FORPROSJEKT FREMTIDENS NETTREGULERING. THEMA Consulting Group

Transkript

1 FORPROSJEKT FREMTIDENS NETTREGULERING

2 AGENDA Introduksjon og problemstilling Funn fra forprosjektet Tilnærming til hovedprosjekt 2

3 AGENDA Introduksjon og problemstilling Funn fra forprosjektet Tilnærming til hovedprosjekt 3

4 FORMÅLET MED FORPROSJEKTET Å SVARE PÅ TRE HOVEDSPØRSMÅL 1 Utviklingstrekk Hvilke utviklingstrekk ser vi med hensyn til kraftsystemet generelt og nettet spesielt? 2 Regulering Hvilke regulatoriske strategier velges, og hvorfor? 3 Relevans for Norge Hva er relevansen for kraftsystemet og nettreguleringen i Norge? 4

5 AGENDA Introduksjon og problemstilling Funn fra forprosjektet Tilnærming til hovedprosjekt 5

6 FREMTIDENS KRAFTSYSTEM TRE HOVEDDRIVERE BAK UTVIKLINGEN AV KRAFTSYSTEMET Tre viktige og kraftfulle drivkrefter i retning av fremtidens kraftsystem Politiske målsettinger «Det grønne skiftet» målsettinger for utslipp og fornybar produksjon Høyere krav og forventninger til forsyningssikkerhet Krav til kostnadseffektiv ressursutnyttelse Teknologi Kostnadsforbedringer for distribuert produksjon Bruk av ladbare biler og batterilagring Tilgang på energistyringsteknologi for energieffektivisering og forbrukerfleks Utvikling av smart-grid-teknologi og mikrogrids Utvikling av big data- og analyseverktøy Marked og kunder Ønske om mer miljøvennlige energimuligheter Ønske om bedre kontroll på energikostnader Økt bevissthet rundt cybersikkerhet og trusler både mot nettet og sluttbruker Kilde: THEMA analyse 6

7 FREMTIDENS KRAFTSYSTEM DE FLESTE SER ET FREMTIDIG KRAFTSYSTEM MED HØY GRAD AV SAMMENKOBLING, KOMPLEKSITET OG AUTOMATISK STYRING EU felles, harmoniserte markeder og koordineringsmekanismer Medlemsland Termisk produksjon fortsatt nødvendig for fleksibilitet i noen land Vannkraft leverer fleksibilitet i topplast utover det norske systemet Sentralt - TSO Enkelte områder har eget mikrogrid som kun henter back-up fra nettet Aggregatorer leverer fleksible ressurser sømløst i alle markeder Oftere inngrep i DSO-nettet og høy grad av sømløs koordinering TSO-DSO Store datamengder gir oversikt over systemet i sanntid via et sikkert og stabilt nettverk Distribuert - DSO Komm.-nett måling og styring av alle komponenter Elnett flyt i alle retninger Energieffektive løsninger, men kortvarige behov for høy effekt Ny, brukervennlig teknologi gir høy grad av automatisert fleksibilitet i forbruket til enkeltapparater Sammenkobling: Fysisk og marked - energi og systemtjenester Gir effektiv utnyttelse og lave priser Været bestemmer i økende grad produksjon og priser Andre sektorer: Varme Gass Transport Sammenkobling for å utnytte total energifleksibilitet og oppnå felles klimamål Batterilagring kan utnyttes for korttidsfleksibilitet sammen med distribuert produksjon Naboland Naboland Naboland Naboland Kilde: THEMA analyse 7

8 FREMTIDENS KRAFTSYSTEM ENDRINGER SKJER PÅ TVERS AV SYSTEM, AKTØRER OG MARKEDER OMFATTENDE REGULATORISKE VIRKEMIDLER TILGJENGELIGE FOR Å STYRE UTVIKLINGEN Krav og standarder for tilkoblet utstyr Selskapsrettslig regulering Inntektsramme Tariffstrukturer Reguleringstiltak Forbrukerbeskyttelse Krav og standarder for tilkoblet forbruk Produksjon Systemdrift Transmisjon Distribusjon Forbruk Intraday Marked Balanse Dayahead Systemtjenester Aggregator Aggregator Opprettelse og design av markeder Regulatoriske virkemidler Kilde: THEMA analyse 8

9 REGULERINGSTILTAK DEN ENERGIPOLITISKE TREKANTEN BESTÅR SOM FUNDAMENT I ALLE UNDERSØKTE GEOGRAFIER Kostnadseffektivitet Forsyningssikkerhet Sikre en kraftforsyning med tilstrekkelig leveringspålitelighet og spenningskvalitet Tilrettelegge for overgangen til lavutslippssamfunnet Regulering Sikre kostnadseffektivitet og utnyttelse av de billigste ressursene først Klima og miljø 9

10 REGULERINGSTILTAK DE UNDERSØKTE LANDENE MED STERKT FOKUS PÅ MILJØSIDEN DE SISTE ~10 ÅRENE California -40% -40% -35% 0% Mål Utslipp av CO2 Utslipp av CO2 Utslipp av CO2 Utslipp av CO Virkemidler Subsidier for kraftig vekst i vindkraft (feedin-tariffer/premier siden 2009) Energieffektivisering (plusshus-standarder og programmer for transport og landbruk) Subsidier for kraftig vekst i sol- og vindkraft (feed-in-tariffer/premier siden 2000) Programmer for kombinert varme og el Subsidier for kraftig vekst i sol-, vann og vindkraft (sertifikater og feed-in-tariffer siden 2002) Finansieringsmek. for energieffektiviseringstiltak Feed-in tariff for PV og plusskundeordning Skatterabatt og direkte subsidier for sol- og vindprosjekter Finansieringsmek. for energieffektiviseringstiltak Kilde: IEA; C2ES; Generell trend at subsidieordninger strammes inn 10

11 REGULERINGSTILTAK SUBSIDIEDREVET UTRULLING AV FORNYBAR ENERGI MED STORE KONSEKVENSER PÅ TVERS AV SYSTEMET Undervurderte kostnader av subsidier Nåværende anslag tilsier en total kostnad på nesten 900 milliarder USD innen 2020 bare for deres FIT 1 I tillegg kommer kostnader fra tapt eksport som følge av høye nasjonale energikostnader Endret kjøring av termiske kraftverk Kjøres annerledes og starter / stopper oftere for å dekke variabilitet i fornybar produksjon Øker behovet for reinvesteringer for å tåle annerledes kjøring senker lønnsomheten Økte sluttbrukerpriser Subsidiene dekkes generelt av sluttbrukerne, og deres priser i Tyskland har mer enn doblet seg fra 2000 til 2013 Fortsatt stort behov for termiske verk Høy variabilitet gir mange timer ila året der det fortsatt er behov for annen produksjon Inngrep fra systemansvarlig har økt kraftig for å starte og stoppe tradisjonell produksjon men lavere priser til produsenter Tradisjonell termisk produksjon skviset ut nye gasskraftverk ikke lenger lønnsomme Resultatet er store tap for aksjonærer i tyske kraftselskaper og mange ønsker egne kapasitetsmarkeder Stort behov for nettinvesteringer Transmisjonsnivået må bygges kraftig ut for å koble til nye vindfelt i nord Også stort behov på distribusjonsnivå for å tillate dynamiske strømmer fra fornybar produksjon Kostnaden vil til slutt bli betalt av forbrukerne Endret prisstruktur Prisene er endret til å følge vind- og solforhold Prisprognoser og trading krever nå andre egenskaper, bl.a. å forutsi været Økt regulatorisk usikkerhet Subsidieprogrammene har blitt forandret og redesignet øker usikkerheten for investorer Øker kapitalkostnaden og risikoen for nedgradering av kredittratinger i hele sektoren 1: Feed in tariff Kilde: Finadvise «Development and integration of renewable energy sources lessons learned from Germany» 11

12 REGULERINGSTILTAK MEN SER NÅ UTFORDRINGER MOT ANDRE PRIORITERINGER Forsyningssikkerhet Bekymringer for forsyningssikkerhet Tyskland: Bekymringer for langsiktig effektbalanse Bekymringer for balansering av systemet og plutselig bortfall av PV-produksjon UK: Eget kapasitetsmarked Mye nytt nett for å koble til ny produksjon Danmark: Innføring av ny kapasitetsreserve Ny produksjon geografisk adskilt fra forbruk Klima og miljø Regulering Økte kostnader i systemet Kostnadseffektivitet Storstilt utbygging av nytt nett, og oppgradering av gammelt nett, betales av brukerne Eventuelle kapasitetsmekanismer gir økte kostnader for forbrukere Subsidier betalt av brukerne Subsidier og skattelettelser betales direkte eller indirekte av forbrukerne 12

13 REGULERINGSTILAK REGULERINGSTILTAK ØNSKER Å REDUSERE UBALANSENE California Overvåkning av forsyningssikkerhet: Sørge for presis definisjon av begrepet Kontinuerlig overvåkning og rapportering om tilstrekkelighet Sikring av kapasitet: Innføre strategisk reserve Trolig økt import Legge til rette for fleksibelt forbruk Kostnadseffektivitet: Inntektsramme for Energinet.dk Ny inntektsrammereg. for lavere nettnivåer Sikring av kapasitet: Kapasitetsmekanisme Egen nettreserve i sør Sterkere sammenkobling i Europa Forbrukerfleks nettariffer og aggregatorer Sterkere bruk av markedene: Garantert fri prisdannelse Kortere produkter Sterkere balanseansvar Kostnadseffektivitet: Inntektsrammeregulering med vekt på insentiver til effektivitet og «smarte» løsninger Sikring av kapasitet: Kapasitetsmarked Kostnadseffektivitet RIIO-modellen gir økt trykk på effektivitet, særlig fokus på innovasjon Sterkere insentiver for å styre investeringer i distribuerte ressurser og plassering som optimerer nytten for hele systemet Kostnadseffektivitet i nettselskapene og effektiv bruk av eksterne tjenester Fokus på at nettselskapene leverer kvalitet Ikke utspill fra regulator, men innspill fra AEE Kilde: Elreguleringsutvalget; BMWi; Ofgem; AEE; 13

14 NORGE NORGE DELER IKKE ANDRE LANDS UTFORDRINGER Produksjonsmiks dominert av kull, olje og gass (~2/3 av all produksjon 2002) Kraft- og fjernvarme står for ca 30% av utslippene Produksjonsmiks dominert av kull, atomkraft og gass Kraftproduksjon står for ca 1/3 av utslippene Produksjonsmiks dominert av vannkraft Kraftproduksjon står for ca 3% av utslippene Stort behov for å konvertere til lavutslipp i elsektoren Mindre behov for å konvertere til lavutslipp i elsektoren Produksjonsmiks dominert av kull- og atomkraftverk Videre nedstengning av atomkraftverk planlagt Energisektoren står for ca 40% av utslippene Produksjonsmiks dominert av kull, atomkraft og gass Kraftproduksjon står for ca 30% av utslippene 1: Kilde cleanenergywire.org; Danish Climate Policy Plan; IEA; UK Dept of Energy and Climate Change; Inventory of U.S. Greenhouse Gas Emissions; SSB 14

15 NORGE OG VIL DERMED HELLER IKKE TRENGE ALLE DE SAMME LØSNINGENE Styrken i D-nettet? Kostnadseffektivitet Forsyningssikkerhet Mindre bekymring for total kapasitet Usikker nedstrømsutvikling hvor mye distribuerte ressurser vil bli tilgjengelig? Uansett stort investeringsbehov i nettet Behov i transportsektoren, ikke kraftsektoren Regulering «Mer av det vi har» - effektive markeder som sikrer kostnadseffektiv utnyttelse av sentrale og distribuerte ressurser Klima og miljø Blir trolig den største utfordringen Subsidier betalt av brukerne 15

16 AGENDA Introduksjon og problemstilling Funn fra forprosjektet Tilnærming til hovedprosjekt 16

17