Verdens handelsorganisasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdens handelsorganisasjon"

Transkript

1 Kapittel 22 Verdens handelsorganisasjon (WTO) «Nå har vi satt oss i respekt!» Brasils utenriksminister var tydelig stolt da han en septembersøndag i 2003 slo fast at en gruppe u-land for første gang hadde veltet forhandlingene om et nytt internasjonalt handelssystem i WTO. Bortimot 150 stater var samlet i Cancun i Mexico. U-landene gjorde det klart at de rike vestlige statene denne gangen ikke skulle få diktere en løsning som først og fremst tjente deres interesser. For mange vestlige forhandlere kom u-landenes nye selvtillit og bastante krav som et sjokk. Forhandlingene om et regelverk for handel og investeringer over grensene har fortsatt i årene etter sammenbruddet i Cancun, og en gruppe av u-land, med Brasil, India og Kina i spissen, spiller fortsatt en av hovedrollene under de krevende forhandlingene. Mange mener at handel og investeringer i vår tid har erstattet tidligere tiders dragkamp om jord, landområder og strategiske støttepunkter. Slik sett er WTO, som omfatter rundt tre firedeler av verdens stater, en av vår tids viktigste arenaer for politisk rivalisering og samarbeid. Vi skal se på organisasjonens mål, historiske bakgrunn, organisering og virkemåte. På WTO-konferansen i Cancun i 2003 var 146 land enige om målet, men de var så uenige om veien fram at det ble en fiasko. 307

2 DEL 5 KAPITTEL 22 Verdens handelsorganisasjon (WTO) Handelsorganisasjonens mål WTO (World Trade Organization) består i dag av over 150 stater, de fleste av dem fattige u-land. WTOs medlemsland står for over 97 prosent av verdenshandelen. Medlemslandene deltar i utformingen av prinsipper og kjøreregler for handel og investeringer over landegrensene. Målet er et stabilt internasjonalt handelssystem. Det historiske bakteppet er børskrakket i New York i 1929, som førte til en internasjonal krise. WTO skal motvirke slike nedgangstider og i stedet legge grunnlaget for økonomisk vekst i medlemslandene. Kritikerne mener at WTO går for langt i å svekke nasjonalstatenes kontroll over handel, produksjon og markedskrefter. Et system for ikke-diskriminering Utgangspunktet for WTO-samarbeidet var handelsavtalen GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) fra 1947/1948. Hovedprinsippet var at alle medlemslandene skulle behandles likt i forbindelse med handel: Ingen skulle få fordeler eller ulemper som andre ikke hadde. Etter hvert ble frihandel handel uten politiske reguleringer, som toll og kvoter et viktig mål for WTO. Men dette målet har hatt varierende oppslutning blant medlemsstatene. De første forhandlingsrundene konsentrerte seg om tollreduksjoner for industrivarer. Fra og med Tokyo-runden i 1970-årene utviklet avtaleverket seg etter hvert til også å inneholde regler på områder som tekniske handelshindringer, subsidier og antidumping. Uruguay-runden i og 1990-årene var også et viktig skritt. Da ble GATT-avtalen utvidet til å gjelde landbruksvarer, tjenester og immaterielle rettigheter (patenter, kopirettigheter o.l.). GATT ble samtidig omdannet til en permanent organisasjon: WTO så dagens lys 1. januar GATT: Den alminnelige overenskomsten om tollsatser og handel (General Agreement on Tariffs and Trade) Verdens handelsorganisasjon (WTO) WTOs hovedoppgaver WTO har tre hovedoppgaver: fastsette felles regler for handel mellom medlemslandene være et forum for videre forhandlinger være et organ for løsning av handelskonflikter Hovedprinsippene i regelverket er for det første å sikre forutsigbare rammebetingelser for handel og investeringer over grensene. For det andre skal ingen handelspartnere diskrimineres. For å få til dette legger WTO vekt på følgende: Bestevilkårsbehandling: Fordeler som gis til et medlem (f.eks. reduksjon av eller fritak for toll eller avgifter), skal gjelde for alle andre WTO-medlemmer. Nasjonal behandling: Importerte varer og tjenester skal behandles likt med innenlandske varer og tjenester i statenes nasjonale regelverk. 308

3 Kapittel 22 Verdens handelsorganisasjon (WTO) DEL 5 Det er åpnet for unntak fra prinsippet om likebehandling: Medlemsland kan enkeltvis eller i grupper inngå regionale eller bilaterale frihandelsavtaler slik for eksempel Norge og EU har gjort i EØS-avtalen. Det er også tillatt å drive positiv forskjellsbehandling til fordel for utviklingsland. India er skeptisk til frihandel fordi en er redd for at enda flere indiere skal bli uten arbeid og synke ned i fattigdommen. Her fra Dharavi-slummen utenfor Bombay. Doha-runden Etter Uruguay-runden og dannelsen av WTO har det vært mange tilbakeslag i forhandlingene om reglene for verdenshandelen. Det ble raskt oppdaget at avtalene i Uruguay-runden hadde store mangler. I 2001 kom det i gang nye forhandlinger i Doha i Quatar. Forhandlingene omtales både som Doha-runden og «utviklingsrunden»: Det var stor enighet om at en denne gangen skulle legge særlig vekt på u-landenes stilling i verdenshandelen. Noen av hovedtemaene i Doha-prosessen: Landbruksvarer: Internasjonalt har slik handel liten betydning. Men dette er et av de vanskeligste forhandlingsområdene, ettersom det berører økonomien til mange fattige stater og næringsgrunnlaget til bønder i vestlige industriland. Offentlig subsidiering og beskyttelse av bønder i vestlige stater har vært et spesielt vanskelig forhandlingstema. Industrivarer: Selv om tollsatsene ble redusert etter Uruguay-runden, iverksatte mange stater nye handelshinder (kvoter, kvalitetskrav osv.) for å beskytte egne produsenter. Det største problemet er kanskje likevel de store 309

4 DEL 5 KAPITTEL 22 Verdens handelsorganisasjon (WTO) tollmurene u-landene har seg imellom. To tredeler av u-landenes eksport er industrivarer. Tjenester: Bank, forsikring, utdanning og skipsfart er tjenester med stor internasjonal betydning. Tjenester står for ca. 20 prosent av den internasjonale handelen. En viss liberalisering har forekommet, men reglene for blant annet handel med skipsfartstjenester henger fortsatt etter. Mange ønsket at ikke-materielle rettigheter skulle være en del av Dohaforhandlingene. I Uruguay-runden ble det etablert et visst regelverk, men mange har savnet et sterkere internasjonalt vern av opphavsrettigheter til varemerker, patenter, design osv. Dette er et vanskelig område: Mange frykter at transnasjonale selskaper skal få enerett på viktige medisiner og genmodifiserte kornsorter som fattige stater kan bli tvunget til å betale svært mye for å skaffe seg. U-landene har derfor bidratt til å holde disse spørsmålene unna de pågående Doha-forhandlingene. Sammenbruddet Det var flere grunner til at Doha-runden brøt sammen i Mange har lagt vekt på at sammenbruddet skyldtes konflikten mellom i-land og u-land om landbrukssubsidiene. På den ene siden sto grupper av u-land som ønsket tollfri adgang til markeder i Vesten. Ikke minst var de imot de rike statenes subsidier av bomull og sukker som skulle ut på verdensmarkedet og konkurrere mot tilsvarende varer fra u-landene. Subsidiene presset u-landene ut av markeder der de normalt skulle ha et fortrinn, hevdet de. På den andre siden sto mange vestlige stater som ville beskytte sine egne bønder og sin egen landbruksproduksjon, og derfor ikke uten videre ville redusere subsidiene til landbruket. En viktigere årsak til sammenbruddet i Cancun var trolig at flere u-land gikk imot å trekke nye spørsmål inn i forhandlingene. Blant disse temaene, omtalt som Singapore-temaene, var regler for investeringer, pris- og kartellsamarbeid, innsyn i offentlige innkjøp og forenkling av internasjonale handelsprosedyrer. U-landene sa nei, blant annet fordi de fryktet en WTO-avtale som ville redusere mulighetene deres for nasjonal politisk kontroll med viktige sider av nærings- og utviklingspolitikken. Veien videre Det ble forsøkt å blåse liv i WTO-forhandlingene både i Genève i 2004 og på ministerkonferansen i Hongkong i Et endelig rammeverk for handel, tjenester og rettigheter er ennå ikke etablert (2008). Likevel ble det enighet i Hongkong om å avvikle eksportsubsidiene i landbruket innen 2013, avvikle eksportsubsidiene for bomull innen 2006 og gi toll- og kvotefri markedsadgang for minst 97 prosent av alle varer fra de minst utviklede landene (MUL). Det siste tiåret er det kanskje først og fremst WTOs tvisteløsning som har brakt samarbeidet videre. WTOs institu- Verdens handelsorganisasjon (WTO) U-landenes matvareimport i forhold til BNP, i prosent De minste utviklede landene Andre utviklingsland

5 Kapittel 22 Verdens handelsorganisasjon (WTO) DEL 5 sjoner har i en rekke saker klargjort hvilke former for regulering av handelen som er akseptable, og hvilke som bryter med WTOs prinsipper. For eksempel ble EU nylig presset til å likestille bananer fra amerikanske selskaper med bananer fra Europas tidligere kolonier, som de ønsket å gi fordeler. Organisering og virkemåte Alle beslutninger i WTO krever enstemmighet, det vil si at alle de tilstedeværende medlemslandene må godta forslaget for at det skal bli vedtatt. Det hindrer at enkeltland blir overkjørt, men fører ofte til at forhandlingsrunder trekker ut i tid. WTOs øverste organ er Ministerkonferansen, som holdes annethvert år. Den daglige virksomheten drives av medlemslandenes representanter i Hovedrådet med underliggende organer (råd, komiteer og arbeidsgrupper). Medlemmene assisteres av WTO-sekretariatet, som ledes av en generaldirektør. Sekretariatet ligger i Genève og har rundt 500 ansatte. WTO skiller seg fra andre mellomstatlige organisasjoner ved at den er en kontraktsorganisasjon. Medlemskapet innebærer at alle må følge samme kjøreregler for handel over landegrensene. Medlemmene får rettigheter, som beskyttelse mot urimelig forskjellsbehandling, og plikter, som å redusere tollsatser og etterleve regelverket. WTOs tvisteløsningsprosedyrer legger stor vekt på konsultasjon mellom partene. I en rekke saker kommer partene fram til minnelige løsninger innenfor rammen av WTOs regelverk. Dersom et medlem ikke respekterer reglene, kan andre medlemmer bringe den konkrete saken inn for WTOs tvisteløsningsorgan. Et medlemsland som eventuelt ikke følger opp påleggene kan bli straffet. Nye medlemmer som ønsker medlemskap i WTO, må som regel gjennomføre betydelige endringer i nasjonale lover og regler. Hvilke endringer som er nødvendige, er avhengig av resultatet av forhandlingene med dem som allerede er medlemmer. Andre organisasjoner i verdensøkonomien WTO er ikke alene om å forsøke å lage kjøreregler for å stimulere til fri og ikke-diskriminerende omsetning av varer og tjenester. Pengefondet Pengefondet (International Monetary Fund, IMF) ble etablert etter krigen som en del av Bretton Woods-avtalen om regulering av verdens penge- og finansforhold. Pengefondet skulle opprinnelig bidra med lån for at valutakursene i statene skulle være mest mulig stabile i forhold til hverandre. I stedet har Pengefondet glidd inn i en rolle som kriseløser, særlig for fattige stater. Pengefondet har mye makt, blant annet fordi det ofte stiller strenge krav til stater som får betalingsvanskeligheter. Kravene dreier seg gjerne om privatisering og kutt i offentlige utgifter. 311

6 DEL 5 KAPITTEL 22 Verdens handelsorganisasjon (WTO) Verdensbanken Verdensbanken (International Bank for Reconstruction and Development, IBRD) ble etablert som en søsterinstitusjon til IMF. Mens IMF skulle ta seg av kortsiktige betalingsproblemer, skulle Verdensbanken konsentrere seg om å gi lån til mer langsiktige utviklingsprosjekter. Verdensbanken har fått kritikk for å likne for mye på IMF med hensyn til hva slags utvikling den ønsker. I likhet med IMF går Verdensbanken inn for å hjelpe privat sektor, ofte på bekostning av offentlige tilbud. Mottakerne av lån må først og fremst sørge for å utvikle produkter som kan gi landet eksportinntekter. OECD De rike landene har sitt eget forum i OECD. OECD følger utviklingen i verdensøkonomien og hvert enkelt medlemsland og gir råd til medlemsstatene om hva slags politikk de bør føre. OECD er opptatt av at landenes statsbudsjett ikke blir satt opp med store underskudd, av hvor godt forskjellige markeder fungerer i ulike land, og av effektivitet i offentlig sektor. I likhet med IMF og Verdensbanken er OECD også tilhenger av privatisering og konkurranse. Medlemslandene i OECD produserer to tredeler av varene og tjenestene i verden. Forutsetningen for å være medlem i OECD er markedsøkonomi og demokrati. I utgangspunktet var USA, Canada, Japan, Australia, New Zealand og vesteuropeiske land medlemmer. Siden har flere asiatiske, amerikanske og østeuropeiske land kommet med. Verdens handelsorganisasjon (WTO) 312

7 Kapittel 22 Verdens handelsorganisasjon (WTO) DEL 5 Norge og WTO frihandel med forbehold Norge er svært avhengig av både import og eksport. Den utstrakte handelen med andre land har vært en sentral forutsetning for Norges velstandsutvikling. Betydelige deler av det norske næringslivet er innrettet mot eksport, og det er viktig for Norge å ha anerkjente og forutsigbare kjøreregler for handel over landegrensene. Denne holdningen har vært grunnleggende i alle de årene Norge har deltatt i WTO og i forgjengeren GATT. Gjennom GATT og WTO har Norge fått innpass på andre lands markeder for viktige Russlands president, Dmitrij Medvedev, kikker ned i frysedisken for å sjekke om den er fylt av norsk eller russisk fisk. I 2005 var Russland for første gang det største nasjonale markedet for norsk fiskeeksport. Senere har det vært store problemer med fiskeeksporten vår dit. Norge kan gjøre lite med anklagene Russland retter mot kvaliteten på norsk fisk, så lenge Russland ikke er med i WTO. eksportprodukter. I forbindelse med opptak av nye medlemmer i WTO har Norge også sikret seg at produkter der vi har interesser, får bedre markedsadgang. Eksporten av fisk og fiskeprodukter har fått en rekke nye markeder i de nye WTO-landene. Selv om mesteparten av Norges utenrikshandel er med europeiske land, er det viktig å sikre norske interesser mot forskjellsbehandling og proteksjonisme på et globalt plan. Derfor har det politiske flertallet i Stortinget ment at et lite land som vårt er tjent med et sterkt og omfattende regelverk for internasjonal handel. Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for handelspolitikken og den norske deltakelsen i WTO. I tillegg er en rekke andre departementer og etater engasjert i WTO-arbeid på sine fagområder. Utenriksdepartementet har etablert et omfattende nettverk for dialog med en lang rekke interesseorganisasjoner, som LO, NHO, Norges Bondelag og Forum for miljø og utvikling. 313

8 DEL 5 KAPITTEL 22 Verdens handelsorganisasjon (WTO) forum WTO et redskap for fattige stater? Vi har sett at u-land har markert seg sterkere i forhandlingene om en ny avtale i WTO. Er WTO i ferd med å bli et viktig redskap for u-landene på den internasjonale scenen? Flertallet av medlemmene i WTO er nå utviklingsland. Deres andel av verdenshandelen er fremdeles liten, men de nyter godt av gunstige overgangsordninger i WTO for å integrere dem bedre i internasjonal handel. Det er for øvrig stor enighet i WTO om å gi de 50 minst utviklede landene (MUL) spesielle fordeler i internasjonal handel, blant annet tollfri adgang for en rekke produkter. WTO skiller seg fra Verdensbanken og Pengefondet ved at alle medlemsstatene har én stemme, og ved at samarbeidet er basert på enstemmighet. I de øvrige organisasjonene er stemmeretten veid etter størrelsen på de økonomiske bidragene og flertallet bestemmer kursen. De rikeste landene har mest makt. Ulike mål og forutsetninger Doha-runden og sammenbruddet i Cancun har vist at u-land er i stand til å sette makt bak kravet om et internasjonalt handelssystem på deres premisser. Det virker klart at landene som opplever sterk økonomisk vekst, som India, Kina og Brasil, og resten av de såkalte G20-landene, har gode muligheter til å hevde seg i et internasjonalt handelssystem basert på frihandel. Men også her er interessene ulike: Kina ønsker frihandel, mens India er mer skeptisk. Blant u-landene finner vi også svært fattige stater, ikke minst i Afrika. For mange av dem vil frihandel kunne bety at de synker enda dypere ned i fattigdommen. De har lenge vært avhengige av å kunne subsidiere matvarer til de aller fattigste. Frihandel med landbruksvarer vil for dem kunne innebære dyrere matvarer, mens prisene kanskje vil synke for dem som allerede har god råd i de rike landene. De fattigste statene har uansett ikke den teknologien og infrastrukturen som skal til for å kunne levere varer av høy kvalitet til markedene i de rike landene. Både i Vesten og blant u-landene lever tvisynet omkring internasjonal frihandel: En ønsker frihandel på områder der det vil gi fordeler, og beskyttelse i form av kvoter, toll og subsidier der frihandel kan true viktige nasjonale interesser. Vi kan oppsummere det slik: WTO gir store u-land med hurtigvoksende økonomier en helt ny arena for å påvirke det internasjonale systemet. Vesten kan ikke lenger diktere reglene for internasjonal økonomi. Samtidig avdekker Verdens handelsorganisasjon (WTO) WTO-forhandlingene dype kløfter u-landene imellom. WTO gjenspeiler viktige endringer i internasjonal økonomi: Industriproduksjonen er gradvis flyttet til u-land, mens i-landene kontrollerer viktige former for tjenesteproduksjon og har eierskap til patenter og varemerker. Det er derfor viktig at u-landene styrker sin stilling i internasjonale forhandlinger. På den andre siden kan dette bli en kortvarig seier for de mektigste u-landene. Om ikke WTO lykkes i å videreutvikle samarbeidet om internasjonal handel i Doha-runden, kan organisasjonen bryte sammen. Da kan u-landene miste en mulighet til å forme sin egen utvikling. tenk over Er det riktig at norske soldater skal risikere livet i Nato-operasjoner i Afghanistan? Bør USA få rollen som internasjonal ordensmakt når FN er handlingslammet? 314

9 Kapittel 22 Verdens handelsorganisasjon (WTO) DEL 5 Repetisjonsoppgaver 1 Hvem er medlem av WTO? 2 Hva er WTOs fremste mål og hovedoppgaver? 3 Hva kjennetegner Doha-runden? Temaer? 4 Hvorfor brøt forhandlingene sammen? 5 Hvordan er WTO organisert? 6 Hva menes med at WTO har et system for tvisteløsning? 7 Hva kan skje med stater som ikke følger pålegg fra WTO? 8 Hvilke andre statlige organisasjoner møter vi i internasjonal handel og økonomi? 9 Hva er de fattige statenes rolle i WTO? 10 Hva mener vi med at de fattige statene har «ulike mål og forutsetninger»? 11 Norge og WTO: Vis hvordan Norge markerer seg både som en tilhenger og motstander av frihandel i internasjonale forhandlinger. Arbeidsoppgaver 1 Gjør rede for WTOs viktigste målsettinger og vurder hvor viktig frihandel er for organisasjonen. 2 Gjør rede for temaene i den nåværende forhandlingsrunden (Doha-runden). 3 Gjør rede for de såkalte u-landenes stilling i WTO. 4 Skriv et innlegg med tittelen: «WTO u-landenes redning eller problem?» 5 Finn argumenter for og imot at statene bør bli enige om felles regler for handel og investeringer. 6 Diskuter påstanden: «Stater er ulike og har ulike interesser. Derfor er det uheldig når WTO krever at alle statene skal behandles likt i internasjonal handel.» 7 Skriv et innlegg med tittelen: «Norge tilhenger eller motstander av frihandel?» 315

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

10Velstand og velferd

10Velstand og velferd 10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Handelspolitikk og globalisering

Handelspolitikk og globalisering Handelspolitikk og globalisering Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Argumentene for frihandel Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk

Detaljer

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018

Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018 Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018 Riskofaktorene i verdensøkonomien De neste tiårene blir preget av: Kina økende økonomiske

Detaljer

HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Oversikt Argumentene for og mot frihandel GATT og WTO Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk Internasjonale handelskonflikter Dumping Argumentene

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Oversikt Handelspolitikken i endring Hvor viktig er handelspolitikken? Verdikjeder og handelspolitikk:

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Internasjonal handel og handelsavtaler

Internasjonal handel og handelsavtaler Internasjonal handel og handelsavtaler Seminar for NMBU-studenter 25. oktober 2017 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Er internasjonal handel med mat bra? I så fall hvorfor? Handel med mat er bra

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Det er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse!

Det er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse! Odd Eriksen Fylkesrådsleder Innlegg på seminar om Expo og Kina Bodø 14.12 2009 Velkommen til et historisk seminar! Det er gledelig at vi kan samle så mye erfarne og motiverte personer til dagens tema!

Detaljer

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tjenesteavtalen (GATS) Linn Kolsrud Herning ATTAC Norge / Handelskampanjen WTO et nytt handelsregime WTO er en internasjonal organisasjon basert

Detaljer

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart

Detaljer

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse: Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos

Detaljer

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Nærings- og fiskeridepartementet Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Erik A. Underland, fagdirektør, Handelspolitisk avdeling, 16. august 2016 Prosentvis vekst i BNP og verdenshandelen

Detaljer

Barnehagepolitisk offensiv

Barnehagepolitisk offensiv Barnehagepolitisk offensiv Fra sentralstyrets vedtak Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene I dag er vi på utviklingsstadiet hvor vi

Detaljer

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Fagdirektør Magnar Sundfør Norsk Landbrukssamvirke Hva skal vi snakke om? Befolkningsutvikling Produksjon av matvarer i verden Handel med matvarer Handelsavtaler

Detaljer

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten

Detaljer

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna 12.000 ansatte, 1.200

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23.juni 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Disposisjon Globaliseringsmotstandere? Bakteppe Zapatistene i Mexico Økte sosiale motsetninger i vestlige land

Detaljer

VEDTAK NR 42/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 6. september 2012.

VEDTAK NR 42/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 6. september 2012. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 07.09.2012 Ref. nr.: 12/15927 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 42/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud

Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud Nina Martinsen, Statens vegvesen Region øst Jeg har her som prosjektleder prøvd å oppsummere noen viktige punkter fra det eksisterende arbeidet som pågår

Detaljer

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Lysbilde 1 Egen hilsen. Fylkesrådet har behandlet midtveisrapporten og gjort noen

Detaljer

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Seminar om oppdrett Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Bekymringsfull situasjon Vekst og investeringer i struktur som ikke har stått i forhold til inntjeningen Lånefinansiering av konsesjoner

Detaljer

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som

Detaljer

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG 5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette

Detaljer

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder. Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014 Camilla Skjelsbæk Gramstad Hovedorganisasjonen Virke 2014 Virke er landets neste største hovedorganisasjon Virke har medlemsvirksomheter i bredden av næringslivet

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bærum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsti.bjornerheim@baerum.kommune.no Innsendt av: Kirsti Bjørnerheim

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Detaljer

PROBLEMSTILLINGER TIL VIDERE POLITISK DEBATT

PROBLEMSTILLINGER TIL VIDERE POLITISK DEBATT NOTAT Fra: Leif-Arne Steingrimsen og Gro Herheim, Svelvik Til: PwC og administrativ gruppe Kommunereform fellesutredning Dato. 20.05.15 PROBLEMSTILLINGER TIL VIDERE POLITISK DEBATT I tråd med vedtatt oppfølging

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

VEDTAK NR 52/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 8. november 2012

VEDTAK NR 52/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 8. november 2012 Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.11.2012 Ref. nr.: 12/20730 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 52/12 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 8.

Detaljer

Arbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer

Arbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer Arbeidsplan 2019 Innledning Debatten om handelsavtaler fra Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og MAI-avtalen på 90- tallet til debatten om TTIP og TISA de seneste årene har lært oss at handelsavtaler dreier

Detaljer

Høring endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser

Høring endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Nærings- og fiskeridepartementet Att. Geir Fosby Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Vår dato: 17.06.2015 Vår referanse: 2012/1385-6 Vår saksbehandler: Deres dato: 17.03.2015

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Arkivsak. Nr.: 2012/2502-25 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Flyndra A/S - Forslag til aktivitet i Mosvik

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016 Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF Vedtatt av styret xx.xx.2016 Innhold 1. Formål med instruksen... 3 2. Overordnet rolleavklaring... 3 3. Administrerende direktørs myndighet... 3

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE Arbeidsprosess Møtet ledes av ordfører i kommune hvor møtet avholdes. Møtene starter med å verifisere tekst fra forrige møte og bli enige om hvilke

Detaljer

Vedtekter for Osloregionen

Vedtekter for Osloregionen Vedtekter for Osloregionen Utarbeidet av Arbeidsutvalget for Osloregionen 26.8.2004 Godkjent på stiftelsesmøtet for Osloregionen 17.12.2004 Endret i Samarbeidsrådet for Osloregionen 30.5.2006 Side 2 Osloregionen

Detaljer

INNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19

INNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 Figurer...11 Bokser...13 Tabeller...14 Forkortelser...15 Forord...17 DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 1 Innledning...23 1.1 Bokas fokus...23 1.2 Internasjonal handel og økonomisk

Detaljer

Innlegg på seminar om Expo 2010 og Kina Mo 4.2 2010. Odd Eriksen Fylkesrådsleder. Egen innledning, basert på deltakere etc..

Innlegg på seminar om Expo 2010 og Kina Mo 4.2 2010. Odd Eriksen Fylkesrådsleder. Egen innledning, basert på deltakere etc.. Innlegg på seminar om Expo 2010 og Kina Mo 4.2 2010 Odd Eriksen Fylkesrådsleder Egen innledning, basert på deltakere etc.. Alt tyder på at Helgeland, med den metallbaserte eksportindustrien, er den del

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Avsnitt : Endring av lønn (lokale forhandlinger) kriterier og prosedyrer

Avsnitt : Endring av lønn (lokale forhandlinger) kriterier og prosedyrer Det har kommet kommentarer fra to av kommunens fagforeninger, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Forbundene har valgt å sende inn felles tilbakemelding. Savner at det har vært møter i forbindelse med

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi

Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse - oppsigelse på grunn av epilepsi Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 10. mars 2009. A mener X Barnehage diskriminerte

Detaljer

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal

Detaljer

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme

Detaljer

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Nærings- og handelspolitikk Legge forholdene +l re.e slik at virksomhet med potensielle

Detaljer

Vedtekter for Stiftelsen SINTEF Vedtatt av SINTEFs Råd 3. desember 2008

Vedtekter for Stiftelsen SINTEF Vedtatt av SINTEFs Råd 3. desember 2008 Vedtekter for Stiftelsen SINTEF Vedtatt av SINTEFs Råd 3. desember 2008 SINTEF Konsernstab Desember 2009 Disse vedtektene erstatter organisasjonens opprinnelige vedtekter som ble vedtatt av NTHs professorråd

Detaljer

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen 1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir

Detaljer

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet

Detaljer

JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner

JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Oppgaver Oppgavetype Vurdering JUR107, generell info Dokument Automatisk poengsum 1 JUR107, del I - spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2

Detaljer

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE Vedlegg KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE - prosjektskisse 1 Innledning Nye forhandlinger på landbruksområdet

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN

HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN DRAMMEN KOMMUNE Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse 13/11221/5/ANNPOR Arkivkode A00 &13 Deres referanse Dato 09.12.2013 HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG

Detaljer

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.03.2015 Ref. nr.: 14/91757 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell

Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell En dårlig handel 2 Vi vil kreve et skarpere fokus på markedsåpning og sterkere regler i de områder for handel som er økonomisk viktig for oss; intelektuell eiendomsrett, tjenester, investeringer, offentlige

Detaljer

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg? Campusleder Anette Babcock Bachelor i historisk fag Jeg ønsker å stille til valg fordi jeg har lyst til å bidra til studentenes trivsel på skolen. Dessuten er det også mye ting som har endret seg siden

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24

Detaljer

Til stades var: Dagsorden:

Til stades var: Dagsorden: 43 MØTE i EØS-utvalet torsdag den 20. oktober kl. 16.15 Møtet blei leidd av leiaren i utanrikskomiteen, Olav Akselsen. Til stades var: Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Morten Høglund, Anne Margrethe Larsen,

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.05.2008 Ref. nr.: 07/20900 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 14/2008 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter her.

For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter her. Innspill til forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet 8. desember 2008 LO-sekretær Tor-Arne Solbakken For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter

Detaljer

Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i Statens vegvesen.

Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i Statens vegvesen. Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 200503440-/JEB 26.04.2007 Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i Statens vegvesen. Vi viser til telefonsamtale

Detaljer

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Sak:15/3864 14.03.2016 Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og gjeldende rett...

Detaljer

Om EiT og samarbeidsformer for å fremme MDI- Medarbeiderdrevet innovasjon på arbeidsplassene.

Om EiT og samarbeidsformer for å fremme MDI- Medarbeiderdrevet innovasjon på arbeidsplassene. 1 Møte: RSA - NTNU, 13.02.2014 Innleder: Tor-Arne Solbakken 1. Nestleder, LO Tema: Om EiT og samarbeidsformer for å fremme MDI- Medarbeiderdrevet innovasjon på arbeidsplassene. Norsk næringsliv har aldri

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

VEDTAK NR 27/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 27/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.06.2013 Ref. nr.: 13/10155 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 27/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Konklusjon for 4 grupper

Konklusjon for 4 grupper Konklusjon for 4 grupper Hvordan kåre en vinner? Hvilket valg som er det beste er avhengig av hva de andre gruppene har valgt. Hvem som blir vinnere og tapere bestemmes ut ifra kombinasjonen av valgene

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN) Arkivsaksnr.: 14/1234 Lnr.: 1443/16 Ark.: G00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN) Lovhjemmel:

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.05.08. Ref. nr.: 08/1156 Saksbehandler: Vår Na-Ji Grytbakk og Helene Nødset Lang VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda fattet vedtak

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Alta Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: karin.kristensen@alta.kommune.no Innsendt av: Karin Kristensen Innsenders

Detaljer

Regler og rammer for anbudsprosesser

Regler og rammer for anbudsprosesser Regler og rammer for anbudsprosesser 1 Innledning Med et forbruk på i over 400 milliarder kroner årlig, har offentlige virksomheter en betydelig kjøpermakt og mulighet til å påvirke leverandører, markeder

Detaljer

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver

De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft. Helene Bank Spesialrådgiver De nye handelsavtalene - politikk, ikke tyngdekraft Helene Bank Spesialrådgiver NBS- Landsmøtet 7.11.2015 Binde framtida til Blåblå politikk Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet

Detaljer