Oppgradering av eldre Francis-aggregater

Transkript

1 Mars 2006 nr.1 3 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Oppgradering av eldre Francis-aggregater Les også: Lillehammer kan bli kraftsentrum, Grønne sertifikater blir dyrest for svenskene, Bekymret for kraftsituasjonen i Midt-Norge, SEF seminar også i år, Automatisering og instrumentering: Nivåmålinger del 1

2

3

4

5 Look to Britain Norske Kværner og tyske Siemens bygger sammen med det britiske konsulentfirmaet Mott MacDonald Storbritannias største biokraftverk med en ytelse på 44 MW. Her skal man kunne fyre med skogsavfall og piletrær. Biomasse, som bruker plante- og dyrematerialer for å produsere kraft, forventes å bli stilt sammen med vindkraft som vinnere under britiske regler som krever at kraftselskap skal kjøpe ti prosent av deres forsyninger fra grønne kilder innen år 2010, noe som vil skape et marked for fornybare kilder med en verdi på 750 millioner pund innen slutten av tiåret. I en notis fra NTB leser vi Norsk vindkraftverk produserer mindre kraft enn forventet. Dette skyldes i hovedsak uventede store tekniske problemer De tekniske problemene øker med vindkraftverkets alder. Vindkraftverk produsert før år 2000 produserer bare omtrent 80 prosent av forventet årsproduksjon. Også nyere vindkraftverk har hatt store tekniske problemer. I 2005 ble det produsert 504 GWh vindkraft i Norge, dette utgjør omtrent 0,4 prosent av Norges samlede kraftproduksjon. Statnett SF etterlyser en omfattende ny produksjonskapasitet. I Statnetts nettutviklingsplan fra juni 2003 framheves særlig forbruksøkningen i Midt-Norge og utfordringen dette har for utviklingen av det sentrale overføringsnett. Vinteren 2004 gjennomførte Statnett et grundig analysearbeid for å vurdere forsyningssituasjonen i Midt- Norge, som konkluderte med at det er behov for omfattende ny produksjonskapasitet. Kraftunderskuddet i Midt-Norge er beregnet av Statnett til ca 9 TWh i 2010, noe som tilsvarer tre ganger forbruket av elektrisk kraft i Trondheim i løpet av ett år. Hva er så problemet? Kanskje er det at husmannsånden rår? Vi har nok av vann, nok av vind og nok av skogsavfall og avfall fra kornproduksjon. Dette er i utgangspunket nok til å kunne bygge gasskraftverk, biokraftverk, vindkraftverk, oppgradere eksisterende vannkraftverk og bygge ut småkraftverk. Med disse unike råvaremuligheter burde Norge kunne eksportere kraft, istedenfor å måtte importere. Løsningen synes så enkel for oss, men problemfylt for våre folkevalgte. Kunne vi bare få politikere til å tenke fremover, og da mener vi ikke bare til neste stortingsvalg. Vi trenger politikere med samfunnsansvar for hvis ikke blir det snart ekstremt dyrt og så mørkt. Tor Bergersen s.6-7 Vamma kraftverk Oppgradering av eldre Francis-aggregater s Norske Kværner og tyske Siemens bygger - Storbritannias største biokraftverk s Tekniske problemer med vindkraft s.8 Lillehammer kan bli kraftsentrum s.8 Investerer 85 millioner i Ringsaker s.12 Trenger flere folk s Grønne sertifikater blir dyrest for svenskene s.16 Støttar Enoksen i energispørsmål s Miljøolje for transformatorer i Europa - Møre Trafo har løsningen s Bekymret for kraftsituasjonen i Midt-Norge s Nivåmålinger del 1 s.28 Eliaden 2006 s.29 Nye bruksområder for naturgass s Posisjonsbestemmelse på centimeters nøyaktighet s Wire & Tube 2006 s Versalift til Brødrene Jørgensen s.36 SEF seminar også i år s.37 Samarbeider med Metrum Sweden s Nye produkter s.46 Nytt fra bransjen Nr. 1, årgang ISSN Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: Mobiltelefon: Mobilfaks: Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: Spesialmedarbeidere Oddvar Lind Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Volt-Medium Postboks 122 N-1300 Sandvika Telefon: Telefaks: Epost: post@voltmag.no Forside: Markedssjef Pål Heine Torp Sarpborg Energi Service Neste utgave Uke 17, 2006 Annonsematr. til V2-06 Matr. frist 18. April Tema: Eliaden 2006 Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Form SidepåSide Forside: Jan Neste Design Trykk Hestholms Trykkeri AS Copyright Volt Medium. Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: Norsk Solenergiforening url: Abonnement Årsabonnement kr 485,- Norden kr 495,-. Europa 515,-. Andre verdensdeler 550,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, SES Per Ivar Wethe, IFE Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Yngve Aabø, Troll Power AS

6 Vamma kraftverk Oppgradering av eldre Prosjektet omfatter oppgradering av inntil 5 horisontale Francis-aggregater. Det forventes en makslastsøkning på prosent og en virkningsgradsøkning på 6 8 prosent. Kraftverket ligger ved Glomma, 15 km nedenfor Øyeren i Askim og Skiptvet kommuner. Vamma Kraftverk utnytter fallet i en rekke stryk mellom Kykkelsrud og Vamma. A/S Vamma Fossekompagnie ble grunnlagt av Sam Eyde i Formålet var å bygge kraftverk for å forsyne en planlagt kunstgjødselfabrikk på Skjørten i Vamma med strøm. Utbyggingen av Vamma kraftverk startet i Fem år senere skrinla imidlertid Eyde planene om å bygge kunstgjødselfabrikk på Skjørten og solgte det uferdige kraftverket til Hafslund. I 1915 fullførte Hafslund første byggetrinn og satt i drift de to første aggregatene. Vamma har siden den gang stadig blitt oppgradert og utbygd. I perioden ble den gamle delen av kraftverket fullført med i alt 10 Francis-aggregater. I perioden ble kraftverket komplettert med sitt ellevte aggregat, Kaplan. I tiden 1988 til 1995 ble flomløpet ombygd, kontroll- og apparatanlegget rehabilitert og kraftverket fjernstyrt. Vamma har et av de største lavtrykksaggregatene i Europa med en kapasitet på kw. Kraftverket er med en middelårsproduksjon på GWh det største i Hafslund. Noen data: full ytelse på kw, middelårsproduksjon på Gwh. fallhøyde 28,5 m. og en slukeevne på 950 m3/sek. Prosjektomfang Det begynte med et turbinhavari på aggregat nr 1. forteller, prosjektleder Tron Bigum i Hafslund Produksjon til Volt. Hafslund Produksjon koordinerer hele prosjektet gjennom egen prosjektorganisasjon og hele prosjektet omfatter oppgradering av inntil 5 horisontale Francisaggregater Ytelse per aggregat, S=12 MVA, hvorav 2 aggregater foreløpig er kontraktfestet. Prosjektet er en oppgraderingsoppgave hvor følgende anleggsdeler skiftes ut i nåværende fasong og form. *Turbin *Generator *Tilpasning av lokalkontroll Det forventes en makslastsøkning på prosent og en virkningsgradsøkning på 6 8 prosent (Aggregatsavhengig). Første aggregat vil være klar for prøvedrift og andre aggregat Leverandører Hafslund Produksjon har inngått avtale med følgende leverandører: Turbin - Andino Hydro Power Engeneering (Frankrike) generator -Sarpsborg Energi Service AS (Norge) og lokalkontroll, - Voith Siemens Hydro Power AS (Norge). Det er store dimensjoner på statorhuset, her ser vi Pål Heine Torp fra Sarpsborg Energi Service i midten med nytt statorblikk. Volt Turbin Turbinen er en dobbel horisontal Francis av gammel type. Den franske turbinleverandøren Andino Hydro Power leverer komplett innmat, mens skallet skal stå. Det oppnås en bedre utnyttelse enn det opprinnelige og en høyere ytelse, forteller Per Arne Saxvik i Saxvik Hydro Power til Volt.

7 Francis-aggregater Lokal kontroll Utskifting av kontrollanlegget ble gjort for 10 år siden. Nå blir det gjort tilpasninger av det eksisterende kontrollanlegget mot de nye komponentene som kommer, sier prosjektleder Torbjørn Kværnflaten. I tillegg blir den elektriske turbinregulatoren skiftet ut. Generator Markedssjef Pål Heine Torp hos Sarpsborg Energi Service har sammen med montører, mekanikere og generatorviklere mer enn nok å henge fingrene i dette året og lang tid fremover. Statoren og rotor er demontert, og statoren er av en slik størrelse at man måtte ut i byen for å finne stor nok verkstedhall for kolossen. Rotoren på generatoren skal skiftes fra 20 poler til 28 poler. Ellers skal det skiftes viklinger og monteres nytt statorblikk. Det er ikke lenge siden bransjen slet med å sysselsette de ansatte og flere måtte ty til permitteringer av ansatte. Nå om dagen er det stigende etterspørsel av vedlikehold og oppgraderinger av aggregater og generatorer. Vi har problemer med å få nok montører, mekanikere og generatorviklere, sier Torp. Enda mye igjen Norge er et av de få land i Europa som er begunstiget med vannfall og her er det mange, mange TWh igjen å hente. Vi kan begynne med modernisering av eksisterende vannkraftanlegg. I et kraftverk bygget i årene og frem til 1970 er det ennå igjen en prosent effektøkning å hente bare fra generatoren. Samtidig kan man ruste opp magasiner, rørgater, turbiner og styringsanlegg, avslutter en glødende Torp. e

8 Lillehammer kan bli kraftsentrum Innlandets kraftprodusenter forener kreftene og vil gjøre Lillehammer til kraftsentrum i nasjonal målestokk. Det kan bli resultatet av at styrene i Vannkraft Øst AS, Oppland Energi AS, Eidsiva Vannkraft AS og E-CO Energi AS nå har besluttet å utrede en ny organisering av vannkraftproduksjonen i Innlandet. En sannsynlig løsning kan være at Eidsiva Vannkraft overtar aksjene i driftsorganisasjonen Vannkraft Øst, og at alle ansatte i Oppland Energi går inn i samme enhet. - Vannkraftmiljøet i Lillehammer er et av de tyngste kompetanse- sentra innenfor vannkraftproduksjon i Norge. Det er både i vår egen og hele regionens interesse at vi bidrar til å videreutvikle dette fagmiljøet over et langt tidsperspektiv. Våre eiere har lagt vekt på det samme. Vi har inngått avtaler som binder deres eierskap helt fram til Derfor er det stor enighet om å se nærmere på løsninger som kan gi oss en enda mer framtidsrettet og effektiv organisering av Innlandets vannkraftvirksomhet, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan i Eidsiva og prosjektleder og administrerende direktør Oddleiv Sæle i Oppland Energi. Fusjonerer En måte å reorganisere selve kraftproduksjonen i Oppland Energi på er at selskapet blir direkte eiet av E-CO (tidligere Oslo Energi) og Eidsiva gjennom å organisere det som et andelsverk. En slik eiermodell forutsetter at Oppland fylkeskommune og de åtte kommunene i Oppland, som i dag eier aksjer i Oppland Energi, fusjonerer sine eierinteresser inn i Eidsiva. Denne prosessen er allerede godt i gang, og skal opp i besluttende organer i begynnelsen av Hvis eierne bak Vannkraft Øst, Oppland Energi og Eidsiva velger en slik løsning, vil det innebære at Eidsiva får cirka 200 nye ansatte i løpet av første halvår i Det vil i så fall føre til at antall ansatte i Eidsivakonsernet øker til cirka Eidsivas virksomhet innenfor vannkraftproduksjon ivaretas i dag i stor grad av Vannkraft Øst og Oppland Energi. En eventuell overføring av ansatte på vannkraftområdet til Eidsiva vil derfor ikke medføre overtallighet. Det henger blant annet sammen med at prosessen medfører noe naturlig avgang, sier Rinnan. Investerer 85 millioner i Ringsaker Eidsiva vil investere mellom 80 og 85 millioner kroner i strømnettet i Ringsaker i treårsperioden Aktiviteten på Sjusjøen blir stor. Storstilt utbygging av nye hyttefelt og fortetting av eksisterende felt fører til behov både for bygging av nye linjer og forsterking av eksisterende nett, sier avdelingsleder i Eidsiva, Åge Øibakken. For å dekke behovet for strøm og å sørge for sikrere strømforsyning til Sjusjøen, vil Eidsiva bygge en ny transformatorstasjon, som skal være ferdig i løpet av Denne vil koste rundt 15 millioner kroner. Øibakken lover at ombyggingen av nettet på Sjusjøen også skal føre til penere kulturlandskap. Årsaken er at mange luftlinjer erstattes med kabel i bakken. De første linjene som ble bygd i Ringsaker er nå blitt såpass gamle at de må skiftes ut. I perioden brukte Eidsiva rundt 40 millioner kroner på utskifting av eksisterende strømnett og tekniske installasjoner i Ringsaker. - Arbeidet med utskifting pågår fortsatt og vil etter planen fortsette i årene framover, sier han. Boligfelt og sjøkabel Ringsaker kommune planlegger nye boligfelt på Brøttum, Volt i Åsmarka, Fjeldstadmarka i Moelv, Minka i Brumunddal og på Stavsberg. For Eidsiva betyr dette ombygging av linjenett som skal forsyne boligfeltene med strøm. Også ny sjøkabel over Nessundet fra Nes renseanlegg til Skurven på Helgøya står på Eidsiva energis liste over planlagte prosjekter i Ringsaker de nærmeste årene. Gunstig nettleie Pengene som Eidsivas kunder betaler i nettleie går i stor grad til investeringer i nettet. Våre kunder har billig nettleie. Eidsivas nettleie er blant de laveste i landet og godt under gjennomsnittet. I Hedmark og Oppland er vi blant de billigste. For hyttekunder er vi aller billigst, sier konsernsjef i Eidsiva, Ola Mørkved Rinnan. Den gjennomsnittlige hyttekunden i Eidsivas nettområde bruker vel kwh i året. Eidsiva er billigst på nettleie når årsforbruket er inntil kwh (25 ampere hovedsikring). Ved et forbruk fra kwh/år er Eidsiva nest billigst i Hedmark og Oppland.

9 Våre systemløsninger er bra for dine kunder! Beijer Electronics er en komplett leverandør av produkter, effektive verktøy og systemløsninger for automatisering i energibransjen. En løsning bygget på standardprodukter med fokus på sikkerhet og fleksibilitet gir lave livstidskostnader. Vi gjør det enkelt å automatisere!

10 Norske Kværner og tyske Siemens bygger Storbritannias største bi Storbritannia, som allerede har verdens største og mest effektivt halmfyrt kraftanlegg og Europas største anlegg fyrt av fjærkrestrø, skal bygge et anlegg som skal stå for landets mest omfattende produksjon av kraft fra biomasse, med en ytelse på 44 MW. Dette vil tilfredsstille kraftbehovet til husholdninger og skjære ned på forurensning ved å redusere CO2-utslipp med tonn pr. år. Anlegget har en prislapp på 130 millioner euro og skal bruke diverse fornybare brennstoff basert på ved. Det skal bygges på Stevens Croft i nærheten av Lockerbie i Skottland. Arbeidet er allerede satt i gang og det forventes at anlegget skal settes i drift innen slutten av Britisk konsulentfirma Utviklingen gjennomføres av den britiske avdelingen av det tyske energiverket E.ON en stor britisk kraftleverandør som driver allerede innen vannkraftverk, vindkraftanlegg og biomasseanlegg i Europa og som står for en samlet strømproduksjon på ca. seks gigawatt. MottMacDonald, et britisk konsulentfirma innen ingeniørarbeid, ledelse og utvikling, står for prosjektledelsen. Gruppeleder John Cherrie på Mott MacDonald sier: Dette 10 Volt er en stor mulighet for oss til å demonstrere vår fagkompetanse på dette feltet, og vi gleder oss spesielt til å arbeide med Storbritannias største biomasseanlegg. Norske og tyske selskaper Dette er et virkelig internasjonalt prosjekt fordi teknologien skal utvikles av tyske Siemens og norske Kværner, samtidig som E.ON UK Renewables står for planleggingen og britiske konsulenter er hjernen bak prosjektet. Administrerende direktør Paul Golby på E.ON UK Renewables sier: Dette er et stort prosjekt for oss og for Skottland fordi biomasse er karbonnøytral med et stort potensiale både når det gjelder kraftproduksjon og for bøndene som dyrker avlingene som skal brennes. MottMacDonald forteller at kraftanlegget vil skape 40 arbeidsplasser samtidig som ytterligere 300 mennesker skal ansettes direkte innen den beslektede skogsbruksog jordbruksindustrien. Det forventes også at prosjektet skal føre til ytterligere investeringer i sagbruk i området for å skaffe materialer til generatoren. Skogsavfall og piltrær Anlegget skal i første omgang bruke brent skogsavfall, bl.a. sagflis, grener og avkapp som skal leveres av et sagbruk i nærheten. Senere vil anlegget forbruke ca tonn med bærekraftig tre hvert år, bl.a tonn med underskogsmaterialer som har et kort omløpstid. Omtrent tonn med ovnstørket brensel skal hentes fra områder i nærheten, bl.a tonn fra piletrær høstet av bønder. En talsmann for E.ON sier: Vi håper at de lokale bøndene vil gå over til å dyrke hurtigvoksende piletær som skal brukes til å forberede brenselet for anlegget. Rollen som skal spilles av konsulentene fra Mott MacDonald vil

11 okraftverk Administrerende direktør Paul Golby på E.ON UK Renewables sier: Dette er et stort prosjekt for oss og for Skottland fordi biomasse er karbonnøytral med et stort potensiale både når det gjelder kraftproduksjon og for bøndene som dyrker avlingene som skal brennes. innebære bl.a. totalprosjektledelse fra designfasen til overvåkning av bygningsfasen og idriftssettelse, samt endelig overtakelse av det ferdige anlegget. En talsmann sier: Mott MacDonald har en stor energiportefølje og konsernet har kompetansen som trengs for å arbeide med fornybare prosjekter fra idéen til overvåkning av bygningsfasen og vedlikehold, samt tilknytning til strømnettet. Grønn kraft Biomasse, som bruker plante- og dyrematerialer for å produsere kraft, forventes å bli stilt sammen med vindkraft som vinnerne under britiske regler som krever at kraftselskap skal kjøpe ti prosent av deres forsyninger fra grønne kilder innen år 2010, noe som vil skape et marked for fornybare kilder med en verdi på 750 millioner pund innen slutten av tiåret. Trespon, halm og fjærkrestrø brukes allerede for å produsere små mengder med strøm for britiske husholdninger, og biomasseindustrien mener at Storbritannia vil bli nødt til å bygge biomasseanlegg som produserer MW med strøm, 100 MW mer enn i dag, dersom landet skal klare å møte målet om 10 prosent med kraft fra grønne kilder. En industritalsmann sier: Dersom biomasse tar av kan bøndene plante tusenvis av hektar med energiavlinger, bl.a. piletrær og miscanthus (elephantgress, en bambuslignende gressart), og disse kan da høstes og brukes som brensel for små kraftanlegg. Den største produsenten av biomassekraft i Storbritannia er en av tre kraftanlegg som fyres med fjærkrestrø og som produserer 38,5 MW med strøm på Thetford i Norfolk, øst-england. I tillegg til å produsere nok kraft for en by med 93,000 husholdninger er anlegget, som koster 69 millioner pund, ønsket velkommen som en avfallshåndteringsløsning for tonn med fjerkræstrø som produseres hvert år i Storbritannia. Anlegget på Thetford ligger i midten av landets hoveddistrikt for fjerkræproduksjon. Når strøet brukes som brensel har det nesten halvparten av brennverdien som gjelder for kull. Prosessen På Thetford-anlegget, som ble åpnet i 1998 og har 30 ansatte, transporteres strøet til anlegget i lastebiler fra broilergårder i omgivelsene. Deretter overføres det på transportbånd til brenselshallen som er et spesialkonstruert lagrings- og behandlingsanlegg. Fra hallen sendes strøet videre til kjelehuset der det mates inn i forbrenningskammeret ved en hastighet på 55 tonn pr. time. Når strøet først kommer inn på forbrenningskammeret forbrennes det på 850oC. Vannet i kjelen blir da oppvarmet for å produsere damp på 450oC. Dampen driver en turbin som er koblet til en strømgenerator som sender strømmen videre til strømnettet, og dampen kondenseres tilbake til vann av luftkjølte kondensatorer før det resirkuleres tilbake til kjelen. Asken som er produsert som et biprodukt av forbrenningsprosessen er også gjenvunnet fra brennkammeret og avgassrøret og blir da bearbeidet for å skape gjødsel av høy kvalitet. Halmfyrt biokraftverk Øst-England er hjem til verdens største halmfyrt kraftanlegg ved Ely i Cambridgeshire, som produserer 38 MW med strøm og har en prislapp på 60 millioner pund. Anlegget forbruker halmballer som samles fra gårder som ligger innenfor en omkrets på 80 km, og disse brennes for å produsere strøm for husholdninger i området. Utvalget med brennstoffer er nylig blitt utvidet, noe som øker potensialet for reduserte brenselskostnader og økt leveringssikkerhet. Anlegget har allerede klart å brenne miscanthus og raps. 11

12 Trenger flere folk Trenden viser at det blir mer og mer å gjøre innen feltet rehabilitering og oppgradering av kraftstasjoner, og bransjen trenger flere folk. Vi trenger flere folk, sier daglig leder i Sarpsborg Energi Service, Jon O. Thorbjørnsen til Volt. For tiden trenger de prosjektleder, montører, mekanikere og viklere. Vi har besøkt de lokale yrkesskolene på jakt etter elever som kan tenke seg en fremtid innenfor f. eks generatorvikling. For noen år siden måtte vi gå til det drastiske skritt å permitere ansatte, mens vi i dag har problemer med å få tak i nok folk til å utføre alle oppdragene vi har. Det er mye å hente i eksisterende vannkraftanlegg. I et kraftverk bygget mellom 1930 og 1970 er det ennå igjen prosent effektøkning å hente bare på generatoren, og da er det økonomisk lønnsomt å kaste ut innmaten og vikle på nytt. Dette krever at vi har erfarne generatorviklere og mekanikere til denne arbeidsoppgaven. Egen viklingsproduksjon En sentral del i etableringen av Sarpsborg Energi Service var oppbyggingen av egen viklingsproduksjon og i dag er de alene om å ha et komplett produksjonsanlegg for høyspentviklinger. Fordelen med å ha denne teknologien i eget hus gir oss en unik mulighet til å bevare erfaringen og kunnskapsnivået blant våre montører og viklingsproduksjonen opprettholder en meget sentral kompetanse for det norske kraftverksmarkedet, sier Thorbjørnsen. Historien Sarpsborg Energi Service, SES, ble etablert 1. mai 1993 av femten personer med tilknytning og erfaring fra leverandørbransjen innenfor generatorservice. Antall ansatte har økt jevnt og i dag teller de 22. Tanken bak etableringen var å bygge sin egen arbeidsplass i Sarpsborg basert på erfarne montører samt kunnskapen om faget og vannkraftsmarkedet. Responsen kom raskt og allerede det første fulle driftsåret i 1994 var omsetningen på 7.2 millioner kroner. I 2003 var omsetningen oppe i hele 34 millioner kroner. I august 1997 kjøpte Siemens Norge 51 prosent av aksjene i Sarpsborg Energi Service for å komplettere sine leveranser mot det norske markedet. I oktober 1998 ble det inngått en samarbeidsavtale med Nordkraft Service, senere ElektroSandberg etter fusjonen. Da Joint Venture selskapet Voith Siemens Hydro Power Generation så dagens lys i april 2000, var det naturlig at de kjøpte Siemens eierandeler i Sarpsborg Energi Service. Januar 2001 inngås det en ny samarbeidsavtale relatert til det svenske generatormarkedet med EIAB, og i februar 2004 inngås enda et samarbeid med HPP, Hydro Produksjonspartner. Tilbyr det meste SES er totalleverandør av produkter og tjenester innenfor området generatorservice. Dette innebærer alt fra konstruksjon, design og produksjon av alle typer høyspentviklinger til konsulent- og ingeniørtjenester hvor man har behov av elektrotekniske og mekaniske beregninger i forbindelse med oppgradering av ytelse og endring av spenningsnivå, avslutter Thorbjørnsen. Og ser frem imot å kunne ansette flere dyktige medarbeidere. Ta kontakt med SES om du er den de søker etter. Daglig leder i Sarpsborg Energi Service, Jon O. Thorbjørnsen er på jakt etter flere medarbeidere, alt fra prosjektleder til mekanikere og viklere. 12 Volt

13 Spør oss også om generatorer til småkraft Se oss på stand C

14 Grønne sertifikater blir Grønne sertifikater vil ikke bli dobbelt så dyre for norske forbrukere, slik statsminister Jens Stoltenberg hevder i sin begrunnelse for å avvise et svensk-norsk el-sertifikatmarked. Det er svenske forbrukere som vil komme til å betale mest, både i hele perioden frem til 2030, og særlig i perioden frem til For året 2007 ville en norsk gjennomsnittshusholdning få en ekstrakostnad i strømprisen på 51 norske kroner. I samme år ville en svensk familie måtte betale tilsvarende 392 norske kroner mer for strømmen, gitt et felles svensk-norsk sertifikatmarked. Den rødgrønne regjeringen offentliggjorde mandag 27. februar at det ikke blir noe av et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater. I den muntlige spørretimen i Stortinget 1. mars begrunnet statsminister Jens Stoltenberg regjeringens nei med at ordningen ville bli dobbelt så dyr for norske forbrukere som for svenske. Beregninger gjort av GreenStream Network AS viser at det motsatte er tilfelle. De viser at det vil det være den svenske forbrukeren som får den tyngste økonomiske byrden i et felles norsk-svensk el-sertifikatmarked. Og frem til 2013 vil svenske forbrukere betale vesentlig mer enn nordmennene. Både opposisjonen, bransjen og miljøbevegelsen har forlangt at Regjeringen må offentliggjøre hvilke beregninger som rettferdiggjør et norsk nei. GreenStream Network offentliggjør her tall basert på de samme forutsetninger som den norske regjeringen må ha brukt. Bakgrunn for beregningene GreenStream Networks beregninger er basert på offentlig tilgjengelig informasjon og signaler fra svensk og norsk side vedrørende det norske ambisjonsnivået. Nåverdien av en norsk husholdnings kostnader knyttet til innføring av dette markedet vil være ca kroner, mens det for den svenske husholdningen tilsvarende vil være ca kroner. Dette er forutsetningene: Strømforbruk per husholdning i Norge er basert på informasjon I den muntlige spørretimen i Stortinget 1. mars begrunnet statsminister Jens Stoltenberg regjeringens nei med at ordningen ville bli dobbelt så dyr for norske forbrukere som for svenske fra rapporten Konsekvenserna av en utvidgad elcertifikatmarknad, ER 2005:07, Statens Energimyndighet, Sverige Kvotepliktig strømforbruk i Sverige samt kvoteplikt i Sverige er basert på Lagrådsremiss För- 14 Volt

15 dyrest for svenskene nybar el med gröna certifikat datert 23 februar 2006 En el-sertifikatpris på NOK 180 er forutsatt flat gjennom hele perioden Vi har forutsatt at den norske kvoteplikten i 2016 (ambisjonen) tilsvarer den svenske ambisjonen på det tidspunktet, det vil si nye 17 TWh, med fradrag for det volum ny fornybar el som allerede er på plass i Sverige ved starten av 2007, det vil si 6 TWh. Dette gir en norsk ambisjon på ca 11 TWh i Vi har også forutsatt at norsk kvoteplikt i 2007 vil være ca 1,5 TWh som da vil tilsvare noenlunde eksisterende norsk produksjon som inngår i ordningen. På denne bakgrunn har vi lagt inn en lineær økning av den norske kvoteplikten mellom 2007 og Fra 2016 og utover har vi trappet ned kvoteplikten i henhold til den svenske nedtrappingsplanen som er basert på en 15 års tildelningstid Årlig kvotekostnad: Årlig kvotekostnad diskontert NPV Norge: 4255 NOK NPV Sverige: 4658 NOK Årlig kostnad for gjennomsnittlig husstand for oppfylling av kvoten Årlig kvotekostnad diskontert Sverige Norge Norge Sverige Greenstream Network GreenStream Network er et nord-europeisk selskap med spesialkompetanse innenfor grønn energi og utslipps(kvote) handelsvirksomhet. GSN er det første selskap i Nord-Europa som bygger sitt forretningskonsept ene og alene på de fremvoksende, grønne elektrisitets- og karbonmarkedene. Selskapet ble startet i 2001, og er etablert i Norge, Sverige, Litauen, Frankrike og Tyskland, med hovedkontor i Finland. GreenStream Network konsern hadde i 2004 en omsetning på EUR 1,5 millioner og et ordinært resultat på EUR Selskapet har 20 ansatte. JOTAMASTIC SERIEN Kjent som en av verdens beste vedlikeholdsmalinger Effektive løsninger for overfl atebehandling innen kraftindustrien Korrosjonsbeskyttelse innen krafi ndustrien er et av våre fagområder God korrosjonsbeskyttelse Redusert forbehandling Færre malingstrøk Kortere overmalingstid Hurtigere påføring Lav VOC Jotun A/S, P.O. Box 2021, N-3248 Sandefjord, Norway Tel: Telefax: Jotamastic Range 185x127.indd 1 1/3/06 11:08:4215

16 Støttar Enoksen i energispørsmål Noreg er ei energistormakt og ei økonomisk stormakt i forhold til Sverige. Vi har i prinsippet alle dei moglegheiter Sverige ikkje har, og dette er ein av grunnene til at det ikkje kan vere kritisk for oss å gå i ekteskap med Sverige på dette området. Grøne sertifikat, ikkje for ein kvar pris. Vi kan derimot lage dei gode ordingane vi treng sjølve, og la folket vere med på velja den retninga dette skal ta etter kvart. Det er ikkje ynskjeleg at energiutbygginga skal foregå på ein vilkårleg måte, utan langsiktige planar. Og kvifor innføre endå eit nytt system som i stor grad er basert på børs og spekulasjon? Det har vi vel fått nok av etter at Reiten i si tid sette i gong dereguleringa av energisektoren her i landet? Det vil vere betre om den nye regjeringa kan stramme inn igjen noko av dette, og la ingeniørane få litt meir å sei enn blårussen i energisektoren. Det vil spare industri og forbrukarar for utgifter når straumrekninga kjem. Frå den Svenske småkraftverksforeninga har det dertil kome klare signal om at Norge ikkje bør kome med i deira sertifikatordning. Dei foreslår heller at ein gir ein fast kompensasjon til dei kraftprodusentane som oppfyller krava til grøn energi. Ei slik ording har m.a. Tyskland. Dette svenske kravet vart overlevert til tidlegare 16 Volt energiminister Thorhild Widvey for eit år sida. Hylekoret Enoksen har fått rikeleg med kritikk for si handtering, men han har tross alt berre sote med makta i vel 100 dagar. Og no ser det ut som han handlar raskt. Mange av dei som har kritisert Enoksen siste dagane, talar for si sjuke mor. ZERO gir seg ut for å vere ein miljøorganisasjon, men for dei fleste opptrer dei som reine lobbyistar for vindkraftutbyggingsindustrien. Dei krev at Norge bygg ut 30 TWH med vindkraft, medan norske myndigheiter har som mål å produsere 3 TWH. Vi i Stopp rasering av kysten synest 3 TWH med vindkraft er meir enn nok, så lenge dette er tenkt bygd i fjøresteinane på norskekysten, eller på fjellet rett ved der folk skal bu. Andre i hylekoret hevdar at det med dette er slutt på utbygging av småkraft også. Dette kan umuleg vere korrekt. Småkraft har vore til dels svært lønsomt å bygge ut til dags dato utan subsidiar av nokon art. Då Sier ja til Agder-modellen Agder Energi har fått full tilslutning fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til opprettelsen av Agder-modellen. NVE kan ikke se at den modell som Agder Energi Nett har valgt for konkurranseutsetting av entreprenørtjenester er i strid med vilkårene i omsetningskonsesjonen, skriver NVE i sitt vedtak. Dette begrunnes med at Agder Energi Nett fortsatt har betydelig kompetanse knyttet til nettdrift internt i eget selskap. NVE ber imidlertid om å bli varslet dersom antall ansatte i AE Nett reduseres vesentlig. Hallvard Slettevoll og Toril Molnes i aksjonsgruppen, Stopp raseringen av kysten. er det patetisk å høyre at dette no vil stoppe opp. Tiltakspakke Vi har tiltru til at Enoksen lagar ei tiltaksordning som i tilstrekkeleg grad stimulerer til etablering av ny miljøvenleg kraftproduksjon, og kraftsparing. - Beste måte å ha meir å bruke, er å spare meir på det som er unødvendig forbruk, på same vis som med pengane våre. ENØK har framleis eit stort potensial i Norge. Kvifor skal for eksempel nye kontorbygg bruke 20 prosent meir energi enn gamle kontorbygg? Vi trur Enoksen kjem til å tilgodesjå nye prosjekt som baserer seg på bioenergi, geotermisk Konkurranseutsetting Agder Energis bedriftsforsamling vedtok i 2002 å innføre konkurranse på vedlikeholdsoppdrag for Agder Energi Nett. Nylig ble første åpne anbudsrunde gjennomført, hvor Agder Energi Montasje vant tre av fire oppdrag. Bekreftelse - Vi er ikke overrasket over NVEs konklusjon, men det godt å få endelig bekreftet at Agder Energis forretningsmodell er i tråd med myndighetens krav, sier konsernsjef Fred Sæther i Agder Energi. varme, Gasskraft, og enkelte småkrafttiltak. Amerikanske energimyndigheiter har som eit eksempel anslått at geotermisk varme som er relativt lett tilgjengeleg, har eit potensial som er gonga større enn alle kjende olje og gass-reservar i verda. Så her er rikeleg å ta av, for den som vil bygge store varmepumper, og dette er CO2-fritt. Vindkraft må berre støttast dersom dei vert plassert langt til havs 6 mil frå kysten- slik både SV/Bjørn Jakobsen peikar på i en artikkel i Sunnmørsposten nylig, og Knut Flakk i Devold AMT/Hexagon også seier er den einaste akseptable løysinga for vindkraft i Norge

17 MøRE trafo AS hovedkontor aursnes n-6230 sykkylven tlf fax A N N E R L E D E S O G B E D R E

18 Miljøolje for transformatorer i Europa Møre Trafo har løsning Møre Trafo hevder å ha løsningen for økt personsikkerhet, driftssikkerhet og levetid for transformatorer. Vi har arbeidet med dette prosjektet i 5 år, sier produktsjef Kårstein Longva som har ansvaret for utvikling og teknikk for transformatorer ved Møre Trafo. Kårstein Longva er sivilingeniør fra Institutt for Elkraftteknikk NTH Trondheim i 1979, og har siden 1983 arbeidet ved Møre Trafo AS som konstruksjonssjef og Produktsjef for fordelingstransformatorer. Hans arbeid omfatter utvikling av Engineerings Systemer; programsystemer for beregning, produksjon og markedsføring av fordelingstransformatorer. SINTEF Energiforskning inviterte i mars 2004 bransjen med produsenter for å utrede fremtidens fordelingsnett. Fokus var blant annet på å øke levetiden på komponentene i fordelingsnettet. Dette har sammen med en vellykket markedsføring på ELIADEN 2004 satt fart på etterspørselen etter et nytt isolasjonssystem fra Møre Trafo. Samarbeid med Cooperpower I 1999 tok vi kontakt med Cooperpower i Waukesha Wisconsin i USA, som har utviklet og produserer Miljøloven FR3. Møre Trafo har lenge ønsket gå foran i bransjen med produkter som tar bedre hensyn til naturen rundt oss. Det har ført til utvikling av kompakte transformatorer som er 97-98% gjenvinnbare. Møre Trafo produserer transformatorer fra råmaterialer til ferdige produkter, der alt er gjenvinnbart unntatt isolasjonspapiret som utgjør ca 2 vektprosent. Lave effekttap oppnås ved å benytte japansk patentert laser kjerneblikk samt aluminium vikletråd og folie fra Norsk Hydro på Karmøy. De kompakte transformatorene fra Møre Trafo har lite oljevolum og er derfor spesielt egnet for nye høyverdige isoleroljer. Allerede i 1999 var grunnlaget lagt for ett samarbeid med Cooperpower om markedsføring av FR3-miljøolje i Europa. Fra plantestoff Det nye isolasjonssystemet som Møre Trafo kan levere, vil både øke levetiden og kvaliteten på transformatorene. Årsaken til dette er økt evne til å tåle høy temperatur og høy spenning. (Overbelastning, overspenning, lyn osv.) Andre fordeler med isolasjonssystemet er at det benyttes en biologisk nedbrytbar isolerolje. Dette har klare miljømessige fordeler. Isoleroljen FR3 er tredje generasjons Fire resistant miljøolje laget av plantestoff. Miljøoljen er motstandsdyktig mot brann og redusere r kostnadene som skal til for å ivareta den sikkerheten som er nødvendig når transformatorer plasseres i bygninger, kraftverk og tunneler. Miljøoljen øker levetiden for isolasjonspapiret med 5-8 ganger sammenlignet med mineralolje. Dette er påvist ved forserte levetidstester. Denne publikasjonen er med og danner grunnlaget for ny IEC internasjonal norm for drift og belastning av transformatorer. Prøver som er gjort viser at FR3 miljøolje kan belastes 14% høyere enn mineralolje ut fra et ønske om samme levetid. 30 år er lang nok levetid for en transformator. Til sammenligning har kraftelektroniske komponenter en levetid som er under det halve. Lave effekttap På grunn av at oljen er biologisk nedbrytbar i naturen skal isolasjonssystemet være hermetisk lukket. Lukkede oljetransformatorer er også det beste valget i korrosivt og fuktig miljø. Dessuten er det i dag ingen annen transformatortype som kan konkurrere med oljetransformatoren når det gjelder å oppnå lave effekttap. Den gir størst mulig samfunnsmessige besparelser i energi. En av Møre Trafos største kunder, Hafslund Nett, har allerede vedtatt å ta i bruk isolasjonssystemet ved Miljøolje FR3. Møre Trafo erfarer økt etterspørsel etter et forbedret isolasjonssystem for transformatorer som kan øke levetiden eller øke belastningsevnen opptil 10-15%. Det tar lang tid å markedsføre nye løsninger for produkter som har en levetid på år. Møre Trafos arbeid med innføring av Miljøolje i Nord-Europa ble presentert av Cooperpower ved konferansen CIRED i Torino juni Møre Trafo presenterte det ved NORDIC ISOLATION SYPO- SIUM i Trondheim samme tid, hvor temaet var Electrical insulation systems for energy technology and clean environment. 18 Volt

19 en 19

20 Tekniske problemer med vind Norske vindkraftverk produserer mindre kraft enn forventet og dette skyldes i stor grad uventet store tekniske problemer og driftsavbrudd. Det viser fersk produksjonsstatistikk for 2005 som NVE har utarbeidet, og de tekniske problemene synes å øke med vindkraftverkets alder. Vindkraftverk installert før år 2000 produserte bare ca 80 prosent av forventet årsproduksjon. Av driftsavbruddene ved norske vindkraftverk, er det 57 prosent som skyldes svikt i det tekniske utstyret, mens bare 8 prosent skyldes værforhold, som lyn og ising. Store problemer Det ble produsert 504 GWh vindkraft i Norge i Dette utgjør om lag 0,4 prosent av Norges samlede kraftproduksjon. Med den produksjonskapasitet som har vært i drift i 2005 kunne man forvente en årsproduksjon på ca 533 GWh. Selv om statistikken klart viser at de eldste vindkraftverkene har størst tekniske problemer, har det også vært uventet store problemer for vindkraftverk installert etter år For disse har årstilgjengeligheten, dvs. den tid av året da kraftverket har vært driftsklar, vært ca. 95 prosent, mens man normalt ville vente at tallet skulle ligge mellom 97 og 98 prosent for nye installasjoner. NVE mener det er grunn til å se 20 Volt nærmere på hvorfor vindkraftverkene i Norge yter mindre enn forventet, slik at man kan få et mer realistisk bilde av hva en vindturbin kan yte gjennom sin økonomiske levetid. Lav årsproduksjon NVE foretar en årlig innsamling av produksjonsdata fra vindkraftprodusentene. Notatet gir en sammenstilling av de innrapporterte dataene for Oppsummering I 2005 ble det produsert 503,559 GWh vindkraft i Norge i 15 registrerte vindkraftverk. Samlet installert ytelse er 267,905 MW fordelt på 137 vindturbiner. Gjennomsnittlig turbinstørrelse er nå kommet opp i nesten 2 MW. Produksjon Data om årsproduksjonen fremgår av tabell 1. I tabelloppstillingen er det tatt hensyn til at Smøla 2 først kom i gang den 24.8, som har betydning for beregning av gjennomsnittlig årsproduksjon og brukstid. I 2005 ble det produsert 503,6 GWh vindkraft, mot en forventet normalproduksjon på 533,4 GWh. Den forholdsvis lave årsproduksjonen kan langt på vei forklares med lav årstilgjengelighet for mange vindturbiner det siste året. Med en normal årstilgjengelighet på 97 prosent ville årsproduksjonen ha vært ca. 525 GWh. Dette produksjonstallet ligger godt innenfor de årlige variasjoner en må regne med p.g.a. variasjoner i vindtilsig. Vi har per i dag ikke oversikt over hvordan vindforholdene var i 2005 sammenlignet med et år med gjennomsnittlige vindforhold. Lang leveringstid på deler For hver installert MW, eksklusive Smøla 2, ble det produsert 2,36 GWh, dvs. en gjennomsnittlig brukstid på timer. Ved beregningen av gjennomsnittlig brukstid er hvert vindkraftverk vektet etter installert ytelse. Med helårsdrift for Smøla 2 og samme brukstid som for Smøla 1, ville den gjennomsnittlige brukstiden ha vært ca timer. Flere av de eldre vindkraftverkene produserte svært lite i år, noe som bl.a. skyldes store tekniske problemer og lang leveringstid på reserveutstyr. Nedjustering av brukstid Det synes å være et gjennomgående trekk, både i år og tidligere år, at registrert produksjon er lavere enn forventet. For to av kraftverkene er antatt brukstid I drift Inst.ytelse Ant. Prod Norm. Tilgj. Brukstid år MW turb. GWh prod GWh timer Kleppe , ,004 0,0 73 Titran, Frøya ,4 1 0,206 1,3 20 % 515 Andøya ,4 1 0, % 455 Hovden, Vesterålen ,4 1 0,199 1,1 17 % 498 Vikna I & II ,2 5 4,309 5,5 72,3 % 1959 Hundhammerfjellet ,65 2 8,53 12,8 80,7 % 1834 Fjeldskår, Lindesnes , ,1 95,7 % 2411 Harøy, Sandøy ,75 5 9,8 9,9 93,6 % 2603 Mehuken , ,8 % 331 Smøla , ,1 % 2398 Havøygavlen ,1 104,2 80 % 215 Utsira ,6 1 2,4 2,2 97,7 % 4000 Utsira ,6 1 0,2 2,2 91,7 % 333 Hitra , , ,9 % 2516 Sandhaugen ,5 1 3, ,5 % 218 Smøla 2*) , ,3 113,1 98,9 % 1189 SUM 267, ,6 533,4 188 SUM, ekskl. Smøla 2 157, ,3 420, Tabell 1 nå justert ned i forhold til det man la til grunn da man bygde vindkraftverket. Den ene turbinen på Utsira (som ikke brukes til forsknings- og demonstrasjonsformål) er et unntak fra det generelle bildet. Her var brukstiden hele timer (bestenotering for denne type vindturbin). Se for øvrig detaljer i tabell 1. Drifts- og vedlikeholdskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnadene har vist svært store variasjoner i Flere av de eldre vindkraftverkene (installert før år 2000) har hatt store reparasjonskostnader i år,