Attføringsbedriftenes kompetansestrategi
|
|
- Gunhild Nordli
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Attføringsbedriftenes kompetansestrategi Februar 2009
2 Kompetansestrategi i bransjeforeningen Attføringsbedriftene. Innledning: Norge har en av de best utbygde velferdssystemene og en villighet til å betale for å sikre alle gode levekår og et av hovedvirkemidlene er arbeidslinja. Derfor brukes store beløp på attføringsrettede tiltak og med dette utgangspunktet bør man også ha den beste og mest utbygde kompetansen innen yrkesrettet attføring. Vi ser at det i mange år har vært mye fokus på systemer, ulike tiltak mv., men lite på faglig innhold hvor holdningen fra myndighetene gjerne er at man skal la de tusen blomster blomstre. Et problem innen vårt attføringsfelt er at arbeidsmarkedsmyndighetene ikke klart beskriver hva fagligheten i attføring består av og ikke minst bør bestå av. Typisk tyvlåner yrkesrettet attføring fra andre felt som har tilhørende profesjonsretta utdanninger, for eksempel generell veiledningsmetodikk fra pedagogikk, og løsningsfokusert tilnærming fra terapifeltet. Dette skaper en identitetsløshet blant de som arbeider innen yrkesrettet attføring og man får vansker med å forklare andre utenfor bransjen hva man egentlig driver med og den store variasjonen i praktisk utførelse. Det er også nødvendig å definere kompetanse på nytt og heve kompetansen fordi tiltaksdeltakerne i dag har andre yrkeshemninger enn for noen år siden, samt at myndigheter, brukergrupper etc. stiller økende krav til formalkompetanse og spesialkompetanse. Våre deltakere har andre yrkeshemninger nå enn for 20 år siden, dette kombinert med økende krav fra offentligheten, brukergrupper etc, om formalkompetanse og spesialkompetanse. Målet med denne kompetansestrategien for vår bransjeforening er å definere en ramme for hva det innholdsmessige i vårt attføringsfelt skal være. Det vil si en felles faglig plattform som igjen vil kunne føre til en mer felles faglig praksis hos alle våre medlemmer. Målet er å bli enige om gitte ytre faglige rammer for attføringsfaglighet innen vår bransje. Det innebærer ikke at man ikke lokalt kan og bør ha lokale faglige særegenheter, men vi må bli enige om en felles kjernekompetanse og en policy for hvordan man bygger på videre kompetanse i den enkelte bedrift. Ambisjonene er altså er skyhøye! Kompetansestrategien er tenkt brukt av de enkelte bedriftene som en inspirasjon til å utvikle kompetanse ved bedriftene, hvilken kompetanse man bør ha og hvordan man kan skaffe seg den.
3 Kvalitetssikring, EQUASS Assurance E-læringsstruktur Kurs og studiestruktur Nivå 4: MÅLGRUPPE OG TEMA KOMPETANSE. Nivå 3: KARRIERE SPESIFIKK KOMPETANSE Nivå 2: BRANSJE-KOMPETANSE Nivå 1: GENERELL KOMPETANSE Kompetansestrategien er bygget opp som en modell med 3 overbygninger, kvalitetssikringssystem, e-læringsstruktur og kurs og studiestruktur. Og 4 innholdselementer som er hierakisk ordnet. 1. Generell kompetanse 2. Bransjespesifikk basiskompetanse. 3. Karrierespesifikk veiledningskompetanse 4. Målgruppe og tema spesifikk veiledningskompetanse.
4 Overbygningen: Kvalitetssikringssystem: EQUASS Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i ny Kravspesifikasjon for skjermede tiltak kreve EQUASS sertifisering, eller tilsvarende system, hvor ekstern revisor er essensielt. Bransjen gjør et kvalitetsløft gjennom å innføre EQUASS Assurance og målet er at alle bedriftene er sertifisert innen 1/1-2010, noe som synes også å være direktoratets krav på det nåværende tidspunkt. Derfor passer denne sertifiseringen svært godt som et ytre rammeverk for vår kompetansestrategi. Kvalitetssikring i henhold til EQUASS Assurance krever at bedriften konkretiserer og spesifiserer faglig nivå på innhold. Kompetansestrategien vil være et godt utgangspunkt for en slik spesifisering. E læringsstruktur. Bransjen har siden begynnelsen av tusenårsskiftet hatt stort fokus på å benytte E-læring innenfor vårt attføringstilbud: Veien til arbeidslivet var et stort bransjeløft og har de siste 5 årene vært benyttet ved om 70 av våre medlemmer og hatt årlig om lag 4000 brukere. Programmet er med på å sikre et minimumsnivå innen veiledning mot en handlingsplan, inkl. jobbsøkingskompetanse. Dessuten er det, kombinert med god veiledning, et godt verktøy i den ofte møysommelige prosessen mange har for å få lagt sin handlingsplan for videre attføring. Jobbsøk er et program som består av jobbsøkemodulene i programmet Veien til arbeidslivet, men som er tilpasset også personer som ikke er har en yrkeshemming. Arbeidsnorsk - moduler er også en stor bransjesatsing hvor mange av våre medlemmer deltok i utviklingen. Arbeidsnorskmodulene blir ofte koblet til Migranorsk sine programmer for personer som trenger mer grunnleggende norskferdigheter. Vi ser for oss at E-læringsstrukturen etter hvert vil bli videreutviklet også til å omhandle andre temaer i kompetansestrategien. E- læringsstrukturen kan også komme til å bli brukt i opplæring og kurssammenheng av ansatte i attføringsbransjen. Kurs og studie struktur Standpunkt A Alt tyder på at kravene til ulike former for attføringsfagligkompetanse ved våre bedrifter må i sterkest mulig grad være av formell karakter for å få framtidige oppdrag fra NAV. Derfor legger vi til grunn i denne kompetansestrategien at så langt det er mulig skal man bygge på formalkompetanse, sertifiseringer og bransjegodkjent opplæring. Ikke all kompetanse er mulig å knytte til studiepoeng gjennom høyskolesystemet, men det vil være et viktig mål Standpunkt B: Vi som bransjeforening skal i vår kompetansestrategi ikke åpne opp for ulike retninger innen veiledning mv. som ikke har en rimelig tung faglig, akademisk og vitenskapelig vurdering. I dag er det mange ulike retninger, populære metoder mv. som mer har preg av å være et produkt fra konsulentbransjen. Vi mener at vårt bransjerykte er avhengig av at den grunnleggende kompetanse vi bygger på ikke har en populistisk karakter. Det betyr ikke at
5 våre medlemmer ikke kan skolere seg opp på hva de ønsker, MEN det er ikke aktuelt å koble det til vår felles bransjekompetanse. Standpunkt C: Det er ikke nødvendig å ha bransjeforeningens egne studier, kurs mv. for å ha tilfredsstillende kompetanse på grunnleggende eller andre mer spesialiserte områder. Så lenge det er formalkompetanse og den dekker i stor grad det fagfelt våre egne kompetansetilbud inneholder er det tilfredsstillende. Her bør det imidlertid bemerkes at bransjen skal vektlegge å spesialisere sitt kompetansetilbud slik at det er målrettet for vår virksomhet. Det gjør få eller ingen andre utdanningsinstitusjoner. Kompetanse for alle våre strategier Det er en styrke, men også en utfordring for bransjen at mange har liten formell utdanning eller svært forskjelligaartet utdanning. Bransjen bør imidlertid profesjonaliseres i henhold til modellen nedenfor. Det er ikke tenkt at det bør være en profesjonsutdanning i likhet med helsefagutdanninger etc., men personen bør kunne komme med sin forskjellighet i utdannelse inn i attføringsbransjen og møte et kurs- og studietilbud som virker samlende. Erfaring viser at det er lettere å få til utvikling når man har felles kunnskap i tillegg til den individuelle forskjellighet. Man ser også ofte at kunnskap splitter organisasjoner. Noen ansatte har vært på et studium og kommer begeistret tilbake, men får ikke gehør for endring fordi kollegaene ikke forstår fullt ut hva en snakker om eller føler seg underlegne i forhold til ny kunnskap. Et prinsipp er derfor at alle ansatte i attføringsbransjen får tilbud om samme grunnkunnskap. Bransjen bør også kunne tilby store deler av kompetansehevingen på forskjellige nivå; enten som kurs eller høyskolestudier. Kurset og studiene har samme innhold, men studiene går dypere. På denne måten får man en samlet kompetanseøkning uten å splitte eller lage unødvendige skiller mellom ansatte. Studiene bør også for en stor del legges også opp med en modulbasering. På denne måten vil det økonomisk og praktisk være lettere for bedriftene og ansatte å gjennomføre kompetanseheving og tilpasse innholdet i studiene til bedriftens og den ansattes behov. Rammen for mange av studiene vil være 10 studiepoeng, 5 dagers undervisning fordelt på en 3 dagers innføringssamling og en 2 dagers fordypningssamling. Dersom du tar kursversjonen gjennomfører du 3 dager, dersom du tar studiet gjennomfører du 5 dagers undervisning. Pensumet vil generelt være på Ca 700 sider og studiene gjøres praksisnære ved at studentene må dokumentere praksisveiledninger og oppfølging av arbeidssøkere innenfor emnet. Bransjeforeningen samarbeider med relevante høyskoler om utvikling og drift av studier.
6 Nivåer i kompetansestrategien Innholdselementer i kompetansestrategien er hierakisk ordnet. Nederste nivåer bør beherskes av flest mulig og kunnskapen og ferdigheten blir mer spesialisert jo lenger opp man kommer. På de øverste nivåene kan man tenke seg en spesialisering innen bedriften og kanskje mellom ulike bedrifter. De 4 nivåene er: 1. Generell kompetanse 2. Bransjekompetanse. 3. Karrierespesifikk kompetanse 4. Målgruppe og tema spesifikk kompetanse. Dersom en bedrift har vesentlig innhold på alle 4 nivåer må man kunne sies å ha en dekkende kompetanse. Nivå 1. Generell kompetanse Dette er generell kunnskap og veiledningskunnskap, tatt fra det allmenne veiledningsfeltet og andre fagfelt som de fleste andre som arbeider med mennesker også praktiserer. Dette er et svært viktig felt også for attføringsbransjen. Aktuelle temaer som hører hjemme på dette nivået er for eksempel kommunikasjon, arbeidsledelse, praktisk kompetanse, ulike relevant realkompetanse, personlig egnethet og generelle veiledningsteorier som Løft, endringsfokusert rådgivning, coaching, kognitiv tilnærming, arbeid med motivasjon etc. Slik kunnskap anskaffer gjerne bedriften seg gjennom ansettelser, innleid kompetanse mv. Her kan det også komme noen kurs i regi av Bransjeforeningen, når det er særlige behov for kompetansebygging. Eksempelvis kan det arrangeres anbudskurs i en situasjon når det er påkrevd grunnet nytt tiltaksregelverk mv. Dette kan sees på som vårt fundament og nødvendig basiskompetanse, men er ikke i seg selv tilstrekkelig til å utgjøre bransjens faglighet innen attføring. Dette grunnivået gjør oss gode men ikke gode nok og i hvert fall ikke best i markedet. Alle som har en arbeidssituasjon med deltakere hvor man gir en eller annen form for veiledning, arbeidstrening mv. i bedriftene, bør ha denne eller tilsvarende grunnkompetanse. Nivå 2. Bransje kompetanse Dette er grunnleggende kompetanse som er spesifikk for bransjen og en viktig grunnkompetanse for tilnærmet alle ordinært ansatte i attføringsbedriften og omhandler for eksempel gjeldende tiltaksregelverk, kravspesifikasjoner, bransjestandarder og fagkonsept samt aktuelt regelverk knyttet til yrkesrettet attføring og relaterte fagområder, rolleforståelse, systemforståelse, bransjeetikk, regelverk vedrørende personvern, oppbevaring og opplysninger mv. er også viktig allmennkunnskap blant bedriftenes ansatte. Dette er pr. i dag et kompetanseområde som bedriftene i stor grad selv har ansvaret for å gi opplæring på. På bransjeforeningens seminarer og konferanser, gjerne knyttet til de ulike tiltakene, berøres dette området til dels, men ikke på en tilstrekkelig strukturert måte. Av bransjens egne studier og kurs, som har tilbud hovedsakelig på dette nivået, kan nevnes. Basiskurs attføring ved Kallerud Kompetanse som nå er blitt et kurs som gir 15 studiepoeng. Studium i yrkesrettet attføring (60 studiepoeng) som er en blanding av flere nivåer, men hovedsakelig nivå 1og 2 er utviklet av bransjen gjennom et internasjonalt 6 års prosjekt hvor samarbeidspartneren vår er Universitetet i Agder (UiA) som også drifter studiet. Oppgaven framover er hele tiden å sørge for et oppdatert pensum i samarbeid med UiA som er basert på metoder som har en tung forankring innen akademiske miljøer og som er allment aksepterte i våre omgivelser. Antall kurs, oppdelt i moduler
7 som kan tas enkeltvis, bør gjøres bedre kjent i bransjen slik at dette grunnivået blir reelt ute i bedriftene. Nivå 3. Karrierespesifikk kompetanse Spesialisert veiledning og oppfølging rettet mot jobbløsninger Med karrierespesifikk kompetanse menes spesialisert veilednings- og oppfølgingsmetodikk rettet mot løsninger i jobb, basert på teorier spesielt utviklet for formålet, herunder karriereteorier, interesser, biografiske data, personlige egenskaper, verdier, Arbeid med Bistand - metodikken). Man bygger her på den grunnleggende veiledningskompetansen fra nivå 1 med spesifikk veiledningskunnskap som er utviklet for området jobb/utdannelse. Karriereveiledning Karriereveiledning mener vi er et viktig fundament i fremtidens attføring som bør være allmenn kompetanse for alt attføringspersonell i bedriften. Karriereveiledning er et felt med røtter tilbake til 1909 og har en naturlig faglig tilhørighet for attføringsfeltet. Bransjeforeningen velger et utvalg av områder innenfor karriereveiledning som utgjør karriereveiledningens ABC til bruk i attføringssammenheng. Dette vil gi attføringsbransjen en viktig faglig identitet. Områdene som er valgt ut må til enhver tid regnes som vesentlige innenfor fagfeltet og endrer seg etter som fagfeltet ender seg. For tiden velges tilnærming og områder som: En oppdatert karriereveiledningsteori og modell (CIP), Biografiske data, interesser (Holland), personlighet (Femfaktormodellen), Verdier (Schein). Alle som arbeider med veiledning i attføring bør kunne beherske sentrale teorier, metoder og verktøy i karriereveiledning. Bransjen har på dette feltet egne studier og kurs: Innføringskurs i karriereveiledning og 10 studiepoeng i karriereveiledning i samarbeid med Høyskolen i Østfold (HiØ). Sertifiseringskurs innen interesseverktøy, for tiden Solbergs interessetest som er en RIASEC basert interesse test og bransjens egent utviklede Jobpics et bildebasert interesseverktøy I tillegg kan man her benytte det ordinære utdanningssystemet for grundigere fordypning innen Karriereveiledning. Vi mener imidlertid at vårt tilbud er viktig som grunnkompetanse fordi det er rettet mot bedriftenes særlige attføringsfokus. Karriereveiledningsverktøy På dette området er det også behov for faglig metodeutvikling slik at vi bedre tilpasser våre tilbud også til andre (kommende?) målgrupper, som for eksempel ungdom uten arbeidserfaring. På dette området er det også viktig at attføringsbransjen selv tilbyr eller samarbeider med andre om å tilby relevante veiledningsverktøy til medlemsbedriftene. Her er vi oppe med Veien til arbeidslivet, Structured Career Interview (SCI) og Solbergsinteressetest (SIT). Likeledes Jobpics, et billedbasert interesseverktøy. Det bør også vurderes om branseforeningen Attføringsbedriftene skal ta en større rolle i å bidra til nødvendig videreutvikling av veiledningsverktøy f.eks videreutvikling av interessetester.
8 Oppfølgingsmetodikk Med oppfølgingsmetodikk menes her all form for veiledning av personer som skal forberedes på å være ute på en arbeidsplass i det ordinære arbeidsmarkedet og oppfølging der. Dette kan være i forbindelse med ulike former for avklaring, arbeidspraksis, kvalifisering og ikke minst Arbeid med Bistand eller liknende tiltak/metoder hvor målsetting er at deltakeren får og beholder en jobb. I dag har bransjeforeningen et: 3-dagers nybegynnerkurs for tilrettelegger i Arbeid med Bistand AB-konferansen i november hvert år For øvrig har vi planer om å omgjøre vårt nybegynnerkurs til et 10 studiepoengskurs, som etter planen vil bli ferdig i Med dette bakteppet synes det klart at på dette feltet vil det være behov for en nytenking innen faglig relevant opplæring av bedriftens personell innen dette arbeidsfeltet. For det første er det behov for en veiledningsmetode som passer til deltakerne som er der ute eller er på vei ut til å få og beholde en jobb. I tillegg må dette kobles opp mot en særegen målgruppekunnskap slik at man gir kvalifisert veiledning tilpasset deltakernes behov. Arbeid med Bistand sitt utgangspunkt var Supported Employment som var en formidlingsmetode for personer med en psykisk utviklingshemming. For denne målgruppen var det viktig å bygge veiledningsmetoden rundt Systematisk Instruksjon. I Norge ble Arbeid med Bistand rettet også mot andre målgrupper hvor andre metoder var mer relevant. Derfor må vår framtidige fagkompetanse på dette området være en veiledningsmetodikk som må være åpen for å kunne tilpasses ulike målgruppers særegne metodebehov. Nedenfor i pkt. 6 omtales bransjens strategi vedr. målgruppespesifikk veiledningskompetanse. Utfordringen vår er å velge hvilken veiledningsmetode som skal benyttes innen Oppfølging. Her velger vi å legge vekt på to forhold: Metoden må være allment kjent og ha en faglig og akademisk tyngde Metoden må være allment populær slik at det ikke følger noe stigma med bruken, snarere tvert i mot Med dette som grunnlag ønsker vi å utvikle et: Coaching studium på minst 10 studiepoeng og som bør være på plass i 2009 Studiet må tilpasses det nye arbeidsmarkedstiltaket og som gir et godt grunnlag for våre målgruppe spesifikke kurs. Et slikt Coaching studium må også innrettes slik at det kan benyttes som et grunnlag for videre påbygging i det ordinære utdanningssystemet. Det kan også være aktuelt å utvikle studier / kurs i kognitivt endringsarbeid rettet mot jobbløsninger. Kognitiv tilnærming er en svært vesentlig endringsretning og det er gode fagmiljøer ved Universiteter i Norge som er i stand til å skreddersy et slikt opplegg. Nivå 4. Målgruppespesifikk kompetanse Målgruppespesifikk kompetanse er kunnskap om spesialisert veiledning og oppfølging rettet mot spesifikke målgrupper eller kunnskap om spesielle temaer - for optimalt valg og oppfølging for å beholde jobb. Målgruppetenkningen blir også trolig sentral i framtidens
9 attføring (nivå 3). Det er økende kunnskap i befolkningen om individuelle behov knyttet til for eksempel ulike diagnoser. Brukerforeninger popper opp. Det er i dag utenkelig at man kan drive skoleverket uten hensyntagen til spesielle gruppers behov, for eksempel tilrettelegging ved ADHD og lese- og skrivevansker. Like utenkelig er det at man kan drive fremtidens attføring uten å ha tilgjengelig oppdatert kunnskap om ulike brukergruppers behov karrieresammenheng/attføringssammenheng og gjøre samme tilrettelegging. På de amerikanske brukerforeningssider har man allerede lister over hvilke tilretteleggingstiltak som regnes som standard for en mengde ulike målgrupper, bla. Asperger syndrom. Dette er en internasjonal trend som også etter all sannsynlighet kommer til Norge for fullt. En strategi her kan være å ha oppdatert kunnskap om de gruppene som tallmessig utgjør de største utfordringene i attførings og utstøtingsstatistikkene, samt grupper som av ulike grunner vies stor oppmerksomhet, for eksempel politisk eller faglig. Hva skal man så ha kunnskap om? Helsevesenet skal ha sykdomskunnskapen. Men er man praktiker innen attføring bør man ha kunnskap om forholdet mellom kjennetegn ved sentrale diagnoser / gruppetilhørighet og hva som gir fungering i arbeid. Attføringskunnskapen er å vite under hvilke arbeidsbetingelser de ulike personene har størst sjanse for å lykkes og hvilke tilrettelegginger som må gjøres og hva som for de ulike gruppene kjennetegner en vellykket prosess frem. Det vi gjør her er å gå til de miljøene i verden som regnes som å være fremst på de ulike målgruppene og løsninger i arbeid. Denne kunnskapen videreutvikler vi og gjør tilgjengelig i form av studier og/eller kortere kurs. Vi legger vekt på å utvikle innholdet i disse kursene i samarbeid med relevante brukerforeninger og de fagmiljøene i Norge som regnes for å være fremst på området. (for eksempel autismeenheten ved Universitetet i Oslo / Rikshospitalet når det gjelder Asperger syndrom), de fremste fagfolkene i Norge på disse brukergruppene skal kunne stille seg bak innholdet i våre kurs og studier. Denne typen spesialisert karriereveiledning vil vi være bortimot alene om å ha kunnskap om i Norge og vil gi attføringsfeltet en egen faglig identitet. Her kan man se for seg at man utvikler tiltak i den takt som bransjen klarer å absorbere. Aktuelle temaer og målgrupper for tiden er for eksempel: Løsninger i jobb på områdene: Utviklingsforstyrrelser (ADHD, Asperger og Tourettes syndrom, Psykiske lidelser, Smertelidelser (Muskel og skjelettlidelser, rygglidelser, kroniske smertelidelser, ME), Flerspråklige, Ernæring og helse, rus, lese og skrive vansker etc Her er bransjen i gang med to 10 studipoengskurs: Utviklingsforstyrrelser (ADHD, Asperger og Tourettes syndrom) og løsninger i arbeid Ernæring, levevaner og helse. Attføringsbedriftene bør ha som ambisjon å utvikle studier og kurs som dekker alle målgrupper av en viss størrelse. Det er ikke tenkt at alle ansatte skal beherske nivå 4 kunnskap, men alle som jobber med målgruppene bør ha det. Følger man opp en person med ADHD skal personen være sikker på at tilbudet som gis er i tråd med oppdatert kunnskap om hva som er klokt når det gjelder ADHD og løsninger i arbeid. Her kan vi se for oss en spesialisering innen bedriften og kanskje mellom bedrifter.
10 Bransjeforeningen har også en stor satsing innenfor målgruppen lese- og skrivevansker: Læringsnettverket Basiskompetansevansker er som problemområde noen av de mest omfattende begrensningene våre attføringsdeltagere har. Forsiktige antagelser tilsier at i overkant av 40% av deltagerne i Attføringsbedriftene har dette som primær- eller sekundærbegrensning. Ut fra denne erkjennelsen er det vanskelig å tenke seg å bedrive vekstorientert og reell attføring uten å inneha verktøy og kompetanse innenfor dette området. Dette er områder som stadig blir satt på dagsorden fra politisk nivå, og som NAV og andre stadig får et sterkere fokus rundt. Bransjeforeningens målsetning bør være å ha oppdatert kompetanse på disse områdene, slik at vi kan framstå som en foretrukket samarbeidspartner i forhold til disse problemstillingene når de blir etterspurt i form av opplæringstiltak og mer treffsikre handlingsplaner. Mange målgrupper som gjerne karakteriseres gjennom pedagogisk eller psykologisk betingede diagnoser har sine største utfordringer knyttet til læring og mestring. De aller fleste attføringsbedriftene har i dag pedagogisk utdannet personell blant sine ansatte. Disse har i utgangspunktet en grunnutdanning som er en god plattform for å bygge nettopp en egnet spisskompetansen på, og bør kanskje trekkes mer fram som en resurs i kraft av sin grunnutdanning. Mange med denne grunnutdanningen jobber i dag med oppgaver som er perifere i forhold til den kompetansen de innehar. Pedagogisk tilrettelegging og kompensatorisk opplæring bør her sees i et videre perspektiv, som omfatter alt fra Arbeidsevnevurdering, til kvalifiserende og kompetansegivende opplæring i de eksisterende tiltakene. En kan tenke seg en modell der vi deler innsatsen inn i to nivåer, fra den kompetanse og de verktøy alle attføringsbedrifter bør inneha, til hva de av våre bedrifter som gjennom Læringsnettverket spesialiserer seg på kompensatorisk læring i forhold til målgruppene bør ha. 1. Alle attføringsbedrifter bør ha: a. Tilgang til screeningverktøy i forhold til lese-/skrive- og tallbehandling samt norsk språkkompetanse. Bedriftene bør ha sertifiserte og oppdaterte testere. Eksempel: Rådgiveren b. Personell med kunnskap om basiskompetansevansker tilsvarende et tredagerskurs inneholdende grunnleggende forståelse i forhold til: 1. Lese-/skrive-vansker 2. Tallbehandlingsvansker 3. Norsk språkkompetanse 4. Rettigheter og plikter 5. Muligheter for tilrettelagt/ kompensatorisk bistand. 2. Bedrifter som velger å spesialisere seg gjennom medlemskap i Læringsnettverket bør ha: a. Tilgang til diagnostiserende kartleggingsverktøy i forhold til lese-, skrive- og tallbehandlingsvansker, generelle lærevansker, samt spesifikke språkkompetansekartlegginger. Bedriftene bør ha sertifiserte og faglig kompetente testere. Eksempel: Logos, Wisc-R, Wais el. tilsvarende b. Personell med godkjent undervisningskompetanse innenfor basiskompetanseområdene tilsvarende minimum 1. avd. spes. ped. eller tilsvarende
11 c. Personell som er kurset i forhold til oppdatert metodikk i forhold til gjennomføring av kompensatorisk opplæring innenfor overnevnte områder. 1. Sertifiseringskurs gjennom Bransjeforeningen (bør være på plass i løpet av 2008) 2. Utvikle etterutdanning i samarbeid med Vox og høgskolene Kombinasjonen av læring/ kompenserende tiltak, sett i sammenheng med bransjens attføringsfaglige metodikk og kompetanse for øvrig, er kanskje det som kan gi attføringsfaget en identitet og validitet på sikt? Etablering av Fagråd For å skape størst mulig grad av enighet i bransjen om hva som skal være innenfor vår kompetansestrategi i årene framover, og ikke minst for å få til en faglig innovasjon basert på de behov bedriftene og brukerne har, bør bransjen opprette et Fagråd. Fagrådet består av en representant fra hver av bransjens distriktsforeninger og ledes av fagsjef i bransjeforeningen som også har sekretæransvaret. Ansatte i fagavdelingen i sekretariatet deltar etter behov. Fagrådet bør iversettes raskt etter at denne strategien er vedtatt Denne versjonen er justert 23. februar grunnet oppdateringer av faglig innhold Paal Haavorsen Fagsjef
Attføringsbedriftenes kompetansestrategi
Attføringsbedriftenes kompetansestrategi Desember 2010 Kompetansestrategi i bransjeforeningen Attføringsbedriftene. Innledning: Norge har en av de best utbygde velferdssystemene og en villighet til å betale
Attføringsbedriftenes. Kompetansestrategi for Arbeid & Inkludering
Attføringsbedriftenes Kompetansestrategi for Arbeid & Inkludering Desember 2014 Kompetansestrategi for Arbeid & Inkludering Innledning Norge har et godt utbygd velferdssystem og en villighet til å betale
Attføringsbransjens ulike faglige tilbud og hvordan dere kan bruke oss
Attføringsbransjens ulike faglige tilbud og hvordan dere kan bruke oss Paal Haavorsen Fagsjef i bransjeforeningen Attføringsbedriftene www.attforingsbedriftene.no Målet vårt: Attførings- og innovasjonsbedriftene
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Bransjestandard
Foto: ricardofoto.no Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Bransjestandard INNLEDNING Standarden angir medlemsbedriftenes basisnivå for tjenesten innenfor tiltaket Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Standarden
Kvalitetsarbeid i attføringsbransjen. 27. august 2015 Paal Haavorsen Fagsjef i bransjeforeningen Attføringsbransjen
Kvalitetsarbeid i attføringsbransjen 27. august 2015 Paal Haavorsen Fagsjef i bransjeforeningen Attføringsbransjen Tema for i dag Hva jeg mener med "Kvalitetsarbeid i vår bransje": Profesjonspolicy, historisk
Nytt tiltaksregelverk, ny kompetansestrategi og nye muligheter! Fagsjef Paal Haavorsen
Nytt tiltaksregelverk, ny kompetansestrategi og nye muligheter! Fagsjef Paal Haavorsen Først; Bakteppet 110 medlemsbedrifter lokalisert over hele landet. Ca. 35 000 yrkeshemmede og andre med bistandsbehov
Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt arbeid" (VTA) Trykk: Eikli as - grafisk
Attføringsbedriftene Bransjestandard for arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt arbeid" (VTA) Trykk: Eikli as - grafisk BRANSJESTANDARD FOR ARBEIDSMARKEDSTILTAKET VARIG TILRETTELAGT ARBEID (VTA) Innledning
Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT)
Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører Arbeidsforberedende trening (AFT) 15.09.2016 1. FORMÅL OG RESULTATMÅL Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut tiltaksdeltakerens arbeidsevne og til
«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»
Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-
Årsrapport 2008. Årsrapport Deltagruppen AS 2008. Side:
Årsrapport 2008 Årsrapport Deltagruppen AS 2008 Side: Deltagruppen Best på attføring og opplæring Årsrapport Deltagruppen AS 2008 Side: 2 Årsrapporten inneholder: Lederens betraktninger året 2008 4 Styrets
Hvorfor er det viktig med korrekt statistikk til Nav og bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Jon Qvortrup
Hvorfor er det viktig med korrekt statistikk til Nav og bransjeforeningen Attføringsbedriftene? Jon Qvortrup Sagt om attføringsbedriftene: Arbeidsmarkedstiltakene er ikke gode nok Attføringsbransjen leverer
Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19
Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt
Kompetanse i attførings- og vekstbedrifter
Attføringsbedriftenes skriftserie. Rapport nr. 3 Kompetanse i attførings- og vekstbedrifter 11.3.214 Jon Qvortrup Attføringsbedriftene Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og problemstilling... 3 1.1 Innledning...
Kompetansestrategi for tilretteleggere, og aktuelle studier fra bransjen. Dagens situasjon v/lise Oppegaard og Paal Haavorsen
Kompetansestrategi for tilretteleggere, og aktuelle studier fra bransjen Dagens situasjon v/lise Oppegaard og Paal Haavorsen Fra LO og NHO s Handlingsplan for kompetanse Kompetanse er den viktigste enkeltfaktor
Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter
Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no Sammen ser vi muligheter En allsidig attføringsbedrift Amento er en allsidig attføringsbedrift
ASVLs strategi og handlingsplan ASVLs medlemsbedrifter bidrar til utvikling gjennom arbeid. Bildet er tatt på Flyndra.
ASVLs strategi og handlingsplan 2017-2019 ASVLs medlemsbedrifter bidrar til utvikling gjennom arbeid. Bildet er tatt på Flyndra. Foto: Lena Knutli 1 ASVLs visjon Arbeid for alle! Grunnlovens bestemmelse
Arbeid med bistand. Attføringsbedriftenes bransjestandard
Arbeid med bistand Attføringsbedriftenes bransjestandard Innledning Arbeid med Bistand gir hensiktsmessig og nødvendig bistand med sikte på integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv. Bistand kan
Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk
Attføringsbedriftene Bransjestandard for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk ATTFØRINGSBEDRIFTENES BRANSJESTANDARD FOR ARBEIDSMARKEDSTILTAKET ARBEID MED BISTAND Innledning
Arbeid med Bistand konferansen 2008 Hva kommer i 2009? Fagsjef Paal Haavorsen
Arbeid med Bistand konferansen 2008 Hva kommer i 2009? Fagsjef Paal Haavorsen Bakteppetall 110 medlemsbedrifter lokalisert over hele landet. Ca. 35 000 yrkeshemmede og andre med bistandsbehov fikk tjenester
Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00
Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand
NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.
NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. Mora - 19. mars 2009. Magne Søvik, NAV Hedmark Innhold 1. Kort om NAV Hedmark 2. Innhold/ oppgaver i NAV kontorer 3. Arbeidsrettede tiltak ulike varianter 4.
Jobpics Erfaringer ved bruk av billedbasert interessekartlegging!
Jobpics Erfaringer ved bruk av billedbasert interessekartlegging! Attføringsmessa 2010 15.01.2010 Innhold Kort om Nopro AS Min bakgrunn Hvorfor valgte vijobpics Når bruker vi Jobpics Praktisk gjennomføring
Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter
Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer
Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV
Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din
Strategisk plan 2016-2019
Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2
Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken
Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen
UNG dropperne. Frafallselever Bortvalgselever. Hvordan fange opp ungdommer som Faller ut, dropper ut - eller velger vekk U- skole eller VGS?
UNG 16-26 dropperne Frafallselever Bortvalgselever Hvordan fange opp ungdommer som Faller ut, dropper ut - eller velger vekk U- skole eller VGS? Vi viser deg veien! Læringsnettverkets Strategiseminar 9.
En døråpner til arbeidslivet
En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,
Opplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak
FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID
FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering
KOMPETANSEHEVING 2014-2015. VARANGERGRUPPEN ASVO Vardø, Båtsfjord Service AS, Tana Arbeidsservice og Varanger ASVO
KOMPETANSEHEVING 2014-2015 VARANGERGRUPPEN ASVO Vardø, Båtsfjord Service AS, Tana Arbeidsservice og Varanger ASVO VARANGERGRUPPEN ASVO Vardø er eid av Vardø kommune og administrerer 6 APS-plasser og 11
Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.
Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte
Visjon: Myndighetenes og næringslivets ekspertpartner i kampen for arbeid til alle
Strategi 2015-2017 ASVL (Arbeidssamvirkenes Landsforening) er arbeidsgiver-, interesse- og kompetanseorganisasjon for bedrifter som jobber med arbeidsinkludering gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak. Visjon:
For virksomheter som vil lære, dele og forbedre
For virksomheter som vil lære, dele og forbedre Benchmarking og benchlearning nytt satsingsområde for attføringsbransjen. v/paal Haavorsen, Fagsjef i Bransjeforeningen Attføringsbedriftene Hva måler vi
D I N J O B B E R V Å R J O B B!
VEKST og UTVIKLING for enkeltpersoner og bedrifter Individuell veiledning/oppfølging Kurs /gruppeveiledning Trening m/veiledning individuelt eller i gruppe Inspirasjonsforedrag /prosessveiledning for grupper
Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT
2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012
Overganger, samarbeid og koordinering (OSK) (Mandal-Lindesnes 2009 2012) Finansiert av NAV FARVE og Lindesnesrådet
Overganger, samarbeid og koordinering (OSK) (Mandal-Lindesnes 2009 2012) Finansiert av NAV FARVE og Lindesnesrådet Øystein Spjelkavik os@afi.no www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author
Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid
Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å
Studieplan for innføring i ernæring,
Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i ernæring, levevaner og helse (ERNO) 10 studiepoeng, deltid Introduction to Nutrition, Lifestyle and Health Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus
2012-2015 STRATEGIPLAN
2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...
Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt
Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt Økt etterspørsel etter arbeidskraft Antall registrerte ledige og tilgangen av ledige stillinger i media. Sesongjusterte tall.
Frokostmøte Sørum Kommune 24.mai 2012 Hvordan kan næringslivet samarbeide og styrkes av attføringsvirksomheter?
Frokostmøte Sørum Kommune 24.mai 2012 Hvordan kan næringslivet samarbeide og styrkes av attføringsvirksomheter? Bodil Løkken Bendiksen Adm direktør Hvem er vi? Norasonde AS etablert i 1960 Har i dag 105
Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars
Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak
NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør
NAV som aktør i videregående opplæring for voksne 03.11.16 // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør Utdanning blir stadig viktigere! 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% Ufaglærte i arbeidsstyrken
Kompetansestrategi for NAV
Kompetansestrategi for NAV Ingar Heum Strategiseksjonen Arbeids- og velferdsdirektoratet Kompetansestrategien understøtter virksomhetsstrategien og skal bidra til at virksomhetsstrategiens målbilde realiseres.
Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
TILBAKE TIL ARBEIDSLIVET
TILBAKE TIL ARBEIDSLIVET FOR OG MED MENNESKER Gjennom ENTUSIASME OG ARBEIDSGLEDE får vi ting til å gro ATTFØRING Verdien av å ha et arbeid blir man kanskje først klar over den dagen man ikke har det. Arbeid
Verdier og politikker
Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.
Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter
Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter - Avklaring i skjermet virksomhet - Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) - Arbeid med bistand (AB) - Varig tilrettelagt arbeid (VTA) - Kvalifisering
EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?
EN SPENNENDE BEDRIFT - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? MESTRING - GLØD - GLEDE Vår visjon skal være retningsgivende for vår tjenesteleveranse og hvordan vi skal opptre overfor våre tiltaksdeltakere.
Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009
Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og
Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016
Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016 Nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene er foreslått iverksatt fra 1. januar 2016 Regjeringen har i Stortingsprop. 39 L foreslått en rekke endringer i
Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT)
Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT) I dette dokumentet beskrives indikatorene og forklares hvordan de skal måles og innrapporteres. Til sammen er det 13 indikatorer. For indikatorene brukertilfredshet,
Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som
Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes
4-2013. Nyhetsbrev tall og analyse
4-213 Nyhetsbrev tall og analyse Nyhetsbrevet denne gangen omhandler: Oppland på vei opp 3 i jobb Statistikk t.o.m august 213 Oppgang i Oppland Alle de fire opplandsbedriftene som har sendt inn tall leverer
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning
Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til
Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid
Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve
Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket?
VTA-seminaret 19.- 20. mai 2009. Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? Innlegg den 20. mai ved Jan Greger Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Vi gir mennesker muligheter
Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november
Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om
Fra vegring til mestring
Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring
Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010
Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene
Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet
3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre
Generell informasjon. Verdier
w w w.pr im a- a s. n o Generell informasjon Prima er et aksjeselskap, stiftet i mars 1992. Selskapet eies av Trondheim kommune ( 60 % ) og Trondheim Røde Kors ( 40 %). Selskapets administrasjon samt en
FUNKSJONSVURDERING. Bransjestandard Revidert januar 2018
FUNKSJONSVURDERING Bransjestandard Revidert januar 2018 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og er forlenget til ut 2018.
Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene
Studiet Ernæring, levevaner og helse. Else Marie Johansen Januar 2010
Studiet Ernæring, levevaner og helse Else Marie Johansen Januar 2010 Studiet er utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Høgskolen i Akershus Studiet gir
Studieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?
NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-
Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015
Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 / Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål
Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng
0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.
Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter (utdrag for VTA - varig tilrettelagt arbeid)
9.1 Kravspesifikasjoner fra NAV Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter (utdrag for VTA - varig tilrettelagt arbeid) 1.1 Innledning Kravspesifikasjonen er et vedlegg til Avtalen mellom NAV
Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud»
Stavanger 2. november 2015 Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Ulike tiltaksordninger for unge voksne Jan Erik Grundtjernlien Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tiltaksseksjonen Ekspertgruppens anbefaling
Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.
Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet
Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid
Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring
Nasjonal kompetansepolitisk strategi. NHOs rapportering om oppfølging
Nasjonal kompetansepolitisk strategi NHOs rapportering om oppfølging Per 1. juli 2017 1 Bransjespesifikt mulighetscase om realkompetanse innen varehandelen Hvilket tiltak i strategien gjelder oppfølgingen?
Erfaringer fra forsøk med arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv
Nordisk sosialforsikringsmøte 9. juni Erfaringer fra forsøk med arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv Ane Stø, Tiltaksseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet Forsøk med bruk av ordinært arbeidsliv
1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...
Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk
Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet
Holmen 21.11.2012 Grünerløkka Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet et eksempel på hvordan NAV kan samarbeide med næringslivet Introduksjonsordningen Bydel Grünerløkka var en av dem som
Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke
Inkluderingskompetanse. KVP-konferansen 2017// Janne Brustad
Inkluderingskompetanse KVP-konferansen 2017// Janne Brustad Min kompetansereise Fra ny til erfaren Mitt vendepunkt Ferdighetstrening ut av komfortsonen Hvem sitt ansvar? Kompetanse Evner (egenskaper, kvaliteter,
KOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av
Høringsuttalelse fra NSO 2010:
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.
Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.
Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Hvordan styrke kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for stabil og varig tilknytning til livet. Flyktning- og innvandrertjenesten
Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver
Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker
Prosjekt jobbmestrende oppfølging
Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse: Prosjekt jobbmestrende oppfølging Prosjektleder NAV Hilde Kristin Weng 14.01.2010 Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Skal styrke og bygge opp under
Hva er arbeidsrettet rehabilitering?
Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert
Krafttak for inkludering Verdalsprosjektet
Krafttak for inkludering Verdalsprosjektet 2006-2009 NHO/Norsk Industri og AID/IMDi Utvikle en arbeidslivsdrevet modell for inkludering av innvandrere: Bygge på arbeidslivets tankegang - opplæring, kompetansekrav,
Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018
KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGEN av dette. Aktivitetstilbudet kan bestå av arbeid, opplæring, programmer mv. samt ulike kombinasjoner uheldige skadevirkninger
Opplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde
Utdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring
Utdanningsdirektoratet Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring Prosjekt i regi av Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Samarbeid mellom Arbeids- og Velferdsdirektoratet
Nyhetsbrev tall og analyse
2-214 Nyhetsbrev tall og analyse Nyhetsbrevet denne gangen omhandler: Flere enn 1 i jobb i første kvartal Statistikk for januar til mars 214: flere enn 1 i jobb i første kvartal I følge månedsrapportene