Not me, not not me. Nils Bech Bendik Giske Jennie Hagevik Bringaker. Konsert for årstrinn

Transkript

1 Not me, not not me Nils Bech Bendik Giske Jennie Hagevik Bringaker Konsert for årstrinn

2 : Not me, not not me programmet Not me, not not me Electropop-performance. Sanger og artist Nils Bech og makker - saksofonist og produsent, Bendik Giske, har de siste årene markert seg med sin skeive elektropop som har bergtatt mange på deres reise gjennom gallerier og museer i inn og utland. Debutplata Look Back har gitt dem gode anmeldelser og anerkjennelse for deres uttrykk. Nå har Rikskonsertene i samarbeid med Nasjonalmuset for kunst, arkitektur og design utfordret duoen til å jobbe med et prosjekt basert på musikk og performativ billedkunst i samarbeid med kunstneren Jennie Hagevik Bringaker. Hun har med hovedvekt på performance og video arbeidet med prosjekter der bevegelse og koreografi står i dialog med skulpturelle former og arkitektoniske konstruskjoner etablert over tid. Arbeidene forholder seg til tid og rom som en kommentar på kroppens sårbarhet i kontrast til viljen og sinnets ønske om endring og handling. De sceniske karakterene hun skaper fungerer som sceniske dobeltgjengere hvor hun spiller rollen som seg selv. How I respond depends on the feelings involved -I used to listen to you now I only hear your voice ( ) You make me indifferent in different ways- you make me not me You make me not me- still not- not me, You make me not me Indifferent, Nils Bech Nils, Bendik og Jennie gjør musikk og performativ billedkunst til en stedsspesifikk konsert. De iscenesetter seg selv gjennom bruk av rom, bevegelse, lyd, objekter og publikum. Alle elementene er betydningsfulle faktorer hvor det visuelle utfordrer det auditive. Performancekunsten kan assosieres med kunstnere som bruker sin egen kropp som utgangspunkt for kunstnerisk handling. Utøverne jobber med å formidle et uttrykk hvor musikken og det visuelle er en gjennomgående tråd. Det skal være rom for improvisasjon og utøverne vil overraske både seg selv og hverandre slik at publikum får en unik opplevelse som skjer her og nå innenfor en ramme av faste elementer.. MUSIKERNE Nils Bech: sanger og performancekunstner med blant annet bakgrunn fra elektrobandet Snuten. Lanserte debutalbumet Look Back våren 2010 med Bendik Giske som medmusiker og produsent. Nils og Bendik jobber innenfor scene- og billedkunst feltet og har spilt på ulike gallerier, museer og konsertscener i inn- og utlandet. Bendik Giske: Saksofonist, produsent og komponist, blant annet med bakgrunn fra Jazzlinja i Trondheim. Ved siden av å produsere og spille med Nils Bech, er han også aktiv med jazztrioen Listen. / Jennie Hagevik Bringaker: Kunstner, med hovedvekt på performance og video, utdannet ved Akademi for Scenekunst og New York University. Hun deler tiden mellom Oslo og New York hvor hun bor og arbeider. Hun har tidligere vært støttet av Norsk Kulturråd som prosjektleder og scenekunstener, og har vist arbeidene sine i inn og utland ved blant annet Nasjonalmuseet, Emily Harvey Foundation, Artist Space, Bruce High Quality Foundation og er aktuell med ny utstilling på A.I.R Gallery i New York i desember

3 : Not me, not not me PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Musikerne opptrer midt på langveggen i rommet. Scenerommet må ikke være mindre enn 10 m x 5 m. Elevene sitter i et amfi av matter, benker og stoler Utøverne trenger hjelp av 6 sterke elever til å bære utstyr ved ankomst og etter konserten Utøverne ankommer ca en time før første konsert Lokalet må være blendet Utøverne trenger tilgang til ett strømuttak på 16 ampere Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen. Forestillingen vil vare ca 40. min Kulturkontakt bes være tilgjengelig under besøket, og husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe, et glass vann og kanskje litt frukt når man kommer til et nytt sted Musikerne ønsker ingen introduksjon før konserten fordi de starter i det elevene ankommer gymsalen. Hvis skolen har Elever som arrangører kan elevene eventuelt si noe rett etter konserten. Hvordan styrke konsertopplevelsen: Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og oppleverkonserten på lik linje med elevene Bruk konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger. De forberedte møtene er ofte de beste. Rikskonsertene og Nasjonalmuseet har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører Se for mer informasjon Bruk også det vedlagte Bruk konserten- materiellet. Eierskapet til, og effekten av konserten økes der besøket forankres i skolens undervisning og læringsmål. Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg Opplegg/Idé: utøverne i samarbeid med produsenter. Produsenter: Ann Kristin Sørli (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design), og Åshild S. Nygaard (Rikskonsertene). Bruk konsertenopplegg er utarbeidet etter idé av Matias H. Iversen og Therese G. Solbakken Velkommen til konsert!

4 : Not me, not not me Produksjonsnummer: 110H013 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnélegger Tomas Brøvig Almås Vest-Agder fylkeskommune e-post: tlf: SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Åshild Nygaard Rikskonsertene, tlf E-post: FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på

5 Musikk og identitet Vi bruker musikk til å fortelle andre hvem vi er og til å gjøre oss forskjellige fra andre, men også for å ligne dem vi ønsker å ligne. En elev som skiller seg ut i klassen med sminke og klær, kan på konsert med sitt favorittband være en i mengden av individualister som til forveksling ligner på hverandre. Musikk står ofte sentralt når man ønsker å uttrykke sin oppfattelse av seg selv, men musikk er også et symbol for en sosialidentitet siden musikken skaper tilhørighet og samhold. Ta utgangspunkt i Not me, not not me og gjør undervisningsopplegget, gjerne i etterkant av konserten. FAG EMNE Målgruppe TIDSRAMME RESSURSER MÅL LK06 musikk, RLE, norsk og kunst og håndverk refleksjon, identitet, tilhørighet årstrinn ca. 1 time. CD-spiller, konsertinformasjon med lytteeksempel Eleven skal kunne reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning (RLE 10. årstrinn). Eleven skal kunne gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk (musikk 10. årstrinn). Elevene skal få en forståelse av hvordan kunst og gjenstander kommunisere tanker og ideer og forteller om sosial status, livssyn, makt og tilhørighet, hvem vi er og hvor vi hører hjemme (kunst og håndverk 10. årstrinn). Arbeidet med ulike tekster skal bidra til å videreutvikle kritisk tenkning, estetisk sans og evne til å orientere seg i en mangfoldig medievirkelighet. Ved å utforske og produsere tradisjonelle og sammensatte tekster vil elevene få økt kunnskap og større forståelse for hvordan tekster fungerer i samfunnet og hvordan de påvirker enkeltindivider (norsk 10. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Ta utgangspunkt i konserten Not me, not not me og diskuter med elevene hva de tenker når de hører musikken og opplever konserten? Bruk konsertinformasjonen og artistenes hjemmesider som kilder. Lag så et diskusjonsforum med elevene rundt musikk, tekst, visuelt uttrykk og identitet. Sentrale spørsmål kan være: Hva er identitet? Hvordan beskriver du deg selv? Hva bestemmer hvem du er? Gjør den musikken du lytter på deg til den du er? Valgte du musikken, eller valgte musikken deg? Hører barn bare på barnemusikk og rockere bare på rock? Hvorfor fins det ikke noe vi kaller popere? Bestemmer du selv hvilke lyder du hører? Kan det noen gang bli helt stille? Hvilken historie tror du musikerne/kunstnerne ønsker å fortelle gjennom det han/hun gjør? Hadde forestillingen blitt annerledes om musikerne hadde stått rett opp og ned ved en mikrofon gjennom hele forestillingen? Hvis ja, på hvilken måte? 5

6 Hva likte du ved forestillingen og hvorfor? Utgangspunktet for diskusjonen kan også være presentasjon av musikk elevene identifiserer seg med og som de kan spille for de andre i klassen f.eks. under tittelen «Min Ipod-liste», Musikk = altså er jeg. Man kan starte hver musikktime med at en elev presenterer sin musikk og forklarer kort hvorfor han eller hun føler seg knyttet til nettopp denne musikken. hvorfor Elevene øker bevisstheten rundt egen musikksmak og begrenser fordommer mot andres musikksmak Elevene setter fokus på refleksjon og samtale rundt musikkopplevelser og musikkens funksjon i samfunnet. 6

7 Spontanskriving Gjennom øvelser med spontanskriving, vil elevene måtte forholde seg aktivt til en opplevelse eller et emne. Spontanskriving kan senke elevenes terskel til og frykt for å produsere egne tekster, og elevene danner seg sine egne mentale bilder av konsertopplevelsen. Ta utgangspunkt i Not me, not not me, og la elevene bli inspirert av ulike elementer som forekommer i konserten. FAG EMNE Målgruppe TIDSRAMME RESSURSER norsk skriftlige tekster årstrinn ca. 1 time penn, papir, konsertinformasjon MÅL LK06 Mål LK06 Eleven skal kunne formidle egne opplevelser av film, teater og musikk og vurdere bruk av virkemidler (norsk 10. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Elevene får et element til inspirasjon fra konserten. Eksempler på element kan være trapp, vegg, sitat fra sangtekst, saksofon, tittel på konserten. Om dere ønsker det, kan de jobbe ut fra forskjellige elementer. Elevene skriver hver for seg ut fra inspirasjonselementet i ca. 10 minutter. Læreren tar tiden og motiverer elevene til å skrive uten stans. Det er ingen regler for innhold, men det er ikke lov til å heve pennen fra papiret eller stoppe skrivingen på disse 10 minuttene. Elevene leser tekstene sine høyt i grupper på fire eller flere, noen av tekstene leses høyt i plenum. Man kan gjennomføre den samme øvelsen flere ganger ut fra samme inspirasjon, men med føringer på tekstens form eller sjanger f.eks. en gang som eventyr, så som dikt eller som en faglig tekst Tips til videreføring: 7

8 Tips til videreføring Klassens deles i fire og hver gruppe får tildelt et hjørne i klasserommet. Elevene skal nå jobbe med å visualisere tekstens innhold gjennom selv å lage en performance. En performance kan for eksempel bestå av tekst, lyd, bevegelse, tidsaspekt og bruk av det stedspesifikke rommet, i dette tilfellet hjørnet i klasserommet. De ulike performancene kan fremføres for resten av klassen. Opplegget kan også gjennomføres på engelsk. hvorfor Elevene åpner gjennom spontanskriving for andre skriveopplevelser enn vanlig, fordi de ikke har tid til å være kritiske eller sensurerende underveis i skriveprosessen. Elevene vil gjennom øvelsen «skrive seg inn i» konserten. De lager seg en egen historie og skaper en forståelse. Dette kan øke opplevelsen av den reelle konserten. Elevene vil gjennom å skape sin egen performance, få en forståelse for det å visualisere en tekst. 8