Paul Chaffey. Ansvarlig redaktør: Tarje Bjørgum, Abelia

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Paul Chaffey. Ansvarlig redaktør: Tarje Bjørgum, Abelia"

Transkript

1 Paul Chaffey Ansvarlig redaktør: Tarje Bjørgum, Abelia Politiske anbefalinger: Abelia Konsept: Bindslev AS Redaksjonssjef: Toyah Hunting, Bindslev AS Grafisk design: Studio Painted Forretningsmodeller: Næringslivsledere på Toppmøtet Smart Grønn Vekst Foto: Thinkstock Foto av Thomas Friedman side 13, Charles Haynes Foto av Joe Biden side 13, Andrew Cutraro Foto av Shai Agassi side 21, Jdlasica Illustrasjoner: Jakob Christensen Trykk: Dystan Grafisk Service Trykket på Cocoon Offset, FSC-sertifisert papir Utgitt av Abelia, 2010.

2 Kort sagt Side 2 Fremtiden heter Smart Grønn Vekst, og den er her nå. Klimautfordringen er en enestående mulighet for Norge til å fremme overgangen fra en råvareøkonomi til en langsiktig bærekraftig kunnskapsøkonomi. I stedet for å betrakte klimautfordringen som en byrde og en kostnad, må vi møte den som en mulighet for innovasjon, fornying og verdiskaping. Målet for et høykostland som Norge må være en kunnskapsøkonomi som reduserer utslippene på en fundamental måte ved å dekke behov på måter som optimaliserer innsatsen av kunnskap, og ikke av energi. Overalt der vi flytter varer og mennesker, må vi vurdere om vi kan løse de samme behovene ved å flytte informasjon. Dette er en manual for å ruste Norge for en ny virkelighet. Gjennom Smart Grønn Vekst kan Norge ta steget mot et lavutslippsparadigme, der tjenester og digitalisering i størst mulig grad møter behovene, og erstatter fysiske varer og transport. Klima- og ressurskrise gjør den fossildrevne vekstbanen uholdbar selv på relativt kort sikt. Det er store endringer på gang i retning av ressurseffektive tjenesteløsninger og nye helheter. Endringene som ligger foran oss er så radikale at vi kan snakke om et paradigmeskift i samfunnet. Endringene kommer helt sikkert, uavhengig av hva vi foretar oss i lille Norge. Spørsmålet blir da hvilken plass næringslivet vårt skal ta. Dette er ikke science fiction. Smart Grønn Vekst handler om forretningsmodeller som utnytter ressursene bedre og gjør livene våre smartere. Manualen du sitter med nå er utarbeidet av Abelia. Econ Pöyry har bidratt med bakgrunnsinformasjon og analyse til deler av manualen. Eksemplene som presenteres i kapittel 3 er hentet fra Toppmøtet for norske næringslivsledere i november 2009, og representerer arbeid som fortsatt pågår i regi av de deltakende bedriftene. Kapittel 4 viser hva som må til for å utvikle Smart Grønn Vekst i Norge. Bindslev AS har bistått med utviklingen av metoden som lå til grunn for toppledernes konseptutvikling. Bindslev har også stått for den konseptuelle og grafiske utformingen av manualen. Vi håper du både blir inspirert og har nytte av jobben vi har gjort. Vi gleder oss til å samarbeide om Smart Grønn Vekst i Norge. Paul Chaffey Administrerende direktør, Abelia

3 Side 3

4 Innhold Side 4 Kort sagt 2 1. Fra før til nå 6 Fra fossil til smart grønn vekst 7 Er vi der NÅ? 11 Mange land tar sterke grep NÅ 13 Internasjonale paradigmebrytere Hva står i veien for transformasjon? 23 FØR: Samvittighet NÅ: Konkurransekraft 25 FØR: Museskritt NÅ: Hoppe i det med begge bena 26 Norsk næringspolitikk gjør oss dårlig posisjonert 28 Næringsstøttens pris 30 Manglende edderkoppnett Det nye paradigmet i praksis 35 Hva er mulig i Norge? 39 Transport 43 Arbeidsliv 45 Hus og hjem 49 Logistikk 51 Ressursstrømmer 53 Systemintegrasjon Veien til et smart grønt norge 57 Konkurransekraft gjennom transformasjon 61 Legg egg i nye kurver 62 Retningsgivende myndigheter 63 Åpne løsninger 64 Et innovasjonsapparat for edderkoppene 65 Vi tror det ikke før vi ser det 66

5 Side 5 1. Fra FØR til NÅ

6 Side 6 1. Fra FØR til NÅ 1. Fra FØR til NÅ

7 Side 7 1. Fra FØR til NÅ 1. Fra FØR til NÅ There is growing acceptance that the next wave of productivity and innovation could well come from smart technologies that enable a growing world economy to thrive in the context of deepening carbon as well as other natural resource constraints, most notable water HSBC: A Climate for Recovery (2009) Fra fossil til smart grønn vekst Den globale klima- og ressurskrisen gjør utvikling av ressursbruk og utslipp uholdbar selv på kort sikt. Ifølge FNs klimapanel må de globale klimagassutslippene reduseres med prosent innen 2050 dersom oppvarmingen skal stoppes like over to grader. Inntil en global klimaavtale uten unntak og særregler for enkeltsektorer er på plass, vil karbonmarkedet alene ikke kunne møte utfordringene. Det er også tvilsomt om prisen noensinne vil bli høy nok til å utløse transformerende investeringer som virkelig monner. Samtidig vet vi at verden går mot en ressurskrise. I følge FN vil det i år 2050 være mer enn ni milliarder mennesker på jorda. Toppen er snart nådd for verdens oljeproduksjon. Større produksjon av ulike typer tungolje kan redusere ressurskrisen, men vil føre til miljøutfordringer og store utslipp av klimagasser. Teknologiske gjennombrudd i utvinning av for eksempel skifergass kan utsette problemene, men ingen vet hvor lenge. Mindre tilgang på andre sentrale ressurser som ferskvann, skog- og jordbruksområder vil også begrense innsatsfaktorer og gjøre betydelige endringer i eksisterende produksjonsmåter nødvendige. > Det er vanskelig å møte klimautfordringene med dagens løsninger og virkemidler, og mer radikale grep vil vokse frem. > Dersom vi ser oss blind på klimakrisen løsrevet fra kommende ressurskriser vil dyre og kortsiktige tiltak fremstå som mer attraktive enn de egentlig er.

8 Side 8 Figur 1. Norge: Utslippsreduksjoner som skal til for å nå 2-gradersmålet 1. Fra FØR til NÅ Mill. tonn CO2 ekvivalenter Fremskrivning med dagens virkemidler Klimaforliket tonn utslipp per capita Figur 2. Vi bruker mer ressurser enn vi har Number of planet Earths Ecological Footprint Biocapacity Ecological debt Biocapacity reserve Kilde: WWF Living Planet Index

9 Side 9 1. Fra FØR til NÅ Vi står overfor et nytt samfunnsparadigme Vi vet at verden må forholde seg til knappere ressurser i årene som kommer, selv om vi ikke vet akkurat hvordan dette vil arte seg. Vi vet heller ikke hvor lang tid det vil ta før nye gjennomgripende løsninger blir dominerende. Det vi vet er at dagens løsninger er under press. Noen steder vil dette resultere i kollapslignende tendenser. Teknologi og innovasjon vil skape nye spilleregler. Klima- og ressurskrise setter den fossile veksten under press, mens nye løsninger vokser frem og tar over etter hvert. Utredere og myndigheter kan ikke skape endringene, men kan gi rom og betingelser som gjør at aktørene kan utfolde seg på en god måte. Utviklingen skapes av aktører som går foran med nye løsninger, og av konkurransen mellom dem. Det nye paradigmet heter Smart Grønn Vekst Smart grønn vekst beskriver en virkelighet der ressurser og utslipp håndteres på en annen måte enn i den fossile verden, samtidig som samfunnet preges av fortsatt vekst og velstand. 1 Den store forskjellen er at samfunnet gjennom teknologiske og strukturelle endringer tilpasses en ny ressursvirkelighet og nødvendige utslippskutt. Figur 3. Fra fossil til smart grønn vekst 1 Nærmere beskrevet i Econ-rapport R Smart Grønn Vekst IKT skaper muligheter

10 Side 10 Tabell 1. Trekk ved det gamle og det nye paradigmet i sentrale samfunnssektorer 2 1. Fra FØR til NÅ Energiforsyning FØR Fortsatt høy vekst i energiforbruket Fossile brensler øker Infrastruktur er tilpasset fossile brensler og sentralisert kraftproduksjon NÅ Stabilisering av energiforbruket Fornybare energikilder er i ferd med å ta over Infrastruktur tilpasses fornybare ressurser og distribuert produksjon Bygg Økende energiforbruk i bygg Utstrakt bruk av elektrisk oppvarming Stil og komfort prioriteres over energieffektivitet i utbygging Hus som er netto energiprodusenter Økning i bruk av jord-, sol- og fjernvarme Energispørsmål som konkurransefortrinn i utbygginger Transport og logistikk Tiltakende vekst i transportmengden Økning i individualisert persontransport Begrenset samordning av godstransport Hovedsaklig basert på flytende drivstoff Vekst i alternativer til transport og reiser Smartere kollektivtransport og bildeling Flere sømløse overganger i godstransporten På vei mot mer elektrisk drift Varer og tjenester Materiell overflod som velstandsideal Sterk produktinnovasjon og mer og mer engangsprodukter Svært begrenset gjenbruk og resirkulering Smarte tjenester som velstandsideal Innovasjon først og fremst i forretningsmodeller og kundeopplevelse Økende industrialisert gjenbruk og resirkulering Smart grønn vekst handler om å erstatte det materielle og å gjøre det materielle smartere. Det nye samfunnet er et tjenestesamfunn og et kunnskapssamfunn. Stadig flere av dagens materielle produkter vil bli levert vektløst som bits i stedet for atomer. Smart deling gjennom tjenester og kollektive løsninger erstatter individuelt eie på mange områder. Fornybare ressurser erstatter fossile brensler og andre ressurser som er knappe eller gir utslipp av klimagasser. Naturressurser brukes der de kommer mest til sin rett, med minst mulig konverteringstap og svinn. Hver enkelt installasjon, maskin og apparat som er i bruk er høyeffektiv i sin omgang med energi og ressurser takket være måling, styring og annen effektiviserende teknologi. I tillegg inngår produksjon i kretsløp der overskytende ressurser fra en prosess tas i bruk i en annen og produkter gjenbrukes eller resirkuleres. 2 Tilpasset fra Brunstad, B. (2008): Å planlegge for store samfunnsomveltninger: Paradigmeanalyse som fremsynsmetode. Plan - tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling(5): 16-23

11 Side Fra FØR til NÅ Forandringene skjer gjennom at nye løsninger blir mer attraktive. Dette gjør at de gamle fremstår som mer og mer absurde og dyre. Behov vil løses på nye måter og muliggjøre et lavutslippssamfunn preget av fortsatt vekst. > Vippepunktet der nye løsninger blir dominerende vil oppleves som plutselig for den som ikke er forberedt. > Mange av de teknologiske del-løsningene som kreves finnes allerede - det handler bare om å ta dem i bruk i større helheter på en måte som gjør attraktive og sterkt ressurssparende tjenesteløsninger mulige. Er vi der NÅ? Hvor langt er vi fra paradigmeskiftet nå? På overflaten kan det virke som om vi står godt plassert i en verden av fossil vekst. Men ser vi nærmere etter, har flere viktige aktører begynt å flytte på seg. Klimakrise og ressurskrise er fremtredende. Investeringer i fornybar energi vokser sterkt. Kritikk mot gamle måter å utvikle energi på tiltar, jf debatten om utvinning av tjæresand og tungolje. Det er når forsvaret for gamle løsninger begynner å rakne samtidig som nye løsninger begynner å ta av at paradigmeskiftet er et faktum. De nye løsningene vil modnes etter hvert. Nye helheter og samspill mellom løsninger vokser frem. Nettverkseffekter skaper vippepunkter som gjør at ukjente løsninger plutselig sprer seg ut og blir dominerende. 3 Som med alle eksponentielle vekstkurver er det vanskelig å ta inn over seg hvor stor tilveksten egentlig er før den når en kritisk størrelse; Selv om installert kapasitet av solceller og vindmøller vokser med flere titalls prosent år etter år, merkes den absolutte tilgangen av ny kapasitet i mange år nesten ikke i det totale energiregnskapet. Men så plutselig er det nesten som vekstkurvene runder en sving og det tar av. 3 Gladwell, M. (2001): The tipping point: How little things can make a big difference. London: Abacus.

12 Side Fra FØR til NÅ Nedgang for papirbasert post Posten Norge er en av dem som allerede ser et skift. I 2009 rapporterte Posten en merkbar nedgang i papirbaserte tjenester og merker tydelig at elektroniske alternativer overtar for fysisk distribusjon av brev, reklame og aviser. Utviklingen har pågått siden begynnelsen på 2000-tallet, men finanskrisen har forsterket utviklingen, sier konsernsjef Dag Mejdell i en pressemelding. Kilde: Pressemelding fra Posten, : Resultatforbedring for Posten i 2009

13 Side Fra FØR til NÅ Mange land tar sterke grep NÅ People are already using this economic slowdown to retool and reorient economies. Germany, Britain, China and the U.S. have all used stimulus bills to make huge new investments in clean power. South Korea s new national paradigm for development is called: Low carbon, green growth. Who knew? People are realizing we need more than incremental changes and we re seeing the first stirrings of growth in smarter, more efficient, more responsible ways. Thomas L. Friedman, The New York Times, 8. mars 2009 By investing in innovative clean energy manufacturing projects like these, we are not only creating good jobs now, but helping lay a new foundation to keep America competitive in the 21st century economy. Visepresident Joe Biden, Environment News Service 8. januar 2010

14 Side 14 Smart Grønn vekst vokser frem uavhengig av hva Norge foretar seg 1. Fra FØR til NÅ Det er mye å vinne for dem som ligger foran, både for næringsaktører og nasjonale myndigheter. Tar Norge en aktiv posisjon i å forme og definere det nye paradigmet? Kommer næringslivet til å være konkurransedyktig i fremtiden? Smart grønn vekst er ikke en fremtid som vedtas, men en fremtid som kommer rundt neste sving, hvor næringsaktører og myndigheter må finne sin plass. 4 Det er aktørene som tidlig utvikler nye løsninger som er vinnerne i fremtidens samfunn. I USA har det vært en meget sterk vekst i investeringene i lavkarbonnæringer, allerede før finanskrisen. Mens de private investeringene i grønn teknologi var drøye 1 mrd dollar i 2005, økte dette meget raskt med et første take-off i 2006 med investeringer på 2,7 mrd dollar. Deretter økte investeringene til fire mrd dollar i 2007 og hele seks mrd dollar i 2008, en vekst på 51 prosent på ett år og en seksdobling i løpet av bare tre år. Av investeringene i 2008 gikk hele 81 prosent, eller fem milliarder dollar, til investeringer i energisektoren, hvorav fire mrd dollar direkte til produksjon av fornybar energi. En drøy femtedel av investeringene, eller 1,5 mrd dollar, ble investert i energieffektivisering og opprusting av energinett og energilagring EU ser klima og ressurskrise som mulighet for vekst I EUs nye vekst- og sysselsettingsstrategi EU 2020 ses smart innovasjon og grønn vekst som en næringsmessig nødvendighet: The future will see high energy prices, carbon constraints and greater competition for resources and markets. All of these are risks but also present opportunities to create a new EU 2020 economy with a strong global competitive advantage. New greener technologies can stimulate growth, create new jobs and services and help the EU meet climate change goals. On the other hand, failure to adapt to the 21 st century would see Europe decline. EU-kommisjonen kartlegger nå skadelige næringssubsidier som kan undergrave klimapolitikken. Store investeringer kan sette fart i nye løsninger I 2008 hadde de såkalte karbonlave industriene fornybar energi, atomkraft, energistyring, vann og avfall en samlet global omsetning på 530 milliarder dollar, mer enn forsvars- og luftfartsindustrien til sammen. 5 Det er langt over antakelsen om 500 milliarder dollar innen 2050 fra Stern-rapporten for bare tre år siden. Krisepakkene fra 2008 og 2009 er gode eksempler på ulike lands evne til å flytte ressurser for å støtte opp om de transformative løsningene. 4 Colloberative Economics, 2009: Venture Capital Investment in Clean Technology, rapport for National Governors Association, Data basert på Cleantech Group (2009). Alle tall i faste priser. 5 I følge en undersøkelse gjennomført av den europeiske storbanken HSBC, gjengitt i Financial Times Europe edition, fredag 18 september, s. 2

15 Side Fra FØR til NÅ Tabell 3. Krisepakkenes grønne profil Land USD mrd Grønn andel Type tiltak Norge 6 0,7 21 % Jernbane Gang- og sykkelveier Energisparing og fornybar energi (Enova) CO2-fangst på Mongstad Forskning på havvindkraft Ladepunkter for elbiler Økt uttak av bioenergi fra skogen Informasjon om klima og energisparing ( Klimaløftet ) Naturvern og naturforvaltning Kina 586,1 37,8 % Implementeringen er uklar men forventes å omfatte tog, kraftnett, avfall, vann og forurensningskontroll. Incentiver for alternativt drivstoff i bilparken Japan 12,4 2,6 % Energieffektive bygg Sør Korea 30,7 80,5 % Energieffektisering (transport bygg og modale skift) Konservering og restaurering av vann- og skogsressurser Dambygging Fornybar energi, bygg og energieffektivitet Jernbane, vann og avfall EUs felleskapspolitikk 22,8 58,7 % Fornybar energi CCS Energieffektivisering Nett Tyskland 13,8 13,2 % Energieffektivisering (bygg, økt vrakpant på biler ved nybilkjøp, lavkarbon motorutvikling, omlegging av bilavgiftsystemet) Offentlig transport Frankrike 7,1 21,2 % Energieffektivisering (bygg, lavkarbonkjøretøy), Økt vrakpant på biler ved nybilkjøp Høyhastighetstog Fornybar, nett / infrastruktur Storbritannia 2,1 6,9 % Energieffektivisering (bygg, nye kjøretøy, vann og avløp) Fornybar Flomberedskap 6 Norske tall basert på arbeidsnotat fra Framtiden i våre hender

16 Side Fra FØR til NÅ Land USD mrd USA 18,2 94,1 Grønn andel Type tiltak 11,6 % EESA: Ren energi (vind og sol) CCS ARRA: Fornybar CCS Energieffektivitet (bygg, lavkarbon kjøretøy, tog, smart grid), flomberedskap Vann m m. Australia 2,5 9,3 % Det er to interessante forhold ved krisepakkene. Det ene er andelen såkalte grønne investeringer: USA er den eneste som har kraftige tiltak for å stimulere fornybar energi. EU-pakkene er totalt sett mindre, men den grønne andelen er høyere. Den norske krisepakken som ble lansert i januar var på 20 mrd kroner. 4,2 mrd kroner faller inn under HSBCs definisjon av grønne stimuli. 9 Det gir en grønn andel på 21 prosent. Det andre er i hvilken grad disse grønne investeringene representerer en reell transformasjon over i nye løsninger og næringer. Studiene fra HSBC og Institute for European Environmental Policy tar ikke for seg dette aspektet. Fornybar energi, smarte nett og kollektiv transport er for eksempel potensielt transformerende, mens cash for clunkers / økt vrakpant på biler ved nybilkjøp (bl.a. Tyskland, Frankrike), CCS (Norge, EU, USA) og flomberedskap (USA, Storbritannia) eksempelvis ikke representerer investering i transformasjon på samme måte. Figur 4 skisserer grovt noen relative forskjeller på tvers av utvalgte land Tabellen er basert på HSBC (2009): A Climate for Recovery The colour of stimulus goes green. Innholdet i pakkene er hentet fra Institute for European Environmental Policy (2009): Roads to Recovery? A Background Paper for the WWF/IEEP Roundtable on Economic Recovery Plans Brussels, March 16th 2009 Sirini Withana and David Baldock, IEEP 8 St.prp. nr. 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. 9 Framtiden i våre hender/ Mekkonen, G.: Kina dobbelt så grønn som Norge. Arbeidsnotat juni Tabellen er basert på HSBC (2009): A Climate for Recovery The colour of stimulus goes green. Innholdet i pakkene er hentet fra Institute for European Environmental Policy (2009): Roads to Recovery? A Background Paper for the WWF/IEEP Roundtable on Economic Recovery Plans Brussels, March 16th 2009 Sirini Withana and David Baldock, IEEP.

17 Side Fra FØR til NÅ Figur 4. Krisepakkeprofil Stor Sør-Korea Tyskland Grønn andel USA Kina Norge Liten Liten Transformasjonsgrad Stor Internasjonale paradigmebrytere Smart Grønn Vekst handler om å skape nye, helhetlige samfunns- og forretningskonsepter som både er smarte, grønne og som representerer lønnsomme og attraktive forretningsmodeller. Systemløsningene bruker miljøutfordringene som et forretningsmessig fortrinn som gir adgang til et helt nytt marked for produkter og tjenester. Det finnes gode eksempler rundt omkring i verden, men det er snakk om pionerarbeid basert på et paradigme som vi ser omrisset av og ikke empirisk kan beskrive i kroner, centimeter og detaljer.

18 Side 18 Connected Urban Development (CUD) er et internasjonalt program i regi av Cisco i samarbeid med Clinton Global Initiative. Programmet har som mål å radikalt redusere utslipp og forbruk i moderne byer gjennom å transformere samhandlingsmønstre og tjenester på tvers av arbeidsliv, trafikkstyring, offentlig transport og eiendomsforvaltning. Smart bruk av IKT ligger til grunn for løsningene. 1. Fra FØR til NÅ Smart Work Centers IBM Smarter Planet I Amsterdam jobber Cisco sammen med bystyret om å etablere flere avanserte kontorhus i forstedene. Kontorhusene inneholder videokonferanseutstyr på høyhastighetsbredbånd og er skapt for hordene av kunnskapsarbeidere som kaster bort mange timer på daglig transport fra forstedene og inn til sentrum, bare for å kunne komme inn til jobben som de i utgangspunktet kan sitte hvor som helst å utføre. Fordelene er tydelige: Ved at folk kan jobbe i nærheten av der de bor, er Cisco med på å eliminere uproduktive bilkøer og gjøre folk mer effektive. Smart Work Centers er et element i en vifte av arbeidsrelaterte initiativer som CUD står for. I likhet med Cisco tar IBM utgangspunkt i byen som ramme. For første gang i historien bor nå majoriteten av verdens befolkning i byer. I 2050 kommer rundt 70 prosent av verdens befolkning til å bo i byer, og byene står for 80 prosent av verdens samlede energiforbruk og utslipp. Hvordan forbereder vi oss på å transformere byer til å huse det meste av menneskeheten? Smartere byer er et integrert, flerårig program som er en del av IBMs Smarter Planet agenda. Programmet ble opprettet for å styrke økonomisk vitalitet og livskvalitet i byer og storbyområder, og stimulere meningsfull handling i hele byens økosystem. Programmet tar for seg transport, helsesystemer, energi og energinett, bygg, industri og offentlige tjenester.

19 Side Fra FØR til NÅ Intelligente trafikksystemer Transportinfrastruktur og styringsmetoder klarer ikke å håndtere trafikken på verdensplan. I København kastes det bort over arbeidstimer hvert år fordi folk sitter i kø. IBMs løsning går ut på å slutte å fokusere på kun å løse en del av problemet å bygge en bro eller utvide en vei - og heller se på relasjonene i hele systemet: Trafikk handler ikke kun om biler, men om et nett av forbindelser. Ved å ta hensyn til hele systemet kan vi begynne å snakke om intelligent trafikk: I Stockholm har et dynamisk avgiftssystem, basert på strømmen av kjøretøy inn og ut av byen, redusert trafikken med 20 prosent, ventetiden med 25 prosent og bilenes utslipp med 12 prosent. I Singapore mottar systemoperatører opplysninger i sanntid via sensorer så de kan utforme og forutsi trafikkscenarier med 90 prosent nøyaktighet. I Kyoto simulerer byplanleggere storstilte trafikksituasjoner som involverer millioner av kjøretøy så de kan analysere påvirkningen av bymiljøet. Ved innbyrdes å forbinde veier, broer, veikryss, veiskilt, signaler og avgifter lager IBM intelligente trafikksystemer som reduserer reisetid, gir byplanleggerne mer nøyaktige opplysninger, øker bedriftenes produktivitet og forbedrer folks livskvalitet. Systemene reduserer antallet trafikkknuter, senker drivstofforbruket og reduserer CO2-utslipp.

20 Side Fra FØR til NÅ

21 Side Fra FØR til NÅ Masdar City Better Place Shai Agassi, CEO Masdar City er Abu Dhabis forsøk på å bygge verdens første bilfrie, null-karbon-, null-utslipps-, null-avfallsby. Byen skal stå ferdig i 2016 og er kjernen i Masdarinitiativet en satsing fra regjeringen i Abu Dhabi i de Forente Arabiske Emirater for å fremsynde utvikling og utrulling av fremtidens energiløsninger. Byen kommer til å kjøre nesten utelukkende på solenergi, med bare 20 prosent av energiforbruket til en konvensjonell by av tilsvarende størrelse. Søppel blir sortert eller kompostert og kloakk blir til drivstoff. Betongsøyler løfter byen syv meter over bakken og muliggjør et nettverk av automatisert elektrisk transport som erstatter biler. Better Place er et oppstartselskap som har som mål å bygge et nettverk for elektriske biler med teknologi som er tilgjengelig i dag. Kjernekompetansen i selskapet er programvareutvikling, og ideen deres er å være en tredjepartsaktør som tar seg av kostnader og tekniske og logistiske utfordringer knyttet til batteridrift, lading og batteribytte utenom hjemmet. De selger kjørelengde til forbrukeren. Forretningsmodellen en systemisk, helhetlig og radikal måte å tenke på som transformerer et marked med utgangspunkt i vanlige folks behov og barrierer. Forbrukeren skal oppleve det å eie bil omtrent som å eie en mobiltelefon, med få bekymringer, moderate investeringskostnader og variable kostnader i henhold til bruken. Better Place har satset stort fra start og fokusert på infrastruktur og kreative partnerskapsmodeller. De inngår i samarbeid med både kommuner og bilprodusenter og finnes i dag i Israel, Danmark, Japan, Australia, USA og Canada. De har så vidt startet den kommersielle utrullingen og inngår løpende avtaler med firmaer som tilbyr sine ansatte elbilordning gjennom Better Place.

22 Side 22 Smarte nett bryter barrierer for fornybar energi og effektivisering tilleggskapasitet når etterspørselen er høy og tilbudet lavt. 1. Fra FØR til NÅ Thomas Friedman beskriver I boken Hot Flat and Crowded (2008) et fremtidsscenario basert på energi internett, der nettet har forflyttet seg fra å være et møtested via PC-en til også å håndtere strøm, varme og elektrisk utstyr, gjennom energieffektiviserende intelligente systemer basert på sanntidsprising og toveiskommunikasjon. Leverandørene tilbyr ulike pakker etter forbrukerens behov, komplett med lokale solfangere og muligheten for å sette i gang vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel på den tiden av døgnet når prisen er lavest, og drastisk redusere energitilførsel når prisene overstiger en maksgrense. Mange land er i ferd med eller skal starte utrulling av intelligente kraftnett (smart grid teknologi) i stor skala. USAs President Barack Obama har gjort utbygging av smart grid til et hovedsatsningsområde i amerikansk energipolitikk de neste årene. Dette har gjort at flere aktører er i gang med å posisjonere seg i et smart energimarked. Økt bruk av digital teknologi i kraftnettene gjør det mulig å levere elektrisitet ressursog kostnadseffektivt til kunder gjennom bedre utnyttelse og styring av eksisterende nett. Samtidig åpner smart grid muligheten for ny fornybar energi uten at leveringssikkerheten blir dårligere. Smart grid kan rute energi på mest mulig effektive måte over minst mulig avstander. De jevner ut effekttoppene gjennom fluktuerende energipris som gjør at forbruket ditt løpende gjenspeiler balansen mellom tilbud og etterspørsel. Slike nett vil også kunne integrere et mangfold av energiprodusenter og energilagre i systemet slik at man ikke trenger store reservekraftverk for eventuell En av dem som var tidlig ute var strømleverandøren Southern California Edison. De har installert målere med toveiskommunikasjon hos 5 millioner kunder, og forventer at etterspørselen vil reduseres med 1000 megawatt. Dette innebærer utslippsreduksjoner tilsvarende biler på veiene. Selskapet bygger strategien på antakelsen om at åpne systemer vil kunne utvide deres virkeområder til uforutsette områder. Et første skritt på veien mot intelligente kraftnett kan være utrulling av avanserte måle- og styresystemer (AMS), som gir sanntidsinformasjon mellom energibrukerne og kraftforsyningen. I Norge er det meningen at dette skal være rullet ut innen 2016, i påvente av pågående standardiseringsarbeid i Europa. I hvilken grad AMS åpner for smart grid eller begrenser fremtidige utviklingsløsninger, avhenger av hvilken funksjonalitet som bygges inn i det systemet som rulles ut, og av hvor åpent systemet er for tilleggsfunksjoner etter hvert som nye muligheter oppstår. En forutsetning er også at tilbydere av supplerende tjenester får tilgang til både infrastrukturen og sluttkundens måledata.

23 Side Fra FØR til NÅ

24 Side Fra FØR til NÅ 2. Hva står i veien for transformasjon?

25 Side Hva står i veien for transformasjon? 2. Hva står i veien for transformasjon? The effects of climate change are now so tangible that the issue is best addressed with the tools of the strategist, not the philanthropist Michael E. Porter and Forest Reinhardt, Harvard Business Review, October 2007 FØR: Samvittighet NÅ: Konkurransekraft Overgangen til smart grønn vekst er en transformasjon. Den må forstås gjennom nye analytiske redskap ikke lineære fremskrivninger fra i dag. Smart grønn vekst er preget av helhetlige løsninger fremfor sektorvise tilnærminger og helt andre konkurranse- og prisforhold enn vi kjenner i dag. Har vi begge bena plantet i fortiden vil det begrense vår forståelse av det som kommer. Det er to innganger til de utfordringene vi står. Den ene er å se på utslippskutt og ressursbegrensninger som en kostnad for hver enkelt beslutningstaker og sektor, der det er viktig at billigste tiltak må komme først. Klimakur 2020 er et eksempel på en slik tilnærming. Den andre er å erkjenne at vi trolig er på vei inn i et dypere samfunnsmessig skift og innse nødvendigheten av å posisjonere oss i en økonomi og en samfunnsstruktur som er i radikal endring. Det vil være mye å vinne for dem som ligger foran, både for næringsaktører og nasjonale myndigheter. Figur 5. på neste side illustrerer de to alternative tankemåter der den ene er kostnadsfokusert og skrittvis mens den andre er konkurranseorientert og radikal.

26 Side 26 Figur 5. Gammel og ny klimapolitikk 2. Hva står i veien for transformasjon? Kostnadsfokus - Hvordan unngå store samfunnsproblemer? - Sektorvis - Vurdere tiltakskostnad med sikte på lavest mulig kost per tonn Konkurransefokus - Hvordan posisjonere seg foran radikale skift? - Edderkoppløsninger - Vurdere tiltaks transformasjonskraft mot nye løsninger FØR: Museskritt NÅ: Hoppe i det med begge bena I lys av ambisiøse klimamål og alvorlige ressursbegrensninger er skrittvise forandringer ikke nok. Tvert imot kan små skrittvise løsninger stå i veien for større løft. De små effektiviseringsgevinstene kan i verste fall representere avsporinger fra større strukturelle skift som det til syvende og sist ikke er mulig å komme utenom (WWF 2008). I en større sammenheng kan man spørre seg om hvor klokt det er å investere i dyre klimatiltak på norsk sokkel som gir marginale utslippsreduksjoner i en sektor som uansett er en tidsbegrenset utslippskilde. Fra 2007 til 2008 ble utslippene fra olje- og gassvirksomheten i Norge redusert med under 1 prosent, eller 0,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter (SSB). Vi står overfor valget mellom å redusere utslipp og forbruk marginalt i utslippsintensive næringer og sektorer eller å investere offensivt i nye løsninger som kan erstatte dem. Radikale endringer betinger transformerende løsninger Aktører som ønsker å posisjonere seg med nye løsninger må tenke utenfor boksen. Dette handler om å snu opp ned på tradisjonelle forretningsmodeller med utgangspunkt i forbrukerens behov. Flytting av ulike former for risiko er et viktig stikkord for å senke kundens barrierer. Skreddersydde løsninger er et annet. Gode tredjepartsløsninger der funksjoner tilbys som tilpassede tjenester og økonomisk og teknologisk risiko bæres av tredjeparten kan i mange tilfeller være nok til å friste brukerne til å gå for en ny løsning.

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Leverte 28 oktober 2016 Sekretariat med 5 department og Miljødirektoraret, leder Per Sandberg,

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter for et offensivt næringsliv

Grønn konkurransekraft muligheter for et offensivt næringsliv Grønn konkurransekraft muligheter for et offensivt næringsliv Asker næringsråd, seminar om grønn konkurransekraft, 27.05.2019 Idar Kreutzer, adm.dir Finans Norge Klima Verdiskaping Arbeidsplasser Endringer

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway 1 Finansieringsmuligheter for FoU Andreas Bratland, The Research Council of Norway abr@rcn.no 2 Finansieringsmuligheter 2019 PILOT-E ENERGIX PILOT-E Raskere fra idé til marked PILOT-E er et spesialverktøy

Detaljer

Fornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018

Fornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018 Fornybarnasjonen Norge Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018 Visjon: «Norge skal ta en global lederposisjon som det første fornybare og fullelektrifiserte samfunn i verden» Oppdrag:

Detaljer

Smartgridkonferansen 2016

Smartgridkonferansen 2016 Smartgridkonferansen 2016 Fornebu 13 september 2016 Lene Mostue direktør Foto: Lmostue Forskning og demonstrasjon for fornyelse av det elektriske systemet mot 2050 Hvor trykker skoen når gode forskningsresultater

Detaljer

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september

Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september Sund Energy helps navigate into the energy future Full-picture perspective Consulting Research Energy Economics Environment

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND

VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND VELKOMMEN TIL FREDAG MORGEN HOS DND De neste to timene Velkommen Om Den norske dataforening og Fredag morgen hos DND Innlegg Diskusjon Den norske dataforening Den norske dataforening Den norske dataforening

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Februar 2014 Eva Næss Karlsen direktør OREEC Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar

Detaljer

Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft

Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft Roar Smelhus Markedsdirektør, MRIF 16.11.2016 2 «Long live the planet. Long live Humanity. Long live life itself P a r i s C l i m a t e A g r e e m e n

Detaljer

VEIKART FOR FREMTIDENS INDUSTRI

VEIKART FOR FREMTIDENS INDUSTRI VEIKART FOR FREMTIDENS INDUSTRI Romsdalskonferansen Molde, 28. september 2018 Adm. dir. Stein Lier Hansen, Norsk Industri HMS-visjon for Norsk Industri Norske industribedrifter skal skape verdier og tilby

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

MELD. ST. 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN

MELD. ST. 33 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN Transport- og kommunikasjonskomiteen Stortinget transport-kommunikasjon@stortinget.no Vår dato Vår referanse 23.04.2017 Høring NTP Deres dato 23.04.2017 Deres referanse HØRINGSINNSPILL MELD. ST. 33 (2016-17)

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Mer vei og bane for pengene

Mer vei og bane for pengene Mer vei og bane for pengene Statssekretær Tommy Skjervold Bransjedagen 2019, Scandic hotell St. Olavs Plass, Oslo, 2. mai 2022-2033 Ill. Bjørn Sæthren/07 Media Dagens NTP Svakheter Ikke fokus på hvilke

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Investeringsfilosofi. Revidert april 2018

Investeringsfilosofi. Revidert april 2018 Investeringsfilosofi Revidert april 2018 Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang.

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov 2010 Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Investeringsfilosofi

Investeringsfilosofi Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1 Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

EU og klima

EU og klima EU og klima 2030 2050 Miljøråd Stine Svarva Samarbeider tett med EU i klimapolitikken Green Growth Group Uformelle miljøministermøter Ekspertgrupper Bilateralt; KOM, EP og medlemsland EØS-midlene Nøkkelrolle:Kommunalt

Detaljer

SATSINGER INNEN TRANSPORT. Roar Norvik Forskningssjef SINTEF

SATSINGER INNEN TRANSPORT. Roar Norvik Forskningssjef SINTEF SATSINGER INNEN TRANSPORT Roar Norvik Forskningssjef SINTEF Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon 2000 Ansatte 70 Nasjonaliteter 3800 Kunder 3,2 MRD NOK Omsetning 500 MILL NOK Internasjonalt

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Måleforum Vest Høstkonferanse Bergen 4. 5.november v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold Bakgrunn Smart Grid hva

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Marin næring i Innovasjon Norge Fakta: Marin næring i Innovasjon Norge 100 års erfaring

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet Programkoordinator Ane T. Brunvoll Vekst store utlysninger Tematikken er relevant og viktig Forrige tildeling størst vekst innen energibruk Utlysningen

Detaljer