Studieplan BIM-tekniker med fordypningene Konstruksjon og Installasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan BIM-tekniker med fordypningene Konstruksjon og Installasjon"

Transkript

1 Studieplan for BIM-tekniker med fordypningene Konstruksjon og Installasjon Innhold Kapittel 1: Generell informasjon Innledning Forkortelser Inntakskrav Varighet Innhold... 6 Kapittel 2: Emner og delemner, felles for fordypningene Felles læringsutbyttebeskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Emnebeskrivelser, felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering), a 3D-modellering b IFC-bearbeiding og modellutveksling c Animasjon, bildebehandling og presentasjon d Konstruksjon/installasjon med DAK e Standarder og byggesøknad Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) a Struktur og databehandling b Backup og datasikring c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling

2 2.2.2.d Samhandling Hospitering Kapittel 3: Emner og delemner for fordypningen Konstruksjon Læringsutbyttebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon Emnebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering) a 3D-modellering b IFC-bearbeiding og modellutveksling c Animasjon, bildebehandling og presentasjon d Konstruksjon/installasjon med DAK e Standarder og byggesøknad Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) a Struktur og databehandling b Backup og datasikring c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling d Samhandling Kapittel 4: Emner og delemner for fordypningen Installasjon Læringsutbyttebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Installasjon Emnebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Installasjon BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering) a 3D-modellering b IFC-bearbeiding og modellutveksling c Animasjon, bildebehandling og presentasjon d Konstruksjon/installasjon med DAK e Standarder og byggesøknad

3 4.2.2 Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) a Struktur og databehandling b Backup og datasikring c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling d Samhandling Kapittel 5: Vurdering Felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon Hvorfor vurdering? Hva skal vurderes? Hvordan skal vurderingen skje? Spesielle forhold Kapittel 6: Emner og timefordeling i BIM-tekniker-utdanningen En oversikt felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon Emner Delemner Kapittel 7: Krav til datakunnskap Kapittel 8: Standpunktkarakter og eksamen Standpunktkarakterer Eksamen Prinsipper: Eksamen på BIM-tekniker: Eksamensform Tillegg A til studieplanen for BIM-tekniker Forslag til eksamensoppgave:

4 Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning Forklaring på forkortelse finnes nederst i dette avsnittet. BIM er en forkortelse for Bygnings-Informasjons-Modellering. En BIMtekniker har arbeidsoppgaver innenfor fagområdene 3D-modellering av bygningskonstruksjon/-installasjon og kvalitetssikring av digitale bygnings- /installasjonsmodeller. Dette er en samlet studieplan for BIM-teknikerstudiet med de to fordypningene BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon (forkortet BIM-K) og BIM-tekniker, fordypning Installasjon (forkortet BIM- I). De to fordypningenes særegne studieplanpunkter finnes i kapittel 3 og 4. BIM-Tekniker- fordypning Konstruksjon består typisk av fagarbeidere som tømrere, murere og betongarbeidere. BIM-Tekniker-fordypning Installasjon består typisk av fagarbeidere som elektrikere, rørleggere og ventilasjonsmontører. Utdanninga BIM-Tekniker-fordypning Konstruksjon og BIM-Teknikerfordypning Installasjon ved er ett-årige utdanningsløp som gir kompetanse i digital 3D-modellering og kvalitetssikring av digitale bygningsmodeller for rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- og ingeniørbransjen. Utdanningen gir 60 fagskolepoeng. (1 fagskolepoeng = 22 timer.) Utdanningen er lånekassegodkjent. DAK innen byggebransjen har forandret mye av måten å lage tegninger på. Gode 3D-modeller er viktige for å kunne overføre informasjon effektivt fra dem som prosjekterer til dem som skal utføre. Internasjonale standarder som IFC (Industry Foundation Classes) sikrer at informasjon formidles mellom aktørene i tegneprosessen. BIM innebærer derfor en helhetlig tankegang der bygningene/installasjonene modelleres virtuelt på data, noe som gir muligheten til avansert utnyttelse av informasjonen i modellene. BIM er en realitet i byggebransjen. Det er et stort og økende behov for bygge-/installasjonstegninger og informasjon som er basert på en tredimensjonal modell. Utdanningen BIM-Tekniker- Konstruksjon/Installasjon har som hovedmål at studentene tilegner seg 4

5 sterke ferdigheter i digital modellering, informasjonsberikelse av modeller og presentasjon for særlig rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- og ingeniørbransjen. BIM- og DAK-program brukes aktivt under utdanningen. Samtidig skal studentene også tilegne seg bygningsteknisk / installasjonsteknisk forståelse og lære å se sammenhengene mellom de digitale modellene og de påfølgende byggeprosessene. Norske standarder og kunnskapssystemer vil spille en viktig rolle i å systematisere studentenes fagkunnskaper. Rådgivere, entreprenører, arkitekter og ingeniører jobber hovedsakelig med tidsavgrensete prosjekter. Prosjektarbeid er derfor en viktig del av utdannelsen. Opplæring av studentene foregår over ca seks uker og oppsummeres med et prosjektarbeid av ca. halvannen ukes varighet. Dette er en effektiv undervisnings- og opplæringsmetode som gjennomføres gjennom hele året. I tillegg (men ikke i stedet for) kan det gjennomføres langsiktige prosjekter som går gjennom hele året med en innleveringsfrist på våren. Et slikt langsiktig prosjekt kan for eksempel ha som tema Byggesøknad eller Prosjektering av installasjoner. Temaer for prosjektarbeid avtales med studentene i samarbeid om hva som er mest hensiktsmessig innenfor læreplanen. Prosjektet framføres av den enkelte student for klassen. Se kapittel 8 Vurdering. Ekskursjoner og foredrag av aktører fra næringslivet er en viktig del av utdanningen. Studentene har mulighet for hospitering i bedrifter to uker i løpet av det andre halvåret. Modulene BIM, PSI (Prosess, samhandling og informasjonsflyt), gis standpunktkarakter, med bokstaver fra A-F Forkortelser 2D brukes som betegnelse på flate tegninger, som f.eks. plantegninger. 3D-modellering er å tegne/modellere en bygning i alle tre dimensjoner. CAD = Computer Aided Drawing og er det engelske ordet for DAK DAK = Data Assistert Konstruksjon. BIM = Bygnings-Informasjons-Modellering/Modell IFC = Industry Foundation Classes og er en standard som gjør det mulig å standardisere all informasjonen som lages og utveksles (dvs kommuniseres) i et byggeprosjekt. PSI = Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt 5

6 1.2 Inntakskrav For å bli tatt inn på BIM-Tekniker, fordypning Konstruksjon kreves normalt fag- eller svennebrev i et byggfag (for eksempel tømrer, murer, betongarbeider). For å bli tatt inn på BIM-Tekniker, fordypning Installasjon kreves normalt fag- eller svennebrev i et teknisk fag (for eksempel elektriker, rørlegger eller ventilasjonsmontør). Om nødvendige grunnleggende IT-kunnskaper, se kapittel Varighet BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon (BIM-K) og BIM-tekniker, fordypning Installasjon (BIM-I) er normalt 1-årige studium. 1.4 Innhold BIM-tekniker inneholder emnene BIM og PSI (Prosess, samhandling og informasjonsflyt) Studieplanen inneholder en felles del som er lik for begge fordypninger BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon (BIM-K) og BIM-tekniker, fordypning Installasjon (BIM-I). Underveis presenteres de delene av studieplanen der de to fordypningene er ulike. Studieplanen er delt inn i emner og delemner for å kunne ivareta ulike gruppers behov for å bygge mindre deler av opplæringen sammen til en definert kompetanse (se kapittel 2.2, 3.2, 4.2 og 6). 6

7 Kapittel 2: Emner og delemner, felles for fordypningene 2.1. Felles læringsutbyttebeskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon En BIM-tekniker (fordypning Konstruksjon og fordypning Installasjon) skal ha: a) forståelse for hvorfor BIM bør brukes, i hvilke tilfelle BIM bør brukes, gevinstene med BIM, svakhetene med BIM samt noe innsikt i BIMteori, b) kunnskaper om samarbeid mellom ulike yrkesgrupper innen prosjektering og bygging, samt kunnskaper om oppbygging og innhold av BIM-manualer En BIM-tekniker skal kunne: a) flere ulike 3D-modelleringsprogrammer godt og se de sterke og svake sidene ved de ulike programmene, b) sjekke de digitale modellenes konsistens i et modellsjekkingsprogram og bidra til å minske feil i bygnings-/installasjonsmodellene på et tidlig stadium i modelleringsprosessen, c) samarbeide med andre yrkesgrupper og vise respekt for fagenes egenart, samtidig kunne ta til seg kunnskaper og ferdigheter på tvers av fagfeltene, d) lage og bruke BIM-manualer for praktisk samarbeid, e) gjøre mengdeberegning av digitale modeller, f) kalkulere digitale modeller i et kalkulasjonsprogram, g) visualisere et bygg/installasjoner i et bygg for en oppdragsgiver/kunde, h) bruke nettbaserte kunnskapssystemer, i) dokumentere arbeidsprosessen etter faglige standarder, j) reflektere over sterke og svake sider ved arbeidet som gjøres, k) dele arbeid over nettet, 7

8 l) sikre data, m) gjøre enkel energiberegning ut fra et energiberegningsprogram, En BIM-tekniker skal ha kompetanse i: a) å koordinere modellering og prosjektering av bygg og installasjoner gjennom digitale modeller, b) modellering og kontroll av 3D-modeller i et samarbeid med andre 3Dmodellører og andre aktører i en prosjekterings-/byggeprosess på en løsningsorientert måte. 8

9 2.2 Emnebeskrivelser, felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering), Felles beskrivelse for begge fordypninger Årstimer Gjennomsnitt uketimer Fagskolepoeng a 3D-modellering Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 280 7,5 gjennomsnitt uketimer BIM-teknikeren skal: a) ha en grunnleggende tegningsforståelse og lære å lese og tyde tegninger. b) vite bakgrunnen for de ulike programmene og identifisere programmenes sterke og svake sider. BIM-teknikeren skal kunne: a) framstille, bruke og berike 3Dmodeller, framstille tegninger og tilhørende dokumentasjon. b) høste informasjon, mengdelister og skjemaer ut fra modellen. c) kalkulere ut fra mengder høstet fra modellen. 9

10 d) benytte underlag i ulike formater. e) målsette og framstille tegninger i riktig målestokk etter behov. f) framstille tegninger og dokumentasjon i forhold til en søknadsprosess. g) framstille perspektivtegninger og isometriske tegninger. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) flere ulike BIM- og DAK-program slik at han/hun kan modellere raskt, effektivt og nøyaktig b IFC-bearbeiding og modellutveksling Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 190 5,5 gjennomsnitt uketimer BIM-teknikeren skal: a) Ha grunnleggende kunnskap om bruksområdene til IFC-standarden (Industry Foundation Classes) og andre felles digitale formater. BIM-teknikeren skal kunne: a) bruke IFC-standarden (Industry Foundation Classes) til utveksling av informasjon mellom ulike tegneformater. 10

11 b) overføre filer fra DAK/BIM-programmer til andre programmer, med vekt på forarbeid/tilrettelegging i det programmet det eksporteres fra og etterarbeid/tilrettelegging i det programmet det importeres til. c) bruke ulike modellviewere/-sjekkere for å koordinere og kvalitetssikre. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) allsidig og effektiv anvendelse av profesjonell programvare som tar i bruk IFC og andre felles digitale format til kvalitetssikring og modellsjekking c Animasjon, bildebehandling og presentasjon Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 50 1,5 gjennomsnitt uketimer BIM-teknikeren skal: a) ha kunnskap i hvordan presentere et budskap på en effektiv, engasjerende og forståelig måte. BIM-teknikeren skal kunne: a) bruke program for bildebehandling, presentasjoner og animasjon. b) ta hensyn til helhetsinntrykket ved oppbygging og ordning av tekst og figurer. 11

12 BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) å finne kreative løsninger ved utarbeidelse av prosjektillustrasjoner og -presentasjoner alene og i samarbeid d Konstruksjon/installasjon med DAK Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 70 2 gjennomsnitt uketimer BIM-teknikeren skal: a) kjenne til de ulike arbeidstegningene som er vanlige ved prosjekteringen av næringsbygg. BIM-teknikeren skal kunne: a) lage teknisk riktige og entydige tegninger, b) bygge opp tittelfelt og oppdatere ved statusendring og revisjon etc. c) framstille detaljtegninger. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) Bygningskroppens og de tekniske installasjonenes oppbygging og forskjellige bruksområder slik at han/hun kan samarbeide effektivt og riktig med andre yrkesgrupper i en felles digital modell. 12

13 2.2.1.e Standarder og byggesøknad Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 70 2 gjennomsnitt uketimer BIM-teknikeren skal: a) kunne identifisere kravene til tegningsgrunnlag i en søknadsprosess. b) vite hvordan framdriften er i en byggeprosess. BIM-teknikeren skal kunne: a) bruke oppslagsverk, aktuelle norske standarder og bransjenormer i tegninger og prosjekter. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) saksgangen i en byggesaksbehandling. 13

14 2.2.2 Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer Gjennomsnitt uketimer Fagskolepoeng a Struktur og databehandling Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 165 4,5 gjennomsnitt uketimer BIM-teknikeren skal: a) Ha kunnskap om filhåndtering og navngivning. BIM-teknikeren skal kunne: a) identifisere de ulike filtypene som brukes i arbeid med BIM. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) ulike metoder for å komprimere og pakke ut mapper og filer b Backup og datasikring Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon 14

15 Årstimer gjennomsnitt uketimer BIM-teknikeren skal: a) kjenne til risikovurderinger i forhold til tap av data BIM-teknikeren skal kunne: a) kunne synkronisere data mellom forskjellige enheter. b) kunne foreta systemgjenoppretting. c) bruke antivirus og kjenne til fordeler og ulemper ved antivirusprogrammer. d) lage en gjennomførbar backup-plan. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) passordbeskyttelse og kunne lage en gjennomførbar plan for å beskytte data c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer gjennomsnitt uketimer 15

16 BIM-teknikeren skal: a) ha kunnskap om tallbehandling relatert til de programmene og de problemstillingene som er aktuelle i en arbeidssituasjon. b) ha kunnskap om plattformer og tekniske løsninger som ivaretar kommunikasjonsutveksling mellom byggeplass og digital modell. BIM-teknikeren skal kunne: a) bruke ulike tekstbehandlingsprogrammer og digitale ordbøker/oppslagsverk, b) bruke skjermbildebehandlingsprogrammer for å dokumentere arbeid, c) lage interaktive dokumenter, d) bruke mailsystemer for å organisere, kommunisere og planlegge effektivt, e) bruke nettforum og formulere problemer, innhente kunnskap og dele kunnskap, f) bruke søkemotorer for effektive søketeknikker på nettet, g) bruke fjernhjelpsprogramvare for å dele skjermbilder samt fjernstyre maskiner og servere, h) bruke ulike multimedia-presentasjonsprogrammer, i) bruke programmer for tallbehandling for å analysere informasjon og behandle lister fra modelleringsprogrammer, j) bruke 3-dimensjonale koordinatsystemer i programmene, k) bruke IFC-filer i kalkulasjonsprogrammer. 16

17 BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) kritisk og reflektert arbeid med dokumentasjon, tallbehandling og mengdeuttak d Samhandling Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 165 4,5 gjennomsnitt uketimer BIM-teknikeren skal: a) forstå oppbygging og hensikt med BIM manualer og styringsdokumenter i en samhandlingsprosess. BIM-teknikeren skal kunne: a) bruke servere/ modellservere for å samhandle. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) tilrettelegging av og bruk av effektive metoder for å utveksle filer mellom ulike programmer i hensiktsmessig format. 17

18 2.3. Hospitering Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Hospitering kan inngå i arbeid med tverrfaglige problemstillinger i forskjellige emner og delemner. Studentene har anledning til å hospitere på en arbeidsplass relatert til BIMutdanningen, gjerne hos en rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- eller ingeniørbedrift i løpet av året, fortrinnsvis på våren, da studenten har mest å tilføre hospiteringsstedet. Denne hospiteringen er ikke obligatorisk, men sterkt anbefalt. Det hospiteres fortrinnsvis over en samlet periode på to uker. De av studentene som av forskjellige grunner ikke ønsker å hospitere skal gis skole- eller hjemmeoppgaver. Hospiteringen skal ikke karaktersettes, men evalueres både av hospiteringssted og student. Studieretningslærer besøker studenten minst én gang på hospiteringsstedet. Studenten oppsummerer hospiteringen gjennom en muntlig presentasjon for hele klassen. 18

19 Kapittel 3: Emner og delemner for fordypningen Konstruksjon 3.1 Læringsutbyttebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon Læringsutbyttebeskrivelsen for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon er lik den felles læringsutbyttebeskrivelsen som er presentert i pkt 2.1. Spesielt for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon gjelder i tillegg: En BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon skal ha: a) innsikt i bygningskonstruksjoner og riktig bygging En BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon skal kunne: a) utføre korrekt tegning/modellering av bygninger og i noen grad tekniske installasjoner, b) lage plan-, snitt-, fasade- og detaljetegninger En BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon skal ha kompetanse i: a) å koordinere modellering og prosjektering av først og fremst bygg og noe tekniske installasjoner gjennom digitale modeller. 19

20 3.2 Emnebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon Emnebeskrivelsen for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon er lik den felles emnebeskrivelsen som er presentert i pkt 2.2. Spesielt for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon gjelder i tillegg: BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering) Spesielt for fordypning Konstruksjon a 3D-modellering Spesielt for fordypning Konstruksjon BIM-teknikeren skal kunne: a) Modellere først og fremst bygninger og noe teknisk installasjon med flere ulike digitale modelleringsprogrammer. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) flere ulike BIM- og DAK-program, særlig for modellering av bygninger slik at han/hun kan modellere raskt, effektivt og nøyaktig b IFC-bearbeiding og modellutveksling Spesielt for fordypning Konstruksjon 20

21 BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: b) allsidig og effektiv anvendelse av profesjonell programvare, særlig innenfor modellering av bygninger, men også noe teknisk installasjon. Programvaren bør kunne bruke IFC og andre felles digitale format til kvalitetssikring og modellsjekking c Animasjon, bildebehandling og presentasjon Spesielt for fordypning Konstruksjon BIM-teknikeren skal kunne: a) lage illustrasjoner av bygninger og bakgrunn/forgrunn d Konstruksjon/installasjon med DAK Spesielt for fordypning Konstruksjon BIM-teknikeren skal: 21

22 a) kunne benytte egen fagkompetanse i modellering av grunnleggende konstruksjon av bygninger, med vekt på etasjeskiller, vegg- og takkonstruksjoner. BIM-teknikeren skal kunne: a) dimensjonere etter bjelkelagstabeller og andre tabeller og på den måten kunne foreta enkle statiske beregninger. b) framstille snitt-, bjelkelags-, bindingsverks- og takplantegninger. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) Bygningskroppens oppbygging og forskjellige bruksområder slik at han/hun kan samarbeide effektivt og riktig med andre yrkesgrupper i en felles digital modell e Standarder og byggesøknad Spesielt for fordypning Konstruksjon 22

23 3.2.2 Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) Spesielt for fordypning Konstruksjon a Struktur og databehandling Spesielt for fordypning Konstruksjon b Backup og datasikring Spesielt for fordypning Konstruksjon c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling Spesielt for fordypning Konstruksjon 23

24 BIM-teknikeren skal: a) ha kunnskap om programforståelse på norsk og engelsk, om byggfag på norsk og engelsk og om BIM-fagrelaterte artikler på norsk og engelsk d Samhandling Spesielt for fordypning Konstruksjon 24

25 Kapittel 4: Emner og delemner for fordypningen Installasjon 4.1 Læringsutbyttebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Installasjon Læringsutbyttebeskrivelsen for BIM-tekniker, fordypning Installasjon er lik den felles læringsutbyttebeskrivelsen som er presentert i pkt 2.1. Spesielt for BIM-tekniker, fordypning Installasjon gjelder i tillegg: En BIM-tekniker, fordypning Installasjon skal ha: a) innsikt i funksjonen til tekniske installasjoner og riktig montering av disse En BIM-tekniker, fordypning Installasjon skal kunne: a) utføre korrekt tegning/modellering av tekniske installasjoner og i noen grad bygninger, b) lage plan-, snitt- og detaljetegninger En BIM-tekniker, fordypning Installasjon skal ha kompetanse i: b) å koordinere modellering og prosjektering av først og fremst tekniske installasjoner og noe bygg gjennom digitale modeller. 25

26 4.2 Emnebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Installasjon Emnebeskrivelsen for BIM-tekniker, fordypning Installasjon er lik den felles emnebeskrivelsen som er presentert i pkt 2.2. Spesielt for BIM-tekniker, fordypning Installasjon gjelder i tillegg: BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering) Spesielt for fordypning Installasjon a 3D-modellering Spesielt for fordypning Installasjon BIM-teknikeren skal kunne: b) Modellere først og fremst teknisk installasjon og noe bygninger med flere ulike digitale modelleringsprogrammer. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: b) flere ulike BIM- og DAK-program, særlig for modellering av teknisk installasjon slik at han/hun kan modellere raskt, effektivt og nøyaktig b IFC-bearbeiding og modellutveksling Spesielt for fordypning Installasjon 26

27 BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: c) allsidig og effektiv anvendelse av profesjonell programvare, særlig innenfor modellering av teknisk installasjon, men også noe bygninger. Programvaren bør kunne bruke IFC og andre felles digitale format til kvalitetssikring og modellsjekking c Animasjon, bildebehandling og presentasjon Spesielt for fordypning Installasjon BIM-teknikeren skal kunne: b) lage illustrasjoner av tekniske anlegg i et bygg d Konstruksjon/installasjon med DAK Spesielt for fordypning Installasjon BIM-teknikeren skal: 27

28 b) kunne benytte egen fagkompetanse i modellering av grunnleggende installasjon i bygninger, med vekt på funksjonalitet og montering. BIM-teknikeren skal kunne: c) dimensjonere enkle installasjoner, d) framstille prosjekterings- og arbeidstegninger, som plan, snitt og detaljetegninger. BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: b) bygningsinstallasjonenes oppbygging og forskjellige bruksområder slik at han/hun kan samarbeide effektivt og riktig med andre yrkesgrupper i en felles digital modell e Standarder og byggesøknad Spesielt for fordypning Installasjon Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) Spesielt for fordypning Installasjon 28

29 4.2.2.a Struktur og databehandling Spesielt for fordypning Installasjon b Backup og datasikring Spesielt for fordypning Installasjon c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling Spesielt for fordypning Installasjon BIM-teknikeren skal: a) ha kunnskap om programforståelse på norsk og engelsk, om installasjonsfag på norsk og engelsk og om BIM-fagrelaterte artikler. 29

30 4.2.2.d Samhandling Spesielt for fordypning Installasjon 30

31 Kapittel 5: Vurdering Felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon 5.1 Hvorfor vurdering? Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at det blir et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de læringsutbyttebeskrivelser som er formulert i studieplanen. Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a. å informere studenten, foresatte, lærer og opplæringssted om arbeidet for å oppnå kunnskap, ferdigheter og kompetanse, å veilede, motivere og utvikle studenten, å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis, å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilket læringsutbytte studenten har oppnådd. 5.2 Hva skal vurderes? Det er studentens læringsutbytte som skal vurderes, slik den er beskrevet i studieplanen. Vurderingen av studenten skal vise i hvilken grad han/hun har nådd målene i studieplanene. 5.3 Hvordan skal vurderingen skje? Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: Vurdering underveis. Avsluttende vurdering. 31

32 Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere studenten og læreren i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at studenten fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i karakterer på oppgaver og prosjekter, samt avsluttende vurdering. Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Det benyttes karakterskalaen A-F der E er laveste ståkarakter. 5.4 Spesielle forhold I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider. Tema og problemstillinger for prosjektarbeid bør velges innenfor studieplanens rammer. Temaer kan for eksempel være: Eneboligprosjekt Byggprosjekt med å tegne et hus etter normer og standarder IFC-prosjekt: Overfør filer fra 3D-programmer til modellsjekkingsprogrammer. Prosjektoppgave med å tegne skjelettet av et hus Selvvalgt prosjekt innenfor studieplanens omfang Mål opp og tegn egen leilighet / hus med planer, representative snitt, veggoppriss, himlingsplan. Tegn en kjent bygning med planer, representative snitt, fasader, og måling langs akser Visualiseringsprosjekt: Bruk et program til å lage presentasjoner for skjerm og utskrift/plansjer. Samarbeidsprosjekt mellom enkelte studenter, klassene eller næringslivet. Mengder og kalkulasjon Energiberegningsprosjekt Hvert prosjekt gis en lengre faglig vurdering og to karakterer fra A til F basert på hvert emne, BIM og PSI. Karakterene i prosjektene danner til sammen standpunktkarakterer i de to emnene BIM og PSI. 32

33 Kapittel 6: Emner og timefordeling i BIMtekniker-utdanningen En oversikt felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon 6.1. Emner Emner Årstimer Gjennomsnitt uketimer Fagskolepoeng BIM PSI Til sammen Delemner Emner Delemner Årstimer gjennomsnitt uketimer BIM 3d-modellering 280 7,5 IFC-bearbeiding og modellutveksling Animasjon, bildebehandling og presentasjon Konstruksjon/Installasjon med DAK 190 5,5 50 1, Standarder og byggesøknad 70 2 Til sammen PSI Struktur og databehandling 165 4,5 Backup og datasikring DKT - Digital Kommunikasjon og digital Tallbehandling Samhandling 165 4,5 Til sammen

34 Gjennomsnittlige uketimer er årstimetall dividert på 38. Gjennomsnitt uketimer er kun veiledende og skal ikke være til hinder for prosjekteller temaundervisning der enkelte fag over en periode kan ta større deler av timeplanen. Delemnet DKT - Digital Kommunikasjon og Digital Tallbehandling: Ledelsen på FiO i samråd med BIM-lærerne kan kalle inn norsk- engelskog matematikklærere om det synes å være et behov for dette. 34

35 Kapittel 7: Krav til datakunnskap Felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon BIM-studiet er et krevende studium som i all hovedsak utføres med digitale verktøy. Søkere bør ha følgende datakunnskap: 7.1 Operativsystemer: Du bør kjenne til hvilket operativsystem du har og de grunnleggende funksjonene i operativsystemet. Du bør kunne installere og avinstaller programmer og vite hvor programfilene ligger på datamaskinen din. 7.2 Mappe- og filstruktur, internett: Du bør kunne flytte mapper og filer fra en harddisk til en annen. Du bør kunne endre navn på mapper og filer. Du bør kunne åpne mapper, filer og programmer som ikke ligger på skrivebordet. 7.3 Tekstbehandlingsprogram/regneprogram: Du bør kjenne til filformatene doc, docx, xls, xlsx og pdf. Du bør ha grunnleggende kjennskap til et tekstbehandlingsprogram og et regnearkprogram. Om lærerne vurderer at denne kunnskapen er mangelfull, kan studenten pålegges å oppdatere seg for egen regning og innen en satt tidsfrist. Det kreves ingen forhåndskunnskap i DAK/BIM-programmer. Dette skal studenten skal lære gjennom utdannelsen. Merk: Det er IKKE godt nok grunnlag å søke på BIM-tekniker-studiet å være eller å ha vært teknisk tegner/dak-operatør eller høgskoleutdanning. Søkeren MÅ ha fagbrev/svennebrev i et byggfag-/vvs-fag eller elektrofag (eller tilsvarende realkompetanse). 35

36 Kapittel 8: Standpunktkarakter og eksamen Felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon 8.1 Standpunktkarakterer Det gis standpunktkarakterer A-F i de to emnene, BIM og PSI. Resultatet av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterene. 8.2 Eksamen Prinsipper: Studentene skal ha én samlet eksamen i emnene BIM og PSI Eksamensoppgaven skal som hovedregel utarbeides lokalt. Eksamen sensureres lokalt i samsvar med retningslinjene i punkt Eksamen på BIM-tekniker: Alle studentene skal opp til én samlet eksamen i emnene BIM og PSI. Eksamensform Det gis én prosjekteksamen på slutten av året, ca halvannen uke lang. Eksamensoppgaven skal hente stoff fra begge moduler, BIM og PSI. Alle hjelpemidler er tillatt, også at studentene hjelper hverandre. Studentene gjennomfører og leverer imidlertid sin egen eksamensbesvarelse. Produktet skal være studentens eget, noe studenten skal vise under framføring på slutten av eksamensperioden. Eksamensprosjektet leveres både digitalt og på papir i egen perm. Eksamensprosjektet framføres med bruk av et presentasjonsprogram av den enkelte student for lærer og sensor. Eksaminasjon skal skje i en saklig og vennlig tone. Se for øvrig tillegg A: Forslag til eksamensoppgave (Fagskolens BIMeksamen for BIM-K 2011) 36

Studieplan BIM-tekniker med fordypningene Konstruksjon og Installasjon

Studieplan BIM-tekniker med fordypningene Konstruksjon og Installasjon Studieplan for BIM-tekniker med fordypningene Konstruksjon og Installasjon 2013-07-05 Innhold Kapittel 1: Generell informasjon... 4 1.1 Innledning... 4 1.1.2 Forkortelser... 6 1.2 Inntakskrav... 7 1.3

Detaljer

BIM-tekniker Konstruksjon (BIM-K)

BIM-tekniker Konstruksjon (BIM-K) ØSTFOLD FAGSKOLE STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNINGEN BIM-tekniker Konstruksjon (BIM-K) Revidert: 23.10.2012 Innhold Innledning... 3 Opptakskrav... 4 Realkompetansevurdering... 4 Overordnede studiemål...

Detaljer

Opplæringsplan for 1-årig teknisk fagskole

Opplæringsplan for 1-årig teknisk fagskole Fagretning: Bygg og anlegg Opplæringsplan for 1-årig teknisk fagskole BIM fordypning installasjon Opplæringsplan gjelder for: 1 årig heltidsstudium desember 2014 Innhold 1. INNLEDNING... 4 1.1 Formål med

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Ledelse og økonomisk styring Valgfag Oslo, oktober 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Studieretningsfagene i videregående kurs I IKT-driftsfag Oslo, 20.08.02 Læringssenteret 2 Forord Læreplanverket

Detaljer

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner:

Detaljer

Fagretning: Bygg og anlegg Studieplan for 1-årig teknisk fagskole

Fagretning: Bygg og anlegg Studieplan for 1-årig teknisk fagskole Fagretning: Bygg og anlegg Studieplan for 1-årig teknisk fagskole BIM konstruksjon Studieplan gjelder for: 1 årig heltidsstudium november 2015 Innhold 1. GENERELL INFORMASJON... 3 1.1 FORMÅL MED UTDANNINGEN...

Detaljer

Fagplan Innkjøp og anskaffelse

Fagplan Innkjøp og anskaffelse NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Innkjøp og anskaffelse ½ år dag, heltid 350 timer totalt undervisningstimer 18,5 timer pr. uke Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner: /Jørgen Ofstad Fima/avd.: Nordic

Detaljer

Fagplan Produksjon og drift

Fagplan Produksjon og drift kompetanse i praksis www.collegium-consulting.no Adr: 2317 Hamar Tlf: Mobil: 90 50 34 55 Org.nr: NO 883 896 912 MVA Ajour: 22. september 2004 NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Produksjon og drift ½ år

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Studieretning for formgivingsfag Studieretningsfagene i videregående kurs II interiør Oslo, desember 1995 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Tegnspråk B-/C-språk Alle studieretninger Oslo, desember 1999 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Studieretning for formgivingsfag Studieretningsfagene i videregående kurs II reklame/illustrasjon/design Oslo, mars 1996 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fagplan Logistikkmedarbeider

Fagplan Logistikkmedarbeider NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Logistikkmedarbeider ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner: /Jørgen

Detaljer

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG?

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG? BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG? John Matland Leder for arkitektavdelingen Rambøll Region Vest Markedsansvarlig for BIM Rambøll Norge Leder av Standardiseringsutvalget.

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Vesentlig endring endring av navn og studieplan for BIM-tekniker fordypning konstruksjon og fordypning installasjon. Fagskolen i Oslo September 2013

Vesentlig endring endring av navn og studieplan for BIM-tekniker fordypning konstruksjon og fordypning installasjon. Fagskolen i Oslo September 2013 Vesentlig endring endring av navn og studieplan for BIM-tekniker fordypning konstruksjon og fordypning installasjon Fagskolen i Oslo September 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Fagskolen i Oslo BIM-tekniker,

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Foreldremøte 10. trinn

Foreldremøte 10. trinn Foreldremøte 10. trinn 15. april 2014 Skriftlig eksamen Opplysning om fag: onsdag 13. mai kl. 9. Norsk, engelsk eller matematikk Elever i samme klasse kan komme opp i forskjellige fag. Resten av 13. mai:

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Studieretning for medier og kommunikasjon Studieretningsfagene i grunnkurs medier og kommunikasjon Oslo, juli 2000 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2 Forord

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Eksamen ved Fagskolen i Oslo 2012 Yassir A.G.F. 1BIM-K 1

Innholdsfortegnelse. Eksamen ved Fagskolen i Oslo 2012 Yassir A.G.F. 1BIM-K 1 Innholdsfortegnelse Eksamen 2012-1BIM-K... 4 Innledning eksamensprosjekt 2012... 7 Møte hos NOSYKO... 8 Prosjektbeskrivelse... 9 Målsetting i prosjektet... 9 Problemstillinger... 9... 10 Prosjektgruppen...

Detaljer

BIM-tekniker, konstruksjon. Østfold fagskole November 2012

BIM-tekniker, konstruksjon. Østfold fagskole November 2012 BIM-tekniker, konstruksjon Østfold fagskole November 2012 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Østfold fagskole BIM-tekniker, konstruksjon Dato for vedtak: 12. november 2012 Utdanningslengde: Sakkyndige:

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Erfaringsrapport. Innmåling og modellgenerering BIM. Prosjektinfo:

Erfaringsrapport. Innmåling og modellgenerering BIM. Prosjektinfo: Erfaringsrapport Innmåling og modellgenerering BIM Prosjektinfo: Prosjektnavn: Prosjekteier: Kort beskrivelse av prosjektet: BIM FOU -Åna fengsel Statsbygg FOU Erfaringsrapport etter arbeidet med innmåling

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Fagfelt teknisk Fagretning: Fordypning: 2 Bygg og anlegg TIP (teknikk og industriell produksjon) Datateknikk Elektro Kjemi

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Tegnspråk som førstespråk Felles allment fag Oslo, mai 2000 Kirke, utdannings-, og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn.... 2 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål

Detaljer

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Foreldremøte 10. trinn

Foreldremøte 10. trinn Foreldremøte 10. trinn 25. mars 2014 Skriftlig eksamen Opplysning om fag: 15. mai kl. 9. Norsk, engelsk eller matematikk Elever i samme klasse kan komme opp i forskjellige fag. Resten av 15. mai: vanlig

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

EKSAMEN VED ASKIM UNGDOMSSKOLE - RETNINGSLINJER FOR ELEVER

EKSAMEN VED ASKIM UNGDOMSSKOLE - RETNINGSLINJER FOR ELEVER EKSAMEN VED ASKIM UNGDOMSSKOLE - RETNINGSLINJER FOR ELEVER Side 1 av 8 Innhold Skriftlig eksamen... 3 Hjelpemidler som er tillatt ved skriftlig eksamen... 3 Regler for gjennomføringen selve eksamensdagen...

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER Informasjon om: Del 1: Eksamen Del 2: Frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, Del 3: Mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. Del 4: mulighet

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 Fremmedspråk Elever og privatister Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen

Detaljer

EKSAMEN 2011- BIM-I. Eksamen 2011- BIM-I. Fagskolen i Oslo våren 2011 Scott 1. 6. 2011

EKSAMEN 2011- BIM-I. Eksamen 2011- BIM-I. Fagskolen i Oslo våren 2011 Scott 1. 6. 2011 Eksamen 2011- BIM-I 1. 6. 2011 JOZO EKSAMEN 2011- BIM-I Målet med IDM( Information Delivery Manual) er å standardisere informasjonen som utveksles, hvilke ulikheter med tanke på informasjon kan oppstå

Detaljer

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014)

EKSAMEN 2015. Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) EKSAMEN 2015 Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014) Hvilke fag? Skriftlig eksamen Matematikk Norsk Engelsk Muntlig

Detaljer

Trondheim kommune Ugla skole INFORMASJON OM SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN

Trondheim kommune Ugla skole INFORMASJON OM SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN Trondheim kommune Ugla skole INFORMASJON OM SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN 10. TRINN VÅREN 2015 Skriftlig eksamen vår 2015. På 10. trinn skal alle elever opp til en sentralt gitt skriftlig eksamen. Dette

Detaljer

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt Versjon 1.0 EBA 2013-10-23 Innhold 1 Oversikt...3 1.1 Avgrensning...3 2 Beskrivelse av bruksområder...3 2.1 Tegningsproduksjon...3 2.2 3D-koordinering og Kollisjonskontroll...3

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

ORIENTERING OM EKSAMEN OG KLAGERETTIGHETER. Elvebakken Mai 2016

ORIENTERING OM EKSAMEN OG KLAGERETTIGHETER. Elvebakken Mai 2016 ORIENTERING OM EKSAMEN OG KLAGERETTIGHETER Elvebakken Mai 2016 Trekkregler q På Vg3 studiespesialisering skal elevene ha 4 eksamener: oobligatorisk norsk hovedmål o2 skriftlige trekkfag o1 muntlig trekkfag

Detaljer

Vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. 3D design og animasjon fra Noroff fagskole AS Januar 2013

Vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. 3D design og animasjon fra Noroff fagskole AS Januar 2013 Vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning 3D design og animasjon fra Noroff fagskole AS Januar 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Noroff Fagskole AS, studiesteder Bergen, Kristiansand, Stavanger,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer