Pasientsikkerhet i sykehjem - sett i lyset av kravet om forsvarlighet - Kathrine Cappelen

Transkript

1 Pasientsikkerhet i sykehjem - sett i lyset av kravet om forsvarlighet - Kathrine Cappelen Institutt for helsefag/senter for omsorgsforskning Sør

2 Interessen for pasientsikkerhet Oppvokst med sikkerhet og sjekklister Erfaringer som nyutdannet sykepleier og med nyutdannede Erfaringer fra sykehjem Erfaringer som pårørende Erfaringer fra Rikshospitalet (Bla. Skadeutvalg, klagesaker, tilsynssaker) Opptatt av sykehjemmenes viktige rolle (langtidsavdelinger, korttid/avlastning, rehabilitering, Skjermet/forsterket skjermet enhet, Akutt/avklaringsenhet, Lindrende enhet m.fl.?) Kathrine Cappelen

3 Hvorfor fokus på sykehjem - bakgrunn Sykehjemmene har en sentral og viktig rolle i gjennomføringen av Samhandlingsreformen Mange eldre pasienter med sammensatte sykdomstilstander og komplekse medikamentregimer Mange pasienter med kognitiv svikt i tillegg til nedsatt funksjonsevne Oppbygging av øyeblikkelig hjelp funksjoner i kommunene, jmf. Ny helse-og omsorgstjenestelov 3-4 Kommunes ansvar for øyeblikkelig hjelp omfatter: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til Samhandling og pasientsikkerhet overganger på tvers av nivåer, jmf. pågående forskning ved UiS ( Kvalitet og sikkerhet innen eldrefeltet Kathrine Cappelen

4 Hvorfor fokus på sykehjem - bakgrunn Nasjonal pasientsikkerhetskampanje I trygge hender Ny meldeordning for spesialisthelsetjenesten - Kunnskapssenterets rolle Melde for å lære Økende fokus på betydningen av sikkerhetskultur som grunnlag for sikkerhetsarbeid- det finnes ulike instrumenter som er oversatt og validert for norske forhold for måling av sikkerhetskultur i sykehus (SAQ og HSOPSC) Det mangler et tilsvarende instrument for måling av sikkerhetskultur i sykehjem Kathrine Cappelen

5 Helse- og omsorgsdepartementets samhandlingsforskningsstrategi Samhandlingsforskning er forskning der en i et pasientforløpsperspektiv skal etablere ny kunnskap om hvordan organisatoriske, kulturelle, økonomiske, teknologiske og kompetansemessige suksesskriterier og barrierer i tjenestene virker for å understøtte samhandlingsreformens målsettinger Kathrine Cappelen

6 Samhandling og kritiske overganger Forskningsprosjekt ved UiS; Laugaland forsker på overføringer av eldre pasienter mellom ulike helsetjenester i Norge; (Illustrasjon: Ingund Svendsen) Kathrine Cappelen

7 Pasientsikkerhetsarbeid - hittil i hovedsak hatt fokus på spesialisthelsetjenesten? Kathrine Cappelen

8 Forts. Lovfesting av systematisk pasientsikkerhetsarbeid Den nye Stortingsmeldingen God kvalitet og trygge tjenester Pasientsikkerhet som tema i forskning Forskning bidrar til å styrke kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet og er nødvendig for å utvikle effektive og trygge tjenester. Forskning bidrar til kvalitet og pasientsikkerhet gjennom utvikling av ny kunnskap som har betydning for forebygging, diagnostisering, behandling, rehabilitering og omsorg. Stort behov for tilsvarende forskning/arbeid i sykehjem Kathrine Cappelen

9 Bakteppe for øvrig Pasientsikkerhetsarbeid i USA Institute for Healthcare Improvement sitt arbeid (IHI) etablert i 1999 WHO Patient Safety Curriculum Guide (fokus på sammenhengen mellom utdanning og quality of care) EU (EUNetPaS project) testing av Patient Safety Culture Instruments Pasientsikkerhetskampanjer i andre europeiske land Satsningen i Danmark - NHSOPSC er nylig oversatt til dansk Peter Hjort, norsk pioner Uheldige hendelser i helsetjenesten 2007) Den pågående norske kampanjen, I trygge hender Kathrine Cappelen

10 Viktige helsepolitiske styringsdokumenter Kathrine Cappelen

11 Pasientsikkerhet og krav til forsvarlighet Pasientsikkerhet er relatert til kvalitet i helsetjenestene (quality of care), men de to begrepene er ikke synonyme. Pasientsikkerhet kan ses som en viktig del av kvalitet, men kvalitet omfatter også andre områder som for eksempel medisinsk effektivitet og pasienterfaring (Aase, 2010) Forskrift om internkontroll og krav om kvalitetsutvalg i helseforetakene Et helserettslig hovedprinsipp at helsehjelpen skal være faglig forsvarlig (rettslig standard), dvs at det ikke kan settes opp generelle normer, men at den enkelte sak vurderes for seg ut fra gjeldende forhold. Faglig forsvarlighet innebærer krav til sikkerhet (Braut, 2010) Avgjørelser i enkeltsaker kan bli normdannende. Faglig forsvarlighet defineres ut fra det som er rimelig og praktisk mulig i aktuelle situasjon. Sikkerhetsarbeid er både et ledelsesansvar og et ansvar for den enkelte helsearbeider (profesjonsutøver) (Braut, 2010) Kathrine Cappelen

12 Helsepersonelloven og kravet om forsvarlighet Bygger på etiske prinsipper om hva som gagner pasienten og som ikke skader Kravet om å ikke skade stammer fra Hippokrates som sier i sin første epidemibok at legen må holde seg to ting for øye: å gjøre nytte, eller i det minste ikke å skade (Aggebo 1964/Braut 2010) Kathrine Cappelen

13 Pasientsikkerhet = fravær av uønskede hendelser Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Det omfatter: - tiltak som reduserer risiko for skade påført personer av helsetjenesten - prosesser for å overvåke og analysere helsetjenestens resultater - tiltak for å identifisere nye risikoområder (Kunnskapssenteret Nasjonal enhet for pasientsikkerhet) Kathrine Cappelen

14 Uønsket hendelse Uønsket hendelse ; utilsiktet skade eller komplikasjon forårsaket av behandling eller pleie og ikke av pasientens sykdom (Aase, basert på Mogensen og Pedersen, 2003) Jmf. Hippokrates Kathrine Cappelen

15 Forsvarlighet rettslig regulering (Helsepersonelloven) Kap. 3 Krav til organisering av virksomhet 16. Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse 4 Forsvarlighet En sentral bestemmelse i helseretten som danner grunnlag for de vurderinger som gjøres i tilsynssaker mot helsepersonell. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for Kathrine øvrig ( 4 Cappelen første 2013 ledd) 15

16 Helse- og omsorgstjenesteloven Kapittel 4. Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet 4-1. Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene 4-2 Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjenenster etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientog brukersikkerhet Kathrine Cappelen

17 Rettslig regulering kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Både i ny lov om helse-og omsorgstjenester i kommunene og spesialisthelsetjenesteloven kommer det klart frem at enhver som yter helse- og omsorgstjenester plikter å sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet HOD vil sette i gang et arbeid med sikte på en felles forskrift for internkontroll og arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Kathrine Cappelen

18 Ny stortingsmelding Samarbeid med forskningsmiljøene Et av de viktigste tiltakene for å få til raskere implementering av ny kunnskap, er å etablere samarbeid mellom vitenskapelige miljøer og helse- og omsorgssektoren. I Norge er det lagt til rette for et tettere samarbeid mellom universitetsog høgskolesektoren og helseforetakene ved opprettelsen av regionale samarbeidsorgan som skal behandle saker om forskning og utdanning. Det er etablert et samarbeid mellom sentrene for omsorgsforskning og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i kommunene., s Kathrine Cappelen

19 Nytt forskningsfelt I dag er det få eller ingen sykehus som ikke har pasientens sikkerhet i fokus. Likevel er det et stort forbedringspotensial, mener Aase Åpenheten er bedre enn før. Men åpenhet hjelper lite hvis det ikke blir gjort noe med de uønskede hendelsene som finner sted. Vi vet mer om hvilke uønskede hendelser som oppstår, men mindre om hva som må til for å lære, få til endringer og forbedringer, sier Aase. Det er bare tre år siden Karina Aase kom fra stillingen som post doktor i samfunnssikkerhet og endringsledelse til stillingen som professor i pasientsikkerhet ved Institutt for helsefag ved UiS. Forskning på pasientsikkerhet var inntil for fem-ti år siden nærmest fraværende i Norge, og professoren har erfart hvordan et nytt forskningsfelt er blitt satt på kartet. Sammen med sitt forskerteam har hun blant annet konkludert med at det er stor underrapportering av uønskede hendelser i helsetjenestene. Kulturen for sikkerhets- og risikotenkning kan forbedres Kathrine Cappelen

20 Meld. St. 10 ( ) God kvalitet og trygge tjenester De kommunale helse- og omsorgstjenestene: Gjennom Omsorgsplan 2015 er kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenesten styrket. Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Hjemmetjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger har behov for bedre medisinsk oppfølging. Det gjelder spesielt mennesker med kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og mennesker med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten. s. 28 Kathrine Cappelen

21 Pressemelding, Nr.: 87/2012 To nye avtaler om samhandling og kvalitet er undertegnet Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre og styreleder i KS Gunn Marit Helgesen har undertegnet to nye avtaler i helse- og omsorgssektoren. Den ene er om felles innsats for kvalitetsutvikling, den andre er om samhandling. Avtalene skal bidra til bedre samarbeid, slik at pasienter og brukere får den hjelpen de trenger, uavhengig av om tjenestene hører innunder stat eller kommune. Avtalen om kvalitetsutvikling vil være spesielt viktig for oppfølgingen av regjeringens melding om kvalitet- og pasientsikkerhet, og den varslede meldingen om innovasjon i omsorg, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Kathrine Cappelen

22 Meld. St. 10 ( ) God kvalitet og trygge tjenester Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten Regjeringen har som mål at kvalitetsarbeidet i større grad enn i dag skal være en integrert del i ordinær virksomhet. Det handler om å utvikle en kultur for kvalitetsforbedring og læring ved å styrke kompetanse hos ledere og ansatte, forbedre og iverksette rutiner for å forebygge og lære av feil, og systematisk ta i bruk ny kunnskap, faglige retningslinjer, og annen kompetanse. Resultater på kvalitet skal måles og etterspørres av ledere på alle nivåer. (s.79) Kathrine Cappelen

23 Sikkerhetskultur som plattform for sikkerhetsarbeid Økende anerkjennelse for betydningen av å etablere/jobbe med sikkerhetskultur i helseorganisasjoner IHI hevder at et av de første trinnene i arbeidet med pasientsikkerhet er å få et mål på sikkerhetskulturen i organisasjonen Betydningen av å bygge opp under en kultur der helsearbeidere/medarbeidere er på vakt i forhold til ting som kan gå galt eller har en risiko, hvor man tør si ifra og ikke er engstelig for sanksjoner eller straff Ledelsesforankring åpenhet! Kathrine Cappelen

24 Sikkerhetskultur forts Pasientsikkerhetskultur et integrert mønster av individuell og felles organisatorisk adferd som bygger på felles holdninger og verdier og som stadig søker å redusere pasientskader (fritt oversatt fra dansk versjon) Kathrine Cappelen

25 Meldinger Ny meldeordning Melde for å lære Fra og med 1. juli skal alle private og offentlige sykehus sende melding til Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten om hendelser som har eller kunne ført til betydelig skade på pasient. Målet er å lære av hendelsene og forhindre at hendelser som kunne vært unngått skjer igjen. Meldingene til Kunnskapssenteret erstatter meldeplikten til Helsetilsynet i fylket/fylkesmannen, og er forankret i spesialisthelsetjenesteloven 3-3. Meldingene skal nå følges opp ut fra et rent læringsperspektiv, og melding til Kunnskapssenteret kan ikke brukes som grunnlag for å reise tilsynssak eller sanksjoner mot helsepersonell. (Kilde: regjeringen.no/nb/dep/hod; helseministeren) Kathrine Cappelen

26 Safety Culture The safety culture of an organization is the product of individual and group values, attitudes, perceptions, competences, and patterns of behavior that determine the commitment to, and the style and proficiency of, an organization s health and safety management. Organizations with a positive safety culture are characterized by communications founded on mutual trust, by shared perceptions of the importance of safety, and by confidence in the efficacy of preventive measures. (Study Group on Human Factors. Organising for safety: Third report of the ACSNI (Advisory Committee on thee Safety of Nuclear Installations). Sudbury, UK:HSE Books; 1993) Kathrine Cappelen

27 Pasientsikkerhet og forskning Agency of Healthcare Research and Quality (AHRQ) (US Department of Health and Care Services). Utviklingen av HSOPSC og NHSOPSC var sponset av AHRQ AHRQ - Survey on Patient Safety Culture (SOPS) user network 2nd Nordic Conference on Research in Patient Safety and Quality in Healthcare (København 6-7 mars 2012) Universitetet i Stavanger, eget programområde Quality and Safety in Health Care Systems, ledet av prof. Karina Aase Kathrine Cappelen

28 Prosjektet: Pasientsikkerhet i sykehjem Hensikten er: å sette pasientsikkerhet i sykehjem på dagsorden i lys av Samhandlingsreformen og kvaliteten på den pleie- og omsorg som tilbys eldre å bidra til at kravene til pasientsikkerhet og kvalitet skal være de samme på alle nivå i helsetjenesten og i overgangen mellom nivåene Kathrine Cappelen

29 Hvordan? Gjennomføre målinger av sikkerhetskultur blant ansatte i sykehjem ved hjelp av validerte instrumenter/spørreskjema Å gjenta målinger over tid Eventuelt benytte det samme instrumentet til å evaluere effekten av intervensjoner rettet mot samhandling og pasientsikkerhet (før- og etter målinger) Kathrine Cappelen

30 Hospital Survey On Patient Safety Culture (HSOPSC) Sykehusversjonen Spørreundersøkelsen ble gjort tilgjengelig i USA i 2004 via the Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) Den er benyttet ved hundrevis av sykehus i USA I juli 2011 var spørreundersøkelsen gjennomført i 31 land og oversatt til 19 ulike språk, inkludert norsk, svensk og dansk Den norske versjonen er testet og valdiert for norske forhold av 1.amm. Espen Olsen, Universitetet i Stavanger Kathrine Cappelen

31 The Nursing Home Survey on Patient Safety Culture (NHSOPSC) Sykehjemsversjonen Utviklet som et svar på sykehjemmenes interesse for et tilsvarende instrument som det som var utviklet for å måle sikkerhetskultur i sykehus Sykehjemsversjonen setter fokus på sikkerhetskultur i sykehjem og spør om ansattes mening om ulike forhold knyttet til pasientsikkerhet. Måler 12 ulike dimensjoner (For eksempel; teamarbeid, ledelsesstøtte, kommunikasjon og åpenhet, overganger, holdninger til pasientsikkerhet) 9 of 12 dimensjoner tilsvarer de i sykehusversjonen, men spørsmålene innen hver enkelt dimensjon er ulike Kathrine Cappelen

32 Forts. Sykehjemsversjonen (NHSOPSC) Undersøkelsen er utviklet spesielt for sykehjem og kan benyttes som: - som et (diagnostisk) verktøy for å måle status for pasientsikkerhetskulturen i sykehjemmet - som en intervensjon i seg selv for å øke bevisstheten knyttet til pasientsikkerhet - som et verktøy for å måle effekten av tiltak og - som en metode for å følge endringer i pasientsikkerhetskultur over tid (fritt oversatt) Kathrine Cappelen

33 I tillegg inneholder spørreskjemaet Åtte bakgrunnsspørsmål og to overordnede spørsmål: - Jeg kan fortelle til venner at dette er et trygt sykehjem for deres familiemedlem - Alt i alt, hvordan vurderer du pasientenes sikkerhet i dette sykehjemmet? Kathrine Cappelen

34 Erfaringer med bruk av NHSPSC Den første komparative rapporten fra sykehjem i USA kom i august 2011 og omfattet data fra ansatte fordelt på 226 sykehjem Det er utarbeidet egen guide for oppfølging av resultatene av undersøkelsen (tiltaksplaner) Kathrine Cappelen

35 Status fremdrift? Første norske utkast av spørreskjemaet foreligger (forwardbackward translation), samt gjennomført pretestet Godkjent av NSD Samarbeider med Utviklingssentre for sykehjem i Region Sør v/fouansvarlige Ledelsesforankring med egne informasjonsmøter for ledere og FoUledere Planen er å gjennomføre første undersøkelsen i våren 2013 Validere og teste av instrumentet for bruk i norske sykehjem Kathrine Cappelen

36 Samarbeidspartnere Ph.D prosjektet vil inngå som en del av Universitetet i Stavangers forskningsprosjekt: Quality and Safety in Elderly Health Care Services (NFR, Helse Vest) under ledelse av prof. Karina Aase 1.amm. Solveig Hauge, Høgskolen i Telemark og 1.amm. Espen Olsen, UiS er veiledere Kathrine Cappelen

37 Kathrine Cappelen HiT Kathrine Cappelen

38 Noen kilder: Karina Aase (red); Pasientsikkerhet teori og praksis i helsevesenet, Universitetsforlaget, 2010 Kunnskapssenterets nettsider Kathrine Cappelen