Prosjektopplegg: Selvevalueringstema Fag og dannelse

Transkript

1 Til skolen Rundskriv S Oslo, 15. august 2013 Prosjektopplegg: Selvevalueringstema Fag og dannelse 13. mai fikk skolene tilsendt rundskriv S Neste års selvevaluering: Felles tema for skolene. 1. august 2013 fikk skolen tilsendt en e-post om å velge dette temaet i selvevalueringen for skoleåret I dette rundskrivet beskriver vi opplegget og oppfordrer alle folkehøgskolene til å innarbeide det i sin prosess. Vi tror det er på høy tid at skolene bruker selvevalueringen til en felles pedagogisk undersøkelse. Dette opplegget er enkelt og overkommelig, men det kan bety mye fordi mange skoler samarbeider. Detaljene i vårt opplegg finner du i vedlegget Selvevalueringstema Dere vil møte et opplegg som ikke legger ekstraarbeid på skolen selvevalueringen må jo gjennomføres og som har den fordelen at mange skoler kan bruke samme opplegg. Det er ønskelig at opplegget blir gjennomgått under planleggingen av selvevalueringen, selv om skolen allerede har bestemt seg for et tema. Det er fullt mulig å innarbeide opplegget i planer som allerede er lagt. Selvevalueringsprosjektet Fag og dannelse er et felles opplegg for alle skolene, organisert av NKF og Folkehøgskoleforbundet (FHF). Jo større oppslutningen er, desto større gyldighet får resultatet av prosjektet. Vi ber om melding om dere blir med i prosjektet og vil ha tilsendt de felles spørreundersøkelsene når det blir aktuelt. Kontaktinformasjon finnes i temavedlegget. Noen skoler ønsker å ha deltakelsen i UKT-prosjektet som evalueringstema. Dette oppmuntrer vi selvsagt til, men vi tror at utbyttet vil være bedre om temaet ventet til andre år av UKT-prosjektet, Rundskrivet har to vedlegg: En detaljert beskrivelse av opplegget og ekstra bakgrunnsstoff. Tor Grønvik Daglig leder, NKF Odd Haddal Pedagogisk konsulent, NKF

2 SELVEVALUERINGSTEMA : Dannelse i fagene NKF og FHF oppfordrer skolen innarbeide dette opplegget i sitt vanlige arbeid med selvevaluering. Opplegget krever etter vår mening relativt lite ekstraarbeid for skolen siden spørreundersøkelsene, som skal være felles for alle skolene som deltar, utarbeides og administreres av oss. Kom gjerne med innspill til undersøkelsene. Oppsummering Alle folkehøgskolene i Norge er invitert til å bruke dette opplegget i år. Temaet er dannelse og fag/undervisning. Metoden benytter to verktøy: gruppesamtaler (skolens ansvar) og spørreundersøkelser (via nettet, Questback, NKFs og FHFs ansvar). Det blir to gruppesamtaler, én i hvert semester. Det blir spørreundersøkelse blant elevene og blant lærerne før påske Tidsplanen er for , med en erfaringssamling høsten Nedenfor følger en detaljert beskrivelse av et relativt enkelt opplegg. Tema Vi foreslår at skolen bruker følgende tema for selvevalueringen : På hvilke måter er fagene/linjene (undervisningen) med på å fremme skolens målsetting om dannelse? Dette kan være hovedtemaet for årets evaluering. Alternativt kan verktøyene nedenfor innarbeides som en del av selvevalueringen av skoleåret Den felles selvevalueringen Det kreves bare to verktøy for å delta i det felles opplegget: gruppesamtaler (minst 4 grupper, minst 20 elever), og spørreskjemaer (som fylles ut av de elevene som er med i grupper og av alle lærerne på skolen). Se nærmere beskrivelse (Metode) lengre nede i dokumentet. Skolen ønsker kanskje å belyse temaet med andre verktøy også (se forslag i dokumentet Mer bakgrunnsstoff ). Verktøy Valgfrie verktøy To gruppesamtaler (administrert av skolen) Spørreskjemaer (Questback, utarbeidet og administrert av NKF-FHF) Tidsplan Valgfrie verktøy: Skolen planlegger selv på vanlig måte. (Kan sosiale medier brukes?) Gruppesamtaler: Én i høstsemesteret 2013, én før 15. mars i vårsemesteret Spørreskjema: Fylles ut i uke ( mars 2014). Skjemaene vil bli tilsendt senere. Resultater: Skolen får sine resultater fra spørreskjemaene i retur innen 1. mai. Rapport: 1. juni Erfaringssamling: Høsten Forslag til trinn i prosedyren for skoler som er med i prosjektet: Utvikle forståelse (definisjon) av dannelse Foreslå dannelsesmål for fagene/linjene Planlegge bruken av gruppesamtaler og andre verktøy 1

3 Gjennomføre gruppesamtaler (og andre tiltak) Gjennomføre Questback-undersøkelsen Tolke resultatene av undersøkelsen og inkludere dem i rapporten Erfaringssamling høsten 2014 Metode Den felles metoden er todelt, gruppesamtaler og spørreskjemaer. Ett spørreskjema er til elevene, og ett er til lærerne. Hensikten med gruppesamtalene er elevrefleksjon omkring dannelse, læring, undervisningen og skolens mål. Hensikten med spørreskjemaene er å fange opp elevenes og lærernes stemmer - det er jo undervisningen og fagene vi evaluerer i år. Jo flere elever som er med i opplegget, desto mer troverdig blir resultatet. Om dette virker stort og omstendelig, kan skolen velge 2-3 linjer som blir med på opplegget. Det er best om minst 20 elever blir med. Alle lærerne bør være med. Gruppesamtalene Vi foreslår to gruppesamtaler. En gruppeleder (lærer om høsten, elev om våren?) presenterer selvevalueringstemaet for elevene og svarer på spørsmål. Selvevalueringstemaet er: På hvilke måter er fagene/linjene (undervisningen) med på å fremme skolens målsetting om dannelse? Prosessen er at elevene samtaler og kommer med innspill om dannelse, faget, hva faget betyr, etiske utfordringer, osv. Gruppesamtalen blir deres forskningsmetode. I tillegg til temaet kan de også bli bedt om å reflektere over noen (tilsynelatende) enkle spørsmål: Hva har jeg lært? Har jeg lært noe om meg selv? Har jeg forandret meg eller fått nye holdninger? Det er ønskelig at hver gruppe noterer (tre til seks) punkter som sier noe om samtalen, og leverer disse til de ansvarlige for selvevalueringen. Spørreskjemaene Til våren sender vi ut to spørreskjemaer som fylles ut på nettet (Questback) hvor resultatet kommer inn til oss i NKF og FHF. Den ene undersøkelsen er for elevene, den andre for lærerne. Disse fylles ut til våren. Vi sender skolen resultatene fra egne spørreskjemaer i god tid til å drøfte dem under etterarbeidsdagene og innarbeide dem i selvevalueringsrapporten (se tidsplanen). Vi vil be elevene vurdere påstander om undervisningen (fagene/linjene). Det blir ca. 30 påstander i undersøkelsen, der elevene får anledning til å skrive egne kommentarer til hver påstand. Her er noen få eksempler. 1. Den hjalp meg til å forstå mine verdier bedre. 2. Den utfordret mine verdier. 3. Den gav meg lite faglig utbytte. 4. Den skapte engasjement og ny interesse. 5. Den oppmuntret meg til å tenke gjennom hvilken plass faget har i samfunnet. 6. Jeg følte at jeg var i et trygt læringsmiljø. 7. Jeg fikk mye ny kunnskap i faget. 8. Jeg synes vi behandlet globale sider ved faget for lite. 2

4 Vi ber lærerne om å svare på et annet spørreskjema. Igjen blir det å ta stilling til påstander, og de får også anledning til å komme med egne kommentarer til hver påstand. Det blir ca. 20 påstander i undersøkelsen. Her er noen få eksempler: 1. Jeg legger stor vekt på det faglige innholdet i undervisningen. 2. Jeg oppfatter meg selv mer som en medvandrer enn en underviser. 3. Jeg lar elevene sette egne mål for faget. 4. Minst halvparten av min undervisning er refleksjon omkring faget. I spørreskjemaene kommer vi til å bruke denne graderingen: Enig - Litt enig - Litt uenig - Uenig Vi kommer til å bruke Questback til spørreskjemaene. Skolen må gjerne komme med forslag til påstander som kan brukes i undersøkelsene. Definisjon FORSLAG: Dannelse er en livslang utviklingsprosess der den enkelte tilegner seg forståelse og innsikt om seg selv, sentrale verdi- og livsspørsmål, samfunnet og kulturen det er en del av, og finner sin plass i fellesskapet. Dialogen står sentralt i denne prosessen. Definisjonen er utviklet av Molde folkehøgskole gjennom en intern prosess under selvevalueringen , med tema dannelse. I tillegg utviklet skolen dannelsesmål for fagene og det sosialpedagogiske arbeidet. Styrken med denne definisjonen er at den ser på dannelse som en prosess. Dermed kan den lettere evalueres enn mer teoretiske forklaringer. Din skole kan selv utvikle sin egen definisjon av begrepet, men det vil trolig være nyttig for selvevalueringen om også den beskriver en prosess. Vi takker Molde for tillatelse til å bruke deres materiale. Bakgrunn I vår foreslo NKF og FHF at så mange som mulig av skolene konsentrerer seg om dannelse i og med fagene som tema for selvevalueringen i Folkehøgskolene har nå ti års erfaring med selvevaluering og selvevalueringsrapporten. Nå er det på tide å gjøre noe felles. Vi vet at mange allerede har hatt dannelse som selvevalueringstema, men vi ber likevel skolen vurdere å være med på dette opplegget, av flere grunner. Fordelene er mange. Skolen undersøker i praksis hva dannelse vil si i sitt daglige arbeid, spesielt i undervisningen. Dannelse får dermed et mer håndfast uttrykk enn først og fremst definisjoner og omfattende forklaringer. En rekke ulike linjer og fag kommer i søkelyset. Elevene kan engasjeres i lære å lære. De kan fungere som ungdomsforskere. Flere skoler arbeider med samme tema samtidig. Dette muliggjør utveksling av erfaringer om temaet skolene imellom, noe som kan gi ytterligere kompetanseheving både for den enkelte skole og vårt skoleslag. Opplegget kan gi utgangspunkt for videre studier og forskning. Elevene som ungdomsforskere Aksjonsforskere (som for eksempel professor Tom Tiller ved Universitetet i Tromsø) har i det siste innført tanken om elever som ungdomsforskere, elever som ser systematisk på egen læring. Skolen kan bruke selvevalueringen til denne forskningen, slik det er beskrevet under Metode-avsnittet. Med sine modne elever har folkehøgskolen en enestående mulighet til å la 3

5 elevene reflektere over sin egen læring og skolens undervisning, til å hjelpe elevene med å lære å lære. Gjennom selvevalueringen kan de forske på egen læring. Forskningsspørsmålet I år fokuserer forskningsspørsmålet på undervisningen. Vi ser for oss at neste års tema kan ta for seg danning på resten av folkehøgskolens læringsarena, det såkalte sosialpedagogiske arbeidet. I løpet av året kan skolene diskutere dette. Om interessen er stor nok, kan vi utarbeide et felles opplegg for neste skoleår. Dette blir da en videreutvikling av årets opplegg. Gi eventuelt tilbakemelding til Odd Haddal eller Sindre Vinje. Hefte Vi vil gjenta og understreke ideen om at skolen utarbeider et kort hefte som kan gis til nyansatte, vikarer, timelærere, styret og andre, uavhengig av denne evalueringen. Det er ofte behov å forklare hva det vil si å undervise på folkehøgskole, og hva som er spesielt på din skole. I heftet blir danning i fagene et naturlig tema, men også andre sentrale temaer tas med. Heftet kan være et nyttig resultat av prosessen og vil bli et tema for samlingen Vennligst ta kontakt med Odd Haddal ( , , odd@ikf.no) eller Sindre Vinje ( , , sindre@folkehogskole.no) om dere har spørsmål. Send en e- post til en av oss om dere vil være med på opplegget. Oslo, 1. august 2013 Odd Haddal pedagogisk konsulent NKF Sindre Vinje rådgiver, pedagogisk utvikling FHF/IF 4

6 MER BAKGRUNNSSTOFF OM SELVEVALUERINGEN Folkehøgskolefag Om det fins fag som i seg selv er folkehøgskolefag, er et åpent spørsmål, spesielt i dag hvor skoleslaget reklamerer med 300 fag. Spørsmålet om hva slags fag og linjer folkehøgskolen kan og bør tilby, er gammelt og omstridt. Stort sett er det imidlertid enighet om prinsippet om i fag og med fag, det vi si at undervisningen har en dobbelt målsetting. Det første målet er at undervisningen skal være i faget, den skal være fundert på en skikkelig forståelse av faget og dets muligheter. Det andre målet, undervisning med faget, betyr at undervisningen formidler noe mer enn faget og lærestoffet. Den er av bred allmenn karakter, som det sies i Danmark. Det fremmer med andre ord utvikling, samhandling, bevissthet om verdier, samfunnsengasjement, selvinnsikt, etiske refleksjoner og evnen til å se sammenhenger. Bjarne Kvam (leder av utvalget som utarbeidet NOU2001:16 Frihet til mangfold, om folkehøgskolen) setter opp det han kaller tre generative temaer for folkehøgskolen : Trygghet (i læringsmiljøet), forstå livet (med fokus på innholdet og på dannelse) og meningsfull undervisning, som er undervisning som vedkjem eleven personleg. Difor bør vi i folkehøgskulen leggja opp til ein undervisningsteori, der ein i tillegg til å arbeide med stoffet på eit fakta- og begrepsnivå, også prioriterer vurderings- eller verdinivået. Meining veks fram der undervisning og læring vert lagt opp slik at heilskapen vert synleggjort. [Eleven må] arbeide med å forstå livet på ein meiningsfull måte i eit trygt læringsmiljø. Forslag til generell prosedyre for selvevaluering Skolene har utviklet egne prosedyrer for prosessen på skolen og for rapporten. Som bakgrunnsmateriale presenterer vi her et forslag til prosedyre og verktøy som for noen år siden ble utviklet av NKF og flere skoler i fellesskap. Prosedyre 1. Klargjør skolens verdigrunnlag, gjerne uttrykt som målsettinger 2. Lag en (kort) gjennomgang av kvaliteten på skolens daglige arbeid (kvalitetssikring) 3. Velg tema for eventuelt «dypdykk» i (én av) skolens aktiviteter (kvalitetsutvikling) 4. Utnevn de ansvarlige for prosessen og bestem hvem som skal delta (medvirkning) 5. Bestem (del)mål for temaet 6. Bestem hvilken hvilke verktøy som bør brukes 7. Samle inn opplysninger (data) 8. Lag en sammenfatning og pek på interessante trekk i dataene (analyse) 9. Skriv hva dere tror opplysningene betyr (tolkning, refleksjon) 10. Skriv om analyse og tolkning til vi kan bli bedre -setninger og vi er gode til -setninger 11. Lag en plan for forbedring og kvalitetsutvikling. Beskriv hva skolen har tenkt å gjøre (tiltak) 12. Begynn rapporten med en kort oppsummering av årets funn 13. Fortell hvilke resultater tidligere (fjorårets) tiltak førte til Verktøy

7 Forslag til verktøy som kan brukes i selvevalueringen: observasjon spørreskjema intervju innholdsanalyse (dokumentlesing, o.l.) loggbok (dagbok) fokusgruppe selvportretter gruppesamtaler rollespill eller situasjonsspill kunstneriske uttrykk kaféopplegg, blikk på skolen utenfra, osv.