KUNDEMAGASIN - INFORMASJON - desember 2014

Transkript

1 KUNDEMAGASIN - INFORMASJON - desember 2014 EN STANDHAFTIG ITALIENER JUBILEUMSBOK - EVERKET 100 ÅR VINN EN INVITASJON GNISTPRISEN 2014

2 Everket 100 år Det er med stolthet vi i denne utgaven av kundemagasinet markerer everkets 100-årsjubileum. Den 23. januar 1915 ble kraftstasjonen i Leirbekken satt i drift, og i alle de 100 årene etterpå har kommunale eiere, styremedlemmer og ansatte i everket hatt fokus på utbygging av infrastruktur til glede for innbyggere og næringsliv. Everket har fulgt med i utviklingen fra den spede begynnelse med strømproduksjon til lys, via salg av elektriske husholdningsapparater, installasjon av elektriske anlegg hos strømkundene og gatelys, til de senere års bredbåndsutbygging og fjernvarmevirksomhet. Et bevis på everkets evne til utvikling og nytenking er at våre kunder ikke lenger behøver å lese av sine strømmålere. En standhaftig italiener! Orkdal Elverks første bil har en lang og spennende historie. Det beste av alt er at den fortsatt er blant oss, hos en nordmørsk bilsamler i Eide. Foto: privat I jubileumsåret skal vi feire oss selv, men vi vil også at våre kunder skal få muligheten til å ta del i noen av jubileumsaktivtetene. Hva så med de neste 100 år? Som det gamle ordtaket sier: Det er vansk elig å spå især om fremtiden. Det er uansett et robust og effektivt everk som feirer 100 år! Rett før utbruddet av 2. verdenskrig anskaffet Orkdal Elverk sin første bil kroner kostet den, eller omtrent målt i dagens pengeverdi. Det var nok en betydelig investering den gangen. En 1939-modell FIAT 508C fra Italia skulle tjenestegjøre i Orkdal. Bilen var utstyrt med en firesylindret toppventilmotor på 32 hestekrefter, og hadde hydrauliske bremser, fire gir og 12 Volts el-anlegg. Hydrauliske bremser og 12V var meget sjelden på den tiden, og ble ikke vanlig for andre bilmerker før langt ut på 50-tallet. Den lille italieneren ble raskt et velkjent innslag i dalføret, da den hovedsakelig ble benyttet som transportmiddel for selskapets måleinspektør. Fast sjåfør de første årene var Knut Eggen, far til Nils Arne Eggen. Han må sies å ha vært en trofast medarbeider med hele 54 år i selskapets tjeneste. Fast sjåfør de første årene var Knut Eggen, far til Nils Arne Eggen. Okkupasjon og arrestasjon Under 2. verdenskrig, nærmere bestemt 6. oktober 1942 ble Knut Eggen arrestert av tyskerne på Bye Gård etter sabotasjeaksjonen mot omformerstasjonen på Bårdshaug Mens den tyske kaptein Lichtenberg holdt en ladd revolver pekende mot Eggen, kjørte han til okkupasjonsmaktens ortskommandantur på Bårdshaug Herregård. Via et kort stopp utenfor Elektrisitetsverket på Fannrem, ble det et kort forhør på Orkanger. Ferden videre gikk til Gestapos fryktede høyborg på Misjonshotellet i Trondheim. Det viste seg etter hvert at tyskerne hadde anholdt feil Eggen. Peder Eggen, en Trondheimsmann som jobbet på Orkanger, ble senere samme dag anholdt og Knut Eggen satt fri fra fengselscella på Vollan. 10-barnsfaren Peder Eggen ble henrettet samme kveld på Kristiansten. Du kan for øvrig lese mer om denne hendelsen, levende beskrevet, i boka Kampen om Thamshavnbanen av Fredrik Widmark.

3 Et møysommelig restaureringsarbeid. Rasjonering Knut Eggen fortsatte i jobben etter arrestasjonen, til han gikk av i Under krigen var det rasjonering på bensin, og mange biler var utstyrt med knottgenerator. Everkets bil fikk imidlertid tildelt en månedlig bensinkvote på 5 liter (!). Bilen brukte 0,9 liter pr. mil, så man skulle tro det ble lenge mellom hjemmebesøkene fra Eggen. Han hadde imidlertid en avtale om litt ekstra tilførsel av bensin hos gårdbruker Harald P Melbye, mot at sistnevnte fikk låne bilen ved behov. Elverkets bil fikk tildelt en månedlig bensinkvote på 5 liter (!). Grindåpner - Jeg har mange minner om den italienske bilen, sier Nils Arne Eggen, selv om jeg aldri har vært noe særlig opptatt av bil. Spesielt husker jeg at Fiaten, som både var flott å se på og var sprek på flatmark, sleit fælt i de verste motbakkene på jårene rundt om i Orkdal. Ofte var den tungt lastet med materiell, og det hendte ikke sjelden at vi måtte gå det siste stykket til Foto: privat gårdsbruket vi skulle besøke. Jeg var ofte med far som grindåpner på sånne oppdrag. Grinder var det mange av på den tida, og det vanket både 10-øringer og 25-øringer, husker jeg. Bil i myra Slik så bilen ut, ferdig restaurert i Etter krigen kjøpte Knut Eggen bilen av sin arbeidsgiver, og siden den gang har den skiftet eier en rekke ganger. I 1953 kjøpte Lars Solem bilen. Harald P Melbye som hadde kjennskap til bilen fra krigens dager, overtok den i Han tok ut passasjersetene og benyttet bilen til frakt av meierispann fra Jamtåsen til meieriet på Fannrem. Mot slutten av 60-tallet byttet han den mot en traktor av type Gråtass fra Magnar Oddli på Kråkdal, ikke langt fra Knyken. Her ble bilen også benyttet til melkespannfrakt, samt til lek og moro for ungene på gården. Etter noen år ble den hensatt i ei myr og der sto den helt fram til 1983 da Harald P Melbye igjen kom på banen. Det er Harald Anders Melbye som forteller om dette. Han er barnebarn av Harald P og var med da bilen ble dratt ut av myra. Et møysommelig og årelangt restaureringsarbeide startet. Arbeidet ga imidlertid resultater, og bilen ble meget bra. Harald Anders arvet etter hvert bilen. I 2008 solgte han den, og de siste årene bilen var i Orkdal befant den seg hos Olav Anders Kjeldstad på Buan. Etter krigen kjøpte Knut Eggen bilen av sin arbeidsgiver. Museum I dag befinner bilen seg hos Einar Norvald Naas i Eide. Der står den tørt og godt i et privat museum, Nilsen-museet. Bilen står sammen med en rekke andre kjøretøy; gamle amerikanere, traktorer, lastebiler og bergverksmaskiner. Bilen er registrert og var senest på veien sommer en Harald A Melbye er glad for at bilen står på museum, men medgir at det har vært dager han har angret på salget. Så gjenstår det å se om siste kapittel er skrevet for den langlivede Fiaten, eller om den noen gang skal komme tilbake til Orkdal? Produksjon Forsidebilde: Everkets første bil, slik den fremsto i Foto privat. Utgiver: Orkdal Energi Megardsvegen 1 N-7320 Fannrem Redaktør: Eirik Jørum Epost: eirik@orkdalenergi.no Grafisk produksjon: Alldesign Tekst & foto: Navigator og Orkdal Energi Trykk: DesignTrykk 3Foto: privat

4 Jubileumsboka: Everket i hundre år I forbindelse med Orkdal Energis 100-årsjubileum i 2015, utgis som hør og bør ei jubileumsbok. Boka er forfattet av Jon Haugnes, noe som garanterer ei lettlest og humørfylt skildring av everkets første 100 år. Jubileumsbøker i vår bransje har ofte en tendens til å bli litt tørre, med mye fokus på de ærverdige, framsynte menn (!) som igangsatte den første kraftutbyggingen, og på vannkraftgeneratorer og strømledninger, som kanskje ikke er det som interesserer dagens Orkdalinger mest. Vårt ønske med boka er at flest mulig skal kunne ha glede av den gjennom mange humoristiske innslag og andre kuriositeter, og ikke minst et stort antall bilder. Det var derfor naturlig for oss allerede i 2012 å kontakte Jon Haugnes, som tidligere hadde gjort seg bemerket med flere humoristiske bøker. Med god hjelp fra Bjørn Husdal, som er en historieinteressert everkspensjonist, fikk Jon frie tøyler i everkets rikholdige arkiver, og boka tok med stor innsats og engasjement raskt form. Jon Haugnes er født og oppvokst på Geitastranda, men dro til Tromsø for å utdanne seg til lærer. Etter å ha utført lærergjerninger både i Skaun og Rindal, kom han tilbake til Orkdal der han etter hvert ble skolesjef. Jon er i dag 78 år, og som pensjonist har han utgitt romanene Gut'n (2003), Gut og kar (2005), Vaksefølk (2007) og Afrikakofferten (2010). I tillegg har han skrevet jubileumsboka til Washington Mills og bidratt til jubileumsboka for Geitastrand kirke. Jon har gitt uttrykk for at han har hatt stor glede av å jobbe med jubileumsboka til Orkdal Energi, men på grunn av sykdom rakk han ikke helt å fullføre arbeidet med boka. Da var vi så heldige at hans datter Gunhild hadde anledning til å overta stafettpinnen fra sin far, slik at boka ble sydd sammen på en fin måte. Gunhild M Haugnes er oppvokst på Fannrem, men reiste ut for å utdanne seg til elektronikkingeniør og økonom. Hun har alltid vært glad i å skrive, og har lenge hatt en drøm om å bli forfatter. Etter mange år som journalist, blant annet i Aftenposten og Teknisk Ukeblad, jobber hun nå på Universitetet i Oslo. Hun debuterte som romanforfatter i 2013 med boka "Døtre av Norge", som har fått flotte kritikker. Gunhild sier at det har vært spennende å jobbe med jubileumsboka, fordi strøm har vært så sentralt for velstandsutviklingen i landet og ikke minst for kvinnene. Noen har sagt at vaskemaskinen er den viktigste enkelthendelsen for kvinners frigjøring. Det er noe i det. I "Døtre av Norge" er det en beskrivelse av hvor fantastisk det var når strømmen endelig kom til en gård i en "mørkebygd" ved Trondheimsfjorden. Den delen av boka er inspirert av et leserinnlegg hennes farmor hadde i avisa Sør- Trøndelag tidlig på 50-tallet. En gang hun holdt foredrag om boka, leste hun denne delen. Flere av de som hørte på kom fram etterpå og ville snakke om strøm. En sa blant annet at det stedet hun kom fra ikke fikk strøm før i Med andre ord: Strøm er noe som engasjerer! Til hjelp med design, bildebruk og grafisk ferdigstilling av boka har vi benyttet Kajsa Selnes. Boka vil bli trykket opp i et opplag på 500, og vil bli delt ut til gjester på jubileumsfesten 24. januar. Bøker som blir til overs gis bort til interesserte kunder av Orkdal Energi, så lenge lageret rekker. Boka kan hentes på vårt kontor på Fannrem, men det er en fordel å reservere den ved å ta kontakt med Eirik Jørum på e-post eirik@orkdalenergi.no eller på telefon Jubileumsboka skal også legges ut gratis på våre nettsider som e-bok. Foto: privat 4 Foto: privat

5 konkurranse ORKDAL ENERGI har i anledning vårt 100-årsjubileum gleden av å invitere med ledsager til jubileumsmiddag i Orkdal samfunnshus, Grøtte 24. januar 2015 kl Se mer info på baksiden 100år Vinn en invitasjon m/følge til vår 100-års jubileumsfest Svar riktig på spørsmålene og skriv en artig kommentar/ historie om hvorfor akkurat du bør inviteres. Spørsmål 1: Hvor mange kraftstasjoner eier Orkdal Energi? Spørsmål 2: I 1939 anskaffet Orkdal Energi sin første bil. Hvilket bilmerke? Send svaret og kommentar/historie til: orkdalenergi@orkdalenergi.no eller til Orkdal Energi, Megardsvegen 1 - N-7320 Fannrem innen Vinner av konkurransen i septemberutgaven av vårt kundeblad ble Knut Olav Storøien. Han så at bilde var tatt på Lomtjønna (Eriktjønna), Sundlibakkan. Han fikk boka "Midtnorske turopp levelser" som premie. 5

6 kr De nominerte er: Gnistprisen 2014 Unge talenter er det mange av. Det ser vi gjennom riksdekkende TV-kanaler snart hele året. Ungdom som synger, spiller eller presterer innenfor ulike idretter imponerer oss som sitter godt plantet i sofaen. Vi ringer inn og avgir stemmer på våre favoritter. I Orkdal er det også mange unge som utmerker seg på ulike områder. I 2013 innstiftet Orkdal Energi en pris for unge talenter Gnistprisen. Dette er vårt bidrag for å stimulere og vise at vi verdsetter stor innsats og talent. Gnistprisen kan tildeles ungdom som har utmerket seg innen idrett, kultur eller skoleprestasjoner. I fjor gikk prisen til den unge fiolinisten Sofia Maric fra Svorkmo. Hun fikk prisen under den årlige Orkdalsmessa i Orklahallen. I år har vi valgt å dele ut prisen, som består av et stipend på kr og et flott diplom malt av Inga Dalsegg, under vår jubileumsfest i Orkdal Samfunnshus 24.januar. Heller ikke i år har det manglet på kandidater. Mange forslag ble innlevert fra våre kunder innen fristens utløp 1. november. En jury har nominert fire verdige kandidater som alle har utmerket seg gjennom sine idrettsgrener. Vi har presentert dem på vår Facebookside med oppfordring til våre kunder om å heie fram sin kandidat. En jury vil til slutt bestemme hvem som skal få prisen for Andrine Tobiassen Stellander (14) Fotball Andrine er en meget dyktig midtbane- og kantspiller på Orkanger J14 og G14-lag. Det har Trøndelag Fotballkrets oppdaget, og derfor spiller hun også på kretslaget. Hun har gjennom flere sesonger spilt på aldersbestemte lag sammen med gutter, og hevder seg svært godt på OIF G14, som er et av kretsens beste lag. Andrine blir sett på som et stort talent. Hun har vilje, evne, pågangsmot og lyst til å utvikle seg som fotballspiller. Andrine har en svært fryktet venstrefot. Hun beskrives som en miljøskaper med utstråling, uansett hvilket lag hun spiller på. 6

7 Kari Kjørsvik Berge (18) Dressurridning Kari representerer Orkdal Rideklubb og har vært aktiv innen sporten i mange år. Hun er vokst opp på Berge Gård i Hoston, og har ridd siden hun var liten. Kari har hevdet seg godt på kretsnivå og i nasjonale konkurranser. Hun var kvalifisert for junior-nm Dressurridning er en krev ende idrettsgren, ikke minst økonomisk. For å bli best må man også ha de beste hestene, noe som er meget kostbart. Kari kan det meste om hestehold og anses å være er en svært dyktig rytter med potensiale. Norsk dressurridning ligger på et godt nivå internasjonalt. Det norske juniorlandslaget tok sølv i det siste Europamesterskapet. Hanne S Husdal (15) Bueskytter Hanne representerer Geitastrand Idrettslag Bueskyttere. I løpet av 2014 har hun satt 22 norgesrekorder i ulike disipliner i klasse piker rekrutt. Hun tok gull både i utendørs- og innendørs-nm i I nordisk ungdomsmesterskap ble hun beste norske med 5.plass i sin klasse. Hanne er en viktig utøver for klubben, og har også et sosialt engasjement knyttet til sin idrett. Hun fikk Sør-Trøndelag Fylkeskommunes stipend under Idrettens hederskveld i oktober Det er 90 bueskytterklubber i Norge, 3500 medlemmer og 950 aktive. Aktiviteten er i vekst og Norge hevder seg internasjonalt. Forbundet ser Hanne Husdal som et supertalent og en komet innenfor bueskyting. Emma Staveli (16) Skiskyting Emma representerer Orkdal Idrettslag og er en svært lovende ung skiskytter. Hun begynte i høst på landslinja i skiskyting ved Meråker videregående skole. Der får hun mulighet til å satse på idrett kom binert med skolearbeid i et svært godt treningsmiljø. Emma har hatt sin styrke som skytter, men med målbevisst trening er hun også i ferd med å bli en svært god skiløper. I 2014 ble hun kretsmester på sprint og normaldistanse, fikk 2.plass i Trøndercupen, 4.plass i Hovedlandsrenn og 5.plass på jaktstart i junior-nm. I tillegg fikk hun 1. og 2.plass i Bendit Skiskytterfestival i Trondheim. I år er et av høydepunktene junior-nm i Alta der Emma har ambisjoner om å hevde seg helt i toppen. Uendret nettleie også i 2015 Orkdal Energi går inn i jubileumsåret uten å øke nettleia utover Statens avgiftsøkninger. Med dette beholder vi posisjonen som everket med billigst nettleie i Midt-Norge. 7

8 Dette mener de om Orkdal Energis framtid Foto: Arnfinn Sæthre Gjennom snart 100 år har Orkdal Energi, eller Orkdal Elverk som det het tidligere, levert strøm til oss som bor og jobber her. Vi har spurt noen utvalgte og bedt dem dele sine tanker om selskapet med oss. Vi ba dem svare på følgende spørsmål: 1) Hvilken betydning har Orkdal Energi hatt for Orkdalssamfunnet gjennom 100 år? 2) Å spå noe om hvordan verden ser ut om 100 år er vanskelig. Hvis vi ser ti år inn i framtiden - vil Orkdal Energi fortsatt bestå som i dag? Foto: Vibeke Oddvik GRETHE METLIAAS, rådmann De færreste tenker nok over hvilket gode Orkdal Energi faktisk leverer. Gjennom alle disse årene har de skapt grunnlag for industriutvikling og det samfunnet vi er et resultat av i dag. Selskapet har alltid vært veldrevet, vært i forkant av utvikling og skapt gode og trygge arbeidsplasser. De har drevet kostnadseffektivt, noe som har gitt oss lav nettleie. Jeg mener selskap et har skapt en stor grad av stolthet hos innbyggerne og har et meget godt omdømme. Det eneste som er sikkert er at vi må være forberedt på endringer i bransjen. Reitenutvalget har konkludert med at antallet nettselskaper bør reduseres. Hvordan det vil slå ut i vår region er det bare tiden som vil vise. Vår rolle som regionsenter og Orkdal Energis posisjon i kraftmarkedet kan imidlertid åpne nye og spennende muligheter for selskapet. Foto: Kajsa Selnes GUNNAR LYSHOLM, ordfører Orkdal Energi har gjennom flere tiår utviklet seg til å bli en sikker kraftleverandør, med kompetente, lojale og stolte medarbeidere. God økonomi og høy egenkapital har ført til at kommunen har fått årlig avkastning, samtidig som selskapet er svært konkurransedyktig og i lengre tid hatt Midt-Norges laveste nettleie. Selskapet har også ivaretatt drift av fjernvarmenettet på en god måte. 8

9 Innbyggerne er stolte av selskapet. Høy og god beredskap med rask reaksjonsevne og lav nettleie er et gode for befolkningen og næringslivet i kommunen. Om ti år har sannsynligvis mye endret seg. De statlige rammebetingelsene endrer seg og det blir stadig større energiselskap. Orkdal Energi har så langt klart seg svært godt i endringstider. Kommunesammenslåinger kan gi nye utfordringer. Storkommunens innbyggere vil forvente lik energipris og lik nettleie. En fusjon eller samarbeidsavtale med andre selskap kan gi positive muligheter. Selskapets beliggenhet i Orkdal er svært sentral og kan betjene en større region i Midt- Norge. Dette kan åpne muligheter for et betydelig større nettselskap med høy beredskap lokalisert på Fannrem i Orkdal Kommune. har også vært bidratt betydelig i form av støtte til lokale lag og foreninger. Jeg er av dem som tidligere har ivret for salg av Orkdal Energi. Det har jeg gjort bl.a. utfra følgende; Er det noen som i dag ville ha etablert så mange selvstendige enheter om de skulle planlagt kraftforsyning i Sør-Trøndelag? Svaret er nei! En av grunnene er at små virksomheter har mange av de samme kompetansebehovene som store virksomheter. Kravene til spisskompetanse innen mange felt øker kontinuerlig, og det er ikke like lett som før å handtere dette på en tilfredsstillende måte. Innen ti år er Orkdal Energi solgt, eller fusjonert med andre. Mitt ønske og min tro er at dette ikke vil få negative konsekvenser for ansatte, kunder eller lokalsamfunnet. vikling. Strømnettet blir mer og mer komplekst og sammenvevd med andre tjenester. Selv om fremtiden er elektrisk, er det enklere å se bakover enn fremover. Generelt sett er Orkdal Energi et selskap som er både solid og effektivt. Uansett organisering av nettvirksomheten i fremtiden vil lokal tilstedeværelse være nødvendig, og Orkdal Energi vil leve videre i en eller annen form i uoverskuelig fremtid. Foto: Avisa Sør-Trøndelag TORSTEIN LARSEN, Kommunestyrerepresentant (uavhengig) Orkdal Energi har hatt en uvurderlig betydning for Orkdalssamfunnet gjennom hele sin eksistensperiode. Selskapet har skapt arbeidsplasser, også stillinger som krever høy grad av kompetanse. Orkdal Energi har bidratt med sin kunnskap og finansielle muskler også i annen lokal næringsutvikling, bl.a i moderne kommunikasjonsnett. Selskapet har også vært en aktiv part i lokal småkraftutbygging. Økonomisk har selskapet bidratt med utbytte til eieren, Orkdal kommune. Det STÅLE GJERSVOLD, konsernsjef TrønderEnergi De kommunale energiselskapene har vært viktige bærebjelker både i forhold til industrialiseringen og velstandsutviklingen i Norge. Orkdal har som industrikommune vært ekstra avhengig av et solid og profesjonelt nettselskap. Orkdal Energi har derfor hatt stor betydning i utviklingen av Orkdal. I dag er stabile leveranser av strøm en ting innbyggerne tar som en selvfølge - det er fordi selskapet har levert, og fortsatt leverer den forsyningssikkerheten samfunnet forventer. Energibransjen er inne i en rivende ut- SJØLA, hjemmeværende, Fannremsmoen E-verket har verre vektig for oss ja, jøddemin!!! Tenk at dem la inn elektrisk lys i alle heiman i hele Orkdal. Fantastisk! Men, dem va veldig nøye på at ledningan låg rett, at det itj va nå knuta på dem. Kjærringan vart så nærvøs tå denne at dem tors mesta itj å slepp augan verken tå vaskemaskina eller komfyr`n. Kaillan brukt strøm dem å ja, men det va helst borti uthusa, med tegang te rinnandes vatn te avkjøling og god utluftning. Vanskele te og me for mæ å spå framtid, men æ trur at E-verket og Orkdalssamfunnet for øvri hi nå felles. Ska dem kom sæ videre, må dem slutt å sett og blåddå ti gammel svart-kvitt bilda og sjå attover. Det e i framtida vi kain gjørrå endringa! 9

10 - Vi bygge læll Han har mange historier om Everket, gammelsjefen Sigmund Haugset, som ledet selskapet fra 1954 til Ikke alle egner seg på trykk. 10 Den unge Oppdalingen Sigmund Haugset var ingeniør innen geofysisk malmleting da han fikk tilbud om driftsassistentjobb i Orkdal Elverk i Egentlig var planen at han skulle fortsette karrieren innen malmleting, men der var det bare jobb å få i sommerhalvåret, og det ble for lite. Han takket ja til jobben i Orkdal, og innrømmer at han angret mange ganger de første årene. Det var tidlig etterkrigstid og strøm var ingen selvfølgelighet. Arbeidsforholdene for karene i Everket var under enhver kritikk, minnes han. 22 mann, elendige lokaliteter, utedo og ingen håndvask. De som jobbet ute i felten måtte ofte sykle ut på oppdrag, i all slags vær. Selskapet hadde et utdatert 11 kv strømnett som de slet med i flere år, mange strømbrudd og mye nattarbeid. De som jobbet ute i felten måtte ofte sykle ut på oppdrag, i all slags vær. Nett og nye lokaler I sitt 93. år er han fortsatt kvikk i hodet og husker mye fra tiden i Everket. I 1954 tok han over sjefsstolen og startet en møysommelig oppgave med å modernisere selskapet. Han ledet an i prosessen med oppgradering av nettet slik at da han gikk av i 1989 hadde hele kommunen 22 kv. Han fikk gjennom bygging av nytt Everksbygg, med betydelig bedre fasiliteter, selv om det da som nå var strid om lokalisering. I et formannskapsmøte på begynnelsen av 60-tallet var Haugset og styreleder Knut K. Holte invitert til å legge fram byggeplanene. Ordfører Kolbjørn Larsen la fram krav om at bygget skulle stå på Orkanger. Tospannet fra Everket hadde imidlertid andre planer. De ville bygge på Fannrem. På veien hjem fra møtet sier Holte Vi bygge læll. Og bygget på Fann rem står der den dag i dag, riktignok

11 Kabelstrekking på gammelmåten. Gamle målere innbød til strømtyveri. med en ekstra etasje som var ferdig i Den har han imidlertid ikke sans for, den tidligere sjefen. - Passer ikke inn i forhold til øvrig bebyggelse, sier han bestemt. Bygget var kostnadsberegnet til 1,4 millioner den gangen. Regnskapet viste 1,2 millioner. På veien hjem fra møtet sier Holte Vi bygge læll. Og bygget på Fannrem står der den dag i dag. Yrkesstolthet Arbeidsmiljøet var enestående minnes han, det var ikke noe forskjell på sjef og ansatt. En ettermiddag var det snakk om streik, men alle møtte på jobb dagen etter. - Hørte aldri noe mer om sånt. Han skryter av de dyktige ansatte som la sin ære i at folk skulle ha strøm om det var hverdag eller helg. Selv var han ofte ute i felten for å rette feil tidlig og seint. Tyveri av strøm var utbredt på 50- og 60-tallet. Det ble ofte oppdaget, men noen påtale ble det sjelden. Høy og lav på samfunnsstigen var representert blant tyvene, husker han uten å utdype dette nærmere. Tyveri av strøm var utbredt på 50- og 60-tallet. Godt liv i Orkdal Flere ganger var han inne på tanken om å finne på noe annet, søkte seg flere jobber i andre deler av landet noen av dem fikk han endog tilbud om. Men med kone fra Orkdal, og etter hvert fire barn med sterk tilhørighet til heimbygda, ble det aldri til at han takket ja. Han har alltid likt å være opp datert på teknologi, og har mye av æren for at selskapet etter hvert ble liggende i forkant av utviklingen. På nattbordet har han nettbrettet liggende, og PC n bruker han bl.a til slektsgransking. En vond fot setter ham litt tilbake fysisk for tiden, men planer om å dra til hytta på Skarvatnet har han, friluftsmannen Haugset. Han vil gjerne delta på Orkdal Energis 100-årsfest i januar. Festen som ble arrangert til 50-årsjubileet, husker gammelsjefen godt. Strømmen gikk! Ryktene ville ha det til at det var en sabotasjeaksjon fra noen som ikke var invitert. Det ble aldri bevist, humrer han. Han vil gjerne delta på Orkdal Energis 100-årsfest i januar. Kundeservice Vi i Orkdal Energi har fokus på god og personlig service. Ringer du vårt sentralbord , treffer du en av våre ansatte som kan hjelpe deg eller lede deg videre til riktig person. 11

12 Slik feirer vi 100års-jubileet Miljømerket trykksak Orkdal Energi ønsker å kjennetegnes av nøktern pengebruk, noe som har bidratt til at våre kunder i Orkdal går inn i 2015 med Midt-Norges laveste nettleie. I forbindelse med 100års-jubileet slår vi imidlertid på stortromma i vår målestokk, med blant annet jubileumsfest, -bok og film. Planleggingen av jubileet startet allerede for to år siden, og for en viktig samfunnsinstitusjon som det lokale everket forplikter det å dokumentere historien gjennom en jubileumsbok. Mer om boka og hvordan du kan skaffe deg et eksemplar finner du i en egen artikkel i magasinet. Jubileumsboka kommer rykende fersk fra trykkeriet til 100-årsdagen 23. januar Lørdag 24. januar arrangeres en fest middag i samfunnshuset på Grøtte for ansatte, styre, eier, pensjonister, samarbeidspartnere og store kunder. Her blir det underholdning i form av lokale musikalske og humoristiske innslag samt utdeling av Gnistprisen. Det er også mulig for en av våre vanlige kunder å bli med på festen, da dette er premien i konkurransen vår denne gang. På jubileumsfesten skal det også være premiere på en jubileumsfilm som er laget av det lokale filmselskapet Gammaglimt. Filmen vil bli gjort tilgjengelig på nettet etterpå. Etter sommeren planlegges det konsert og kunstutstilling i og ved den gamle kraftstasjonen i Leirbekken. Her står de opprinnelige maskinene fra 1915 som et museum sammen med det moderniserte kraftanlegget. Vi tror det er få Orkdalinger som kjenner til dette stedet, og vi håper på en stemningsfull og godt besøkt kultur begivenhet når den tid kommer. Lyst på kontorjobb Anna Dombu (17) fra Meldal startet i praksisarbeid på Orkdal Energi første uka i november. Planen er å fortsette praksisperioden fram til sommeren. Da er hun ferdig med vg2 i Salg/Service. Jeg tar utdanningen som privatist, forteller Anna. Det var ikke nok søknad til linja på Orkdal vgs i høst og derfor ikke opprettet noen klasse. Da bestemte jeg meg for å ta utdanningen som privatist, og etter en eksamen til jul og tre til sommeren er jeg klar for lærlingeplass i faget. Etter bare tre arbeidsdager hos Orkdal Energi stortrives hun i jobben, som foreløpig har bestått i pakking av utgående faktura og ta imot inngående faktura. I tillegg er har hun tatt ansvaret for posten. Det er så mange trivelige folk som jobber her, og jeg har allerede funnet ut at jeg har havnet på rett hylle med utdanningen jeg har valgt. Kontorarbeid er absolutt noe for meg, sier den blide jenta fra Meldal! - Tlf.: Tlf. feilmelding: Åpningstider: