styrke båndene mellom ulike utdanningsinstitusjoner. Det fylkeskommunale opplæringstilbudet på Kjølnes betyr mye for utvikling av et felles kompetansemiljø i Porsgrunn. Det er viktig med et breit tilbud innenfor videregående skole i de geografiske områdene av fylket der næringsliv og befolkning er konsentrert. Vi håper synspunktene kan være til nytte, og deltar gjerne i en diskusjon om utvikling av et evnt. kompetanseforum.

8 Kilder: Gudmund Hernes, Fafo-rapport 2010:03 Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. 7 Inger Lise Skog Hansen, Gudmund Hernes, Jon M Hippe, Kjell Ove Kalhaugen, Ola Nafstad, Rolf Røtnes og Asmund Arup Seip, Det norske IKT-samfunnet scenarier fram mot 2025, Econ Priyry/Fafo. Prosjektet "Ny giv": htt :// 'erin en.no/nb/de /kd/kam an'er/n - iv.html?id= N0U2003:16 - I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle Bl.a. om "kompetansesamfmmet". htt :// ' enin en.no/ribide /kdidokinouer/2003/nou /5/1.html?id= Kvalitet i skolen (omhandler bl.a. bl.a. tettere oppfølging og tidlig innsats): htt :// 'erin en.no/nb/de /kd/dok/re ubl/stmeld/ /stmeld-nr html?id= Stortingsmeld nr / og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (bl.a. kunnskap og sosial utjevning/hva som fremmer og hemmer læring): htt :// 'erin en.no/r ub/stm/ /016/pdfs/stm dddpdfs. df Sammendrag av St.meld nr. 44( ) Utdanningslinja (om bl.a. frafall fra vgs., innovasjon og verdiskapning og kompetanse, grunnleggende ferdigheter med mer.): htt :// erin en.no/ a es/ /stm ts Sammendra df