Studieplan Studieår i billedkunstfag Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE. Versjon 1.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan 03.01.2013. Studieår i billedkunstfag Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE. Versjon 1."

Transkript

1 STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Studieår i billedkunstfag Årsenhet - 60 studiepoeng Versjon 1.1 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls gate 30 N-0260 Oslo Internett Org.nr E-post Telefon Faks Bank IBAN NO SWIFT CULTNOK1

2 STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Revisjonshistorikk Versjon Dato Ansvarlig Beskrivelse Steinerhøyskolen Studieplan. Studieår i billedkunstfag. 60 studiepoeng Steinerhøyskolen Tilføyd flytskjema for studiegjennomføring. Oppdatert læringsutbyttebeskrivelser for studiet som helhet.

3 INNHOLD STUDIEÅR I BILLEDKUNSTFAG... 3 INNLEDNING... 3 Læringsutbytte... 4 KUNNSKAP... 4 FERDIGHETER... 4 GENERELL KOMPETANSE... 4 ARBEIDSMÅTER... 5 VURDERING... 5 FORM OG FARGE I EGEN DANNING 30 STUDIEPOENG... 7 INNHOLD... 7 INNLEDNING OG INTRODUKSJON TIL EMNET... 7 Læringsutbytte... 8 KUNNSKAP... 8 FERDIGHETER... 9 GENERELL KOMPETANSE ARBEIDSMÅTER ARBEIDSKRAV VURDERING FORM OG FARGE I STEINERPEDAGOGIKKEN 30 STUDIEPOENG INNHOLD INNLEDNING OG INTRODUKSJON TIL EMNET Læringsutbytte KUNNSKAP FERDIGHETER GENERELL KOMPETANSE ARBEIDSMÅTER ARBEIDSKRAV VURDERING

4 STUDIEÅR I BILLEDKUNSTFAG Emnegruppe Billedkunstfag Engelsk navn Artistic and Educational Application in Colour and Form Studiepoeng 60 Undervisningsperiode Høst- og vårsemester Emne 1 Form og farge i egen danning Emne 2 Form og farge i steinerpedagogikken INNLEDNING Studieår i billedkunstfag er inndelt i to emner à 30 studiepoeng, Form og farge i egen danning og Form og farge i steinerpedagogikken. Studiet har som mål å utvikle studentens forståelse og ferdigheter både i forhold til en generell billedkunstnerisk virksomhet, og med henblikk på Rudolf Steiners ideer. Dernest har studiet som målsetting å utvikle visuelle, pedagogiske grep og være impulsgivende i forhold til undervisning. Studieåret tar sikte på å danne studentens didaktiske, pedagogiske og metodiske forståelse for billedkunstfag sett i forhold til kunstens plass i kultur og samfunn. Studiet gir en innføring i grunnleggende teknikker innenfor disiplinene maling, modellering og tegning. Disse fagfeltene blir også fordypet gjennom teoretiske perspektiver og kunsthistorie. Det vektlegges at studenten oppnår en dypere forståelse for det prosessuelle i et billedkunstnerisk arbeid. Studiet har sin hovedvekt på studentens egne, skapende aktivitet. Sentralt i studiet står de praktisk utførte og teoretisk bearbeidete billedkunstneriske impulser Rudolf Steiner har gitt, slik de reflekterer og fordyper modernismen. Iakttakelse og opplevelse av fargens, formens og linjens virkninger øves; både som elementer i naturens og kulturens uttrykksformer for så å kunne benytte seg av dette i egen kunstnerisk bearbeidelse. Billedkunstfaget er svært omfattende. I dette studiet prioriteres grunnleggende og enkle teknikker som egner seg i skolesammenheng. Et av steinerpedagogikkens hovedanliggender er å øve prosesser, prøve ut ulike virkemidler og metoder i kunstfeltet for å oppnå dypere kunnskap og læring. For fremtidige lærere vil disse erfaringene danne grunnlag for å gi god korrektur og veiledning underveis i elevenes arbeidsprosesser. Steinerskolenes læreplan er en vesentlig del av studiet fordi den gir inspirasjon og retning med hensyn til kunst, kulturhistorie og kunstfaglige metoder tilknyttet ulike klassetrinn og fag. Det pedagogiske og metodiske perspektivet ligger implisitt i alle deler av studiet, så vel i det teknisk øvende som i teoretisk bearbeidelse av fagområdet. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. 3

5 Læringsutbytte Etter fullført emnegruppe har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om Steinerskolenes læreplan; spesielt det som omhandler billedkunstneriske grep i ulike fag og klassetrinn har kunnskap om steinerpedagogisk didaktikk og metoder; både innenfor undervisning i billedkunstfag og med henblikk på visuelle elementer i annen undervisning har kunnskap om grunnleggende teknikker og materiallære innenfor disiplinene maling, modellering og tegning har kunnskap om alle elementer som virker inn i en styrt, billedkunstnerisk prosess har kjennskap til ulike kunstretninger, historiske og moderne, og deres idéutspring har kunnskap om utvalgte kunstteorier har kjennskap til estetiske og funksjonelle dimensjoner i håndverksfagene har kjennskap til sentral forskning på relevante områder innenfor farge og form FERDIGHETER Studenten kan bruke overordnede målsetninger i Steinerskolenes læreplan om kunstfag og kunstfaglige elementer i tverrfaglig undervisning i grunnskolen, som faglig ressurs for adekvate øvelsesfelt i ungdomstrinnet og for å fordype læring hos elever på videregående trinn kan innhente, vurdere og anvende fagkunnskap i planlegging av billedkunstneriske aktiviteter i steinerskolen kan begrunne og drøfte valg og utforming av billedkunstneriske aktiviteter i forhold til gruppers og enkeltelevers utvikling og modning behersker den tekniske og prosessuelle bearbeidingen av adekvate materialer kan vurdere og bearbeide det estetiske uttrykket i ulike håndverksprodukter kan kombinere estetikk og funksjonalitet til et helhetlig uttrykk i kunsthåndverksprodukter kan reflektere over egen faglig utøvelse og tilegne seg ny kunnskap innen fagområdet GENERELL KOMPETANSE Studenten kan iaktta individuelle behov hos enkeltelever og tilby eleven tilpassede oppgaver og veiledning kan vise åpenhet og interesse overfor elevers differensierte uttrykk kan skape et godt læringsmiljø gjennom samtaler og veiledning og bidra til vekst og utvikling for den enkelte elev 4

6 kan vurdere og tilpasse progresjonen i oppgaver og veiledning til elevenes faglige nivå og modning kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan ta imot erfaringer fra andre; kunne avveie disse og sette dem inn i en større sammenheng kan benytte og vurdere relevante tekster, oppslagsverk og kilder ARBEIDSMÅTER forelesninger samtale, diskusjon og refleksjon praktisk-kunstneriske øvelser selvstendig og veiledet arbeid observasjonsøvelser skriftlig og muntlig presentasjon av fagstoff ekskursjoner hospitering og praksisøvelser i steinerskoler prosjektarbeid VURDERING Alle arbeidskrav må være godkjente og følgende oppgaver vurdert som bestått: Semesteroppgave; i Form og farge i egen danning arbeider studenten med en fri kunstnerisk oppgave med valgfri teknikk. Oppgaven må ha relevans for emnets innhold og undervisningsstoff. Mangfold, eksperimentering og skisseaktige utføringer er viktige deler av prosessen og vil sammen med skriftlig presentasjon legge grunnlag for vurdering. Oppgaven vurderes av intern sensor. Avslutningsoppgave; i Form og farge i steinerpedagogikken skal studenten gjennomføre en todelt oppgave, en fri kunstnerisk del og en pedagogisk del med samme tema. Oppgaven skal være et billedkunstnerisk arbeid knyttet til arbeid i steinerskolen. Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. 20 % fraværsgrense innenfor emnet. Ved fravær over 20 % i timeplanlagte læringsaktiviteter innenfor et emne, eller ved begrunnet tvil om studenten har oppnådd læringsutbytte for emnet, vil det bli utformet en individuell utdanningsplan i samarbeid mellom Steinerhøyskolen og studenten. 5

7 6

8 FORM OG FARGE I EGEN DANNING 30 STUDIEPOENG Emne 1 Form og farge i egen danning Emnekode FOF1 Studiepoeng 30 Undervisningsperiode Høstsemester Emneansvarlig Faglærer Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått INNHOLD - Form - Farge - Tegning - Semesteroppgave INNLEDNING OG INTRODUKSJON TIL EMNET Form: Målet er å gi studenten en forståelse av samspillet mellom form og stoff; en opplevelse og beherskelse av de formdannende krefter. Formstudiet vil gi grunnleggende øvelser i å se og gi form, idet det arbeides med de formkrefter som erfares i naturen der de skaper og opprettholder de fysiske former. Dette vil likevel ikke si at studiet bygger på den oppfatning at naturen og kunsten er identiske. Naturen er underlagt lovmessigheter, mens kunsten har frie intensjoner. Målet er ikke å gjenskape og kopiere, men lære å beherske formens språk og skape et selvstendig, fritt uttrykk, like overraskende og mangfoldig som naturen selv. Emnet tilbyr grunnleggende formøvelser som behandler forholdene tyngde / letthet, kontraksjon / ekspansjon, formforandring / formforvandling, statisk form / beveget form, etc. Det gis en grunnleggende materiallære i bearbeiding av leire, gips og tre, dessuten sten i den grad det er mulig. Det blir også arbeidet med rene bruksgjenstander, der man søker å hente formen ut fra funksjonen. Emnet har sin primære hovedvekt på det frie kunstneriske element; dernest har undervisningen en orientering mot det pedagogiske innhold i kunsten. I den forbindelse blir det foretatt hospitering i formingsundervisning i noen klasser. Farge: Gjennom et betraktende og øvende studium av fargens kvaliteter og fargens anvendelse i både gammel og ny billedkunst, opparbeider studenten kunnskaper og ferdigheter som vil ligge til grunn for kunstnerisk undervisning i steinerpedagogikken. Et grunnleggende premiss i studiet er den individuelle og objektive erfaringen med fargen og dernest fargens behandling i billedflaten. Først bearbeides spørsmål om fargekvaliteter utfra Goethe og Steiners fargelære. Deretter arbeider studentene med hvordan farge opptrer i optikken og utforsker fargens følelsesmessige virkning på mennesket. Dette danner grunnlag for øvelser med ren farge og maleriske kvaliteter som bidrar til å gi studenten større sikkerhet i pedagogisk arbeid. Fargen kan tale et sjelelig, følelsesmessig språk og utdypes best gjennom egne øvelser og erfaringer. 7

9 Tegning: Dette faget har to hovedintensjoner; på den ene siden vil linjen bli behandlet som et autonomt uttrykk, på den andre side vil det bli arbeidet med tegneriske fremstillinger som ligger nærmere maleriet. Studentene vil få en innføring i formtegning, som er et viktig fag i steinerskolen i de første årene. Her øves formoppfattelsen og øye-håndkoordinasjon gjennom arbeid med ornamenter, symmetrioppgaver, geometriske grunnformer, border, skrift etc. Erfaringene danner siden grunnlaget for perspektivtegning og geometri slik den inngår i matematikkfaget. Formtegning kan også være en døråpner til naturfagene gjennom oppdagelse av formtendenser i biologi, fysikk etc. Faget oppøver iakttakelse og oppmerksomhet, og virker kognitivt stimulerende gjennom estetisk problemløsning. Studiet av linjen vil også gripes fra et mer ekspressivt utgangspunkt, der spontanitet, dynamikk og det frie uttrykk er målet. I den delen av studiet som omhandler tegning som et mer billedmessig uttrykk, vil valørbehandling, spillet mellom lys og skygge stå sentralt. I tegneoppgaver etter natur og objekter, vil hele spekteret av tegneriske teknikker bli benyttet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Form: Studenten har kunnskap om hovedlinjene i Steinerskolenes læreplan har kunnskap om grunnleggende metodiske prinsipper i steinerpedagogikken har kunnskap om skulpturens historie og tradisjoner, med særlig hovedvekt på den klassiskmodernistiske volumbearbeiding har kunnskap om grunnleggende kunstneriske teknikker, verktøy og materiallære innenfor modellering har kunnskap om skulpturelle uttrykk i ulike tider og kulturer har kunnskap om sentrale kunstnere og viktige tredimensjonale kunstverk Farge: Studenten har kunnskap om Rudolf Steiners maleriske impuls som grunnlag for maleundervisningen i steinerskolen har kunnskap i fargeteori og begreper basert på studier av Goethe (didaktisk del), Steiner, Itten og Kandinsky har kunnskap om rytme og komposisjon i maleri og kan innhente ny kunnskap knyttet til emnet gjennom perspektiver fra kunsthistorie har kunnskap om karakteristiske trekk ved nonfigurativt og figurativt maleri gjennom teori og praktisk erfaring har kunnskap om ulike papirkvaliteter som underlag for akvarell har kunnskap om lerret og andre bunnmaterialer og grundering for forskjellige maleteknikker 8

10 Tegning: Studenten har kunnskap om hvordan tegning og formtegning skal behandles på ulike klassetrinn har kunnskap om formtegning som tverrfaglig verktøy og betydning for fordypning i andre fagområder kjenner til tegning og formtegningens historie, tradisjoner og paralleller har kjennskap til sentral forskning på relaterte områder som motorikk, sansning, og kognisjon FERDIGHETER Form: Studenten behersker den tekniske og prosessuelle bearbeidingen av adekvate materialer kan iaktta, differensiere og benytte seg av formkrefter erfart i møte med naturfenomener og skulpturelle kunstverk kan påvise og gjenkjenne formkreftene i natur, kunst og design og benytte denne innsikten til å forme egne skulpturelle verk kan vurdere og bearbeide det estetiske uttrykk i et håndverksprodukt Farge: Studenten kan benytte kunnskap om fargens kvalitet og karakter utfra Goethes og Steiners fargelære i egne arbeider kan anvende kunnskap og resultater fra relevant forskning innenfor pigmentets utvikling med eksempler fra uorganiske og organiske fargestoffer kan benytte tempera (egg-/ linoljebasert samt kunstig, limbaserte emulsjoner) i egne arbeider kan anvende teknikker som akvarell (våt, tørr, laserende) og gouache kan uttrykke seg gjennom teknikker som monotypi og pastell kan benytte en rekke stiler og uttrykksformer kjent fra maleriets historie kan reflektere over egne prosesser og metoder kan videreutvikle arbeidene sine under veiledning Tegning: Studenten kan benytte relevant utstyr/verktøy som blyant, kull og ulike typer papir/underlag behersker fagområdet slik at man kan være et faglig forbilde og kommunisere med elevene gjennom tegneriske demonstrasjoner kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap innen fagområdet og videreutvikle det 9

11 GENERELL KOMPETANSE Form: Studenten kan følge kunstneriske prosesser i form fra idé til ferdig produkt kan øve åpenhet og interesse i betraktningen av medstudenters differensierte uttrykk kan iaktta elevenes individuelle behov i en klassesituasjon og hvordan læreren tilpasser formgivingsoppgaver og veiledning Farge: Studenten kan planlegge og gjennomføre en forelesning om kunstundervisning i steinerskolen har opparbeidet erfaring med fargenes kvaliteter og fargenes virkning i egen malerisk prosess kan formulere og formidle trinn i ulike typer arbeids- og bevissthetsprosesser basert på egen erfaring med fagområdet kan gjennomføre et større kunstprosjekt fra idé til ferdigstillelse Tegning: Studenten kan anvende faglig kunnskap bredt og skapende, alene og i samarbeid med andre lærere i tverrfaglige prosjekter kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre som ivaretar beslektede fag som maling og grafikk kan benytte og vurdere relevante tekster, oppslagsverk og kilder kan veilede elever på en hjelpsom og konstruktiv måte kan ivareta og stimulere elevers interesse for fagområdet ARBEIDSMÅTER forelesninger samtale, diskusjon og refleksjon praktisk-kunstneriske øvelser selvstendig og veiledet arbeid observasjonsøvelser skriftlig og muntlig presentasjon av fagstoff ekskursjoner hospitering og praksisøvelser i steinerskoler prosjektarbeid ARBEIDSKRAV Delta i obligatorisk undervisning, faglige samtaler, gruppearbeid og presentasjoner Utføre gitte oppgaver og faglige øvelser Utføre skriftlige oppgaver, semesteroppgave Delta i hospitering og praksisøvelser Kunstnerisk-praktiske øvelser 10

12 VURDERING For å få endelig vurdering Bestått i emnet må følgende betingelser være oppfylt: Alle arbeidskrav er gjennomført og godkjent Studenten har under 20 % fravær innenfor all obligatorisk undervisning og annen timeplanlagt aktivitet i emnet 11

13 FORM OG FARGE I STEINERPEDAGOGIKKEN 30 STUDIEPOENG Emne 2 Form og farge i steinerpedagogikken Emnekode FOF2 Studiepoeng 30 Undervisningsperiode Vårsemester Emneansvarlig Faglærer Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått INNHOLD - Form i et steinerpedagogisk perspektiv - Farge i et steinerpedagogisk perspektiv - Kunsthistorie - Avslutningsoppgave INNLEDNING OG INTRODUKSJON TIL EMNET Form i et steinerpedagogisk perspektiv: Emnet består av mer komplekse formøvelser og fordypningsoppgaver. Forholdet mellom utrykk og motiv bearbeides teoretisk og visuelt. En fordypningsoppgave kan være; hva skal til for å lage et «levende» portrett? Materiallæren videreføres til bearbeiding av materialer tilpasset forskjellige oppgaver; for eksempel modellering av dyr i leire og gips. Det blir utarbeidet oppgaver som tar for seg formgiving av sløydprodukter; herunder spørsmål om hvordan form springer ut av funksjon, og hvordan funksjon på sin side forandres i møte med formgivingsprosessen. Den spesifikke formimpuls Rudolf Steiner har gitt bl.a. gjennom sine arkitektoniske bidrag, blir viet spesiell oppmerksomhet. Emnet har sin primære hovedvekt på de pedagogiske formingsoppgavene, men dernest har det en orientering mot det kunstneriske element i pedagogikken. I den forbindelse vil det bli arbeidet med å utvikle og gjennomføre formingsundervisning i noen klasser. Farge i et steinerpedagogisk perspektiv: I dette emnet dreier studiet seg om hvordan det maleriske feltet er en integrert del av lærestoffet i steinerskolene og hvilke muligheter for å utvide og støtte elevenes læring og utvikling som ligger i faget. Studenten må sette seg inn i hvordan maleundervisningens intensjoner og oppgaver endrer seg gjennom skoleløpet og lære hvordan kunstfaget og kunstfaglige metoder kan møte elevenes behov for varierte arbeids- og uttrykksformer på ulike årstrinn. Studenten får erfaring med hvordan fargen og det maleriske inngår i en kreativ og helhetlig prosess som fordyper og forsterker den følelsesmessige tilnærming til det øvrige lærestoffet i barnetrinnet, med eksempler fra eventyr, legender og mytologi. I ungdomstrinnet er maleundervisningen blant annet knyttet til sanseiakttakelse i naturfagene, og studentene skal gjennomtrenge hvordan kunstfaget kan utvide forståelse og læring i andre fagfelt gjennom teknikker og maleriske ferdigheter. Kunstfaglig tilnærming i disse fagene kan bidra til å utvide elevenes forståelse for naturens lovmessigheter og sammenhenger. Det billedskapende elementet i undervisningen understøttes av kunsthistorie, og en fremtidig kunstlærer må derfor kunne benytte seg av mulighetene og inspirasjonen som ligger i gode kunnskaper om dette fagområdet. Studentene benytter kunnskap og 12

14 erfaring med ulike uttrykk og teknikker innenfor kunst- og håndverk som basis for arbeid med kunstundervisningen i videregående trinn. Fargeøvelser med komposisjon og billedbehandling innenfor oppgaver som: stilleben, aktmaling, portrett, blir studentens arbeidsområder. Betraktninger og øvelser fra moderne kunst og dens «ismer» er en viktig inspirasjon i emnet. Kunsthistorie: I steinerpedagogikken er det et overordnet mål at mennesket finner sin plass i forhold til natur og kultur. I kunsthistoriefaget får studenten kjennskap til fortidens kunst og kultur som uttrykk for menneskenes ulike mentale ståsted gjennom historien. Gjennom dette bygges et fundament som understøtter identitetsbygging og tilknytning. Kunnskaps- og opplevelsesaspektet i kunsthistoriefaget har i tillegg viktige allmenndannende faktorer. Å nærme seg faget både gjennom opplevelse, erfaring, kunnskap og refleksjon er en forutsetning for en dypere forståelse. Studenten blir oppmerksom på og får erfare et stort repertoar av virkemidler. Faget har åpenbare forbindelser med mange andre fagområder, og bør innlemmes i ulike tverrfaglige sammenhenger. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Form i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten har kunnskap om steinerpedagogisk didaktikk og metoder; både innenfor undervisning i form og i forhold til visuelle elementer i annen undervisning har kunnskap om Steinerskolenes læreplan; og innenfor dette det som omhandler de spesifikke formfaglige elementer og grep i alle fag og alle trinn har kunnskap om en del kunstteorier; både de mer allmenne og den mer spesifikke antroposofisk inspirerte estetikk har kunnskap om hvordan Steinerskolenes læreplan gir rom for å implementere og integrere form i grunnopplæringens undervisning; som faglig ressurs i egne øvelser gjennom ungdomsskolen og som faglige prosesser og danning for elevene på videregående trinn har kunnskap om grunnleggende kunstneriske teknikker og materiallære innenfor modellering har kunnskap om alle elementer som virker inn i en styrt skulpturell prosess har kjennskap til ulike kunstretninger og deres idéutspring; her med hovedvekt på skulptur har kjennskap til de estetiske dimensjoner i håndverksfagene; hva som gir god form har kjennskap til forskning om betydningen av håndens motorikk og taktile egenskaper for kognitiv utvikling Farge i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten har kunnskap om Steinerskolenes læreplan på ulike klassetrinn har kunnskap om barnets utvikling gjennom skoleløpet fra et steinerpedagogisk perspektiv 13

15 har bred kunnskap om maleøvelsenes plass i Steinerskolenes læreplan og hvilke teknikker som benyttes på de ulike klassetrinn har kunnskap om kunstfag og kunstfaglige metoder og hvordan de utvikles fra barnetrinn til videregående trinn har kunnskap om kunstfagenes betydning for elevenes utvikling av billedtenkning og imaginasjonsevne kjenner relevant teori om barns kognitive og kunstneriske utvikling kjenner til relevant forsknings- og utviklingsarbeid om kunstfag i skolen har kunnskap om hvordan bruk av farger kan være med på å utrykke viktige motiver i lærestoffet på barnetrinnet har kunnskap om hvordan maleundervisningen i ungdomstrinnet kan knyttes til andre fagområder og dermed utvide forståelsen for fagfeltene kjenner til relevant forskning for fagområdet Kunsthistorie: Studenten har kunnskap om de ulike kulturepokenes karakteristiske uttrykksform innen billedkunst og arkitektur kan gjenkjenne sentrale verker fra de ulike epokene har kjennskap til materialbruk og teknikker knyttet til billedkunst og arkitektur har kunnskap om steinerskolens fagplan og på hvilket trinn kunsthistoriefaget er relevant har kjennskap til forskning på området FERDIGHETER Form i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten kan bruke billedkunstfaglige elementer i basisundervisningen i grunnopplæringen, som en faglig ressurs i egne øvelsesfelt gjennom ungdomsskolen og for å fremme faglige prosesser og selvstendighet hos elevene på videregående trinn kan innhente, vurdere og anvende faglig-teoretisk kunnskap for å planlegge og begrunne billedkunstneriske aktiviteter i en Steinerskole; både i forhold til grupper og enkeltelever behersker den tekniske og prosessuelle bearbeidingen av adekvate materialer kan vurdere og bearbeide det estetiske uttrykk til et håndverksprodukt Farge i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten kan planlegge god progresjon i kunstundervisningen basert på steinerpedagogisk kunnskap om barn og unges utvikling kan benytte egen praktisk erfaring og ferdigheter i faget i planlegging og gjennomføring av undervisning kan anvende fagkunnskap og relevante teknikker i formidling for elever på ulike alderstrinn kan anvende og omsette kunstfaglig teori i praksis, henvise til kilder og begrunne faglige valg kan reflektere over egen faglige utøvelse og ta imot veiledning og korrektiv på en konstruktiv måte kan gi faglig veiledning tilpasset elevenes alderstrinn og utvikling 14

16 Kunsthistorie: Studenten kan formidle sentrale kunsthistoriske temaer kan beskrive kunstverk og arkitektur i innhold og form kan benytte motiver fra kunsthistorien i utforming av oppgaver i undervisningssammenheng kan benytte materialer, teknikker og redskaper som har vært brukt gjennom historien i undervisningssammenheng er i stand til å reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap i faget og er i stand til å videreutvikle det GENERELL KOMPETANSE Form i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten kan iaktta individuelle behov hos enkeltelever og kunne tilby eleven tilpassede oppgaver og tilpasset hjelp kan vise åpenhet og interesse overfor elevers differensierte uttrykk kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i en klassesammenheng kan ivareta elevenes trinnvise utvikling gjennom økende vanskelighetsgrad i oppgavene kan ta imot erfaringer fra andre; kunne avveie disse og sette dem inn i en større sammenheng Farge i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten kan vurdere elevarbeider på en konstruktiv måte og reflektere over egen vurderingspraksis har opparbeidet et faglig grunnlag som gir muligheter for å være nyskapende i maleundervisningen så vel som i møte med andre fagfelt har utviklet åpenhet og dømmekraft innenfor fagområdet kan benytte egne kunstneriske ferdigheter i pedagogisk virke kan delta i samtaler om faglige problemstillinger, yrkesetiske og økologiske perspektiver og bidra til å utvikle god praksis Kunsthistorie: Studenten kan lede besøk i gallerier og på utstillinger, og sette de aktuelle kunstverk inn i en kunsthistorisk sammenheng kan benytte kunnskap om kunsthistoriske temaer til å komme nærmere samtidens kunstintensjoner kunne bruke relevante oppslagsverk og kilder ARBEIDSMÅTER forelesninger samtale, diskusjon og refleksjon praktisk-kunstneriske øvelser selvstendig og veiledet arbeid 15

17 observasjonsøvelser skriftlig og muntlig presentasjon av fagstoff ekskursjoner hospitering og praksisøvelser i steinerskoler prosjektarbeid ARBEIDSKRAV delta i obligatorisk undervisning, faglige samtaler, gruppearbeid og presentasjoner utføre gitte oppgaver og faglige øvelser delta i hospitering og praksisøvelser kunstnerisk-praktiske øvelser utføre skriftlige oppgaver, avslutningsoppgave med skriftlig vurdering av ekstern sensor VURDERING For å få endelig vurdering Bestått i emnet må følgende betingelser være oppfylt: Alle arbeidskrav er gjennomført og godkjent Studenten har under 20 % fravær innenfor all obligatorisk undervisning og annen timeplanlagt aktivitet i emnet 16

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

EMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7).

EMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7). EMNEKODE KH230 EMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7). FAGLIG NIVÅ Bachelornivå (syklus 1). OMFANG Emnets arbeidsomfang er 30 studiepoeng. VEKTINGSREDUKSJONER

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Emnekode: ÅKH102_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 22.juni 2004 (sak A24/04) med senere justering av dekan våren 2005.

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 22.juni 2004 (sak A24/04) med senere justering av dekan våren 2005. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kunst og håndverk (KH130) Fag: Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen Etter-og videreutdanning i steinerpedagogikk

Rudolf Steinerhøyskolen Etter-og videreutdanning i steinerpedagogikk Rudolf Steinerhøyskolen Etter-og videreutdanning i steinerpedagogikk Videreutdanning for lærere og førskolelærere i Steinerskoler og Steinerbarnehager 2010 10-2011 Kurskatalog Rudolf Steinerhøyskolen Professor

Detaljer

STEINERHØYSKOLEN OSLO VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013. Søknadsfrist 15.april 2012

STEINERHØYSKOLEN OSLO VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013. Søknadsfrist 15.april 2012 VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013 Søknadsfrist 15.april 2012 Steinerhøyskolen tilbyr spennende videreutdanninger som tildeler 30-60 studiepoeng og er utviklet for å styrke den steinerpedagogiske kompetansen

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne GLU1005_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:45 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: GLU1005_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne ÅKH105_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:21 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: ÅKH105_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Emnekode: GLU1002_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Steinerskolen Videregående skole

Steinerskolen Videregående skole Steinerskolen Videregående skole Studiekompetanse og allsidig utvikling. Vi tilbyr Studiekompetanse tilsvarende studiespesialiserende program, allmenne fag i offentlig skole. Du får en variert skoledag

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp

www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp www.dmmh.no Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp 2014 Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 15 studiepoeng Mentoring Newly Qualified Teachers

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Studieplan Bachelorstudium i Retail Design Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Innledning Bachelorstudiet i Retail Design er et gjennomgående studium på 6 semester (180

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

punkter om steinerpedagogikk

punkter om steinerpedagogikk 10 punkter om steinerpedagogikk Tekst: Olav Christensen og Eli Tronsmo 6 Steinerskolen Steinerskolen 7 1 Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang motivasjon for læring Steinerskolen

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Avdeling for kunstfag

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN KARAKTERDESIGN 2015-2016 Karakterdesign Programmatrise Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign, 22,5 sp Praksis, Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x Entreprenørskap i innovasjon og

Detaljer

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er andre del av årsstudiet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET Bachelorutdanningen (BA) i billedkunst ved kunstakademiet er et selvstendig og avsluttende 3-årig studium. Målet med utdanningen er

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer