Studieplan Studieår i billedkunstfag Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE. Versjon 1.
|
|
- Ansgar Antonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Studieår i billedkunstfag Årsenhet - 60 studiepoeng Versjon 1.1 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls gate 30 N-0260 Oslo Internett Org.nr E-post adm@rshoyskolen.no Telefon Faks Bank IBAN NO SWIFT CULTNOK1
2 STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Revisjonshistorikk Versjon Dato Ansvarlig Beskrivelse Steinerhøyskolen Studieplan. Studieår i billedkunstfag. 60 studiepoeng Steinerhøyskolen Tilføyd flytskjema for studiegjennomføring. Oppdatert læringsutbyttebeskrivelser for studiet som helhet.
3 INNHOLD STUDIEÅR I BILLEDKUNSTFAG... 3 INNLEDNING... 3 Læringsutbytte... 4 KUNNSKAP... 4 FERDIGHETER... 4 GENERELL KOMPETANSE... 4 ARBEIDSMÅTER... 5 VURDERING... 5 FORM OG FARGE I EGEN DANNING 30 STUDIEPOENG... 7 INNHOLD... 7 INNLEDNING OG INTRODUKSJON TIL EMNET... 7 Læringsutbytte... 8 KUNNSKAP... 8 FERDIGHETER... 9 GENERELL KOMPETANSE ARBEIDSMÅTER ARBEIDSKRAV VURDERING FORM OG FARGE I STEINERPEDAGOGIKKEN 30 STUDIEPOENG INNHOLD INNLEDNING OG INTRODUKSJON TIL EMNET Læringsutbytte KUNNSKAP FERDIGHETER GENERELL KOMPETANSE ARBEIDSMÅTER ARBEIDSKRAV VURDERING
4 STUDIEÅR I BILLEDKUNSTFAG Emnegruppe Billedkunstfag Engelsk navn Artistic and Educational Application in Colour and Form Studiepoeng 60 Undervisningsperiode Høst- og vårsemester Emne 1 Form og farge i egen danning Emne 2 Form og farge i steinerpedagogikken INNLEDNING Studieår i billedkunstfag er inndelt i to emner à 30 studiepoeng, Form og farge i egen danning og Form og farge i steinerpedagogikken. Studiet har som mål å utvikle studentens forståelse og ferdigheter både i forhold til en generell billedkunstnerisk virksomhet, og med henblikk på Rudolf Steiners ideer. Dernest har studiet som målsetting å utvikle visuelle, pedagogiske grep og være impulsgivende i forhold til undervisning. Studieåret tar sikte på å danne studentens didaktiske, pedagogiske og metodiske forståelse for billedkunstfag sett i forhold til kunstens plass i kultur og samfunn. Studiet gir en innføring i grunnleggende teknikker innenfor disiplinene maling, modellering og tegning. Disse fagfeltene blir også fordypet gjennom teoretiske perspektiver og kunsthistorie. Det vektlegges at studenten oppnår en dypere forståelse for det prosessuelle i et billedkunstnerisk arbeid. Studiet har sin hovedvekt på studentens egne, skapende aktivitet. Sentralt i studiet står de praktisk utførte og teoretisk bearbeidete billedkunstneriske impulser Rudolf Steiner har gitt, slik de reflekterer og fordyper modernismen. Iakttakelse og opplevelse av fargens, formens og linjens virkninger øves; både som elementer i naturens og kulturens uttrykksformer for så å kunne benytte seg av dette i egen kunstnerisk bearbeidelse. Billedkunstfaget er svært omfattende. I dette studiet prioriteres grunnleggende og enkle teknikker som egner seg i skolesammenheng. Et av steinerpedagogikkens hovedanliggender er å øve prosesser, prøve ut ulike virkemidler og metoder i kunstfeltet for å oppnå dypere kunnskap og læring. For fremtidige lærere vil disse erfaringene danne grunnlag for å gi god korrektur og veiledning underveis i elevenes arbeidsprosesser. Steinerskolenes læreplan er en vesentlig del av studiet fordi den gir inspirasjon og retning med hensyn til kunst, kulturhistorie og kunstfaglige metoder tilknyttet ulike klassetrinn og fag. Det pedagogiske og metodiske perspektivet ligger implisitt i alle deler av studiet, så vel i det teknisk øvende som i teoretisk bearbeidelse av fagområdet. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. 3
5 Læringsutbytte Etter fullført emnegruppe har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om Steinerskolenes læreplan; spesielt det som omhandler billedkunstneriske grep i ulike fag og klassetrinn har kunnskap om steinerpedagogisk didaktikk og metoder; både innenfor undervisning i billedkunstfag og med henblikk på visuelle elementer i annen undervisning har kunnskap om grunnleggende teknikker og materiallære innenfor disiplinene maling, modellering og tegning har kunnskap om alle elementer som virker inn i en styrt, billedkunstnerisk prosess har kjennskap til ulike kunstretninger, historiske og moderne, og deres idéutspring har kunnskap om utvalgte kunstteorier har kjennskap til estetiske og funksjonelle dimensjoner i håndverksfagene har kjennskap til sentral forskning på relevante områder innenfor farge og form FERDIGHETER Studenten kan bruke overordnede målsetninger i Steinerskolenes læreplan om kunstfag og kunstfaglige elementer i tverrfaglig undervisning i grunnskolen, som faglig ressurs for adekvate øvelsesfelt i ungdomstrinnet og for å fordype læring hos elever på videregående trinn kan innhente, vurdere og anvende fagkunnskap i planlegging av billedkunstneriske aktiviteter i steinerskolen kan begrunne og drøfte valg og utforming av billedkunstneriske aktiviteter i forhold til gruppers og enkeltelevers utvikling og modning behersker den tekniske og prosessuelle bearbeidingen av adekvate materialer kan vurdere og bearbeide det estetiske uttrykket i ulike håndverksprodukter kan kombinere estetikk og funksjonalitet til et helhetlig uttrykk i kunsthåndverksprodukter kan reflektere over egen faglig utøvelse og tilegne seg ny kunnskap innen fagområdet GENERELL KOMPETANSE Studenten kan iaktta individuelle behov hos enkeltelever og tilby eleven tilpassede oppgaver og veiledning kan vise åpenhet og interesse overfor elevers differensierte uttrykk kan skape et godt læringsmiljø gjennom samtaler og veiledning og bidra til vekst og utvikling for den enkelte elev 4
6 kan vurdere og tilpasse progresjonen i oppgaver og veiledning til elevenes faglige nivå og modning kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan ta imot erfaringer fra andre; kunne avveie disse og sette dem inn i en større sammenheng kan benytte og vurdere relevante tekster, oppslagsverk og kilder ARBEIDSMÅTER forelesninger samtale, diskusjon og refleksjon praktisk-kunstneriske øvelser selvstendig og veiledet arbeid observasjonsøvelser skriftlig og muntlig presentasjon av fagstoff ekskursjoner hospitering og praksisøvelser i steinerskoler prosjektarbeid VURDERING Alle arbeidskrav må være godkjente og følgende oppgaver vurdert som bestått: Semesteroppgave; i Form og farge i egen danning arbeider studenten med en fri kunstnerisk oppgave med valgfri teknikk. Oppgaven må ha relevans for emnets innhold og undervisningsstoff. Mangfold, eksperimentering og skisseaktige utføringer er viktige deler av prosessen og vil sammen med skriftlig presentasjon legge grunnlag for vurdering. Oppgaven vurderes av intern sensor. Avslutningsoppgave; i Form og farge i steinerpedagogikken skal studenten gjennomføre en todelt oppgave, en fri kunstnerisk del og en pedagogisk del med samme tema. Oppgaven skal være et billedkunstnerisk arbeid knyttet til arbeid i steinerskolen. Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. 20 % fraværsgrense innenfor emnet. Ved fravær over 20 % i timeplanlagte læringsaktiviteter innenfor et emne, eller ved begrunnet tvil om studenten har oppnådd læringsutbytte for emnet, vil det bli utformet en individuell utdanningsplan i samarbeid mellom Steinerhøyskolen og studenten. 5
7 6
8 FORM OG FARGE I EGEN DANNING 30 STUDIEPOENG Emne 1 Form og farge i egen danning Emnekode FOF1 Studiepoeng 30 Undervisningsperiode Høstsemester Emneansvarlig Faglærer Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått INNHOLD - Form - Farge - Tegning - Semesteroppgave INNLEDNING OG INTRODUKSJON TIL EMNET Form: Målet er å gi studenten en forståelse av samspillet mellom form og stoff; en opplevelse og beherskelse av de formdannende krefter. Formstudiet vil gi grunnleggende øvelser i å se og gi form, idet det arbeides med de formkrefter som erfares i naturen der de skaper og opprettholder de fysiske former. Dette vil likevel ikke si at studiet bygger på den oppfatning at naturen og kunsten er identiske. Naturen er underlagt lovmessigheter, mens kunsten har frie intensjoner. Målet er ikke å gjenskape og kopiere, men lære å beherske formens språk og skape et selvstendig, fritt uttrykk, like overraskende og mangfoldig som naturen selv. Emnet tilbyr grunnleggende formøvelser som behandler forholdene tyngde / letthet, kontraksjon / ekspansjon, formforandring / formforvandling, statisk form / beveget form, etc. Det gis en grunnleggende materiallære i bearbeiding av leire, gips og tre, dessuten sten i den grad det er mulig. Det blir også arbeidet med rene bruksgjenstander, der man søker å hente formen ut fra funksjonen. Emnet har sin primære hovedvekt på det frie kunstneriske element; dernest har undervisningen en orientering mot det pedagogiske innhold i kunsten. I den forbindelse blir det foretatt hospitering i formingsundervisning i noen klasser. Farge: Gjennom et betraktende og øvende studium av fargens kvaliteter og fargens anvendelse i både gammel og ny billedkunst, opparbeider studenten kunnskaper og ferdigheter som vil ligge til grunn for kunstnerisk undervisning i steinerpedagogikken. Et grunnleggende premiss i studiet er den individuelle og objektive erfaringen med fargen og dernest fargens behandling i billedflaten. Først bearbeides spørsmål om fargekvaliteter utfra Goethe og Steiners fargelære. Deretter arbeider studentene med hvordan farge opptrer i optikken og utforsker fargens følelsesmessige virkning på mennesket. Dette danner grunnlag for øvelser med ren farge og maleriske kvaliteter som bidrar til å gi studenten større sikkerhet i pedagogisk arbeid. Fargen kan tale et sjelelig, følelsesmessig språk og utdypes best gjennom egne øvelser og erfaringer. 7
9 Tegning: Dette faget har to hovedintensjoner; på den ene siden vil linjen bli behandlet som et autonomt uttrykk, på den andre side vil det bli arbeidet med tegneriske fremstillinger som ligger nærmere maleriet. Studentene vil få en innføring i formtegning, som er et viktig fag i steinerskolen i de første årene. Her øves formoppfattelsen og øye-håndkoordinasjon gjennom arbeid med ornamenter, symmetrioppgaver, geometriske grunnformer, border, skrift etc. Erfaringene danner siden grunnlaget for perspektivtegning og geometri slik den inngår i matematikkfaget. Formtegning kan også være en døråpner til naturfagene gjennom oppdagelse av formtendenser i biologi, fysikk etc. Faget oppøver iakttakelse og oppmerksomhet, og virker kognitivt stimulerende gjennom estetisk problemløsning. Studiet av linjen vil også gripes fra et mer ekspressivt utgangspunkt, der spontanitet, dynamikk og det frie uttrykk er målet. I den delen av studiet som omhandler tegning som et mer billedmessig uttrykk, vil valørbehandling, spillet mellom lys og skygge stå sentralt. I tegneoppgaver etter natur og objekter, vil hele spekteret av tegneriske teknikker bli benyttet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Form: Studenten har kunnskap om hovedlinjene i Steinerskolenes læreplan har kunnskap om grunnleggende metodiske prinsipper i steinerpedagogikken har kunnskap om skulpturens historie og tradisjoner, med særlig hovedvekt på den klassiskmodernistiske volumbearbeiding har kunnskap om grunnleggende kunstneriske teknikker, verktøy og materiallære innenfor modellering har kunnskap om skulpturelle uttrykk i ulike tider og kulturer har kunnskap om sentrale kunstnere og viktige tredimensjonale kunstverk Farge: Studenten har kunnskap om Rudolf Steiners maleriske impuls som grunnlag for maleundervisningen i steinerskolen har kunnskap i fargeteori og begreper basert på studier av Goethe (didaktisk del), Steiner, Itten og Kandinsky har kunnskap om rytme og komposisjon i maleri og kan innhente ny kunnskap knyttet til emnet gjennom perspektiver fra kunsthistorie har kunnskap om karakteristiske trekk ved nonfigurativt og figurativt maleri gjennom teori og praktisk erfaring har kunnskap om ulike papirkvaliteter som underlag for akvarell har kunnskap om lerret og andre bunnmaterialer og grundering for forskjellige maleteknikker 8
10 Tegning: Studenten har kunnskap om hvordan tegning og formtegning skal behandles på ulike klassetrinn har kunnskap om formtegning som tverrfaglig verktøy og betydning for fordypning i andre fagområder kjenner til tegning og formtegningens historie, tradisjoner og paralleller har kjennskap til sentral forskning på relaterte områder som motorikk, sansning, og kognisjon FERDIGHETER Form: Studenten behersker den tekniske og prosessuelle bearbeidingen av adekvate materialer kan iaktta, differensiere og benytte seg av formkrefter erfart i møte med naturfenomener og skulpturelle kunstverk kan påvise og gjenkjenne formkreftene i natur, kunst og design og benytte denne innsikten til å forme egne skulpturelle verk kan vurdere og bearbeide det estetiske uttrykk i et håndverksprodukt Farge: Studenten kan benytte kunnskap om fargens kvalitet og karakter utfra Goethes og Steiners fargelære i egne arbeider kan anvende kunnskap og resultater fra relevant forskning innenfor pigmentets utvikling med eksempler fra uorganiske og organiske fargestoffer kan benytte tempera (egg-/ linoljebasert samt kunstig, limbaserte emulsjoner) i egne arbeider kan anvende teknikker som akvarell (våt, tørr, laserende) og gouache kan uttrykke seg gjennom teknikker som monotypi og pastell kan benytte en rekke stiler og uttrykksformer kjent fra maleriets historie kan reflektere over egne prosesser og metoder kan videreutvikle arbeidene sine under veiledning Tegning: Studenten kan benytte relevant utstyr/verktøy som blyant, kull og ulike typer papir/underlag behersker fagområdet slik at man kan være et faglig forbilde og kommunisere med elevene gjennom tegneriske demonstrasjoner kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap innen fagområdet og videreutvikle det 9
11 GENERELL KOMPETANSE Form: Studenten kan følge kunstneriske prosesser i form fra idé til ferdig produkt kan øve åpenhet og interesse i betraktningen av medstudenters differensierte uttrykk kan iaktta elevenes individuelle behov i en klassesituasjon og hvordan læreren tilpasser formgivingsoppgaver og veiledning Farge: Studenten kan planlegge og gjennomføre en forelesning om kunstundervisning i steinerskolen har opparbeidet erfaring med fargenes kvaliteter og fargenes virkning i egen malerisk prosess kan formulere og formidle trinn i ulike typer arbeids- og bevissthetsprosesser basert på egen erfaring med fagområdet kan gjennomføre et større kunstprosjekt fra idé til ferdigstillelse Tegning: Studenten kan anvende faglig kunnskap bredt og skapende, alene og i samarbeid med andre lærere i tverrfaglige prosjekter kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre som ivaretar beslektede fag som maling og grafikk kan benytte og vurdere relevante tekster, oppslagsverk og kilder kan veilede elever på en hjelpsom og konstruktiv måte kan ivareta og stimulere elevers interesse for fagområdet ARBEIDSMÅTER forelesninger samtale, diskusjon og refleksjon praktisk-kunstneriske øvelser selvstendig og veiledet arbeid observasjonsøvelser skriftlig og muntlig presentasjon av fagstoff ekskursjoner hospitering og praksisøvelser i steinerskoler prosjektarbeid ARBEIDSKRAV Delta i obligatorisk undervisning, faglige samtaler, gruppearbeid og presentasjoner Utføre gitte oppgaver og faglige øvelser Utføre skriftlige oppgaver, semesteroppgave Delta i hospitering og praksisøvelser Kunstnerisk-praktiske øvelser 10
12 VURDERING For å få endelig vurdering Bestått i emnet må følgende betingelser være oppfylt: Alle arbeidskrav er gjennomført og godkjent Studenten har under 20 % fravær innenfor all obligatorisk undervisning og annen timeplanlagt aktivitet i emnet 11
13 FORM OG FARGE I STEINERPEDAGOGIKKEN 30 STUDIEPOENG Emne 2 Form og farge i steinerpedagogikken Emnekode FOF2 Studiepoeng 30 Undervisningsperiode Vårsemester Emneansvarlig Faglærer Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått INNHOLD - Form i et steinerpedagogisk perspektiv - Farge i et steinerpedagogisk perspektiv - Kunsthistorie - Avslutningsoppgave INNLEDNING OG INTRODUKSJON TIL EMNET Form i et steinerpedagogisk perspektiv: Emnet består av mer komplekse formøvelser og fordypningsoppgaver. Forholdet mellom utrykk og motiv bearbeides teoretisk og visuelt. En fordypningsoppgave kan være; hva skal til for å lage et «levende» portrett? Materiallæren videreføres til bearbeiding av materialer tilpasset forskjellige oppgaver; for eksempel modellering av dyr i leire og gips. Det blir utarbeidet oppgaver som tar for seg formgiving av sløydprodukter; herunder spørsmål om hvordan form springer ut av funksjon, og hvordan funksjon på sin side forandres i møte med formgivingsprosessen. Den spesifikke formimpuls Rudolf Steiner har gitt bl.a. gjennom sine arkitektoniske bidrag, blir viet spesiell oppmerksomhet. Emnet har sin primære hovedvekt på de pedagogiske formingsoppgavene, men dernest har det en orientering mot det kunstneriske element i pedagogikken. I den forbindelse vil det bli arbeidet med å utvikle og gjennomføre formingsundervisning i noen klasser. Farge i et steinerpedagogisk perspektiv: I dette emnet dreier studiet seg om hvordan det maleriske feltet er en integrert del av lærestoffet i steinerskolene og hvilke muligheter for å utvide og støtte elevenes læring og utvikling som ligger i faget. Studenten må sette seg inn i hvordan maleundervisningens intensjoner og oppgaver endrer seg gjennom skoleløpet og lære hvordan kunstfaget og kunstfaglige metoder kan møte elevenes behov for varierte arbeids- og uttrykksformer på ulike årstrinn. Studenten får erfaring med hvordan fargen og det maleriske inngår i en kreativ og helhetlig prosess som fordyper og forsterker den følelsesmessige tilnærming til det øvrige lærestoffet i barnetrinnet, med eksempler fra eventyr, legender og mytologi. I ungdomstrinnet er maleundervisningen blant annet knyttet til sanseiakttakelse i naturfagene, og studentene skal gjennomtrenge hvordan kunstfaget kan utvide forståelse og læring i andre fagfelt gjennom teknikker og maleriske ferdigheter. Kunstfaglig tilnærming i disse fagene kan bidra til å utvide elevenes forståelse for naturens lovmessigheter og sammenhenger. Det billedskapende elementet i undervisningen understøttes av kunsthistorie, og en fremtidig kunstlærer må derfor kunne benytte seg av mulighetene og inspirasjonen som ligger i gode kunnskaper om dette fagområdet. Studentene benytter kunnskap og 12
14 erfaring med ulike uttrykk og teknikker innenfor kunst- og håndverk som basis for arbeid med kunstundervisningen i videregående trinn. Fargeøvelser med komposisjon og billedbehandling innenfor oppgaver som: stilleben, aktmaling, portrett, blir studentens arbeidsområder. Betraktninger og øvelser fra moderne kunst og dens «ismer» er en viktig inspirasjon i emnet. Kunsthistorie: I steinerpedagogikken er det et overordnet mål at mennesket finner sin plass i forhold til natur og kultur. I kunsthistoriefaget får studenten kjennskap til fortidens kunst og kultur som uttrykk for menneskenes ulike mentale ståsted gjennom historien. Gjennom dette bygges et fundament som understøtter identitetsbygging og tilknytning. Kunnskaps- og opplevelsesaspektet i kunsthistoriefaget har i tillegg viktige allmenndannende faktorer. Å nærme seg faget både gjennom opplevelse, erfaring, kunnskap og refleksjon er en forutsetning for en dypere forståelse. Studenten blir oppmerksom på og får erfare et stort repertoar av virkemidler. Faget har åpenbare forbindelser med mange andre fagområder, og bør innlemmes i ulike tverrfaglige sammenhenger. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Form i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten har kunnskap om steinerpedagogisk didaktikk og metoder; både innenfor undervisning i form og i forhold til visuelle elementer i annen undervisning har kunnskap om Steinerskolenes læreplan; og innenfor dette det som omhandler de spesifikke formfaglige elementer og grep i alle fag og alle trinn har kunnskap om en del kunstteorier; både de mer allmenne og den mer spesifikke antroposofisk inspirerte estetikk har kunnskap om hvordan Steinerskolenes læreplan gir rom for å implementere og integrere form i grunnopplæringens undervisning; som faglig ressurs i egne øvelser gjennom ungdomsskolen og som faglige prosesser og danning for elevene på videregående trinn har kunnskap om grunnleggende kunstneriske teknikker og materiallære innenfor modellering har kunnskap om alle elementer som virker inn i en styrt skulpturell prosess har kjennskap til ulike kunstretninger og deres idéutspring; her med hovedvekt på skulptur har kjennskap til de estetiske dimensjoner i håndverksfagene; hva som gir god form har kjennskap til forskning om betydningen av håndens motorikk og taktile egenskaper for kognitiv utvikling Farge i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten har kunnskap om Steinerskolenes læreplan på ulike klassetrinn har kunnskap om barnets utvikling gjennom skoleløpet fra et steinerpedagogisk perspektiv 13
15 har bred kunnskap om maleøvelsenes plass i Steinerskolenes læreplan og hvilke teknikker som benyttes på de ulike klassetrinn har kunnskap om kunstfag og kunstfaglige metoder og hvordan de utvikles fra barnetrinn til videregående trinn har kunnskap om kunstfagenes betydning for elevenes utvikling av billedtenkning og imaginasjonsevne kjenner relevant teori om barns kognitive og kunstneriske utvikling kjenner til relevant forsknings- og utviklingsarbeid om kunstfag i skolen har kunnskap om hvordan bruk av farger kan være med på å utrykke viktige motiver i lærestoffet på barnetrinnet har kunnskap om hvordan maleundervisningen i ungdomstrinnet kan knyttes til andre fagområder og dermed utvide forståelsen for fagfeltene kjenner til relevant forskning for fagområdet Kunsthistorie: Studenten har kunnskap om de ulike kulturepokenes karakteristiske uttrykksform innen billedkunst og arkitektur kan gjenkjenne sentrale verker fra de ulike epokene har kjennskap til materialbruk og teknikker knyttet til billedkunst og arkitektur har kunnskap om steinerskolens fagplan og på hvilket trinn kunsthistoriefaget er relevant har kjennskap til forskning på området FERDIGHETER Form i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten kan bruke billedkunstfaglige elementer i basisundervisningen i grunnopplæringen, som en faglig ressurs i egne øvelsesfelt gjennom ungdomsskolen og for å fremme faglige prosesser og selvstendighet hos elevene på videregående trinn kan innhente, vurdere og anvende faglig-teoretisk kunnskap for å planlegge og begrunne billedkunstneriske aktiviteter i en Steinerskole; både i forhold til grupper og enkeltelever behersker den tekniske og prosessuelle bearbeidingen av adekvate materialer kan vurdere og bearbeide det estetiske uttrykk til et håndverksprodukt Farge i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten kan planlegge god progresjon i kunstundervisningen basert på steinerpedagogisk kunnskap om barn og unges utvikling kan benytte egen praktisk erfaring og ferdigheter i faget i planlegging og gjennomføring av undervisning kan anvende fagkunnskap og relevante teknikker i formidling for elever på ulike alderstrinn kan anvende og omsette kunstfaglig teori i praksis, henvise til kilder og begrunne faglige valg kan reflektere over egen faglige utøvelse og ta imot veiledning og korrektiv på en konstruktiv måte kan gi faglig veiledning tilpasset elevenes alderstrinn og utvikling 14
16 Kunsthistorie: Studenten kan formidle sentrale kunsthistoriske temaer kan beskrive kunstverk og arkitektur i innhold og form kan benytte motiver fra kunsthistorien i utforming av oppgaver i undervisningssammenheng kan benytte materialer, teknikker og redskaper som har vært brukt gjennom historien i undervisningssammenheng er i stand til å reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap i faget og er i stand til å videreutvikle det GENERELL KOMPETANSE Form i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten kan iaktta individuelle behov hos enkeltelever og kunne tilby eleven tilpassede oppgaver og tilpasset hjelp kan vise åpenhet og interesse overfor elevers differensierte uttrykk kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i en klassesammenheng kan ivareta elevenes trinnvise utvikling gjennom økende vanskelighetsgrad i oppgavene kan ta imot erfaringer fra andre; kunne avveie disse og sette dem inn i en større sammenheng Farge i et steinerpedagogisk perspektiv: Studenten kan vurdere elevarbeider på en konstruktiv måte og reflektere over egen vurderingspraksis har opparbeidet et faglig grunnlag som gir muligheter for å være nyskapende i maleundervisningen så vel som i møte med andre fagfelt har utviklet åpenhet og dømmekraft innenfor fagområdet kan benytte egne kunstneriske ferdigheter i pedagogisk virke kan delta i samtaler om faglige problemstillinger, yrkesetiske og økologiske perspektiver og bidra til å utvikle god praksis Kunsthistorie: Studenten kan lede besøk i gallerier og på utstillinger, og sette de aktuelle kunstverk inn i en kunsthistorisk sammenheng kan benytte kunnskap om kunsthistoriske temaer til å komme nærmere samtidens kunstintensjoner kunne bruke relevante oppslagsverk og kilder ARBEIDSMÅTER forelesninger samtale, diskusjon og refleksjon praktisk-kunstneriske øvelser selvstendig og veiledet arbeid 15
17 observasjonsøvelser skriftlig og muntlig presentasjon av fagstoff ekskursjoner hospitering og praksisøvelser i steinerskoler prosjektarbeid ARBEIDSKRAV delta i obligatorisk undervisning, faglige samtaler, gruppearbeid og presentasjoner utføre gitte oppgaver og faglige øvelser delta i hospitering og praksisøvelser kunstnerisk-praktiske øvelser utføre skriftlige oppgaver, avslutningsoppgave med skriftlig vurdering av ekstern sensor VURDERING For å få endelig vurdering Bestått i emnet må følgende betingelser være oppfylt: Alle arbeidskrav er gjennomført og godkjent Studenten har under 20 % fravær innenfor all obligatorisk undervisning og annen timeplanlagt aktivitet i emnet 16
Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE
STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls
DetaljerFORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM
FORM & FARGE I Steinerpedagogisk perspektiv Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv er et årsstudium
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerKunst og håndverk, årsstudium
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kunst og håndverk, årsstudium Beskrivelse av studiet Kunst og håndverk bygger på rammeplan for
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerProfesjonshøgskole n. Søknadsfrist
NO EN Kunst og håndverk 1 Samfunnet trenger mennesker med kompetanse i visuell kommunikasjon, teknisk innsikt og med evne til nyskaping. Arbeid med å formgi og bruke ulike teknikker for å lage gjenstander
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerKunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i
DetaljerLæreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerKunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS
DetaljerEmne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)
Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen
DetaljerUndervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.
Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva
DetaljerKunst og håndverk 2. Side 1 av 6 KUNST OG HÅNDVERK 2
NO EN Kunst og håndverk 2 Kunst og håndverk 2 bygger på kunst og håndverk 1 og gir fordypet kunnskap gjennom skapende arbeid, fagdidaktisk refleksjon og utvidet innsikt i fagets tekniske, visuelle og materielle
Detaljer14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
14. september 2018 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerEMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7).
EMNEKODE KH230 EMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7). FAGLIG NIVÅ Bachelornivå (syklus 1). OMFANG Emnets arbeidsomfang er 30 studiepoeng. VEKTINGSREDUKSJONER
DetaljerProfesjonshøgskole n. Søknadsfrist
NO EN Kunst og håndverk Studietilbudet tar for seg visuell kommunikasjon, design, kunst, arkitektur og skulptur. Studiet er satt sammen av to emner fordelt over to semester, med avsluttende eksamen i hvert
Detaljer1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerLæreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerSTUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG
STUDIEPLAN Árbediehtu: Teoretisk tilnærming til tradisjonell kunnskap og metoder for dokumentering og formidling av tradisjonell kunnskap 15 sp & Tradisjonell kunnskap som grunnlag for forvaltning av ressurser
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet
DetaljerGENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner
Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
Detaljerlærerutdanning og kunst- og kulturfag
NO EN Samfunnsfag 2 Samfunnsfag 2 omfatter like deler historie, samfunnskunnskap og geografi. Emnet er derfor delt i de tre hovedområdene Historie, Samfunnskunnskap og Geografi med noe forskjellige faglige
DetaljerKunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design
Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Emnekode: ÅKH102_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen
ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST
ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet
DetaljerStudieplan 2016/2017
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
DetaljerMN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon
Detaljergode grunner til å velge Steinerskolen
11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon
Detaljerdmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage
dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
DetaljerGode grunner til å velge Steinerskolen
Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljergode grunner til å velge Steinerskolen
10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape
DetaljerStudieplan 2019/2020
1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerKroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor
NO EN Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor Syns du at fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig? Vet du at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold har ført til en sterk økning av livsstilsykdommer?
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerLæringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014
Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerNMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor
NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerRudolf Steinerhøyskolen Etter-og videreutdanning i steinerpedagogikk
Rudolf Steinerhøyskolen Etter-og videreutdanning i steinerpedagogikk Videreutdanning for lærere og førskolelærere i Steinerskoler og Steinerbarnehager 2010 10-2011 Kurskatalog Rudolf Steinerhøyskolen Professor
DetaljerFagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009
Fagplan BILDE Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg 1 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte i 2000 å utarbeide en rammeplan for kulturskolene, i 2003 ble den ferdig og heter på vei til mangfold.
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerLæreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert
DetaljerStudentene har tilbud om å være med på en frivillig ekskursjon til Petter Dass Museet på Alstahaug (ca. 200,- kr. i utgifter til transport/mat).
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kunst og håndverk 1 Beskrivelse av studiet Emnet er organisert i halv- eller heldags undervisningsøkter
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerProfesjonshøgskole n. Søknadsfrist
NO EN Kunst og håndverk 2 Kunst og håndverk 2 bygger på kunst og håndverk 1 og gir fordypet kunnskap gjennom skapende arbeid, fagdidaktisk refleksjon og utvidet innsikt i fagets tekniske, visuelle og materielle
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljerdmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp
dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid
Detaljerlærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist
NO EN Kunst og håndverk 2 Kunst og håndverk 2 bygger på kunst og håndverk 1 og gir fordypet kunnskap gjennom skapende arbeid, fagdidaktisk refleksjon og utvidet innsikt i fagets tekniske, visuelle og materielle
Detaljer1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
DetaljerStudieplan 2018/2019
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
Detaljer2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk
2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE171-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE171-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerDrama og kommunikasjon - årsstudium
Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:
DetaljerHALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva
DetaljerNOKUTs rammer for emnebeskrivelser
29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en
DetaljerSTEINERHØYSKOLEN OSLO VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013. Søknadsfrist 15.april 2012
VIDEREUTDANNINGER STUDIEÅRET 2012-2013 Søknadsfrist 15.april 2012 Steinerhøyskolen tilbyr spennende videreutdanninger som tildeler 30-60 studiepoeng og er utviklet for å styrke den steinerpedagogiske kompetansen
DetaljerStudiet i forming omfatter fire hovedemner. De fire hovedemnene kan igjen være inndelt i flere del emner.
Forming Emnekode: BFD120_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner - Mari Anne Ellingsen Gryte (Faglærer) - Helena Line (Faglærer) - Laila Irene Lundervold
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Drama Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Studiet kan inngå i en bachelorgrad. Innledning I studiet
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerStudieplan for KJEMI 1
Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.
DetaljerStudieplan 2007/2008
Studieplan 2007/2008 210272 Årsstudium i kunsthistorie (2007-08) Årsstudiet i kunsthistorie gir en oversikt over europeisk (og nyere amerikansk) kunsthistorie og innblikk i sentrale kunsthistoriske teorier
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele
DetaljerStudieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljerlærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist
NO EN Kunst og håndverk 1 Samfunnet trenger mennesker med kompetanse i visuell kommunikasjon, teknisk innsikt og med evne til nyskaping. Arbeid med å formgi og bruke ulike teknikker for å lage gjenstander
DetaljerBachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid
Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15.
Detaljer