Prosjektrapport. Prosjektkategori: Hovedprosjekt Fritt tilgjengelig x. Omfang i studiepoeng: 15. Fagområde: Elkraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport. Prosjektkategori: Hovedprosjekt Fritt tilgjengelig x. Omfang i studiepoeng: 15. Fagområde: Elkraft"

Transkript

1 1 Prosjektrapport Prosjektkategori: Hovedprosjekt Fritt tilgjengelig x Omfang i studiepoeng: 15 Fagområde: Elkraft Fritt tilgjengelig etter: Tilgjengelig etter avtale med samarbeidspartner Rapporttittel: AMS i morgendagens strømnett Test og dokumentasjon av AMS som sensor i distribusjonsnettet. Dato: 6/ Antall sider: 50 Antall vedlegg: 0 Forfattere: Kim Tore Sørli Andreas Nilsen Veileder: Kamil Dursun Helge Mordt Avdeling / linje: Høgskolen i Østfold, Elkraft Prosjektnummer: H13E01 Utført i samarbeid med: Fredrikstad Energinett AS Kontaktperson hos samarbeidspartner: Vidar Kristoffersen

2 2 Project Report Category of Project : Main Project Free accessible: x Number of stp (1stp=1ECTS) Engineering field : Electricity Free access after: Acessible after Agreement: Project title: AMS i morgendagens strømnett Test og dokumentasjon av AMS som sensor i distribusjonsnettet. Date: 6/ Number of pages: 50 Number of attachments: 0 Authors: Kim Tore Sørli Andreas Nilsen Councellor: Kamil Dursun Helge Mordt Department / line: Høgskolen i Østfold, Elkraft Project code: H13E01 Produced in cooperation with: Fredrikstad Energinett AS Contact person at the contractor: Vidar Kristoffersen

3 3 Forord

4 4 Sammendrag Figurliste Tabell-liste Nomenklatur

5 5 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Figurliste... 4 Tabell-liste... 4 Nomenklatur Innledning Prosjektorganisering Oppdragsgiver Prosjektgruppe Veiledere Veiledere Fredrikstad Energinett Veiledere Høgskolen i Østfold Organisasjonskart Prosjektbeskrivelse Oppgavetekst Bakgrunn for oppgaven Mål Kartlegging av komponenter Dokumentere kapasitet Effektivisering av planlegging og drift Anbefale konfigurasjon Prosessmål Prosjektets avgrensninger Eksisterende anlegg Kartlegging av komponenter Funksjonskrav AMS Avanserte måle- og styringssystem Kamstrup 162 / Funksjoner og virkemåte Registre og måleteknologi Tidsfunksjoner Tariffunksjoner... 17

6 Maksimaleffekt og effektterskel Spenningskvalitetmåling Loggere Overføring av måle- og registreringsdata RF-Konsentrator RF Ruter Ledningsnettet i Norge Sentralnettet Regionalnett Distribusjonsnett Dokumentasjon og eksperimentering av kapasitet Effekttester Test 1 - Målenøyaktighet Test 2 - Frekvensomformer Test 3 - Svitsjefrekvens Test 4 - Spenningsfall Test 5 - Spenningsutfall Over- og underspenning AMS's rolle i ett smartgrid Nytteverdi av AMS Er AMS måleren god nok til å erstatte dagens diagnoseverktøy? Midtveisevaluering... 48

7 7 1 Innledning Denne oppgaven utføres i samarbeid med Fredrikstad Energinett AS. Oppgaven går ut på å teste og dokumentere hvilken nytte AMS kan ha som sensor i distribusjonsnettet. Bakgrunnen for oppgaven er at Olje- og Energidepartementet krever at alle hus og hytter skal utstyres med avanserte måle- og styringssystem, AMS, som en del av utbyggingen til smartnett. Fristen for dette er satt til 1. Januar Det er de enkelte nettselskapene som har ansvaret for den lokale utrulling og installasjon til sluttforbruker. Med AMS slipper kundene og gjøre avlesning på sine målere, og når de grafiske brukergrensesnittene kommer opp vil det gi en mye bedre oversikt over forbruk, pris og strømsparing. Måleren vil også lette nettselskapenes jobb betraktelig, med korrekt avregning, planlegging av utbygging og mer oversikt over distribusjons- og fordelingsnett. Oppgaven består av fire hoveddeler: - Kartlegge hvilke komponenter som inngår i et smartnett (Morgendagens strømnett) fra høyspenning og frem til forbruker med AMS. - Undersøke (Eksperimentere/dokumentere) hvilken kapasitet har AMS til å registrere og rapportere på leveranseforhold/leveransekvalitet? - Utrede hvordan denne informasjonen utnyttes i arbeidsprosessene for planlegging og drift av distribusjonsnettet. - Anbefale en konfigurasjon av AMS målerne Grenseverdier for rapportering av alarmer Registre som bør logges Loggeintervall

8 8 2 Prosjektorganisering 2.1 Oppdragsgiver Oppdragsgiver for oppgaven er Fredrikstad Energinett AS. Selskapet ble opprettet i XX.XX, og er ett datterselskap av Fredrikstad Energi AS. Fredrikstad Energinett har igjennom sin områdekonsesjon ansvaret for drift, vedlikehold og utbygging av nettet i Fredrikstad kommune (unntatt kommunedel Onsøy) og Hvaler kommune. Selskapet har omkring kunder og hadde i 2011 en omsetning på 227,5 millioner kroner. Innmatningen i FEN sitt nett som videredistribueres til kundene, var i 2011, 1034 GWh. 2 Fredrikstad Energi AS består av datterselskapene Fredrikstad Energinett AS, Energi1 Follo Røyken, Askøy Energi, FEAS Bredbånd, Maik AS, Nettpartner AS, Energi1kraft, Askøy Energi Kraftsalg, Røyken Kraft og E20 Strøm AS. Totalt hadde konsernet en omsetning på Mrd. kroner i Fredrikstad Energinett AS Tlf. sentralbord: Prosjektgruppe Kim Tore Sørli Andreas Nilsen Prosjektleder og Prosjektmedlem Kontaktperson Tlf: Tlf:

9 9 2.3 Veiledere Veiledere Fredrikstad Energinett Vidar Kristoffersen Kim Bergli Bjørn Birkeland Oppdrag ansvarlig Kontaktperson Kontaktperson Veiledere Høgskolen i Østfold Helge Mordt Kamil Dursun Veileder Veileder Tlf: Tlf: Organisasjonskart Figur 1 - Organisasjonskart. Eget arbeid.

10 10 3 Prosjektbeskrivelse 3.1 Oppgavetekst Fredrikstad Energinett (FEN) har ansvaret for store deler av strømnettet i Fredrikstad samt Hvaler kommune. De ønsker en analyse av AMS som sensor i distribusjonsnettet. Til avlesning av strømmen brukes måler Kamstrup 162/382. Det skal utarbeides dokumentasjon for testanlegget. 3.2 Bakgrunn for oppgaven Ved hjelp av nye målere som snakker direkte med strømnettet gjennom radiosignaler, vil gamle målere bli erstattet. Dette vil gjøre det lettere finne feil når de oppstår, enklere å følge med på strømforbruket og åpner mange nye muligheter for smart strømstyring. AMS skal installeres i alle hus og hytter innen 1. Januar 2019, og som et ledd i denne utrullingen ønsker oppdragsgiver dokumentasjon på hvordan AMS som sensor oppfører seg i forskjellige driftssituasjoner. Det vil bli tatt hensyn til over og underspenninger, manglende faser, harmoniske strømmer/spenninger og forskjellige frekvenser. 3.3 Mål Målet for denne oppgaven er å teste og dokumentere mulighetene man har med AMS. Fredrikstad Energinett ønsker dokumentasjon på følgende punkter: Kartlegge hvilke komponenter som inngår i et smart nett fra høyspenning og fram til forbruker. Dokumentere hvilken kapasitet AMS har til å registrere og rapportere på leveranseforhold/kvalitet. Utrede hvordan denne informasjonen utnyttes for å effektivisere planlegging og drift av nettet. Anbefale en konfigurasjon av AMS målere med hensyn på grenseverdier for rapportering av alarmer, registre som bør logges og loggeintervall. Prosjektet vil tilføre gruppen økt erfaring og kunnskap innen planlegging, utførelse og gruppesamarbeid.

11 11 Nedenfor følger en detaljert beskrivelse av de forskjellige hovedpunktene Kartlegging av komponenter Få en bedre totaloversikt over systemet som helhet. Bedre bakgrunn for beregning av økonomisk kostnad ved utbygging. Utførelsen av prinsippskissen gjøres ved hjelp av designprogrammet Microsoft Visio Professional Dokumentere kapasitet Få oversikt over allerede fastsatte muligheter og begrensninger i loggekapasiteten på Kamstrup 162/382. Eksperimentere hvordan ulike driftstilstander påvirker måleren, dette inkluderer overog underspenninger, manglende faser, harmoniske strømmer/spenninger og frekvens. Testing av feiltilstander vil foregå med utstyr fra Høgskolen i Østfold, i høyspenningslaboratoriet, og ved FEN sine lokaler. Benytter programmet Kamstrup EMS10 som er tilgjengelig hos FEN, for logging av målerdata Effektivisering av planlegging og drift Utrede hvordan informasjonen og dokumentasjon som er utarbeidet ved punkt og 3.3.2, kan utnyttes i arbeidet med planlegging og drift av distribusjonsnettet. Ønsker å finne svar på om AMS kan hjelpe til med å lokalisere feil i distribusjonsnettet. Hvor må kommunikasjonssystemer og datainnsamlingsenheter plasseres? Anbefale konfigurasjon Ønsker å finne optimal konfigurasjon av Kamstrup 162/382 for bruk i morgendagens smartnett med spesielt hensyn på: Grenseverdier for rapportering av alarmer Hvilke registre som bør logges Loggeintervaller for de ulike loggefunksjonene

12 Prosessmål Får at gruppen skal kunne nå målsettingen må følgene tiltak gjennomføres: Følge opp grupperegler Sørge for at fremtidsplanen er à jour Føre prosjektdagbok Veiledning og møter 3.5 Prosjektets avgrensninger For å teste ut kapasiteten til AMS måleren blir det kun brukt tilgjenglig programvare hos oppdragsgiver (EMS10) og eksisterende funksjoner på Kamstrup 162/ Eksisterende anlegg I oppdragsgivers lokale har det blitt satt opp en AMS testrigg som består av en strømmåler, kommunikasjonslink mellom sluttbruker og nettselskap, samt en innsamlingssentral. For konfigurasjon av systemet skal programmet Kamstrup EMS10 brukes. Det er også arbeidsplasser og datamaskiner til disposisjon hos oppdragsgiver.

13 13 4 Kartlegging av komponenter Figur 2- Prinsippskisse av et smartnett Figur XX viser en prinsippskisse av et smartnett. I prinsippskissen vises det hvordan kraftnettet er bygd opp helt fra kraftproduksjonen og ned til kunde. Skissen viser også hvordan man implementerer såkalte prosumers som også kan tilføre egenprodusert energi til nettet. 4.1 Funksjonskrav AMS Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har utarbeidet en forskrift om kraftomsetning og nettjenester. Formålet med forskriften er listet opp i 1-1. Den skal sikre at kraftleverandører gis tilgang til overføringsnettet ved å legge til rette for at sluttbrukere på en enkel måte kan byttekraftleverandør. Videre i 1-1 er det satt opp regler om hvordan AMS skal bidra til korrekt avregning, nødvendig informasjon til styring av eget strømforbruk og økt mulighet for nettselskapet til å effektivisere driften av nettet. ( 1-1)

14 14 Følgende funksjonskrav er satt for AMS: ( 4-2) AMS skal: Lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter, la et standardisert grensesnitt som legger til rette for kommunikasjon med eksternt utstyr basert på åpne standarder, kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere, sikre at lagrede data ikke går tapt ved spenningsavbrudd, kunne bryte og begrense effektuttaket i det enkelte målepunkt, unntatt trafomålte anlegg, kunne sende og motta informasjon om kraftpriser og tariffer samt kunne overføre styrings- og jordfeilsignal, gi sikkerhet mot misbruk av data og uønsket tilgang til styrefunksjoner og registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger. 4.2 Avanserte måle- og styringssystem I tråd med de nye bestemmelsene som er gitt av Olje- og Energidepartementet kreves det alle husstander utstyres med avanserte måle- og styringssystem, AMS, som en del av utbyggingen til smartnett. Fristen for dette er satt til 1. Januar Norges Vassdrag og Energidirektorat laget i tråd med dette et høringsforslag om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av netttjenester 1 I tilegg til selve AMS måleren, kreves det en konsentrator som samler inn dataene fra AMS målerne som igjen videresender dette til nettselskapets databasesystemer for logging, ofte kalt front end database Kamstrup 162 / Funksjoner og virkemåte Måleren har en rekke funksjoner for automatisert datafangst til nettselskapene. Måleren er hel-elektronisk og helt uten bevegelige deler.

15 Registre og måleteknologi Kamstrup 162/382 er en direktemåler og gir en sikker registrering av forskjellige måledata som importert og eksportert energi for både aktiv og reaktiv energi, inkludert energi, effekt, spenning og strøm 2. Måleren er i sin oppbygning konstruert som en 4-kvadrant måler som vist i figur 2. Basiskonfigurasjonen for måleren leveres kun med importmåler, men kan konfigureres for de kundene som behøver en registrering av eksportert energi til nettet. Det finnes ikke mange kunder som eksporterer energi per dags dato, men det godkjennes stadig flere konsesjoner på dette området. De ulike kvadrantene, i figur 3 representerer flere mulige registrerte energityper. Figur 3-4-kvadrant direktemåling. Kamstrup 162/382.

16 16 Figur 4-4-kvadrant direktemåling. Nærmere beskrivelse av uthentet energi. Eget arbeid etter Kamstrup 162/382.

17 17 Innebygd i måleren finnes det ett effektregister som benytter informasjonen den leser ut ifra direktemåling i henhold til 4-kvadrant figur 2 og 3. Det finnes mange forskjellige konfigurasjoner på hvor mye av denne informasjonen som skal være tilgjengelig for kunde, og det er nettleverandøren som bestemmer hvilken forhåndskonfigurasjon som blir bestilt fra fabrikken. I tilegg til effektregisteret finnes det ett tripptellerregister som kan benyttes av kunden for å overvåke forbruket over en gitt tidsperiode, for eksempel hver dag eller over en uke. Denne typen register kan også konfigureres til å brukes ved overvåking av hvor mye energi kunden tilfører til nettet. Dette er aktuelt når kunden har en egen elektrisitetsproduksjon tilkoblet nettet ved eksempelvis solcellepanel eller vindmølle Tidsfunksjoner Måleren inneholder som standard en driftstimeteller, og kan som mulighet leveres med ett realtidsur som benytter enten ett batteri- eller en oppladbar backup-enhet. Driftstimetelleren fungerer som et tidsur, og synkroniseres med ett krystall dersom ikke måleren har ett realtidsur, og alle tidsfunksjoner baseres da på denne. Driftstimetelleren regner med at det er 730 timer i en måned og dermed 12 * 730 timer = 8760 timer i ett år. Denne funksjonen kan også gjøre det mulig for nettselskapet og lese ut hvor lenge måleren har vært uten netttilknytning ved beregning av erstatningskostnader blant annet. Realtidsuret muliggjør en meget korrekt avlesning eller påtrykning av tid til de forskjellige registre- og loggeaktiviteter, og derfor bidrar den også til korrekt debiteringsberegning samt tariffskifte m.m. Innebygd i måleren finnes også ett datosystem som også kan programmeres med aktuelle helligdager, for opptil 20år, mer om dette under punkt Tarifffunksjoner Tariffunksjoner En av de viktige funksjonene til Kamstrup 162/382 er at de har mulighet for registrering i 8 tariffer for hver energitype. Tariffene stilles inn av strøm/nett leverandør og er ett viktig hjelpemiddel for å dempe toppene i ett netts samlede effektkurve, slik at det enklere kan foretas utbyggingsanalyser. Tariffene kan styres på tre forskjellige måter: via kommunikasjonskommandoer fra en modul, igjennom modul I/O eller som tidstyring via realtidsuret, hvis måleren har dette innebygd. Tariffindikatoren i displayet oppdateres raskt, hvert 10. sekund. 2

18 Maksimaleffekt og effektterskel Måleren har en funksjon som registrerer den største midlere effekt som er registrert i debiteringsperioden. Tilgjengelige maksimaleffekter kan hentes ut for : P+ max, P- max, Q+ max og Q- max. Når en ny debiteringsperiode starter, nullstilles maksimaleffekten fra forrige debitering automatisk. I tilegg finnes det en funksjon som kan styre effektterskelen til anlegget. Det vil da registreres hver gang forbruker overskrider denne terskelen. Dette gir økt effektbelastningskontroll for nettselskapene og det kan således også brukes som ett verktøy i utbygningsplaner. Økt nettleie eller strømpris kan virke som en motiverende faktor for at kunder ikke skal overskrive grensene Spenningskvalitetmåling Kamstrup 382 har mulighet for registrering og måling av spenningskvalitet. Spenningskvalitetsmålingen består av følgende funksjoner: spenningsmåling, strømmåling, registrering av maksimum og minimumspenning, over- og underspenningsmåling samt spenningsutfall. Alle disse registreringene foregår per fase. Spenningsmålingen gjøres i RMS verdier per fase midlet hver sekund. Denne målingen utgjør også grunnlaget for over- og underspenningsmåling, samt måling av spenningsutfall. Strøm måles per fase og har mulighet for visning i display. Effekt beregnes for aktiv/reaktiv og positiv/negativ, hvor aktiv positiv energi kan vises i display på måler. Over- og underspennings målingen er en av de viktigste egenskapene til måleren når det gjelder fjerndiagnose for nettselskapene, den muliggjør forenklet måling og logging av overog underspenninger hos kunde slik at man slipper montering av egnet måleutstyr med logging hos kunde. Denne funksjonen brukes også mye i forbindelse med nettverksanalyse. Den fungerer ved at den kan logge antall ganger spenningen har vært over eller under de konfigurerte grenser nettselskapet har satt. Det kan maksimalt settes 20% under normal spenning, som vil tilsi 230 VAC. Det vil da si at grensen for underspenning er satt til 184 VAC og grensen for overspenning er satt til 276 VAC. ( kan bidra TIL fjerndiagnose/nettverksdiagnose, ikke operativt idag ) Figur for spenningskvalitetsmåling fra Kamstrup her? Spenningsutfall registreres i hendelsesloggen så lenge de har et tidsforløp som varer lengre enn 10 sekunder. Nettleverandør kan utover dette velge en grenseverdi for logging av spenningsutfall, helt opp til 2550 sekunder. 2

19 Loggere Måleren innehar flere forskjellige loggere for registrering av data og hendelser, deriblant, debiteringslogger, samt forskjellige loggere som sikrer registrering av interne feil, magnetisk påvirkning, adgangsregistrering og spenningsutfall. I målere som er av en senere generasjon en K finnes det også en analyselogger. Debiteringsloggeren logger relevant info for at nettselskapet skal kunne fakturere kunden etter korrekt forbruk. Den logger frem til den mottar kommandoen som gir debiteringstopp. Måleren har en loggedybde på 32 og dette gir flere muligheter til konfigurasjon for måleren hva gjelder debiteringsperioder. Hendelseslogger for status registrerer interne feil og brukes som et analyseverktøy for målerens tilstand. Måleren viser en varseltrekant i displayet ved påvist intern feil. Hendelseslogger for realtidsur er kun aktiv når måleren har realtidsur installert fra fabrikk. Loggeren registrerer når uret blir stilt eller justert. Hendelseslogger for spenningskvalitet registrerer at det er spenningsutfall på 1 eller 2 uavhengige faser, eller om alle 3 faser har spenningsutfall samtidig, så lenge spenningsutfallet er mer enn 2 sekunder. Det blir registrert når spenningen faller ut og når den kommer tilbake igjen, slik at dette er ett godt verktøy for nettleverandøren for å undersøke spenningsutfall hos kunde. Definisjonen for ett spenningsutfall på Kamstrup 162/382 er spenninger under 160 VAC +- 5 %. Under dette klarer heller ikke måleren og tilføre seg selv, og har en gitt tidsperiode til å logge at spenningen forsvinner før den blir helt spenningsløs. Lastprofilloggeren loggfører registrert energi med et gitt intervall slik at det senere er mulig og hente ut disse dataene ved behov. 2

20 Overføring av måle- og registreringsdata Man har to ulike prinsipper for overføring, som er aktuelt innenfor AMS; Punkt til punkt, og punkt til multipunktløsning. I punkt til punkt overføring har man direkte sending av signalet fra terminalen til databasen, ofte kalt Frontend. Bruksområdet til punkt til punkt vil ofte være i spredt bebygde områder og industri, og vil derfor ikke være så vanlig i tettbebygde strøk, da hver oppkobling og oppkoblingstid koster penger. I tettbebygde strøk bruker man heller punkt til multipunktløsning som innebærer at data fra flere målere sender informasjon til en konsentrator som samler signalene og sender dataen videre til nettselskapet RF-Konsentrator Når det skal fjernavleses brukes det en sentral nettverkskomponent kalt konsentrator. Konsentratorens oppgave er å sende ut forespørsel til hver enkelt energimåler og lagrer de avleste verdiene som blir sendt tilbake. Kapasiteten til Kamstrups konsentrator ligger på 680 energimålere/ nettverksenheter. 4 Det blir opprettet forbindelse mellom måler og konsentrator ved hjelp av radiosignaler fra en RF Ruter. For at konsentratoren skal oppnå best mulig rekkevidde er den utstyrt med ekstern antenne. Ved hjelp av radiosignaler kan også konsentratoren motta softwareoppdateringer. Fra konsentrator til nettselskapets database blir det sendt videre via GSM, GPRS eller IP. 5 Figur 5- Viser hvordan kamstrups konsentrator kan se ut.

21 RF Ruter Ruteren brukes der det er behov for fjernavlesing av data fra strømmåleren. Kapasiteten til ruteren er opptil 70 energimålere/nettverksenheter. 6 Hovedoppgaven til ruteren er å etablere radioforbindelse mellom energimålerne og konsentratoren. Den leveres med integrert antenne, men det kan tilkobles en ekstern antenne for å øke rekkevidden. Ruteren er nettforsynt, men har også mulighet for batteridrift. 7

22 Ledningsnettet i Norge Ledningsnettet i Norge er delt i tre nivåer: Sentralnett, Regionalnett og Distribusjonsnett. Her trenger vi litt mer info Sentralnettet Sentralnettet overfører elektrisitet over lange distanser både nasjonalt og internasjonalt. For å få minst mulig tap ved lange overføringer opererer nettet med spenningsnivåer på 132kV, 300kV og 420kV. Det gjennomsnittlige tapet i 2006 var på 2,5 %. 8 Sentralnettet anses allerede for å gå under kategorien smart. Grunnen til dette beskrives under og kan oppsummeres i følgende punkter: IKT og avanserte kontrollsystemer Frequency Restoration Reserves(FRR) Flytbasert markedskobling Analyseverktøy Robuste nett IKT og avanserte kontrollsystemer Sentralnettet i dag driftes av IKT og avanserte kontrollsystemer. Ved hjelp av driftsentralsystemer som SCADA, samles og presenteres driftsmålinger som gir en kontinuerlig oversikt over tilstanden i kraftsystemet. På grunn av smartere drift har man fått en mer optimal utnyttelse av eksisterende infrastruktur, og gjort det mulig å øke overføringskapasiteten uten å foreta betydelige nettinvesteringer. 9 Frequency Restoration Reserves(FRR) I regi av Statnett og de andre nordiske sentralnettselskapene skal det innføres automatiske sekundærreserver i løpet av Teknologien går under navnet Frequency Restoration Reserves(FRR), og er en følge av at frekvenskvaliteten de seneste årene har hatt en negativ trend med ustabil frekvens. De nye reservene skal aktiviseres mellom dagens primærreserver og regulærkraftmarkedet, og skal i tillegg til å stabilisere frekvensen også bedre driftsikkerheten i det nordiske kraftsystemet med tanke på økt utveksling og mer fornybar energi. 10

23 23 Flytbasert markedskobling Prinsippet bak flytbasert markedskobling innebærer at overføringskapasiteten i sentralnettet bestemmes ved fordeling mellom forbruk og produksjon i selve markedsklareringen. Ved å bestemme overføringskapasitet, produksjon og forbruk samtidig, vil utnyttelsen av det eksisterende nettet bli høyere, og er det foretrukne løsningen på EU- nivå. 11 Analyseverktøy Nye analyseverktøy gjør det mulig for Statnett å ha bedre oversikt over risikobildet, slik at de kan utnytte eksisterende nett bedre, samt øker driftssikkerheten og kapasiteten. Nye løsninger omfatter blant annet forbedrede teknologier for sjøkabler og andre nettanlegg. 12 Robuste nett På grunn av den vedtatte satsningen på fornybar kraft, står nettet over nye og store utfordringer. I en konseptvalgutredning fra Statnett, som omhandler neste generasjons sentralnett på Sør-Vestlandet, har de som langsiktig plan å etablere neste generasjons sentralnett innen Planen er å oppgradere dagens ledninger og stasjoner fra 300 kv til 420 kv, slik at nettet blir mer robust. Oppgraderingen skjer enten ved at eksisterende 300 kv linjer blir oppjustert til 420 kv, eller hvis dette ikke er mulig blir nye linjer lagt av typen triplex Grackle. Ved å bruke triplex linjer, som er 3 ledere per fase, vil man øke overføringskapasiteten og samtidig redusere nettapene. 14 Videre er det også planer om å redusere skjevfordeling av nettflyten ved hjelp av spesifikke komponenter: 15 Fasevridertransformator: En mekanisk komponent som brukes til å styre hvor strømmen går i nettet. Mest egnet der flyten går i samme retning. Dette pågrunn av at innstillingene må endres hver gang det skiftes retning. Seriereaktor: Komponent som bremser strømmen i en ledning ved å øke motstanden Seriebatteri: Komponent som øker strømmen i en ledning ved å redusere motstanden. Bidrar også med å stabilisere nettet og holder spenningen jevn. Fasekompensator: Generator som går på tomgang. Holder nettet mer robust ved at den holder spenningen konstant. Static VAR Compensator (SVC): Komponent for reaktiv kompensering. Den holder spenning jevn og kan regulere spenningen raskt opp og ned. SVC har en ulempe at den produserer elektrisk støy som går ut på nettet. Kondensatorbatteri: Passiv komponent som hever spenningen ved å endre motstanden i nettet.

24 Regionalnett Når den elektriske energien går ned i regionalnettet blir spenning transformert ned til 132 kv og 66 kv. Regionalnettet brer seg vanligvis over et til to fylker, og har en et gjennomsnittlig tap på 3,2 %. Industri og kraftkrevende forbrukere henter ofte elektrisitet rett fra regionalnett. 16 Regionalnettet bruker mange av de samme prinsippene og komponentene som sentralnettet og ansees derfor også som smart Distribusjonsnett Distribusjonsnettet er delt opp med en MV/LV nettstasjon. På høyspentsiden ligger spenningen på kv, mens på lavspent blir spenningen transformert ned til 400 V og 230V. Det gjennomsnittlige tapet ligger på 7,3 %. 17 I det norske distribusjonsnettet er det foreløpig ikke implementert tilsvarende smart teknologi som Sentralnettet og Regionalnettet, og per dags dato er nettselskapene avhengig av at kunde ringer inn og forteller om strømmen er borte, for deretter å dra ut å lete etter feilen. Med AMS hos kunde vil denne i samarbeid med en god database og programvare fungere som en sensor i distribusjonsnettet. Så fort selve systemet for dette er oppe, kan det også vurderes og sette ut flere kontrollpunkter som kan kontrolleres lokalt i samme system, f.eks ved viktige nettstasjoner / trafostasjoner, linjer, knutepunkter og lignende. Dette kan være med på hjelpe nettselskapene å oppdage feil raskere og noen ganger før feilen oppstår hos kunde, hvilket kan bety store kostnadsreduksjoner i feilsøking og straffegebyrer. AMS kan også hjelpe nettselskapene ved avstengning av strømmen, ved at de kan gjøre dette direkte fra sentralen. Noe som kun var mulig tidligere ved fysisk besøk. Måleren muliggjør også en bedre kontroll over effektbruk og effektkurver, noe som blant annet er meget vesentlig per dags dato med økende bruk effektkrevende induksjonsprodukter samt det fremtidlige problemet med ladning av el-biler.

25 25 5 Dokumentasjon og eksperimentering av kapasitet Dokumentasjon og eksperimentering av kapasiteten til den aktuelle måler er viktig for videre arbeid med konfigurasjon. Måleren vil bli utsatt for flere mulige scenarioer for å prøve å fremprovosere feil på måler og i avregning. 5.1 Effekttester Som tidligere nevnt i kapittel , har måleren mulighet til å registrere både positive og negative verdier av aktiv, kapasitiv og induktiv effekt. Det er kun den aktive effekten som kunde blir avregnet for, og derfor meget viktig at denne er korrekt. Målt effekt er gitt ved effektformelen. Hvor P = Effekt. U = Spenning. I = Strøm. Det utføres tester med flere forskjellige parametre for å finne ut det kan fremprovoseres målefeil. Følgende parametre vil testes: Overspenning Underspenning Normalspenning Frekvens i driftsområde Frekvens utenfor driftsområde Forstyrrelse med overharmoniske strømmer og spenninger Støy Alle effekttester vil utføres ved at det direktemåles spenning, strøm, effekt og cosinus φ via et effektmeter over belastningen. Dette sammenlignes med spenning, målt effekt og utregnet strøm på Kamstrup 162.

26 Test 1 - Målenøyaktighet Hva: Teste nøyaktighet av Kamstrup 162, med hensyn på effektavregning. Hvor: Høgskolen I Østfold-Fredrikstad S302 Når: Tilstede: Andreas Nilsen, Kim Tore Sørli og Arne Johan Østenby (Labansvarlig) Hvorfor: Ønsker å sjekke nøyaktigheten til Kamstrup 162, for å se at det kunden forbruker faktisk stemmer med det måleren avleser. Ved å simulere en resistiv last, kan man sammenligne Kamstrup 162 sine måledata, mot eksternt måleutstyr. Hvordan: Utstyret ble koblet opp som vist i figur X. Elcontrol VIPD Powermeter blir brukt som måleutstyr opp til 5A, videre er det benyttet tangamperemeter og voltmeter for høyere strømmer. Pågrunn av begrensinger i testutstyret ble høyeste målte strøm på 50A. Utstyr: Koblingsoppsett: Kamstrup 162 Kamstrup konsentrator 3 stk Terko load resistor TB40 3 stk Multimeter Escort EDM 168 Variac - The superior company electric Elcontrol VIPD Powermeter Biltema tangamperemeter Ledningsett med isolerte plugger

27 27 Målinger: Kamstrup 162 Strøm (A) Spenning (V) Effekt (W) 1 241,5 241,5 3, , , , Powermeter Kommentar Strøm(A) Spenning (V) Effekt (W) , Målt med tangampermeter , Målt med tangampermeter Målt med tangampermeter Diskusjon: Gruppen forventet ingen store avvik i forkant av testen, noe som viste seg å stemme veldig bra. De små avvikene som oppsto skyldes at avlesingene flukterer over et visst nivå, og målenøyaktighet i instrumentene. Konklusjon: Utifra den effekten vi fikk belastet med, samt nøyaktigheten på måleutstyret, kan det ikke konkluderes med at Kamstrup 162 har feil i målenøyaktigheten.

Forprosjektrapport. Prosjektkategori: Hovedprosjekt Fritt tilgjengelig x. med samarbeidspartner. Dato: 6/4-2013

Forprosjektrapport. Prosjektkategori: Hovedprosjekt Fritt tilgjengelig x. med samarbeidspartner. Dato: 6/4-2013 Forprosjektrapport Prosjektkategori: Hovedprosjekt Fritt tilgjengelig x Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Elkraft Rapporttittel: AMS i morgendagens strømnett Test og dokumentasjon

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 SINTEF

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken FleNorges vassdrags- og energidirektorat Hafslund Nett AS 0247 OSLO 1 9 MAR2013 Vår dato: Vår ref.: 201207052-7 etnkaa Arkiv: 634 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Camilla Aabakken Problemer med strømforsyning

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Agenda Ringeriks-Kraft AMS Generelt Vurderinger hos Ringeriks-Kraft Erfaringer hos Ringeriks-Kraft

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Tiltak for å redusere eksponering

Tiltak for å redusere eksponering Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene

Detaljer

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF i HØGSKOLEN I ØSTFOLD Ingeniørutdanningen Postboks 1192, Valaskjold Besøk: Tuneveien 20 1705 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Forprosjektrapport H10E02 25.03.2010. Tilknytning av små vindkraftverk til 22 kv fordelingsnett. Gruppemedlemmer:

Forprosjektrapport H10E02 25.03.2010. Tilknytning av små vindkraftverk til 22 kv fordelingsnett. Gruppemedlemmer: Forprosjektrapport Tilknytning av små vindkraftverk til 22 kv fordelingsnett. H10E02 25.03.2010 Gruppemedlemmer: Markus Fagerås Stian Dahle Johansen Stein Ove Jensen HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket 1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket Smart strøm Teknologien i den nye måleren gir automatisk avlesning til nettselskapet, og du betaler det strømmen kostet

Detaljer

Storskala AMS. - en snarvei til Smart Grid. Stian Reite. Prosjektleder, Metor AS.

Storskala AMS. - en snarvei til Smart Grid. Stian Reite. Prosjektleder, Metor AS. Storskala AMS - en snarvei til Smart Grid Stian Reite Prosjektleder, Metor AS stian.reite@metor.no Fakta om Metor Resultat av fusjon mellom Nota og Enita. Fusjonert med virkning fra 01.01.2009 Metor, er

Detaljer

Risikovurdering av AMS

Risikovurdering av AMS Risikovurdering av AMS Frank Skapalen Seksjon for beredskap, energiavdelingen NVEs BfK-seminar 11. januar 2012 Rekkefølge Formål med AMS, funksjoner Hva vi har jobbet med i risikovurderingen Scenarioer

Detaljer

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi CV = Automasjon +IT + Energi 1995 1995 1998 1998 2004 2004 2008 Siv.ing. Prosessautomasjon / IT Energi

Detaljer

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Dato: 21. november 2012 Dette notatet beskriver endelige konklusjoner fra Energi Norge og Energi Norges AMS-prosjekt

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line

Detaljer

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) SARK-03-201104908-15

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) SARK-03-201104908-15 Dato: 26. april 2011 Byrådssak 1173/11 Byrådet Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) KKOL SARK-03-201104908-15 Hva saken gjelder: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

1. Generelt / innledning

1. Generelt / innledning 1. Tariffvilkår for nettleie med fleksibelt forbruk Sist endret : asthil - 06.09.2013 1. Generelt / innledning 1.1. Avtaleforholdet Disse vilkår for fleksibelt forbruk inngår som vedlegg til standard nettleie

Detaljer

Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier

Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier Retningslinjene er fastsatt 29.1.2008. Med hjemmel i forskrift om opprinnelsesgarantier

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Måleutstyr for spenningskvalitet

Måleutstyr for spenningskvalitet Måleutstyr for spenningskvalitet Ulike målesystemer og instrumenter. Begrensninger og muligheter. Prioriteringer. Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 INSTRUMENTER FOR Å MÅLE

Detaljer

Nettleien endres Side 2. Nytt fra Skagerak. Januar 2016. Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4

Nettleien endres Side 2. Nytt fra Skagerak. Januar 2016. Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4 Januar 2016 Nytt fra Skagerak Nettleien endres Side 2 Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4 AMS til høsten byttes de første målerne Side 5 Husk måleravlesning fra 25. til 1. hver måned!

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014.

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014. Januar 2014 Nytt fra Skagerak Lavere nettleie neste år side 2 Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5 Måleravlesning fra 25. til 1. hver måned Nedgang i nettleien

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet NVEs Høringsdokument 3:2012: Foreslåtte endringer i leveringskvalitetsforskriften Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012

Detaljer

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data:

ASU-4 alarmsystem. Tekniske data: ASU-4 alarmsystem Tekniske data: Strømtilførsel Strømforbruk Dimensjoner Materiale Vekt IP-klasse Omgivelsestemperatur Monteringsmiljø 230Vac 50/60Hz 15 VA H xb X D = 300 x 230 x 120 mm (inkludert montringsbrakett)

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING NORSK EDIEL-STANDARD PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING Versjon: 2.0 Revisjon: A Status: For implementering Dato: 27. mars 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDING...3 1.1 DEFINISJONER:...3 1.2

Detaljer

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Lyse AS BIPV workshop 6.10.2015 Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Innhold Om Lyse Noen store utfordringer Vår løsning Demo Lyse Fremtiden Mikroprosjektet Smart Styring Lyse er et norsk industrikonsern

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

FOU Laststyring Sørnettet AMS

FOU Laststyring Sørnettet AMS FOU Laststyring Sørnettet AMS Virginia Hyde Smartgridkonferansen 2014, 110914 Agenda Målsetting Smart samarbeid Prosjektfakta Mulighetsrom vs begrensninger Bakgrunn Fremtidens kraftsystem inkl. økt renewables,

Detaljer

Hovedkontor lokalisert i Trondheim med 20 ansatte Over 1200 anlegg tilknyttet driftssenteret OEM løsning for partnere

Hovedkontor lokalisert i Trondheim med 20 ansatte Over 1200 anlegg tilknyttet driftssenteret OEM løsning for partnere IWMAC WEB Løsninger for å forbedre energi- og miljøyteevnen på ådine tekniske k installasjoner PRESENTE AV Klaus Ditlefsen IWM AC AS IWMAC Internet & Wap for Monitoring And Control IWMAC AS. Etabl. 2001

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Strømsituasjonen kommende vinter

Strømsituasjonen kommende vinter Strømsituasjonen kommende vinter Fylkesberedskapsrådet 02.12.2014 Torbjørn Johnsen KDS Rogaland Lyse er organisert som et konsern med Lyse Energi AS som morselskap. Konsernet er organisert i tre forretningsområder:

Detaljer

Definisjoner. Vedlegg 1

Definisjoner. Vedlegg 1 er Vedlegg 1 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett. Vedlegg 1 er Utført av: AI Godkjent

Detaljer

Smarte hus krever smarte nett

Smarte hus krever smarte nett Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet

Detaljer

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141, Grünerløkka 0505 Oslo Norges Naturvernforbund Grensen 9B 0159 Oslo Oslo, 11. mai 2011 Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Det vises til NVEs

Detaljer

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg:

VH Service Software. Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: VH Service Software Dette dokumentet forteller deg i korte trekk hvilke funksjoner denne programvaren har, basert på følgende menyvalg: File Settings Test Alarm Help Dette er startsiden i denne service

Detaljer

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs rolle når det gjelder smarte nettløsninger Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Smart Grids Omfang, drivere, behov NVEs rolle Forsyningssikkerhet AMS og

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Smart måling med Hager energimålere

Smart måling med Hager energimålere Energimålere Smart måling med Hager energimålere Med de 11 nye energimålerne fra Hager settes en ny standard når det gjelder måling. Spesielt gjelder dette utvidelsen av sortimentet for direkte måling

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet

Forskrift om leveringskvalitet Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Definisjoner. Vedlegg 1

Definisjoner. Vedlegg 1 er til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 1 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent av: JONTRO Gjelder fra:

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Hovedprosjekt Elkraft Tilgjengelig etter avtale x med samarbeidspartner

Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Hovedprosjekt Elkraft Tilgjengelig etter avtale x med samarbeidspartner Avdeling for ingeniørfag PROSJEKTRAPPORT Prosjektkategori: Forprosjekt Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Hovedprosjekt Elkraft Tilgjengelig etter avtale x

Detaljer

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX 35 55 97 50 INTERNETT www.skagerakenergi.no E-POST firmapost@skagerakenergi.no ORG. NR.: 979 422 679 MVA Program

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Problembeskrivelse Identifisering/årsak (måleopplegg, resultat) Løsning/videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet

Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet REN blad 3005 VER 1.2 / 2011 Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet mellom Sunnfjord Energi AS (Nettselskapet) på den ene siden og [Fyll inn kundens navn] (Innmatingskunden)

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken Norges vassdrags- og energidirektorat VE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 PORSGRUNN 2 5 MA 21313 Vår dato: Vår ref.: NVE 201205754-8 etn/caa Arkiv: 642 Deres dato: Deres ref.: 12/00017-434 Saksbehandler:

Detaljer

HIOF. Forprosjektrapport. Forbedring av transformatorkrets. Halfdan Jahr 25.03.2010

HIOF. Forprosjektrapport. Forbedring av transformatorkrets. Halfdan Jahr 25.03.2010 HIOF Forprosjektrapport Forbedring av transformatorkrets Halfdan Jahr 25.03.2010 Eidsiva ønsker forslag til forbedring i en transformatorkrets med tanke på spenningsproblematikk og lave kortsluttningsstrømmer.

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Energi Norge Workshop AMS 28. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer