5.6 Kommunalområde samfunn

Transkript

1 5.6 Kommunalområde samfunn Tabellen viser endringer fra budsjett 2011 på virksomhetsnivå: (i 1000) Virksomhetsområde Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Boligkontor Plan- og byggesak Eiendom Geodata og oppmåling Kommunalteknikk Kultur og fritid Biblioteket Kontra kulturskole Sum kommunalområde samfunn I tillegg blir det gitt kompensasjon for lønnsoppgjør Kapasiteten ved boligkontoret må økes fra 2013 pga stor økning i antall boliger. Det samme gjelder for plan og byggesak pga økende saksmengde. Eiendom og kommunalteknikk får økte utgifter knyttet til drift og vedlikehold av nye bygningsareal, til nettleie og strømutgifter. Ny renovasjonsavtale innebærer høyere kostnader enn tidligere budsjettert. Generelt økte utgifter til snøbrøyting må beregnes, da brøytearealene har økt. Generelt vedlikehold av vei skal gjenopptas. Ansvar for enkelte flyttinger av forsikringer, husleieinntekter og forvaltning av prestebolig er foretatt innenfor kommunalområde samfunn. Boligkontoret Det har vært en stor økning i antall kommunale boliger og det er derfor et sterkt behov for å øke kapasiteten ved boligkontoret fra Boligforvalterne har i tillegg til flere boliger fått merarbeid med leietakere som ikke har boevne og ikke betaler husleien. Utgiftene til ny boligforvalter dekkes av husleieinntekter. Boligkontoret overtar dessuten ansvaret for presteboliger fra virksomhet eiendom fra Utgiftene dekkes av statsstøtte. Plan og byggesak På grunn av økende saksmengde innenfor arealplanlegging foreslår rådmannen å styrke kapasiteten ved plan og byggesakskontoret. Kommunen er i gang med omfattende reguleringsarbeider i egen regi. Disse fordrer betydelig ressursbruk og nært samarbeid med private aktører. For at kommunens totale planverk skal bygge opp under en felles ønsket utvikling, vil det tilrettelegges for samtidighet i ulike planarbeider, og at private deltar også økonomisk ved utredning og planlegging. Behandling av private planforslag skal skje godt innenfor de tidsfrister som plan- og bygningsloven angir. Selvkostbudsjettet for området forutsetter overholdelse av fristene/at man unngår gebyrtap. Gebyrinntektene er anslått ut fra dette, og det legges opp til økning i plangebyrene på 10 %. 44

2 Kommunalområde samfunn Eiendom Leieavtalene for brakkebarnehagene utløper i 2011, og leieforholdet avløses derfor av erverv av byggene, noe som på sikt vil gi en besparelse. Oppgradering av disse må påregnes. Kwh-prisen for nettleie og kraftprisen har økt. Med ny renovasjonsavtale må det legges til grunn en høyere kostnad til dette enn budsjettert. Skadeforsikring er overført fra eiendom til biblioteket fra Årlig husleieinntekt for Skihallen, for leieforholdet med Akershus fylkeskommune, er overført til eiendom fra kommunalteknikk fra Boligkontoret overtar forvaltningen av presteboligene fra I tråd med dette flyttes statstilskudd presteboliger og FDV-utgiftene fra eiendom sin ramme over til boligkontorets budsjettramme. Rådmannen anbefaler at drift av idrettsparkene (Siggerud, Langhus og Ski) overføres til idretten, dvs 1,15 mill. kroner og to plenklippere. Rådmannen anbefaler at de tre idrettsparkene deler på beløpet. Det blir Kultur og fritid som står for utbetalingen av tilskuddet til idretten. Dette vil føre til overtallighet på to personer på kommunalteknikk. Disse vil bli tilbudt annet arbeid i kommunen. Geodata og oppmåling De siste to år har man hatt en betydelig økning av gebyrsatsene, vesentlig mer enn konsumprisindeksen, det er derfor ikke forsvarlig å øke gebyrene ytterligere i Det forventes en mindre merinntekt på gebyrene i årene Kommunalteknikk Barnehagenes uteområde, innenfor portene, skal brøytes for snø. Dette gjelder også ny parkeringsplass og fortau ved Vevelstadåsen skole. For sistnevnte må det også beregnes kostnader til feiing og annet vedlikehold. Det er planlagt rehabilitering av 18 km grusvei med asfalt. Dagens veibudsjett skal dessuten dekke annet vedlikehold av vei, som beskjæring av trær, grøfting av veier og rensing av sluk. Rådmannen ønsker blomster i sentrum og dette må det bevilges midler til. Nye bygg og anlegg gir økte FDV kostnader (forvaltning, drift, vedlikehold). Økte nettleie- og strømutgifter som følge av at leverandøren har satt opp prisene. Det utarbeides i disse dager en FDV-avtale mellom Ski kommune og Ski IL Alliansen, noe som medfører en økt bevilgning til kommunens andel av dette. Rådmannen legger opp til at det samlede nivået for kommunale gebyr innen selvkostområdene for vann, avløp, renovasjon og feiing holdes uendret i Det legges likevel opp til justering av gebyrsatsene, men slik at en gjennomsnittsabonnent i sum er beregnet å betale samme totalbeløp. Dette er nødvendige endringer for å justere størrelsen på selvkostfondene. I tillegg legges det opp til å etablere slam som eget selvkostområde da dette formelt ikke kan ses som en del av selvkostområdet for avløp. Det forslåtte investeringsnivået innenfor området innebærer at vann- og avløpsgebyrene i sum må påregnes å øke senere i handlingsplanperioden. Kultur og fritid Merutgifter i forbindelse med indeksregulering og økning av tilskuddene til Skiforeningen, Follo museum og Oslo omland friluftsråd. Det bør avsettes et årlig beløp til orgelfond for å bygge opp et større fond. Husleieinntekter Skihallen, fra Akershus fylkeskommune, er overført fra eiendom til kultur og fritid fra

3 Kommunalområde samfunn Kontra kulturskole For at kulturskolen skal bli et ressurssenter for skolene, korpsene og ungdomsmiljøet i Ski, vil det i årene som kommer bli enkelte justeringer i aktiviteten ved skolen. Både PPT, barnevern og skolesektoren vil ha behov for kulturskolens tjenester. Kulturskolen er dessuten i samtaler med diverse sponsorer for å se på mulighetene for å kunne gjennomføre prosjekter som ligger ut over rammen til den daglige driften, bla talentsatsing, konsertvirksomhet og seminarer. Investering i nytt utstyr gir grunnlag for økt utleie. På samme måte vil en oppjustering av prisen gi noe merinntekter. 46

4 5.7 Virksomhetsovergripende drift Kapitlet virksomhetsovergripende drift viser fellesutgifter og fellesinntekter som vedrører virksomhetene, men som ikke lar seg utfordele til virksomhetene når budsjettet behandles. Dette gjelder budsjettering av utgifter knyttet til lønnsoppgjør, premieavvik pensjon, årlig amortisering av premieavvik samt momskompensasjon knyttet til investeringer. I tillegg er Ski kommunes tilskudd til interkommunale virksomheter (IKS, 27 og 28b) budsjettert her. Budsjetterte midler til lønnsoppgjør blir fordelt virksomhetene når konsekvenser av tariffavtaler og lokale forhandlinger er sluttført og beregnet. Momskompensasjon knyttet til investeringsutgifter og premieavvik pensjon både regnskapsføres og budsjetteres på virksomhetsovergripende nivå. Utgifter til lønn og pensjon Prisjusteringen av de frie midlene fra staten bidrar til å finansiere kommunens lønns- og pensjonsvekst, og budsjettmessig legges regjeringens forutsetninger i statsbudsjettet til grunn. For 2012 legger statsbudsjettet opp til fire prosent lønnsvekst. Budsjett 2012 skal finansiere to komponenter. For det første skal helårseffekten av lønnsoppgjøret 2011 budsjetteres. Videre skal delårseffekten av lønnsoppgjøret 2012 finansieres. Det er budsjettert med rammeøkning på 39 mill. kroner for disse formålene. Helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2011 vil bli fordelt til virksomhetene før detaljbudsjettering av vedtatt 2012-budsjett. (1 000 kr) Lønn og pensjonsutgifter Lønnsoppgjøret 2011 ble dyrere enn forutsatt, og sammen med økte utgifter til pensjon gjør det at rammeendringen til lønn- og pensjon er ca 10 mill. kroner høyere enn tilsvarende for 2011-budsjettet. Inkludert i rammeøkningen er det tatt høyde for økte utgifter til pensjon iht. pensjonsselskapenes beregninger. Satsene for arbeidsgivers pensjonsavsetninger er lagt til grunn som følger: Vital, fellesordningen 15,5 % 18,66 % Kommunal Landspensjonskasse, sykepleierordningen 15,0 % 21,5 % Statens pensjonskasse, pedagogisk personale 10,5 % 11,24 % Momskompensasjon for investeringsutgifter Regjeringen har fastsatt at merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer skal disponeres i investeringsregnskapet i stedet for i driftsregnskapet som i dag. I forskrift er det lagt opp til at endringene i disponering av momskompensasjonen starter i Dette året skal minimum 20 % av momskompensasjonen overføres til investeringsregnskapet for å finansiere investeringer. Dette er budsjettert som en egen overføring til investeringsbudsjettet i hovedoversikt drift. For 2011 var det 40 %, og i 2012 er det 60 % av denne 47

5 Virksomhetsovergripende drift kompensasjonen som skal overføres til investeringsregnskapet. Fra 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet. Budsjettert momskompensasjon på virksomhetsovergripende nivå gjelder momskompensasjon knyttet til investeringer. Som følge av høyt investeringsnivå de siste årene, har Ski kommune mottatt relativ høy momskompensasjon knyttet til investeringsutgifter sett i forhold til kommunens størrelse. Kommunens driftsutgiftsnivå har vært tilpasset denne driftsinntekten, noe som gir visse utfordringer. Tilskudd til interkommunale virksomheter Tilskuddene gjelder Interkommunale selskap (IKS) og Interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27. Tabellen viser endringer fra budsjett 2011: (i kr) Tilskudd til interkommunale virksomheter Nedenfor spesifiseres kommunes forslag budsjetterte tilskudd til de enkelte interkommunale virksomheter sammenlignet med Budsjett for 2012 er i utgangspunktet basert på budsjetter vedtatt av respektive representantskap/styrer. (i kr) Tilskudd til interkommunale selskap IKS: Budsjett 2011 Budsjett 2012 Tilskudd til Follo Kvalifiseringssenter IKS Tilskudd til Follo Legevakt IKS Tilskudd til Follo Krisesenter IKS Tilskudd til Follo Incestsenter IKS Tilskudd til Nordre Follo brannvesen, IKS Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, feiing Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, sivilforsvar Tilskudd til Nordre Follo renseanlegg IKS Tilskudd til Follo Ren IKS Tilskudd til interkomm.samarbeid ihht. Kommunelovens 27: Tilskudd til Follo distriktsrevisjon Tilskudd til Kemneren i Follo Tilskudd til Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Tilskudd til Follo Barnevernsvakt Sum tilskudd interkommunale virksomheter Tilskudd til Ski Pro AS Tilskudd til Legevakt Aker Sum tilskudd virksomhetsovergripende drift

6 Virksomhetsovergripende drift Endret budsjettramme knyttet til Follo Ren IKS, Nordre Follo brannvesen IKS - feiing og Nordre Follo renseanlegg IKS finansieres av økte gebyrinntekter på selvkostområdene. I tillegg til de ovennevnte virksomhetene deltar Ski kommune i flere samarbeidstiltak der det er inngått ulike avtaler. I disse tiltakene har vertskommunen det formelle ansvaret for virksomheten og den avgjørende myndigheten i saker som angår driften. Utgiftene knyttet til disse tiltakene ligger fortsatt innenfor de faglig ansvarlige virksomheters (i Ski kommune) ramme. Ett eksempel på dette er det administrative vertskommunesamarbeidet om Follo barne og ungdomsskole etter kommunelovens 28b. Kommunens tilskudd til Ski Pro og legevakt på Aker inngår i virksomhetsovergripende drift. 49

7 5.8 Kirkeformål Området omfatter kommunens driftstilskudd til Ski kirkelig fellesråd og lovbestemte bidrag til øvrige livssyns- og trossamfunn. Rådmannen foreslår å øke netto ramme for Ski kirkelige fellesråd for 2012 med kr mill. Dette er i tråd med kirkevergens innstilling som behandles i arbeidsutvalget 10. november 2011 og senere i Ski kirkelige fellesråd sitt møte 24. november Driftstilskuddet ble ikke økt i 2011, og den foreslåtte økningen for 2012 dekker merutgifter etter lønnsoppgjøret 2011 og forventet økning i I tillegg søkes dekt utgifter til drift av lokalene for kirkevergekontoret. Da kontoret tidligere lå i kommunens lokaler ble dette dekket av kommunen. 50

8 5.9 Frie inntekter Ordinære skatteinntekter og rammetilskudd Økning i skatt og rammetilskudd anslås til 115 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for Veksten er særlig knyttet til innlemming av midler til Samhandlingsreformen, som for Ski kommune er anslått å utgjøre i overkant av 30 mill. kroner. I tillegg kompenseres kommunen for regjeringens anslåtte lønns- og prisvekst (kommunal deflator) fra 2011 til 2012 på 3,25 %. Dette utgjør vel 35 mill. kroner for Ski kommune. Disse midlene finansierer bl.a. budsjettert lønnsvekst. Et siste sentralt element er at det budsjettmessig tas hensyn til den kraftige befolkningsveksten kommunen hadde i Fordelingen av de frie inntektene mellom postene skatteinntekter og rammetilskudd er basert på regjeringens forslag til kommunalt skattøre for Regjeringen har som mål at skatteandelen av de frie inntektene skal holdes på 40 prosent, og den kommunale skattøren for personlige skattytere settes i forslaget til statsbudsjett til 11,6 %. Rådmannens forslag til skatteinntekter for 2012, er basert på 4,5 % vekst fra Dette er i tråd med statsbudsjettets forutsetninger for skatteutviklingen i I tråd med statsbudsjettets premisser forskutteres det ikke videre vekst for årene Budsjettert rammetilskudd for er i tråd med statsbudsjettets forutsetninger og prognosemodell fra Kommunens Sentralforbund. Anslagene for skatt og rammetilskudd, og Ski kommunes andel av dette, bygger på fremskrivning av både kommunens og landets befolkningsvekst frem til (1 000 kr) Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt (netto) Andre generelle statstilskudd Sum Eiendomsskatt Som følge av de store økonomiske utfordringene kommunen står ovenfor, foreslår rådmannen at det innføres eiendomsskatt i Ski kommune fra Denne inntekten vil gjøre det mulig å delfinansiere nødvendig kapasitetsøkning i kommunen, og håndtere de økende utgiftene til renter og avdrag i årene framover. I 2010 hadde 306 kommuner eiendomsskatt som inntektskilde 2. Av disse var det 168 som hadde eiendomsskat på boliger og fritidseiendommer. De siste årene har antall kommuner med eiendomsskatt økt med ca 10 i året. 1 Videre er det lagt til grunn at skatteinngangen for 2011 ender 6,5 % lavere enn i Nedgangen fra 2010 til 2011 skyldes nedjustering av det kommunale skattøret, som følge av regjeringens opplegg hvor skatteandelen av de frie inntektene ble redusert fra over 44 % i 2010 til 40 % i Kilde: Kommunenes regnskapsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå 51

9 Frie inntekter Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune utskriver med hjemmel i lov om eigedomsskatt 3. Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk (industri) og på boliger. Den generelle skattesatsen utgjør 2 promille, og maksimum 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. Kommunestyret kan fastsette bunnfradrag for alle eiendommer som ikke blir brukt til næringsvirksomhet. Første året det blir innført eiendomsskatt kan ikke skattesatsen være over 2 promille. Senere kan ikke skatten i noe år økes med mer enn 2 promille. Det kan fastsettes en skattesats for boliger og fritidseiendommer og en annen for tomter, næringseiendommer og verker og bruk. Det er ikke adgang til å sette forskjellig skattesats for boliger og fritidseiendommer. Innføring av eiendomsskatt krever at det foretas en taksering av alle eiendommer i kommunen. Fristen for å avholde taksten ved første gangs utskriving av eiendomsskatt i kommuner er utgangen av juni i skatteåret. Rådmannen anslår at utgifter til taksering vil utgjøre rundt 5 mill. Rådmannen legger opp til en gradvis opptrapping av eiendomsskatt fra 2 promille i 2013 til 5 promille fra Størrelsen på inntekten knyttet til eiendomsskatt er beregnet ved å ta utgangspunkt i hvor store inntekter kommuner med lignede størrelse og struktur som Ski har i eiendomsskatt. Tabellen under viser anslåtte inntekter for perioden. I tallene forutsettes det et bunnfradrag i størrelsesorden kr (1 000 kr) År Skattesats - 2 promille 4 promille 5 promille Beløp For 2013 budsjetterer rådmannen et nettobeløp på 25 mill. kroner som inneholder forventet inntekt på 30 mill. kroner fratrukket anslåtte utgifter til taksering på 5 mill. kroner. Dersom kommunestyret vedtar å innføre eiendomsskatt fra 2013 vil det bli lagt fram en egen politisk sak med ytterligere informasjon om prosessen, valg av bunnfradrag mv. For en bolig med markedsverdi på 1,5 mill. kroner vil eiendomsskatt med laveste sats (2 promille) og bunnfradrag på kr utgjøre kr for et år. Husstanden vil få tilsendt to fakturaer i året, hver på kr i dette tilfellet. Tilsvarende vil en bolig med markedsverdi på 3,5 mill. kroner få en årlig eiendomsskatt på kr fordelt med kr på hver faktura. Andre generelle statstilskudd Andre generelle statstilskudd består av rente- og avdragskompensasjon for investeringer ved reform 94, sykehjem og omsorgsboliger samt rentekompensasjon skoleanlegg og kirkebygg. Fra 2012 er det forutsatt at kommunen vil motta rentekompensasjon for deler av investeringen i Siggerund skole. De enkelte års beløp avhenger bl.a. av rentenivået, og det legges til grunn samme renteutvikling som kommunens øvrige lån. 3 Lov om eigedomsskatt 3 av juni 1975 nr, 29 (eigedomsskattelova) 52

10 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp (VA) og boligkontor, samt renteinntekter og -utgifter på formidlingslån (etableringslån og startlån). Det vises til kapitlet om formidlingslån for budsjettering og omtale av avdrag for formidlingslån. Avdrag - ordinære lån Avdragsutgiftene gjelder kommunens løpende lån, eksklusiv formidlingslån, samt beregnet avdragsutgift på budsjetterte ennå ikke opptatte lån i 2011, og av budsjetterte låneopptak i budsjett- og handlingsplanperioden. (i kr) År Avdragsutgifter Avdrags-inntekter Netto utgift R B Endring netto utgift fra B 2011 i prosent B ,8 % B ,8 % B ,4 % B ,2 % Ved avdragsberegning overholdes regelen om minimumsavdrag iht. kommunelovens 50 nr. 7a 1 om avdrag av lån. Det er lagt opp til nedbetaling av lån over 30 år. Låneporteføljen (ekskl. formidlingslån og boligkontorets lån) er per oktober 2011 på i underkant av 1,3 mrd. kroner og ventes å øke til bortimot 1,9 mrd. kroner i slutten av planperioden. Vann og avløp - selvfinansierende Innenfor VA skal gebyrinntektene dekke både kapitalkostnader og løpende drift. Dette fører til at budsjett og regnskap for VA-området viser en netto inntekt, jf budsjett til virksomhet kommunalteknikk. Nettoinntekten må sees i sammenheng med kapitalkostnadene i selvkostberegningene og finansutgiftene på overordnet nivå. Boligkontoret - selvfinansierende Boligkontorets andel av rente- og avdragsutgiftene utgjør hhv. 5,5 og 3,9 mill. kroner. Utgiftene budsjetteres og regnskapsføres på konto for rente- og avdragsutgifter, men finansieres av husleieinntekter som budsjetteres og bokføres på boligkontoret. 1 Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte: a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. 53

11 Finansinntekter/-utgifter Kassekreditt Kassekredittrammen, på 200 mill. kroner, har ikke blitt benyttet de siste årene. Rådmannen anbefaler likevel å fornye denne for Renter - ordinære lån Renteutgiftene gjelder kommunens løpende lån, inkl. formidlingslån og boligkontorets lån. Dessuten anslag på renteutgift på budsjetterte ennå ikke opptatte lån i 2011, og av budsjetterte låneopptak i budsjett- og handlingsplanperioden. (i kr) År Renteutgifter Renteinntekter Nettoutgift Endring netto utgift fra B 2011 i % R B B ,7 % B ,9 % B ,6 % B ,4 % Rådmannen legger til grunn at renten vil stige i perioden i forhold til dagens nivå og har valgt følgende rentesatser for den delen av låneporteføljen som har flytende rente for de enkelte år i budsjett- og handlingsplanperioden: : nom. rente 3,50 % : nom. rente 3,75 % Dette gjelder nye lån som tas opp, samt den del av porteføljen som i ikke har avtale om fastrente. Omtrent halvparten av Ski kommunes låneportefølje 2 (51 %) har fastrenteavtaler per oktober Usikkerhet knyttet til renteutvikingen gjelder lån med flytende rente, på til sammen 817 mill. kroner i Kommunalbanken og i Husbanken, samt evt. nye lån som tas opp i desember Økning i renten med 1 prosentpoeng utgjør for Ski kommune mellom mill. kroner. Det vil være behov for å ta opp et nytt lån i størrelsesorden mill. kroner i år, og rådmannen vil vurdere å ta opp lånet med flytende rente. For avkastning på innskudd og plasseringer (driftslikviditet og overskuddslikviditet) har rådmannen lagt til grunn følgende rentesats for de enkelte år: : nom. rente 3,00 % : nom. rente 3,25 % Det er lagt til grunn en gjennomsnittslikviditet på 230 mill. kroner. 2 Ekskl. boligforvaltningens lån og formidlingslån (startlån, etableringslån) 54

12 Finansinntekter/-utgifter Renter - formidlingslån Kommunen tilbyr sine kunder den samme rentesats på sine utlån som kommunen selv har i Husbanken, med et tillegg på 0,25 p.p. på startlån. Merinntekten, stipulert til 1 mill. kroner, skal brukes til å dekke kommunens administrasjonskostnader i forbindelse med forvaltning av startlånsordningen. (i kr) År Renteutgifter Renteinntekter Netto utgift R B Endring brutto utgift fra B 2011 i prosent B ,2 % B ,6 % B ,0 % B ,8 % Kommunen har en innlånsportefølje på 321 mill. kroner. I tillegg kommer låneopptaket i 2011 på 70 mill. kroner. Utlånsporteføljen er per oktober 2011 på 331 mill. kroner. Dagens rentesituasjon Det ventes en besparelse på finansutgifter i Årsaken til dette er lavere låneportefølje og lavere rente enn forutsatt i budsjettet for I budsjett 2011 ble det lagt til grunn at renten ville stige i løpet av Kommunens lån med p.t.-rente i Kommunalbanken har hittil i 2011 kun økt med 0,55 prosentenheter, likt som i 2010, mens lånene i Husbanken med flytende rente har gått ned med 0,03 prosentenheter. Gjennomsnittrenten på lån med flytende rente var per oktober 2,9 %, noe som er 1,6 prosentenheter lavere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet for Norges Bank vedtok på rentemøtet 19. oktober 2011 å holde styringsrenten uendret på 2,25 %. Utsiktene for verdensøkonomien er blitt vesentlig svakere i løpet av sommerhalvåret. Utviklingen ute og uroen i finansmarkedene påvirker også utsiktene her hjemme. Utviklingen i norsk økonomi er fortsatt god, men også her hjemme har produksjonen og etterspørselen etter varer og tjenester vært noe svakere enn ventet. Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I juni ble styringsrenten anslått å øke gjennom andre halvår i år, men lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute tilsier nå at renten holdes lav lenger. Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten videre fremover. Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned. Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver i sin analyse av konjunkturtendensene for Norge og utlandet: Den gjennomsnittlige utlånsrenten i bankene økte med 0,06 prosentpoeng til 4,67 prosent, mens innskuddsrenten økte med 0,07 prosentpoeng til 2,32 prosent i 2. kvartal Bankenes totale rentemargin falt således med 0,01 prosentpoeng til 2,35 prosentenheter. 55

13 Finansinntekter-/utgifter Fordeling av lån mellom de ulike lånegruppene og forholdet fast/flytende rente Diagrammet under viser at den største andelen av lånene (78 %) finansieres gjennom kommunekassen. Det er disse lånene som medfører at netto finansutgifter øker i perioden. Husleieinntekter fra de kommunale boligene finansierer 4 % av lånene, og rente- og avdragsinntektene fra videreutlånte husbanklån finansierer 18 % av lånene. Fordeling av lån mellom de ulike lånegruppene Formidlingslån, 18 % Kommunekassen, 78 % Lån finansiert av husleieinntekter, 4 % 78 % Diagrammet under viser forholdet mellom andel fast og flytende rente per oktober Fastrenteandelen ligger på 51 % og flytende rente på 49 %. Andel fast / flytende rente inkl Boligkontoret Flytende rente, 49 % Fast rente, 51 % 56

14 Finansinntekter-/utgifter Oversikt over Ski kommunes innlån og renteavtaler Låneinstitusjon R Rentebet. Husbanken Fast 3,7 % til Husbanken Fast 2,0 % til Husbanken Fast 2,7 % til Kommunalbanken Flytende 3,15 % Kommunalbanken Fast 4,28 % til Kommunalbanken Flytende 3,15 % Kommunalbanken Flytende 3,15 % Kommunalbanken Fast 4,57 til Kommunalbanken Flytende 3,15 % Husbanken Flytende 2,8 %. Husbanken Fast 5,0 % til Husbanken Fast 3,7 % til Husbanken Fast 2,7 % til Husbanken Flytende 2,8 %. Husbanken Fast 3,7 % til Husbanken Fast 5,0 % til Husbanken Fast 5,0 % til Husbanken Fast 3,7 % til Husbanken Fast 3,7 % til Husbanken Fast 3,7 % til Kommunekassen Boligkontoret - Husbanken, 31 lån Lån finansiert av husleieinntekter Kun fastrenteavtaler Husbanken Flytende 2,8 %. Husbanken Fast 5 % til Husbanken Flytende 2,8 % Husbanken Flytende 2,8 % Husbanken Fast 2,9 % til Husbanken Fast 2,9 % til Husbanken Flytende 2,8 % Husbanken Flytende 2,8 % Husbanken Flytende 2,8 % Formidlingslån LANGSIKTIG GJELD pr oktober Finansieres av kommunekassen og av gebyrer fra VA-området 2 Finansieres av husleieinntekter boligkontoret 3 Finansieres av Ski kommunes låntakere (startlån og etableringslån) 57

15 5.11 Avsetninger og bruk av fond Budsjettforslaget gir følgende avsetning til/bruk av fond i perioden: (i kr) B 2011 B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 Avsetning til ubundne fond: Rente og avdragsfond Leasingfond Orgelfond Økonomiplanfond Sum avsatt til ubundne fond Bruk av bundne fond: Fond Finstad skoleskrets Sum bruk av bundne fond NETTO AVSETNINGER Rådmannen kommenterer spesielt følgende elementer i tabellen: Budsjettforslag for 2012 innebærer netto avsatt til fond i underkant av 6,8 mill. kroner. Rente- og avdragsfond Rådmannen foreslår å videreføre avsetninger til bufferfond for håndtering av svingninger i finansmarkedet. Fondet vil være på 7,7 mill kroner ved utgangen av Leasingfond Hjemmetjenester inngår 3 års-kontrakter for leie av leasingbiler til bruk i tjenesten. For å betale for skader på bilene, som ikke dekkes av forsikringen i kontraktsperioden, og eventuelle skader ved tilbakelevering av bilene etter utløpet av kontraktsperioden, er det behov for å sette av midler til å dekke disse utgiftene. Fondet vil være på kr ved utgangen av Orgelfond Rådmannen foreslår å sette av kr til å bygge opp et orgelfond. Midlene skal brukes til nytt orgel i Ski middelalderkirke. Økonomiplanfond Budsjettmessig overskudd i de enkelte årene er satt av til fond. Fond Finstad skolekrets Fondet består av innbetalt kompensasjon fra utbygger ved forsert boligbygging. Fondet skal dekke årlige renteutgifter på et lån knyttet til kapasitetsutvidelsen på Ski ungdomsskole i Fondet vil være tomt ved utgangen av

16 5.12 Hovedoversikt drift (i kr) B11 B12 B13 B14 B15 1 Skatt på inntekt og formue 1) Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter 2) 5 Andre generelle statstilskudd 3) Sum frie diponible inntekter Renteinntekter og utbytte 4) Renteutgifter, provisj. og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbr. 12 Til ubundne avsetninger b Til ubundne avsetninger - budsjm.overskudd Til bundne avsetninger 5) 14 Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbr. 15 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Notekrav iht. forskrift om årsbudsjett: 1) Det vises til kapittelet om Frie disponible inntekter 2) Ski kommune har ikke andre direkte eller indirekte skatter 3) Det vises til kapittelet om Frie disponible inntekter 4) Ski kommune har ikke eienandeler i kommunale selskaper, og venter dermed ikke utbytte fra slike 5) Det vises til kapitlet om Avsetninger 59

17 5.13 Fordeling drift (i kr) B11 B12 B13 B14 B15 Til fordeling drift DU Rådmannskontor DI Rådmannskontor NDU Rådmannskontor DU Økonomi og personal DI Økonomi og personal NDU Økonomi og personal DU Administrasjon og IKT* DI Administrasjon og IKT* NDU Administrasjon og IKT* DU Politisk virksomhet DI Politisk virksomhet NDU Politisk virksomhet DU Pedagogisk psykologisk tjeneste DI Pedagogisk psykologisk tjeneste NDU Pedagogisk psykologisk tjeneste DU Ski skole DI Ski skole NDU Ski skole DU Hebekk skole DI Hebekk skole NDU Hebekk skole DU Finstad skole DI Finstad skole NDU Finstad skole DU Langhus skole DI Langhus skole NDU Langhus skole DU Vevelstadåsen skole DI Vevelstadåsen skole NDU Vevelstadåsen skole DU Siggerud skole DI Siggerud skole NDU Siggerud skole

18 Fordeling drift DU Kråkstad skole DI Kråkstad skole NDU Kråkstad skole DU Bøleråsen skole DI Bøleråsen skole NDU Bøleråsen skole DU Ski ungdomsskole DI Ski ungdomsskole NDU Ski ungdomsskole DU Haugjordet ungdomsskole DI Haugjordet ungdomsskole NDU Haugjordet ungdomsskole DU Voksenopplæringen DI Voksenopplæringen NDU Voksenopplæringen DU Follo barne- og ungdomsskole DI Follo barne- og ungdomsskole NDU Follo barne- og ungdomsskole DU Barnehagesjef* DI Barnehagesjef* NDU Barnehagesjef* DU Skoghus barnehage DI Skoghus barnehage NDU Skoghus barnehage DU Siggerud barnehage DI Siggerud barnehage NDU Siggerud barnehage DU Vestråt barnehage DI Vestråt barnehage NDU Vestråt barnehage DU Øvre Hebekk barnehage DI Øvre Hebekk barnehage NDU Øvre Hebekk barnehage DU Vevelstadåsen barnehage DI Vevelstadåsen barnehage NDU Vevelstadåsen barnehage DU Tussestien barnehage DI Tussestien barnehage NDU Tussestien barnehage

19 Fordeling drift DU Kråkstad barnehage DI Kråkstad barnehage NDU Kråkstad barnehage DU Nordre Finstad barnehage DI Nordre Finstad barnehage NDU Nordre Finstad barnehage DU Bøleråsen barnehage DI Bøleråsen barnehage NDU Bøleråsen barnehage DU Smedsrud barnehage DI Smedsrud barnehage NDU Smedsrud barnehage DU Bjørkekroken barnehage DI Bjørkekroken barnehage NDU Bjørkekroken barnehage DU Dynamitten barnehage DI Dynamitten barnehage NDU Dynamitten barnehage DU Skoglia barnehage DI Skoglia barnehage NDU Skoglia barnehage DU Gjedsø barnehage DI Gjedsø barnehage NDU Gjedsø barnehage DU Kontra barnehage DI Kontra barnehage NDU Kontra barnehage DU Trollskogen barnehage DI Trollskogen barnehage NDU Trollskogen barnehage DU Siggerud gård barnehage DI Siggerud gård barnehage NDU Siggerud gård barnehage DU Hakkebrakkeskogen barnehage DI Hakkebrakkeskogen barnehage NDU Hakkebrakkeskogen barnehage DU Brakkebygrenda barnehage DI Brakkebygrenda barnehage NDU Brakkebygrenda barnehage

20 Fordeling drift DU Langhus barnehage DI Langhus barnehage NDU Langhus barnehage DU Finstadtunet DI Finstadtunet NDU Finstadtunet DU Langhus bo- og sercvicesenter DI Langhus bo- og sercvicesenter NDU Langhus bo- og sercvicesenter DU Solborg bo- og aktiviseringssenter DI Solborg bo- og aktiviseringssenter NDU Solborg bo- og aktiviseringssenter DU Kråkstadtunet DI Kråkstadtunet NDU Kråkstadtunet DU Botjeneste DI Botjeneste NDU Botjeneste DU Miiljøarb.tj DI Miiljøarb.tj NDU Miiljøarb.tj DU Dagsenter DI dagsenter NDU Dagsenter DU Hjemmetjenesten DI Hjemmetjenesten NDU Hjemmetjenesten DU Helse DI Helse NDU Helse DU NAV Ski kommune DI NAV Ski kommune NDU NAV Ski kommune DU Barnevern DI Barnevern NDU Barnevern DU Bestillerkontor DI Bestillerkontor NDU Bestillerkontor