FORORD. Vadsø 3. november Svein Tore Dørmænen rådmann

Transkript

1 FORORD I det følgende presenteres Vadsø kommunes Styringsdokument 2004 strategi og handlingsplan Dette dokument er rådmannens tilrådning for kommunens drifts- og investeringsbudsjett kommende år. Dokumentet er dermed også grunnlaget for Vadsø Bystyrets behandling og tilrådning for kommunens budsjett og investeringsplan kommende år. Dokumenter er bygd opp i 9 deler. I del1 presenteres det konsekvensjusterte budsjett for Vadsø kommune. Det konsekvensjusterte budsjett er en videreføring av driften pr. dato, og inn i Dog korrigert for alle vedtak som påvirker kommende driftsår, samt korrigert for statlige rammebetingelser. Det konsekvensjusterte budsjett sier hvor stor økonomisk omstilling som kreves i tilknytning til kommende driftsår, dersom vi skal kunne bringe et budsjett i minimum balanse. I del 2 presenteres vedtatte lokaler planer som over tid påvirker kommunens faglige utvikling innen kjerneområder, samt eventuell påvirkning av økonomiske størrelser. Del 3 presenter en del sammenlikningsmateriale mellom økonomisk ressursbruk i Vadsø kommune og sammenliknbare kommuner. I del 4 fremgår et kort resymé over de elementer og den profil som rådmannen legger til grunn i sitt forslag for budsjett og investering. I del 5 presenteres ulike tiltak som kan iverksettes for å imøtekomme det økonomiske omstillingsbehov. Del 6 er dermed rådmannens forslag til driftsbudsjett for alle kommunens virksomheter. Del 7 beskriver forslaget til investeringsplan for Vadsø kommune kommende år. Del 8 inneholder ulike typer vedlegg. I dokumentets siste del del 9 - foreligger det formelle saksfremlegg med tilrådning som Vadsø Bystyre bes tas stilling til. Vadsø Bystyre inviteres med dette til å vedta de enkelte virksomheters driftsutgifter, - inntekter og netto driftsresultat. Vadsø Bystyrets budsjettvedtak for 2004 er bindende og kan kun endres av bystyret selv. Tradisjonelt har Bystyret en årlig budsjettregulering, normalt fastsatt til juni i budsjettåret. Rådmannen er imidlertid tildelt myndighet til økning av virksomheters driftsutgifter, forutsatt at inntektsnivået minst økes tilsvarende, og at virksomhetenes netto driftsutgift dermed ikke øker utover det politiske vedtak. Bystyrets vedtak knyttet til årene er å betrakte som retningsgivende. Neste revisjon av dette programmet skjer ved budsjettbehandling for Vadsø 3. november 2003 Svein Tore Dørmænen rådmann

2 2

3 FORORD 1 DEL FORUTSETNINGER - 7 ØKONOMISK STATUS OG KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 7 Budsjettprosessen... 7 Gjennomføringsfasen... 8 Evalueringsfasen... 9 Årsmeldingen... 9 Regnskapet... 9 Evaluering av økonomiplanen... 9 Andre plan- og evalueringssystemer... 9 Årshjulet - aktivitetsplan Hovedoversikt konsekvensjustert budsjett Momsreformen kommunene Konsekvensjustert budsjett drift - virksomhetsområder Øvrige områder Skatt og rammetilskudd Aksjer og andeler Renter og avdragsutgifter i konsekvensjustert budsjett renteinntekter DEL OVERSIKT OVER KOMMUNALE PLANER MED VEDTAK OG KOSTNADER 47 DEL INNLEDENDE SAMMENLIKNINGER - ØKONOMISK FORBRUK OG KOSTRA - ANALYSER 59 DEL SAMMENSTILLING AV HOVEDGREPENE I STYRINGSDOKUMENTET Utgangspunktet drift og investering Veien fremover drift og investering DEL OMSTILLINGS - OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK 89 Utredningstiltak endringer tjenesteytende nivå UTDANNING Utredningstiltak endringer tjenesteytende nivå OPPVEKST Utredningstiltak endringer tjenesteytende nivå HELSE-/PLEIE-, OMSORGS OG REHABILITERINGSFORMÅL Utredningstiltak endringer tjenesteytende nivå FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Utredningstiltak endringer tjenesteytende nivå KULTUR Utredningstiltak endringer tjenesteytende nivå NÆRING-, SAMFUNN & ORGANISASJON DEL RÅDMANNENS FORSLAG TIL ANSVARSBUDSJETT 2004 OG HANDLINGSPLAN Hovedoversikt Sentral styring IKT Økonomiavdelingen Service- og informasjonavdelingen Organisajsons- og sammfunnsutviklingsenheten Sentrum skole Fossen skole Melkevarden skole Vestre Jakobselv skole Maurtua Barnehage Stubben Barnehage Tomlebo Barnehage Ruija Barnehage

4 2205 Lomakka Barnehage Glimmerstua Barnehage Vestre Jakobselv Barnehage Tilskudd private barnehager Pedagogisk Psykologisk tjeneste Vadsø kulturskole Pedagogisk senter Vadsø bibliotek Vadsø Museum Ruija kvenmuseum Bassengdrift Studiesenteret i Vadsø Kjøkkendrift Helsevirksomheten Sykestue/sykehjem Vadsø Helsesenter Vadsø Sykehjem Hjemmebasert omsorg inkl 3301 og 3304, Psykiatrisk virksomhet Omsorgsboliger Varanger ASVO IKS Sosial-, barnevern- og flyktning tjenesten Brann/beredskap og ulykkesvern Forvaltning, drift vedlikehold Øvrige områder Skatteinntekter Rammetilskudd Øvrige statstilskudd Renter m.v Aksjekjøp/salg aksjeutbytte Avdrag vedr. lån Disposisjonsfond Bundne fond Reserverte tilleggsbevilgninger DEL ØKONOMIPLAN Investeringsbudsjett Beskrivelse av de foreslåtte investeringstiltak Ikke prioriterte investeringsprosjekter i rådmannens forslag Teknisk plan for Vadsø Torg øst: DEL VEDLEGG 185 Hjemmelsoversikt Vadsø kommune Prisliste kommunale tjenester i Vadsø kommune 2004 kommunale gebyrer Selvkostkalkyle vann og avløp Leiepriser kommunale bygg og anlegg Øvrige priser Gebyrregulativ etter plan- og bygningslovens Reglement for finansforvaltning Økonomireglement for Vadsø kommune versjon 1. november Forslag til vedtekter for kommunale barnehager i Vadsø kommune Forslag til reglement for fastsetting av barnehageavgift Forslag til vedtekter for skolefritidsordningene SFO i Vadsø kommune Innkomne innspill til budsjett DEL BYSTYRETS BEHANDLING 263 4

5 5

6 6

7 Del 1 FORUTSETNINGER - ØKONOMISK STATUS OG KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT Det konsekvensjusterte budsjett er en fremskrivning av vedtatt driftsnivå for inneværende budsjettår Konsekvensjustert budsjett vil dermed være et utgangspunkt hvor en legger til grunn samme økonomiske ressursbruk for alle virksomheter i 2004 som en har inneværende år. I tillegg tillegges kostnader for alle kjente vedtak som er fattet inneværende budsjettår, samt kjente virkninger av sentrale føringer og lønns-, pensjonskostnader. Budsjettprosessen 1. Rådmannen fastsetter i løpet av juni en fremdriftsplan for det administrative arbeidet med neste års budsjett (drifts- og investeringsbudsjett), og informerer OSU og virksomhetslederne. Årsbudsjettet er en plan for bruken av kommunens ressurser kommende år, og er også handlingsplan for iverksetting av vedtatte delplaner. 2. Utgangspunkt for arbeidet vil være: - Konsekvensjustert budsjett - Konsekvensjustert økonomiplan - Siste årsmelding og regnskap 7

8 3. Virksomhetslederne utarbeider forslag til virksomhetsplan, som inneholder: - Mål, tiltak og resultatmål - Budsjettmessige konsekvenser av foreslåtte tiltak - Synliggjøring av eventuelt endret ressursbehov. Virksomhetsplanene oversendes rådmannen og blir en del av grunnlagsmaterialet for rådmannens endelige budsjettforslag. Rådmannen oversender planene til bystyrekomiteene til orientering. Alternativt oversendes planene til formannskapet/økonomiutvalget. Rådmannen har under hele budsjettprosessen dialog med formannskap/økonomiutvalg. Dersom mulig legges også opp til en særskilt politisk gjennomgang med formannskap/økonomiutvalg i løpet av juni. Her gjennomgås konsekvensjustert budsjett og investeringsplan. Eventuelle politiske føringer klargjøres under denne del av prosessen. Rådmannens endelige forslag til neste års drift- og investeringsbudsjett behandles av bystyret i desember. I den grad bystyrets budsjettvedtak berører virksomhetsplanene, må virksomhetslederne justere disse, i samsvar med sine fullmakter. Dette skjer i løpet av januar måned i det nye budsjettåret. Samme prosedyre gjelder kommunens investeringsplan. Gjennomføringsfasen Når virksomhetsplanene er justert i forhold til bystyrets budsjettvedtak i desember, skal planene iverksettes. Gjennomføringsfasen faller sammen med budsjettåret. Dersom det i løpet av budsjettåret oppstår avvik i forhold til vedtatt plan, som følge endringer i rammebetingelser eller andre uforutsette hendinger, skal dette fanges opp i et system for avvikshåndtreing. Dette består av to deler: For det første skal budsjettavvik av en viss størrelse og avvik når det gjelder planlagt gjennomføring av tiltak, rapporteres til rådmannen til fastsatte tidspunkt gjennom hele budsjettåret. Normalt månedlig. For det andre skal virksomhetsleder umiddelbart sette i verk nødvendige tiltak for å rette opp avviket. Dersom slike tiltak ikke fører fram, skal saken tas opp særskilt med rådmannen, som eventuelt fremmer saken til politisk behandling. Gjennomføring av vedtatt økonomiplan skjer i første rekke gjennom årsbudsjettene. Disse utgjør økonomiplanens årlige handlingsplan. 8

9 Evalueringsfasen Årsmeldingen Årsmeldingen skal være en evaluering av gjennomføringen av virksomhetsplanene. Meldingen må gi en tilbakemelding på i hvilken grad planlagte tiltak er gjennomført og resultatmålene oppnådd. Årsmeldingen blir dermed et styringsdokument på linje med årsbudsjettet. Årsmeldingen skal også peke på nye problemstillinger og utfordringer som angår de enkelte tjenesteområder, som et innspill til kommende budsjettprosess. Rådmannen fastsetter i januar framdriftsplan for arbeidet med årsmelding og regnskap. Virksomhetslederne utarbeider årsmelding for egen virksomhet etter nærmere fastsatt mal. Virksomhetenes bidrag danner grunnlaget for den samlede melding om kommunens drift. Årsmeldingen behandles av bystyret innen utgangen av april. Regnskapet Rådmannen legger hvert år fram for bystyret et revidert regnskap for kommunens drift og investeringer, i henhold til gjeldende forskrift. Regnskapet viser eventuelle avvik i forhold til budsjetterte utgifter og inntekter, og gir et bilde av kommunens reelle økonomiske situasjon. Regnskapet skal legges fram samtidig med årsmeldingen, for å tydeliggjøre sammenhengen mellom ressursbruk og aktivitet (produksjon). Hovedtall fra regnskapet for hver enkelt virksomhet bør integreres i årsmeldingen. Evaluering av økonomiplanen Enhver rullering av økonomiplanen bør starte med en gjennomgang av tiltakene i økonomiplanen og sjekke ut i hvilken grad disse er gjennomført som forutsatt. Dette trenger ikke være en formalisert prosess, men en del av arbeidsmetoden under rullering av planen. Andre plan- og evalueringssystemer Årshjulet er et fast system som består regelmessig gjentatte faser og prosedyrer. Utenom dette skjer det en del ad hoc planlegging for å løse akutte problemstillinger, eller planlegging for å møte spesielle utfordringer innen særskilte tjenesteområder, ofte som følge av sentralt vedtatte satsingsområder. Selv om planleggingen skjer utenom årshjulsystemet, bør gjennomførings- og evalueringsdelen i disse prosessene integreres i det faste systemet, slik det også er beskrevet foran. 9

10 Årshjulet - aktivitetsplan Koordinering av virksomhetsplan J F M A M J J A S O N D Utarbeidelse av årsrapport og regnskap Rullering av økonomiplan Politisk behandling av konsekvensjustert økonomiplan Virksomhetsplan for kommende år Virksomhetsplaner til komiteene Rådmannen utarbeider budsjettforslag Politisk budsjettbehandling Korrigering av virksomhetsplan Om konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert budsjett bygger på revidert budsjett Alle stillingshjemler i dagens organisasjon er medregnet. Nye stillingshjemler, som kommer som følge av politiske vedtak, er innarbeidet i konsekvensjustert budsjett. Det er ikke tatt høyde for noen økning i de øvrige driftsutgiftene så fremt ikke dette er vedtatt politisk. Konsekvensjustert budsjett er korrigert for de politiske vedtak som er fattet tidligere, og som først vil få virkning for Konsekvensjustert budsjett presenteres pr. virksomhet, og er bygd opp pr. ansvarsområde, med tilhørende funksjoner. Endringer fremkommer både tallfestet og verbalt for hver virksomhet. Det er utarbeidet en tilhørende hjemmelsoversikt til konsekvensjustert budsjett. Likeså er konsekvensjustert budsjett korrigert for de lønnsøkninger en vet vil få 10

11 virkning fra Forutsetninger for pensjonsprognosen 2003 er med utgangspunkt i en lønnsøkning på 4,5 % og en økning i grunnbeløpet på 4,5 %. Når det gjelder AFP er det lagt til grunn at det til neste år ikke blir noen økning i uttaket. Dette i tråd med uttakstendensen generelt det siste året. På grunn av de turbulente forholdene i finansmarkedet har en i prognosen lagt til grunn at det ikke blir noe overskudd til fordeling i Det er mulig at forsikringens dekningsomfang vil bli endret noe i Dette er foreløpig uavklart, men vil i tilfelle kunne bety en engangsinnbetaling på ca. 0,5 % av pensjonsgrunnlaget. Endring i terminpremie som følge av en slik endring vil med stor sannsynlighet utjevnes i forhold til bruttogarantikostnadene slik at det over tid vil gi de samme løpende kostnader som dagens dekningsomfang. Det er beregnet en ordinær pensjon på 11 % av all lønn. Dette utgjør arbeidsgivers andel. For lærerlønn Statens pensjonskasse - er det likeså beregnet en pensjon på 11 %. Hovedoversikt konsekvensjustert budsjett 2004 I det følgende presenteres hovedtallene i det konsekvensjusterte budsjett; Regnskap 2002 Budsjett 2003 Budsjett 2004 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån

12 Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Tallet på nederste linje, er det som omtales som kommunens økonomiske omstillingsbehov basert på det konsekvensjusterte budsjett. Momsreformen kommunene 2004 Det er i statsbudsjett 2004 foreslått at det skal innføres en generell momskompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren med virkning f.o.m. år Ordningen skal gjelde for den ikke-avgiftspliktige virksomheten og gjelde alle varer og tjenester. Formålet med ordningen er at kommuner skal likestille kjøp fra private med egenproduksjon av tjenester, og motvirke konkurransevridning som kan oppstå som følge av dette. Ordningen skal finansieres av kommunene selv. Kommunene trekkes i rammeoverføringene med hva som forventes å være kompensasjonskravet i år Dette er foreløpig beregnet til ca. 7,8 mill. kr. for Vadsø kommunes del i år

13 Ordningen vil medføre en betydelig teknisk omlegging av regnskapsføringen for kommunene. Dette vil i praksis innebære at hver enkelt virksomhet må inntektsføre i regnskap 2004 momskompensasjon, uten at størrelse er kjent, eller at dette er budsjettert inn i konsekvensjustert budsjett Konsekvensjustert budsjett drift - virksomhetsområder I det følgende presenteres de spesifikke virkningene fordelt pr. virksomhetsområdet. Det konsekvensjusterte budsjett er oppbygd etter organisering pr Ansvar: 1010 Sentral styring Budsjett 2003 Endring Kons.bud Sum funksjon: 100 Politisk styring og kontrollorganer 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Tjenestekjøp Overføringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Sum inntekter Funksjon: 120 Administrasjon 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Tjenestekjøp Overføringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Funksjon: 180 Diverse fellesutgifter 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Overføringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Sum inntekter Funksjon: 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 13 Tjenestekjøp Overføringsutgifter Sum utgifter

14 Funksjon: 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Funksjon: 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende a 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Funksjon: 265 Kommunalt disponerte boliger 11 Driftsutgifter Overføringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Sum inntekter Funksjon: 273 Kommunale sysselsettingstiltak 14 Overføringsutgifter Sum utgifter Funksjon: 283 Bistand til etablering og opprettholdels 14 Overføringsutgifter Sum utgifter Overføringsinntekter Sum inntekter Funksjon: 325 Tilrettelegging/bistand for næringslivet 11 Driftsutgifter Sum utgifter Funksjon: 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 14 Overføringsutgifter Sum utgifter Funksjon: 360 Naturforvaltning og friluftsliv 14 Overføringsutgifter Sum utgifter

15 Funksjon: 390 Den norske kirke 11 Driftsutgifter Overføringsutgifter Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Funksjon: 392 Andre religiøse formål 14 Overføringsutgifter Sum utgifter Funksjon: 880 Interne finansieringstransaksjoner 19 Finansinntekter Sum inntekter Sum ansvar: 1010 Sentral styring Det er lagt inn avsetninger på kr ,- til kommuneplanarbeidet og kr ,- til stifinnerprogrammet. I tillegg er sentral styring redusert med kr ,- som følge av at næringsmiddeltilsynet er overført til staten. Overføringer til Nora senteret er etter anmodning økt til kr ,- for Ansvar: 1200 It-avdelingen Budsjett 2003 Endring Kons.bud Funksjon: 120 Administrasjon 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Sum ansvar: 1200 It-avdelingen Det er lagt inn lønnsjustering, samt økte inntekter kr ,- som følge av samarbeidsavtale med fylkeskommunen. Ansvar: 1300 Økonomiavdelingen Funksjon: 120 Administrasjon Budsjett 2003 Endring Kons.bud

16 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Sum ansvar: 1300 Økonomiavdelingen Ansvar: 1500 Service- og informasjonsavdelingen Budsjett 2003 Endring Kons.bud Funksjon: 120 Administrasjon 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Funksjon: 325 Tilrettelegging/bistand for næringslivet 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Overføringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter Sum inntekter Funksjon: 373 Kino 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Funksjon: 385 Andre kulturaktiviteter 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Tjenestekjøp

17 14 Overføringsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Sum ansvar: 1500 Service- og informasjonsavdelingen Økte utgifter skyldes at landbruksvikarordningen ikke ble lagt inn i budsjettet for Kinoen kommer inn under servicekontoret med full årsvirkning fra Ansvar: 1800 Organisasjon og samfunnsutvikling Budsjett 2003 Endring Kons.bud Funksjon: 120 Administrasjon 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Finansinntekter Sum inntekter Funksjon: 202 Grunnskole 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Overføringsutgifter Sum utgifter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Funksjon: 211 Styrket tilbud til førskolebarn 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Overføringsutgifter Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Funksjon: 222 Skolelokaler og skyss 11 Driftsutgifter Sum utgifter

18 17 Refusjoner Sum inntekter Sum ansvar: 1800 Organisasjon og samfunnsutvikling Økte utgifter på funksjon 120 skyldes at det i budsjettoppfølgingen for 2003 ble lagt inn et budsjettkutt på til sammen 2 stillinger. Disse er lagt inn i budsjettet for Budsjett på funksjon 211 er overført til Pedagogisk senter. Under funksjon 222 skolelokaler og skyss er ,- overført til Hjemmebasert omsorg som ivaretar skyss for brukere av avlastningsboligen. Ansvar: 2101 Sentrum skole Budsjett 2003 Endring Kons.bud Funksjon: 202 Grunnskole 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Sum ansvar: 2101 Sentrum skole Det er lagt inn økning på fast lønn og faste tillegg. Dette er en konsekvens av lønnsoppgjøret for lærerne. Videre er det lagt inn økning på utgifter til lærebøker, kopiering, fritt skolemateriell, skoleboksamlinger og arbeidsmateriell som følge av flere elever. Ansvar: 2102 Fossen skole Budsjett 2003 Endring Kons.bud Funksjon: 202 Grunnskole 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Funksjon: 215 Skolefritidstilbud 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter

19 16 Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Sum ansvar: 2102 Fossen skole Det er lagt inn økning av faste tillegg som kommer av lønnsoppgjøret, samtidig er vikarutgifter ved svangerskap redusert med ,-. Videre er øvrige driftsutgifter redusert noe som følge av lavere elevtall skoleåret 2003/2004, mens det er lagt inn en økning på inventar, for innkjøp av ny kopieringsmaskin. Inntektene er redusert; refusjoner på fødselspermisjon. SFO: På utgiftssiden er det lagt inn en lønnsjustering. Inntektene er redusert på grunn av bortfall av øremerket statstilskudd til skolefritidsordningen. Ansvar: 2103 Melkevarden skole Budsjett 2003 Endring Kons.bud Funksjon: 202 Grunnskole 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Funksjon: 215 Skolefritidstilbud 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Sum ansvar: 2103 Melkevarden skole Det er lagt inn økning av fast lønn og faste tillegg som kommer av lønnsoppgjøret. Driftsutgiftene er redusert til et ordinært nivå, etter tilleggsbevilgning i SFO: På utgiftssiden er det lagt inn en generell lønnsjustering. Inntektene er redusert på grunn av bortfall av øremerket statstilskudd til skolefritidsordningen. 19

20 Ansvar: 2104 Vestre Jakobselv skole Budsjett 2003 Endring Kons.bud Funksjon: 202 Grunnskole 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Funksjon: 215 Skolefritidstilbud 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Sum ansvar: 2104 Vestre Jakobselv skole Det er lagt inn en generell lønnsjustering på fast lønn i tillegg til at skolen har økt lønnsbudsjettet med 1,34 stilling. Dette kommer av overføring av flere elever fra FBU, Bergstien og Basis A. Utgiftsøkningen blir i sin helhet refundert av fylkeskommunen. Faste tillegg er også justert opp. Videre er øvrige driftsutgifter økt noe som følge av et høyere elevtall for skoleåret 2003/2004. På SFO er ordinære lønnsjusteringer er lagt inn. Inntektene er redusert på grunn av bortfall av øremerket statstilskudd til skolefritidsordningen. Generell kommentar barnehagene: Barnehagenes lønnsutgifter er justert i henhold til hjemmelslista. Brukerbetalingen og statstilskuddet er endret i henhold til dagens satser. Under funksjon 211 føres utgifter og inntekter til to-språklig assistanse for barnehagebarn. Den kommunale egenandelen utgjør rundt 50 % av utgiftene. Barnehagene har til sammen 19 barn som får to-språklig assistanse. Ansvar: 2201 Maurtua barnehage Budsjett 2003 Endring Kons.bud Funksjon: 201 Førskole 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner

21 Sum inntekter Funksjon: 211 Styrket tilbud til førskolebarn 10 Lønnsutgifter Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Sum ansvar: 2201 Maurtua barnehage Barnehagen har økt utgiftene på vikar ved svangerskapspermisjon, som også øker inntektsrefusjonen. Styrket tilbud er redusert som følge av at færre barn skal ha tospråklig assistanse. Inntektene er redusert tilsvarende. Ansvar: 2202 Stubben barnehage Budsjett 2003 Endring Kons.bud Funksjon: 201 Førskole 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Funksjon: 211 Styrket tilbud til førskolebarn 10 Lønnsutgifter Driftsutgifter Sum utgifter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Sum ansvar: 2202 Stubben barnehage Barnehagen har redusert utgiftene på vikar ved svangerskapspermisjon. Stubben barnehage er en flerkulturell barnehage som får ekstraordinært tilskudd fra Sametinget for å drive med samisk opplæring i barnehagen. Under funksjon 211 er lønnsutgiften til dette tiltaket tatt inn, sammen med statstilskuddet; føres som et eget prosjekt. 21