Grønn forvandling. side 28. Ny livsstil grønn lykke. Bøkenes magi Bokbåtene i laos. Heikki Holmås inn i afrika

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grønn forvandling. side 28. Ny livsstil grønn lykke. Bøkenes magi Bokbåtene i laos. Heikki Holmås inn i afrika"

Transkript

1 Folkevett Magasin for Miljø, rettferdig fordeling og livskvalitet UTGIS AV FRAMTIDEN I VÅRE HENDER (FIVH) 34. ÅRGANG NR KR 35,- Grønn forvandling side 28 Heikki Holmås inn i afrika side 8 Bøkenes magi Bokbåtene i laos side 12 Ny livsstil grønn lykke side 20

2 NorDan NTech gir bedre klima både inne og ute

3 Innhold 3:12 Leder Arne Storrønningen Ansvarlig Redaktør Bøkenes triumf Tema: Bøkenes magi s Heikki Holmås: Inn i Afrika 20 veier til grønn lykke 24 Tar av med solenergi 28 fra kull til nasjonalpark 34 En fengslende sommer Faste spalter 04 Kommentar 06 Verden rundt 32 Westergaards grønne kjøkken 36 Nytt fra Framtiden i våre hender 38 Ytring innenfra Mens mange i den mest økonomisk utviklede delen av verden er på vei bort fra den trykte papirboka, har fattige i landsbyene langs Mekong-elva i det nordlige Laos knapt nok fått mulighet til å stiftet bekjentskap med den enda. I denne utgaven av Folkevett kan du følge vår danske frilanspartner, Henrik Byrn, på hans reportasjereise til avsidesliggende og veiløse landsbyer langs Sørøst-Asias største elveløp i selskap med en av bibliotekbåtene som trafikkerer den mektige floden. Her er enda bøker, papir, blyant og kulepenner et spektakulært innslag i hverdagen. Besøket av bokbåten er en av årets store begivenheter i landsbyene hvor den legger til. Det er den lokale frivillige organisasjonen Community Learning International (CLI) som står bak det enkle, men vellykkede prosjekt med bokbåtene. I samarbeid med biblioteket i verdensarvbyen Luang Prabang legger en besetning på fire ut på tokt til små, bortgjemte landsbysamfunn langs storelva. Med seg har de en dyrebar last med omkring tusen bøker, samt skrive og tegneutstyr. Besetningen låner ikke bare ut bøker, like viktig er det å lære bort lesekunsten til de yngste og stimulere de voksne til å legge til rette for at barna kan lære seg å lese og skrive. Det er bred enighet blant utviklingseksperter at analfabetisme er et av de største hindringene for effektiv fattigdomsbekjempelse og demokratisering. Selv om antallet voksne som ikke kan lese og skrive har gått ned for den samlede verdensbefolkningen, finnes det fortsatt store områder hvor et flertall av innbyggerne over 15 år er definert som absolutte analfabeter. I Laos er det 30 prosent av de voksne som fortsatt ikke kan lese og skrive, nesten dobbelt så høyt som det globale gjennomsnittet på 17 prosent, eller i overkant av 800 millioner individer. Når bøker og leselyst slippes løs blant unge fattige skaper det mirakler. Kina er et av landene i verden som har lykkes best i å utrydde analfabetismen. Da folkerepublikken ble opprettet på slutten av 1940-tallet var 86 prosent av kineserne analfabeter, mot i dag 3.6 prosent. Det er i første rekke og ikke overraskende blant verdens mest fattige, det som ofte betegnes som «bunnmilliarden», at fraværet av lese- og skriveferdigheter er størst. Det er også her vi finner den største opphopningen av underernæring, sult, høy spedbarnsdødelighet, mangel på rent vann og elektrisitet. Å bekjempe og utrydde analfabetismen er en av nøklene til å løfte denne befolkningsgruppen ut av en tilsynelatende håpløs livssituasjon. Som vi ser i Folkevetts reportasje fra Laos handler det om enkle virkemidler. Når bøker og leselyst slippes løs blant unge fattige skaper det mirakler. I enkle elvebåter på Mekong gjør bøkene sin triumfferd ut til fattige landsbyer. For tusenvis av barn og unge som fanges av bøkenes og lesningens verden åpner det seg muligheter som generasjonene bak dem bare kunne drømme om. FOLKEVETT nr

4 Kommentar Av Liv Thoring Seniorrådgiver i Framtiden i våre hender Sol i medvind Foto: Istockphoto Solenergi går kraftig fram. Det samme gjelder for vindkraft og flere andre former for ny fornybar energi. Står vi ved inngangen til den store energi-revolusjonen? Solkraft HAr HAtt en rekordstor vekst det siste året. Dette føyer seg inn i et større bilde hvor veksten i flere former for ny fornybar energi til sammen utgjør det som kan være den første fasen i en omfattende grønn energi-revolusjon. Solkraft stod for mer enn halvparten av alle investeringer innen ren energi i G20-landene i fjor, og økte globalt med hele 44 prosent. Etterspørselen etter solceller er også sterkt økende i Norge. Den kraftige veksten i solenergi kommer fram i rapporten Who s winning the Clean Energy Race? som viser tall fra Pew Charitable Trust og Bloomberg New Energy Finance. De største investeringene fant sted i USA, som overtok ledertrøya fra Kina - som endte på annen plass. Kina har ledet siden Så fulgte Tyskland, Italia, Storbritannia, India, Brasil, Japan og Indonesia. Investeringene i fornybar energi økte totalt med 6,5 prosent og endte på 263 milliarder dollar. Siden 2004 har markedet vokst med 600 prosent. EU leder fortsatt sammenliknet med Amerika og Asia. Prisen på solceller er halvert de siste 12 månedene, og er nå over 70 prosent lavere enn for tre år siden. 4 FOLKEVETT nr

5 Solkraft er blitt konkurransedyktig med kull, olje og gass i mange deler av verden. Solceller har eksplodert i Danmark Danmark hadde i fjor en solcellevekst på hele 700 prosent. I Danmark har man innført systemet med smarte strømmålere. Her kan boligeiere sende overskuddsstrømmen ut på nettet, og de betaler bare for netto kjøpt strøm. I praksis bruker derfor danskene kraftnettet som et lager. Snart kan du selge solkraft Innen utgangen av 2016 skal alle abonnenter i Norge ha fått installert smarte strømmålere eller AMS (avanserte måle- og styringssystem). Da blir det enklere å styre strømforbruket, pluss at man kan levere overskuddsstrøm tilbake til nettet. Større enn atomkraft Fortsetter den globale veksten, vil elektrisitet produsert med solenergi være på nivå med atomkraft i Rådgivningselskapet McKinsey & Co, mener opp mot 550 gigawatt (GW) ny solenergi globalt er mulig å oppnå innen Det vil si en økning på 800 prosent fra dagens 67 GW solkraft. Til sammenlikning er effekten fra verdens 435 atomkraftverk i dag på 370 GW ifølge den europeiske atomenergiforeningen ENS. En slik formidabel vekst er mulig, fordi prisen på produksjon og salg av solkraft har falt mer enn 70 prosent de tre siste årene. Prisen på elektrisk solkraft ligger nå på rundt en krone per kilowattime inkludert nettkostnader. Det betyr at solkraft er blitt konkurransedyktig med kull, olje og gass i mange deler av verden. Norsk solkraft Det er en myte at solkraft bare kan spille en ubetydelig rolle i et nordlig beliggende land som Norge. Det er langt mer sol i Norge enn folk tror. Norge har flere steder like mye solinnstråling som i Tyskland, Europas største og et av verdens største markeder for solenergi. Det samme gjelder i Sverige. Norut Narvik har bygget en solcellepark i samarbeid med kraftselskapet PiteEnergi AB i Piteå i Nord- Sverige. Målet er å bygge solcellekraftverk på flere megawatt i nord. Kraftig vekst Kostnaden per m2 for solceller som fasade er nå langt lavere enn bygningsfasader av for eksempel marmor. I tillegg har solcellene en garantert strømproduksjon i 20 år, som også må trekkes fra i kvadratmeterprisen, ifølge solenergiansvarlig i Multiconsult, Bjørn Thorud. Den nye klimameldingen vil ha tilnærmet nullenerginivå i 2020, noe som ytterligere vil sette fortgang i utbyggingen av solenergi her i landet. Thorud sier han ikke hadde ventet å se så stor etterspørsel etter solceller som vi har i Norge i dag, selv om markedet foreløpig er veldig lite. Han ønsker ikke å spekulere i hvor stort det norske solkraftpotensialet kan være, men understreker at etterspørselen var tilnærmet null for noen år siden. Thorud mener den økte etterspørselen etter solceller og solfangere særlig skyldes satsingen på pluss-hus, og ønsket om en høy karakter inne BREEAM-NOR sertifisering, pluss at kostnaden er kraftig redusert. Thorud tror vi vil se framveksten av et godt marked også i Norge. Aktivhus Den største anvendelsen av solkraft i Norge vil være knyttet til drift av plusshus eller aktivhus. Her blir solceller en viktig strømkilde. Plusshus er energipositive bygninger som ved hjelp av solenergi og annen fornybar energi gir eieren mulighet til å selge overskuddstrøm tilbake til nettet eller/og bruke den til for eksempel lading av elbil. Plusshuset bygger i utgangspunktet på passivhuskonseptet, dvs. bygg med superisolering som hindrer varmelekkasje og som minimaliserer behov for oppvarming. I tillegg vil aktivhuset kunne produsere el gjennom eget solcelleanlegg, små vindturbiner og varmevekslere. Transport og bolig i en løsning Et pilothus i Berlin utstyrt med solceller produserer i følge Teknisk Ukeblad, kwh/år, altså nok strøm til kilometers årlig kjøring med elbil, og 415 kwh/år i overskuddsenergi. I praksis får du bolig og ladestasjon i ett. Forskjellen er at huset produserer strømmen for deg kostnadsfritt og miljøvennlig, i motsetning til en kraftleverandør som sender deg en stor strømregning i posten hvert kvartal. Mulig i Norge Aktivhus er som nevnt i stor grad avhengig av solenergi. I følge en ny rapport fra miljøstiftelsen Zero, referert av nettstedet viivilla.no, var det i utgangspunktet ingen selvfølge at det var mulig å bygge aktivhus så langt nord som Norge. Forutsetningen er at man baserer seg på flere forskjellige energikilder enn det som er vanlig lenger sør i Europa. Rapporten viser også at slike hus er mulig i alle størrelser, fra vanlige eneboliger til store skoler og hoteller. Ved kombinasjon av svært energieffektive bygg, solfangere og varmepumper til oppvarming, samt små vindturbiner og solcellepaneler til elektrisitetsgenerering vil det være fullt mulig å bygge plusshus de fleste steder langs kysten opp til et godt stykke inn i Nord-Norge, viser Zeros rapport. Solenergi til verdens fattige En viktig dimensjon ved solkraft er anvendelsesmulighetene i fattige land og områder uten tilknytning til det ordinære elnettet. En femtedel av verdens befolkning (1,4 milliarder) mangler tilgang til elektrisitet, og strøm er veien ut av fattigdom. I år er det FNs «Year of sustainable energy for all». Målet er å skaffe bærekraftig energi til alle innen Men til tross for en rekke elektrifiseringsprogrammer spår Det internasjonale energibyrået (IEA) at andelen mennesker med tilgang til strøm vil synke. Grunnen er langsom utbygging av el-nett kombinert med befolkningsvekst. IEA mener derfor at det meste av elektrisitetsutbygging fram mot 2030 bør være i form av små nettløse enheter og mini el-nett på landsbygda ikke store kraftverk i sentrale strøk. Et solenergibasert el-nett er godt egnet og kan bygges og levere strøm til en hel landsby i løpet av få uker. Framtiden i våre hender har i en årrekke arbeidet for at mer av norsk energibistand skal gå til solenergi og annen småkraft. Norskstøttet vannkraftstrøm har dessverre ikke nådd ut til de fattige på landsbygda, men har gitt elektrisitet til de rike og middelklassen i mellominntektsland med rike energiressurser. FOLKEVETT nr

6 Verden rundt Tema Høyhastighetstog i Norge Alle elvers mor skal renses Israel skal sende ingeniører, forskere og representanter fra teknologiselskaper som arbeider med vann for å hjelpe India med å rengjøre den akutt forurensede elven Ganges. Israel skal også lære opp indiske eksperter om kloakk, vannrensing, avsalting og forvalting av vannressurser. Hellige Ganges er kilden til alvorlige infeksjoner og sykdommer, og er eneste vannkilde til millioner av indere. India skal gjøre Ganges ren igjen med hjelp fra Israel. (Foto: Laurie MacGregor) foto: reuters (Foto: Wilderness committee) Kanadiske miljøvernere tilbyr dusør for å bekjempe miljøkriminalitet. Tyvhugget kjempetuja på 800 år Den kanadiske miljøvernorganisasjonen Villmarkskomiteen og fagforeningen for offentlige ansatte i Britisk Columbia har utlovet en dusør på 5000 kanadiske dollar for informasjon som leder til at de ansvarlige bak tyvhogsten av en 800 hundre år gammel kjempetuja blir tatt. Britisk Columbia har bare 10 skogvoktere til 1000 verneområder som dekker 14 millioner hektar. foto: lillian jonassen (Foto: Reuters) Ny vår for biodrivstoff Neste generasjon med biodrivstoff skal lages av cellulosebaserte råstoffer og avfall som ikke kan brukes til menneskemat, ifølge Reuters. Amerikanske myndigheter har mål om å blande mer biodrivstoff i diesel og bensin i tillegg til de 10 prosentene med maisbasert ethanol som tilsettes i dag. Flere anlegg vil starte produksjonen av det nye biodrivstoffet i nær framtid for å dekke det økt behovet. Siste generasjon med biodrivstoff vil bli produsert av avfall og råstoffer som ikke kan brukes til mat for mennesker. (Foto: Keith Ellenbogen/iLCP) Sjøgress er planetens truede karbonlager. Sjøgress bedre karbonlager enn skog Sjøgress lagrer opptil to ganger mer karbon enn verdens tropiske og tempererte skoger på samme areal, ifølge en studie gjengitt i Nature Geoscience. Sjøgress står for 10 prosent av karbonopptaket i havene og kan lagre opptil tonn per kvadratkilometer. Den dårlige nyheten er at de store sjøgess-engene er et av verdens mest truede økosystemer, og 29 prosent er tapt på grunn av mudring og forurensning. (Foto: Allegra Boverman / MIT) Solceller best i trekkspilltårn Forskere ved Institutt for teknologi i Massachusetts (MIT) har kommet fram til at vertikale solcellepaneler satt sammen i tårn formet som et utfoldet trekkspill er opptil 20 ganger mer effektivt enn tradisjonelle flate solcellepaneler. Økningen i effektivitet gjør at soltrekkspilltårnet også vil gi strøm under mindre optimale forhold enn de flate løsningene. Solcelletårn formet som utfoldete trekkspill er mer effektive enn flate solcellepaneler. 6 FOLKEVETT nr

7 Tema Høyhastighetstog i Norge Spanskekonge på elefantjakt Kong Juan Carlos elefantjakt i Botswana har ført til titusener av protester fra rasende miljøvenner i Spania. At spanskekongen i tillegg er ærespresident i WWF bidro ikke til å stilne stormen mot monarken, som pent måtte krype til korset og beklage den rådyre jakten i en tid der en stor andel av undersåttene hans er rammet av økonomisk innstramming og krise. WWF i Spania har trukket tilbake kongens ærestittel. (Foto: wikimedia) Flyr til Afrika på sol (Foto: Solar Impulse / Jean Revillard) Med et vingespenn på 63 meter dekket av solceller tok testflyet «Solar impulse» den 2500 kilometer lange turen fra Sveits til Rabat i Marokko nylig. I 2010 klarte sveitserne å holde det soldrevne flyet oppe i hele 26 timer uten opphold. I 2014 ønsker de å fly jorden rundt med en forbedret soldrevet flytype. Les mer og se bildeserie side 24. Det soldrevne testflyet «Solar impulse» har foreløpig bare plass til piloten og kan ikke fly gjennom skyer. (Foto: Arne Storrønningen) foto: reuters Oljesandproduksjon vil føre til et dramatisk tap av potensial for karbonlagring, ifølge Kanadiske forskere. Industrien grønnvasker oljesand Oljeselskapene har ikke tatt med landskapsendringer i regnestykket når de har beregnet utslipp av karbondioksid fra oljesandproduksjon, og dermed underslått ekstra utslipp på hele 47 millioner tonn CO 2, ifølge en studie utført av kanadiske forskere og gjengitt i forskning.no. Våtområder med mose, myrer og tett undervekst lagrer mer CO 2 enn det boreale skoglandskapet som oljesandproduksjonen vil etterlate seg. (Foto: Istockphoto) Giftstoff fra hudkrem i fisk Norsk institutt for vannforskning har funnet betydelige mengder av stoffet siloksan D5 som brukes i håndkrem, sjampo og kosmetikk i fisk fra Mjøsa. Det er første gang det blir påvist at stoffer fra stoffgruppen siloksaner samler seg næringskjeden. Siloksaner trenger land tid for å brytes ned i naturen, kan være kreftfremkallende og kan påvirke forplantningsevnen hos mennesker. foto: lillian jonassen Siloksan D5 (Cyclopentasiloxane/Cyclomethicone) finnes i blant annet solkrem og samler seg i næringskjeden i naturen. (Foto: Knut-Erik Helle) Tradisjonelle solceller kan bli mer effektive ved å kombinere silisium med et organisk stoff. Mer effektive solceller Forskere ved universitetet i Cambridge har klart å øke effektiviteten til solceller med hele 25 prosent. Ved å kombinere silisium og et organisk stoff har forskerne laget en hybrid solcelle som kan utnytte et bredere spekter av lyset enn det tradisjonelle silisiumbaserte solceller klarer. De hybride solcellene har en effektivitet på opp til 44 prosent og er i tillegg billigere å produsere. (Foto: istockphoto ) Goldman vil investere grønt Investeringsbanken Goldman Sachs ønsker å kanalisere investeringer på 40 milliarder dollar i fornybare energiprosjekter de kommende ti årene, melder Reuters. Ifølge banken er fornybar energi et investeringsområde med stor sjanse for overskudd. Ved utgangen av 2011 har Goldman sikret finansiering på totalt 24 milliarder dollar til miljøvennlige prosjekter og investert 4 milliarder dollar i grønn energi. Investeringsbanken Goldman Sachs ønsker å sette mer klientpenger inn i fornybare energiprosjekter. FOLKEVETT nr

8 Fattige land har rett til vekst, det er vi i de rike landene som må dempe vårt forbruk. Jeg vil jobbe for en grønnere og mer rettferdig verden. 8 folkevett nr

9 Profilen Heikki Holmås Heikkis nye verden Han er den eneste politikeren som har besøkt alle Norges 430 kommuner. Men nå er Utsira, Smøla og Træna byttet ut med Dar es Salaam, Rio de Janeiro og New York. Av Håkon Fossmark (tekst og foto) Med svart hjelm på hodet, hvit skjorte, stram dongeribukse og Adidas klassiske håndballsko på beina snirkler Heikki Holmås (39) seg gjennom de trange gatene i Mwananyamalanabolaget i Dar es Salaam. Det er bare halvannen måned siden Heikki Holmås ble utnevnt til norsk utviklingsminister, og nå er han i Tanzania på sin aller første feltreise. På en lånt 21 girs terrengsykkel tråkker han bortover humpete og gjørmete veier mens han manøvrer unna nysgjerrige barn som lurer på hva i alle dager denne hvite mannen gjør i nabolaget. Hei, hei, sier Holmås og vinker til barna. Nederlag på nederlag Åtte måneder tidligere. Det er lokalvalg i Norge, og meningsmålingene varsler om et katastrofalt dårlig valg for SV. I et desperat forsøk på å vinne tilbake stemmer, bestemmer partiledelsen i SV seg for å legge ut på en omfattende norgesturné. Nå skal det sankes stemmer! Med VG på slep, som lager skandaleoppslag hvor de karakteriserer SV-bussen som en miljøversting, ruller de fra den ene kommunen til den andre. Heikki Holmås er ivrigst av dem alle. 3. september en uke før valget legger ei ferje til kai på Utsira i Rogaland. Heikki Holmås stiger av ferja og setter sine bein på kaien i Norges minste kommune. Med det har Holmås nådd målet om å besøke alle landets 430 kommuner før valget. Men reisemaratonet hjalp lite. SV fikk 4,1 prosent av stemmene og gjorde sitt dårligste lokalvalg siden Heikki Holmås ble født. Etter nedturen i lokalvalget, gikk Holmås på et nytt nederlag da han tapte kampen om å bli SVs nye leder. Audun Lysbakken ble foretrukket foran Holmås. Det gikk likevel ikke lang tid før oppturen kom. Som nyutnevnt SV-leder ville Audun Lysbakken markere seg. Han ville ha forandring. Ut med Erik Solheim, inn med Heikki Holmås. Ut med rutine, inn med pågangsmot. Slik fikk Norge ny utviklingsminister. Det var en ære å bli spurt om å være minister, men helt ærlig så tenker jeg ikke så mye over det i hverdagen. Forskjellen fra å være stortingsrepresentant til å være minister er ikke så stor. Målet er det samme: Å gjøre politikk om til virkelighet, sier Holmås. Reiser mye Akkurat som da han drev valgkamp for SV, har Heikki Holmås som utviklingsminister lagt opp til et travelt reiseprogram. Forskjellen er bare at Alta, Aurland og Arendal er byttet ut med Asia, Afrika og Amerika. Etter først å ha vært på dannelsesreise til New York og blitt introdusert for viktige personer i FN-systemet, har han prioritert besøk i Brasil, Tanzania, Etiopia, Liberia, Botswana og den sultrammede Sahel-regionen i Afrika. Jeg vil reise mye i begynnelsen. Jeg ønsker å besøke flest mulig av våre samarbeidsland for å skaffe meg breiest mulig forståelse av verden og forskjellene som finnes, sier Holmås. Det trengs, vil nok flere av Holmås kritikere hevde. For i Erik Solheim mistet Norge en svært erfaren utviklingsminister med et enormt kontaktverk verden over. Solheim hadde en rekke internasjonale resultater å vise til, som for eksempel regn- Navn: Heikki Holmås Om: Sentral SV-politiker. Sittet på Stortinget for SV fra Kjempet og tapte kampen mot Audun Lysbakken om ledervervet i SV. Har tidligere jobbet som søppeltømmer, journalist og bartender. Født: 26. juni Sivil status: Forlovet med Sunniva Pettersen Eidsvoll. Aktuell: Har overtatt jobben til Erik Solheim som norsk utviklingsminister. k FOLKEVETT nr

10 Profilen Heikki Holmås skogsatsingen. Erstatteren har, til sammenlikning, knapt noen internasjonal erfaring. Erik har gjort en kjempejobb som norsk utviklingsminister. Jeg kjenner ingen som har like mange kontakter i utlandet som han. Men jeg liker folk og skal klare å bli kjent med folk og skape gode kontakter jeg også, svarer Holmås. Men den den snakkeglade bergenseren har kort tid på seg. Om et drøyt år er det stortingsvalg i Norge, og de fleste meningsmålingene tyder på at Holmås må gi nøkkelen til regjeringskontoret videre til en representant fra en borgerlig regjering. Det kan jeg ikke bekymre meg for nå. Jeg må gjøre en så god jobb som mulig som minister, så skal vi gjøre alt vi kan for at det fortsatt er en rødgrønn regjering etter valget, sier Holmås. Preget av sykkeltur Vi er tilbake på i gjørmete gatene i Dar es Salaam, slik det ofte er under regntiden i Tanzania. Det er den norske ambassaden som har tatt med Holmås på tur. De ønsker å vise utviklingsministeren hvordan hverdagen til folk flest i Tanzanias hovedstad er. Holmås hilser høflig og småprater med menneskene han møter. Ingen vet at det er en norsk minister full av inntrykk fra en Holmås hilser høflig og småprater med menneskene han møter. Ingen vet at det er en norsk minister. verdensdel han aldri har besøkt før som sykler gjennom gatene. Her bor mennesker i hus hvor drikkevann og kloakk renner like ved siden av hverandre. Det er klart slikt gjør inntrykk. Men det minner meg også på hvorfor jeg har denne jobben. Som norsk utviklingsminister ønsker jeg å bidra til å bekjempe fattigdom og løfte flere opp til en høyere levestandard, sier Holmås. Tanzania er det landet som siden 1960 har mottatt mest bistand fra Norge. Over 15 milliarder har blitt utbetalt. Ingen vet hvor mye av dette som har forsvunnet i korrupsjon, men det er mye. Alt for mye, ifølge korrupsjonseksperter. Det frustrerer Heikki Holmås. Hvordan kan vi sørge for at makten og ressursene i land som Tanzania havner i hendene på de mange og ikke de få, spør Holmås, før han på innpust svarer på spørsmålet selv. Det viktige er at befolkningen stiller sine egne politikere til ansvar og at de presser på for mer demokrati, mer åpenhet og mindre korrupsjon. Bedre fordeling er nødvendig for at Tanzanias økonomiske vekst skal føre til fattigdomsreduksjon og utvikling for folk flest. Derfor er det viktig at Norge støtter sosiale bevegelser og fagbevegelser som kan sette makt bak disse kravene. Det er tanzanianerne selv som sitter med nøkkelen, ikke vi. Tanzanias økonomiske vekst var på mellom seks og sju prosent i 2011, og ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) vil Tanzania være den femte raskest voksende økonomien i verden i 2011 til Likevel; folk flest merker lite til dette. Vi må jobbe for en rettferdig fordeling og sikre at flere fattige får nyte godt av denne veksten. Fattige land har rett til vekst, det er vi i de rike landene som må dempe vårt forbruk. Jeg vil jobbe for en grønnere og mer rettferdig verden, sier Holmås. Ringer hjem Sykkelturen fortsetter. Holmås er innom et lokalt marked hvor i utgangspunktet nydelige råvarer ofte råtner på grunn av dårlig infrastruktur. Holmås blir også invitert inn på hjemmebrygget kaffe og en lokal kino. Sykkelen venter utenfor, mens hjelmen forblir på hodet. Selv på kinoen. Jeg sykler mye hjemme i Norge også. I Oslo liker jeg å sykle rundt i områder hvor jeg ikke bor og studere bakgårder. Kontrastene til bakgårdene jeg besøker her er naturligvis stor, sier Holmås. Etter endt sykkeltur, nye møter og middag hjemme hos ambassadør Ingunn Klepsvik har klokken blitt midnatt. Heikki Holmås sin første dag i Afrika nærmer seg slutten. Han sjekker inn på luksushotellet Kilimanjaro i Dar es Salaam sentrum, går opp på rommet og ringer hjem til kjæresten Sunniva Pettersen Eidsvoll som han nylig fridde til. Jeg fikk fortalt om den fine og viktige sykkelturen. Men vi snakket og diskuterte mest om hvor ødeleggende korrupsjon er, hvor viktig det er at opposisjonen i land som Tanzania får demonstrere og arbeide fritt. Så diskuterte vi også skatt. Så etter en lang dag på jobb med mange nye inntrykk diskuterer du altså politikk med din kjæreste? Ja. Hun er SV-politiker hun også. Da blir det fort slik. 10 FOLKEVETT nr

11 Grønt Punkt er for bedrifter som tar samfunnsansvar Som medlem i Grønt Punkt Norge tar du ansvar for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for miljøet. Alle medlemmer har rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt. Merket er en kvittering på at det er betalt vederlag for innsamling og gjenvinning av den brukte emballasjen. Ring eller se for informasjon om medlemskap.

12 bøkenes magi

13 TAKKNEMMELIG: «Kop chai lai lai», laotisk for tusen takk, roper barna mens de vifter med bøker og hefter. Bibliotekbåten er på vei opp Mekong og inn små sideløp til avsidesliggende og veiløse landsbyer. Her er bøker og leseferdigheter fortsatt en nesten uoppnåelig luksus. Men kanskje ikke nå lenger. Bokbåten bestyrt av bibliotekar Madame Sengchanh er underveis og håper å kunne bryte et århundre langt mørke av analfabetisme og uvitenhet. k FOLKEVETT nr

14 tema Bøker for utvikling I Laos Henrik Byrn (tekst og foto) Bokbåten kommer og barnas øyne stråler To bokbåter for barn i Laos seiler til avsidesliggende landsbyer langs Mekong-elva. Folkevett har fulgt med en av båtene inn i områder hvor bøker er kostbart og sjeldent, og hvor å kunne lese og skrive har vært uoppnåelige ferdigheter gjennom generasjoner. Det er tidlig morgen ved bredden av Mekong-elva i det nordlige Laos. Lett tåke ligger som et slør over et rolig vannspeil. Morgensola reiser seg over tett bevokste åskammer og bryter igjennom disen og gjør natt til dag. Vi er på vei for å gjøre mørke til lys for barn i en liten og isolert landsby ved bredden av Mekong. Mange av barna kan verken lese eller skrive. Vi er om bord i bibliotekbåten som har hjemmehavnen sin i Luang Prabang. Den er tjue meter lang og litt over en meter bred. Om bord finnes i overkant av tusen bøker og en besetning på fire. I halvannen time og i god fart krysser vi nedstrøms langs den kjente storelva som er Sør- Asias lengste og som snirkler seg gjennom seks land. Rundt to tusen kilometer av den flyter igjennom Laos, et av de fattigste landene i Asia. Besetningen har det travelt med å pakke bøker og hefter ut av kasser og sette dem opp i metallstativer langs sidene, samtidig som kapteinen manøvrerer varsomt mellom klipper av kalkstein som ligger som elefantrygger ute i elvestrømmen. Det er fortsatt kjølig, men snart varmer sola. Noen steder forsvinner den igjen, mens vi seiler inn i skyggen av høye klipper. Terrenget langs bredden er uframkommelig. Jungelen hersker i de bratte skråningene ned mot elva. På de flate områdene langs bredden går bøfler og beiter, og jorda er bygd i terrasser hvor ris, grønnsaker, krydder og bomull vannes. Folk i vannkanten høster elvetang som vaskes i store håndholdte kar. Vi seiler forbi flokker av svaler og fiskere som bøter garn. Inne i mellom passerer vi klynger av båter som forteller oss at her finnes enda en landsby, skjult av kraftig vegetasjon under eviggrønne trekroner, ofte i dalsøkk mellom ville fjell. Ti tusen barn venter spent For de som lever her er Mekong selve livsnerven. Mange av de små landsbyene i området kan bare nås til fots via stier som er ryddet i den tette regnskogen. Elva betyr alt. I de fleste tilfellene er båt det helt nødvendige transportmidlet kombinert med apostlenes hester. Bøker koster penger og i denne delen av verden er kontanter et sjeldent betalingsmiddel. Når folk i landsbyene handler med hverandre er det kylling mot fisk, bøffelmelk mot grønnsaker eller kokosnøtter for elvetang. Den begrensede mengden med penger som allikevel finnes i denne naturalhusholdningens verden, blir brukt til helt nødvendige varer som man vanskelig kan få byttet til seg. Det kan være fiskegarn, drivstoff til båtene, landbruksredskap og snekkerverktøy eller til et viktig besøk hos legen. Eller til mobiltelefoner, som nå utgjør en viktig del av landsbyenes kontakt med omverdenen, hvis de vel og merke har tilgang til elektrisitet. 85 prosent av de sju millioner innbyggerne i Laos bor fortsatt på landsbygda, og mange lever på et eksistensminimum. Folk er økonomisk fattige, og bøker er ofte en uoverkommelig luksus. I mange landsbyer finnes det ingen bøker, 14 FOLKEVETT nr

15 01. ikke selv på skolen. Hvis det finnes en skole. Bokbåten seiler hele året, unntatt i august og september når monsunregnet får Mekong til å svulme opp og farlige strømmer og drivgods gjør seilingen for risikabel. Biblioteket i Luang Prabang samarbeider med en frivillig organisasjon som har to bokbåter, den andre trafikkerer elva Nam Ou. De to båtene har nesten ti tusen barn som ivrige lånere. Båten vi er om bord i besøker et økende antall landsbyer, for tiden 75. Båten er ute på tokt mange ganger hver måned. Når den har gjort strandhugg kan den bli i landsbyen den besøker i opptil tre dager, mens skolen strenger og barna leser intenst og bytter bøker seg i mellom. Mange av barna kan ennå ikke lese og de leser vi høyt for eller vi underviser dem i lesning, forteller Chanta Soaliyasak, 34 år. Hun er selv født i en landsby, er utdannet lærer og kom først med som frivillig, da bokbåtprosjektet startet i Nå er hun ansatt som bibliotekar og prosjektkoordinator i den frivillige organisasjonen bak bibliotekbåtene. Madame Sengchanh (50) som har ledet bokbåten siden startet er også med om bord. Hun har bakgrunn og utdannelse fra en kunst- og danseskole og lærer barna tradisjonell dans og å male og tegne. Vi bruker også sang og dans til å synge lærdom inn i dem, sier hun. Andre besøk varer en halv dag, før båten seiler videre til neste landsby. På veien hjem, 01. travelt: Madame Sengchanh er opptatt med å fylle bokstativene før det flytende biblioteket ankommer fiskelandsbyen Kokmanh. De to bokbåtene frakter bøker til 120 isolerte landsbyer. etter en måneds seilas, legger av og til båten turen innom mange av landsbyene nok en gang, blant annet for å hente eller skifte ut bøker. Elskede bøker En av landsbyene er Kokmanh, og det er den vi er på vei til. Litt før vi legger til land har skolens leder blitt oppringt og varslet om vår snarlige ankomst. Når vi har kommet i posisjon rett utenfor landsbyen slås motoren av. Bokbåten driver langsomt opp på en sandbanke og fortøyes. Den er klar for utlån. Og her kommer barna. Vi kan høre de høye og latterfulle stemmene deres i det de kommer ut av den tette jungelen og går i gåsegang ned en smal sti til sandbanken hvor vi har lagt til. Forventningene er store og det k FOLKEVETT nr

16 tema Bøker for utvikling 02. er smil overalt. De stilles opp i rekker utenfor båten og oppdeles i grupper. Barna i det første gruppene går om bord, mens de andre bruker tiden til å leke og spille med baller som båten har tatt med for midlertidig utlån. Eller de danser og synger, blant annet en sang om bokbåten. Besøk av den er en stor begivenhet. Derfor har vi tatt fri i dag, sier Hr. Bounchan. Han er skoles leder og forteller at det er 85 elever på skolen og 26 i barnahagen. Det er tredje gangen landsbyen får besøk av bokbåten. I fjor kom den en gang, og dette er det første besøket i år. Enhver kan bli en bokelsker bare ved å se på ansiktene til barna. Det som smitter mest er gleden og entusiasmen deres over bøkene. Når de har kommet i land igjen med et par bøker i 02. BOKLÅN: Barna forlater båten raskt når de har fått låne bøkene de ønsker, for å finne et sted å lese og se. 03. glade I Bøker: Barna elsker bøker og konsentrasjonen er upåklagelig. Mange av barna kan ennå ikke lese og de leser vi høyt for eller vi underviser dem i lesning. hendene går det knapt et minutt før de har funnet seg en god sitteplass hvor de kan studere de ofte rikt illustrerte bøkene nøyere. Rundt omkring følger ivrige pekefingre teksten, mens barnas ansiktsuttrykk hele tiden skifter avhengig av hva de leser. Smilene brer seg over de uskyldige ansiktene og latteren lyder krystallklart fra mange grupper hvor barna sitter og leser sammen. Bøkene appellerer til nysgjerrigheten deres, og når de ikke er tause og fordypet i bøkene, snakker de begeistret sammen om hva de har oppdaget. Noen har det så morsomt at de skoggler, mens de krøller tærne i glede. Selv en landsbyhund har en spesiell dag og går med logrende hale fra gruppe til gruppe. Gleden over å lese føles massiv og smitter over til foreldrene og fedrene ved fiskebåtene. De fortsetter å arbeide, men blikket 16 FOLKEVETT nr

17 03. går ofte over til barna og bokbåten. Det er vanskelig ikke å bli revet med av sønnene og døtrenes intense innleving i bøkenes verden. Foreldrene vet i stigende grad at lesning er en av de viktigste veiene til en bedre framtid. For barnehagebarna blir det lest høyt og fortalt historier fra den livfulle og engasjerte besetningen på bokbåten. Barna blir vist bilder, tegninger og farger. Bøkene er et nytt leketøy fulle av overraskelser og spenning i introduksjonen til en verden utenfor landsbyen. Når alle barna har besøkt båten får de utlevert en notatblokk og en kulepenn og gleden stiger ytterligere. Men det står jo ikke noe i boken, sier en av elevene mens han blar i de tomme sidene. Nå er det barnas tur til å skrive, tegne og finne på historiene. Turistene støtter Biblioteket ligger på hovedgaten i Luang Prabang, som både er en turistmagnet og en attraksjon som har UNESCO-status som verdensarv. Inngangen er flankert av et stort banner med en håndskreven oppfordring til forbipasserende om å donere en bok. Hver bok koster to dollar, og de innsamlede pengene går direkte til innkjøp av nye bøker. Rundt 4000 til 5000 turister donerer bøker årlig. Noen er rause og kjøper en hel bokpakke med hundre bøker for et par hundre dollar og for samtidig tilbud om en dagstur med en av bokbåtene til en nærliggende landsby for å kunne oppleve barnas begeistring over bokene og båtbesøket. For 300 dollar kan en turist kjøpe en bokpakke for donasjon med hundre bøker, samt kladdebøker, blyanter, kulepenner og en tur med båten. Bokpakkene sirkulerer mellom landsbyene og hver pakke er designet for en barn i en gitt aldersgruppe. De er nå til utlån i 50 landsbyer og roterer blant skolene tre ganger om året. Barn av særskilt fattige foreldre får tilskudd til skoleuniform. Fem dollar er nok til en barneskoleuniform og ti dollar til en uniform til elever på ungdomsskoletrinnet. For 500 dollar kan en giver finansiere en måneds tokt for bokbåten, og giveren kan bli med en dag for å se nærmere på hvordan virksomheten drives. Et mål er å installere solcellepaneler på taket på bokbåten, slik at barna også kan komme på lese- og lånebesøk om kvelden. Barna som forfattere Fakta Lesning for utvikling Dessverre er det bare de største byene i Laos som har bokhandlere og bibliotek. Ute på landsbygda, selv i mindre byer, er private bøker få eller sjeldne. Utdannelse og lesning er ofte ikke høyt verdsatt. Spesielt ventes det at unge jenter hjelper foreldrene og familiene med det daglige arbeidet. Derfor er det av stor betydning at foreldrene og hele landsbysamfunnet får øynene opp for bøkenes verdi. Derfor arrangerer flere skoler i dag lesning for hele familien, hvor de voksne også engasjerer og utdannes. På den måten trekkes de med og inn i barnas univers og ser perspektivene i den lærdommen som bøkene kan gi til barna deres. k FOLKEVETT nr

18 tema Bøker for utvikling 04. BIBLOTEKARENE: Madame Sengchanh og hennes frivillige assistent Sinsay Senvoundee vinker farvel for denne gang. 04. Community Learning International, CLI, som er den frivillige organisasjonen bak bokbåtprosjektet har også mange andre beslektede prosjekter under sin paraply. De to første bøkene med barn som bidragsytere er på vei til å bli utgitt. De skal trykkes lokalt i Luang Prabang både i engelsk og laotisk språkdrakt. Den ene boka, er en bildebok og bygger på et prosjekt hvor yngre tenåringer i noen av landsbyene fikk utlevert engangskameraer for å skildre hva de gjorde til daglig supplert med utvidede bildetekster. Barna tok mye mer interessante bilder enn jeg trodde de ville gjøre, forteller initiativtakeren og lederen av CLI, Robert Anderson. Den andre boka er skrevet av eldre tenåringer og yngre voksne fra elvelandsbyene og handler om deres liv. Det er en overraskende interessant og tungtveiende bok hvor forfatterne gir av seg selv og forteller levende om sitt liv, bakgrunn og oppvekst, sier Robert Anderson. I tillegg bidrar organisasjonen med å bygge filialskoler i landsbyene. Her er det et krav at befolkningen støtter byggingen med 15 prosent av utgiftene i form av sand, tømmer eller frivillig arbeid. Det gjør at folk føler seg som aktive deltakere og bidragsytere. Dessuten driver CLI seks små barnebibliotek i mindre distriktsbyer med 2000 til 3000 bøker på hvert sted, foruten et aktivitetsrom for grunnleggende livsferdigheter. Blant annet lærer barna å spille på tradisjonelle, lokale instrumenter eller kort og godt morsomme leker som barna elsker. De får undervisning i å sy og veve, og tegne og male og lage mat. Det er klasser i femten forskjellige ferdigheter med fra to til fem lærere. Bokprosjektet mottar ingen penger fra regjeringen i Laos eller fra noen statlig myndighet. De økonomiske midlene kommer fra enkeltpersoner eller fra partnerorganisasjoner utenfor landet, blant annet Frankrike, England, Australia og Canada. De to bokbåtene er primært støttet av Hong Kong-rederiet, Tiger Group, og av turister i Luang Prabang. Jeg håper vi kan fortsette arbeide og utvide det, sier Robert Anderson. Hvis man opplever at man skaper en positiv endring, så er det en forpliktelse å utvide prosjektene, skritt for skritt. Vil du vite mer om arbeidet til Community Learning International så besøk nettsiden deres: communitylearninginternational. org Fakta Laos Befolkning: 6.6 millioner (2012) Areal: km2 Sysselsetting: 75% i jordbruk Utvikling: På plass 143 av totalt 173 på Human Development Report sin liste over utviklingsnivåer i ulike land. Analfabetisme: 27 prosent av befolkningen (2005) Gjennomsnittalder: 21 år (For Norge 40 år) Spedbarnsdødelighet: 58 av 1000 fødsler (For Norge: 3,5 av 1000) Religion: Buddhister (67%), andre/ukjent (31,5%), kristne (1,5%) 18 FOLKEVETT nr

19 Er du solidarisk? Samfunnsengasjert? Miljøvennlig? Vil du ha en mer rettferdig verden? Gjør en forskjell! Velkommen som fast giver Bevisst bankvalg Miljø - kultur - fellesskap Velg at dine penger skal lånes ut til prosjekter som skaper virkelige verdier. Vi er den eneste banken i Norge som forteller deg hva pengene dine lånes ut til. Send sms CULTURA til 2007 så forteller vi deg mer. Opprett avtalegiro med valgfritt månedsbeløp her: Tlf.: FOLKEVETT nr

20 ny livsstil inspirasjon til en grønnere hverdag og bærekraftig livsstil 10veier til grønn lykke Handlingene og vanene våre har en markant betydning for vår lykke og opplevelse av livskvalitet ifølge lykkeforskerne. De beste lykkerådene vil dessuten også gjøre planeten vår glad. Av KNUT-ERIK HEllE Studier viser at vår lykke i stor grad avhenger av våre egne valg og handlinger. Genetisk disposisjon og påvirkning fra omgivelsene begrenser lykkejakten mindre enn tidligere antatt. Psykologer verden over gjør forsøk med testgrupper for å finne ut hvordan alt fra kultur og holdninger til hukommelse og vaner påvirker vår følelse av velvære og lykke. Forskningen innenfor den såkalte positive psykologien skiller seg markant fra lykkerapportene utarbeidet av for eksempel organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (oecd), der nasjonal statistikk og økonomi er blant indikatorene som brukes til å kåre de lykkeligste landene på planeten. Det er mulig at Finansminister Sigbjørn Johnsen blir lykkeligere når landets brutto nasjonalprodukt øker, men for de fleste av oss slår det kanskje ikke så direkte inn på lykkefølelsen. tilgang på vannklosett er en annen av indikatorene på lykke som oecd bruker. Statistikerne til oecd har nok ikke prøvd en koselig og velsnekret norsk utedo. De følgende ti lykkerådene under er garantert ikke forsket fram av økonomer og statistikere. 1. Naturopplevelser gir velvære Å være i naturen gjør oss mer gavemilde, hjelpsomme, mer opptatt av lokalsamfunnet, reduserer stress og får oss til å bry oss mer om våre medmennesker, ifølge forskere ved Universitetet i rochester. De utførte omfattende forsøk på 370 deltakere som deltok i undersøkelsen. Å omgi oss med natur i form av for eksempel bilder og planter hjelper også. Urbane miljøer og inntrykk gjør oss derimot mer opptatt av ting, penger og berømmelse. 2. De gode, små øyeblikkene Når vi stopper opp og tar oss tid til å nyte øyeblikket og opplevelsen av det vi lett tar for gitt så vil vi bli lykkeligere, ifølge psykolog Sonja Lyubomirsky. De av oss som gleder oss over hvordan sola skinner gjennom bladene på et tre og tar oss tid til å lukte på blomstene er signifikant lykkeligere og mindre deprimerte enn de som ikke gjør det. 3. Lykkelig med trening En studie ved Universitetet i Duke viser at trening er like effektivt som medisiner i behandling av depresjon. Fysisk aktivitet øker selvtilliten, frigjør de naturlige lykkestoffene dopamin og serotonin, øker følelsen av å ha oppnådd noe og gjør oss mer sosiale. 4. Prioriter penger lavt «Jo mer vi søker tilfredsstillelse i materielle ting, desto mindre tilfredsstillelse finner vi der», ifølge forsker richard ryan. De som prioriterer penger høyt i livet sitt er oftere utsatt for depresjon, angst og lav selvtillit. Pengejegerne gjør det også dårlig på tester som gjelder vitalitet og selvrealisering. trodde du en lottogevinst betyr garantert lykke? Nederlandske forskere har studert lottovinnere over tid og fant ut at de bare er over gjennomsnittlig lykkelige det første året etter at de vant. 5. Lykkelige altruister Vi hjelper oss selv ved å hjelpe andre. Å bli en dedikert og selvsikker altruist er en sikker vei 20 folkevett nr

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Innhold Dagens energisituasjon i Afrika Hvorfor nås ikke målene? Er sol fremtidens løsning? Hva som situasjonen

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Uke: 17 Navn: Gruppe: G

Uke: 17 Navn: Gruppe: G Uke: 17 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Transport Vi øver på å skrive fritekster Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk pluss ungdom» Info: Tirsdag 26.04. skal vi på kino for å se filmen:

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Velkommen til del 2 av Miljøtoget!

Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Velkommen til del 2 av Miljøtoget! Her på Norsk Luftfartsmuseum kan større eller mindre grupper gå sammen med en voksen og jobbe med disse oppgavene. Her vil vi fokusere på luftfartshistorie og miljø.

Detaljer

Tankesmie om forbruk og livsstil

Tankesmie om forbruk og livsstil Tankesmie om forbruk og livsstil Tirsdag 18. november ble det arrangert tankesmie om forbruk og livsstil for 7. trinn ved Lundamo Ungdomsskole i regi av prosjekt Klima, miljø og livsstil. Elevene viste

Detaljer

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund 2013 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid Audun Lysbakken Frihet sammen En ny sosialisme for en ny tid Til minne om Sigurd Rød tråd. Rød klut NORSK POLITIKK ER forsiktighetens spill. Redselen for å provosere er større enn viljen til å handle.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk DinE Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk dekkspor Hvilke dekkspor etterlater du deg? Det er dekk som får verden til å rulle Alt du ser

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer